Årsrapport Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2005 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46B 0167 Oslo Tlf Faks: E-post: Web: s. 1 av 10

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsutdanninger- og institusjoner Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Referansepaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Vitenskapelig publisering AIO-utdanningene Rapportering og stimuleringsmidler NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger Organisering og finansiering av praksis Innspill til UFD om kvalitet i praksisundervisningen Program for velferdsforskning Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Representasjon i andre råd og utvalg Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR s. 2 av 10

3 1. Innledning Universitets- og høgskolerådet (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av mange fagstrategiske organer i Universitetsog høgskolerådet. Det er første gang at avgir egen årsrapport. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de saker vår del av utdanningssektoren er opptatt av. Vi håper rapporten bidrar til dette, og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor.rynning.torp@uhr.no 2. Rådets funksjon Rådet er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå samt andre aktører som har interesser i utdanningene. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala m.v. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsutdanninger- og institusjoner Rådet har i 2005 hatt følgende medlemsutdanninger: Bachelorutdanninger Mastergradsutdanninger Sosialfaglige utdanninger: Helsevitenskap Barnevernpedagog Sykepleievitenskap Sosionom Sosialt arbeid Velferdsstudier Helsefaglige utdanninger: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Jordmor Mensendieck Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Høgskoler Høgskolen i Agder Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Universiteter NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo s. 3 av 10

4 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Universitets- og høgskolerådet Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. I tillegg har rådet tre eksterne medlemmer som representerer brukerrepresentanter, praksisfeltet og fagorganisasjonene. For tiden representeres disse av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Helse Midt-Norge og Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Studentene har 4 representanter som alle kommer fra Studentenes Landsforbund. I tillegg møter observatører fra: Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) Norsk Forskningsråd (NFR) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). De private sykepleierutdanningene 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Arbeidsutvalget ble valgt høsten Leder og nestleder er på valg etter to år. Fram til rådsmøtet i oktober 05 hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Inger Margrethe Holter, dekan, Høgskolen i Buskerud Nestleder: Beth Linde, dekan, Høgskolen i Østfold Medlem: Lene Bakke, dekan, Høgskolen i Bergen Medlem: Trygve Wyller, professor, Universitetet i Oslo Medlem: Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Pia Chr. Møllsted (ut vårsemesteret 05) Etter rådsmøtet har arbeidsutvalget vært sammensatt slik: Leder: Lene Bakke, dekan, Høgskolen i Bergen Nestleder: Jon Wergeland, dekan, Høgskolen i Agder s. 4 av 10

5 Medlem: Inger Margrethe Holter, dekan, Høgskolen i Buskerud Medlem: Trygve Wyller, professor, Universitetet i Oslo Medlem: Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Mikal Elden, Høgskolen i Sør-Trøndelag (fra høstsemesteret 05) Sekretærfunksjonen ivaretas av sekretariatet i Universitets- og høgskolerådet ved rådgiver Tor Rynning Torp. 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 6 møter i løpet av året og behandlet 52 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 21 saker. I tilknytning til rådsmøtene har det vært avhold temaseminarer. I forbindelse med vårmøtet var ble det fokusert på FoU-virksomhet ved høgskolene. Den nye forskningsmeldingen var et viktig tema her. I forbindelse med høstmøtet ble det avholdt et seminar om internasjonalisering hvor overordnede målsettinger og strategier ble vektlagt. 6. Saker I denne delen av årsrapporten vil det gjøres kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. Det vil bli for omfattende å nevne alt Referansepaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F NRHS organiserte arbeidet ved å etablere ni ulike paneler. Det var separate paneler for: barnvernpedagog bioingeniør ergoterapi fysioterapi og mensendieck radiograf sosionom sykepleier vernepleier Videre ble det etablert ett panel som skulle se på de minste utdanningene: audiograf optiker ortopediingeniør reseptar tannpleier tanntekniker velferdsadministrasjon De åtte første panelene hadde 4-5 medlemmer hver som alle var faglig tilsatte eller studieledere. Arbeidsutvalget i NRHS utgjorde det niende panelet. s. 5 av 10

6 Arbeidet ble igangsatt med et oppstartsseminar 20. mai hvor de fleste panelmedlemmer deltok. De fleste panelene hadde innlevert sine rapporter ved overgangen november/desember. Sammenfatningene av rapportene vil bli ferdigstilt tidlig i Vitenskapelig publisering Ved en inkurie kom de nasjonale rådene sent inn i prosessen med nominasjon av publiseringskanaler til nivå 2. En henvendelse ble sendt ut til våre medlemmer i juni med svarfrist i august, noe som ikke var gunstig med tanke på arbeidsbelastning og ferieavvikling. Vi fikk inn et begrenset antall nominasjoner. Flere av forslagene måtte forkastes pga. manglende begrunnelser. NRHS samarbeidet med Nasjonalt fagråd for helsevitenskap med tanke på harmonisering og kvalitetssikring. En av problemstillingene som ble reist i forbindelse med nominasjonsprosessen var at det kan være vanskelig å få nominert tverrfaglige publikasjonskanaler. Denne gangen lyktes vi å få gjennomslag for en tverrfaglig kanal tidsskriftet Pain. Når det gjelder sosialt arbeid har det vist seg spesielt utfordrende å finne internasjonale publiseringskanaler som oppfyller kriteriene for å nomineres til nivå 2. I sin tilbakemelding til NRHS ga faglig utvalg som behandlet NRHS` endelige nominasjonsforslag bl.a. følgende kommentar: Ellers ser det ut til at det er gjort et godt arbeid med å skape et rimelig nivå 2 for den helse- og sosialforskningen som ikke er medisinsk. 6.3 AIO-utdanningene Spørsmålet om organisering og finansiering av de tidligere bedriftsinterne utdanningene innenfor anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie ble ikke endelig avklart. NRHS var positive til en overføring av AIO-utdanningene til høgskolene, bl.a. for å sikre faglig kontinuitet og kvalitet samt stabil rekruttering av spesialsykepleiere. NRHS henvendte seg til Utdannings- og forskningsdepartementet tidlig i året for å presisere den vanskelige situasjonen som var oppstått vedr. organisering og finansiering av utdanningene. UFD sendte saken ut på høring. De signalene rådet har mottatt kan tyde på at utdanningene vil bli overført til utdanningssektoren. 6.4 Rapportering og stimuleringsmidler To av medlemsinstitusjonene tok opp spørsmålet om rapportering og stimuleringsmidler i forbindelse med studentutveksling. Begge høgskolene var av den oppfatning at kravet om at et utvekslingsopphold bør være mindre enn tre måneder for å gis mulighet til å rapporteres og dermed utløse stimuleringsmidler. Saken ble behandlet på møte i rådet. Vedtaket som ble fattet innebærer at rådet ikke ønsker å gjøre endringer i ordningen slik den er i dag, men oppfordret sine medlemmer til å heller å vektlegge arbeidet med å utvikle flere kvalitetssikrede avtaler og programmer. s. 6 av 10

7 6.5. NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger Den formelle behandlingen av saken ble foretatt på NRHS rådsmøte i oktober. Representant fra NOKUT var tilstede på møtet. Vi drøftet bl.a. hvilke fordeler dette prosjektet innebar, og hvilke uheldige sider vi hadde erfart så langt. På dette tidspunktet var komiteenes rapporter offentliggjort, og NOKUTs administrasjon arbeidet med saksforberedelser til styret. Rådets medlemmer fremmet flere kritiske merknader overfor NOKUTs representant til gjennomføringen av prosjektet. Sentrale punkter var bl.a. måten akkrediteringsprosjektet er gjennomført på, herunder praktiseringen av forskriften. Det ble bl.a. pekt på det kan virke som om forskriften om akkreditering var ulikt tolket og praktisert mellom de syv komiteene. Samtidig var det også grunn til en smule selvransakelse. Komiteene pekte på en rekke forhold som uavhengig av akademisk nivå burde forbedres. På denne bakgrunnen hevdet flere dekaner og instituttleder at rapportene var gode hjelpemidler i arbeidet med å heve kvaliteten ved studietilbudene. NOKUTs styrebehandling gjenspeiler ikke det virkelige bildet av FoU-tilstanden i sektoren. Mange av sykepleierutdanningene ligger tett opp til kravet om at 20% av stillingene knyttet til bachelorutdanningen bør være på 20%. NOKUTs styre byttet ut forskriftens ordlyd bør med skal. Dette har skap bekymring i tillegg til den tildels misforståtte, medieskapte dramatikken. Saken har også vært diskutert i UHRs styre. På et mer prinsipielt grunnlag skal styrene for NOKUT og UHR møtes for å drøfte NOKUTs virksomhet og forholdet til sektoren. 6.6 Organisering og finansiering av praksis Dette er en sak som NRHS har vært opptatt av gjennom flere år. Spesialisthelsetjenesten har midler i sin bevilgning fra Helse- og omsorgsdepartementet til å oppfylle lovens krav om opplæring av studenter. Kommunehelsetjenesten har også en lovhjemmel som pålegger kommunene å ta i mot studenter, noe sosialtjenesten på kommunalt nivå ikke har. Apotekloven inneholder bestemmelser om plikten til å ta i mot studenter. Profesjonsutdanningene har gjennom flere år mottatt midler til å styrke praksisveiledningen. UFD sendte i desember ut et rundskriv som forsøkte å skape orden i praksisundervisningen. Det er nå et håp om at finansieringsordningen for praksis i spesialisthelsetjenesten kan bli gjennomførbar. Når det gjelder kommunesektoren er rådet av den oppfatning at det vil oppstå betydelige problemer dersom veilederne ikke lenger skal få betalt for veiledningsjobben. Privat sektor er i liten grad behandlet. Denne saken vil bli fulgt opp videre i Innspill til UFD om kvalitet i praksisundervisningen Som et innspill til UFD i forbindelse med utforming av bestillerdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseforetakene, ble følgende punkter innlemmet: s. 7 av 10

8 Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtalene mellom utdanningsinstitusjonene og helseforetakene skal tydeliggjøre ansvar, arbeids - og rollefordeling. Institusjonene må ta ansvar for at avtalene er kjent og følges opp av alle med ansvar for tildeling og tilrettelegging for praksisundervisningen. Kontaktperson/veiledning og kompetanse hos veilederne/kompetanseoppbygging Det bør etableres et korps med kompetente veiledere ved det enkelte praksissted. De som skal være veiledere må fortrinnsvis ha minimum to års yrkeserfaring samt veilederopplæring. Veiledere må være i stand til å veilede studentene og evaluere deres faglige utvikling, herunder også etiske og moralske aspekter ved yrkesutøvelsen. Spørsmål om veiledningskapasitet er et ansvar for det aktuelle praksissted, ikke for den enkelte veileder. Det skal derfor være tydelig forankret i ledelse, infrastruktur og drift. Utdanningsinstitusjonene har et særskilt ansvar for å tilby veilederopplæring i samarbeid med praksisfeltet. Kvalitetssikring Det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet inntar samme utgangspunkt når det gjelder formålet med praksisstudiene. Det vises derfor til Rammeplan for sykepleierutdanning s. 11 hvor formålet med, og forutsetningene for veiledede praksisstudier er konkretisert. Rammeplaner for andre helse- og sosialfaglige utdanninger har også tilsvarende formuleringer omkring formål og kvalitet i praksis og som må gjelde for de respektive utdanninger. For utdanninger uten rammeplan drøftes formål og forutsetninger for praksis i møte mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Tilstrekkelige ressurser Det regionale helseforetaket skal legge til rette for og påse at det enkelte helseforetak disponerer tilstrekkelige ressurser innefor gjeldende budsjettvedtak til å ivareta hensynet til forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolenes særskilte midler til praksisundervisning må disponeres til kvalitetsutvikling i samarbeid med praksisfeltet. RHF skal sikre at foretakene skal ha tilstrekkelige ressurser til det antall kvalifiserte veiledere som er nødvendig for å sikre kvaliteten i praksisstudiene, i samarbeid med høgskolene. 6.8 Program for velferdsforskning I forbindelse med innspill til St.meld. 20 Vilje til forskning ( ), identifiserte Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning følgende, svært aktuelle temaer for forskningssatsing: 1. Kvalitet i klinisk helse- og sosialfaglig arbeid. Både for pasienter, profesjonelle og organisert helsevesen vil kompetansen om hvordan og på hvilken måte den kliniske kvalitet utvikles og forankres få avgjørende betydning. s. 8 av 10

9 2. Sosial- og helsefaglig velferd i en endret, markedsjustert økonomi. Dette er et tema med stor relevans, både nasjonalt og internasjonalt. Hva betyr sosiale rettigheter og medborgerskap i det nye postmoderne samfunnet? I juni presenterte partiene i den nåværende regjeringen noen felles punkter. Under avsnittet som omhandler skole, utdanning og forskning i punkt 24 heter det: Velferdstaten, kunnskap og fornying bør etableres som et femte, tematisk satsingsområde for forskning. ( På bakgrunn av dette oversendte rådet en henvendelse til kunnskapsministeren hvor det ble bedt om at dette forskningsområdet blir etablert. Etter dette har NRHS vært i muntlig kontakt med saksbehandler i departementet. Saken blir fulgt opp videre i Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene På sitt møte i oktober fattet rådet følgende vedtak: NRHS vil arbeide for at det utvikles en nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagene slik at kravet om minimum 20% førstekompetanse på bachelorgradsnivå oppnås. NRHS vil arbeide for at sektoren settes i stand til å gjennomføre den nødvendige kompetanseutvikling både på kort og lang sikt. Vedtaket ble fattet bl.a. på bakgrunn av NOKUTs prosjekt om reakkreditering av sykepleierutdanningene samt det generelle behovet for kompetanseutvikling. Arbeidsutvalget har påbegynt arbeidet. Dette vil bli fullført tidlig i Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Yrkesorganisasjonen for sosionomer og barnevernpedagoger ønsker sterkt å komme under en ordning med autorisasjon. NRHS støtter dette ønsket. Saken har vært drøftet med både utdanningsmyndigheter og helsemyndigheter. Den er fortsatt ikke avklart, men på bakgrunn av kontakt NRHS har tatt med Helse- og omsorgsdepartementet ser det ut for at det går mot en løsning Representasjon i andre råd og utvalg NRHS har oppnevnte representanter i flere utvalg: Sosial- og helsedirektoratets retningslinjeråd : Rådet er i stor grad et drøftingsforum for direktoratet i spørsmål omkring utarbeidelse og bruk av faglige retningslinjer. Rådet er bredt sammensatt med representanter fra ulike deler av helse- og sosialvesenet, interesseorganisasjoner herunder brukerorganisasjoner og fagorganisasjoner. NRHS sin representant er Tor Rynning Torp. s. 9 av 10

10 Nasjonalt koordineringsorgan for forskning i helseforetakene: Dette er et organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter er Astrid Klopstad Wahl, Høgskolen i Oslo - nå Universitetet i Bergen samt Eva Skærbæk - Høgskolen i Østfold. Referansegruppe i forbindelse med vurdering av behovet for kiropraktorutdanning i Norge: Dette utvalget er satt ned av Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget skal bistå direktoratet i arbeidet med å vurdere behovet for å etablere kiropraktorutdanning i Norge. NRHS har oppnevnt studieleder for fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo - Nina Bugge Rigault som sin representant Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Den 16. desember møttes for første gang lederen og sekretærene i Nasjonalt fakultetsmøte i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte i Odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap samt. Målsetningen med møtet var å skape grunnlag for et godt samspill mellom UHRs enheter, og å hindre at ulike råd og møter overlapper hverandre unødig. Initiativet til møtet kom for å få til en ytterligere styrking av de fagstrategiske enhetenes offensive rolle i UHR-systemet ved å samarbeide om saker av felles interesse. De ulike enhetene presenterte deres aktuelle saker. Av sakene som ble presentert på møtet ble følgende trukket fram som aktuelle for videre samarbeid: Praksisplasser: I dag er det lovregulering i noen områder men ikke i andre. Man bør jobbe for en harmonisering av lovgivningen. Et felles forslag vil være et viktig skritt videre. NOKUT.: Harmonisering av forskrifter mot forskrifter som gjelder i Europa Skikkethetsvurderinger Finansiering av lengre karrierevier Tilgang til pasientjournaler: Tilgang bør være i tråd med tidligere lovverk for å sikre en god utdanning Regelverk for kompetansehevning Bologna og kvalifikasjonsrammeverk: Skal være sak på NRHS sitt rådsmøte 22. og 23. mai, og de fremmøtte ble invitert til å delta på dette møtet som avholdes i Trondheim. Av disse ble følgende tre saker valgt ut som det skal jobbes spesielt med fremover: Praksis Tilgang til pasientjournaler Skikkethetsvurderinger leder arbeidet med praksissaken. Fakultetsmøtet i medisin leder arbeidet med tilgang til pasientjournaler. Nasjonalt profesjonsråd i psykologiutdanning tar ansvar for det videre arbeidet med skikkethetsvurdering. s. 10 av 10