Høringssvar fra NSF Sykehuset Namsos.

Transkript

1 NSF har nå diskutert høringsutkastet. Vi har hatt medlemsmøte, og utvalgsmøte blant tillitsvalgte, og kommet frem til følgende: Slik vi ser det er vi usikker på hvilken organiseringsmodell som er best, da begge modeller innehar både styrker og svakheter. Generelt kan det se ut som at pasientperspektivet i notatet lett forsvinner i harde begreper, slik som kvalitet, kompetanse, forpliktende samarbeid, fagnettverk, bærekraftig fagmiljø, standardiserte pasientforløp, effektive pasientforløp, prosesser og struktur. Et eksempel; «Standardiserte pasientforløp som også muliggjør individuell tilpasning bygd på pasientens behov og medvirkning(s.7)». Er ikke dette i utgangspunktet en selvmotsigelse? Standardiserte pasientforløp kan være en motsetning til best mulig behandling ut fra situasjon og behov. «Det skal om nødvendig pekes ut en medisinskfaglig rådgiver». Det er fint at det setter fokus på fag. NSF mener det også skal om nødvendig være en sykepleierfaglig rådgiver på dette nivået. Pasientfokuset er vektet sterkt i denne omorganiseringen. Mye av det som er nevnt i kapitelet «Vår ambisjon» (s.7) er sentrale og godt innarbeidede begreper innenfor sykepleiefaget. Det er sykepleierne som står pasientene nærmest. Mye av prosedyrearbeidet blir i dag utført av sykepleiere. Slik utviklingsbildet er, vil dette også i fremtiden være sentrale arbeidsoppgaver for vår yrkesgruppe. Vi ser også en økende jobbglidning nasjonalt, der enkelte arbeidsoppgaver som nå tilhører det medisinske fagfeltet blir utført av opplærte sykepleiere. Eksempler på dette er ultralydsykepleiere, hjertesviktpoliklinikk, som er sykepleiedrevet. Denne utviklingen er noe vi bare ser starten av. Derfor vil det være viktig at vi får en sykepleiefaglig rådgiver på plass nå. 1

2 «Beslutninger må fattes på rett nivå, til rett tid, av rett person». «Det er et mål om at flere beslutninger tas så pasientnært som mulig». Dette er en beskrivelse av essensen av sykepleierens arbeidshverdag. At «Mest mulig ressurser brukes til pasientbehandling», synes vi i NSF er svært viktig, og støtter dette fullt ut. NSF mener det er viktig at Barne- og familieklinikken (BFK) videreføres tilnærmet som den er organisert i dag. Gjerne med et tettere samarbeid med psykiatrisk klinikk, da vi vet at dette er en etterspurt kompetanse i BFK. Barn er ikke små voksne, og mange av disse barna mangler kanskje voksenressursen som skal være med å hjelpe og støtte dem i situasjoner som krever det. Det er viktig at barna har et helhetlig tilbud, og dette tror vi best ivaretas ved å opprettholde BFK. «..klinikksjef så krevende og omfattende at det er uforenlig med kliniske arbeidsoppgaver i tillegg». Dette støttes fullt ut av NSF. «..ønsker å redusere bruken av internfakturering som prinsipp..». Dette støttes også av NSF. I høringsnotatet i kapittel «Vår ambisjon» (s.7) står det at spesialisthelsetjenestens hovedoppgave er Pasientbehandling Opplæring av pasienter og pårørende Utdanning av helsepersonell Forskning. Slik det er svart ut i høringsnotatet mener NSF at de to siste punktene faller ut. Om de på kort sikt ikke er primære pasientnære oppgaver, er disse oppgavene i et lengre perspektiv veldig viktige å ivareta, for å kunne gi pasientene et godt helsetilbud også i fremtiden. NSF synes det er mange momenter som er uavklart, og som må avklares i neste del av OU-prosessen. Vi setter i gang en prosess som vi ikke har oversikt over hvor ender. Dette kan være uheldig. Det vi vet, er at del to vil involvere flere ansatte, og det vil kreve mer av oss tillitsvalgte. I den forbindelse er det viktig at 2

3 vi får nok tid og ressurser til å være med på prosesser hvor Hovedavtalen krever involvering av tillitsvalgte. I begge alternativene som er foreslått vil det bli svært store klinikker med mange ansatte. Dette medfører et stort ansvar og lederspenn. Klinikksjef/-leder skal ha dette som en fulltidsjobb. I nordtrøndersk sammenheng vil dette allikevel bli en bedrift av en slik størrelse, at den må deles opp i mindre og mer funksjonelle enheter. Dette vil sannsynligvis føre til flere administrative ledd mellom toppledelse og pasient enn i dag. Om man får stordriftsfordeler vil vel da være noe usikkert. Fordelen vil være at man kan oppnå at prosesser på samhandling og prosedyrearbeid vil bli mer koordinert og forenklet. Uavhengig av hvilken modell man velger vil det være en utfordring å ivareta de små, men viktige, fagfeltene, som eksempelvis nevrologi, øye, øre og reumatologi. I en fremtidig sykehusstruktur er det viktig at disse blir sett og hørt. Om de blir en del av en stor enhet, er vi i NSF bekymret for at deres «stemme» kan bli vektet lettere enn andres. Dette må man være oppmerksom på, og lage gode rutiner for samhandling, slik at man unngår dette. 1. Hybridmodellen. I hybridmodellen kan Namsos og Levanger bygge likeverdige konkurrerende tilbud, som igjen vil føre til at det kjempes om de samme spesialistene. Dette kan være med på å forringe fremtidige fagmiljøer. Man kan oppnå at samarbeidet på tvers av klinikkene innad på hvert sykehus blir bedre, og det er jo der de fleste pasientforløp skjer. Fordeler Større fagmiljø på det enkelte sykehus. Bedre samarbeid mellom nåværende klinikker. Man kan operasjonalisere pasientforløpet innad på det enkelte sykehus, da de aller fleste pasientforløp foregår her. Man blir nærmere pasienten. Kortere reisevei. Enklere «lederkabal» med stedlig ledelse. Ledere vil være mer til stede og synlig både for de ansatte og pasientene. 3

4 Ulemper Barne- og familieklinikken oppløses og spres utover til flere enheter. NSF tror ikke dette er til barnas beste. Dette er vår viktigste innsigelse mot denne modellen. Somatisk klinikk vil bli veldig stor. En stor organisasjon med et stort lederspenn kan fort bli uoversiktlig. Utfordringer mht. samarbeid mellom sykehusene. Kulturforskjellene som eksisterer i dag vil sannsynligvis bestå. 2. Gjennomgående klinikker. Velges modell 2, Gjennomgående klinikker, mener NSF kan det være uheldig at man velger å legge ned Rehabiliteringsklinikken. I denne klinikken har man allerede opparbeidet erfaring med en gjennomgående klinikkstruktur. Denne erfaringen kan nå forsvinne. Denne klinikken kunne vært brukt som en foregangsklinikk. Her er man allerede er et hestehode foran, og kan være en arena der man enkelt kunne testet ut ulike piloter. Fordeler Samhandling mellom to miljøer/lokalisasjoner som ikke samarbeider så godt i dag. Bedre samhandling og felles kultur er etterspurt. Man kan oppnå en bedre samordning med bl.a. prosedyrer og retningslinjer. Funksjonsfordelingen mellom sykehusene vil forenkles. Et mer robust fagmiljø. Spesialister kan arbeide på begge sykehus om nødvendig. Kompetansen fordeles bedre. Enklere linjer mellom utvikling av fag, standarder osv. i HNT. Man bygger opp under en felles kultur for HNT. Skape «vi-følelse». Enklere linjer til like prosedyrer. Dette skaper forutsigbarhet for pasientene. Ulemper Pasientene må kanskje dra lengre. 4

5 Utfordringer mht. ledelse. Leder er lokalisert på et av sykehusene. Man mister fordelen med stedlig og nær ledelse. Vil kreve strukturer som fører til samhandling mellom klinikker som i dag ikke samarbeider. Samordning, og utjevning, av kulturforskjeller er tid- og ressurskrevende prosesser. HTV NSF Sykehuset Namsos Lars Petter Skaanes 5

6 6