Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR."

Transkript

1 Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.

2 Flyttingenes demografiske betydning Viktigste prosess for regional omfordeling av befolkningen Omfordeler befolkningen i fruktbar alder Påvirker aldersstrukturen i befolkningen Medfører regional omfordeling av oppvekststedsmønsteret for barnebefolkningen

3 Befolkningsendring i prosent etter fødselsår. Nasjonalt gjennomsnitt og periferityper NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres

4 Norsk aldersstruktur 00 og for typer periferi. Nordisk gjennomsnitt = NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres year 96 year 9 year 9 year 90 year 88 year 86 year 8 year 8 year 80 year 78 year 76 year 7 year 7 year 70 year 68 year 66 year 6 year 6 year 60 year 58 year 56 year 5 year 5 year 50 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year

5 Små- og mellomstore byer i flyttesammenheng Små- og mellomstore byer i periferien undergraver sin framtidige tilflytting Små- og mellomstore byer i sentrale strøk har en mer stabil utvikling Framtidig vekst krever mer flytting fra sentrale strøk

6 Sentrale, polysentriske og perifere strøk Spenn fra en relativ mangel på tilgjengelig økonomisk aktivitet til et vell av arbeidsmuligheter Polysentrisitet kan virke utjevnende I sentrale strøk og polysentriske områder har en tilgang til arbeid mange steder

7 Flytting og bosetting i livsløpsperspektiv Registeranalyse: Følge årskull fra de er barn til de er etablerte som voksne Følge årskull, gjerne et sett av årskull, fra de var 5 år, til de er omtrent 5 år Resultat av siste par ut de fleste er ferdigutdannet, har vært i første jobb, og kvinnene fått 90% av barna Grunnlag for trekking til motivanalysen

8 Andel bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttede i norske kommuner i gjennomsnitt. Årskull født fulgt fra de var 5 til /7 år. MENN KVINNER ALLE Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede

9 Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. MENN Bofaste Kullstørr. (5 år) Tilbake flytt Til kom i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Utenfra reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en /- Kongsvinger / -6 Eidskog /-6 Sør-Odal /- Nord-Odal / - Grue / -6 Åsnes / -9 Våler / -7

10 Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. KVINNER Bofaste Kullstørr. (5 år) bake- flytt Inn utenfra Til- Til kom. i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en / - Kongsvinger / -9 Eidskog / -8 Sør-Odal / +7 Nord-Odal / -9 Grue / - Åsnes / - Våler / -

11 Kongsvingerregionens tiltrekningskraft på andre typer regioner Menn Kvinner Storbyregioner 6 Små/mellomstore byregioner 8 6 Periferi 6

12 Andre regioners tiltrekningskraft på befolkningen i Kongsvingerregionen Menn Kvinner Storbyregioner 8 8 Små/mellomstore byregioner Periferi 7 9

13 To typer av spørsmål Situasjonskartlegging: hovedaktivitet, familie, bolig, helse, næringseiendom i slekt/familie nåsituasjon, / 006 for alle situasjon rett før flytting (hvis flyttet i fasen) situasjon rett etter flytting ( ) Årsaker knyttet til motiver Hva var de viktigste grunnene til at du flyttet til kommunen i sjuårsperioden? er blitt boende i kommunen i sjuårsperioden?

14 Kjennemerker Individets livsfase Individets ressurser De geografiske områdene

15 Individets livssyklusfase Alder Sivilstand Husholds-/familiesammensetning

16 Individets ressurser Inntekt Utdanning Yrke I utvidet forstand også boligforhold og arbeidsforhold

17 Flyttemotiver: Landsfordeling Diff Utdanning 0-6 Arbeid Familie 7 + Helse + Bolig Sted/miljø

18 Hva er et motiv? Et subjektivt fenomen Begrunnelse for egen atferd Egen vilje ønsker, behov og gjøremål Sosial og kulturell påvirkning fra omgivelser Valgmuligheter og samfunnsmessige rammer Mulighetsrommet påvirker tankegangen: Hva blir tatt for gitt? Hva blir tillagt motiverende betydning? Ikke alle har de samme valgmulighetene Noen tar for gitt det andre har som begrunnelser, og omvendt

19 Utdanning Familie Helse Arbeid Bolig Sted/miljø Motivene er ofte også individressurser

20 Hvordan henger motivene Arbeid og bolig: sammen? Rammebetingelser, to markeder som bør fungere Sted og miljø: Attraktivitetsfaktorer som gir uttelling som motiver når arbeid og bolig er under kontroll Familie/helse: Individuelle ønsker og behov som kan tilfredsstilles når arbeids- og boligsituasjon er grei, og når man er fornøyd med forholdene knyttet til sted og miljø

21 Grunner til at arbeidsmotivet trådte sterkere fram i 97 enn i 008 Forskjellig undersøkelsesopplegg: nå livsfase Arbeidet tas i større grad for gitt i 008 pga høykonjunktur og flere valgmuligheter fordi arbeidet i større grad kan tilpasses andre behov og gjøremål (kortere / fleksibel arb.tid) Mer sentralisert bosetting, større del av flyttingene går over korte avstander, spesielt i byområder, og flere kan pendle etter flytting Kvinner la vekt på mannens arbeid før, familiesituasjonene ble i 97 mer tatt for gitt

22 Og hvorfor blir det flere familiemotiver? Tidligere var familien en fastere ramme ved flytting var det selvsagt at alle i familien ble med Man fant seg i at det oppsto avstander til foreldre og slekt når man flyttet Mer kompliserte familiemønstre fører til at flere aktivt søker å bo nærme barn, foreldre og andre slektninger - Økende tendens til å overvinne avstand

23 Ingen endring ville betydd dramatisk endrede motiver Flyttelengde korte flyttinger er i større grad bolig- og bomiljøorienterte, lange mer arbeidsorienterte Sentralitetsfordelingen av flyttinger en større andel av alle flyttinger er mellom kommuner på høyeste sentralitetsnivå (storbyregion) enn før Arbeidsmarkedsintegreringen i byregionene i storbyregionene har det blitt flere arbeidsplasser overalt, og pendlingsomfangene har økt mot mindre byer Utviklingen av toinntektshusholdet der familier dermed styrker sin relative posisjon på boligmarkedet, og der det skal skaffes arbeid til to personer, mot ofte bare én tidligere Den sterke økningen i utdanningsnivå for de kohortene som til enhver tid utgjør de yngre aldersgruppene i befolkningen Markedsorienteringen av borettslagsboliger der inntekt dermed får en relativt større påvirkning på boligkonsum, og der boligkarrierer kan gjøres unna på kortere tid for visse grupper, ettersom køordningene forsvant. Køproblemet i pressområder endres. Utviklingen av offentlig sysselsetting i alle kommuner der det dermed har blitt mange sikre jobber, med forholdsvis lik betaling rundt om i hele landet og der mange av disse jobbene krever standardiserte kvalifikasjoner Økt kunnskap om bestemte deler av landet

24 Bo- og flyttemotiver: Hovedmønstre 97 Flytt Bo Utdanning 0 Arbeid Familie 7 9 Helse Bolig Sted/miljø 9 Uspesifikt

25 Motiver og kjønnsforskjeller (blå flest menn, rød flest kvinner) Flytt Bo Flytt Bo Utdanning 0 0 Arbeid Familie Helse 0 Bolig Sted/miljø 0 Uspesifikt

26 Undersøkelsesopplegget: Styrende dimensjoner Sjuårige livsfaser (7 årskull født med 7 års mellomrom -977,970,96,956,99,9,95 bo og flytting i perioden / 999 til / 006) Om man bor i den kommunen man har vokst opp i, eller ikke Om man har flyttet til kommunen i løpet av inneværende sjuårsfase eller ikke Kjønn

27 Flyttehistorie, landsnivå: Fem årskull, født 96-67, fulgt fra de var 5 til 0 år Per 00 ungdommer Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede - i partners kom - Ikke i partn kom I egen/partn kom Menn Kvinner m/ familiemotiv 6

28 regioner etter landsdel og Landsdeler sentralitet Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge Sentralitet Storbyer (6) Omlandsregion til storbyer (7) Små og mellomstore byregioner (7) Periferiregioner ()

29

30 Flyttemotiver i ulike livsfaser Alle - 8 år 9-5 år 6- år - 9 år år 57-6 år 6-70 år Utdanning Arbeid Familie Helse 8 9 Bolig Sted/miljø

31 Motivfordelinger, fire yrkesgrupper. Alle grupper 5 9 Kont Salg Kont Salg 8 8 Uspesifikt Sted/miljø Bolig 0 Helse Familie Arbeid 0 0 Utdanning Vare mm P.tj Hutd Led, akad BO Vare mm P.tj Hutd Led, akad FL

32 Motivfordelinger, to utdanningsnivå. Alle grupper FL Mid Høy Diff BO Mid Høy Diff Utdanning 6 Arbeid Familie Helse - - Bolig Sted/miljø Uspesifikt 8 -

33 Motivfordelinger, familiebakgrunn. Alle grupper 9 6 Fam m b Fam m b. 9 Uspesifikt Sted/miljø Bolig Helse Familie Arbeid Utdanning Ensl fors. Par u b. Enpers BO Ensl fors. Par u b. Enpers FL

34 Flyttemotiver, fylkesoversikt 8 Akershus 6 Hed / Opp Agder Busk / Tele Sogn / Møre Trøndelag 5 6 Øst/Vestfold 9 6 Hordaland Rogaland Oslo 0 8 N-Norge Landet STED/M BOLIG HELSE FAM ARB UTD

35 Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Arbeid Familie 5 Helse Bolig 8 Sted/miljø 8 00

36 Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Lav: Arbeid Lav: 0 Familie Høy: 5 7 Helse Bolig Lav: 8 5 Sted/miljø Høy: 8 00

37 Hvorfor så få arbeidsbegrunnelser? Fire mulige hovedårsaker: God tilgang på arbeid, mange valgmuligheter God mulighet for pendling Muligheter for å kunne ta med seg jobben Mange som ikke er avhengig av arbeid (?) Ved høykonjunktur og stor valgfrihet Bo- og arbeidsplass bestemmes ut fra andre forhold når man kan velge, arbeid tas for gitt

38 Ulike typer av flyttere begrunner sine valg forskjellig: Tilbakeflyttere til oppvekstkommune arbeid i større grad motiv (9%) sier ikke sted/miljø mye utover normalen (%) Flyttere mellom kommunene i regionene enormt familiefokus (7%) arbeidsmotivene nærmest fraværende (6%) boligmotiver går litt på bekostning av sted/miljø Flyttere fra andre deler av landet sterk vektlegging av sted/miljø (%) litt mer helse i bildet (6%) familie ikke mye sterkere vektlagt enn vanlig (9%) arbeid som for innflytterne i gjennomsnitt (5%)

39 Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie Helse Bolig Sted/miljø 8 Uspesifikt 0

40 Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie Helse Bolig Sted/miljø 8 Uspesifikt 0

41 Sentraliserende og desentraliserende flyttestrømmer, periferi vs SM-byer Netto SBO Perif Perif SMby 9 7 Netto Netto 6 0 Utd Sted/miljø Bolig Helse Familie Arbeid Motiv SMby Perif SBO SMby SMby SBO Perif SBO Desentraliserende Sentraliserende SBO: Storby og omland

42 Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, SM-byområder Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Alle SM Utdanning Arbeid Familie 7 Helse 5 Bolig Sted/miljø 0

43 Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, storby-storby og oml-oml Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Omland Storby Utdanning 0 0 Arbeid Familie Helse 5 Bolig Sted/miljø 6 0 5

44 Hvor mange sier seg ikke fornøyd med bostedet etter flytting? På landsbasis: I distriktsregioner generelt: Innlandet (unntatt Mjøsbyer): 5 prosent prosent prosent Hvem er disse: spesielt: menn i 0-årene, og kvinner i 0-årene Hvordan henger det sammen med flyttemotivene? Er det feil å kalle det misnøye, kanskje er det bare plan om videreflytting?

45 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet Innlandet

46 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet Innlandet

47 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Distrikt Landet Innlandet Utdanning Arbeid 8 7 Familie 7 6 Helse 8 5 Bolig 6 9 Sted/miljø 8 8 ALLE 5

48 Andel flyttere som sier seg ikke fornøyd med bostedet, etter flyttemotiv om type flyttestrøm Sentraliserende Desentraliserende Landet Motiv Perif SBO SMby SBO SBO Perif SBO SMby Utd Arbeid Familie 8 9 Helse Bolig 9 0 Sted/miljø ALLE SBO: Storby og omland

49 Hvilke stedsmotiver snakker vi om? Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Gode kommunikasjoner, korte avstander Fysiske forhold ved nærmiljøet lite trafikk, lys/luft/utsikt, lite støy/forurensing, klima Sosiale forhold ved nærmiljøet kontakt med nabo/venner, lite kriminalitet, takhøyde Stedstilhørighet, stedsidentitet eiendom, erfaringer/opplevelser, foretrekker denne type natur og omgivelser, følelsesmessig tilhørighet

50 Andel begrunnelser for å bo og flytte til etter stedsmotiv (prosent) Tilgang Avstand Fysisk miljø Sosialt miljø Tilknytning - eiendom, erfaring/opplev - liker stedet - tilknytning fylke, landsdel Innland Landet

51 Oppsummering Få arbeidsmotiver, mange motiver knyttet til familie og sted/miljø. Jo mer vellykket politikk, desto færre arbeidsmotiver mer sted/miljø Steds- og miljømotivene sterkest konsentrert mot fysisk miljø og tilhørighet i Innlandet Hver fjerde sier seg lite fornøyd : Er det uttrykk for plan om videreflytting? Mulig å påvirke dem? Rekruttering: Vil andre/flere innflyttere ha andre motiver? Tema: tilbakeflyttere vs. nyinnflyttere.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Partnerforum og KRD, Lysebu 24.03.2009. Kjetil Sørlie, NIBR Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Hva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam

Hva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam Hva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam Kjennemerker Individets livsfase Individets ressurser De geografiske områdene Individets livssyklusfase Alder Sivilstand Husholds-/familiesammensetning Individets

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Framtidsbygda 2010. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010.

Framtidsbygda 2010. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010. Framtidsbygda 2010. Motiver for å flytte og bo. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010. Tre innfallsvinkler for å studere flytting og bosetting Studere hva folk faktisk

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Motiver og kjønnsforskjeller FL BO FL BO 9 9 7 9-8 -5-5 7 - Uspesifikt Halvparten oppgir årsaksbilder sammensatt av flere faktorer

Detaljer

Bolyst og stedsattraktivitet

Bolyst og stedsattraktivitet Kjetil Sørlie Bolyst og stedsattraktivitet - motiver for å flytte og bo i distriktene NOTAT 2009:111 Tittel: Forfatter: Bolyst og stedsattraktivitet motiver for å flytte og bo i distriktene Kjetil Sørlie

Detaljer

Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet

Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet Kjetil Sørlie Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet NOTAT 2008:120 Tittel: Forfatter: Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet Kjetil Sørlie ISSN: 0801-1702 ISBN: 978-82-7071-758-3

Detaljer

Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge.

Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge. Bjørg Langset Kjetil Sørlie Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge. NOTAT 2015:107 Tittel: Forfatter: Flytting gjennom fasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge Bjørg

Detaljer

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning Mai 2003 Hvordan befolkningen over lang

Detaljer

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Kjetil Sørlie Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Sammenhengen mellom innflytting, etablering, jobbtilknytning og familieforøkelse NOTAT 2002:114 Tittel: Forfatter: Rekruttering av kvinner

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold

Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold Kjetil Sørlie Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold NOTAT 2006:114 Tittel: Forfatter: Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold Kjetil Sørlie

Detaljer

Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog

Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog Rapport 2014:8 Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog flyttemotiv En analyse av bofasthet og flytting, og bo- og flyttemotiver Flyttet til Distriktsregioner Regionale senterregioner Byregioner

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

HADELAND SOM BOSTEDSREGION

HADELAND SOM BOSTEDSREGION Guri Mette Vestby og Kjetil Sørlie. HADELAND SOM BOSTEDSREGION Bosetting, flytting, utdanning og arbeid blant dagens 40-åringer NOTAT 2007:107 Tittel: Forfattere: Hadeland som bosettingsregion Bosetting,

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting

Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting Kjetil Sørlie Ann Ragnhild Broderstad Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting Samarbeidsrapport NIBR/UiT- Senter for samisk helseforskning Flytting til byer fra distriktsområder med

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Flest flytter innenfor egen kommune

Flest flytter innenfor egen kommune Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD 1 Disposisjon Regionalpolitikk fordi periferien står sterkt Å skyte på bevegelige mål Store regionale

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Frants Gundersen (Bjørg Langset, Kjetil Sørlie, Vidar Vanberg) Norsk institutt for by- og regionforskning Ørland 30.1.2014 NIBR-rapport 2013:13 Regionale tyngdepunkt

Detaljer

Kan vi bo der vi vil og hvor er det?

Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts-

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster

Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Guri Mette Vestby Kjetil Sørlie Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Statistisk materiale NOTAT 2012:107 Tittel: Forfatter: Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref. Saksb. Arkivkode

Detaljer

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser. Norsk kulturbarometer 2008 En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest besøk blant de med høy utdanning og inntekt. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært

Detaljer

Norsk kulturbarometer 2008. Kunstutstilling. Kunstutstilling

Norsk kulturbarometer 2008. Kunstutstilling. Kunstutstilling Norsk kulturbarometer 2008 42 prosent går på kunstutstilling i løpet av et år. Kvinner går mer på kunstutstillinger enn menn. Utdanning betyr mye, men alder betyr lite for besøk på slike utstillinger.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

De fleste bor nær foreldre og voksne barn

De fleste bor nær foreldre og voksne barn De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland

Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland Flytting og bostedsvalg en analyse av flytteprosesser i Bømlo kommune i Sunnhordland Av Eli Janette Fosso Institutt for geografi, Universitetet i Bergen 1 2 Innhold: Kapittel 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Regionale utviklingstrekk 2007

Regionale utviklingstrekk 2007 Regionale utviklingstrekk 2007 Innhold INNHOLD... 1 FIGURER... 1 TABELLER... 2 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 4 1.2 OPPBYGGING AV RAPPORTEN... 4 1.1 OPPSUMMERING - SENTRALISERING I BOSETNINGSMØNSTER

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? NIBR-rapport 2012:22 Kjetil Sørlie Marit Aure Bjørg Langset Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Andre publikasjoner

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Elverums befolkning og attraktivitet

Elverums befolkning og attraktivitet ØF-rapport nr. 6/9 Elverums befolkning og attraktivitet av Per Kristian Alnes, Svein Erik Hagen og Morten Ørbeck ØF-rapport nr. 6/8 Elverums befolkning og attraktivitet av Per Kristian Alnes, Svein Erik

Detaljer

Rapport. regionale utviklingstrekk 2010

Rapport. regionale utviklingstrekk 2010 Rapport regionale utviklingstrekk 2010 FOTO PÅ FORSIDEN Skiheis, Trysil Foto: Casper Tyberg Innovation Norway Øyafestivalen Foto: Nancy Bundt Innovation Norway Konserthuset, Oslo Foto: Nancy Bundt Innovation

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing Sør-Odal - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004 Norsk kulturbarometer 2004 Ballett Omtrent en av ti går på ballett- eller danseforestilling i løpet av et år. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning.

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Eldrebosetting og eldrebølger. Forskjeller mellom kommunegrupper.

Eldrebosetting og eldrebølger. Forskjeller mellom kommunegrupper. Eldrebosetting og eldrebølger. Forskjeller mellom kommunegrupper. Regionale konsekvenser av befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen, aldring og tjenesteproduksjon. Lørenskog, 27.1.2011. Kjetil Sørlie,

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert. Norsk kulturbarometer 2008 62 prosent går på konsert 1 i løpet av et år. Like mange menn som kvinner går på konsert. Høyest besøksandel blant 16-24-åringene. Mest konsertbesøk i store byer, minst i spredtbygde

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk.

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk. Norsk kulturbarometer 04 Kino To av tre går på kino per år. En av fire er på kino i løpet av en måned. De unge går mest på kino. Andelen kinogjengere er like stor blant kvinner som menn. Mest kinobesøk

Detaljer

Demografisk utvikling i fem storbyer

Demografisk utvikling i fem storbyer Dag Juvkam, Kjetil Sørlie og Inger Texmon Demografisk utvikling i fem storbyer Demografisk utvikling i fem storbyer Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2010:15 NIBR-rapport 2010:17 NIBR-rapport

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Vi følger to treårskull gjennom etableringsfasen i to 8-årsperioder Kjetil Sørlie, NIBR Gjennom etableringsfasen Datakilde: SSBs flyttehistoriemateriale

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer