MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/19 19/72 HØRINGSUTKAST KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I formannskapsmøtet; Orientering om Helgeland Friluftsråd Befaring Dønna barnehage (nybygg) Etter formannskapsmøtet; Møte i valgstyret SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/19 19/72 HØRINGSUTKAST KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER /19 19/163 DRIFTSORIENTERING MARS /19 18/662 BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN 28/19 19/146 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 2/4,5 - PER KNUT FAGERLI 29/19 19/127 DBU OG LØKTA - INVESTERING I PCER EVT. IPADER TIL ELEVER 30/19 19/162 OMGJØRING AV LÅN TIL AKSJEKAPITAL DØNNA ASVO AS 31/19 19/ MAI 2019

2 Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 19/ DK/STAB/CHDA Q80 772/19 Fisktjønmo Silje KUNNGJØRING - TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER / DK/STAB/MEAN /19 Statens Kartverk GRUNNBOKSHJEMMEL ETTER KUNNGJØRING - SNEKKEVIK SKOLE 18/ DK/STAB/PABL /19 Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKEN ØKER P.T. RENTEN MED 0,10 PROSENTPOENG 17/ DK/STAB/PABL /19 Frants Gundersen REVISJON AV BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGIONER MULIGHET FOR INNSPILL 17/ DK/STAB/TOPE A00 894/19 Gerardo Poblete KOMPETANSEHEVING FOR LÆRERE OG LEDERE I BARNEHAGER OG SKOLER 19/ DK//TOJO /19 Roger Lorentzen VS: SJARKENFESTIVALEN 2019

4 17/ DK//TOJO N64 953/19 Per Kristian Nordøy VS: ENDRING AV FERGERUTER SANDNESSJØEN TIL BJØRN T/R? 19/ DK//TOJO U01 967/19 Inger Kristine Sivertsen SØKNAD OM STØTTE TIL BJØRNSMARTNAN / DK//TOJO /19 Frank Robert Pedersen DØNNA KOMMUNES REGNSKAP FOR FORELØPIG ORIENTERING. 18/ DK/STAB/PABL /19 Sørlie Cathrine 18/ ENDRINGER I VALGFORSKRIFTEN 17/ DK/STAB/PABL /19 Nordby, Espen KONTROLLRAPPORT 2018 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR HALD 18/ DK/STAB/MEAN /19 Vitensenter Nordland AS VITENSENTER NORDLAND - INTENSJONSAVTALE MED DØNNA KOMMUNE 19/ DK/STAB/CHDA G /19 Alstahaug kommune HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER / DK/STAB/PABL NAVN ********** U Ofl 13, fvl /19 ******** ********** SVAR - KRAV OM INTEGRERINGSTILSKUDD 2017 OG 2018 ********** 19/ DK/TEK/JAPE M /19 Arbeidstilsynet TILSYN - VEDTAK OM TVANGSMULKT 17/ DK//TOJO S /19 Veronica Aufles KORRIGERT PRESSEMELDING FRA HELGELAND KRAFT - REGNSKAP 2. HALVÅR FORELØPIG ÅRSREGNSKAP

5 18/ DK/STAB/MEAN /19 MØTE ANGÅENDE PARKERING SNEKKEVIK SKOLE / DK/STAB/PABL /19 Linda Lovise Jakobsen SV: SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER TIL FELLES DIGITAL STRATEGI 17/ DK//TOJO X /19 FST V SVAR - MARKERING AV 8. MAI 18/ DK//TOJO /19 Tor Henning Jørgensen PROSJEKTSKJØNN-SØKNAD PDF 17/ DK//TOJO N /19 John-Erik S. Johansen ÅPNINGSTIDER I KULTURBADET 17/ DK//TOJO /19 Frid M Welde Evjen VEDTAK PÅ VALG AV REPRESENTANTER TIL ÅRSMØTE I REVISJON MIDT-NORGE SA 19/ DK//TOJO /19 Skatteoppkreveren v/ Mona Lillegaard VS: FORSIDE PERIODISK OPPGJØRN 2/ / DK//TOJO N /19 Per Kristian Nordøy VS: KOMMUNIKASJON TIL DØNNA 17/ DK//TOJO /19 Frid M Welde Evjen SVAR - VEDTAK PÅ VALG AV REPRESENTANTER TIL ÅRSMØTE I REVISJON MIDT-NORGE SA 17/ DK//TOJO X /19 Ingelise Egelund Edvardsen VS: REFERAT DESEMBER 18/ DK//TOJO U01 & /19 Odd Eriksen VS: MØTEREFERAT

6 Sak 25/19 HØRINGSUTKAST KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 19/72 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Planutkastet til revidert «Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og naturopplevelser » sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, jf. plan- og bygningslovens Bakgrunn: I henhold til krav fra Kulturdepartementet skal kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser hvert fjerde år gjennom en hovedrevisjon. Det vil si at planen skal gjennom en vurdering av faglig innhold, samt en nøye gjennomgang av aktivitets og anleggspolitikken for neste 4 år. Formannskapet vedtok i sak 82/18 planprogrammet for revideringen av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planen ble sendt på høring Saksutredning: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser i Dønna kommune skal være et verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Med det formål å bidra til å opprettholde og styrke befolkningens fysiske og psykiske helse. Dokumentet gir en oversikt over status, og det konkretiserer og utdyper kommunens målsetting og engasjement på dette området i kommende fireårsperiode. Kulturdepartementet stiller krav om at områder og anlegg det søkes spillemidler til må inngå i kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Det har vært foretatt årlig rullering av planen i forbindelse med behandling av spillemiddelsøknader. I henhold til Plan- og bygningsloven 11-1 skal kommuneplanen i Dønna kommune ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser er et virkemiddel for å oppnå dette. I denne utgaven av planen videreføres fokuset på fysisk aktivitet og naturopplevelser, hvilke aktiviteter det er behov for, hvilke anlegg det er behov for å bygge, og forståelsen for friluftslivets betydning. Planprosess: Formannskapet i Dønna kommune vedtok i møtet oppstart, planprosess og framdrift av arbeidet med kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planarbeidet er gjennomført i samsvar med bestemmelsene i plan - og bygningsloven. Side 6 av 21

7 Sak 25/19 Arbeidet med kommunedelplanen har vært organisert i en arbeidsgruppe med Formannskapet som planutvalg. Arbeidsgruppen har bestått av: Christine Dahl folkehelsekoordinator Mette Anfindsen kommunalsjef 2 Tor Henning Jørgensen - rådmann Jan Erik Pedersen teknisk sjef Gjennom medvirkningsprosesser (gjennomført primært i 2018) er det sikret lokal medvirkning i planarbeidet jf. plan- og bygningsloven 5-1. Vurdering: Det foreliggende planutkastet er utarbeidet i henhold til krav fra Kulturdepartementet. I arbeidet med revideringen er det gjennomført en vurdering av faglig innhold, samt en gjennomgang av aktivitets- og anleggsbehov for de neste fire år. En oppdatert og gyldig plan er også viktig for å kunne søke om spillemidler, da anlegg det søkes om midler til må inngå i en slik kommunal plan. Vedlegg: 1: Kart over Dønna og Vandve 2: Kart over Løkta 3: Innspill med vurderinger 4: «Min ønskefritid» Side 7 av 21

8 Sak 26/19 DRIFTSORIENTERING MARS 2019 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 19/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Driftsorienteringen pr. mars 2019 tas til etterretning Bakgrunn: Gjennom «Driftsorienteringen» skjer en rapportering fra administrasjonen til formannskapet, slik at politisk nivå skal være best mulig oppdatert om; Endringer som påvirker kommunens drift og derigjennom også økonomien. Fremdriften i arbeider med å realisere politiske vedtak. Aktuelle saker og prosesser. Virksomheten i Frivilligsentralen. Saksutredning: Rammen er at «Driftsorienteringen» skal være kort og konsis, som grunnlag for spørsmål, kommentarer og diskusjoner. Samspill mellom politisk nivå og administrasjon utvikler formen for rapportering. «Driftsorienteringen» flytter ikke ansvar fra administrasjon til politikere eller motsatt, men videreutvikler samarbeidet. I arbeidet med å skape en sunn kommuneøkonomi, er ett slikt samarbeid av vital betydning. Vurdering: Orienteringene gis ved behov, i utgangspunktet hver andre måned. Det vil være naturlig, med jevne mellomrom, å vurdere formen og innholdet i driftsorienteringene. Ved inngangen til 2018 ble driftsorienteringen utvidet. Det legges ved en oversikt som viser utviklingen i arbeidet med å realisere politiske vedtak, oppfølging av innspill fra politisk nivå og status for pågående planprosesser. Prosedyren ble lagt frem for formannskapet i deres møte i januar Oversikten sendes ut i forkant av formannskapsmøtet, fortrinnsvis sammen med sakspapirene. I forbindelse med utsending av sakene til formannskapsmøtet , vil oversikten bli sendt ut Det vil gi formannskapets medlemmer muligheten til å sette seg bedre inn i de enkelte delene av orienteringen, og eventuelt forberede spørsmål og kommentarer. I forbindelse med denne driftsorienteringen vil det også bli lagt frem en oversikt over hvilke konsekvenser omleggingen av ferge- og bussruter har for kommunens drift. Vedlegg: Driftsorientering (ettersendes) Side 8 av 21

9 Sak 27/19 BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon fra gjeldende Kystsoneplan slik at omsøkte plassering fra Biomar AS av oppdrettsanlegg i «Gyte- og oppvekstområde» i Slapøyfjorden kan tillates. Bakgrunn: Biomar AS søker om ny lokalitet «Slapøyværet» på vestsiden av Gjesøya og sør for Vandve/Slapøya. I gjeldende Kystsoneplan er omsøkte areal avsatt til «Gyte- og oppvekstområde», og ligger mot grensen til «Uplanlagt område i sjø». Biomar AS søker om dispensasjon fra gjeldende Kystsoneplan med bakgrunn i plan- og bygningslovens (pbl) kap. 19. Det forelå èn uttalelse i saken fra Midt-Helgeland Fiskarlag som uttalte seg positiv til ny lokalitet som omsøkt. Formannskapet hadde søknad om dispensasjon oppe til behandling i møte den og gjorde følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon fra gjeldende Kystsoneplan slik at omsøkte plassering av oppdrettsanlegg i «Gyte- og oppvekstområde» kan tillates. Saksutredning: I etterkant er det fremkommet at behandlingen hadde skjedd uten at søknad om dispensasjon var tilstrekkelig opplyst gjennom annonsering og en høringsrunde til alle impliserte parter. Søknad om dispensasjon er derfor annonsert og sendt ut på ny høring til berørte instanser - med frist satt til for å komme med en uttalelse. Det er kommet følgende uttalelser: Fiskeridirektoratet forvaltingsseksjonen i region Nordland: Havforskningsinstituttet har kartlagt gytefelt for kysttorsk langs kysten ved å foreta eggtrekk og analyser av egg, og ved hjelp av strømmodellering. Framtidig og omsøkt lokalitet Slapøyværet vil i sin helhet bli liggende innenfor et gytefelt kartlagt av Havforskningsinstituttet og verdisatt til verdi B regionalt viktig gytefelt. Side 9 av 21

10 Sak 27/19 Fiskeridirektoratet bruker en annen metode ved kartlegging av gyteområder, der lokale yrkesfiskere oppgir hvor de har fisket gytende torsk. Gyteområdet kartlagt av Fiskeridirektoratet er ofte sammenfallende med de viktigste fiskeplassene. Fiskeridirektoratet har ikke kartlagt gyteområder eller andre fiskeriregistreringer i sjøarealet der det nå søkes dispensasjon. Sporingsdata viser at det er begrenset fiskeriaktivitet i området, og lokalt fiskarlag (Midt-Helgeland Fiskarlag) har heller ingen motforestillinger til at dispensasjon gis. Fiskeridirektoratet gjør oppmerksom på forskriftsendringen i Akvakulturforskriftens 15-b, der det fremgår at det ikke er tillatt med badebehandling med legemidler mot lakselus i- eller nærmere enn 500 meter fra et gytefelt. Evt. behandling skal skje i brønnbåt, og lusebehandlingsvannet skal transporteres bort fra anlegget. Nordland Fylkeskommune (NFK) avdeling for plan og miljø: Forholdet til regionale interesser: Arealpolitiske retningslinjer tilsier at dispensasjon som regel ikke skal gis, med mindre lokale forhold åpner for dette og saken er opplyst gjennom en høringsrunde. Det bør som en hovedregel ikke dispenseres fra planer der direkte berørte statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt i saken. Den foreslåtte lokaliteten ligger i et gytefelt Grytøya-Vikafjorden som er kartlagt av Havforskningsinstituttet som et gytefelt av regional verdi. Kommuneplanens arealdel Kystsoneplanen, har avsatt området til gyte- og oppvekstområde der fiskeri har prioritet. NFK ber om at Naturmangfoldlovens kap tas inn i kommunens vurdering av saken. Her tas inn tema som at avgjørelser skal baseres på et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag vedrørende artes bestandssituasjon. Videre at det skal legges til grunn et «føre var» prinsipp og vurderes en samlet belasting på økosystemet. Samt at tiltakshaver skal dekke kostnadene og sørge for å begrense eventuelle skader på naturmangfoldet ved å sørge for en god og sikker drift. Planfaglige forhold: Kommunens adgang til å dispensere fra vedtatte planverk er begrenset. Det vises her til Planog bygningslovens kap. 19, som beskriver at dispensasjon ikke kan gis - dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen må vurdere hensynet til gyte- og oppvekstområdet og foreta en vurdering av fordeler og ulemper. Det fremkommer heller ikke vurderinger på alternativ plassering eller en begrunnelse for behovet for å fravike arealplanens formålsgrense. Nordland Fylkeskommune fraråder at det gis dispensasjon. Nordland Fylkes Fiskarlag (NFF): Høringsdokumentet mangler kart som viser planlagt fortøyningsareal, og det er ikke samsvar mellom koordinatene for oppgitte ytterpunkter i brev/søknad og kartvedlegg. Side 10 av 21

11 Sak 27/19 Kystsoneplanen er under revidering, og det vill vært tjenlig at areal for akvakultur hadde blitt avklart gjennom den pågående planprosessen og derved blitt konsekvensutredet og vurdert i forhold til øvrig sjøareal og interesser. NFF viser også til nytt regelverk (Akvakulturforskriften) og restriksjoner ifm. behandling av fisk mot lus ved badebehandling og legemidler i eller i nærheten av gytefelt. NFF har ingen merknader til søknad om dispensasjon utover det anførte. Vandve Lokalutvalg: Det vises til gjeldende Kystsoneplan i Dønna der omsøkte område er avmerket som gyte- og oppvekstområde, og at det vil kunne bli problemer med garnsetting i området der fortøyninger er lagt ut fra merdene. Lokalutvalget har helst sett at anlegget blir trukket noe lenger sørover og ut av området avmerket i Kystsoneplanen som gyte- og oppvekstområde. Vandve lokalutvalg stiller seg positivt til at det skapes arbeidsplasser i kommunen. Vurdering: Dispensasjon krever grunngitt søknad jfr. pbl 19-1 første punktum. Videre skal berørte instanser få anledning til å uttale seg før det gis dispensasjon. Selve dispensasjonen vurderes ut i fra vilkårene i pbl Av bestemmelsenes 2. ledd følger det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Biomar AS har anført følgende argumentasjon i sin søknad: - Biomar AS har en avtale med LetSea AS om drift av konsesjonene som tilhører Biomar AS. - Bunnundersøkelser og havstrømsmålinger viser at lokaliteten egner seg meget godt til en bærekraftig drift med liten påvirkning av miljøet rundt. - Biomar AS er en FoU-aktør med fokus på hensynet til bærekraft og å gjøre næringen mer miljøtilpasset. Å ta i bruk nye lokaliteter er helt nødvendig for fortsatt å kunne utvikle næringen i en mer bærekraftig retning. - LetSea AS vil på den aktuelle lokaliteten ha fokus på å få ned bruken av kjemikalier til avlusning. Det vil bli brukt/testet ut Rognkjeks som rensefisk, bruk av luseskjørt, undervannsforing samt bruk av mekanisk avlusningsutstyr som kun bruker sjøvann. - LetSea AS som kompetansebedrift ønsker å styrke driften og forskningen for å sikre kompetansearbeidsplasser lokalt. - Midt-Helgeland Fiskarlag har sagt seg positiv til ny lokalitet som omsøkt. Omsøkte plassering av ny lokalitet «Slapøyværet» i område Slapøyfjorden ligger i yttergrense av avsatt areal til Gyte- og oppvekstområde mot et uplanlagt område i sjø. Side 11 av 21

12 Sak 27/19 Det foreligger kritiske anmerkninger i forhold til plassering av omsøkte anlegg inn i et område som i gjeldende kystsoneplan er avmerket med «Gyte- og oppvekstområde». Det er også bemerket problematikken rundt Akvakulturforskriften og evt. badebehandling med legemidler mot lakselus nærmere enn 500 meter fra gytefelt. Nordland Fylkeskommune er kritisk til etableringen med bakgrunn i en evt. fremtidig konfliktsituasjon med fiskeriinteressene samt at området i vedtatt kystsoneplan er avsatt til gyte- og oppvekstområde for torsk av regional verdi. En planfaglig vurdering tilsier at det ikke skal gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, eller at fordelene med å dispensere ikke er vesentlig større enn ulempene. Når saksbehandler likevel etter en samlet vurdering tilrår at det gis dispensasjon begrunnes det med følgende: - Fiskeridirektoratet har ved bruk av sine registreringsmetoder, ikke registrert eller kartlagt gyteområde eller andre fiskeriregistreringer i sjøarealet der det nå søkes om dispensasjon. Det kan her foreligge en feilregistrering av gyte- og oppvekstområde i Dønna kommunes Kystsoneplan, og hensynet til marint biologisk mangfold samt hensynet til bestemmelsene det dispenseres fra vil dermed være ivaretatt. - Fiskeriinteressene representert ved lokalt fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag har ingen merknader til søknaden. - En total vurdering av søknad om dispensasjon vil med bakgrunn i argumentasjon fra søker, med bakgrunn i de gitte høringsuttalelser samt med bakgrunn i at området fremstår som mindre viktig som gyte- og oppvekstområde enn først antatt, tilsi at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Saksvedlegg: Søknad om dispensasjon fra Biomar AS, datert med kartbilag. Kunngjøring og annonsering, datert Høringsbrev fra Dønna kommune, datert Innspill fra Fiskeridirektoratet, datert Innspill fra Vandve Lokalutvalg, datert Innspill fra Nordland Fylkes Fiskarlag, datert Innspill fra Nordland Fylkeskommune, datert Side 12 av 21

13 Sak 28/19 SØKNAD OM KONSESJON - GNR 2/4,5 - PER KNUT FAGERLI Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 2/4,5 Arkivsaksnr.: 19/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Konsesjonsloven nr. 98 av innvilges søknad om konsesjon for erverv av gnr 2 bnr 4 og 5 i Dønna. Det stilles følgende vilkår for konsesjonen: Eier må ta tilflytting til eiendommen innen Eier må selv bebo eiendommen i minst fem år Eier må innen dokumentere tilflytting overfor kommunen Bakgrunn: Søknad om konsesjon på bakgrunn av at det søkes fritak fra boplikt. Søknaden er datert Søker: Per Knut Fagerli, Kløverveien 17, 4645 Nodeland. Saksutredning: Søker overtok hjemmel til eiendommen gnr 2, bnr 4 og 5 i Dønna den konsesjonsfritt etter sin mor. Eiendommen er på vel 783 dekar og består av 56 dekar fulldyrka jord, 12 dekar innmarksbeite, 283 dekar produktiv skog samt noe skrinn fastmark. Jordbruksarealet er leid ut gjennom skriftlig leieavtale til nabo Ole Chr. Wik. Eiendommen er bebygd med våningshus, som har behov for oppgradering til dagens standard, samt eldre, utdatert driftsbygning. Eiendommen er en konsesjonspliktig eiendom etter konsesjonslovens bestemmelser. Konsesjonsloven, 5, utdrag: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Konsesjonslovens bestemmelser tilsier at det ikke skal gå mer ett år fra overtakelse til tilflytting. Det søkes her om tre års utsettelse for tilflytting til eiendommen. Bakgrunnen for søknaden er at våningshuset må oppgraderes før tilflytting samt private forhold. Søker opplyser at han holder på med oppgradering av bolighuset til dagens standard, og søker om tre år utsettelse av frist for tilflytting til eiendommen - og deretter redusert krav til boplikt. Dette Side 13 av 21

14 Sak 28/19 omfatter oppfyllelse av krav til av eiendommen skal være bebodd ved at eiendommen er bebodd 50 % av tiden. Søker orienterer i søknaden om at han har ansvar for barn/ ungdom som går på videregående skole. Etter at bolig er ferdig oppgradert og barna er ferdig på videregående skole, har søker til hensikt å bosette seg på eiendommen. Vurdering: Bruket er et mindre bruk regnet ut fra dagens størrelse på gårdsbruk. Driftsbygningen er ikke egnet til landbruk og jorda er leid ut i 10 år. Dette medfører at jorda er bundet opp i en leieavtale, som forplikter eier i leie den ut i avtaletiden. De landbruksmessige ressursene er ivaretatt og blir utnyttet gjennom leieavtalen med nabo. Dette kan gi grunnlag for å gi tidsbestemt frist for tilflytting til eiendommen. Etter utløp av leiekontrakt kan det være grunnlag for selvstendig drift på eiendommen, slik at det kan gis en utsatt frist for tilflytting. Det vurderes slik at en tidsbegrenset frist for tilflytting til eiendommen kan være hensiktsmessig. Søker overtok hjemmel til eiendommen i desember En utsatt frist for tilflytting fram til bør være rimelig tid for å foreta de nødvendige tiltak med å oppgradere våningshuset på gården. Dette iht. søknaden. Iht. konsesjonslovens 11 skal det vurderes om det er hensiktsmessig å vurdere om det er påkrevd å stille krav til boplikt ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Det er praksis i slike saker å kreve personlig boplikt på landbrukseiendommer av denne størrelse ut fra hensyn beskrevet ovenfor. Ut fra alle disse tre hensyn, bør det kreves krav om personlig boplikt, men det kan lempes noe med krav om tidspunkt for tilflytting. Erverver overtok hjemmel til eiendommen 18. desember Krav om tilflytting satt til innebærer i praksis vel fire års utsettelse. Dette vurderes som svært romslig tid til å forberede tilflytting. Vedrørende søknad om redusert krav til 50 % beboelse av boligen vises til Rundskriv M3/2017 s 21: Fram til 2009 åpnet konsesjonsloven for at boplikten kunne oppfylles på eiers hånd i slike tilfeller hvis eieren faktisk overnattet mer en 50 % av nettene på eiendommen og planen om hvordan boplikten skulle oppfylles var godkjent av kommunen. Denne såkalte 50 % - regelen er nå opphevet, og den lovbestemte boplikten kan i dag bare oppfylles ved at eieren er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen. I konsesjonssaker for nære slektninger skal det ikke vurderes personlig skikkethet eller gjennomføres prisvurdering. Saksmappevedlegg: Søknad om konsesjon, datert Side 14 av 21

15 Sak 29/19 DBU OG LØKTA - INVESTERING I PCER EVT. IPADER TIL ELEVER Saksbehandler: Torgrim Pedersen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 19/127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar investeringer innenfor ramme på ,- inkl. moms til innkjøp av Ipader i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette innkjøp, herunder også budsjettregulering og låneopptak. Bakgrunn: I tråd med kommunens praksis lages det enkeltsak før investeringen iverksettes. På oppdrag fra kommunalsjef 2 ble det satt ned ei arbeidsgruppe som har fått i oppgave å jobbe med implementering og bruk av digitale verktøy i Dønna skolene ut fra satsningsområder. Gruppen har bestått av rektor ved Dønna barne- og ungdomsskole, rektor Løkta oppvekstsenter, IT-ansvarlig ved Dønna barne- og ungdomsskole og fagkonsulent Dønna kommune. I løpet av høsthalvåret og vårhalvåret har gruppa hatt 8 arbeidsmøter og vært på fagsamlinger og skolebesøk i Vefsn og Hattfjelldal. Saksutredning: Oppdraget til arbeidsgruppa følger kommunens digitale satsing: Dekom Fylkesmannen (FM) har fått i mandat å lede dette arbeidet og fordele tildelte midler fra staten. Det er opprettet samarbeidsforum for både skole og barnehagesektoren og RKK-kontorene er satt til å være en koordinerende instans mellom FM, UH og kommunene. Dette utviklingsarbeidet skal beskrives i strategidokumenter som beskriver avdekkede lokale behov, tiltak og kompetanseleverandør til kommunene. Det er krav om samarbeid mellom kommuner for å sikre erfaringsdeling og lærende nettverk som styrker et kontinuerlig forbedringsarbeid. Kommunene Dønna, Herøy og Nesna har gått inn i et samarbeid om kontinuerlig forbedringsarbeid - som skal gi et skole- og barnehagebasert kompetanseutviklingsløp med Nord Universitet som kompetanseleverandør og samarbeidspart. Fokus er pedagogisk bruk av data. Side 15 av 21

16 Sak 29/19 Tilpasset opplæring. Gjennom ulike verktøy, programmer og pedagogisk tilnærminger, får elever helt fra skolestart innføring i databruk. I Opplæringslovens 1.3 står det at alle elever har rett på tilpasset opplæring, og det er pekt på at nettopp dette er lettere å få til gjennom bruk av digitale verktøy. Dette er blant annet fordi elevene lettere kan ta utgangspunkt i eget ferdighetsnivå og egen læringskurve. Dønna som språkkommune Språkkommuner er et tilbud om økonomisk og faglig støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Språkkommunene: får hjelp til planlegging, forankring og gjennomføring av utviklingsarbeid får økonomisk støtte til frikjøp av ressurspersoner og til lærende nettverk får faglig støtte fra Lesesenteret og Skrivesenteret skal delta på nasjonale samlinger som gir mulighet til faglig utvikling, samarbeid og erfaringsdeling med andre språkkommuner får veiledning i bruk av de pedagogiske ressursene i Språkløyper.no Sentrale spørsmål i forhold til bruk av digitale verktøy er: Hvordan bruke digitale verktøy for å fremme læring i ulike fag? Hvordan bruke digitale verktøy for å utvikle elevens skriveferdigheter? Hvordan gi god respons på elevtekster ved hjelp av digitale verktøy? Hvordan bruke digitale bøker hensiktsmessig som en del av undervisningen? Hva forskningen sier om lesing og skriving på skjerm? Hva som menes med digitale ferdigheter? Fagfornyelsen (Den nye lærerplanen) som skal settes i verk i løpet av Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i digitale ferdigheter: Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter. Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner. Side 16 av 21

17 Sak 29/19 Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk. Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling. Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier. Digital infrastruktur i skolene. Faktorer for å lykkes med innføring og bruk av nettbrett og/eller pc i undervisningen. Det handler blant annet om at det tekniske utstyret og infrastrukturen må være på plass og fungere, at alle ansatte får god og nødvendig opplæring, og at det foreligger målrettet, pedagogisk plan med en definert metodikk og klare retningslinjer for bruk av digitale verktøy før man tar i bruk disse. Innføring av Office 365. o Introduksjonskurs for lærere ble gjennomført januar o Office 365 er allerede tatt i bruk av elever og lærere i skolene. Bruk av Ipad i undervisningen o Økt skrivehastighet og færre skrivefeil. o Mer skapende arbeidsprosess. o Motivasjon. o Sosial samhandling. o Bedre tid for lærerne til tettere oppfølging av elevene. Vurdering Ut fra kommunes satsningsområder har arbeidsgruppa kommet frem til at en ønsker et felles digitalt løft på barneskolen. Det har i de siste årene blitt investert i PCer for bruk i ungdomsskolen, og her har man oppdekning 1:1. Dermed ønskes det en satsing på barneskolen. Rektorer og IT-ansvarlig har satt opp følgende liste av utstyrsbehov på Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter. Side 17 av 21

18 Sak 29/19 Oversikt over investeringer (priser er hentet fra felles innkjøpsavtale): Utgifter: Pris inkl. mva: Sum: 90 Ipader 32gb 3375, ,- 90 tastaturdeksler 660, ,- 20 Hodetelefoner 400, ,- Sum ,- Side 18 av 21

19 Sak 30/19 OMGJØRING AV LÅN TIL AKSJEKAPITAL DØNNA ASVO AS Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 19/162 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at lån på kr , innvilget i 2013 til Dønna ASVO AS, konverteres til aksjekapital i selskapet. Bakgrunn: Dønna ASVO AS er et aksjeselskap som er heleid av Dønna kommune. Etter en periode med dårlig økonomi fikk Dønna ASVO AS utbetalt et lån på kr i desember Bakgrunnen var et vedtak i kommunestyret i april 2013 der kommunen gikk inn med ytterligere kr i aksjekapital, og innvilget kr i ytterligere lån som kunne utbetales ved behov (sak 29/13). Kommunestyret vedtar å øke kommunens engasjement på eiersiden i Dønna ASVO med ,-, som tilføres selskapet gjennom en aksjeutvidelse. Videre stiller Dønna kommune til rådighet et aksjonærlån på ,-, som aktiviseres hvis situasjonen tilsier det. Aksjonærlånet gis uten renter, og kan senere konverteres til aksjekapital. Midlene hentes fra kommunens disposisjonsfond (overskuddet på Dønna kommune sitt regnskap for 2011). Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendig regulering av kommunens årsbudsjett for Det ble utarbeidet en låneavtale der det ble avtalt at det skulle fastsettes en nedbetalingsplan for lånet dersom det ikke var tilbakebetalt innen 5 år. Låntaker kunne også søke om å få lånet omgjort til aksjekapital. Når 5-års perioden var i ferd med å utløpet ble Dønna ASVO AS tilskrevet, med forespørsel om hva de ønsket å gjøre med lånet. Etter dette har saken vært behandlet i styret, og Dønna ASVO AS ønsker at lånet gjøres om til aksjekapital. Vurdering: Utvidelsen av aksjekapitalen og innvilgelse av lånet i 2013 var viktig for videre drift og utvikling av Dønna ASVO AS. Når et firma har økonomiske utfordringer er det av og til nødvendig å gå inn med mer kapital fra eiersiden slik kommunen gjorde i Lånet ble utgiftsført i regnskapet i 2013, og er ført som utlånte midler i balansen. Det vil si at omgjøringen fra lån til aksjekapital ikke er en utgift som må finansieres en gang til. Side 19 av 21

20 Sak 30/19 Omgjøring av lånet til aksjekapital vil derfor ha små konsekvenser for kommunen når man tar hensyn til at det dreier seg om et beskjedent beløp. Samtidig vil det redusere den utgiftsbelastningen Dønna ASVO AS vil ha med tilbakebetalingen. Vedlegg: Låneavtale Brev fra Dønna ASVO AS Side 20 av 21

21 Sak 31/ MAI 2019 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: C30 Arkivsaksnr.: 19/82 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommune sin 17. maikomité utvides, i 2019, med kommunalsjef 2. Bakgrunn: I forbindelse med Grunnlovsjubileet ble det i 2014 nedsatt en egen jubileumskomité. Komitéen ble valgt av kommunestyret (sak 18/14). Felles 17. maifeiring var en del av jubileumsprogrammet. Jubileumskomitéen konkluderte med at felles 17. maifeiring var en suksess, og anbefaler at dette blir etablert som en tradisjon i Dønna kommune. I kommunestyremøtet (sak 25/15) ble det oppnevnt en 17. maikomité, som fikk ansvaret for planlegging og gjennomføring av felles 17. maiarrangement. I vedtaket står det at komitéen gjelder frem til kommunestyret bestemmer annet. Saksutredning: Kommunestyrets vedtak ga følgende 17. maikomité; - Ordfører - Formannskapsmedlem (en person) - Dønna IL Ungdom, leder - Rådmann - Kirkelig fellesråd, leder - Dønna Omsorgssenter, enhetsleder I kommunestyrets sak 3/16 ble Gunnar Lorentzen valgt som formannskapets medlem.. Vurdering: Felles 17. maiarrangement har blitt en tradisjon, og en stor del av kommunens befolkning deltar. I tillegg til arrangementet på Solfjellsjøen, så er det egne arrangement på Løkta og Vandve. I 2019 vil NRK være tilstede under 17. maiarrangementet i Dønna kommune. NRK er interessert i å dekke flere deler av markeringen enn kun hovedarrangementet. Det medfører mer tilrettelegging og planlegging enn tidligere. Administrasjonen foreslår at komitéen utvides med en representant fra administrasjonen, kommunalsjef 2 og at Frivillighetskoordinator bidrar under planlegging og gjennomføring. Utover dette, så foreslås det ingen endringer i sammensetningen av komitéen. Side 21 av 21