Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.
|
|
- Eskil Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor flytter folk til Innlandet, og hvorfor blir de boende? Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008. Blikk på Innlandet. Dag Juvkam, NIBR.
2 Flyttingenes demografiske betydning Viktigste prosess for regional omfordeling av befolkningen Omfordeler befolkningen i fruktbar alder Påvirker aldersstrukturen i befolkningen Medfører regional omfordeling av oppvekststedsmønsteret for barnebefolkningen
3 Befolkningsendring i prosent etter fødselsår. Nasjonalt gjennomsnitt og periferityper NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres
4 Norsk aldersstruktur 00 og for typer periferi. Nordisk gjennomsnitt = NORWAY Centre Hinterland Independent municipalities Independent centres year 96 year 9 year 9 year 90 year 88 year 86 year 8 year 8 year 80 year 78 year 76 year 7 year 7 year 70 year 68 year 66 year 6 year 6 year 60 year 58 year 56 year 5 year 5 year 50 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year 8 year 6 year year year 0 year
5 Små- og mellomstore byer i flyttesammenheng Små- og mellomstore byer i periferien undergraver sin framtidige tilflytting Små- og mellomstore byer i sentrale strøk har en mer stabil utvikling Framtidig vekst krever mer flytting fra sentrale strøk
6 Sentrale, polysentriske og perifere strøk Spenn fra en relativ mangel på tilgjengelig økonomisk aktivitet til et vell av arbeidsmuligheter Polysentrisitet kan virke utjevnende I sentrale strøk og polysentriske områder har en tilgang til arbeid mange steder
7 Flytting og bosetting i livsløpsperspektiv Registeranalyse: Følge årskull fra de er barn til de er etablerte som voksne Følge årskull, gjerne et sett av årskull, fra de var 5 år, til de er omtrent 5 år Resultat av siste par ut de fleste er ferdigutdannet, har vært i første jobb, og kvinnene fått 90% av barna Grunnlag for trekking til motivanalysen
8 Andel bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttede i norske kommuner i gjennomsnitt. Årskull født fulgt fra de var 5 til /7 år. MENN KVINNER ALLE Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede
9 Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. MENN Bofaste Kullstørr. (5 år) Tilbake flytt Til kom i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Utenfra reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en /- Kongsvinger / -6 Eidskog /-6 Sør-Odal /- Nord-Odal / - Grue / -6 Åsnes / -9 Våler / -7
10 Flyttehistoriske hovedtall for Glåmdalsregionen. Årskull født fulgt fra de var 5 år til de i 00 var i 5-årsalderen. Pr. 00 gutter i ungdomskullene. KVINNER Bofaste Kullstørr. (5 år) bake- flytt Inn utenfra Til- Til kom. i reg. Ut av reg. Fra kom. i reg. Flyttebalanse int / utenfra Glåmdalsregion en / - Kongsvinger / -9 Eidskog / -8 Sør-Odal / +7 Nord-Odal / -9 Grue / - Åsnes / - Våler / -
11 Kongsvingerregionens tiltrekningskraft på andre typer regioner Menn Kvinner Storbyregioner 6 Små/mellomstore byregioner 8 6 Periferi 6
12 Andre regioners tiltrekningskraft på befolkningen i Kongsvingerregionen Menn Kvinner Storbyregioner 8 8 Små/mellomstore byregioner Periferi 7 9
13 To typer av spørsmål Situasjonskartlegging: hovedaktivitet, familie, bolig, helse, næringseiendom i slekt/familie nåsituasjon, / 006 for alle situasjon rett før flytting (hvis flyttet i fasen) situasjon rett etter flytting ( ) Årsaker knyttet til motiver Hva var de viktigste grunnene til at du flyttet til kommunen i sjuårsperioden? er blitt boende i kommunen i sjuårsperioden?
14 Kjennemerker Individets livsfase Individets ressurser De geografiske områdene
15 Individets livssyklusfase Alder Sivilstand Husholds-/familiesammensetning
16 Individets ressurser Inntekt Utdanning Yrke I utvidet forstand også boligforhold og arbeidsforhold
17 Flyttemotiver: Landsfordeling Diff Utdanning 0-6 Arbeid Familie 7 + Helse + Bolig Sted/miljø
18 Hva er et motiv? Et subjektivt fenomen Begrunnelse for egen atferd Egen vilje ønsker, behov og gjøremål Sosial og kulturell påvirkning fra omgivelser Valgmuligheter og samfunnsmessige rammer Mulighetsrommet påvirker tankegangen: Hva blir tatt for gitt? Hva blir tillagt motiverende betydning? Ikke alle har de samme valgmulighetene Noen tar for gitt det andre har som begrunnelser, og omvendt
19 Utdanning Familie Helse Arbeid Bolig Sted/miljø Motivene er ofte også individressurser
20 Hvordan henger motivene Arbeid og bolig: sammen? Rammebetingelser, to markeder som bør fungere Sted og miljø: Attraktivitetsfaktorer som gir uttelling som motiver når arbeid og bolig er under kontroll Familie/helse: Individuelle ønsker og behov som kan tilfredsstilles når arbeids- og boligsituasjon er grei, og når man er fornøyd med forholdene knyttet til sted og miljø
21 Grunner til at arbeidsmotivet trådte sterkere fram i 97 enn i 008 Forskjellig undersøkelsesopplegg: nå livsfase Arbeidet tas i større grad for gitt i 008 pga høykonjunktur og flere valgmuligheter fordi arbeidet i større grad kan tilpasses andre behov og gjøremål (kortere / fleksibel arb.tid) Mer sentralisert bosetting, større del av flyttingene går over korte avstander, spesielt i byområder, og flere kan pendle etter flytting Kvinner la vekt på mannens arbeid før, familiesituasjonene ble i 97 mer tatt for gitt
22 Og hvorfor blir det flere familiemotiver? Tidligere var familien en fastere ramme ved flytting var det selvsagt at alle i familien ble med Man fant seg i at det oppsto avstander til foreldre og slekt når man flyttet Mer kompliserte familiemønstre fører til at flere aktivt søker å bo nærme barn, foreldre og andre slektninger - Økende tendens til å overvinne avstand
23 Ingen endring ville betydd dramatisk endrede motiver Flyttelengde korte flyttinger er i større grad bolig- og bomiljøorienterte, lange mer arbeidsorienterte Sentralitetsfordelingen av flyttinger en større andel av alle flyttinger er mellom kommuner på høyeste sentralitetsnivå (storbyregion) enn før Arbeidsmarkedsintegreringen i byregionene i storbyregionene har det blitt flere arbeidsplasser overalt, og pendlingsomfangene har økt mot mindre byer Utviklingen av toinntektshusholdet der familier dermed styrker sin relative posisjon på boligmarkedet, og der det skal skaffes arbeid til to personer, mot ofte bare én tidligere Den sterke økningen i utdanningsnivå for de kohortene som til enhver tid utgjør de yngre aldersgruppene i befolkningen Markedsorienteringen av borettslagsboliger der inntekt dermed får en relativt større påvirkning på boligkonsum, og der boligkarrierer kan gjøres unna på kortere tid for visse grupper, ettersom køordningene forsvant. Køproblemet i pressområder endres. Utviklingen av offentlig sysselsetting i alle kommuner der det dermed har blitt mange sikre jobber, med forholdsvis lik betaling rundt om i hele landet og der mange av disse jobbene krever standardiserte kvalifikasjoner Økt kunnskap om bestemte deler av landet
24 Bo- og flyttemotiver: Hovedmønstre 97 Flytt Bo Utdanning 0 Arbeid Familie 7 9 Helse Bolig Sted/miljø 9 Uspesifikt
25 Motiver og kjønnsforskjeller (blå flest menn, rød flest kvinner) Flytt Bo Flytt Bo Utdanning 0 0 Arbeid Familie Helse 0 Bolig Sted/miljø 0 Uspesifikt
26 Undersøkelsesopplegget: Styrende dimensjoner Sjuårige livsfaser (7 årskull født med 7 års mellomrom -977,970,96,956,99,9,95 bo og flytting i perioden / 999 til / 006) Om man bor i den kommunen man har vokst opp i, eller ikke Om man har flyttet til kommunen i løpet av inneværende sjuårsfase eller ikke Kjønn
27 Flyttehistorie, landsnivå: Fem årskull, født 96-67, fulgt fra de var 5 til 0 år Per 00 ungdommer Bofaste Tilbakeflyttere Fraflyttede - i partners kom - Ikke i partn kom I egen/partn kom Menn Kvinner m/ familiemotiv 6
28 regioner etter landsdel og Landsdeler sentralitet Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge Sentralitet Storbyer (6) Omlandsregion til storbyer (7) Små og mellomstore byregioner (7) Periferiregioner ()
29
30 Flyttemotiver i ulike livsfaser Alle - 8 år 9-5 år 6- år - 9 år år 57-6 år 6-70 år Utdanning Arbeid Familie Helse 8 9 Bolig Sted/miljø
31 Motivfordelinger, fire yrkesgrupper. Alle grupper 5 9 Kont Salg Kont Salg 8 8 Uspesifikt Sted/miljø Bolig 0 Helse Familie Arbeid 0 0 Utdanning Vare mm P.tj Hutd Led, akad BO Vare mm P.tj Hutd Led, akad FL
32 Motivfordelinger, to utdanningsnivå. Alle grupper FL Mid Høy Diff BO Mid Høy Diff Utdanning 6 Arbeid Familie Helse - - Bolig Sted/miljø Uspesifikt 8 -
33 Motivfordelinger, familiebakgrunn. Alle grupper 9 6 Fam m b Fam m b. 9 Uspesifikt Sted/miljø Bolig Helse Familie Arbeid Utdanning Ensl fors. Par u b. Enpers BO Ensl fors. Par u b. Enpers FL
34 Flyttemotiver, fylkesoversikt 8 Akershus 6 Hed / Opp Agder Busk / Tele Sogn / Møre Trøndelag 5 6 Øst/Vestfold 9 6 Hordaland Rogaland Oslo 0 8 N-Norge Landet STED/M BOLIG HELSE FAM ARB UTD
35 Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Arbeid Familie 5 Helse Bolig 8 Sted/miljø 8 00
36 Flyttemotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet: Flytt Bo Utdanning Lav: Arbeid Lav: 0 Familie Høy: 5 7 Helse Bolig Lav: 8 5 Sted/miljø Høy: 8 00
37 Hvorfor så få arbeidsbegrunnelser? Fire mulige hovedårsaker: God tilgang på arbeid, mange valgmuligheter God mulighet for pendling Muligheter for å kunne ta med seg jobben Mange som ikke er avhengig av arbeid (?) Ved høykonjunktur og stor valgfrihet Bo- og arbeidsplass bestemmes ut fra andre forhold når man kan velge, arbeid tas for gitt
38 Ulike typer av flyttere begrunner sine valg forskjellig: Tilbakeflyttere til oppvekstkommune arbeid i større grad motiv (9%) sier ikke sted/miljø mye utover normalen (%) Flyttere mellom kommunene i regionene enormt familiefokus (7%) arbeidsmotivene nærmest fraværende (6%) boligmotiver går litt på bekostning av sted/miljø Flyttere fra andre deler av landet sterk vektlegging av sted/miljø (%) litt mer helse i bildet (6%) familie ikke mye sterkere vektlagt enn vanlig (9%) arbeid som for innflytterne i gjennomsnitt (5%)
39 Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie Helse Bolig Sted/miljø 8 Uspesifikt 0
40 Flytte- og bomotiver i Innlandet (uten Mjøsbyene og Hadeland) Innland et: Flytt Bo Landet Flytt Bo Utdanning Arbeid 0 9 Familie Helse Bolig Sted/miljø 8 Uspesifikt 0
41 Sentraliserende og desentraliserende flyttestrømmer, periferi vs SM-byer Netto SBO Perif Perif SMby 9 7 Netto Netto 6 0 Utd Sted/miljø Bolig Helse Familie Arbeid Motiv SMby Perif SBO SMby SMby SBO Perif SBO Desentraliserende Sentraliserende SBO: Storby og omland
42 Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, SM-byområder Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Alle SM Utdanning Arbeid Familie 7 Helse 5 Bolig Sted/miljø 0
43 Strømmer mellom kommuner med samme sentralitet, storby-storby og oml-oml Mellom kommuner med lik sentralitet Motiv Total Omland Storby by Periferi SM- Omland Storby Utdanning 0 0 Arbeid Familie Helse 5 Bolig Sted/miljø 6 0 5
44 Hvor mange sier seg ikke fornøyd med bostedet etter flytting? På landsbasis: I distriktsregioner generelt: Innlandet (unntatt Mjøsbyer): 5 prosent prosent prosent Hvem er disse: spesielt: menn i 0-årene, og kvinner i 0-årene Hvordan henger det sammen med flyttemotivene? Er det feil å kalle det misnøye, kanskje er det bare plan om videreflytting?
45 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet Innlandet
46 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø ALLE Distrikt Landet Innlandet
47 Andel ikke fornøyd etter flyttemotiv (prosent) Distrikt Landet Innlandet Utdanning Arbeid 8 7 Familie 7 6 Helse 8 5 Bolig 6 9 Sted/miljø 8 8 ALLE 5
48 Andel flyttere som sier seg ikke fornøyd med bostedet, etter flyttemotiv om type flyttestrøm Sentraliserende Desentraliserende Landet Motiv Perif SBO SMby SBO SBO Perif SBO SMby Utd Arbeid Familie 8 9 Helse Bolig 9 0 Sted/miljø ALLE SBO: Storby og omland
49 Hvilke stedsmotiver snakker vi om? Tilgang på varer, tjenester, aktiviteter Gode kommunikasjoner, korte avstander Fysiske forhold ved nærmiljøet lite trafikk, lys/luft/utsikt, lite støy/forurensing, klima Sosiale forhold ved nærmiljøet kontakt med nabo/venner, lite kriminalitet, takhøyde Stedstilhørighet, stedsidentitet eiendom, erfaringer/opplevelser, foretrekker denne type natur og omgivelser, følelsesmessig tilhørighet
50 Andel begrunnelser for å bo og flytte til etter stedsmotiv (prosent) Tilgang Avstand Fysisk miljø Sosialt miljø Tilknytning - eiendom, erfaring/opplev - liker stedet - tilknytning fylke, landsdel Innland Landet
51 Oppsummering Få arbeidsmotiver, mange motiver knyttet til familie og sted/miljø. Jo mer vellykket politikk, desto færre arbeidsmotiver mer sted/miljø Steds- og miljømotivene sterkest konsentrert mot fysisk miljø og tilhørighet i Innlandet Hver fjerde sier seg lite fornøyd : Er det uttrykk for plan om videreflytting? Mulig å påvirke dem? Rekruttering: Vil andre/flere innflyttere ha andre motiver? Tema: tilbakeflyttere vs. nyinnflyttere.
Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.
Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling
DetaljerBo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?
Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Partnerforum og KRD, Lysebu 24.03.2009. Kjetil Sørlie, NIBR Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008: Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?
DetaljerHvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.
Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen
DetaljerHva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam
Hva betyr sosial bakgrunn? Ved Dag Juvkam Kjennemerker Individets livsfase Individets ressurser De geografiske områdene Individets livssyklusfase Alder Sivilstand Husholds-/familiesammensetning Individets
DetaljerFlyttemotiver og byutvikling
Flyttemotiver og byutvikling KOMPAS-seminar Fredrikstad, 31. mai 2012 Kjetil Sørlie, NIBR Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Hadde det noe å gjøre med Utdanning Arbeid Bolig Familie Helse Sted og miljø
DetaljerBo- og flyttemotivundersøkelsen
Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor
DetaljerFramtidsbygda 2010. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010.
Framtidsbygda 2010. Motiver for å flytte og bo. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning. Evje, 13.08.2010. Tre innfallsvinkler for å studere flytting og bosetting Studere hva folk faktisk
DetaljerArbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.
Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige
DetaljerMed eller mot strømmen?
Med eller mot strømmen? Bjørg Langset, NIBR Demografiforum den 9. oktober 8 Innlegg på Demografiforum i SSB, 9. okt 8 Bakteppe: Innenlandsk nettoinnflytting, etter sentralitet. Kilde: Befolkningsstatistikk,
DetaljerHvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR
Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Motiver og kjønnsforskjeller FL BO FL BO 9 9 7 9-8 -5-5 7 - Uspesifikt Halvparten oppgir årsaksbilder sammensatt av flere faktorer
DetaljerDemografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane
Demografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane NIBR-rapport 09:13. Litt fra demografi-delen. Kjetil Sørlie, Skei, 17.11.09 Samfunnsøkonomisk barometer Asplan/Viak, prosjektleder Christian Skattum Medv:
DetaljerBolyst og stedsattraktivitet
Kjetil Sørlie Bolyst og stedsattraktivitet - motiver for å flytte og bo i distriktene NOTAT 2009:111 Tittel: Forfatter: Bolyst og stedsattraktivitet motiver for å flytte og bo i distriktene Kjetil Sørlie
DetaljerFlytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet
Kjetil Sørlie Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet NOTAT 2008:120 Tittel: Forfatter: Flytting og livsinntekt gjennom første del av voksenlivet Kjetil Sørlie ISSN: 0801-1702 ISBN: 978-82-7071-758-3
DetaljerForord. Guri Mette Vestby Forskningssjef. NIBR, november Kommentarutgave
1 Forord Dette notatet er utarbeidet for Nordland fylkeskommune. Innholdet ble første gang presentert i et innlegg for fylkeskommunen i Bodø 16. juni 2015. Notatet utdyper resultatene og gir noen flere
DetaljerOslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012
Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40
DetaljerBosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge
Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning Mai 2003 Hvordan befolkningen over lang
DetaljerFlytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge.
Bjørg Langset Kjetil Sørlie Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge. NOTAT 2015:107 Tittel: Forfatter: Flytting gjennom fasen 15-40 år i Nordland. Motiver. Yngrebølge Bjørg
DetaljerBOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN
1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon
DetaljerRekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge
Kjetil Sørlie Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Sammenhengen mellom innflytting, etablering, jobbtilknytning og familieforøkelse NOTAT 2002:114 Tittel: Forfatter: Rekruttering av kvinner
DetaljerOppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland
Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:
DetaljerBosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold
Kjetil Sørlie Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold NOTAT 2006:114 Tittel: Forfatter: Bosetting og flytting i etableringsfasen for seks bykommuner i Østfold Kjetil Sørlie
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980
DetaljerFlest flytter innenfor egen kommune
Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor
DetaljerOppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november
Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerNÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE
NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det
DetaljerBoligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen
Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen Disposisjon Litt om prosjektet Framtidige boligbehov Demografi og nasjonalt byggebehov Boligfrekvenser og flytting for
DetaljerFlytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting
Kjetil Sørlie Ann Ragnhild Broderstad Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting Samarbeidsrapport NIBR/UiT- Senter for samisk helseforskning Flytting til byer fra distriktsområder med
DetaljerUnge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver
Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,
DetaljerRegionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog
Rapport 2014:8 Regionale sentras rolle bo- og flyttemønster og boog flyttemotiv En analyse av bofasthet og flytting, og bo- og flyttemotiver Flyttet til Distriktsregioner Regionale senterregioner Byregioner
DetaljerHADELAND SOM BOSTEDSREGION
Guri Mette Vestby og Kjetil Sørlie. HADELAND SOM BOSTEDSREGION Bosetting, flytting, utdanning og arbeid blant dagens 40-åringer NOTAT 2007:107 Tittel: Forfattere: Hadeland som bosettingsregion Bosetting,
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerInnovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD
Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD 1 Disposisjon Regionalpolitikk fordi periferien står sterkt Å skyte på bevegelige mål Store regionale
DetaljerTeater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.
Norsk kulturbarometer 2008 En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest besøk blant de med høy utdanning og inntekt. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært
DetaljerNorsk kulturbarometer 2008. Kunstutstilling. Kunstutstilling
Norsk kulturbarometer 2008 42 prosent går på kunstutstilling i løpet av et år. Kvinner går mer på kunstutstillinger enn menn. Utdanning betyr mye, men alder betyr lite for besøk på slike utstillinger.
DetaljerAttraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner. Alta november 2013 Marit Aure, seniorforsker, dr.polit
Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner Alta 20.-21.november 2013 Marit Aure, seniorforsker, dr.polit Norut - nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge Nord-Norges største konsern
DetaljerUrbanisering/sentralisering hvor peker pilene?
Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.
DetaljerBesøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.
Norsk kulturbarometer 2004 Teater En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest teaterbesøk blant de med høy utdanning. Flest teaterbesøk i storbyene. 6 prosent har aldri vært
DetaljerEldre mest fornøyd med hvordan de bor
Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad
Detaljer5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport
DetaljerBoligMeteret august 2011
BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerKan vi bo der vi vil og hvor er det?
Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts-
DetaljerOpera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette
Norsk kulturbarometer 2008 7 prosent går på opera eller operette per år. De godt voksne går mest på opera. Høyest andel blant de med høy utdanning. Oslo-området best representert blant tilskuerne. 64 prosent
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1
EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerGod økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk.
Norsk kulturbarometer 04 Kino To av tre går på kino per år. En av fire er på kino i løpet av en måned. De unge går mest på kino. Andelen kinogjengere er like stor blant kvinner som menn. Mest kinobesøk
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette
DetaljerBoligmeteret oktober 2014
Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerBoligmeteret november 2013
Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Frants Gundersen (Bjørg Langset, Kjetil Sørlie, Vidar Vanberg) Norsk institutt for by- og regionforskning Ørland 30.1.2014 NIBR-rapport 2013:13 Regionale tyngdepunkt
DetaljerUtfordringer som utfordrer oss?
Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner
DetaljerBoligmeteret oktober 2013
Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerRingerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster
Guri Mette Vestby Kjetil Sørlie Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Statistisk materiale NOTAT 2012:107 Tittel: Forfatter: Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster.
DetaljerRisør bystyre, 18. februar 2016
Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?
DetaljerKonserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.
Norsk kulturbarometer 2008 62 prosent går på konsert 1 i løpet av et år. Like mange menn som kvinner går på konsert. Høyest besøksandel blant 16-24-åringene. Mest konsertbesøk i store byer, minst i spredtbygde
DetaljerHvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?
HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,
DetaljerBoligmeteret februar 2014
Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerBoligmeteret desember 2013
Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerBoligMeteret september 2013
BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerBoligmeteret august 2013
Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014
EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerNyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg
NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger
DetaljerBoligmeteret juni 2014
Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i
DetaljerBallett. Norsk kulturbarometer 2004
Norsk kulturbarometer 2004 Ballett Omtrent en av ti går på ballett- eller danseforestilling i løpet av et år. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning.
DetaljerFolkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.
Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.
DetaljerBoligmeteret mars 2014
Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerFra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.
Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref. Saksb. Arkivkode
DetaljerSlik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå
1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerHvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerHvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerKino. Befolkningstetthet har tydelig sammenheng med andelen som går på kino og antall kinobesøk. Befolkningen i storbyene. Norsk kulturbarometer 2000
To av tre går på kino per år. 8 prosent er på kino i løpet av en uke. De unge går mest på kino, eldre går mer enn før. Andelen kinogjengere er litt høyere blant kvinner enn menn. Flest kinobesøk i storbyene,
DetaljerDe fleste bor nær foreldre og voksne barn
De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
DetaljerDobbeltarbeidende seniorer
Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,
DetaljerIdrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.
Norsk kulturbarometer 2008 56 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike arrangement. Utdanning
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerInnbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
Detaljer4. Likestilling og inkludering
4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.
DetaljerBorgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE
Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med
DetaljerSammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?
Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet
Detaljer5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller
5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/samisk høgskole, Guovdageaidnu Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå,
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014
EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig
DetaljerMyter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Hans Henrik Bull og Vidar Jensen Helsfyrseminaret 5. april 2016 Temperaturmåler og analysegrunnlag
DetaljerKunstutstilling. 70 prosent hadde i 2000 vært på kunstutstilling
44 prosent går på kunstutstilling i løpet av et år. Kvinner går mer på kunstutstillinger enn menn. Utdanning betyr mye, men alder betyr lite for besøk på slike utstillinger. Kunstutstillinger mest besøkt
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerHjemmeboende eldres matvaner
Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune
Detaljer