Reguleringsplan for Breivika industriområde

Transkript

1 Breivika Eigedom AS Reguleringsplan for Breivika industriområde Deltemarapport Nærmiljø og friluftsliv

2 Oppdragsgjevar: Breivika Eigedom AS Oppdragsgjevars kontaktperson: Bjarte Steinhovden Rådgjevar: Norconsult AS, Firdavegen 6, NO-6800 Førde Oppdragsleiar: Jon Ove Lomheim Fagansvarleg: Arne Kringlen Andre nøkkelpersonar: Ann Sissel Heilevang D Til bruk ANSHE AKR JOL B Til kommentar og godkjenning ANSHE AKR A Til fagkontroll ANSHE Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram av oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier Side 2 av 20

3 Samandrag Breivika Eigedom AS ynskjer å utvide eit område i Brevika, ca. ein kilometer vest for Svelgen, til næringsverksemd. Arealbruken innanfor og ved planområda er samansett og består av både næringsverksemd, bustader, offentleg areal, småbåthamn og utfartsområde. Tiltaket vil medføre store inngrep i forbindelse med masseuttak på land, det er planlagt å ta ut om lag m 3 stein. Steinen skal etter planane fylle ut område 1B. Planlagt etterbruk i planområde 2 (masseuttaksområdet) er næring med lagerbygg. Norconsult er engasjert for å gjennomføre konsekvensvurdering av tiltaket, blant anna for nærmiljø og friluftsliv. Vurderingane er utført på bakgrunn av eksisterande informasjon. Samla sett er planområda sin verdi for nærmiljø og friluftsliv vurdert å vere middels. Tiltaka sin konsekvens for nærmiljø og friluftsliv er vurdert å vere middels-stor negativ. Metode Oversikt over viktige nærmiljø og friluftsliv i planområdet, og ei vurdering av kva verknader og konsekvensar tiltaket vil få for desse verdiane, er presentert i denne deltemarapporten. Metodikken for konsekvensvurderinga følgjer Statens vegvesen si handbok V712 om konsekvensutgreiingar [3]. Datamaterialet byggjer på eksisterande opplysningar i kommunale rapportar, tilgjengeleg innsynsløysingar og kontakt med forvaltninga. I tillegg er det gjennomført synfaring av området der det blei lagt særskilt vekt på kartlegging av nærmiljøet i bustadområda, samt arealbruk og barrierar. Detaljert gjennomgang av føresetnader og resultat er presentert i denne temarapporten Side 3 av 20

4 Innhald Innleiing 5 Metode 6 Handbok V712 6 Plan- og influensområde 6 Registrering av nærmiljø og friluftsliv 7 Kriterium for verdivurdering 7 Kriterium for omfang 9 Konsekvens 10 Avbøtande tiltak 10 Avgrensing av tema 11 Konsekvensutgreiing 12 Status for nærmiljø og friluftsliv 12 Bustad- og andre byggjeområde 12 Offentlege/felles møtestader og andre uteområde 13 Friluftsområde 13 Friluftsliv 13 Veg- og stinett for gåande og syklande 14 Identitetsskapande område/element 15 Verdsetting 16 Delområde A 17 Delområde B 17 Delområde C 17 Delområde D 18 Omfang og konsekvens 18 Plan 1 18 Plan 2 18 Referansar Side 4 av 20

5 Innleiing Formålet med rapporten er å få fram kunnskap om verdiane i influensområdet og vise korleis tiltaket sine alternativ vil kunne påverke forholda for nærmiljø og friluftsliv. Konsekvensvurdering av nærmiljø og friluftsliv blir i Statens vegvesen sin handbok V712 definert slik: "Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor ( ) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder ( ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområde av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Begge definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og arbeidsplassog tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder Side 5 av 20

6 Metode Handbok V712 I samsvar med handbok V712 og det fastsette planprogrammet er analysen av ikkje prissette konsekvensar gjort i følgjande tre trinn: 1. Verdi; ei vurdering av kor verdfulle naturressursen er. 2. Omfang; ei vurdering av kor stort inngrepet er i naturressursane. 3. Konsekvens; ei samla vurdering av verdi og omfang. Metodikken for å vurder konsekvensane er delt inn i følgjande arbeidstrinn: - Planområdet vert delt inn i miljø eller område, avhengig av fagtema. - Vurdering av verdien på dei ulike områda i samsvar med kriterium fastsett i handbok V712 - Vurdering av omfanget av endringane tiltaket vil medføre for dei einskilde områda, i samsvar med kriteria fastsett i handbok V Konsekvensen for kvart område vert fastsett ved å samhalde området sin verdi med omfanget av tiltaket. Samla vurdering av kvart alternativ. - Rangering av dei ulike alternativa etter kor store konsekvensane er for naturressursane. Figur 1 Figur som viser samanhengen mellom verdi, omfang og konsekvens. Kjelde: SVV handbok V712, fig Plan- og influensområde Planområdet består av områder som blir direkte påverka eller berørt av det planlagde tiltaket. Influensområdet er areala utanfor det definerte planområdet som kan bli påverka av det planlagde tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot inngår i influensområdet. Undersøkingsområdet består av både plan- og influensområdet Side 6 av 20

7 Grensa for influensområdet er vurdert noko ulikt for nærmiljø og friluftsliv. Influensområdet for nærmiljø er sett lik grunnkretsen i forhold til brukarar av området. Influensområdet for friluftsliv er vurdert ut frå området sin verdi som nærfriluftsområde. Registrering av nærmiljø og friluftsliv Grunnlagsinformasjon frå offentlege etatar er gjennomgått. I tillegg er området studert ved hjelp av kart, flyfoto og synfaring. Arealbruken er registrert og kartfesta etter følgjande kategoriar: - Utbygde områder - Spesielle anlegg for utandørs aktivitet både på dagtid og kveldstid, fri- og friluftsområde - Ferdselslinjer - Bruk av strandsona - Andre spesielle friluftskvalitetar - Heilskapen i området Kriterium for verdivurdering Verdiskalaen for naturressursar er inndelt i ein tredelt glidande skala som går frå liten-, via middels-, til stor verdi. I samsvar med det som går fram av det fastsette planprogrammet er hovudfokus areal som er viktig for nærmiljø og - og vassressursar. Verdsettinga er basert på framlegget til metode for verdsetting av nærmiljø og friluftsliv i handbok V712. Tabell 1 Kriterium for vurdering av områda sin verdi for nærmiljø og friluftsliv. Kjelde: Handbok V712 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Bustadområde - Stor grad av utflytting eller med reduserte kvalitetar 1 Andre byggeområde - Låg tettleik av bustader og få bustader - Ingen skular, barnehagar, lite fritidstilbod for barn og unge - Låg bruks- og opphalds-intensitet - Vanleg bustadområde - Fritidstilbod/utetilbod der ein del born, unge og/eller vaksne oppheld seg - Middels bruksintensitet - Bustadområde med spesielle kvalitetar 2 - Tett konsentrasjon av bustader - Grunnskule/ barnehagar/ fritidstilbod der mange born, unge og/eller vaksne oppheld seg - Særs stor bruks- og opphalds-intensitet - 1 Det må argumenterast for kva dette består av i kvart enkelt tilfelle 2 Det må argumenterast for kva dette består av i kvart enkelt tilfelle Side 7 av 20

8 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Offentleg og felles møtestader og andre uteområde - Uteområde som er lite brukt - Område med få eller ingen opplevingskvalitetar / er lite eigna til bruk og opphald Friluftsområde - Områder som er mindre brukt til friluftsliv Veg- og stinett for gåande og syklande Identitetsskapande områder/element - Få eller ingen opplevingskvalitetar - Veg- og stinett som er lite brukt, og eller som mange føler ubehag og utryggheit ved å ferdast langs - Ferdselslinjer med fleire barrierar og/eller som vert opplevd som omvegar og dermed er lite brukt - Områder/element som ikkje er viktige for staden sin identitet (få knyttar dette området/elementet til staden sin identitet) - Uteområde som blir brukt - Område med opplevingskvalitetar er eigna til bruk og opphald - Område som har/kan ha betyding for barn, unge og/eller vaksne sin fysiske utfolding og opphald - Områder som vert brukt til friluftsliv og rekreasjon - Område med opplevingskvalitetar / som er eigna til friluftsliv 3 og rekreasjon - Områder som har/kan ha betyding for born, unge og/eller vaksne sitt friluftsliv og rekreasjon - Vet og stinett som blir brukt - Ferdselslinjer til sentrale målpunkt 4 - Områder/element som kan vere viktig for staden sin identitet (nokon, men ikkje mange, knyttar dette området/elementet til staden sin identitet) - Uteområde som vert brukt ofte/av mange - Viktige område for born, unge og vaksne sin fysiske utfolding og opphald - Områder som vert brukt ofte/av mange - Områder som er ein del av samanhengande grøntområde - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillheit og naturoppleving - Sentrale ferdselslinjer som er særs mykje brukt - Hovudferdselslinjer til sentrale målpunkt - Ferdselslinjer som er ein del av samanhengande ruter spesielt tilrettelagt for gåande og syklande - Områder/element som definerer staden sin identitet (mange knyttar dette området/elementet til staden sin identitet) 3 Område som er godt eigna for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktivitetar med spesielle krav til området 4 Sentrale målpunkt er innfallsport til turområde, skule, arbeidsplassar, sentrumsområde og kollektivknutepunkt. Dette kan også vere viktige snarvegar Side 8 av 20

9 Identitetsskapande betyding Attraktivitet Barriere for ferdsel og oppleving Brukstilhøve Kriterium for omfang Omfangsvurderinga er eit uttrykk for tiltaket sine påverknader på det enkelte delområde. Påverknadane kan vere positive eller negative og skal vurderast i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderast etter ein glidande skala som går frå stort negativt til stort positivt omfang. Figur 2 Skala for vurdering av omfang. Skalaen er glidande og pilen skal flyttast oppover eller nedover for å nyansere verdivurderinga. Pilen illustrerar graden av påverknad på området. Kjelde: SVV handbok V712, fig Stort negativt omfang Middels negativt omfang Lite eller ikkje noko omfang Middels positivt omfang Stort positivt omfang Tiltaket vil øydelegge bruksmogleghe itene for området Tiltaket vil redusere bruksmogleghei tene for området Tiltaket vil ikkje endre bruksmogleghei tene for området Tiltaket vil betre bruksmoglegheitene for området Tiltaket vil i stor grad betre bruksmogleghei tene for området Tiltaket vil medføre betydelege barriereverknader mellom viktige målpunkt Tiltaket vil i nokon grad medføre barriereverknader mellom viktige målpunkt Tiltaket vil i liten grad endre barrierar Tiltaket vil i nokon grad redusere barrierar mellom viktige målpunkt Tiltaket vil fjerne betydelege barrierar mellom viktige målpunkt. Tiltaket vil i stor grad redusere området sin attraktivitet Tiltaket vil gjere området mindre attraktivt Tiltaket vil stort sett ikkje endre området sin attraktivitet Tiltaket vil gjere området meir attraktivt Tiltaket vil i stor grad gjere området meir attraktivt Tiltaket vil øydelegge området sin identitetsskapande betydning Tiltaket vil forringe området sin identitetsskapande betyding Tiltaket vil stort sett ikkje endre området sin identitetsskapande betydning Tiltaket vil auke området sin identitetsskapande betyding Tiltaket vil i stor grad auke området sin identitetsskapande betyding Tabell 2 Kriterium for vurdering av tiltaket sitt omfang. Kjelde: Handbok V712 I handbok V712 er det gitt eit sett med omfangskriterium som skal nyttast for å fastsette tiltaket sitt omfang på det aktuell området. For nærmiljø og friluftsliv skal omfanget vurderast i høve effekten av tiltaket og i kva grad tiltaket vil endre nærmiljøet. Område for nærmiljø og friluftsliv vert påverka av området sin type og storleik i høve arealbeslag og barriere Side 9 av 20

10 Det er utgreia korleis alternativa påverkar dei aktuelle miljøa, kor mange eller kor stor del av bebuarane som vert påverka. Eventuelle planlagde avbøtande tiltak som er inkludert i investeringskostnadene/kostnadsoverslaget, skal inkluderast i vurderingane. Konsekvens Konsekvensvurderinga er ei samanstilling av nærmiljø og friluftsliv sin verdi og vegtiltaket sitt omfang. Tabell 1 er ei matrise [3] som gjev konsekvensane ut frå den vurderte verdien og omfanget av endringar som tiltaket medfører. Konsekvensvurderinga er gjort både for veglenkene/delstrekningane og alternativa. Til sist er det gjort ei rangering av alternativa med omsyn til alternativa sin konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Figur 3 Konsekvensvifte Som det kjem fram av tabell 1 er det i konsekvensvurderinga nytta ein ni-delt skala for rangering av konsekvensane frå meget stor positiv konsekvens (++++), via ubetydeleg konsekvens (0) og til meget stor negativ konsekvens (----) Avbøtande tiltak Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal leggjast til grunn ved vurdering av omfang. Andre tiltak som vert tilrådd eller føreslått for å redusere verknader, skal omtalast som avbøtande tiltak. Moglege avbøtande tiltak er t.d. flytting og reetablering av viktige fritidsanlegg som vert påverka av tiltaket Side 10 av 20

11 Avgrensing av tema I ein del tilfelle vil nærmiljø og friluftsliv ha verdi for, og dermed også kunne være ein del av andre fagutgreiingstema. For å unngå dobbelvekting er det for tema nærmiljø og friluftsliv gjort følgjande avgrensingar: - Området si betyding for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for dei som bur eller er brukarar av eit område, skal vurderast under tema nærmiljø og friluftsliv. Området sine visuelle kvalitetar vert vurdert under tema landskapsbilde. - Identitetsskapande område eller element for bebuarar eller brukarar skal vurderast under nærmiljø og friluftsliv. Det kan t.d. vere viktige møteplassar, kulturminne/miljø eller naturelement. - Reduksjon av uteareal sine funksjonelle kvalitetar vert omtalt under nærmiljø og friluftsliv. - Støy vert teke omsyn til under tema prissette konsekvensar. Motoriserte aktivitetar, bl.a. i samband med småbåthamn, vert ikkje omtalt under friluftsliv då transporttilgjenge er ein del av trafikkvurderingane Side 11 av 20

12 Konsekvensutgreiing Dette kapittelet er bygd opp i samsvar med metoden som er beskriven i kapittel 2. Resultatet av konsekvensutgreiinga er oppsummert på slutten av kapittelet og resultatet er nytta i samla vurdering og tilråding i hovudrapporten. Plan1 Status for nærmiljø og friluftsliv Planområde 1 består av dagens akvakulturanlegg på land med planar om utfylling i sjø for nytt nærings/industriareal. Utfylling og oppfylling til byggeklar tomt vil krevje om lag m 3 med stein. Planområdet er lokalisert ved fjorden og grensar til fylkesveg 614, bustadområdet på Langeneset og området med samansett arealbruk på Naustneset. Innanfor planområdet er det per i dag småbåthamn, naust, næringsbygg og bustader. Det meste av strandlina nord for Strandvegen er endra frå det opphavlege. Det er fylt ut masse for å auke landarealet for å byggje industribygg og molo. Plan 2 Planområde 2 er i dag eit utmarksområde, og planlagt brukt som uttaksområde for stein til utfylling av sjøområdet i Breivika. Planlagt etterbruk er næring med industri/lager. Planområdet er lokalisert sør for fylkesveg 614. Arealet grensar til utmark, fylkesvegen samt veg til gravplassen på Rise og landbruksareal. Gravplassen er lokalisert 50 meter sør for planområdet. Figur 4 Utsnitt som viser planområda. Bustad- og andre byggjeområde I området Svelgen - Langeneset bur det om lag 1200 personar. På Langeneset er det lagt til rette for ytterlegare utbygging Side 12 av 20

13 Svelgen er ein funksjonsdelt tettstad med både skule, barnehage, kyrkje, industri/næring og bustad er lokalisert innanfor eigne avgrensa område. Naustneset som er lokalisert like nordaust for planområdet, er det etablert både forretningar, sjukeheim og kapell, aktivitetshus/gamleskulen og bustader i same område. På Naustneset inn til småbåthamna i Breivika er næringsverksemda Klausen industri etablert. Offentlege/felles møtestader og andre uteområde Det meste av den offentlege og private servicen er lokalisert i Svelgen sentrum. Svelgen er ein funksjonsdelt tettstad med ei relativt klar avgrensing av dei ulike områda. Barne- og ungdomsskule, idrettshall, kyrkje, industri og bustader er lokalisert innanfor eigne avgrensa områder. Unntaket er Naustneset med både butikkar, sjukeheim, kapell, aktivitetshus/gamleskulen og bustader samla i eitt område. Ved Breivika er det etablert og lagt til rette for fleire industriområde, og her er også ein småbåthamn lokalisert. Ved krysset frå Erlevegen inn på fylkesvegen er det etablert barnehage og skule. Dei mest attraktive og viktigaste møteplassane er (truleg) lokalisert til kultur- og aktivitetsaksen. Figur 5 Temakart nærmiljø og friluftsliv. Registreringar av skuler, barnehage, kollektiv, turvegar, m.m. Friluftsområde Det finst ingen statleg sikra friluftsområde i plan- eller influensområdet (Naturbase). I gjeldande reguleringsplan er midtre del av området som er planlagt til masseuttak regulert til friluftsområde. Vidare er det i gjeldande plan også sett av eit samanhengande friluftsområde langs Riseelva frå Risevatnet til fjorden. Dette arealet grensar til planområdet i aust. Friluftsliv Lokaliseringa av området med nærheit til både fjell og fjorden samt store grøne områder gjev gode føresetnader for friluftsliv. Bustadområda både i sentrum og på Langeneset har stort sett gode overordna grønstrukturar med god tilgjenge både til sjø og fjell. I gangavstand frå sentrum er det badestrand ved Lendingen, i Risevatnet Side 13 av 20

14 I forbindelse med båthamna er det gode moglegheiter for fiske både frå land og frå båt. Veg- og stinett for gåande og syklande I Svelgen sentrum og langs fv. 614 ved Langeneset er det fortau/gang- og sykkelveg, men det manglar gang- og sykkelsamband for å knytte saman både desse to områda og viktige funksjonar. Utbyggingsområde ved Langeneset er bilbasert, som følgje av at det ikkje er privat eller offentleg service innanfor normal gang- og sykkelavstand. Normal gangavstand tilsvarer 500 meter i luftline, og normal sykkelavstand 1500 meter i luftline. Frå Breivika går det to stiar (fig. 7) inn i eit område som i FRIDA 5 er gitt lokal verdi som friluftsområde. Ei av stiane går gjennom plan 2 (fig. 6), og denne startar ved avkøyringa til garden Rise. Området er også nytta til utmarksområde for Risegardane og tradisjonelt vore nytta til haust- og vårbeite. Området er viktig for å kome seg til utmarka og nytte seg av denne. Figur 6 Område plan 2 sett frå nordaust, ved avkøyringa til Rise. Kjelde: Norconsult AS, april FRIDA-registeret er ei oversikt over lokalt viktige friluftsområde Side 14 av 20

15 Figur 7 Turstiane innanfor tiltaks- og influensområdet er merka med svarte piler. Identitetsskapande område/element Dei lokale nærmiljøa er identitetsskapande område for lokalbefolkninga. Restane som er att av dei gamle bygga på landbrukseigedomane med gardstuna, stølane, nausta og kyrkje/kapell viser ein enkel byggeskikk som er utvikla gjennom generasjonar. Mange typar stilperiodar har sett sitt preg på byggeskikken gjennom mange hundre år. Desse eldre bygga gjev eit bilde av utviklinga, og er saman med spora etter sagbruka på Ytrehus og Indrehus identitetsskapande element i dei ulike grendene. I Svelgen sentrum er det fleire spesielle bygg som fortel om den historiske utviklinga og tidlegare bruk av området (fig.8). Bygg og bygningsmiljø i sentrum som framstår som identitetsskapande element er; sjøhusa på Naustneset, gardane Rise og det raude huset i G. Schjelderupsveg for arbeidarar [2]. Naturområda sør for Breivika er viktige for å skape ein tilhørigheit og opplevingskvalitet til lokalmiljøet. Fravær av biltrafikk og støy har her også betyding Side 15 av 20

16 Figur 8 Identitetsskapande element innanfor influensområdet. Verdsetting Ved verdsetting av områda må ein vurdere korleis dei ulike registreringskategoriene samla bidrar til å trekke verdiane opp eller ned. Verdikriteriene er knytt til bruksfrekvens. Figur 9 Viser aksjonsradius som personar i ulike aldersgrupper har. Kjelde: Statens vegvesen V Side 16 av 20

17 Figur 10 Verdisettingskart, nærmiljø og friluftsliv (innanfor influensområdet). Delområde A Innanfor delområdet finn ein bl.a. bustader, skule, barnehage, idrettsanlegg, forretningar som har stor bruks- og opphaldsintensitet. Friluftsområdet og turstien har god tilgjengelegheit og høgt potensiale for bruk. Området blir stort sett nytta av lokalbefolkninga. Gardane Rise og sjøhus ved Naustneset er vurdert til å ha identitetsskapande verdi som følgje av at dei fortel ei historie om tidlegare bruk. Gravplassen og kyrkja har gode kvalitetar som samlingsstad med opplevings- og symbolverdi. Tiltaks- og influensområdet er vurdert til å ha stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Delområde B Området er samansett med næring i vest, og eit bustadområde aust for næringsområdet. Bustadområdet har god forbinding til servicefunksjonar. Det er ein god del gjennomgangstrafikk, men elles er det gode bukvalitetar. Tiltaks- og influensområdet er vurdert til å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv. Delområde C Området omfattar bustad- og næringsområde med gode nærmiljøaktivitetar. Småbåthamna gjev gode moglegheiter for friluftsliv og fiskemoglegheiter. Fortau/gang- og sykkelveg langs fylkesvegen er mykje brukt av lokalbefolkninga, og blir i tillegg brukt som skuleveg. Men sidan fortauet ikkje er skilt av frå fylkesvegen blir det opplevd som lite trygt og attraktivt å ferdast etter. Samla sett har området ein viss bruksintensitet for nærmiljøet. Tiltaks- og influensområdet er vurdert til å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv Side 17 av 20

18 Delområde D Området omfattar utmark og skog, og det er ikkje registrert bustader eller servicefunksjonar. Delar av arealet innanfor plan 2 er sett av til industri i gjeldande reguleringsplan, så det er sannsynleg at området vil gjennomgå ei viss utvikling. Tiltaks- og influensområdet er vurdert til å ha lite verdi for nærmiljø og friluftsliv. Omfang og konsekvens I tråd med Handbok V712 [3] er konsekvensane vurdert ut frå nærmiljø og friluftsliv sin verdi og inngrepa sitt omfang. Resultatet er presentert i tabell 3 for kvar einskild plan, og samla for dei begge planområda i tabell 4. Plan 1 Det blir lagt til rette for utviding av næringsarealet ved utfylling i sjø i nordre og austre retning. Utfylling og oppfylling til byggeklar tomt vil krevje om lag m 3. Strandsona er godt utbygd, og det som enda er urørt er vanskeleg tilgjengeleg som følgje av terreng og topografi med tett vegetasjon. Verknadane for tiltaket er størst for bustadområda og ferdsel på sjø i forbinding med utfyllinga. Dette i tillegg til at småbåthamna er føresett flytta vil endre tilgang til og bruk av området for innbyggarane når tiltaket blir realisert. Folk som har båtane sine i hamna vil måtte finne seg nye båtplassar å leige, og det vil ikkje lenger vere like attraktivt å fiske i området når planforslaget blir realisert. At småbåthamna blir flytta er mest til ulempe for dei som har båtplass Ei småbåthamn blir mest brukt av dei som har båtinteresse, anten tilreisande som har båt, eller fastbuande som har båtplass. På bakgrunn av føreliggande informasjon er tiltaket vurdert til å påverke areal som er viktig for friluftsliv, og tiltaket er samla vurdert til å ha eit lite til middels negativt omfang for nærmiljø og friluftsliv. Plan 2 Delar av området er i dag regulert til industri og friluftsområde. Arealet er planlagt brukt som uttaksområde for stein til utfylling av sjøområdet i Breivika. Planlagt etterbruk er næring med industri/lager. I planen vil noverande regulerte friluftsområde med gjennomgåande sti bli foreslått flytta til utkanten av planområdet. Førebels ser ein for seg eit uttaksområde opp mot 31 daa og resten blir urørt natur slik det er i dag. Tiltaket vil i stor grad endre bruksmoglegheitene for området då området som er regulert til friluftsområde blir omdisponert til næringsareal, samt at turvegen blir sanert. Dette medfører stort negativt omfang for friluftslivet som er knytt til denne. Som avbøtande tiltak blir det lagt ny trase lenger sør med sikte på å erstatte dagens sti til Risesætra, ca. 300 meter. Stien vil bli lagt i same trase som planlagt skogsveg, med eit føremål som sikrar tilgjenge for ålmenta. Det er sett av ei omsynssone for landbruk langs terrengryggen av planområdet i sør, og på den måten vil turvegen få ein avskjerma lokasjon i forhold til tiltaksområdet. Utsiktsmessig vil ikkje den nye turvegen vere fullgod erstatning for den opphavlege stien som går langs terrengryggen, men den vil bli skjerma for støy frå trafikk og næringsarealet Side 18 av 20

19 Areala som ligg nærmast tiltaket vil truleg bli påverka av forureining i form av støy og støv, spesielt den tida det blir tatt ut massar. Dette gjeld spesielt gravplassen som ligg nærast tiltaket. Gravplassen er allereie i dag utsett for støy og støv frå fylkesvegen, og vil bli meir utsett for dette den perioden det blir tatt ut massar frå tiltaksområdet. Uttak av masser vil føregå i eit begrensa tidsrom og vil bli avvikla når sjøen er ferdig utfylt innanfor plan1. Støyulemper etter at næringsområdet er utbygd vil avhenge av kva for næringsverksemd som vert etablert i området, og korleis terrenget vert utforma mellom arealet og gravplassen. På bakgrunn av føreliggande informasjon er tiltaket vurdert til å påverke areal som er viktig for friluftsliv, og tiltaket er samla vurdert til å ha eit middels til stort negativt omfang for nærmiljø og friluftsliv. Tabell 3 Konsekvensvurdering for dei einskilde områda Tiltak Omfang Verdi Konsekvens Plan 1A Liten Liten Liten negativ (-) Plan 1B Stort Middels Middels til stor (--/---) Plan 2 Middels til stort Middels Middels til stor negativ (--/---) Tabell 4 Konsekvensvurdering for begge områda samla sett Variant Omfang Verdi Konsekvens Begge planane Middels til stort Middels Middels til stor negativ (--/---) Opp mot 0-alternativet er planforslaget samla sett vurdert å gi middels konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Samla vurdering for nærmiljø og friluftsliv Samla er tiltaket vurdert til å få konsekvens middels negativ, der konsekvensane er størst for plan2. Avbøtande tiltak vil vere å la terrenget utgjere skjerming mot omgjevnadane ved etablering av næringsområdet i plan2. Alternativ turveg er allereie tatt med i planforslaget Side 19 av 20

20 Referansar Rapportar og planer 1. Norconsult AS (2010) «Kommunedelplan for parsell av fv. 614; Svelgen-Myklebust». 2. Nordplan AS (2000). Stadanalyse og framtidsvisjonar for Svelgen sentrum. Rettleiarar og retningsliner 3. Statens vegvesen (2014). Konsekvensanalyser (Håndbok V712). Internettadresser 4. Fylkesatlas. ( 5. Direktoratet for naturforvaltning. ( 6. Norgeskart ( Side 20 av 20