Årsrapport 2006 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2006 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46B 0167 Oslo Tlf Faks: E-post: Web:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Karakterpaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Vitenskapelig publisering ABIOK-utdanningene NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger Organisering og finansiering av praksis Innspill til UFD om kvalitet i praksisundervisningen Program for velferdsforskning Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Representasjon i andre råd og utvalg Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Henvendelse til yrkesveiledere om karriererådgivning i forbindelse med personer med omfattende psykiske problemer Skikkethetsvurdering Samarbeid med SIU Endringer i rammeplan for sykepleierutdanning

3 1. Innledning Universitets- og høgskolerådet (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av mange fagstrategiske organer i Universitetsog høgskolerådet. Det er andre gang at avgir egen årsrapport. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de saker vår del av utdanningssektoren er opptatt av. Vi håper rapporten bidrar til dette, og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor.rynning.torp@uhr.no 2. Rådets funksjon Rådet er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå samt andre aktører som har interesser i utdanningene. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala m.v. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger Høgskoler Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Agder Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Universiteter NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 3

4 Rådet har i 2006 hatt følgende medlemsutdanninger: Bachelorutdanninger Mastergradsutdanninger Sosialfaglige utdanninger: Helsevitenskap Barnevernpedagog Sykepleievitenskap Sosionom Sosialt arbeid Velferdsstudier Helsefaglige utdanninger: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Jordmor Mensendieck Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Diakonhjemmet høgskole tråde inn som medlem i NRHS fra og med Høgskolen tilbyr bachelorutdanninger innen sykepleie, sosialt arbeid, ergoterapi og vernepleie. Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. I tillegg har rådet tre eksterne medlemmer som representerer brukerne av helse- og sosialtjenester, praksisfeltet og fagorganisasjonene. For tiden representeres disse av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Helse Midt-Norge og Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Studentene har 4 representanter som alle kommer fra Studentenes Landsforbund. I tillegg møter observatører fra: Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) Norsk Forskningsråd (NFR) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). De private sykepleierutdanningene Barne- og likestillingsdepartementet (BLD, ny observatør fra og med oktober) 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Arbeidsutvalget ble valgt høsten Leder og nestleder ble valgt i Fram til rådsmøtet høsten 2006 hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Lene Bakke, dekan, Høgskolen i Bergen Nestleder: Jon Wergeland, dekan, Høgskolen i Agder Medlem: Inger Margrethe Holter, dekan, Høgskolen i Buskerud Medlem: Trygve Wyller, professor, Universitetet i Oslo 4

5 Medlem: Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Mikal Elden, Høgskolen i Sør-Trøndelag (fra høstsemesteret 05) Sekretærfunksjonen ivaretas av sekretariatet i Universitets- og høgskolerådet ved rådgiver Tor Rynning Torp. Jon Wergeland sluttet i sin stilling ved Høgskolen i Agder. Medlem i arbeidsutvalget, Arnfinn Andersen ble valgt som nestleder. For å supplere arbeidsutvalget ble dekan Kjell Ivar Iversen ved Høgskolen i Lillehammer valgt. Trygve Wyller trakk seg som Universitetet i Oslo sin representant og gikk følgelig ut av arbeidsutvalget. Pga. den korte tiden som er igjen har rådet valgt å ikke supplere plassen i arbeidsutvalget. Etter dette har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Leder: Lene Bakke, dekan, Høgskolen i Bergen Nestleder: Arnfinn Andersen, dekan, Høgskolen i Tromsø Medlem: Inger Margrethe Holter, dekan, Høgskolen i Buskerud Medlem: Trygve Wyller, professor, Universitetet i Oslo Medlem: Kjell Ivar Iversen dekan, Høgskolen i Lillehammer Medlem: Wenche P. Dehli, Helse Midt-Norge Studentmedlem: Elisabeth Sellevold, (fra høstsemesteret 06) 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 4 møter i løpet av året og behandlet 43 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 22 saker. I tilknytning til rådsmøtene har det vært avhold temaseminarer. I forbindelse med vårmøtet var ble det fokusert på kvalifikasjonsrammeverk. I forbindelse med høstmøtet ble det avholdt et seminar om ledelse av FoU-arbeid. 6. Saker I denne delen av årsrapporten vil det gjøres kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. Det vil bli for omfattende å nevne alt Karakterpaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Årets oppdrag var avgrenset til at karakterpanelene skulle behandle data for kalenderåret NRHS organiserte arbeidet ved å etablere tolv ulike paneler. Av disse ble medlemmene av åtte av panelene fra året før bedt om å delta i det videre arbeidet. Samtidig ble det etablert egne paneler for tannpleier- og tannteknikerutdanningene, reseptarutdanningene, audiografog optikerutdanning. Ortopediingeniørutdanningen ble lagt til panelet for ergoterapiutdanning, mens velferdsviterne/administratorene ble lagt til sosionompanelene. Det ble også forsøkt å etablere eget panel for mastergradsutdanninger. 5

6 Mange av panelene vurderte data fra 2005 i Rapportene fra arbeidet som ble gjort den gangen ble gjennomgått. De panelene som hadde tydeliggjort hvilke deler av arbeidet som omhandlet 2005 fikk beskjed om at de kunne la være å delta i år slik at de kommer i takt med resten av arbeidet fra og med Arbeidet ble igangsatt med et oppstartsseminar 5. september. De fleste panelmedlemmene for de panelene som skulle være aktive deltok. Dessverre var oppslutningen om å danne panel for mastergradene fraværende. Dette ble drøftet på rådsmøtet i oktober. Mange av rådets medlemmer ga klart uttrykk for at dette var et tiltak de ville være med på. De fleste panelene hadde innlevert sine rapporter ved overgangen november/desember. Sammenfatningene av rapportene vil bli ferdigstilt tidlig i Vitenskapelig publisering Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. Dette arbeidet har pågått siden NRHS har bidratt i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor helse- og sosialfag, og da særlig på nivå 2. NRHSs leder Lene Bakke har møtt som varamedlem i UHRs publiseringsutvalg i Den 31. august sendte arbeidsutvalget i NRHS brev stilet til det enkelte rådsmedlem. Brevet inneholdt informasjon om nominering av publiseringskanaler til nivå 2. Svarfristen var satt til til 1. oktober slik at forslagene kunne bli behandlet i rådsmøtet. Ved fristens utløp var det kommet inn 21 forslag fra 4 høgskoler. Fagområdene var sykepleie, helsevitenskap, optometri og synsvitenskap, sexologi samt sosialt arbeid. Det kom også inn privat forslag fra NSD. Kvaliteten på forslagene var gjennomgående bedre i år i den forstand at forslagsstillerne hadde vært flinkere til å holde seg til kriteriene. NRHS hadde noe samarbeid med Nasjonalt fagråd for helsevitenskap med tanke på inndeling i ansvarsområde, harmonisering og kvalitetssikring. Det viser seg at NRHS har fått fullt gjennomslag for opprykk til nivå 2 innenfor sykepleie, helsevitenskap og sosialt arbeid. Når det gjelder områdene optometri og synsvitenskap samt sexologi grenser disse opp til henholdsvis medisin og psykologi og vil bli avklart på begynnelsen av

7 6.3 ABIOK-utdanningene Universitets- og høgskolerådet Spørsmålet om overføring av utdanningene innenfor anestesi-, barnesykepleie-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie til utdanningssektoren er en sak som nå har funnet sin løsning. I forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet for 2007 ble det klart at utdanningene overføres til utdanningssektoren. Kunnskapsdepartementet har foretatt en fordeling av både studieplasser og økonomi. 6.4 NOKUT-prosjektet Nasjonal revidering av sykepleieutdanninger På bakgrunn av NOKUTs vedtak i saken om reakkreditering av sykepleierutdanningene i Norge sendte NRHS et brev til NOKUT den 6. april hvor NOKUT bes om å tydeliggjøre tellemåte av førstekompetanse, og hvordan de vil håndtere en situasjon hvor en eller flere av sykepleierutdanningene faktisk ikke oppfyller kravene som er stilt. NOKUTs svar består hovedsakelig til en henvisning til det som står i forskriftene, og kan ikke anses som en realitetsbehandling av forespørselen. I løpet av 2006 har to av høgskolene som ikke fikk anbefalt reakkreditering av sykepleierutdanningene klaget på NOKUT-styrets vedtak. Klagenemndas vedtak gikk i klagernes favør. NOKUT-styrets vedtak om manglende godkjenning av kravet om at minst 20 % av de ansatte knyttet til grunnutdanning sykepleie ble opphevet fordi nemnda mente at NOKUTs retningslinjer for hvordan kompetansen skal telles er uklare. Deretter ble saken sendt tilbake til NOKUTs administrasjon for ny behandling. 6.5 Organisering og finansiering av praksis Saken har vært gjenstand for drøfting på begge rådsmøtene samt i arbeidsutvalget. For å få en bedre oversikt over organisering og finansiering av praksisstudiene har UHR etablert et prosjekt som skal kartlegge disse forholdene for samtlige helse- og sosialfagutdanninger, ikke bare NRHS sine medlemsutdanninger. Det er nedsatt en gruppe bestående av representanter for NRHS, Fakultetsmøte i medisins, Fakultetsmøte i odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning og nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning. NRHS har ledelsen av gruppen. Pga. mangel på sekretærhjelp ble prosjektet forsinket. Hovedtyngden av arbeidet vil pågå i løpet av Kunnskapsdepartementet har, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut brev til spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten om at det ikke lenger vil bli betalt for praksisveiledning slik det til nå har blitt gjort. Midlene som har vært brukt til dette skal i sin helhet benyttes til kvalitetsforbedrende tiltak og styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Denne ordningen er møtt med til dels overraskelse og demotivasjon i praksisfeltet. Det arbeides derfor intenst med å få den nye ordningen på plass slik at både lederskiktet og praksisveilederne ser at den nye ordningen fører til andre positive resultater. Det gjenstår flere uløste problemer, bl.a. forholdet til privat sektor og randsoner. Dette er spørsmål det vil arbeides videre med i

8 6.6 Innspill til UFD om kvalitet i praksisundervisningen Universitets- og høgskolerådet Som et innspill til UFD i forbindelse med utforming av bestillerdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HoD) til helseforetakene, ble følgende punkter innlemmet: Samarbeidsavtaler Kontaktperson/veiledning og kompetanse hos veilederne/kompetanseoppbygging Kvalitetssikring Tilstrekkelige ressurser NRHS konstaterer at punktene i stor grad ble tatt hensyn til i bestillerdokumentene som ble sendt fra HoD til helseforetakene. 6.7 Program for velferdsforskning I forbindelse med innspill til St.meld. 20 Vilje til forskning ( ), identifiserte Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning følgende, svært aktuelle temaer for forskningssatsing: 1. Kvalitet i klinisk helse- og sosialfaglig arbeid. Både for pasienter, profesjonelle og organisert helsevesen vil kompetansen om hvordan og på hvilken måte den kliniske kvalitet utvikles og forankres få avgjørende betydning. 2. Sosial- og helsefaglig velferd i en endret, markedsjustert økonomi. Dette er et tema med stor relevans, både nasjonalt og internasjonalt. Hva betyr sosiale rettigheter og medborgerskap i det nye postmoderne samfunnet? I juni 2006 presenterte partiene i den nåværende regjeringen noen felles punkter. Under avsnittet som omhandler skole, utdanning og forskning i punkt 24 heter det: Kunnskapsdepartementet har signalisert interesse for saken. Det har vært forsøkt avholdt møte med departementet om saken i Av praktiske grunner har dette ennå ikke vært mulig. Det arbeides videre med saken i Nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagutdanningene På sitt møte i oktober 2005 fattet rådet følgende vedtak: NRHS vil arbeide for at det utvikles en nasjonal strategi for kompetanseutvikling innenfor helse- og sosialfagene slik at kravet om minimum 20% førstekompetanse på bachelorgradsnivå oppnås. NRHS vil arbeide for at sektoren settes i stand til å gjennomføre den nødvendige kompetanseutvikling både på kort og lang sikt. Vedtaket ble fattet bl.a. på bakgrunn av NOKUTs prosjekt om reakkreditering av sykepleierutdanningene samt det generelle behovet for kompetanseutvikling. Arbeidsutvalget har påbegynt arbeidet. 8

9 NRHS har prioritert å følge opp den delen av strategien som omhandler kvalifisering av ansatte slik at sykepleierutdanningene kan oppfylle kravet om min 20% førstekompetanse blant de ansatte knyttet til utdanningene. NRHS har samarbeidet noe med Høgskolen i Oslo omkring ulike spørsmål omkring førstelektorkvalifisering. Dette har først og fremst vært et praktisk samarbeid om å rekruttere relevante kurs- og seminardeltakerne. NRHS har også tatt initiativet til at UHR har revidert sine veiledninger vedrørende opprykk til førstelektor slik at disse er brakt i tråd med gjeldende regelverk. Disse er lagt ut på UHRs hjemmesider. NRHS har inngått et samarbeid med Nasjonalt fagråd for helsevitenskap for i størst mulig grad sikrer at det er kapasitet nok til å kunne ta unna køen når det gjelder å få vurdert søknader om opprykk til 1.lektor. Dette arbeidet fortsetter i Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Denne saken har også i 2006 vært gjenstand for oppmerksomhet fra NRHS sin side. Saken har vært drøftet med både utdanningsmyndigheter og helsemyndigheter. Den er fortsatt ikke avklart, men spørsmålet er til vurdering på departementalt nivå. Saken følges opp videre i Representasjon i andre råd og utvalg NRHS har oppnevnte representanter i flere utvalg: Sosial- og helsedirektoratets retningslinjeråd : Rådet er i stor grad et drøftingsforum for direktoratet i spørsmål omkring utarbeidelse og bruk av faglige retningslinjer. Rådet er bredt sammensatt med representanter fra ulike deler av helse- og sosialvesenet, interesseorganisasjoner herunder brukerorganisasjoner og fagorganisasjoner. NRHS sin representant er Tor Rynning Torp. Nasjonalt koordineringsorgan for forskning i helseforetakene: Dette er et organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter har vært Astrid Klopstad Wahl, Høgskolen i Oslo - nå Universitetet i Oslo samt Eva Skærbæk - Høgskolen i Østfold. Begge to har bedt om avløsning. Nye representanter er dekan Lars Nygård, avd. for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag samt prodekan Monica Nordtvedt ved avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen. Referansegruppe i forbindelse med vurdering av behovet for kiropraktorutdanning i Norge: Dette utvalget er satt ned av Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget har bistått direktoratet i arbeidet med å vurdere behovet for å etablere kiropraktorutdanning i Norge. NRHS sin representant i utvalget var studieleder for fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo - Nina Bugge Rigault. Konklusjonene som ble trukket var bl.a. at det foreløpig ikke etableres en kiropraktorutdanning i Norge men at samarbeidet med Syddansk Universitet i Danmark om 9

10 det nordiske utdanningstilbudet for kiropraktorer formaliseres. Derimot bør det satses på forskning på feltet. Rapporten kan lastes ned fra: Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Den 24. mai møttes for andre gang lederen og sekretærene i Nasjonalt fakultetsmøte i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte i Odontologi, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap samt. Det er nå enighet om å møtes en gang i året. Saker som ble drøftet denne gangen var: 1. Skikkethetsvurdering (oppfølgingssak fra forrige møte) 2. Tilgang til pasientjournaler (oppfølgingssak fra forrige møte) 3. Praksis (oppfølgingssak fra forrige møte) 4. Regelverket for opprykk til 1.lektor 5. Vitenskapelig publisering 6. Reglement for UHRs fagstrategiske enheter muligheter og konsekvenser 7. Forsikring i forbindelse med studenters gjennomføring av praksis 8. Eventuelt Akkreditering av sykepleierutdanningene Møtehyppighet Fremtidige saker Henvendelse til yrkesveiledere om karriererådgivning i forbindelse med personer med omfattende psykiske problemer På oppfordring av et av rådets medlemmer har man drøftet en problemstilling som omhandler yrkesvalg for personer med omfattende psykiske problemer. Mange høgskoler har erfart at yrkesrettleiere i flere tilfelle gir råd til individer med omfattende psykiske problemer om å søke seg inn på helse- og sosialfaglige utdanninger. I flere tilfelle ender utdanningsløpet med sykepermisjoner eller avbrudd uten fullført utdanning. Det arbeides videre med saken i Skikkethetsvurdering Kunnskapsdepartementet vedtok å innføre forskrift om skikkethet også for helse- og sosialfagutdanningene. Det ble lagt opp til en bred høring fra UHRs side hvor man i samarbeid med de øvrige helse- og sosialfaglig organer kom frem til en felles høringsuttalelse Samarbeid med SIU AU tok i mars et initiativ overfor SIU med tanke på å styrke samarbeidet mellom NRHS og SIU. SIU signaliserte interesse for å etablere et program som passer spesielt for helse- og sosialfagutdanningene. Dette følges opp videre i

11 6.15 Endringer i rammeplan for sykepleierutdanning Universitets- og høgskolerådet Kunnskapsdepartementet ba UHR om hjelp til å utarbeide forslag til endringer i rammeplan for sykepleierutdanningen. Fokus for arbeidet var om mulig å tilpasse bestemmelsene praksisundervisningen slik at de kunne bli mer fleksible for å møte et praksisfelt i økt endring. NRHS fikk i oppgave i nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et endringsforslag. Et endringsforslag ble sendt ut på høring med frist 22. desember. Saken avsluttes innen