Årsrapport Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2010 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Vedtatt 15. mars 2011 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet Oslo Tlf

2 E-post: Web: Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Handlingsplan for NRHS Organisering av NRHS Struktur for å ivareta faglige saker Lovhjemling av undervisning Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Kvalifikasjonsrammeverk Skikkethetsvurdering Utfordringer knyttet til den utdanningsveiledning som gis som ledd i yrkesveiledning i NAV Samarbeid, arbeidsdeling, koordinering - SAK Deltakelse i prosjekt vedr. endring av Direktiv 2005/36 vedr. sykepleie Mastergrader i helse- og sosialfag Årets karakterundersøkelse Vitenskapelig publisering Veier til førstestilling Samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og UH-sektoren Samhandlingsreformen Internasjonalisering Høringssaker Representasjon i andre råd og utvalg Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Høringssaker Oppnevninger Organisering og finansiering av praksis Autorisasjon av utenlandsk utdannet helsepersonell Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) prosjektgruppe for gjennomgang av problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningsfeltet

3 1. Innledning (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av 14 fagstrategiske organer i Universitets- og høgskolerådet. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de sakene vår del av universitets- og høgskolesektoren er opptatt av. Vi håper rapporten bidrar til dette, og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor@uhr.no 2. Rådets funksjon NRHS er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå samt andre aktører som har interesser i rådets utdannings- og forskningsområder. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, forskning, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala m.v. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Høgskoler Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Universiteter NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 3

4 Rådet har i 2008 hatt følgende medlemsutdanninger: Universitets- og høgskolerådet Bachelorutdanninger Sosialfaglige utdanninger: Barnevernpedagog Sosionom Velferdsstudier Mastergradsutdanninger Helsevitenskap Sykepleievitenskap Sosialt arbeid Helse- og sosialfag Helsefaglige utdanninger: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Jordmor Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. Følgende organisasjoner har ved utgangen av 2010 status som eksterne medlemmer med stemmerett: Representant for brukere av helse- og sosialtjenester: Pasientombudet i Østfold Representanter for fagforeningene: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og UNIO v/norsk Sykepleierforbund Representanter for praksisfeltet: Helse Sør-Øst samt Bergen Kommune. Representanter for studentene: Norsk studentorganisasjon (NSO) (fire representanter) Rådet har invitert følgende instanser til å delta som observatører: Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Helsedirektoratet (HDIR) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Statens helsetilsyn Norges Forskningsråd (NFR) Nettverket for private høgskoler (de private sykepleierutdanningene) Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst Oslo kommune Bergen kommune Tromsø kommune Meråker Kommune Norsk Radiografforbund KS 4

5 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Arbeidsutvalget ble valgt høsten 2007, med valg på leder og nestleder i Arbeidsutvalget hadde følgende sammensetning i vårsemesteret høsten 2010: Leder: Kjell Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer Nestleder: Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder Medlem: Marit Rustad, Høgskolen i Harstad Medlem: Eva Marie Halvorsen, Høgskulen i Sogn- og fjordane Medlem: Alice Kvåle, Universitetet i Bergen Medlem: Ole Vorland, Bergen Kommune Studentmedlem: May Kristin Pedersen Ved slutten av vårsemesteret 2010 ble det klart at rådets leder måtte trekke seg pga av overgang til ny stilling. Det ble avklart med UHRs generalsekretær at pga. kort resterende funksjonstid kunne arbeidsutvalget selv foreta nødvendige suppleringer. Samtidig var det også tid for skifte av student. Ved årets utgang hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder Nestleder: Eva Marie Halvorsen, Høgskulen i Sogn- og fjordane Medlem: Marit Rustad, Høgskolen i Harstad Medlem: Trygve Hermansen, Høgskolen i Hedmark Medlem: Alice Kvåle, Universitetet i Bergen Medlem: Ole Vorland, Bergen kommune Studentmedlem: Lise G. Lund, NSO. Sekretærfunksjonen ivaretas av sekretariatet i Universitets- og høgskolerådet ved seniorrådgiverne Trine Grønn og Tor Rynning Torp. 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 4 møter i løpet av året og behandlet 45 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 21 saker. 5

6 6. Saker Universitets- og høgskolerådet I denne delen av årsrapporten vil det gjøres kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. Det vil bli for omfattende å nevne alt. 6.1 Handlingsplan for NRHS NRHS vedtok på rådsmøtet høsten 2009 å utarbeide en strategiplan for rådet. I dette arbeidet ble det tatt utgangspunkt i en rapport om ulike veier til førstestilling samt en rapport med forslag til strategiplan for FoU for NRHS. Ettersom NRHS er en del av Universitets- og høgskolerådet er også UHRs strategiplan lagt til grunn. I løpet av prosessen ble det også klart at ettersom rådet er en del av UHR, er det ryddigste at strategiplan bare foreligger for UHR som organisasjon, mens NRHS utarbeider en handlingsplan. Denne ble kort drøftet i rådsmøtet i april. Arbeidsutvalget ferdigstilte arbeidet og planen er lagt ut på NRHS sine hjemmesider. 6.2 Organisering av NRHS I 2010 har vi høstet ytterligere erfaringer med rådets sammensetning og møtevirksomhet. Erfaringene så langt med tilstedeværelsen til observatørene i forbindelse med hele rådsmøtene, ikke bare en dag, er positive. Rådsmøtet i september ble lagt opp med færre saker og mer anledning til å gå dypere inn i aktuelle temaer. Dette ble evaluert som svært positivt og er en praksis som ønskes videreført. Ved siste rådsmøte var også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet invitert som gjestedeltaker. Deres deltakelse ble vurdert som gjensidig nyttig. 6.3 Struktur for å ivareta faglige saker Rådsmøtet behandlet i april en sak om etablering av struktur for å ivareta faglige saker. Rådet fattet følgende vedtak: Råder ser behovet for å finne fram til en løsningsmodell som styrker NRHS mulighet og kapasitet til å arbeide mer informert med faglige spørsmål. Det vil også bidra til bedre prioritering av og mellom saker som kommer til behandling i Rådet. Rådet ber Arbeidsutvalget arbeide videre med saken ut fra momenter som kom fram i møtet, og at saken videreføres i neste rådsmøte. Saken er fulgt opp ved at studielederne for de ulike utdanningene har sagt seg villige til å gi NRHS råd i saker rådet/arbeidsutvalget har behov for. Saken følges opp videre i Lovhjemling av undervisning UHR/NRHS har tidligere bedt Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å sørge for at tjenestenes plikt til å bidra til undervisning lovhjemles der hvor dette mangler eller ikke er tydelig nok. Arbeidsutvalget vedtok i oktober å sende henvendelse til Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å be om at NAV-loven og sosialtjenesteloven oppdateres på dette området. 6

7 6.5 Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Offentliggjøringen av Befringutvalgets rapport - NOU 2009: 08 Kompetanseutvikling i barnevernet Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning aktualiserer debatten om behovet for rammeplanrevisjon samt innføring av autorisasjonsordning for barnevernpedagogutdanningene. Tematikken har vært drøftet med både Kunnskapsdepartementet og barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. BLD har ved flere anledninger konsultert både NRHS, sekretariatet for NRHS samt utdanningene om sentrale spørsmål, herunder kartlegging av veilederkurs og andre relevante fagkurs, spørsmål om autorisasjon og ikke minst drøftinger om etablering av fagråd, jf Befringutvalgets rapport. Spørsmål om rammeplan tas opp i forbindelse med det pågående stortingsmeldingsarbeidet. 6.6 Kvalifikasjonsrammeverk NRHS behandlet sak om kvalifikasjonsrammeverk på rådsmøtet i april. Anne Grete Naustdal fra Høgskulen i Sogn og Fjordane innledet. Dette ble fulgt opp med en debatt/erfaringsutveksling blant møtedeltakerne. Det ble bl.a. fremmet ønske om økt samarbeid mellom institusjoner som tilbyr samme utdanning. Det ble også pekt på at dette kan være et aktuelt tema for en evt. struktur under NRHS. 6.7 Skikkethetsvurdering Institusjonsansvarlige og lederne for nemndene for skikkethetsvurdering nedsatte i 2009 en arbeidsgruppe som sammenfattet utfordringer og problemer vedr. praktiseringen av skikkethetsforskriften. I den forbindelsen ble UHR bedt om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede praktisering av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Arbeidsgruppen som ble oppnevnt, hadde representasjon fra alle aktuelle fagstrategiske enheter i UHR, Norsk Studentorganisasjon og det nasjonale nettverket for skikkethetsansvarlige. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport per Utgangspunktet for arbeidet er det syn at skikkethetsvurdering er et sentralt virkemiddel i kvalitetssikring av alle aktuelle utdanninger Kunnskapsdepartementet (KD) arbeider med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene, og har bedt om innspill fra sektoren av betydning for innrettingen av meldingsarbeidet. Arbeidsgruppen har derfor den oversendt KD et eget notat der særlig relevante problemstillinger knyttet til rammeverk og rettigheter ifht. praktisering av skikkethetsvurdering løftes fram. 6.8 Utfordringer knyttet til den utdanningsveiledning som gis som ledd i yrkesveiledning i NAV Saken har vært behandlet i flere rådsmøter siden Opptakten til saken var at NRHS ønsket å kunne påvirke praksisen i NAV mht utdannings- og yrkesveiledning, for å forebygge at studenter blir veiledet inn på studier og yrkesvalg de av helsemessige årsaker ikke har forutsetninger for å mestre. Man mente at yrkesveilederne i NAV ikke hadde nok kunnskap om hva som kreves for å mestre utdanningsløpene og yrkesutøvelsen. Flere innfallsvinkler til denne saken ble prøvd gjennom 2009 og 2010, uten at de ga noen god løsning. Omorganiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen og etableringen av NAV-kontorene førte til nye arbeidsmodeller, funksjoner og oppgaver. For eksempel ble funksjonen yrkesveileder borte. Målgruppen for utredningen ble derfor alle ansatte ved alle NAV- 7

8 kontor. Samtidig var NAV tydelig på at deres veiledere ikke skulle ha noe skjult informasjon, men kun bruke kilder som også var tilgjengelige for den som blir veiledet. NRHS nedsatte derfor en arbeidsgruppe som utarbeidet et presentasjonsmateriale per utdanningstype av de 3-årige helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene. Fokus var på å få fram mer om hva potensielle søkere bør vite om hver at utdanningene og hva de kvalifiserer til, og hvilke utfordringer og krav de vil møte både som studenter og yrkesutøvere. Man var i dialog med Utdanning.no om publisering, og med NAV om eventuell opplenking til disse sidene på NAVs nettsider. Arbeidsgruppen sluttførte sitt arbeid, men av flere grunner førte ikke dialogen med utdanning.no fram til publisering. Det ble dessuten klart at veken NAV eller utdanningsinstitusjonene nødvendigvis brukte utdanning.no som kanal for å gi eller søke informasjon. Over tid fikk også NRHS-sekretariatet meldinger om at den direkte dialogen mellom NAV-kontorene og nærliggende høgskoler var i bedring, og at denne direkte og lokale dialogen ga umiddelbare resultater mht å få redusert omfanget av feilplasseringer. Status i saken ble oppsummert i Rådsmøtet i september Konklusjonen ble at arbeidet med saken nå avsluttes uten noen nasjonal modell. Hver institusjon skal i stedet gå videre på oppgaven med å forbedre sitt eget informasjonsmateriell på nett, i retning av den merinformasjonen som arbeidsgruppen la opp til. NRHS-institusjonene ønsket derfor tilgang til det materialet arbeidsgruppen utarbeidet. Dette vil bli gjort innen kort tid, og vil markere avslutningen av denne saken. 6.9 Samarbeid, arbeidsdeling, koordinering - SAK Kunnskapsdepartementet lyste ut SAK-midler i NRHS søkte om og fikk tildelt kr ,- til et prosjekt som har til formål å evaluere ordningen med bruken av samarbeidsmidlene. Ved utgangen av året er det sendt ut anbudsdokumenter til tre aktuelle instanser. To av disse har vist seg å være interesserte i prosjektet. Avgjørelse om hvilket firma som får kontrakten tas i januar Deltakelse i prosjekt vedr. endring av Direktiv 2005/36 vedr. sykepleie Norge ble via Statens autorisasjonskontor for helsepersonell invitert av European Council of Nursing Regulators (FEPI) til å delta i et prosjekt som både skulle kartlegge sykepleierutdanningens status innen EU/EØS samt å fremme forslag til endringer i direktivets anneks som inneholder faglige krav til sykepleierutdanning. Av ulike årsaker ønsket verken SAFH eller Kunnskapsdepartementet å akseptere invitasjonen. NRHS fikk muligheten til å benyttes seg av invitasjonen. Ettersom det viste seg umulig å få innpass i prosjektet grunnet FEPIs manglende og til dels inkonsistente respons på våre henvendelser fant NRHS at det ikke kunne brukes ressurser på dette prosjektet Mastergrader i helse- og sosialfag På bakgrunn av en mindre kartlegging av mastergradene i helse- og sosialfag i 2008, ble saken tatt opp til drøfting i rådsmøtet april Rådet fattet følgende vedtak i saken: NRHS ønsker at det utvikles en nasjonal strategi for innpassing av videreutdanninger i mastergradsutdanningene. Den nasjonale strategien må avspeile blant annet nasjonale behov for kompetanse, og å gi tydelige føringer for ansvars- og arbeidsfordeling samt finansiering. UHRs utdanningsutvalg orienteres om rådets behandling av saken. 8

9 Saken er senere drøftet med både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Temaet blir tatt opp i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene Årets karakterundersøkelse Arbeidsutvalget behandlet i mars forslag til opplegg for årets karakterundersøkelse. I år ønsket AU å undersøke bruken av karakterer på mastergrader innen fagområdet folkehelsevitenskap/helsefremmende arbeid. Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Gjøvik og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tok utfordringen, og oppnevnte en sensorkommisjon på til sammen 4 personer som skulle vurdere 2 masteroppgaver fra hver institusjon, totalt 6 oppgaver. Ved en tidligere anledning har Nasjonalt fagråd for helsevitenskap utarbeidet dokumentet Forslag til fagspesifikk beskrivelse for masteroppgave i sykepleievitenskap og helsefag. Sensorkommisjonen ble bedt om å ta stilling til nytteverdien av dette dokumentet for sensureringen av masteroppgavene innen folkehelsevitenskap/ helsefremmende arbeid. Sensorkommisjonens sluttrapport er oversendt Utdanningsutvalgets analysegruppe. Innen sommeren 2011 skal UHR ha utarbeidet en sluttrapport om karaktersettingen på alle fagområder som er undersøkt, basert på årets sensorkommisjonsrapporter og erfaringene fra tidligere år Årets sensorkommisjon hadde følgende generelle og avsluttende kommentarer: Alle sensorene uttrykte et ønske om å kunne nyansere karakterene mer (som f. eks. ved bruk av +/- eller sterk/svak) Arbeidet i kommisjonen understreket viktigheten av at sensorkommisjoner for masteroppgaver består av minst 2 medlemmer. En muntlig høring av kandidaten gir en ytterligere kvalitetssikring av oppgaven Sensorene opplevde i dette arbeidet, men også ellers, at det ofte er vanskelig og krever mot å bruke ytterpunktene av karakterskalaen. Selv om det var generell enighet om at masteroppgaven skal være et svennestykke i forskning og må tilfredsstille noen spesifikke krav, gav alle sensorene uttrykk for at i vurderingen av oppgaver så ser man etter et overordnet inntrykk som er vanskelig å konkretisere, men som kanskje kan beskrives med begreper som intellektuell modenhet og kritisk refleksjon begreper som ikke fanges opp i fagspesifikke beskrivelser. Kommisjonen opplevde arbeidet med denne oppgaven fra UHR som krevende, men svært interessant og givende. Det var et uttrykt ønske om og behov for et mulig forum for sensorer/sensurering der man kunne møtes for å diskutere problemstillinger knyttet til karaktersetting og sensurering. Flere av disse punktene vil bli vurdert for videre behandling i NRHS og de øvrige fagstrategiske organene for helsefaglig utdanning i UHR Vitenskapelig publisering Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til 9

10 universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. NRHS har bidratt i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor helse- og sosialfag. Totalt er det foreslått 20 endringer i publikasjonslistene: 17 nominasjoner til nivå 2, 1 nominasjon fra nivå 2 ned til nivå 1 og en publikasjon ønskes fjernet fra listen til sosialt arbeid. Bare 2 av forslagene lå innenfor sykepleie, og 1 innenfor sosialt arbeid. Øvrige forslag er sendt over til relevante fagråd for behandling. Forslag fra Nytt nivå? Liste Nivå Tittel NRHS-AU-vedtak HiOslo 2 MED-Radiologi 1 Radiography AU ønsker nivå 2. Developmental Medicine HiOslo 2 MED-Nevrologi 1 and Childhood Disability AU ønsker nivå 2. HiMolde 2 HOS-Sykepleie 1 Nursing Philosohy Kanalen forblir på nivå 1. Health Care for Women HiMolde 2 HOS-Sykepleie 1 International Kanalen settes opp til nivå 2. AU ber eier av kanalen vurdere HiMolde 2 Med-Psykiatri 1 Comprehensive Psyciatry denne på fritt grunnlag. HiMolde 2 Med-Psykiatri 1 Psychiatri Research AU ber eier av kanalen vurdere denne på fritt grunnlag. European Psychiatry AU ber eier av kanalen vurdere HiMolde 2 Med-Psykiatri 1 denne på fritt grunnlag. Augmentative and Alternative AU ber eier av kanalen vurdere HiMolde 2 Psykologi 1 Communication (AAC) denne på fritt grunnlag. HiMolde 2 Med-Ørenesehals 1 HiMolde 2 Pedagogikk og utdanning 1 International Journal of Speech-Language Pathology Journal of Intellectual & developmental Disability Journal of policy and Practice in Intellectual Disabilities AU ber eier av kanalen vurdere denne på fritt grunnlag. AU ber eier av kanalen vurdere denne på fritt grunnlag. HiMolde 2 Pedagogikk og utdanning 1 AU ber eier av kanalen vurdere denne på fritt grunnlag. UiB 2 Klinisk medisin 1 Disability & Rehabilitation AU ønsker nivå 2. UiB 2 Idrettssforskning 1 Gait & Posture AU ønsker nivå 2. European Journal of Social Diakonhjemmet 2 Sosialt arbeid 1 Work Kanalen settes opp til nivå 2. Psychology of addicted Diakonhjemmet 1 Psykologi 2 behaviors AU ønsker nivå 1. American Journal of AU ønsker dette ut av listen på Diakonhjemmet Human Genetics Sosialt arbeid. Høgskolen i Pedagogikk og Media, technology and Bergen 2 utdanning 1 lifelong learning AU ønsker nivå 2. Høgskolen i Pedagogikk og History of Education, evt. Bergen 1 utdanning 2 Second Language AU ønsker nivå 1. Høgskolen i Tekn-Medisinsk Journal of technology in AU ber eier av kanalen vurdere Bergen 2 teknologi 1 human services denne på fritt grunnlag. Radiography Høgskolen i Bergen 2 Med Radiol og bildediagnostikk 1 Kanalen ønskes overført fra Med-Radiol. etc til Helse- og sosialfag Forslaget støttes av AU 10

11 6.14 Veier til førstestilling NRHS har arbeidet med denne saken over lengre tid. I forbindelse med rådsmøtet behandling av handlingsplan for NRHS i september, ble det fattet følgende vedtak: 2 b) Alternativ 4 hos Støkkenutvalget: - i form av tilrettelegging for et kombinert løp, men basert på PhD-forskriften, og med felles grads- og stillingsbetegnelse som en PhD for oppnådd kvalifikasjonsnivå. Det må da arbeides for insentiv- og støtteordninger og strukturelle forutsetninger som gjør det mulig å arbeide med profesjons-, undervisnings- og praksisforankrete problemstillinger, dels også ulike former for dokumentasjon og metodiske perspektiver. (fra Støkken-utvalgets notat) Forslaget ble enstemmig vedtatt. Dessuten ble følgende punkter enstemmig vedtatt: NRHS forutsetter at førstelektorordningen opprettholdes som overgangsordningen etter gjeldende kriterier 5 år etter at evt. ny ordning er etablert slik at aktuelle kandidater kan gjennomføre påbegynt løp. Tiltakspunktene i Handlingsplanen må revideres i tråd med dette vedtaket. Arbeidsutvalget fulgte opp saken på sitt arbeidsutvalgsmøte i oktober. Her ble det bl.a. vedtatt mandat for arbeidsgruppe som skulle konkretisere vedtaket. Samtidig var det kommet inn flere andre innspill fra UH-sektoren når det gjelder veier til førstestilling. Alle innspill ble samlet til en sak og lagt frem for UHRs styre den Følgende vedtak ble fattet: Styret ber sekretariatet utarbeide forslag til mandat og deltakelse i utredningsgruppe på basis av diskusjonen i møtet. Mandatet og sammensetning av arbeidsgruppen vedtas av styret i møtet 2. februar Vedtaket innebærer at dette ikke lenger bare er en NRHS-sak, og at UHRs styre og sekretariat tar saken videre Samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og UH-sektoren I henhold til sin arbeidsplan ønsker NRHS å påvirke til en endring i organiseringen av helseforetakenes samarbeidsorganer slik at vi får felles samarbeidsorgan for universiteter og høgskoler. Saken ble utredet grundig og har vært behandlet senest i rådsmøtet i april 2009 hvor en opprettholder ønsket om et felles samarbeidsorgan. Dette ble også drøftet i møte med de øvrige helse- og sosialfaglige organene. De tilstedeværende støttet en gjennomgang av dagens ordning. Ettersom dekanmøtet i medisin ikke var tilstede ble det avholdt et særmøte med de om temaet. Dekanmøtet ønsket ikke endringer i dagens situasjon. Etter dette er stortingsmeldingen om samhandlingsreformen publisert og denne signaliserer bl.a. et behov for å se på måten helsetjenesten og utdanningene samarbeider. Ettersom Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding om utdanning til velferdsyrkene, og dette temaet er relevant å drøfte i den forbindelsen. 11

12 6.16 Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47( )Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Etter at stortingsmeldingen ble vedtatt har Helse- og omsorgsdepartementet arbeidet med utforming av to lovforslag samt utkast til ny nasjonal helseplan. Disse dokumentene er viktige byggesteiner i departementets videre arbeid med reformen. Reformen er en viktig premiss for KDs arbeid med den kommende stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene. Se også pkt Internasjonalisering NRHS har videreført kontakten med Council of Deans of Health UK (COD) på sekretariatsnivå. Det har vært avholdt uformelle informasjonsmøter. Nytt møte mellom arbeidsutvalgene i NRHS og COD er under planlegging og følges opp videre i NRHS mottok for ca 2,5 år siden en invitasjon fra Global Alliance for Nurse Education and Scholarship (GANES) om medlemskap. Ettersom fagprofilen var svært fokusert på sykepleie selv om informasjonen fra foreningen også åpner for andre helsefagutdanninger, har NRHS valgt å avvente situasjonen noe. Evt. medlemskap bør avklares i Høringssaker NRHS alene har avgitt høringsuttalelser i følgende saker: - Nybyrjarstillingar for legar (Helsedirektoratet) - Utredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen (Arbeidsdepartementet) Øvrige høringssaker er avgitt sammen med andre helse- og sosialfaglige organer jf. pkt

13 7. Representasjon i andre råd og utvalg Universitets- og høgskolerådet NRHS er representert i ulike råd og utvalg. Nedenfor orienteres det kort om de ulike representasjonene. Nasjonalt samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Dette organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter har i 2010 vært dekan Kari Toverud Jensen, avd. sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo og professor Monica Nortvedt ved Høgskolen i Bergen. Varamedlemmer er dekan Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud og dekan Kathrine Cappelen, Høgskolen i Telemark. Monica Nortvedt sitter dessuten i NSGs arbeidsutvalg. Referansegruppe for HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) NRHS er representert ved dekan Kjell-Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer. Nasjonalt fagråd for helsevitenskap NRHS har observatør i fagrådet. Leder og sekretær i NRHS veksler på å møte. Referansegruppen for Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet NRHS er representert ved instituttleder Marit Rustad, Høgskolen i Harstad. 13

14 8. Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Utviklingen innen høyere utdanning når det gjelder helse- og sosialfag tilsier at det er viktig med et tettere samarbeid mellom de ulike helse- og sosialfaglige organene i UHR. Den 8. desember ble det avholdt et møte hvor lederne for Dekanmøte i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte i odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap samt Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning var invitert. På dagsorden denne gangen var det kun to saker. Den ene saken omhandlet Helsedirektoratets forslag til ny ordning for autorisasjon av helsepersonell utdannet i utlandet, primært med vekt på personell utdannet utenfor EU. Det ble spesielt fokusert på utdanningsinstitusjonenes rolle som rådgivere for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell samt tilrettelegging av tester og kurs for aktuelle autorisasjonssøkere. Den andre saken omhandlet det pågående arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene. Her ble det gitt en orientering om status og plane for videre progresjon i arbeidet. 8.1 Høringssaker Høring - forslag til forskrift om informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre Evaluering av Direktiv 2005/36 EU/EØS (Yrkesdirektivet) I forbindelse med evalueringen av direktivet sendte EU spørreskjema til aktuelle reguleringsorganer som igjen inviterte sine nettverk til å delta. For Norges del er aktuelt organ Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Spørreskjemaet ble besvart i et samarbeid mellom SAFH, UHR, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. 8.2 Oppnevninger Referansegruppe for arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene Kunnskapsdepartementet inviterte UHR til å oppnevne to representanter til referansegruppen. Dekan Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder (og leder av NRHS) samt dekan Arnfinn Sundsfjord, Universitetet i Tromsø ble oppnevnt. KD hadde ikke bedt om oppnevning av varamedlemmer. UHR fant det likevel hensiktsmessig å oppnevne følgende vararepresentanter: Dekan Kathrine Cappelen, Høgskolen i telemark for Aud F. Dahl og instituttleder Siri Gullestad, Universitetet i Oslo for Arnfinn Sundsfjord. KD er orientert om oppnevningen. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten UHR ble invitert av Kunnskapsdepartementet til å nominere to medlemmer til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. NRHS og Dekanmøtet i medisin ble bedt om å fremme forslag. De nominerte er: Koordinator for UH-nett Vest, Lene Bakke, Universitetet i Bergen og påtroppende dekan Frode Vartdal, Universitetet i Oslo. For mer informasjon om rådet, følg denne lenken: 14

15 8.3 Organisering og finansiering av praksis Prosjektet om omhandlet visse sider ved organisering og finansiering av praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene ble avsluttet våren Prosjektet avdekket en rekke utfordringer som må løses for å bedre både organisering, finansiering og ikke minst kvalitetssikringsaspekter. Prosjektrapporten er distribuert til både departementer, direktorater, vår medlemsinstitusjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere. Den utgjør en viktig del av grunnlaget for arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene. 8.4 Autorisasjon av utenlandsk utdannet helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) og UHR samarbeider om årlig seminar mellom SAFHs ansatte og eksterne rådgivere fra UH-sektoren. Helsedirektoratet engasjerte UHR allerede i 2008 til å utrede spørsmål knyttet til autorisasjon av utenlandsk utdannet helsepersonell. Prosjektrapport ble oversendt 1. juli. En revidert versjon ble oversendt Rapporten er nå sendt ut til lederne av UHRs helse- og sosialfaglige organer til en kort kommentarrunde. 8.5 Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) prosjektgruppe for gjennomgang av problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningsfeltet. Helse- og omsorgsdepartementet har ved flere anledninger varslet behov for en gjennomgang av organisering av spesialistutdanningsfeltet i Norge. Senest i forbindelse med lovendring om spesialistgodkjenning våren 2009, ble det varslet en gjennomgang av organisering av området (jf. Ot.prp. nr. 83 ( ) Om lov om endringer i helsepersonelloven). Ved Stortingets behandling av forslaget ble det forutsatt at Regjeringen legger frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet, jf. Innst. O. nr. 122 ( ). UHR ble invitert til å delta i en prosjektgruppe som skulle foreta en bred og overordnet gjennomgang av aktuelle problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningsfeltet. Gruppen hadde begrenset tid til rådighet og diskusjonene i gruppen fokuserte primært på organisering av spesialistutdanning for leger. Gruppen hadde 4 møter mellom april og august I desember 2010 forelå et notat fra prosjektgruppen som gir et summarisk bilde av sentrale elementer diskutert i prosjektgruppen, og viser retning for videre arbeid. En rekke spørsmål vil bli vurdert og utredet nærmere i forlengelsen av arbeidet, herunder: - evt. behov for å revidere dagens spesialistforskrift - konkretisering av aktørenes framtidige roller - framtidig behov for rådgivende organer på feltet -spørsmål om eventuell resertifisering av spesialister (som allmennlegene må i dag) - økonomiske og administrative konsekvenser. HOD vil i 2011 iverksette arbeid for å få kartlagt og diskutert ordninger og ambisjoner om spesialistgodkjenning også for andre helsefaglige personellgrupper. NRHS ser det som svært viktig at dette temaet nå kommer i fokus, og forventer å få mulighet til å være en aktiv deltaker i dette arbeidet. 15