Kan vi bo der vi vil og hvor er det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan vi bo der vi vil og hvor er det?"

Transkript

1 Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken, nemlig målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Den nåværende regjeringen formulerer det slik; «å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette». Forfatterinfo: Olaf Foss Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Telefon: e-post: 5

2 Regionale trender Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken, nemlig målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Den nåværende regjeringen formulerer det slik; «å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette». De øvrige målene skulle støtte opp om dette målet, og vice versa. For eksempel har reell frihet for alle til å bosette seg der de vil, vært sett på som både en forutsetning for og en følge av å virkeliggjøre bosettingsmålet, og denne friheten har derfor fått sin naturlige plass blant de øvrige målene for distrikts- og regionalpolitikken. Overordnede politiske mål er gjerne formulert slik at de kan tolkes på ulike måter og tilpasses endrede forutsetninger. Bred politisk enighet er sjelden forenlig med høyt presisjonsnivå. Når det gjelder det såkalte bosettingsmålet, kan det diskuteres både hva vi skal mene med «bosettingsmønsteret» og med «hovedtrekkene», og hva slags konkrete endringer som kan sies å stå i motsetning til opprettholdelse. Målet om «reell frihet» til bostedsvalg, er om mulig enda vanskeligere å presisere. Det vi imidlertid lett kan konstatere, nesten uavhengig av definisjoner og presiseringer, er at det har skjedd og stadig skjer betydelige endringer i bosettingsmønsteret; endringer som mange vil si handler nettopp om «hovedtrekkene», og som dessuten reiser interessante spørsmål med hensyn til forholdet mellom bosettingsmålet og valgfrihetsmålet. Vi vet at folks valg av bosted har medført og medfører store endringer i bosettingsmønsteret, men i hvilken grad folks valg er uttrykk for en «reell fridom til å busetje seg der dei vil», kan vi etter sakens natur ikke vite noe sikkert om. For den aktuelle regjeringen er de refererte målene for distrikts- og regionalpolitikken blant hjertebarna, og den har tatt initiativ til flere forsknings- og utredningsprosjekter om hva som skjer, hvorfor det skjer, og betydningen av det som skjer for andre samfunnsområder. Prosjekter som «Sentraliseringens pris» (Johansen, red. 2009) og «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008» (http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/art html) må ses i denne sammenhengen. I de tre tiårene fra 1978 til 2008 vokste Norges befolkning med nesten mennesker (nesten 17 prosent). Veksten tilsvarer mer enn flere mennesker enn alle dagens innbyggere i landets fire nordligste fylker. Nesten fire femdeler av denne veksten kom imidlertid i hovedstadsregionen og i tre andre storbyregioner (Stavanger, Bergen og Trondheim med omlandskommuner), d.v.s. i landets 86 mest sentrale kommuner. I den andre enden av sentralitetsskalaen finner vi landets 168 minst sentrale kommuner, med karakteristikkene «periferikommuner» og kommuner i«småsenterregioner». Begge disse kommunegruppene hadde netto folketallsnedgang i trettiårsperioden. Blant de resterende 176 kommunene (med en vekst tilsvarende drøyt 30 prosent av landets samlede nettovekst i perioden), kom 90 prosent av folketallsveksten i 74 kommuner som omfatter eller utgjør omlandet til «større by», d.v.s. tettsteder med innbyggere (Karlstad og Lie 2008). Det har ikke bare vært en sterk sentralisering av befolkningen i trettiårsperioden , men sentraliseringen har også tiltatt fra tiårsperiode til tiårsperiode. I kommunegrupper med vekst, har veksttakten økt fra periode til periode, mens nedgangstakten har økt i kommunegrupper med nedgang (figur 1). Befolkningssentraliseringen i perioden forsterkes gjensidig av sentraliserende naturlig befolkningsvekst og sentraliserende nettoflytting. Særlig i de mest sentrale og de minst sentrale kommunegruppene trekker de to endringskomponentene klart i samme retning. Den relative betydningen av sentraliserende nettoflytting ser imidlertid ut til å øke litt fra tiårsperiode til tiårsperiode. De fleste flyttinger skjer i livsfasen fra fullføring av skolegang (15-20 års alder) til man er I løpet av de siste par-tre generasjoner har landets minst sentrale kommuner gjennomgående fått redusert størrelsen på de enkelte befolkningskullene med 30 prosent som følge av flyttinger i denne fasen. I neste omgang endres den påfølgende generasjonens oppvekststedsmønster av foreldrenes sentraliserende flyttinger. Utgangspunktet for framtidige bostedsvalg blir dermed i stadig større utstrekning oppvekstår i urbane strøk i de mest sentrale kommunegruppene. Denne selvforsterkende dynamikken vil føre til en fortsatt sentraliserende befolkningsutvikling selv om det skulle komme noen år med positiv flyttebalanse for de minst 67

3 15 % 10 % 5 % Regionale trender % -5 % -10 % Periferi Småsenter Småby Mindre by Større by Storby Hovedstaden Figur 1. Prosentvis folketallsvekst i tre tiårsperioder i kommunegrupper etter sentralitet (Karlstad og Lie 2008). sentrale kommunegruppene og negativ flyttebalanse for de mest sentrale. Befolkningssentraliseringen vil gå sin gang, men er ikke helt upåvirkelig. Den som vil påvirke utviklingen i befolkningens bosettingsmønster, må påvirke befolkningens bostedsvalg og flytteatferd. Både i 2008 og i 1972 ble det gjennomført landsdekkende flyttemotivundersøkelser (jf. ovenfor og Statistisk sentralbyrå 1977). De er ikke helt sammenliknbare, bl.a. på grunn av ulike prinsipper for utforming av utvalget, men begge synes å vise et komplekst mønster av motiver, som varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase etc, samt med type flyttestrøm (bl.a. definert ved egenskaper ved til- og fraflyttingsstedet). En nokså tydelig forskjell mellom fordelingen av oppgitte flyttemotiver i 1972 og 2008 er at arbeidsmotivet synes å være klart mindre framtredende i En nærliggende forklaring er at en langt større andel av befolkningen i 2008 enn i 1972 bor innenfor store og varierte arbeidsmarkedsregioner, der det er mulig å skifte jobb uten å flytte, og at pendlingsmulighetene generelt er blitt langt større de fleste steder (regional integrasjon/ regionutvidelser). Det gjenspeiler til dels også den større graden av likhet mellom sentrale og mindre sentrale regionale arbeidsmarkeder enn det som var situasjonen nesten 40 år tidligere. Offentlig og privat tjenesteyting rommer i dag en dominerende andel av de sysselsatte i alle landsdeler (jf. Stambøl 2009), og til dels dreier det seg om de samme typene yrker. Dette betyr ikke at den geografiske fordelingen av arbeidsmuligheter er blitt en mindre viktig faktor hvis en vil påvirke befolkningens lokaliseringsvalg med sikte på å opprettholde bosettingsmønsterets hovedtrekk. Mest sannsynlig betyr det at arbeidsmuligheter alene i enda mindre grad er blitt en «tilstrekkelig» betingelse for å holde på eller tiltrekke seg innbyggere. Siden flytting medfører kostnader av ulike slag, vil nesten alle flyttebeslutninger i større eller mindre grad være influert av et ønske om å unngå flere (eller redusere antallet framtidige) flyttinger, d.v.s. om å kunne gjøre viktige framtidige livsløpsvalg uten å måtte flytte. Vi må tro at folk flest gjør nokså rasjonelle «knipper» av livsløpsvalg basert på sine preferanser, vel vitende om at valg påvirker valg. Den nevnte Bo- og flyttemotivundersøkelsen indikerer også at langt de fleste faktisk bor der de etter eget utsagn ønsker å bo. For litt mer enn halvparten av befolkningen i 40 års alder, viser 7

4 Regionale trender dette seg å være den kommunen de bodde i da de var 15 år. Mange av dem har flyttet ut etter fylte 15 år, men vendt tilbake før de ble 40. Flertallet (og en større andel menn enn kvinner) har likevel «alltid» bodd i kommunen. Problemet i forhold til målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, er at befolkningens «knipper» av livsløpsvalg har vidt forskjellige geografiske implikasjoner avhengig av opprinnelsessted. Forskjellene øker dessuten med stigende utdanningsnivå. Utviklingen for fødselskullet i Vest- og Nord- Norges kystkommuner gir en god illustrasjon 1 (Foss 2009): I de 74 kystkommunene som er klassifisert som «fiskeriavhengige», er det bare en femdel av kvinnene og under en tredel av mennene som aldri har flyttet ut i løpet av aldersfasen 15 til ca. 40 år. Henholdsvis 16 og 14 prosent har flyttet ut, men kommet tilbake. 64 og 55 prosent har flyttet ut «for godt». Blant kvinner og menn med høyeste utdanning i de samme kommunene, er det en forsvinnende liten andel som aldri har flyttet ut i løpet av aldersfasen 15 til ca. 40 år (henholdsvis to og tre prosent). Fem og ni prosent har flyttet ut, men vendt tilbake. Henholdsvis 93 og 88 prosent har flyttet ut «for godt» i løpet av aldersfasen. Nettotapet for «fiskeriavhengige» kystkommuner av personer i denne fødselskohorten ved 40 års alder (utflyttere minus tilbakeflyttere og nyinnflyttere fra andre kommunetyper), er 38 prosent for kvinner og 35 prosent for menn. Blant personer med høyeste utdanning er nettotapet 74 og 71 prosent. Landet som helhet har en klar vekst i denne kohorten i fasen år, for hele kohorten og for personer med høyeste utdanning av begge kjønn, som følge av netto innvandring. Det skjer m.a.o. en meget sterk sentralisering av kohorten som helhet, både innenfor Vest- og Nord-Norges kystkommuner (fra fiskeriavhengige til ikke-fiskeriavhengige), og spesielt fra disse kommunene til kommuner i det sentrale Sør-Norge, og sentraliseringen er særlig sterk blant personer med høyeste utdanning. Å vokse opp i kommuner i det minst sentrale Norge innebærer en høy sannsynlighet for å flytte ut (til en annen type kommuner) før fylte 40 år. Sannsynligheten er større for kvinner enn for menn, og øker sterkt med utdanningslengde for begge kjønn. I fiskeriavhengige kystkommuner er denne tendensen enda sterkere enn blant de minst sentrale kommunene i gjennomsnitt. Valg av utdanning (og framtidig yrke) er knippet sammen med et valg av potensielt bosted, som ofte innebærer en eller flere flyttinger, samt flytteretning langs periferisentrum aksen. Omvendt kunne en si at valg av framtidig/ permanent bosted samtidig er et valg av utdanningsnivå og retning, yrkes- og inntektskarrieremuligheter m.m. Knipper av livsløpsvalg er problematiske å vurdere i et «valgfrihetsperspektiv». Når de mer grunnleggende/ initielle valg er fattet, er det rimelig å betrakte de logiske implikasjoner for «valgmengden» på andre livsområder, som frivillig valgte og ikke påførte. Dermed står vi kanskje overfor en målkonflikt? 1 Personer født er fulgt fra de var 15 år i til de var år i

5 Referanser: Data Foss, Olaf (2009): Life-course migration in coastal communities Norway. Many locals leave, few newcomers stay for long. Presentation at «Challenged by Demography», a NORA Conference on the Demographic Challenges of the North Atlantic Region, Alta, Norway, October 20-21, 2009 Johansen, Steinar (2009): «Sentraliseringens pris». Er sentralisering et problem? NIBR-rapport 2009:05 Karlstad, Stig og Ivar Lie (2008): Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv. Rapport 2008:12. Norut Alta. Stambøl, Lasse Sigbjørn (2009): Utvikling i regionale arbeidsmarkeder. Samfunnsspeilet 5-6/2009, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (1977): Flyttemotivundersøkelsen Samfunnsøkonomiske studier nr. 35 Regionale trender PS: Med dette nummeret av Regionale trender takker denne redaktøren for oppmerksomheten og trer ut av redaksjonen. Fra og med neste nummer heter den ansvarlige redaktøren Dag Juvkam. 9

Regionale trender 1 2010

Regionale trender 1 2010 Regionale trender 1 2010 Regionale 3 trender Regionale trender 1 2010 Innhold Kommentar Olaf Foss: Kan vi bo der vi vil og hvor er det? 5 Debatt Inge Dyrhol: Sentraliseringens pris 11 Artikler Jardar Sørvoll:

Detaljer

Sentraliseringstendensene i norske regioner

Sentraliseringstendensene i norske regioner Rapport 2008:12 Sentraliseringstendensene i norske regioner befolkning og næringsliv Stig Karlstad Ivar Lie Tittel : Forfattere : Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Av Lasse Sigbjørn Stambøl NOTAT TIL KOMPETANSEARBEIDSPLASSUTVALGET FORORD:

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD 1 Disposisjon Regionalpolitikk fordi periferien står sterkt Å skyte på bevegelige mål Store regionale

Detaljer

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning Mai 2003 Hvordan befolkningen over lang

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.

Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR. Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR. Flyttingenes demografiske betydning Viktigste prosess for regional

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Med eller mot strømmen?

Med eller mot strømmen? Med eller mot strømmen? Bjørg Langset, NIBR Demografiforum den 9. oktober 8 Innlegg på Demografiforum i SSB, 9. okt 8 Bakteppe: Innenlandsk nettoinnflytting, etter sentralitet. Kilde: Befolkningsstatistikk,

Detaljer

Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog

Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog Rapport 2014:8 Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog flyttemotiv En analyse av bofasthet og flytting, og bo- og flyttemotiver Flyttet til Distriktsregioner Regionale senterregioner Byregioner

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Motiver og kjønnsforskjeller FL BO FL BO 9 9 7 9-8 -5-5 7 - Uspesifikt Halvparten oppgir årsaksbilder sammensatt av flere faktorer

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge.

Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge. Bjørg Langset Kjetil Sørlie Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge. NOTAT 2015:107 Tittel: Forfatter: Flytting gjennom fasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge Bjørg

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

De fleste bor nær foreldre og voksne barn

De fleste bor nær foreldre og voksne barn De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet

Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet Kjetil Sørlie Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet NOTAT 2008:120 Tittel: Forfatter: Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet Kjetil Sørlie ISSN: 0801-1702 ISBN: 978-82-7071-758-3

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Forord. Guri Mette Vestby Forskningssjef. NIBR, november Kommentarutgave

Forord. Guri Mette Vestby Forskningssjef. NIBR, november Kommentarutgave 1 Forord Dette notatet er utarbeidet for Nordland fylkeskommune. Innholdet ble første gang presentert i et innlegg for fylkeskommunen i Bodø 16. juni 2015. Notatet utdyper resultatene og gir noen flere

Detaljer

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen Folketallet i Norge har vokst svært

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Kjetil Sørlie Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Sammenhengen mellom innflytting, etablering, jobbtilknytning og familieforøkelse NOTAT 2002:114 Tittel: Forfatter: Rekruttering av kvinner

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Partnerforum og KRD, Lysebu 24.03.2009. Kjetil Sørlie, NIBR Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Framtidsbygda 2010. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010.

Framtidsbygda 2010. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010. Framtidsbygda 2010. Motiver for å flytte og bo. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010. Tre innfallsvinkler for å studere flytting og bosetting Studere hva folk faktisk

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Innflyttere til Røros, spørreundersøkelse

Innflyttere til Røros, spørreundersøkelse Arbeidsnotat 2008-001, spørreundersøkelse Einar Bowitz , spørreundersøkelse Einar Bowitz Sammendrag Kulturminner som bidrag til den økonomiske utvikling i lokalsamfunn, har fått økende politisk interesse

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

Regionale utviklingstrekk 2007

Regionale utviklingstrekk 2007 Regionale utviklingstrekk 2007 Innhold INNHOLD... 1 FIGURER... 1 TABELLER... 2 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 4 1.2 OPPBYGGING AV RAPPORTEN... 4 1.1 OPPSUMMERING - SENTRALISERING I BOSETNINGSMØNSTER

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid?

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Økonomiske analyser2/10 Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Lasse Sigbjørn Stambøl Mange

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Byens befolkning er grunnlaget for kommunens eksistens, og avgjørende for både inntektsgrunnlag og tjenestebehov. Derfor er kunnskap om utvikling i befolkningens størrelse

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Flest flytter innenfor egen kommune

Flest flytter innenfor egen kommune Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016

Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Hans Henrik Bull og Vidar Jensen Helsfyrseminaret 5. april 2016 Temperaturmåler og analysegrunnlag

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Samhandling for en bedre byutvikling

Samhandling for en bedre byutvikling Samhandling for en bedre byutvikling Aller først: hvorfor samhandling? Fordi nesten alle norske byer er for små Og de må vokse for å overleve Samhandling kan gjøre vekst mulig Noen svære trender som treffer

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer