Årsrapport Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2007 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46B 0167 Oslo Tlf Faks: E-post: Web:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Karakterpaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Vitenskapelig publisering NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger Organisering og finansiering av praksis Program for velferdsforskning policy for Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Representasjon i andre råd og utvalg Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Henvendelse til yrkesveiledere om karriererådgivning i forbindelse med personer med omfattende psykiske problemer Samarbeid med SIU Endringer i rammeplan for sykepleierutdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammerverk Framtidig organisering av NRHS Behov for en videreutdanning for ambulansepersonale innen området akuttmedisin/prehospitalt arbeid Evaluering av de nasjonale rådene...12 Sist revidert 28. mars 2008 TRT 2

3 1. Innledning Universitets- og høgskolerådet (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av mange fagstrategiske organer i Universitetsog høgskolerådet. Det er tredje gang at avgir egen årsrapport. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de saker vår del av utdanningssektoren er opptatt av. Vi håper rapporten bidrar til dette, og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor.rynning.torp@uhr.no 2. Rådets funksjon Rådet er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå samt andre aktører som har interesser i utdanningene. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala m.v. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Høgskoler Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Universiteter NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 3

4 Rådet har i 2006 hatt følgende medlemsutdanninger: Bachelorutdanninger Mastergradsutdanninger Sosialfaglige utdanninger: Helsevitenskap Barnevernpedagog Sykepleievitenskap Sosionom Sosialt arbeid Velferdsstudier Helsefaglige utdanninger: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Jordmor Mensendieck Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Høgskolen i Agder ble godkjent som universitet pr 1. oktober. Innen helse- og sosialfag tilbyr universitetet utdanninger innen sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, barnevernpedagogikk, velferdsfag samt bioingeniørfag og folkehelsearbeid. Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. I tillegg har rådet tre eksterne medlemmer som representerer brukerne av helse- og sosialtjenester, praksisfeltet og fagorganisasjonene. For tiden representeres disse av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Helse Midt-Norge og Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Studentene har 4 representanter som alle kommer fra Studentenes Landsforbund. I tillegg møter observatører fra: Kunnskapsdepartementet (KD) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) Norges Forskningsråd (NFR) De private sykepleierutdanningene Barne- og likestillingsdepartementet (BLD, ny observatør fra og med oktober) Nasjonalt fagråd for helsevitenskap 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Arbeidsutvalget ble valgt høsten Leder og nestleder ble valgt i Fram til rådsmøtet høsten 2007 hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Lene Bakke, dekan, Høgskolen i Bergen Nestleder: Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø Medlem: Inger Margrethe Holter, dekan, Høgskolen i Buskerud 4

5 Medlem: Trygve Wyller, professor, Universitetet i Oslo Medlem: Kjell Ivar Iversen dekan, Høgskolen i Lillehammer Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Elisabeth Sellevold, (fra høstsemesteret 06 ut vårsemesteret 07). Fra 25. september har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Leder: Kjell Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer Nestleder: Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder Medlem: Arnfinn Andersen, Høgskolen i Tromsø Medlem: Eva Marie Halvorsen, Høgskolen i Sogn- og fjordane Medlem: Alice Kvåle, Universitetet i Bergen Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Renee Dalan, StL, frem til november 07. Studentmedlem: Ingrid Gystøl Rasten fra november 07. Sekretærfunksjonen ivaretas av sekretariatet i Universitets- og høgskolerådet ved seniorrådgiver Tor Rynning Torp. 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 5 møter i løpet av året og behandlet 48 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 25 saker. I forbindelse med vårmøtet ble det avholdt et seminar med tittelen Utvikling av utdanningstilbud hvordan sikre at utdanningene er riktig designet? I forbindelse med at funksjonsperioden til rådet formelt utløp 1. august ble høstmøtet i stor grad benyttet til konstituering av nytt råd. 6. Saker I denne delen av årsrapporten vil det gjøres kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. Det vil bli for omfattende å nevne alt Karakterpaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Årets oppdrag var avgrenset til at karakterpanelene skulle behandle data for mastergradsutdanninger for året NRHS organiserte arbeidet ved å etablere et panel innenfor fagområdet sosialt arbeid. De deltakende institusjonene var NTNU, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bodø. Rapporten fra gruppen vil bli behandlet av en sentral analysegruppe. 6.2 Vitenskapelig publisering Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til 5

6 universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. Dette arbeidet har pågått siden NRHS har bidratt i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor helse- og sosialfag, og da særlig på nivå 2. NRHSs leder Lene Bakke har møtt som varamedlem i UHRs publiseringsutvalg og i Den 31. august sendte arbeidsutvalget i NRHS brev stilet til det enkelte rådsmedlem. Brevet inneholdt informasjon om nominering av publiseringskanaler til nivå 2. Svarfristen var satt til til 1. oktober slik at forslagene kunne bli behandlet i rådsmøtet. Ved fristens utløp var det kommet inn 15 forslag fra 1 høgskole og 2 universiteter. Fagområdene var helse- og sosialfag (herunder sykepleie) samt psykologi. Forslagene manglet i stor grad begrunnelser. Ettersom NRHS og Nasjonalt fagråd for helsevitenskap har flere overlappende fagfelt ble lederen av fagrådet invitert til arbeidsutvalget i NRHS for drøftinger. Resultatet av Publiseringsutvalgets behandling er at NRHS har fått gjennomslag for sine nominasjoner. 6.3 NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger På bakgrunn av NOKUTs vedtak i saken om reakkreditering av sykepleierutdanningene i Norge sendte NRHS et brev til NOKUT den 6. april 2006 hvor NOKUT bl.a. bes om å tydeliggjøre tellemåte av førstekompetanse. NOKUT har i 2007 arbeidet med å tydeliggjøre tellemetoden. I forbindelse med rådsmøtet i september var NOKUT invitert for å informere om den videre saksgangen i prosjektet. Her fremkom det bl.a. at NOKUT i liten grad foretar skjønnsmessige vurderinger. Arbeidet går hovedsakelig ut på å sjekke kriterier og standarder og bidra til videre utvikling av studier. Dersom det etter neste vurderingsrunde er noen studieprogrammer som ikke blir akkreditert går prosjektet over i fase 4 som er Kunnskapsdepartementets område. I den forbindelsen vises det il Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. 3.1, 3. ledd. Kunnskapsdepartementet ønsker å komme tilbake til denne saken. 6.4 Organisering og finansiering av praksis Saken har også tidligere vært gjenstand for drøftinger i NRHS. For å få en bedre oversikt over organisering og finansiering av praksisstudiene har UHR etablert et prosjekt som skal kartlegge disse forholdene for samtlige helse- og sosialfagutdanninger, ikke bare NRHS sine medlemsutdanninger. Det er nedsatt en gruppe bestående av representanter for NRHS, Fakultetsmøte i medisin, Fakultetsmøte i odontologi, 6

7 Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning og nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning. NRHS har ledelsen av gruppen. Kunnskapsdepartementet har, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut brev til spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten om at det ikke lenger vil bli betalt for praksisveiledning slik det til nå har blitt gjort. Midlene som har vært brukt til dette skal i sin helhet benyttes til kvalitetsforbedrende tiltak og styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Det gjenstår fortsatt flere uløste problemer, bl.a. forholdet til privat sektor og randsoner. Dette er viktige grunner til å delta i kartleggingsprosjektet og dermed få inn data som vil danne grunnlag for videre arbeid. Inntektsfordelingsutvalget for spesialisthelsetjenesten henvendte seg til UHR for å meddele noen synspunkter om utgifter vedr. veiledning av studenter. NRHS sammen med Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning sendte et svarbrev til utvalget hvor det bl.a. ble fremmet følgende synspunkter: Våre fagmiljøer støtter helseforetakenes ønske om en ordning med øremerking av midlene som skal bruke til veiledning av studenter. For at dette skal være effektiv og å ha den ønskede effekt å sikre et bestemt antall praksisplasser er det en forutsetning å kunne foreta en kostnadsberegning. Når det gjelder utdanning mener NRHS at finansiering bør være aktivitetsbasert. Dette vil gi sykehusene tilskudd i forhold til det omfang av utdanningsoppgaver som de til enhver tid pålegges. 6.5 Program for velferdsforskning policy for Som en oppfølging av NRHS sine innspill til St.meld. 20 Vilje til forskning ( ), femte tematisk satsningsområde for forskning - Velferdstaten, kunnskap og fornying. Utgangspunktet var den rød-grønne regjeringens politiske plattform. Det ble avholdt et uformelt drøftingsmøte med Kunnskapsdepartementet. NRHS sitt innspill sammen med bl.a. en gruppe høgskolerektorers innspill om profesjonsforskning ved høgskolene bidro til at Forskningsrådet har utarbeidet en policy for forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådet ønsker gradvis å dreie innsatsen sin bort fra egne virkemidler for høgskolene som sådan og over mot satsing for profesjonsfagene. Policydokumentet ble vedtatt av styret for Divisjon for vitenskap 5. november Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene På sitt møte i oktober 2005 fattet rådet følgende vedtak: NRHS vil arbeide for at det utvikles en nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagene slik at 7

8 kravet om minimum 20% førstekompetanse på bachelorgradsnivå oppnås. NRHS vil arbeide for at sektoren settes i stand til å gjennomføre den nødvendige kompetanseutvikling både på kort og lang sikt. Vedtaket ble fattet bl.a. på bakgrunn av NOKUTs prosjekt om reakkreditering av sykepleierutdanningene samt det generelle behovet for kompetanseutvikling. Arbeidsutvalget har påbegynt arbeidet. NRHS og Nasjonalt fagråd for helsevitenskap inngikk en kontrakt hvor fagrådet påtok seg å lage en ordning hvor de kunne tilby utdanningsinstitusjonene å vurdere søknader om opprykk til førstelektor. Pr 1. november hadde 8 høgskoler deltatt med 22 kandidater. Ca 50% av søknadene ble ikke godkjent. 6.7 Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Både utdanningsinstitusjoner og fagorganisasjonen ønsker at barnevernpedagogene og sosionomene kommer inn under en autorisasjonsordning. Dette er av betydning både for kvalitet på yrkesutøvelse og utdanning. Når det gjelder utdanning er det bl.a. forholdet til rammeplan som er av betydning. Kunnskapsdepartementet har tidligere signalisert at rammeplanene for disse utdanningene kan bli avviklet dersom det ikke etableres en autorisasjonsordning. Også i 2007 har saken vært gjenstand for oppmerksomhet fra NRHS sin side. Saken har vært drøftet med både utdanningsmyndigheter og helsemyndigheter. Den er fortsatt ikke avklart, men spørsmålet er til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet. Saken følges opp videre i Representasjon i andre råd og utvalg NRHS er representert i ulike råd og utvalg. Nedenfor orienteres det kort om de ulike representasjonene. Nasjonalt samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Dette er et organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter har i 2007 vært dekan Lars Nygård, avd. for helse- og sosialfag vet Høgskolen i Sør- Trøndelag og professor Monica Nortvedt ved Høgskolen i Bergen. I forbindelse med en gjennomgang av NSGs funksjon sendte NRHS et brev til NSG hvor det ble redegjort for NRHS sin betydning i NSG. Bl.a. som følge av dette er det vedtatt at NRHS skal ha en representant i arbeidsutvalget i NSG. Referansegruppe for HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) NRHS er representert ved dekan Kjell-Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer. Nasjonalt fagråd for helsevitenskap NRHS har observatør i fagrådet. Leder og sekretær i NRHS veksler på å møte. 8

9 Karakterpanel for universitetenes mastergradstilbud i sykepleie og helsevitenskap Dekan Arnfinn Andersen er NRHS sin observatør i denne gruppen. UHRs publiseringsutvalg Tidligere dekan og leder av NRHS Lene Bakke har representert NRHS i form av varamedlem. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten NRHS er ikke representert i dette rådet, men nominerte kandidater. En av de nominerte, tidligere dekan Lene Bakke, Høgskolen i Bergen ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet til å sitte i rådet. For mer informasjon om rådet, følg denne lenken: Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Utviklingen innen høyere utdanning når det gjelder helse- og sosialfag tilsier at det er viktig med et tettere samarbeid mellom de ulike helse- og sosialfaglige organene i UHR. Den 14. mai møttes for tredje gang lederen og sekretærene i Nasjonalt fakultetsmøte i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte i odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap samt Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning. Saker som ble drøftet denne gangen var: 1. Henvendelse fra de forskningsetiske komiteer om etisk vurdering av studentprosjekter innen helsefag på bachelor- og mastergradsnivå 2. Utdanningsmiljøenes rolle som eksterne rådgivere for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 3. Praksisprosjektet 4. Opprykksreglementet: Førstelektor- og dosentstigen 5. Forsikringer 6. Spesialistutdanning overføring til universitetene 7. Sammenslåing av Helse Sør og Øst Møte i Helse- og omsorgsdepartementet 8. Helsepersonellpolitikk i globalt perspektiv 9. Høring Implementering av EU-direktiv 2005/46/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett 10. Eventuelt Organisering av forskning Nasjonal helseplan Temamøte Den 3. oktober arrangerte UHR et temamøte med tittelen Fremtidens helse- og sosialarbeiderutdanning. I forbindelse med utvalgets arbeid inviterte Universitets- og høgskolerådet til et møte med utvalgets leder, Steinar Stjernø, denne gangen med fokus på profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag ved universitetene og høgskolene. Spørsmålsstillinger som ble belyst var bl.a.: Hvordan vil høyere utdanning være organisert om år, og hvilken plass bør helse- og sosialarbeiderutdanningene ha i fremtidens system for høyere 9

10 utdanning? Hva blir forholdet mellom bachelor- og mastergradsutdanning? Hvilken rolle skal forskningen ha? Etter Stjernøs innledning ble det gjennomført en paneldebatt. Lederne av de helse- og sosialfaglige organene i UHR utgjorde panelet. Høringssaker De helse- og sosialfaglige organene har samarbeidet om tre høringssaker. Den ene ble avgitt til Forskningsrådet og omhandlet Forskningsrådets policy for medisinsk og helsefaglig forskning Viktige synspunkter som ble formidlet var bl.a.: For å skape en felles forståelse av sentrale begreper som basalmedisinske, kliniske, samfunnsmedisinske og andre helsefag er det viktig at disse defineres i et policydokument. Et viktig virkemiddel for å styrke kvaliteten i forskningen er å lyse ut en større andel frie forskningsmidler. Samtidig mener vi det er viktig med strategiske satsninger for å sikre en nødvendig utvikling innen områder som bl.a. odontologi, farmasi og helsefag. Vi foreslår at NFR engasjerer seg sterkere i fht å arbeide frem en nasjonal strategi og policy også i fht hvordan helsefaglig forskning bør organiseres og stimuleres for å få best mulig forskning og kompetanseutvikling. UHR mener det er viktig å støtte opp om forskning på globale og fattigdomsorienterte utfordringer som f.eks. TBC, HIV, malaria, karies og periodontitt. På denne bakgrunn oppfordres Forskningsrådet til i samarbeid med de farmasøytiske fagmiljøene å tydeliggjøre en profil for farmasøytisk forskning. I policydokumentet bør dessuten følgende områder tydeliggjøres: Forskning på langvarig sykemelding samt rehabiliteringsforskning må tydeliggjøres. kunnskap om barn og ungdoms helse og livsstil er grunnleggende med tanke på å utvikle gode sykdomsforebyggende og helsefremmende programmer. overvekt/fedme, diabetes og KOLS.. Det ble også avgitt en høringsuttalelse til Sosial- og helsedirektoratet om helsepersonellovens autorisasjonsordning. Viktige synspunkter som ble formidlet var bl.a.: en utdanningsgruppe som allerede har fått sin autorisasjon kan ikke få ytterligere autorisasjon på bakgrunn av videreutdanning eller spesialisering det bør opprettes en generell ordning for registrering av godkjente spesialister 10

11 på grunn av ulik forståelse og praktisering av jevngodhetsbegrepet i helsepersonellovens 48 bør dette presiseres krav om nasjonale fag må gjøres gjeldende for alle autorisasjonssøkende med utenlandsk utdanning, og heller unnta de som kan dokumentere tilfredsstillende nivå innen forskriftens virkeområde sikre økonomien vedr. kurs i nasjonale fag det bør stilles krav til ferdigheter i norsk språk i forbindelse med autorisasjon barnevernpedagog og sosionom må komme inn under autorisasjonsordningen. Den tredje høringssaken omhandlet Forslag til endring i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høyskoler politiattest. Viktige synspunkter som ble formidlet var bl.a.: Politiattest og skikkethetsvurdering i kombinasjon vil kunne gi det nødvendige verktøy for å kunne utdanne sosial- og helsefaglige yrkesgrupper på en betryggende måte Foruten seksualforbrytelser og barnepornografi mener vi at også narkotika- og voldsforbrytelser bør inkluderes i grunnlaget for politiattest Ordningen må omfatte studentene innfor alle helse- og sosialfaggrupper samt veterinærmedisin Kravet om politiattest bør også omfatte relevante utdanninger fra videregående skole 6.10 Henvendelse til yrkesveiledere om karriererådgivning i forbindelse med personer med omfattende psykiske problemer På oppfordring av et av rådets medlemmer har man drøftet en problemstilling som omhandler yrkesvalg for personer med omfattende psykiske problemer. Mange høgskoler har erfart at yrkesrettleiere i flere tilfelle gir råd til individer med omfattende psykiske problemer om å søke seg inn på helse- og sosialfaglige utdanninger. I flere tilfelle ender utdanningsløpet med sykepermisjoner eller avbrudd uten fullført utdanning. I vårsemesteret ble det avholdt et møte med representanter for NAV hvor problemstillingene ble drøftet. Det ble konkludert med at NRHS utarbeider et skriv hvor kravene til helse- og sosialfagarbeidere beskrives. Tanken er at dette kan brukes som en veileder for yrkesrettleiere og annet personell i NAV Samarbeid med SIU AU tok i 2006 et initiativ overfor SIU med tanke på å styrke samarbeidet mellom NRHS og SIU. SIU signaliserte interesse for å etablere et program som passer spesielt for helse- og sosialfagutdanningene. Ettersom det foreløpig ikke har skjedd noe på dette feltet følges dette videre opp i Endringer i rammeplan for sykepleierutdanning Kunnskapsdepartementet ba UHR om hjelp til å utarbeide forslag til endringer i rammeplan for sykepleierutdanningen. 11

12 En arbeidsgruppe utarbeidet et forslag til endringer i rammeplanen. Dette ble oversendt Kunnskapsdepartementet i januar. Deretter ble det sendt ut på høring. Rådsmøtet i NRHS vedtok å ikke utarbeide høringsuttalelse, men å la dette være opp til den enkelte medlemsinstitusjon Nasjonalt kvalifikasjonsrammerverk NRHS behandlet dette temaet i Rådet behandlet høringssaken som Kunnskapsdepartementet hadde sendt ut. NRHS tilsluttet seg i hovedsak høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådets styre. Et viktig tilleggspoeng NRHS ønsket å tilføye var at forholdet mellom rammeplaner og kvalifikasjonsrammeverk må avklares Framtidig organisering av NRHS NRHS drøftet framtidig organisering av rådet både på møtet i april og i september. Det er grunn til å drøfte bl.a. om praksisfeltet og andre sentrale aktører burde være sterkere representert i rådet. Dette vil kunne medføre at rådet blir stort og dermed uhensiktsmessig. Ulike måter å organisere møtene på er også diskutert. Vedtak i saken vil bli fattet i Behov for en videreutdanning for ambulansepersonale innen området akuttmedisin/prehospitalt arbeid NRHS mottok en høringssak fra Sosial- og helsedirektoratet vedr. Behov for en videreutdanning for ambulansepersonale innen området akuttmedisin/prehospitalt arbeid. NRHS mener at: tverrfaglig samhandling, etikk og kommunikasjon er svært viktige komponenter i en slik utdanning. Dette har høgskolene god kompetanse på En formalisering av den aktuelle utdanningen vil være viktig for å kunne tilby en nasjonal, gjenkjennbar kompetanse på et anerkjent nivå. Det bør vurderes å utarbeide nasjonale retningslinjer i form av en rammeplan eller annen type dokument utdanningen bør tilbys på høgskolenivå og utløse studiepoeng utdanningen bør finansieres på lik linje med annen høgskolebasert utdanning Evaluering av de nasjonale rådene I løpet av høstsemesteret ble det gjennomført en evaluering av de fire nasjonale rådene. Spørreskjema ble sendt til alle som regelmessig møtte i rådene i studieåret 2006/2007. Av ca 36 mulige respondenter fra NRHS deltok 19 fordelt på 11 dekaner, 5 instituttledere o.l.), 1 student og 2 andre (representanter for fagforening, praksisfeltet) Evalueringsskjemaet inneholdt 31 spørsmål og var delt inn i følgende områder: - rådets formål - rådets oppgaver - arbeidsutvalg - leder 12

13 - sekretær - andre kommentarer Universitets- og høgskolerådet Spørsmålene i evalueringen var basert på innholdet i standardreglementet for de nasjonale rådene. Respondentene skulle skåre på en skala fra 1-6 hvor 1 var god skåring og 6 dårlig, (bortsett fra området som omhandlet rådets formål hvor skalaen var snudd. I denne oppsummeringen er skalaen snudd tilbake.) Rådets formål Generelt sett gir respondentene uttrykk for at rådet langt på vei har oppfylt formålet. Det ble imidlertid klart at rådet må arbeide mer med samordning av høyere utdanning og forskning. Rådets oppgaver Respondentene gir uttrykk for at rådet langt på vei utfører sine oppgaver. Et punkt som ble pekt på var at samarbeidet med Forskningsrådet har vært dårlig fordi Forskningsrådet ikke har svart til forventningene når det gjelder å stille opp og delta i diskusjoner med rådet. Det ble også gitt uttrykk for å intensivere arbeidet med: Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet Arbeidsutvalg, rådsleder og sekretær Når det gjelder arbeidsutvalg, leder og sekretær ligger gjennomsnittskår på 1,75. Det er gjennomgående positive kommentarer her. Andre kommentarer Det er en utfordring at flere av medlemsinstitusjonene i en del saker ikke tar rådets anbefalinger, men setter egne interesser foran det som er fagets beste på nasjonalt nivå. Det vil være en fordel med enda mer koordinering mellom studiested som tilbyr samme utdanning. Rådet er stort og det dekker et stort spenn når hele helse- og sosialområdet skal være representert. Sykepleierne er flest og det setter sitt preg på saksorden. Kanskje det må være slik, kanskje en annen organisering ville gitt mer samling om det som er overgripende og så kunne man diskutert det mer spesielle i andre fora? Tror det er viktig med et råd som kan samordne diskusjon i viktige saker for høgskolene og utdanningene. Mener at de med fordel kan bli mer strategiske sammen med sektoren de betjener, rådet definerer sektorens behov på et synsenivå som til tider virker uprofesjonelt. 13