Åpen høring om elektronisk pasientjournalsystem og avvikshåndtering. 1. Hvilke konsekvenser kan journalløsningen få for pasientene?

Transkript

1 Åpen høring om elektronisk pasientjournalsystem og avvikshåndtering Her belegg og kan dokumentere alt jeg sier her 1. Hvilke konsekvenser kan journalløsningen få for pasientene? Pasientopplysninger av betydning for pasientbehandlingen som ikke finnes i journal kan få svært alvorlige følger for pasientene, eks er tilleggsopplysninger som Røntgensvar, laboratoriesvar, opplysninger fra henvisende lege ved innleggelse eller opplysninger i epikriser fra sykehus. Dette gjelder både opplysninger om pasientens medikamentbruk og pasientens sykehistorie som begge er avgjørende sammen med aktuell undersøkelse for å gjøre en total vurdering av pasienten og pasientens sykdomsrisiko. 2. Hvilken konsekvens får journalsystemet for arbeidsforholdene for de ansatte? Alle ansatte bruker svært mye av arbeidstiden til å lete etter opplysninger, ringe og be om å få sendt opplysninger samt dobbeltsjekke at opplysningene som ligger i journal er korrekte. Effektivitet rundt 60-70% av normalen er antatt pga dårlig EPJ. Vi har selv i fortvilelse over systemet organisert kurs og møter med CGM, leverandør og i over ett år etter disse møtene har cgm selv angitt til oss å ikke kunne imøtekomme noen av alle de mangler som legegruppen har påpekt i dagens EPJ. 3. Hvor lenge er det blitt varslet uten at ansatte opplever at varselet har nådd fram? Det har blitt varslet i årevis. Når jeg ble ansatt for to år siden ble det lovet snarlig løsning på ubrukelig journalsystem, og før meg hadde tre overleger som sluttet blitt lovet det samme!! Som fag-og system ansvarlig i avdeling ØHD var ikke dette til å holde ut lenger. 4. Hva er årsaken til at det ble varslet direkte til kommunaldirektør og fylkesmann og ikke til ØHT-leder og etatsdirektør? Flere med meg og før min tid opplevde at varselet om EPJ ikke ble tatt på alvor, ikke ble vurdert, behandlet eller svart ut med en konkret tidsplan for forbedring. Hverken ØHT-sjef eller etatsdirektør har kunnet vise til eller svare oss på alle våre henvendelser med en konkret fremdriftsplan for ny EPJ. En prosjektleder fungerte i over ett år mens flere ROS analyser omkring EPJ var knall røde. Mens hele denne tiden fikk vi ikke konkret svar på hvor lenge vi måtte arbeide i den dårlige EPJ. For å sikre at ny kommunaldirektør var informert om dette ble varselet vårt til slutt sendt direkte kommunaldirektøren fra en samlet ledergruppe i ØHD. Men da vi heller ikke etter dette varselet var sikret en konkret plan for innkjøp av ny EPJ hadde vi ikke noe valg, vi

2 måtte melde om totalt uforsvarlig EPJ til fylkeslegen. Og meldingen var dessuten ingen nyhet. Tilsvarende varsel var sendt for åtte år tilbake og kommunen lovet også da nytt EPJ, men ingenting har altså skjedd før nå! Fordi EPJ var tydelig lovstridig, og vi hadde full drift i avdelingen på det tidspunktet var risikoen for feil skyhøy. Derfor meldte vi til Helsetilsynet i fylket. Avvik hadde vært meldt i åresvis forut for dette uten noe annet svar enn en-pasienten-journal og en ny prosjektleder. Og da visste vi jo alle at utsikter til bedring var VELDIG LANGT frem!! Alle i Norge visste at en-pasient-en-journal var altfor langt frem 10 år kanskje. 5. Hvilke tilbakemeldinger på varslingene er gitt nedover i systemet? Ingen varsel eller avvik er blitt behandlet eller besvart konkret fra ledelsen og nedover hverken med tiltak eller konkret plan for forbedring. Alle kritiske avvik visste vi ikke lot seg lukke. Til slutt kalte vi selv inn ledelsen til møte, men dette ble avvist. Alle avvik meldt oppover ble fortsatt stående ubehandlet/ubesvart. 7-8 avvik ble tom blitt lukket uten behandling eller tiltak. Nå siste uke ifbm fylkeslegens tilsyn og høringen ser vi at et par avvik (andre enn EPJ) er blitt behandlet og besvart, og dette regner vi med har med tilsynet og høringen å gjøre! 6. Er det andre årsaker utover journalsystemet som påvirker rekruttering og stabilitet i arbeidsstaben? Det har så lenge jeg har vært ansatt som avdelingsoverlege og arbeidet med forsvarlig legedekning i avdelingen aldri vært mulig å få svar på om det eksisterer en plan for legebemanning i avdelingen. En plan for å beholde leger synes også å være uinteressant! Det synes ikke som ØHTledelsen eller nivået over oss har tatt legeflukten alvorlig. Selv etter at vi meldte at 8 av 8 leger sa at de ville slutte tok ledelsen grep eller reagerte!! Pr. nå har vi igjen 1,7 årsverk i turnus, men likevel er ikke alarmknappen utløst i form av at noen i ledelsen spør hva som skjer, hva som bør gjøres?? Stillinger er nå annonsert men forståelse og plan for at noen må lære disse nye legene opp i post-og vaktarbeid på ettermiddag og kveld er jeg usikker på om ledelsen tar alvorlig! Noen fra legevakten ble det sagt i går skal hjelpe til med å lære nye leger opp på ettermiddag og kveld. 1,5 år av den tiden jeg har vært ansatt i ØHD har vi hatt et belegg i avdelingen som har vært Norges beste. 85% belegg (av tot 34 senger), med en kort liggetid på gjennomsnittlig ca 3 døgn med en stor turnover av godt voksne, dvs eldre, multisyke pasienter krever nok leger med erfaring for å ivareta pasientsikkerheten. Dette har vi påpekt et ukjent antall ganger og laget et ukjent antall forslag til turnus og bemanning uten å bli hørt. Altså finnes fortsatt ingen omforent plan for legebemanningen i avdelingen! En avdeling til en prislapp på 67 mill kroner som driver helsetjeneste for eldre multisyke pasienter, og skal avlaste sykehuset med pasienter bør ha en bedre plan enn det at en eller annen gang er sagt at vi skal være som

3 KAD-Aker, men nå skal vi plutselig klare oss med langt mindre leger Vi har nå et legeantall som er uforenlig med 34 senger i tariffestet turnus og et arbeidsliv der krav til veiledning, utdanning og annen kompetanseheving av legene er beskrevet i lovs form. Over ferien vil det være igjen 1,7 legeårsverk i turnus i avdelingen og alle jeg snakker med forstår at dette ikke rekker til hverken å lære opp nye leger eller å ta seg av de 34 pasientene som er ment å skulle ligge i ØHD. I en slik situasjon er heller ikke konkret tilbakemelding mottatt vedr smittevernansvaret i Bergen kommune som ble lagt til leger i ØHD på ettermiddag, natt og helg. Her er det for lenge siden laget en plan for samfunnsmedisinsk beredskap i denne kommunen men gjennomføringen har vi ikke sett. Og i mellomtiden går ikke-kompetente leger i ØHD mht smittevern en vakt de ikke vet om de fortsatt har! Grunnet legeflukt ble avdelingen stengt, og vi varslet i veldig god tid om dette for å unngå det. Men vi ble ikke hørt! Det vi har fått høre siden stengingen er at vi har for «krevende» pasienter medisinsk sett og må ha «lettere» pasienter da det vil kreve færre leger. Min påstand og årsaken til at jeg slutter er at disse pasientene finnes ikke i hverken kommunale senger eller sykehuset sine senger. Disse pasientene ledelsen her snakker om er så friske at de finnes HJEMME og skal være hjemme. Flere steder i Norge har en erfaring som viser dette. Selv har jeg arbeidet med dette tema siden ØHD forskriften kom i 2012, og jeg har fått anledning til å delta i planarbeid og opprettelse av ØHD senger akkurat like lenge. Oppstart i 2013 i Nordhordland og kompetente fagfolk er enig og har sammen med sykehus for lengst arbeidet seg frem til hvem ØHD-pasienten er. Men Bergen vil ikke høre! 7. Er det andre forhold du vil informere komiteen om? JA om det er tid Jeg tror ikke ØHD vil få fyllt opp sengene eller brukt sengene i ØHD slik de er ment med den lave legebemanningen og de «lette» pasientene som det nå legges opp til at vi skal ha. Vi har fått direkte beskjed om at vi ikke må ta inn så kompliserte pasienter. Legevaktlege som nå etter ny ordning skal være ansvarlig på natt skal etter protokoll og forhandlinger ha helt stabile pasienter i avdelingen når natten starter. Legevaktlege legger heller ikke inn pasienter på natt da dette utgjør et merarbeid og de har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring i arbeidet i ØHD etter min vurdering. Til sammen vil dette gjøre at avdelingen ikke vil bli brukt slik samfunnsoppdraget vårt tilsier. ØHD som arbeidsplass vil komme til å bli værende som nå med et minimalt belegg pt. 10 pasienter. I over ett år har vi varslet om kritisk legebemanning og at leger slutter, men ingen ser ut til å bry seg!! Vi har altså varslet lenge om dette men ingen har reagerte eller kommet oss i møte med andre utsagn enn «hold Budsjettet» Vi har fortsatt flere hundre (384 totalt) avvik som står ubehandlet. Disse avvikene omhandler bl.a. EPJ, pasientbehandling og legedekning. Etter stengingen av avdelingen 1.mars og det svært lave belegget er det lite interessant og mildt sagt kjedelig for helsepersonellet å

4 arbeide i avdelingen. Dette er meldt og HMS-tiltak er lovet, men ikke iverksatt. Heller ikke her finnes en plan hverken for HMS eller for å øke belegget. Nå viser en bare til at etter legevaktlege ble ansvarlig på natt skal en drive redusert. Mitt hovedspørsmål til kommunen er derfor: Vil Bergen kommune at ØHD i Bergen skal fungere? Litt av bakteppe til dette store spørsmålet kan jeg detaljere her I løpet av de siste årene har medisinsk ansvarlig ved Legevakt og ved ØHD begge sagt opp sine stillinger. Årsaken er dårlig samarbeidsklima med etatsledelse samt umulige krav i forhold til bemyndigelse og forsvarlig drift. Det har utviklet seg en utbredt misnøye med arbeidsforeholdene ved ØHD og det er høyst usikkert om det er mulig å få opp igjen normal, full drift ved avdelingen. Gjentatte meldinger om at man opplever et totalt fravær av etatsledelsen både i den daglige drift og til å se på utfordringene våre ser ut til å bli neglisjert. Fastlegene som har hatt vakt ved legevakten siden 2011 og de senere årene også legene ved ØHD, har påpekt at kommunens elektroniske journalsystem har vært ineffektivt, utdatert og til dels farlig i bruk i forhold til at det kan oppstå feil som går ut over pasientsikkerheten. Man kan dokumentere at stans, påloggingsproblemer, uoversiktlighet og manglende funksjoner reduserer effektiviteten til den enkelte lege er 60-70% av det som kan forventes ved bruk av annet EPJ. Dagens journalsystem har en rekke mangler som gjør at prøvebestilling, tilleggsundersøkelser, oppfølging av prøvesvar, oversikt over kommunikasjon og medisinering, er svært vanskelig å følge opp. Dette gir en rekke feil. Feil med potensielt alvorlig utfall. Legene og andre tilsatte i ØHD har brukt det nye elektroniske avviks registrerings systemet flittig i håp om at påvisning av feil ville medføre tiltak og forbedring. En rekke av disse feil og avvik ville i utgangspunktet ikke oppstått i det hele tatt forutsatt en ny EPJ. Det foreligger ikke en eneste konkret tilbakemelding til melder på alle disse avvik. Legene har derfor resignert og nærmest sluttet å melde avvik, da det ikke fører til noe. Bergen kommune mottar 67 mill kroner i året fra spesialisthelsetjenesten for å drive ØHD-avdeling med 34 senger. Det arbeides nå med å holde åpent for 10 pasienter/ senger. Det viktigste spørsmålet som alle i avdelingen stiller seg nå er når vil avdelingen være i full drift igjen??? Hvor er arbeidet med planen for å få dette til? Vi har etterspurt dette viktige arbeidet siden vi varslet stenging 1.mars! Medarbeidere angir stor frustrasjon over innkalling til møter med ledelsen uten agenda og med kort tidsfrist. Hvis det føres referat, mener flere møtedeltakerne at referatet ofte ikke gjenspeiler møtets innhold. Når man så tilbakemelder rettelser hører man ikke mere. Medarbeidere blir ikke tatt med på noe utviklingsarbeid, men får tredd ned over hodet ad.hoc løsninger. For eksempel omorganisering av ØHD, BLV til ØHT. For eksempel delegasjon eller tilbaketrekking av myndighet. For eksempel nye ALIS stillinger/utdanningstillinger for leger, legedekning på natt i ØHD ved legevaktlege. Prosjekt en-pasient-en-journal. Medvirkning er totalt fraværende!

5 Avdelinger i Helsehuset har de 2 årene jeg har vært ansatt hatt en negativ utvikling ved at mange flinke fagfolk og spesialister søker seg vekk fra alle etasjer. Gode fagmiljøer pulveriseres, og plan for å beholde fagfolk finnes ikke. Min påstand er at nå har Helsehuset en kritisk lav spesialistkompetanse for å kunne dekke de behov en storby som Bergen, landets største kommune trenger. Samfunnsoppdraget om effektivitet og et godt arbeidsmiljø i en avdeling med 34 senger må bli tatt på alvor!