PEACE CURRICULUM Beskrivelse av modellen

Transkript

1 PEACE CURRICULUM Beskrivelse av modellen 0

2 INNLEDNING Aggresjonserstatningstrening (ART) er ikke bare for personer med aggresjonsproblemer. Med inspirasjon og oppmuntring fra Dr. Arnold Goldstein har Dr. Sara Salmon videreutviklet ART. Denne modellen egner seg til bruk i undervisning og i større grupper. Modellen er laget for barna våre og har komponenter for å ivareta flere sider ved vekst og utvikling hos barn og ungdom. Dr. Sara Salmon kaller modellen for PEACE 4 KIDS. Den blir kalt klasse ART, gruppe ART, eller skole ART. Denne beskrivelsen er hentet fra PEACE CURRICULUM. Modellen er et grunnleggende sosialt ferdighetsopplæringsprogram som består av 5 komponenter: Foreldrestyrking - en programkomponent som involverer familien i en strukturert setting, for å lære og praktisere de andre områdene. Empati - å lære å se og identifisere følelser hos seg selv og andre, så vel som å uttrykke følelser på en adekvat måte. Aggresjonsmestring - å utvikle en forståelse av sinne samt strategier for å takle følelser på en konstruktiv måte. Karakterdannelse - diskusjon / debatt rundt situasjoner og historier, basert på utviklingen av en bevissthet i forhold til de daglige moralske og etiske valgene vi foretar. Grunnleggende sosiale ferdigheter - reell instruksjon og trening i basale sosiale ferdigheter, som er nødvendige for mellommenneskelige relasjoner og suksess i akademiske så vel som sosiale situasjoner. Parent empowerment Emphaty Anger Management Character Education Essential Social Skills Foreldrestyrking Empati Sinnekontroll Karakter dannelse / egenskapstrekk Sosiale ferdigheter 1

3 Comparison of A.R.T. Models Goldstein Original A.R.T. Model Skillstreaming Anger control Moral Reasoning Expanded A.R.T. Model Empathy Anger Control Character Education Social Skills Parent Empowerment Discipline Structure Figuren viser hvordan Sara Salmon har videreutviklet ART, og tilføyd nye komponenter. 2

4 DESIGN - MODELLEN Det er en rekke leksjoner som presenteres for elevene. Bøkene som er laget kalles for PEACE CURRICULUM og vil bli brukt videre. De er laget som ferdige manualer og inneholder materiell for å implementere PEACE CURRICULUM på skolen. Det er laget manualer som omhandler ulike alderstrinn. Den ene boken er oversatt til norsk av Rogaland Høgskole. UEn leksjon har følgende innhold: Målet med leksjonen / innholdet forklares for elevene f.eks, karakterdannelse, empati, sosiale ferdigheter. Historien Til leksjonene i empati og karakterdannelse finnes det historier som omhandler emnet. Denne brukes som en innledning, eller en trigger. Instruksjoner En del inneholder instruksjoner, hvor elevene lærer om emnet, eller ferdigheten. Klasserom/ gruppe-aktiviteter Aktiviteter som kan gjøres i fellesskap med hele gruppen. Individuell øvelse/ oppgave Elevene får muligheten til å trener på ferdigheter, og å gjøre seg erfaringer utenfor klasserommet og skolen. Hjem skole link Oppgaver, øvelser og lignende som elevene kan ta med hjem. Disse kan barn og foreldre gjøre sammen. 3

5 FØR VI STARTER: Dette er ment som en liten innledning til den jobben vi skal starte med. Det er en kort faglig/praktisk beskrivelse. Når vi starter opp med dette programmet, må vi bruke tid på å tilrettelegge omgivelsene slik at elevene involveres på best mulig måte. Planlegging er nødvendig for å lykkes. Den viktigste komponenten er at vi forstår grunnlaget for klasse ART, og har en positiv tro på at dette kan være til hjelp for alle elever. Dette opplegget må tilrettelegges og planlegges ut i fra den settingen elevene er i. Det må jobbes systematisk med generalisering slik at eleven bruker ferdighetene i dagliglivet. Dette vil føre til suksess! I samfunnet i dag hører vi ofte kommentarer som at barn har blitt vanskeligere; det ser ikke ut til at de har nødvendige ferdigheter og motivasjon til å lykkes på skolen (eller i livet). Å diskutere årsakene eller hvem sin feil dette er kan ta mye tid, men fakta gjenstår, elevene må LÆRE ferdigheter som kan hjelpe dem til å lykkes. De må få en mulighet til å erfare hva ulike ferdigheter og egenskaper er og betyr i hverdagen deres. Planer og prosedyrer for gjennomføring Det er essensielt for alle undervisnings- eller behandlingssettinger å tilrettelegge omgivelsene: Lage en plan for den tiden elevene skal ha klasse ART og å etablere en rutine. Forventninger, regler og normer for hvordan timen skal forløpe. System for konsekvenser overfor de elevene som ikke mestrer forventninger, regler og normer. Anerkjennelse og belønning for å møte forventninger. Det vil være lettest for alle parter hvis det er grunnleggende rutiner for tiden dere skal være sammen. Jo mer konkret plan, jo bedre for alle sammen. Det må være en plan på hvilke aktiviteter som forekommer på de ulike dagene. Det skal og være en tydelig og konkret mal for hvordan timene er. Planen skal henges opp på et sted hvor den er synlig for alle. 4

6 UVi trenger å gå igjennom observere (elevene) Hvordan de arbeider i klasserommet - prosedyrene. Tenk igjennom spørsmål som: Hva er prosedyrene for å starte undervisningen? Hvordan får elevene ta ordet i klassen? Hvordan får elevene gå på toalettet? Hvordan avsluttes undervisningen og hvordan forlater elevene rommet? Hvordan leverer elevene inn oppgaver? Hvordan er samspillet? Dersom dette er relevante spørsmål for trinnet, må dette jobbes med først. Det må settes en målatferd. Vi må ha klare meninger om hva som fungerer, og dermed en mening om hva vi skal jobbe med videre. Det er viktig at uønsket atferd erstattes med ønsket atferd. Hva betyr det for denne gruppen? Det anbefales at vi benytter de første timene til å trene sammen med elevene. Forklar prosedyrene/ reglene og hvorfor de er laget. Modeller hva du forventer. Det kan også være til hjelp å demonstrere for elevene hva som ikke er "akseptabelt" og hva er "nesten korrekt". ( For eksempel innebærer det å komme inn i rommet, å gå inn og gå og sette seg med en gang. Modeller hvordan dette gjøres - gå inn, gå til plassen din, snakk rolig med personen ved siden av deg. Vis deretter hva det ikke er - gå inn mens du roper til noen ute i korridoren, deretter vandrer du rundt i rommet og sier hei til alle, tilslutt står du ved siden av stolen din. "Nesten" kan være å gå rett og sette seg og deretter roper du til noen på andre siden av rommet). Ros elevene når de gjør det riktig. Hvis de ikke følger prosedyren, slik som du har forventet, stopp og gå tilbake for å gjøre det en gang til. Tiden vi bruker på å etablere prosedyrene vil spare oss for mye. Fokus er på å få nedfelt rutinene. Bruk tid nå, for å få tid til læring senere. Give Forventninger, normer og regler Uansett hva vi kaller det, det er essensielt å ha retningslinjer for atferd slik at prosedyrene blir fulgt. Vi må ha en klar formening om hva som vil fungere for den enkelte. Det er best å holde det enkelt det bør ikke lages mer enn fem grunnleggende regler. me five! 5

7 Hold reglene generelle, som "Vis respekt", noe som kan tilpasses en mengde situasjoner. Elevene trenger å lære å generalisere regler. Det kan være nyttig å henge opp karakterkortene som atferdsmessige forventninger Elevene kan delta i å lage regler og forventninger, eller læreren kan lage dem på egen hånd i forkant av undervisningen. Uansett, heng opp plakater med regler, forventninger og normer på veggen, slik at elevene ved behov, raskt kan kaste et blikk på dem. System for disiplin Husk at vi skal lære elevene å gjenkjenne og følge de reglene og forventningene som vi har bestemt. Når vi har etablert retningslinjer for atferd, trenger vi et system for å håndheve disse fra starten av. Heng opp konsekvensene ved siden av reglene, slik at elevene kan se hvordan disse henger sammen. "Si hva du mener og stå for hva du sier Å ha et utvalg av konsekvenser, gir oss fleksibilitet til å skille mindre regelbrudd fra store overtredelser, så vel som gjentatte overtredelser av bestemte elever. Du kan lage et system for advarsler ved å skrive dette på tavlen, men ta ikke for gitt at elevene forstår hvorfor. Bruk tid på å forklare for dem (fortrinnsvis på tomannshånd) hva problemet er og hva som vil skje hvis atferden fortsetter. Det kan være effektivt i mange situasjoner å henge opp konsekvenser basert på antall advarsler. Elever (spesielt de med atferdsproblemer) trenger å kjenne grensene for typer av atferd som ikke vil bli akseptert i din gruppe. For å kunne ha en vellykket undervisning, trenger du å være "veggen", stedet hvor atferdsproblemer stopper og disiplin begynner. Konsekvensene du utarbeider er din måte å etablere "veggen" på. I regelsystemet er det viktig å ha med alternativer for elever med aggresjonsproblemer, som gir dem mulighet for å roe seg ned. (et annet rom, korridoren, bakerst i rommet med ryggen til). 6

8 Hvis systemet er organisert i forkant av undervisningen, kan elevene trekke seg unna og roe seg ned, uten å miste ansikt eller bli flau. Vi vil lykkes bedre med disiplinen hvis vi kan takle så mye som mulig på egen hånd. Følg opp disiplineringssystemet som du har laget, gjerne i samarbeid med administrasjonen, rådgivere, foreldre eller lærere 7

9 Fallgruver De største problemene som oppstår når en skal etablere disiplin for alle elever og på alle nivå er: UHvis en ikke har et system på plass fra første dag.u Elevene vil da gjennomføre sin egen vitenskapelige undersøkelse av grensene, basert på prøving og feiling - en kraftig hodepine for alle og resepten på katastrofe. UHvis en tar for gitt at elevene forstår hva du forventer og uten noenu Uform for instruksjonu. Voksne forventer ofte at elever vet hvordan de skal oppføre seg, uten å sjekke at de har forstått. Elevene har med seg en stor variasjon av opplevelser. Direkte opplæring i hva vi forventer, kan klargjøre hva vi mener for alle. UInkonsekvens i implementeringen av det systemet du har lagetu. Elevene må eksperimentere for å finne ut når reglene passer. Inkonsekvens kan bli en enda større sak hvis det er et team som jobber sammen eller man jobber med en annen person i rommet. Det er viktig at en kommuniserer og har de samme forventningene voksne imellom. Å ha de samme forventningene på hele skolen, har enda større innvirkning. UTa avstand fra et nytt system uten å gi det en sjanse til å virkeu. Grupper gjennomgår forandringer etter hvert som de begynner å samle seg. Et av stadiene er "storming og norming" hvor gruppens medlemmer strever med å finne måter å jobbe sammen på. Gjennom dette stadiet kan det se ut som om systemet ikke virker. Å endre systemet betyr at gruppen kan bli sittende fast i dette stadiet og ikke gå videre til "forming" hvor de kan bli en funksjonell gruppe. Modifiseringer kan bli nødvendig på et tidspunkt, men å endre dine forventninger og prosedyrer for tidlig kan skape nøyaktig de problemene som du forsøker å unngå. Anerkjennelse og belønning Alle liker å høre om det som de har gjort bra. Elevene blomstrer av dette. Start hver time med anerkjennelse av resultater, tilbakemelding i påhør av klassen sammen med et lite symbol eller diplom kan forsterke positiv fremgang. Det er viktig å anerkjenne ikke bare suksess, men også fremgang og bestrebelser på mestring. 8

10 Vektlegg å inkludere alle og ikke bare fokusere på de som forsøker hardt å gjøre læreren fornøyd. Alle kan bli anerkjent for noe positivt. Tilbakemeldinger som "Du klarte det", "Bra jobbet med den oppgaven", "Flott samarbeid i gruppen" kan lære elevene å ta noen sjanser og å fortsette sine anstrengelser. Catch them being good! Det er avgjørende at de voksne forklarer hvorfor de formidler forsterkerne. Kommentarer som "Takk for kommentarene dine i diskusjonen", "Bra konsentrasjon i arbeidet" eller "Fortsett å arbeide, du klarer deg bra" kan forklare elevene hva de gjør som er riktig. Elever har ofte vansker med å akseptere kompliment og anerkjennelse Å trene elevene til å forbedre prestasjoner eller atferd er et verdifullt verktøy å anvende for lærerne. Vi kan hjelpe barn til å bli dyktigere elever ved å gjenkjenne små, spesifikke fremskritt i atferd og kunnskap. Så snart elevene begynner å akseptere noe av rosen, begynner de å arbeide for å få mer ros og for de gode følelsene som følger med anerkjennelsen. Å internalisere en følelse av mestring og dyktighet kan langt på vei motivere elevene til å gjøre sitt beste. ( En bi-effekt av å rose andre er at lærere får en egen sans for mestring og god jobbing. Å se smilene og observere at andre lærer er en belønning i seg selv). 9

11 Kvaliteter hos en god ART trener Dr. Sara Salmon fremhever følgende kvaliteter hos den gode ART treneren: 1. Du må konsekvent og uansett hva som skjer, gi elevene inntrykk av at du tror på at de kan vokse og forandre seg! 2. Ferdigheter må brytes ned til trinn som kan læres og oppriktig forsterkes etter hvert som elevene mestrer dem. 3. Ta alltid med deg ny, relevant forskning til elevene, som viser dem hvorfor PEACE CURRICULUM er relevant og viktig for dem i dag og i fremtiden. 4. Erkjenn overfor deg selv at elevene trenger struktur og vær beredt til å skape og implementere dette. 5. Sørg for at du har UbalanseU mellom klare regler og normer for elevenes kultur og at du er villig til å anerkjenne bra prestasjoner hos elevene og iverksette konsekvenser for uønsket atferd. 6. Positive kommentarer fra deg må være oppriktige og ekte. 7. Du må ha energi. Tenk på deg selv som en trener eller sosial ferdighetsinstruktør. 8. Ta kurset og aktivitetene seriøst og behandle dem profesjonelt når du presenterer dem for elever og foreldre. 9. Foreta en personlig og fryktløs gjennomgang av din egen moral - du må modellere ferdighetene slik at elevene ser du mestrer dem bra! 10. Du skal utvikle din egen form og formidle disse leksjonene med selvsikkerhet, stil og entusiasme. 10

12 BESKRIVELSE AV DE FEM DELENE I PEACE MODELLEN FORELDRESTYRKING Dette er et program, for foreldre til barna som har ART trening. ART treneren leder familiesamspillet inn i positive aktiviteter. Foreldrenes engasjement er avgjørende for suksess. Disse ukentlige gruppene bringer sammen hele familien til deltakelse i aktiviteter. Forskningen har vist at dette vil bedre familiesamspillet og redusere problematferd hos barnet. Familiene må forplikte seg til å komme minimum 8 ganger. Hver samling tar 1 ½ time. Dette er nødvendig for å få utbytte av programmet. Det forventes deltakelse og samarbeid i diskusjoner og gruppeaktiviteter. Rutine U1. Gruppe samling/ Energizers Dette er en oppvarmings aktivitet som har til hensikt å øke samspillet mellom familiene og forsterke tilknytningen i familien. Familiene som deltar i dette opplever at de ofte har glemt hvor avslappende og morsomt man kan har det sammen. Denne første samlingen er en god start på resten av kvelden. U2. ART leksjon Disse leksjonene er viktig del av programmet. Hensikten med dette er at elevene får vist sine kunnskaper i sosiale ferdigheter, karakterdannelse, empati og sinnekontroll. Foreldrene deltar i leksjonen. De får oppleve at leksjonene kan læres og atferd kan endres gjennom instruksjoner og øving på alternativ atferd. U3. Spilletid I denne delen av programmet spiller familien ulike spill sammen. Dette gir mulighet til morsomme og avslappende aktiviteter i rolige og nøytrale omgivelser. Reglene for spillet må være klare slik at alle i familien kan spille sammen uten starte å personlige dueller eller krangler. 11

13 U4. Familie måltid Hensikten er at familiene skal sitte ned og nyte et godt måltid sammen. Dette gir muligheten for å snakke sammen, og elevene får yte service til sine foreldre. Familien deler ansvar for et måltid. Elevene forbereder dette og det er elevene som serverer foreldrene først. Under dette måltidet forsterker familiene evnen til å snakke sammen med hverandre. U5. Avslutning (dersom det er tid) En oppsummering av dagen. Gjerne en fremheving av en elev eller en forelder som har utmerket seg. Tilbakemeldinger fra gruppen. Det er viktig at programmet følges og er likt hver eneste gang! Det er også viktig å holde tiden helt presist. 12

14 EMPATI TRENING Utviklingen av empati er avgjørende for at elevene skal lære å løse konflikter med jevnaldrende. Mange elever klarer ikke å gjenkjenne andres følelser, og er heller ikke klar over sine egne følelser. Empatikomponenten i denne modellen fokuserer på situasjoner og hvilke typer av følelser disse kan resultere i (For eksempel: du snubler og faller når du går opp trappen sammen med klassen - hvordan vil du føle deg?). Elevene øver på ferdigheten empatisk lytting, etter å ha lært en prosedyre/ ferdighet for hvordan vi forholder oss til andres følelser. Etter hvert som elevene får erfaring på dette området, lærer de ferdighetstrinnene for både å takle sine egne følelser og andres følelser. Leksjonene i denne delen benytter en stor variasjon av teknikker, inkludert rollespill og diskusjoner. Det kan oppstå vansker, spesielt med eldre elever som blir bedt om å være åpne eller vise sin sårbarhet overfor klassekamerater. På grunn av dette kan noen elever for eksempel gjøre seg til i stemmen, noe som gir dem en mulighet for å le det bort hvis andre gjør narr av dem. Erfarne instruktører har funnet ut at å spille med, som om de var seriøse, er en måte å få dem forbi den innledende engstelsen. Mange elever har store vansker med å lære teknikkene for lytting. Tålmodige instruktører hjelper gjennom repetisjoner og hyppige øvelser. De forsterker og gir ros nå eleven forsøker og hjelper dem mot ønsket resultat. Aktiviteter og selvstendige øvelser er inkludert i hver leksjon og kan bidra i denne prosessen. Leksjonene i empati inneholder øvelser og historier. Eksempel: Å respektere hverandres personlige grenser Å identifisere og sette navn på følelser Å gjenkjenne/ utvikle følelsesvokabularet Å lytte, se på og gi respons til andre 13

15 KARAKTERDANNELSE Denne delen av programmet inneholder historier og oppgaver som er laget rundt 14 egenskaper: Medmenneskelighet, ærlighet, ansvar, utholdenhet, mot, respekt, omsorg, tålmodighet, selvtilitt, samarbeid, hjelpsomhet, selvkontroll, målrettet. Den fjortende egenskapen er integritet, som er summen av de andre tretten. Leksjonene er laget i et diskusjonsformat, der elevene først lytter til en kort historie eller et moralsk dilemma. Etter historien følger en serie med spørsmål der elevene blir bedt om å svare på hva personen i situasjonen burde gjøre. Lærerens rolle er å undervise elevene i meningen med disse egenskapene. Det er helt nødvendig at en hele tiden bruker begrepene for egenskapene når en snakker, for at elevene skal lære dem. Elevene blir for eksempel, i en av historiene rundt egenskapen ærlighet, spurt om de skal melde en butikk tyv. De vil ofte si at de ikke har noe med det og at de ikke vil bli involvert. Oppfølgingsspørsmålene omfatter imidlertid "Hva hvis du arbeidet i butikken, hva ville du da gjøre?" og "Hva hvis foreldrene dine eide butikken?". Elevene blir dermed veiledet til en enighet om karakteregenskapen og hvordan de kan handle konsekvent i forhold til dette. Med små barn må diskusjonen være kortfattet og elevene trenger å trene på hva egenskapen betyr for dem og hvordan anvende den i praksis. I alle leksjonene er det en støtteaktivitet for å forsterke karakteregenskapene, samt en lekseaktivitet og en hjem-skole link som skal gjøres sammen med familien. De fleste av instruktørene liker disse leksjonene meget godt. Leksjonene setter dem i stand til å få innsikt i elevens oppfattelsesevne og tankeprosesser, så vel som karakterutviklingen deres. Informasjonen, som man tilegner seg om elevene i disse diskusjonene, kan være nyttige i evalueringen av fremgangen deres, samt i å formidle de andre komponentene i programmet, spesielt empati. 14

16 Sørg for å ha karakteregenskapene hengt opp på veggen slik at elevene ser dem hver dag, og i tillegg kan det være til hjelp at elevene har et eget sett med små kort. Når du har samlingene og går igjennom historiene om karakteregenskaper, kan elevene lete igjennom kortene for å finne nøkkelegenskapene som historien handler om. Det er svært viktig å ta hensyn til at elevene må få muligheten til å skrive, tenke og snakke og lytte til situasjoner fra hverdagen som kan knyttes til de 14 karakteregenskapene. URutine for en leksjon i karakterdannelse:u 1) Før du planlegger leksjonen, ta hensyn til elevenes modenhet. 2) Elever som forstyrrer må sitte i rekker på faste plasser. Andre elever kan sitte i en ring med treneren foran. 3) Alle elevene må ha sitt eget sett av karakterkort. Disse kortene skal elevene ha under leksjonen. a) Velg hvilken leksjon du ønsker å ha. Etter å ha lest historien, kom tilbake med spørsmålene. b) Det er fire leksjonstrinn: i) Les historien samtidig som du går rundt i rommet. Les høyt og tydelig med innlevelse. ii) Still spørsmålene du vil at elevene skal svare på (a) Be hver elev svare på spørsmålene knyttet til historien (b) Spør hver elev om begrunnelsen for hans/hennes svar (c) Gjenta hver enkel elev sitt svar og begrunnelse umiddelbart etter det er gitt. 4) Oppmuntre til debatt mellom elever som utviklingsmessig er ulike i det moralske nivå. (jfr. Kohlberg) Treneren vil vite hvilket nivå eleven befinner seg på etter å ha stilt ett eller to spørsmål. i) HUSK, det er bare elevene som skal delta i debatten, ikke trenerne 15

17 ii) Det er ikke nødvendig at elevene skal komme til enighet iii) Involver så mange elever som mulig i diskusjonen / debatten iv) Hold debatten til maks ett minutt per elev v) Elevene må lytte til hverandre og følge reglene. Regler for debatt/ diskusjon inkluderer: (a) Rekk opp hånden før du får ordet (b) Lytt med respekt til andres meninger og syn på saken (c) Unngå nedsettende og spydige kommentarer Trenerne bør minne elevene på reglene underveis. Avslutt debatten/ diskusjonen når du føler at det er nok for elevene. Vær sikker på at elevene har en klar forståelse for den framtidige egenskapen. (den karakteregenskapen som er tema for dagen) Fortsett med klasseromaktiviteten som følger med leksjonen. Bruk skriftlige oppgaver. Det er flere oppgaver knyttet til egenskapene. Jo mer elevene skriver og tenker på disse egenskapene, dess lettere vil de komme til å bruke egenskapene. 16

18 U er SOSIALE FERDIGHETER Forklar elevene at denne delen av programmet er laget for å lære viktige sosiale ferdigheter som kan hjelpe dem med å få et bedre forhold til andre, å bli bedre på skolen og å utmerke seg i jobben. Du kan forvente motstand når du forklarer, men overse dette og fortsett på en bestemt og profesjonell måte. U1. Spør elevene om hensikten med sosiale ferdigheter.u Få frem noen gode definisjoner og skriv dem ned. (lag et "Hva"- felt på tavlen). Det er viktig at du forsøker å bruke elevenes egne ord når du skriver opp definisjonen. U2. Spør elevene om hvorfor det viktig å lære sosiale Uferdigheter. Skriv svarene på tavlen. Spør hva som vil skje med en person som ikke har sosiale ferdigheter. Når elevene har kommet med noen svar på hvorfor sosiale ferdigheter er viktige, må læreren også komme med noen andre eksempel. Fortell for eksempel elevene om disse viktige hendelsene: Fortell elevene at disse ferdighetene er hentet fra dr. Arnold Goldsteins arbeid på Syracuse universitetet, den første forfatteren av PEACE CURRICULUM og at de har vært svært nyttige i Harlem, New York for å få ungdommer bort fra gata. Det omfatter rollespill, noe som han sterkt anbefaler oss å bruke, fordi det er en effektiv og nyttig måte å lære nye ferdigheter på. I dag bruker mange organisasjoner sosial ferdighetstrening og andre program har blitt utviklet fra dr. Goldsteins program som "Steg for steg" og "Livets ferdigheter". De neste eksemplene viser hvordan vanlige institusjoner bruker ferdighetstrening. a) Den olympiske komiteen (USA) krever heretter at idrettsutøverne går igjennom trening av sosiale ferdigheter og etikk, p.g.a. uhøflighet blant utøverne ved den forrige olympiaden. 17

19 b) Prosjektet "Strive" (bestrebe) i New York, et treningsprogram for mennesker som ikke klarer å holde på jobben, starter treningen med sosiale ferdigheter. Den første ferdigheten de lærer er å introdusere seg selv, der håndtrykk, smil og trinnene blir rollespilt. c) Mange bedrifter tilbyr nå kurs i manérer og sosiale ferdigheter. De lærer å starte en samtale, håndhilse og andre sosiale ferdigheter slik at de ansatte blir mer effektive på arbeidsplassen. U3. Se om elevene kan lage en liste over sosiale ferdigheter som kan være viktigeu. Læreren må korrigere listen hvis ferdighetene ikke er passende. Deretter kan læreren dele ut en sjekkliste for sosiale ferdigheter til elevene som de kan se over. La elevene krysse av tre ferdigheter som de vil velge å arbeide med i undervisningen av PEACE CURRICULUM. Læreren kan også velge ut et par ferdigheter som de kan arbeide med. 18

20 SINNEMESTRING Veileders introduksjon Sinnekontroll komponenten krever noen forberedende ferdigheter. Gå igjennom følgende informasjon før du begynner med sinnekontroll leksjonene. 1. Før du starter med sinnekontroll, fokuser på de andre områdene.elevene vil trenge en forståelse av empati for å kunne begynne å gjenkjenne egne følelser. Sinne kan være vanskelig å diskutere uten å ha en grunnleggende bevissthet om forholdet til andre, identifisering av følelser og kroppsspråk - inkludert holdning, mimikk og gester. 2. Mange elever med sinnemestringsproblemer anser sinne som den eneste gyldige følelsen. De kan oppleve andre følelser og se på disse som sinne også, eller de forstår ikke at sinnet dekker over en annen følelse. Elevene trenger vokabularet for og treningen på empati, for å bli i stand til å identifisere og plassere sine egne følelser, inkludert sinne. 3. Det vil være til hjelp for elevene å ha noen grunnleggende empatileksjoner, som for eksempel å lytte, før en starter opp med empatikomponenten. Disse leksjonene gir elevene et grunnlag for å lykkes i å lære og praktisere ferdigheter før de skal håndtere det vanskelige området sinnemestring. 4. Før du begynner å undervise om sinnemestring, studer og tren på informasjonen selv. De andre områdene kan du lære sammen med elevene. I sinnekontroll leksjonen behøver veilederen en fullstendig forståelse av sinnesyklusen for å kunne hjelpe elevene til å lære nødvendige ferdigheter. PLANLEGG I FORKANT!! Hvis du ikke har forberedt deg, bør du i stedet undervise i en annen leksjon fra et annet område. 5. Når du starter opp med sinnekontroll, sørg for å ha en oppslagstavle eller noe annet som kan visualisere sinnesyklusen og hva de ulike delene i den betyr. Elevene trenger visuelle påminnere om hva som foregår når de opplever sinne, og kan fort glemme definisjonene hvis informasjonen ikke er umiddelbart synlig for dem. Intense følelser kan forstyrre rasjonelle tanker. Spørsmål, så vel som visuelle og 19

21 verbale påminnere, kan hjelpe elevene til å skifte til en "tenkende" heller enn en "emosjonell" eller "reagerende" tilstand. 6. Ikke introduser irritasjonsloggen før du har undervist i leksjonen om fysiske signal. Irritasjonsloggen kan være forvirrende før dette, da den inneholder for mange ukjente begreper. Irritasjonsloggen gir mer mening når elevene kan identifisere sine utløsere (ytre og indre), kan identifisere følelsene sine og intensiteten i disse følelsene, og er bevisst på de fysiske signalene på sinne. 7. Hvis du arbeider med ekstremt aggressive elever, start med AVSLAPPING/ HJERNEGYM. Vis elevene at de kan trene hyppig på slike teknikker for å roe seg selv ned. 8. Det viktigste å huske på ved undervisning av sinnesyklusen og begrepene er: Jo mer barna bruker syklusen og snakker om den, jo mer vil de bruke den i dagliglivet. Forsøk å stadig repetere øvelser med syklusen og irritasjonsloggen. Husk; å snakke over tid skaper opplevelser. Sinnekontroll treningen Mange skolerelaterte problemer kan spores tilbake til elevenes manglende evner til å kontrollere eget sinne. Å tilegne seg selvkontroll er en forsterkende opplevelse for unge mennesker, som ofte føler at det er andre som tar de viktige avgjørelsene i livet deres. Sinnemestring kan læres teoretisk, men det å praktisere sinnemestring krever en samhandling mellom tanke og kropp og rollespill av hendelser fra virkeligheten. USinne treningen i PEACE CURRICULUM er delt inn i fire deler. Instruksjonene er bygd opp i en bestemt rekkefølge, og omfatter en forsterkende aktivitet, selvstendige treningsoppgaver og hjem-skole link i hver leksjon. Fordi nøkkelen til sinnemestring (som i andre ARTleksjoner) er rollespill, trenger situasjonene å bli spilt om og om igjen i gruppen, hvor en gjennom brainstorming kan få frem alternative løsninger. Rollespillene må UalltidU ende med et positivt resultat. 20

22 I sinnemestring er det sentralt å vektlegge at vi har et UvalgU; vi har alltid et valg for hvordan vi kommer til å reagere på noe og hva vår respons vil være. Dette er forsterkende i seg selv, men tar tid for unge elever å begripe. Første del av kurset er rettet mot å hjelpe elevene å identifisere problemer de får på grunn av ukontrollert sinne. Dette er avgjørende for å komme i posisjon til elevene, slik at de ønsker å lære programmet og å forplikte seg til læringsalternativene. De resterende delene av sinnekontroll treningen fokuserer på tanke og kropp, og samhandlingen mellom disse for å planlegge mer vellykkede resultat. Den andre delen inkluderer leksjoner som fokuserer på tankene, og omfatter instruksjoner i: å gjenkjenne utløsere for sinne (indre og ytre hendelser), signaler på at du er sint (fysiske signal) og dempere (måter å roe seg ned på). Den tredje delen inkluderer leksjoner som fokuserer på kroppen, og omfatter trening på pusting og avslappingsteknikker så vel som generell selvbevissthet. Dette er nødvendig hvis sinnemestring skal fungere i provoserende situasjoner. Elevene må kjenne at de er sinte før de tar i bruk en av avslappingsteknikkene / demperne. Den fjerde og siste delen forbinder tankene og kroppen, da elevene lærer å planlegge hva som skal skje og vurdere konsekvenser før de handler. Teknikker for å bruke tanke-kropp-forbindelsen, introduseres i de to siste dagene av programmet. Avslutt alltid med en Kjærlighetsrunde etter leksjon med sinnekontroll. 21