MAREANO Årsrapport 2018

Transkript

1 MAREANO Arkivnummer: 2016/11373 KVITØYRENNA: Terrengmodellene av havbunn er fra den nordlige delen Kvitøyrenna, og er basert på data samlet inn med multistråle-ekkoloddet EM710 av fartøyet MV Victor Hensen. Terrengmodellene er laget av Kartverket. dato Rapport utarbeidet av UG på oppdrag fra PG: Rapport utarbeidet av PG til SG: Rapport godkjent dato Styringsgruppen

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Summary Om MAREANO Om MAREANO-programmet About the MAREANO programme Organisering av MAREANO i Gjennomføring Gjennomføring Risikoerfaringer i Budsjett og regnskap Nye metoder e-dna Mikroplast Nye miljøgifter Geograbb Endring i kartleggingsstandard for visuell prøvetaking (videolinjer) Fjordkartlegging inkl. naturtypekartlegging av grunne områder (<30 m) Resultater Dybdekartlegging Prøvetaking - geologi, biologi og kjemi Prøvetaking i Kongsfjorden Prøvetaking i Rijpfjorden Innsamling av geologiske data fra eksterne kilder Status for produksjon og publisering av dybdekart Status for produksjon og publisering av geologiske kart Kart som ble publisert i Geologiske kart som er under utarbeiding Status for produksjon og publisering av naturtypekart Status for produksjon og publisering av kjemikart Rapporter og kart publisert i Status - prøveanalyser Kartlegging av stengt fiskefelt ved ytre Sklinnadjupet etter funn av høye miljøgiftnivåer i atlantisk kveite Kart over søppel og trålspor Formidling av resultater Geodatagruppen Metodeprosjekter Vedlegg Vedlegg: Mål og tid. Status pr Vedlegg: Budsjett og regnskap Vedlegg: Arealdekning for kart publisert av MAREANO Vedlegg: Fremdriftsplan for kartleveranser i MAREANO

3 Oversikt over figurer Figur 1. Dybdemåling med multistråleekkolodd (ca km2). Depth measurements using multibeam echo-sounder (about km2)... 8 Figur 2. Feltkartlagte områder mht. geo-bio-kjemi i tidsrommet (ca km 2 ). Sampled areas (geo-bio-chemistry), Figur 3. MAREANO-organisasjonskart Figur 4. Status for dybdekartlegging ved Svalbard og i Barentshavet i Det ble sjømålt i Rijpfjorden, bokser på sokkelkanten (SK), Kvitøyrenna og i MAREANO-øst i Barentshavet (som ble gjort ferdig). Områder som er forsinket til 2019 er deler av Kvitøyrenna, Storbanken, Kirkegården og Kratere. Grunne områder i Kongsfjorden som også ble målt i 2018 er vist i Figur 5 under Figur 5. Status for dybdekartlegging i Kongsfjorden på Svalbard i Det ble sjømålt i tre grunnområder i Kongsfjorden: Kapp Mitra, Kapp, Guissez og Kvadehuken Figur 6. Status for dybdekartlegging i Norskehavet i Det ble sjømålt i flere områder mellom kystbeltet og sokkelkanten: Garsholbanken, Frøyabanken, Sula-Halten, Iverryggen-Halten, EW (eastwest)-transekt, Trænabanken, Sklinnadjupet vest og Trænadjupet (deler av de to siste områdene er forsinket til 2019). I tillegg er multsitråledata som ble samlet inn på Sklinna-miljøgift-toktet vist Figur 7. Oversiktskart over kartlegging (dypere enn 30 m dyp) gjennomført i Kongsfjorden i Bakgrunnskart er satellittdata fra NPI Figur 8. Videotransekter på grunt vann (< 30 m dyp) i Kongsfjorden (gule prikker) Figur 9. Kartlegging i Rijpfjorden i RFi = Rijpfjorden indre. Bakgrunnskart er satellittdata fra NPI Figur 10. Videotransekter på grunt vann (< 30 m dyp) i Rijpfjorden (gule prikker) Figur 11. Skyggerelieffkart basert på terrengmodeller av havbunnen. Status for publisering av skyggerelieffkart per Det ble ikke publisert nye skyggerelieffkart i 2018, selv om det er produsert terrengmodeller. Dette skyldes omlegging av produksjonsløypen for publisering av skyggerelieff. Skyggerelieffkartet er blitt oppdatert i januar 2019 med ny karttjeneste. Grønne arealer viser områder der skyggerelieffkart skulle vært ferdig, men er forsinket. Gule arealer viser områder der skyggerelieffkart skal være ferdig innen Figur 12. Skyggerelieffkart basert på terrengmodeller av havbunnen. Status for publisering av skyggerelieffkart per Grønne arealer viser områder der skyggerelieffkart skulle vært ferdig, men er forsinket. Gule arealer viser områder der skyggerelieffkart skal være ferdig innen Figur 13. Sedimentkart Kornstørrelse. Rødt omriss: Nye kart publisert i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard Figur 14. Sedimentkart Sedimentasjonsmiljø. Rødt omriss: Nye kart i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard Figur 15. Sedimentkart Dannelse. Rødt omriss: Nye kart i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard Figur 16. Sedimentkart Kornstørrelse (oversikt). Nytt kart i 2018 fra Nordsjøen basert på eksterne data Figur 17. Landskapskart. Venstre: Skjermdump fra mareano.no. Landskapskartet (1: ) er basert på en rekke datasett med delvis lav oppløsning. Høyre) I 2018 ble kartet oppdatert med kystnære områder på Svalbard, i områder der multistråledata finnes. Rødt omriss: 3

4 Områder oppmålt med multistråleekkolodd. Landskapskartet fra disse områdene er modellert i målestokk 1: Figur 18. Sedimentkart på kartplottere. Eksempel på bunntypekart på Olex (venstre: batymetri; høyre: sedimenter: kornstørrelse) Figur 19. Sannsynlige forekomster av korallrev, tolket basert på batymetri fra multistråleekkolodd (fra innspill til FVP Norskehavet) Figur 20. Stasjoner som inngår i modellering av sårbare naturtyper i region Barentshavet. Fargene indikerer ulike innsamlingsår. Modellerte kart publiseres tidlig i Figur 21. Biotopkart. Kartet viser hittill publiserte biotopkart (flerfargete felt). Grønne arealer: Harmonisert biotopkart over forvaltningsregion Barentshavet. Ferdigstilles mars Figur 22. Søppel (venstre panel) og trålspor (høyre panel) observert på havbunnen i videotransektene (antall/stasjon) Oversikt over tabeller Tabell 1. Budsjett og regnskap Tabell 2. Antall innsamlete og analyserte kjemistasjoner (samt prosent bearbeidet materiale). Antall innsamlete stasjoner og antall analyserte sedimentkjerner er vist henholdsvis foran og bak strek (-). Merket rad viser rapporteringsåret (2018) Tabell 3. Antall kjemi-stasjoner innsamlet og analysert i 2017 og Tabell 4. Antall publikasjoner, foredrag, postere og registrerte nyheter i Tabell 5. Budsjett og regnskap til MAREANO for 2018, inkludert overføringer fra 2017 og til 2019, på overordnet aktivitet Tabell 6. Samlet overordnet regnskap, samt kostnader for bearbeidelser av innsamlete data/materiale og tokt pr km 2 areal Tabell 7. Budsjett og regnskap 2018 for Kartverket Tabell 8. Budsjett og regnskap 2018 for NGU Tabell 9. Budsjett og regnskap 2018 for HI Tabell 10. Samlede kostnader i pr. km 2 og år. Regnskap 2015 til Tabell 11. Arealdekning for kart publisert av MAREANO i karttjenesten på i løpet av 2018, og samlet for hele MAREANO-perioden Tabell 12. Fremdriftsplan for leveranser av geo-, bio- og kjemikart Tabell 13. Antall innsamlede og andel bearbeidete biologistasjoner i

5 1 Sammendrag MAREANO ble opprettet i 2005 og er et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde og topografi, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene. MAREANO-programmet skal øke kunnskapen om havbunnen i norske havområder og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Gjennom både egen kartlegging og sammenstilling av eksisterende data, skal MAREANO levere systematisk og robust kunnskap som er relevant og tilgjengelig for brukerne. Kunnskap om marine systemer og menneskers påvirkning på disse skal formidles til allmennhet, forskning, forvaltning og næring. MAREANOs visjon er å gjøre den norske havbunnen til en av verdens best kartlagte. MAREANO-programmet er organisert med en styringsgruppe på departementsnivå, en programgruppe på direktoratsnivå og en utøvende gruppe som står for den daglige gjennomføringen av kartleggingen. Utøvende gruppe består av Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI). Til og med 2018 er det totalt dybdemålt ca km 2, i tillegg er det benyttet dybdedata fra andre aktører. Dybdemålingene danner basis for planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen, og totalt km 2 sjøbunn er kartlagt i felt mht. geologi, biologi og kjemi. De høyoppløselige dybdekartene er også et viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper, samt identifisere sannsynlige forekomster av korallrev (korallrev-liknende formasjoner på bunn). Denne rapporten gir en oversikt over kartlegging gjennomført og resultater/leveranser fra programmet i Prøveinnsamling i 2018: Kartlegging av dybde/batymetri (Figur 1): o Svalbard: Sokkelkant, Rijpfjorden transekt og Kongsfjordentransekt km 2 o MAREANO øst 250 km 2 o Kvitøyrenna km 2 o Sokkel Norskehavet km 2 o SUM dybdemålinger km 2 Geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking (Figur 2): o Kongsfjorden indre (indre del), Svalbard: Dyp fjord 184 km2 o Kongsfjorden indre (indre del), Svalbard: Grunne områder ca 50 km2 o Rijpfjorden indre (indre del+ytre del+farled), Svalbard: Dyp fjord 805 km2 o Rijpfjorden indre (indre del), Svalbard: Grunne områder ca 50 km2 o SUM geo-bio-kjemi-kartlegging Svalbard 1089 km2 Nytt i 2018 Metodikk for visuell observasjon (video) av havbunnen er endret. Lengden på videolinjer er redusert fra 700 til 200 m, men samtidig er antall videolinjer doblet. En geograbb blir samlet inn i enden av hver videolinje om bunnsubstratet tillater det. Fra 2018 brukes 0.1 m 2 grabb for biologisk prøvetaking ned til 500 m dybde. Ny metode inkluderer 5 godkjente grabbskudd på hver fullstasjon. Mikroplastprøver tas ut fra multikjerne. Ny prosedyre for uttak av prøver er etablert. Nye miljøgifter tas fra overflatesediment. Ny prosedyre for uttak av prøver er etablert. 5

6 E-DNA samles inn og analyseres fra vann og sedimentprøver. Fjordkartlegging er gjennomført med høyere tetthet av stasjoner enn standard Mareanoinnsamling for å fange opp høyere grad av heterogenitet i sjøbunnsmiljøet. Naturtypekartlegging i Kongsfjorden og Rijpfjorden etter DN s Håndbok 19. Resultater i 2018 Følgende kart ble ferdigstilt i 2018: Sedimentkart fra MAREANO øst (del 4 og 5), og to delområder vest for Svalbard (SK01, SK02) Sedimentkart basert på eksterne data i Nordsjøen Sedimentkart (dannelse og sedimentasjonsmiljø) fra boks 4 i transektet Nordkapp-Sørkapp. Landskapskart for Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard Miljøkjemianalyseresultat fra transekter i Barentshavet og fra MAREANO øst Kart til fiskeflåten: Terreng- og kornstørrelseskart gjort tilgjengelige på kartplottere på båter Følgende kart har forsinket leveranse: Manuskart for biotoputbredelse i Barentshavet (ny dato: mars 2019) Sårbare naturtyper/arter (SVO) i Barentshavet kartlagt t.o.m 2017 (ny dato: februar Ny dato for oppdatering mareano.no: mai 2019, grunnet servervedlikehold) Kart over observert søppel og trålspor på sjøbunnen, inklusiv Kongsfjorden og Rijpfjorden (ny dato: februar Ny dato for oppdatering mareano.no: mai 2019, grunnet servervedlikehold) Skyggerelieffkart basert på terrengmodeller av havbunnen (ny dato: januar 2019) Sedimentkart (kornstørrelse) fra grunne områder i Kongsfjorden og Rijpfjorden (ny dato: februar 2019). Følgende metodeprosjekt ble ferdigstilt i 2018: Sluttrapport for metodeutviklingsprosjekt om uttesting av AUV Pilotprosjekt sannsynlige forekomster av koraller Semi-automatisk sedimentkartlegging Nye organiske miljøgifter. Ny metodikk inkluderes i standard program. Regnskap 2018 Det ble i 2018 totalt bevilget 107,25 mill. kr til MAREANO. Midlene ble finansiert fra NFD med 63,9 mill. kr og KLD med 43,35 mill. kr. Bevilgningen fra KLD inkluderte 4 mill kr i øremerket bevilgning til kartlegging av Ytre Sklinnadjupet. I tillegg var det overført 23 mill. kr fra Revidert årsbudsjett i Aktvitetsplan 2018 utgjorde 125,1 mill. kr. Tilgjengelig likviditet var på 5,1 mill kr, hvorav 4,1 mill. kr var disponert til planlagt aktivitet i første versjon av Aktivitetsplan Årsregnskap 2018 utgjorde 107,8 mill. kr og overføring fra 2018 til 2019 ble på 22.4 mill. kr. Formidling av resultater vitenskapelige artikler 38 foredrag, postere på møter og konferanser 157 mediaoppslag 6

7 EMODnet (batymetri, geologi, biologi, biotoper/naturtyper) Faglig forum Olex og Sailorsmate (kartplottere på båter) 7

8 Figur 1. Dybdemåling med multistråleekkolodd (ca km2). Depth measurements using multibeam echo-sounder (about km2) 8

9 Figur 2. Feltkartlagte områder mht. geo-bio-kjemi i tidsrommet (ca km 2 ). Sampled areas (geo-bio-chemistry),

10 1.1 Summary The MAREANO programme is a national, interdisciplinary research programme which objective is mapping the Norwegian ocean floor. This includes depth and topography, biodiversity, pollution, natural habitats and other seafloor conditions in Norwegian oceans. MAREANO s main aim is to increase knowledge about the Norwegian ocean floor and contribute to a sustainable and knowledgebased management and commercial development. By utilising both it s own research and already existent data, the MAREANO programme aims to deliver systematic and robust knowledge which is relevant and accessible to its users. The MAREANO programme is organised with a Steering Group on a ministerial level, a Programme Group on a directorial level, and an Executive Group who is responsible for carrying out the day-to-day research activities. To date a total of c km 2 of bathymetry data have been acquired by MAREANO. Additionally, bathymetry from external parties have been used. The bathymetry forms the basis for the planning of sampling cruises and the mapping of the geological, biological and chemical environmental conditions of the seafloor. Up until now, a total of km 2 of seafloor have been mapped regarding its geology, biology and chemistry. High resolution bathymetry data are also important for the modelling of nature types and biotopes, as well as identifying potential occurrences of cold-water coral reefs. This report gives an overview of conducted mapping surveys and programme results/deliverables of the programme in Surveys and sampling in 2018 Bathymetry surveys (Figur 1): o Svalbard: Shelf edge, Rijpfjorden transect og Kongsfjorden transect km 2 o MAREANO east 250 km 2 o Kvitøyrenna trough km 2 o Continental shelf Norskehavet km 2 o SUM of bathymetry surveys km 2 Geological, biological and chemical sampling (Figur 2): o Kongsfjorden inner (inner part), Svalbard: Deep fjord 184 km 2 o Kongsfjorden inner (inner part), Svalbard: Shallow areas (<30 m deep) c. 50 km 2 o Rijpfjorden inner (inner part+outer part+fareway), Svalbard: Deep fjord 805 km 2 o Rijpfjorden inner (inner part), Svalbard: Shallow areas (<30 m deep) c. 50 km 2 o SUM of geo-bio-chem-sampling Svalbard 1089 km 2 New in 2018 Methods for visual observation (video) of the seabed have been adjusted. Video transect lengths has been reduced from 700 m to 200 m, and the number of transects doubled. One grab for geological analyses (geograb) was acquired at the end of each transect with suitable substrate. Beginning in 2018, a 0.1 m 2 grab is used for biological sampling down to 500 m depth. For each station 5 approved grabs must be acquired. Samples for analysis of microplastics are extracted from multicores. A new procedure for sample extraction has been established. Samples for analysis of new organic pollutants are extracted from seabed surface sediments. A new procedure form sample extraction has been established. Samples for analysis of E-DNA are extracted from water and sediment samples. 10

11 In order to capture the higher seabed diversity in fjords, sampling in Kongsfjorden and Rijfjorden was conducted with a higher station density than that normally used by MAREANO. Nature type mapping in Kongsfjorden and Rijpfjorden was done according to the DN Håndbook 19 (manual published by the Norwegian Environmental Agency previously Direktoratet for Naturforvaltning (DN)). Results in 2018 New maps in 2018 Sediment maps from MAREANO east (parts 4 and 5), and areas on West Svalbard shelf (SK01, SK02). Sediment maps based on external data from the North Sea Sediment maps (genesis and sedimentary environment) from the Nordkapp-Sørkapp transect Marine landscape map for Kongsfjorden and Rijpfjorden in Svalbard Results of chemical analysis of samples from transects in the Barents Sea and MAREANO east Maps to fishing vessels: Bathymetry and grain size maps were made available on chart plotters onboard fishing vessels. Maps with a delay Biotope map for the Barents Sea (new deadline March 2019) Vulnerable species in the Barents Sea (new deadline February New deadline for publishing on mareano.no: may 2019 due to server maintainence) Maps showing observed litter and trawlmarks on the seabed, incl. Kongsfjorden and Rijpfjorden (new deadline February New deadline for publishing on mareano.no: may 2019). Shaded relief map based on seabed terrain models (new deadline January 2019) Sediment maps from shallow areas in Kongsfjorden and Rijpfjorden (new deadline February 2019). Method projects completed in 2018 Final report for a project on testing the use of AUV and AUV-borne sensors for MAREANO mapping. Pilot project Potential occurrences of cold-water coral reefs Semi-automic mapping of seabed sediments New organic pollutants. New methods will be included in standard chemical analysis programme. Annual accounts 2018 Total funding for 2018 was 107,2 mill. NOK (63,9 mill. kr from the Ministry of Trade, Industry and Fisheries and 43,35 mill. from the Ministry of Climate and Environment), in addition to 23 mill. NOK rolled over from Revised budget for 2018 in the 2018 activity plan (AP2018) was 125, 1 mill. NOK Annual accounts for 2018 totalled 107, 8 mill. NOK, with 22,4 mill. NOK rolled over to Dissemination of results in peer-reviewed papers 38 presentations/poster on meeting and conferences 157 news stories EMODnet (bathymetry, geology, biology, biotopes/nature types) 11

12 Faglig forum (Management Forum of the Norwegian Sea areas) Olex and Sailorsmate (chart plotters onboard fishing vessels) 2 Om MAREANO 2.1 Om MAREANO-programmet MAREANO ble opprettet i 2005 og er et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde og topografi, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene. MAREANO-programmet skal øke kunnskapen om havbunnen i norske havområder og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Gjennom både egen kartlegging og sammenstilling av eksisterende data, skal MAREANO levere systematisk og robust kunnskap som er relevant og tilgjengelig for brukerne. Kunnskap om marine systemer og menneskers påvirkning på disse skal formidles til allmennhet, forskning, forvaltning og næring. MAREANOs visjon er å gjøre den norske havbunnen til en av verdens best kartlagte. MAREANO-programmet er organisert med en styringsgruppe på departementsnivå, en programgruppe på direktoratsnivå og en utøvende gruppe som står for den daglige gjennomføringen av kartleggingen (se organisasjonskart, Figur 3). Styringsgruppen utgjør det øverste, styrende organet, og er ansvarlig for at programmet leverer i henhold til målsetningene. Styringsgruppen er sammensatt av representanter fra: Nærings- og fiskeridepartementet (leder) Klima- og miljødepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Samferdselsdepartementet Programgruppen har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av aktiviteten, og ledes fra Miljødirektoratet. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket Sjødivisjonen utgjør den utøvende gruppen, som gjennomfører forskningsarbeidet. Gruppen ledes av Havforskningsinstituttet. I tillegg omfatter MAREANO-programmet undergruppene formidlingsgruppen, økonomigruppen, geodatagruppen og kjemilaget. Fra november 2018 ble programmet også forsterket med en programkoordinator. Siden MAREANO-programmet ble opprettet i 2005, har aktiviteten blitt inndelt i to faser. I første fase, fra 2006 til 2010, bidro programmet med betydelig kunnskap i henhold til forventningene fremsatt i Forvaltningsplanene for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, som ble ferdigstilt i Områdene Nordland VII, Troms II og rundt Eggakanten ble prioritert i denne fasen, i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 2011 norske myndigheters vurdering av eventuell petroleumsvirksomhet i disse områdene. I andre fase (2011-) har fokus utvidet seg til å omfatte andre deler av Norskehavet, og fra 2017 kyst- og fjordområder på Svalbard. I tillegg til informasjon om bunnforhold, naturtyper, bunnfauna og miljøstatus i sedimentene, leverer MAREANO databaser, karttjenester og detaljerte dybdekart, samt metodikk, bilder og video. Kunnskapen som samles gjennom MAREANO-programmet rapporteres gjennom fellesrapporten fra Faglig forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen, og publiseres fortløpende på MAREANO-konferansen arrangeres annethvert år, og fungerer som en arena for dialog med brukerne. 12

13 MAREANO-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, og hadde i 2018 et budsjett på 107,25 millioner kroner (se kap 3.4). I tillegg kom overførte midler fra 2017 med 22,97 millioner kroner. 2.2 About the MAREANO programme The MAREANO programme is a national, interdisciplinary research programme which objective is mapping the seabed in Norwegian waters. This includes depth and seabed terrain, biodiversity, seabed chemistry (pollution), natural habitats and other seafloor conditions in Norwegian oceans. MAREANO s main aim is to increase knowledge about the Norwegian ocean floor and contribute to a sustainable and knowledge-based management and commercial development. By utilising both it s own research and already existent data, the MAREANO programme aims to deliver systematic and robust knowledge which is relevant and accessible to its users. The MAREANO programme is organised with a Steering Group on a ministerial level, a Programme Group on a directorial level, and an Executive Group who is responsible for carrying out the day-to-day research activities. At top level, the Steering Group oversees that the programme delivers in accordance to its objectives. The group is composed by representatives from: The Ministry of Climate and Environment The Ministry of Trade, Industry and Fisheries The Ministry of Local Government and Modernisation The Ministry of Oil and Energy The Ministry of Transport and Communications The Programme Group has the overall responsibility for the programme s activities and is led by the Norwegian Environment Agency. The Executive Group carries out the scientific activities and is comprised by the Institute of Marine Research, the Norwegian Mapping Authority Hydrographic Service and the Geological Survey of Norway. Since the establishment of the programme in 2005, the research activities have been divided into two phases. During the first phase, from 2006 to 2010, MAREANO made significant contributions in accordance to expectations put forward in the Integrated Management of the Marine Environment of the Barents Sea and the Sea Areas off the Lofoten Islands. The programme focused on the areas Nordland VII, Troms II and around Eggakanten. During the second phase (2011-), larger parts of the Norwegian Sea was included, and since 2017, fjord- and coastal areas in Svalbard. In addition to information about depth and seabed conditions, benthic fauna, natural habitats and pollution in sediments, the MAREANO programme also delivers detailed bathymetry maps and online database and map services, imagery and video, and methodology. The MAREANO conference is held every second year. The programme is financed over the National Budget by the Ministry of Climate and Environment and the Ministry of Trade, Industry and Fisheries. In 2018, the programme s financial contribution was 107,25 million NOK. 13

14 2.3 Organisering av MAREANO i Styringsgruppen - Nærings- og fiskeridepartementet (leder) - Klima- og miljødepartementet - Olje- og energidepartementet - Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Samferdselsdepartementet Formidlingsgruppen Programgruppen - Miljødirektoratet (leder) - Norsk Polarinstitutt - Kystverket - Fiskeridirektoratet - Oljedirektoratet - Havforskningsinstituttet - Norges geologiske undersøkelse - Kartverket sjødivisjonen Kjemilaget Geodatagruppen Økonomigruppen Utøvende gruppe - Havforskningsinstituttet (leder) - Norges geologiske undersøkelse - Kartverket sjødivisjonen Figur 3. MAREANO-organisasjonskart MAREANO ble forsterket med en programkoordinator fra november Programkoordinator er sekretær for styringsgruppen og programgruppen. 14

15 3 Gjennomføring MAREANO-kartleggingen gjennomføres av Utøvende gruppe som består av Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI), med ansvar for henholdsvis dybdekart, geologiske kart og uorganisk kjemi, og biologiske kart og organisk kjemi. 3.1 Gjennomføring 2018 Gjennomføringen i 2018 er utført på grunnlag av Aktivitetsplan 2018 (AP2018) fastsatt av Programgruppen og godkjent av Styringsgruppen 4/ samt endringer underveis i året. Målet for 2018 var å dybdekartlegge ca km 2 og kartlegge geologi, biologi og kjemi på km 2 sjøbunn. Grunnet mangel på fartøy ble kartleggingen av geo-, bio- og kjemi redusert fra alternativ 1 i AP2018 på 33 døgn til alternativ 2 på 18 toktdøgn. Frigjorte midler ble overført til dybdekartlegging, slik at arealene for dybdekartlegging ble økt (se detaljer i vedlegg 5). Dybdekartlegging i 2018 ble gjennomført med 4 større sjømålingsfartøy: Hydrograf (operert av Kartverket), H.U. Sverdrup II (operert av FFI), Victor Hensen og Fugro Gauss (de to siste operert av Fugro Germany Marine Gmbh). Hydrograf sine mindre målebåter sjømålte de tre grunne områdene i Kongsfjorden. De større målebåtene sjømålte Rijpfjorden, bokser på sokkelkanten nord for Svalbard og i Kvitøyrenna (alle ved Svalbard), MAREANO-øst i Barentshavet (som ble gjort ferdig), og bokser på sokkelen i Norskehavet. Noen planlagte områder ble ikke ferdig sjømålt. Det skyldes at en kontrakt med en underleverandør ble forsinket. På kontrakten gjenstår det å sjømåle en del av Kvitøyrenna, Storbanken, Kirkegården og Kratere (alle i Barentshavet), og det gjenstår også deler av Trænadjupet og Sklinnadjupet-vest (begge i Norskehavet). På toktet med H.U. Sverdrup II i Rijpfjorden ytre (nord for Svalbard) ble det målt ned skråningen fra sokkel til dyphav ned til 3400 m dyp, der ble toktet avbrutt da det ble lite effektivt å gå dypere med det aktuelle ekkoloddet (EM712). Det medfører at den aller nordligste delen av Rijpfjorden ytre ikke er sjømålt. H.U. Sverdrup II ble heller ikke ferdig med sin del av Kvitøyrenna, da området var grunnere og dermed mer tidkrevende enn forventet. Ved Kapp Guissez i Kongsfjorden kom målebåten ikke helt inn til de grunneste områdene ved Guizzesholmen pga. restriksjoner (hekkeperiode for fugl). Se detaljer om arealer og dekning i kap 4.1 og vedlegg 5.1. Kartlegging og innsamling av geologi-, biologi- og kjemiprøver ble fokusert til områdene Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. Kartleggingen ble gjennomført med fartøyet G.O.Sars (toktnr.: ). G.O.Sars la fra kai i Tromsø 18. august Toktet varte i 18 døgn, hvorav 4 døgn transitt til/fra Tromsø og 2,5 døgn transitt til/fra fjordene. Mesteparten av MAREANOs bemanning mønstret på og av i Longyearbyen. Drivende isfjell (kalving fra isbreer) forhindret kartlegging i deler av både Kongsfjorden og Rijpfjorden. Fjordkartlegging er en ny øvelse i MAREANO som krever større innsats med høyere prøvetetthet tilpasset en kartfremstilling i skala 1: Se omtale i kap Nytt i 2018 er også kartlegging av naturtyper i grunne fjordområder (grunnere enn 30 m) etter DN s Håndbok 19. Dette ble gjennomført fra lettbåt, en 8 m lang Polarcirkel med hus (Kobben II), som ble sjøsatt fra G.O.Sars hver arbeidsdag. I tillegg var mannskapet økt med 4 personer for denne oppgaven. Se omtale i kap I henhold til ekstrabevilling gjennomførte MAREANO en undersøkelse av sedimenter og bunndyr i ytre deler av Sklinnadjupet nordvest for Haltenbanken på midtnorsk sokkel. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det er påvist forhøyde nivåer av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite som var 15

16 fanget i området. Våren 2018 ble det samlet inn prøver fra området, og disse ble supplert med prøver fra tidligere MAREANO-prøver, prøver fra Equinor og NGU. De kjemiske analysene ga ikke klare svar på hva som kan være kilden til de forhøyde nivåene i kveite. Undersøkelsen følges opp i 2019 med mer inngående bearbeiding av analyseresultatene fra 2018, og innsamling av nye prøver. 3.2 Risikoerfaringer i 2018 Risiko vurderes årlig med sikte på å redusere risikofaktorer og konsekvenser. En generell risikovurdering vil ligge på Siden er under vedlikehold og vil bli oppdatert i Tilgang på fartøytid: De siste år har tilgang på fartøytid vist seg å være kritisk i henhold til å gjennomføre kartlegging i henhold til aktivitetsplan. I 2017 ble innsamling avbrutt grunnet nødvendig bistand i en redningsoperasjon og i 2018 var det ikke tilstrekkelig tilgjengelig fartøytid til å dekke 33 toktdøgn. Konsekvenser: Konsekvensen av redusert tokttid er redusert framdrift i kartlegging i henhold til plan. Redusert areal og antall prøver som skal opparbeides. Dette fører til uforutsigbarhet mht. personnellinnsats og prioriteringer hos institusjonene og rammer særlig NGU som har stor arbeidsinnsats allerede i toktåret for hvert enkelt område. Avbøtende tiltak: Søke alternative fartøy som tilfredsstiller krav til MAREANO-kartlegging. Ingen fartøy ble funnet til kartlegging i Kravspesifikasjon er utarbeidet i løpet av 2018 med sikte på utlysning i Bygge opp buffer mht. til prøvetatte geo-, bio-, kjemiarealer. Sjøis og vær I sjøområder nord av Svalbard er drivende is (enten havis fra arktis eller is fra kalvende isbreer) et mulig problem som for kartlegging, både dybdekartlegging og geo-/bio-/kjemi-kartlegging. Dårlig vær og høy sjø er ikke uvanlig i åpne havområder og kan ha effekt på kartlegging. I 2018 forhindret sjøis dybdekartlegging nord av Svalbard og forhindret geo-/bio-/kjemi-kartlegging i deler av Kongsfjorden og Rijpfjorden. Dårlig vær forhindret også geo-/bio-/kjemi-kartlegging i Rijpfjorden med ca 1 døgn. Konsekvenser: Konsekvensen av is og dårlig vær er redusert framdrift i kartlegging i henhold til plan. Redusert areal og antall prøver som skal opparbeides Avbøtende tiltak: Tokttid på isgående-fartøy som tilfredsstiller krav til MAREANO-kartlegging, i områder utsatt for is. FF Kronprins Haakon er et godt egnet fartøy. Ta høyde for episoder med is og dårlig vær, det vil si sette av bedre tid (buffer) til gjennomføring. Det er gjennomført en risikoanalyse av AP2019 med utgangspunkt i mal fra DFØ, som gir en god systematisk gjennomgang og fremstilling av risiko i prosjektet for

17 3.3 Budsjett og regnskap Overordnete budsjett og regnskap fordelt på de utøvende institusjoner og Miljødirektoratet er vist i tabell 1. Detaljerte budsjett- og regnskapstabeller fordelt på virksomheter, hovedaktiviteter og kostnader for areal og år finnes i vedlegg 5.2: tabellene 6, 7, 8, 9, 10 og 11. Tabell 1. Budsjett og regnskap BUDSJETT / REGNSKAP (1.000 kr) Totalt Mdir NGU KVSD HI Budsjettramme fra NFD og KLD Overført fra Overført mellom virksomhetene Disponibel budsjettramme AP Endringer AP Korrigert budsjett AP Udisponert budsjettramme Regnskap Sum overføring til AP Udisponert budsjettramme Overført aktivitet til AP Budsjettramme innsparing fra Budsjettramme overføres til Det ble i 2018 totalt bevilget 107,25 mill. kr til MAREANO. Midlene ble finansiert fra NFD med 63,9 mill. kr og KLD med 43,35 mill. kr. Bevilgningen fra KLD var inkludert 4 kill kr i øremerket bevilgning til kartlegging av Ytre Sklinnadjupet. Det totale budsjettet i 2018 inklusive overføringer på 22,97 mill. kr fra 2017 utgjorde 130,2 mill. kr. Av dette var kr 125,14 mill. fordelt på aktiviteter i revidert AP Det gjenstod da 5,08 mill. kr hvorav 4,1 mill. kr ble disponert i første versjon av AP2019. De regnskapsførte kostnadene i 2018 er totalt på 107,8 mill. kr. Samlet overføring til 2018 ble på 22,4 mill. kr. Av dette er 12,4 mill. kr bundet i forsinket og overført aktvitet til Med fradrag for 4,1 mill kr disponert i AP2019 pr oktober 2018, gjenstår 5,9 mill kr til ytterligere aktivitet for 2019 per februar Innsparingene er i hovedsak som en følge av redusert geo/bio/kjemi tokt med mindre og forsinket datainnsamling. Det er i tabell 1 et oppdatert budsjett for aktivitet som overføres til Dette har bakgrunn i forsinket fremdrift vesentlige forårsaket av sent tilgjengelig toktdata og kapasitet til nøkkelpersonell. Kontraktør for dybdekartlegging er forsinket pga. motorproblem og dårlige værforhold. Områder med kontraktsverdi av 11,5 mill. forsinket og utsatt til Påløpte dagbøter reduserer kontraktssummen med 2,5 mill kr, og utgjør ca halvparten av den økte finansielle reserven på 5 mill kr som overføres til

18 3.4 Nye metoder Flere nye metoder ble tatt i bruk i 2018 (inkludert i 2017). I tillegg ble en del standard metoder endret. Dette kapittelet inkluderer beskrivelser av de foretatte endringene e-dna e-dna Environmental DNA eller miljø-dna er en samlebetegnelse for DNA innsamlet fra sediment, vann, snø eller luft i stedet for DNA innsamlet direkte fra en organisme. Levende organismer avgir DNA til miljøet rundt seg og DNA i vann eller sedimentprøver kan derfor røpe hvilke arter som lever i eller har vært i nærheten av prøven. Mareano har årlig levert arter til NorBol-prosjektet for barcoding (ved Universitetsmuseet i Bergen) og således bidratt til oppbygging av et bibliotek for strekkodete arter og om lag 20% av artene i Mareano er nå strekkodet. Basert på dette biblioteket ble det i 2018 for første gang gjennomført edna-prøvetaking av sedimenter og i bunnvann i Mareano. Dette er et utviklingsprosjekt og i tillegg til innhenting av edna-data som kan testes opp mot strekkodete, sanne artsforekomster i sedimentene (grabbprøver), ble det tatt prøver for testing av hvorvidt edna-vannprøver 10 og 2 meter over bunnen kan bidra som identifisieringsbakgrunn for artsforekomster generelt (også epifauna og hyperfauna). Et annet hovedmål med edna-prøvetakingen er å identifisere variasjonen i prøvene. Det ble etablert 3 variasjonsnivå; mellom edna-prøver tatt inne i grabbprøvene, mellom grabbprøvene på én og samme lokalitet, og mellom edna-lokalitetene inne i og utenfor Kongsfjorden og Rijpfjorden, Svalbard. Variasjonsnivået for edna-prøver tatt i bunnvannet, testes ved at 3 vannprøver ble tatt på to ulike dyp. Analysene av edna gjennomføres av HIs DNA-analyse-gruppe ved bruk av 2. generasjons instrumenter for moderne massiv parallellsekvensing. De første resultater forventes i Mikroplast Metode for prøvetaking til mikroplastanalyse er etablert 2018 og inkludert i MAREANO sitt kjemi metodedokument ( På MAREANO toktet 2018 ble det tatt prøver til mikroplastanalyser på 3 stasjoner fra henholdsvis Kongsfjorden indre og Rijpfjorden indre. Resultater fra mikroplastanalyser er tidligere rapportert i for 10 stasjoner utvalgt til dette formålet. Oppfølgningen i 2019 blir å ta ut sedimentkjerner fra sedimentkjerner fra de to Svalbardfjordene for mikroplastanalyser og test kilder for kontaminering. Det vil bli tatt sedimentkjerner for mikroplastanalyse på MAREANO-tokt i Nye miljøgifter Metode for prøvetaking til nye miljøgifter er etablert i Egen bokscorer samles inn og overflateprøver av sediment tas ut på en forsvarlig måte for å unngå kontaminering. En detaljert beskrivelse av prøvetakingsmetode er inkludert i MAREANO-metodedokumentet om kjemi ( På MAREANO toktet 2018 ble det tatt prøver til analyser av nye miljøgifter på 6 stasjoner fra Kongsfjorden Indre og Rijpfjorden Indre. Det vil bli tatt sedimentprøver for analyse av nye miljøgifter på MAREANO-tokt i

19 3.4.4 Geograbb I 2018 ble det hentet inn én grabb pr. videolinje for mhp. geologiske analyser. Dette omfatter generell sedimentbeskrivelse av grabbinnhold samt uttak av hhv. håndprøve og prøver til videre sedimentanalyser (f.eks. kornstørrelse). Dette er en viderføring av prøveordningen på 2017-toktet. Erfaringene viser at det går lite ekstra tokttid med til dette Endring i kartleggingsstandard for visuell prøvetaking (videolinjer) I 2018 endret MAREANO standarden for stasjonstetthet og lengde på transekter for innsamling av visuell prøvetaking (videolinjer). Endringene ble gjort for å få bedre dekning av ulike naturtyper med samme økonomiske/tidsmessige innsats. Tidligere har MAREANO samlet inn 10 videolinjer pr km 2, der hver videolinje har vært 700 m lang. I 2018 ble stasjonstettheten (antall videolinjer) doblet, mens lengden på hver linje ble redusert til 200 m. Erfaringen skal evalueres Fjordkartlegging inkl. naturtypekartlegging av grunne områder (<30 m) I 2018 kartla MAREANO Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. Fjordene ble delt inn i et indre og ytre område mht. kartlegging. Den ytre delen av fjordene skulle kartlegges med standard stasjonstetthet mht. visuell prøvetaking for kartlegging i skala 1: , dvs 20 videolinjer pr 1000 km 2. Det ble ikke tid til å kartlegge ytre del av Kongsfjorden i Den indre delen av fjordene ble kartlagt med mye høyere stasjonstetthet (20x standard), for kartlegging i skala 1: og møte en høyere heterogenitet i kystnære farvann. I tillegg ble det gjennomført Naturtypekartlegging ihht. DN s Håndbok 19 og i tråd med nasjonal kartlegging av biologisk mangfold på kyst i fastlandsnorge. Naturtypekartlegging i fastlandsnorge utføres med ulike metoder alt etter naturtype. Fokus i Kongsfjorden og Rijpfjorden var på områder og naturtyper grunnere enn 30 m, spesielt tareskog, i tillegg til bunntyper. Kartleggingen ble gjennomført fra lettbåt (8 m Polarcirkel) ved bruk av et dropkamera, håndholdt bunngrabb og kasterive. Personell inkluderte tre biologer og en geolog. Utvalg av prøvetakingsstasjoner var basert på batymetri og bunnreflektivitetsdata. Dropkamera er et lite analogt (komposit) kamera som senkes ned og/eller slepes etter båten etter sin kabel. Om bord i båten kan filmen studeres på direkten samtidig som den tas opp på minnebrikke. Kamera har dybdesensor som synes på filmen. Båtens posisjon brukes som posisjon for videokamera (viktig at kamera henger rett ned). I tillegg til dropkamera ble det montert et Gopro-kamera for høy-kvalitets video opptak av sjøbunnen. Filmene katalogiseres og analyseres i ettertid. Prøver av sedimentbunn, inklusiv grus og mergelbunn, ble samlet inn med en håndholdt grabb (0.025 m 2 ). Prøver av tarevegetasjonen ble samlet inn med en kasterive. 19

20 4 Resultater Resultatkapitlet gir først en oversikt over hva som er oppmålt og innsamlet i 2018, og deretter en overiskt over produkter og leveranser i Dybdekartlegging Følgende områder ble kartlagt med multistråle ekkolodd i 2018 (se figurer under, samt figur 1): Svalbard: Sokkelkant, Rijpfjorden transekt og Kongsfjordentransekt km 2 MAREANO øst 250 km 2 Kvitøyrenna km 2 Sokkel Norskehavet km 2 SUM dybdemålinger 2018: km 2 Figur 4. Status for dybdekartlegging ved Svalbard og i Barentshavet i Det ble sjømålt i Rijpfjorden, bokser på sokkelkanten (SK), Kvitøyrenna og i MAREANO-øst i Barentshavet (som ble gjort ferdig). Områder som er forsinket til 2019 er deler av Kvitøyrenna, Storbanken, Kirkegården og Kratere. Grunne områder i Kongsfjorden som også ble målt i 2018 er vist i Figur 5 under. 20

21 Figur 5. Status for dybdekartlegging i Kongsfjorden på Svalbard i Det ble sjømålt i tre grunnområder i Kongsfjorden: Kapp Mitra, Kapp, Guissez og Kvadehuken. 21

22 Figur 6. Status for dybdekartlegging i Norskehavet i Det ble sjømålt i flere områder mellom kystbeltet og sokkelkanten: Garsholbanken, Frøyabanken, Sula-Halten, Iverryggen-Halten, EW (eastwest)-transekt, Trænabanken, Sklinnadjupet vest og Trænadjupet (deler av de to siste områdene er forsinket til 2019). I tillegg er multsitråledata som ble samlet inn på Sklinna-miljøgift-toktet vist. 22

23 4.2 Prøvetaking - geologi, biologi og kjemi I 2018 ble det kartlagt med video og samlet inn prøver til geologiske, biologiske og kjemiske analyser fra hhv. Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard på et areal til sammen 989 km 2. I tillegg til standard Mareano-kartlegging ble naturtyper på grunt vann kartlagt fra lettbåt (Kobben II). Til sammen ble ca. 100 km 2 kartlagt Prøvetaking i Kongsfjorden Fjordkartlegging I Kongsfjorden ble det gjennomført både fjordkartlegging av sjøbunnen dypere enn 30 m og naturtypekartlegging på grunnere vann. Fjordkartlegging ble gjennomført med høyere prøvetetthet tilpasset en kartfremstilling i skala 1: Fjordkartleggingen dekket totalt et areal på 184 km 2 i midtre deler av Kongsfjorden (Figur 7). Både i indre og ytre del av indre Kongsfjorden, måtte prøvetaking utsettes pga. hhv. drivende isfjell og til slutt tidsmangel. Disse områdene tilsvarer areal på hhv. 44 km 2 og 95 km 2 (stripet areal i Figur 7). Totalt 26 videolinjer av lengde 200 m ble samlet inn. I enden av hver videolinje ble det samlet inn en geograbb hvis det var egnet bunntype og totalt 17 geograbber ble samlet inn. Det ble fysisk samlet inn bunnsedimenter til geologi- og kjemi-analyser og bunnfauna-prøver med grabb, bomtrål og RP-slede fra 3 stasjoner (fullstasjoner) (Figur 7). Kjemiprøver ble tatt fra multicorerkjerner og fra disse tre stasjoner ble det også tatt prøver av overflatesediment til mikroplast og nye miljøgifter. På fullstasjonene ble det også tatt prøver til e-dna. Naturtypekartlegging Naturtypekartlegging på grunne områder (<30 m dyp) ble gjennomført langs land fra Kapp Mitra i nord til Kvadehuken i sør (Figur 8). Med spesiell fokus på områdene Kapp Mitra, Kapp Guissez og Kvadehuken der stasjonsvalg var basert på nymålt batymetri av svært høy oppløsning (0,5 m). Dette omfatter totalt 38 km 2. Ytterligere grunne områder fra Kvadehuken til Ny-Ålesund, rundt Blomstrandhalvøya og fra Breøyane til Kapp Guissez ble kartlagt basert på eldre eksisterende batymetri av lavere oppløsning (2-5 m). Deler av området manglet også dypdekart. Til sammen dekket naturtypekartleggingen et areal på ca 50 km 2. (Disse områdene tilsvarer et areal på 7 km 2. Totalt ble det dermed kartlagt et areal på 45 km 2 i Kongsfjorden.) Prøvetaking i Rijpfjorden Fjordkartlegging I Rijpfjorden ble det gjennomført både fjordkartlegging av sjøbunnen dypere enn 30 m og naturtypekartlegging på grunnere vann. Fjordkartlegging ble gjennomført med høyere prøvetetthet tilpasset en kartfremstilling i skala 1: Fjordkartleggingen (med høy prøvetetthet) dekket totalt et areal på 222 km 2 i indre del av indre Rijpfjorden (Figur 7, RFi-indre). I ytre del av området Rijpfjorden indre ble det prøvetatt mhp. fremstilling av kart i skala 1: (totalt 563 km 2 ), og i alt ble 765 km 2 kartlagt i Rijpfjorden. 23

24 Figur 7. Oversiktskart over kartlegging (dypere enn 30 m dyp) gjennomført i Kongsfjorden i Bakgrunnskart er satellittdata fra NPI. Figur 8. Videotransekter på grunt vann (< 30 m dyp) i Kongsfjorden (gule prikker). 24

25 I indre del av Rijpfjorden indre (Bengtsenbukta) måtte planlagt prøvetaking utsettes pga. drivende isfjell (45 km 2 ) og 202 km 2 i ytre del av Rijpfjorden indre måtte utsettes grunnet tidsmangel (skraverte områder i Figur 9). I indre del av Rijpfjorden indre ble det totalt 45 videolinjer av 200 m lengde. I enden av hver videolinje ble det samlet inn en geograbb hvis det var egnet bunntype og totalt 23 geograbber ble samlet inn. Tre fullstasjoner med fysisk innsamling av bunnssedimenter og fauna ble gjennomført i indre del av Rijpfjorden indre. Faunainnsamling ble utført med grabb (0.1 m 2 ; 5 godkjente grabbskudd), bomtrål og RP-slede. Multicorer-kjerner ble tatt på de samme 3 stasjoner til standard kjemiprøver, og det ble tatt prøver av overflatesedimenter til nye miljøgifter og mikoplast. Det ble på disse tre stasjoner også samlet inn prøver til e-dna. I ytre del av Rijpfjorden indre ble det samlet inn 18 videolinjer av lengde 200 m fra et areal på 563 km 2. En geograbb ble hentet inn på alle videolinjer med egnet bunntype, totalt 5 geograbber. Det ble ikke tid til å samle inn prøver til fauna eller kjemi (fullstasjoner) fra dette området. Det ble heller ikke tid til å ta prøver fra den den nordligste delen av Rijpfjorden indre (202 km 2 ). På retur-reise ble det samlet inn en videolinje og geograbb fra farleden til Rijpfjorden, tilsvarende 20 km 2. Figur 9. Kartlegging i Rijpfjorden i RFi = Rijpfjorden indre. Bakgrunnskart er satellittdata fra NPI. 25

26 Naturtypekartlegging Naturtypekartlegging på grunne områder (<30 m dyp) ble gjennomført langs land i Rijpfjorden indre fra Kapp Lovén (vestsiden) til Vindbukta (østsiden) samt grunne områder midtfjords (Figur 10). Stasjonsvalg var basert på nymålt batymetri (totalt 24 km 2 ) av svært høy oppløsning (2 m). Ytterligere grunne områder ble kartlagt basert på eldre eksisterende batymetri av lavere oppløsning (2-5 m) og fjordområdet uten dypdekart. Til sammen dekket naturtypekartleggingen et areal på ca 50 km 2. Figur 10. Videotransekter på grunt vann (< 30 m dyp) i Rijpfjorden (gule prikker) Innsamling av geologiske data fra eksterne kilder I 2018 har NGU fått inn en del sentrale data fra Lundin og FFI. Fra Lundin er det mottatt data fra grunnlagsundersøkelser. Dette er både akustiske data (detaljerte dybdedata, sidesøkende sonar og grunnseismikk), visuelle data (video og stillbilder) og resultater fra grunne kjerner. I tillegg har NGU fått rapporter som beskriver geotekniske og miljømessige forhold. Fra FFI har NGU mottatt kornstørrelsesdata og seismikklinjer. Fra oljeindustriens miljøovervåkningsdatabase (MOD) er det lastet ned geologidata for perioden Til sammen har disse datasettene sammen med tidligere data fra andre kilder gitt grunnlag for å lage et regionalt sedimentkart over Nordsjøen (se kap ). 26

27 4.3 Status for produksjon og publisering av dybdekart Figuren under viser status per på publisert skyggerelieff basert på digitale terrengmodeller. Det ble ikke publisert nye skyggerelieffkart i 2018, selv om det er produsert terrengmodeller. Dette skyldes omlegging av produksjonsløypen for publisering av skyggerelieff. Skyggerelieffkartet er blitt oppdatert i januar 2019 med ny karttjeneste. Den nye karttjenesten oppdateres automatisk med hver uke. I kartklienten på mareano.no er det fortsatt den gamle tjenesten som er i bruk. Status per er vist i figuren lenger ned. Figur 11. Skyggerelieffkart basert på terrengmodeller av havbunnen. Status for publisering av skyggerelieffkart per Det ble ikke publisert nye skyggerelieffkart i 2018, selv om det er produsert terrengmodeller. Dette skyldes omlegging av produksjonsløypen for publisering av skyggerelieff. Skyggerelieffkartet er blitt oppdatert i januar 2019 med ny karttjeneste. Grønne arealer viser områder der skyggerelieffkart skulle vært ferdig, men er forsinket. Gule arealer viser områder der skyggerelieffkart skal være ferdig innen

28 Figur 12. Skyggerelieffkart basert på terrengmodeller av havbunnen. Status for publisering av skyggerelieffkart per Grønne arealer viser områder der skyggerelieffkart skulle vært ferdig, men er forsinket. Gule arealer viser områder der skyggerelieffkart skal være ferdig innen

29 4.4 Status for produksjon og publisering av geologiske kart Kart som ble publisert i 2018 Kart som ble ferdigstilt og publisert på i 2018 inkluderer følgende: Sedimentkart (1: ) fra MAREANO øst (delområde 4 og 5) og fra SK01 og SK02 på sokkelkanten vest for Svalbard (Figur 13 - Figur 15). Regionale sedimentkart (1: ) fra Nordsjøen, basert på eksterne data fra ulike kilder (Figur 16). Landskapskart (1: ) inkl. fjordene på Svalbard (Figur 17). Alle publiserte kornstørrelseskart ble gjort tilgjengelig for fiskere via Olex og Sailorsmate (Figur 18). Figur 13. Sedimentkart Kornstørrelse. Rødt omriss: Nye kart publisert i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard. 29

30 Figur 14. Sedimentkart Sedimentasjonsmiljø. Rødt omriss: Nye kart i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard. 30

31 Figur 15. Sedimentkart Dannelse. Rødt omriss: Nye kart i 2018 fra MAREANO øst og sokkelkanten vest for Svalbard. 31

32 Figur 16. Sedimentkart Kornstørrelse (oversikt). Nytt kart i 2018 fra Nordsjøen basert på eksterne data. 32

33 Figur 17. Landskapskart. Venstre: Skjermdump fra mareano.no. Landskapskartet (1: ) er basert på en rekke datasett med delvis lav oppløsning. Høyre) I 2018 ble kartet oppdatert med kystnære områder på Svalbard, i områder der multistråledata finnes. Rødt omriss: Områder oppmålt med multistråleekkolodd. Landskapskartet fra disse områdene er modellert i målestokk 1: Figur 18. Sedimentkart på kartplottere. Eksempel på bunntypekart på Olex (venstre: batymetri; høyre: sedimenter: kornstørrelse). 33

34 4.4.2 Geologiske kart som er under utarbeiding Geologiske kart som var under utarbeiding i 2018 og vil bli ferdigstilt og publisert på i 2019 inkluderer følgende: Kongsfjorden: Grunne områder (Figur 8). Dette inkluderer sedimentkart (kornstørrelse) og naturtypekart (israndavsetninger). Kongsfjorden indre (indre del) (Figur 7). Dette inkluderer sedimentkart (kornstørrelse, dannelse, sedimentasjonsmiljø) og landformkart. Rijpfjorden: Grunne områder (Figur 10). Dette inkluderer sedimentkart (kornstørrelse) og naturtypekart (israndavsetninger). Rijpfjorden indre (indre og ytre del) (Figur 9). Dette inkluderer sedimentkart (kornstørrelse, dannelse, sedimentasjonsmiljø) og landformkart. Sannsynlige forekomster av korallrev-kart (Figur 18). Metoder utarbeidet i pilotprosjekt i 2018 brukes til å kartlegge resterende norske sokkelområder. Naturtypekart: Kalde gassoppkommer (Figur 19). Tolkede forekomster av gassoppkommer basert på vannkolonnedata fra MAREANO-områder dybdekartlagt f.o.m Figur 19. Sannsynlige forekomster av korallrev, tolket basert på batymetri fra multistråleekkolodd (fra innspill til FVP Norskehavet). 34

35 Figur 19. Kart over kalde gassoppkommer fra MAREANO og andre kilder, tolket basert på vannkolonnedata fra multistråle-ekkolodd, og oversikt over hvor MAREANO har data som kan brukes for å kartlegge slike gassoppkommer (fra innspill til FVP Barentshavet). 35

36 4.5 Status for produksjon og publisering av naturtypekart Produksjonen av både biotopkart og kart over sårbare naturtyper ble forsinket i 2018 og vil publiseres tidlig i Følgende områder inngår: MAREANO øst (toktår : MØ1, MØ2, MØ3), Finnmarkkysten, Troms III, Tromsøflaket, Eggakanten, transekt Bjørnøyrenna-Kong Karls Land og transekt Nordkapp-Sørkapp Forsinkelsen skyldtes flere årsaker. Reanalyse og ny modellering av sårbare arters utbredelse basert på alle stasjoner undersøkt i forvaltningsregion Barentshavet (Figur 20) og miljøvariabler, ble mer tidkrevende enn planlagt. Nye multivariate metoder og analyseverktøy ga også uforutsette utfordringer, samt at behov for ekstra regnekapasitet på stormaskin ble nødvenig. Nye kart over sårbare naturtyper vil erstatte tidligere publiserte kart. Les mer om og se bilder av sårbare arter på Harmonisert biotopkart for Barentshavet ble spesielt forsinket i det de nye områdene øst i Barentshavet krevet klassifisering av nye bunnsamfunn. I alt er 27 biotoper beskrevet i Barentshavregionen. Hittil publiserte biotopkart er vist i Figur 21. Figur 20. Stasjoner som inngår i modellering av sårbare naturtyper i region Barentshavet. Fargene indikerer ulike innsamlingsår. Modellerte kart publiseres tidlig i

37 Figur 21. Biotopkart. Kartet viser hittill publiserte biotopkart (flerfargete felt). Grønne arealer: Harmonisert biotopkart over forvaltningsregion Barentshavet. Ferdigstilles mars

38 4.6 Status for produksjon og publisering av kjemikart Rapporter og kart publisert i 2018 De sist oppdaterte resultatene for uorganiske stoffer er fra transekt Kong Karls Land Bjørnøya transektet og transekt Nordkapp-Sørkapp (tokt og ) og MAREANO øst (tokt ). Resultatene er rapportert i følgende rapporter: De sist oppdaterte resultatene for organiske stoffer er fra transekt Kong Karls Land Bjørnøya transektet og transekt Nordkapp-Sørkapp (tokt ) og MAREANO øst (toktet ). Resultatene er rapportert i følgende rapporter: edimenter_fra_mareano-omradet_i_2016_og_2017.pdf/nb-no I tillegg ble resultater av målinger av nye miljøgifter i prøver fra Barentshavet fra tidligere år ( ) rapportert som del av eget delprosjekt i følgende rapport: Status - prøveanalyser I 2018 ble de samlet inn prøver fra Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbardfjordene (Figurene. 7 og 9). Disse prøvene, samt prøver fra SK01 og SK02 (samlet inn i 2017; Fig. 2) er frysetørket og det er gjennomført røntgeninspeksjon på sedimentkjerner fra i alt 7 stasjoner. Det er gjort uttak av prøver til kjemisk analyse av uorganiske miljøgifter og sedimentkarakteristikk på i alt 3 sedimentkjerner og fra overflateprøver fra de øvrige 5 stasjoner. Oppfølgningen i 2019 blir å ta ut prøver fra sedimentkjerner fra de to Svalbardfjordene for mikroplastanalyser og teste kilder for kontaminering. I 2018 ble analyser av organiske miljøgifter i de fem kjernene samlet på tokt i MAREANO Øst i 2017 gjennomført etter planen. I tillegg ble alkylfenol-analyser i gamle prøver fra Barentshavet fra utført som del av delprosjektet «nye miljøgifter» (de andre stoffgruppene i dette delprosjektet ble bestilt fra en ekstern lab). Prøvene samlet inn ved Svalbard i 2018 ble tatt ut til forarbeid (sortering, lufttørking), mens analyser på prøvene blir utført etter planen i

39 Tabell 2. Antall innsamlete og analyserte kjemistasjoner (samt prosent bearbeidet materiale). Antall innsamlete stasjoner og antall analyserte sedimentkjerner er vist henholdsvis foran og bak strek (-). Merket rad viser rapporteringsåret (2018). Antall analyserte overflateprøver / kjerneprøver Status opparbeidet, % Kartlagt område T.o.m skilles det ikke mellom overflate- og kjerneprøver År KJEMI Sum Org.kjemi Uorg.kjemi Org.kjemi Uorg.kjemi stasjoner HI NGU HI NGU Tromsøflaket Troms II Nordland VII Eggakanten Nordkapp-transektet Troms III Nordland VI Finnmark Nordland VI Nordland VI Norskehavet Norskehavet MAREANO øst Norskehavet Barentshavet Finnmark MAREANO øst Norskehavet MAREANO øst Transekt Bjørnøyrenna-Kong Karls land Transekt Nordkapp- Sørkapp Mareano øst Svalbard SK SUM stasjoner

40 Tabell 3. Antall kjemi-stasjoner innsamlet og analysert i 2017 og ANTALL STASJONER Innsamling i 2017/2018 a Analyse i 2018 NGU HI Planlagt Innsamlet uorganisk datering b organisk Område: MAREANO Øst km 2 Type prøver: Hele kjerner c Kun overflate d 11-5 e Område: SK01 (621 km 2 ) og SK02 (625 km 2 ) Hele kjerner Kun overflate Område: Kongsfjorden indre indre del (183 km 2 ) og Rijpfjorden indre (746 km 2 ) Type prøver: Hele kjerner c Kun overflate d SUM a Prøver fra Barentshavet Øst og fra SK01-SK02-områdene ved Svalbard ble samlet inn 2017 mens prøver fra Svalbard (Kongsfjorden og Rijpfjorden) ble samlet i b Tabellen viser antall stasjoner som det samles inn opptil seks hele kjerner fra. NGU kutter to av kjernene i 1 cm skiver om bord. Skivene fra begge kjerner frysetørkes. En av de to kjernene brukes for videre analyse og en fungerer som backup. HI kutter en kjerne på samme måte og den analyseres videre. c Antall overflateprøver vil variere i forhold til mulighetene til å prøveta når man er på tokt. e Analyseres og rapporteres i

41 4.7 Kartlegging av stengt fiskefelt ved ytre Sklinnadjupet etter funn av høye miljøgiftnivåer i atlantisk kveite I 2018 ble Mareano tildelt en økt bevilgning på 4 mill kr over KLDs budsjettpost øremerket kartlegging av stengt fiskefelt ved ytre Sklinnadjupet etter funn av høye miljøgiftnivåer i atlantisk kveite. Mareano har nedsatt et prosjektteam som har ansvar for å sette i gang prosjekter med mål om å svare ut hvorfor kveita har høye nivåer av miljøgifter. Temaet koordineres av Miljødirektoratet og består av deltagere fra Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Kartverket og Fiskeridirektoratet. Teamet gjennomførte et tidagers spesialtokt til ytre Sklinnadjupet med fartøyet MS Hydrograf, våren Toktet hadde til hensikt å ta prøver av sedimenter og børstemark fra flere områder i og utenfor det stengte fiskefeltet. Disse skulle analyseres for miljøgifter. Dessverre ble børstemark kun funnet i forholdsvis små mengder. Sjøpølse ble derfor prøvetatt som erstatning for børstemark. Resultatene fra miljøgiftanalyser i sjøpølser er forventet våren i Miljødirektoratet finansierte miljøgiftanalyser av sedimentprøver fra 34 stasjoner fra området, hvorav 10 var fra gamle Mareano sedimentprøver, og 11 var fra spesialtoktet i år. Resterende sedimentprøver bidro Equinor med, innhentet i regi av miljøovervåking på sokkelen. Analysene ble koordinert av Akvaplan-Niva og analysert ved Eurofins. Det ble analysert for miljøgifter, som kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB i sedimenter. Resultatene fra undersøkelsen viser lave funn av miljøgifter som er innenfor nivåer målt i andre områder langs norskekysten. Ingen av de analyserte sedimentene i og rundt ytre Sklinnadjupet, viste forhøyde miljøgiftkonsentrasjoner som forklarer de forhøyde nivåene av miljøgifter i kveite fra dette området (Akvaplan-niva M 1128/2018). Dataene er rapportert til databasen vannmiljø. I 2019 er det bevilget prosjektmidler til å gjennomføre nye kveiteundersøkelser i området av mellom 60 og 100 individer. Mareano har ambisjoner om at resultatene foreligger i løpet av 2019, men det fordrer at man får tak i nok kveite. Det er også satt av midler til en rapport av Havforskningsinstituttet og NGU som samtolker eksisterende kunnskap med nye data (strømforhold, kjemidata, multistråledata, sedimentbeskrivelser fra prøvetakingsstasjonene) fra vårtoktet. En sammenstilling av alle tilgjengelige data kan gi bedre mulighet for å angi mulig(e) kilde(r) til de forhøyede nivåer av dioksiner/pcb og Hg i kveite i dette området. Denne vil foreligge våren Årsaken til de høye konsentrasjonene av miljøgifter i atlantisk kveite er ikke kjent per dags dato. 41

42 4.8 Kart over søppel og trålspor Oppdaterte kart over observert søppel på havbunnen i videotransektene er vist i Figur 22. I Kongsfjorden og Rijpfjorden ble det observert lite søppel. Oppdaterte kart over observerte trålspor på havbunnen i videotransektene er vist i Figur 22. I Kongsfjorden ble det registrert trålaktivietet, men det ble ikke observert trålspor i Rijpfjorden. Figur 22. Søppel (venstre panel) og trålspor (høyre panel) observert på havbunnen i videotransektene (antall/stasjon). 4.9 Formidling av resultater Faglige resultater formidles gjennom mareano.no, Geonorge/Norge digitalt, via OSPAR, ICES, EMODNet, vitenskapelige publikasjoner, rapporter, foredrag, postere, og som nyheter og gjennom toktdagbøker på mareano.no, samt portaler som Barentswatch, vannmiljø med flere. Toktdagbøkene publiseres også på forskning.no sin bloggtjeneste. Antall formidlingsoppslag er vist i Tabell 4, mens referansene til vitenskapelige publikasjoner er vist på mareano.no (Resultater: Publikasjoner). Oppdatering av kart på mareano.no er vist i kap 4. Formidlingsgruppen utfører den populærvitenskapelige formidlingen fra MAREANO. I fjor hadde gruppen jevnlige telefonmøter og ett fysisk møte. Fokuset var å få bedre spredning på nyhetssaker fra mareano.no. Vi har også startet forberedelser for å oppdatere plattformen mareano.no, dette arbeidet kommer trolig i mål i løpet av I 2018 tok vi også i bruk automatisk utsendelse av nyhetsbrev. 42

43 Også i fjor ble alle toktdagbøkene publisert på bloggen hos forskning.no, i tillegg til på egne nettsider. På forskning.no treffer vi flere og andre lesere enn de som besøker mareano.no. Også Facebook, Twitter og institusjonene egne nettsider/kanaler brukes aktivt for å spre nyhetssaker og spennende resultater fra programmet. På mareano.no har antall brukere vært noe lavere i 2018 enn i 2017 (kilde: Google Analytics). Det har nok flere årsaker, den viktigste er trolig at det ble produsert færre nyheter i fjor, spesielt toktdagbøker. Det var ikke konferanse i fjor, og en del av de mer tilfeldige brukerne finner trolig innholdet på andre nettsider, for eksempel forskning.no, hi.no, ngu.no og kartverket.no. Omtale i papiraviser og på nettsider inkludert bildekreditering og notiser: 157 ifølge M-Brain mens Retriever viser 109 omtaler. Ulike kilder vil variere i antall da de har ulike avtaler, det kan også være variasjoner mellom år av samme grunn i tillegg til at søkealgoritmer endres. Nyheter på mareano.no: 23. Tabell 4. Antall publikasjoner, foredrag, postere og registrerte nyheter i År Publikasjoner m/ fagfelle Rapporter /bokkapitler / brosjyrer Foredrag/internasjonale presentasjoner Postere Nyheter i norske media Nyheter på mareano.no /1/0 42/ / 14 / 4 58 / / / / I tillegg har flere innspill blitt levert til FVP Barentshavet og FVP Norskehavet. NGU har levert tekster om Bunntyper, Sannsynlige forekomster av korallrev, Kalde gassoppkommer og Sedimentkart fra grunne områder i Kongsfjorden og Rijpfjorden. Kjemilaget (felles for NGU og HI) har levert oppdaterte tekster til FVP Barentshavet oppdatering og til oppdatering av havmiljøindikatorer på Miljostatus.no for Norskehavet, samt tekst til OVG statusrapport for Norskehavet. 43

44 4.10 Geodatagruppen Geodatagruppa ble opprettet 2014, og ledes av Miljødirektoratet. Gruppen består av deltagere fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket Miljødirektoratet og NGU. Oljedirektoratet har p.t ikke meldt inn nytt medlem. Formidlingsgruppa deltar ved behov. Kart/datagruppen (tidl. Webredaksjonen) i Mareano holder Geodatagruppen informert om sin aktivitet. Hovedoppgaven til gruppa, slik det er skissert i gruppas mandat, er å foreslå løsninger som sikrer bedre bruk og tilrettelegging av data, kartprodukter og karttjenester fra Mareano-programmet. Det er et mål at data fra Mareanos kartlegging er i henhold til gjeldende standarder for geografisk informasjon. Gruppa har hatt 6 telefonmøter i Referater fra møtene lastes opp på Mareanos prosjektrom og sendes til PG til orientering. Hovedoppdraget i 2018 har vært å foreslå en felles datapolitikk for programmet, innen høsten På vegne av gruppa engasjerte Miljødirektoratet Agenda Kaupang til å lede prosessen med arbeidet. I den forbindelse ble det arrangert en workshop i Oslo om hva en felles datapolitikk for Mareano bør inneholde 11.juni Utforming av en felles datapolitikk for programmet ble for krevende innen tidsrammen, og det ble som et første steg lagt frem et veikart som foreslår hva som bør avklares og bestemmes for å få på plass en datapolitikk for Mareano. Geodatagruppa har også tatt ansvar for å gjennomføre en brukertest av nye korallprodukter utviklet av NGU med utgangspunkt i Mareanodata (sannsynlighet for koraller). Testen hadde til hensikt å bidra til å sikre at produktene og dokumentasjonen som utviklese er brukervennlige og at brukernes behov settes i fokus, før produktene lanseres offisielt. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet gjennomførte testen og ga sine tilbakemeldinger til NGU januar I 2019 vil gruppen bidra inn i arbeidet med å starte den første fasen i å utvikle en harmonisert datapolitikk for Mareano, i samarbeid med UG og representanter fra PG. Datapolitikken vil være et viktig fundament for hvordan Mareanodata skal forvaltes og tilrettelegges for bruk, på tvers av de tre dataforvalterne i de utøvende etatene Metodeprosjekter MAREANO har jobbet med en rekke metoderelaterte prosjekter i Her følger en kort beskrivelse og status for prosjektene: AUV-rapport: Sluttrapport fra metodeutviklingsprosjekt som ble startet opp i 2014 ble ferdigstilt: Arbeidet legger et godt grunnlag for videre metodeutvikling innenfor rammen av prosjektet Frisk Oslofjord, og uttesting av plattformer og sensorer i Norskehavet i MARfisk: Prosjektet ble ferdigstilt og sluttrapport utarbeidet (publisert i 2019: Videre arbeid avventes til alle kart over sannsynlige forekomster av korallrev er ferdigstilt og kan inkluderes i nye kartlag. Dekning av kartene i Olex kartplotter er vist i figur under. 44

45 Figur: Dekning av henholdsvis batymetri (til venstre) og sedimentkart (til høyre) i Olex-kartplotter fra Sannsynlige korallrev: Prosjektet ble ferdigstilt inkl. brukertest. Endelig utforming av kartproduktet basert på tilbakemeldinger fra brukertesten blir foretatt i Test av USV og ROV: Rapporten ligger fortsatt som utkast. Pga. hektisk aktivitet i UG og sentrale medarbeidere, så har det ikke vært kapasitet til ferdigstillelse. Konklusjoner fra arbeidet er benyttet og følges opp i metodeprosjektet «Vurdere optimale plattformer» Nye organiske miljøgifter: Avsluttet. Sluttrapport publisert i Fra og med 2018 tas det regelmessig prøver til analyser av nye organiske miljøgifter på hvert tokt under MAREANO. Viderutvikling av metode for semi-automatisk sedimentkartlegging: Prosjektet ble fullført og metodene ble tatt i bruk høsten Sårbare arter og habitater. Arbeidet ble påbegynt i 2018 og videreføres i Geograbb og videolengde: En midlertidig evaluering av sammenhengen/nytteverdien av geograbbprøver og videolengde foreligger og prosjektet vil blir fullført i Prøvetakingsstrategi for fysiske prøver: NGU og HI har startet arbeidet med prøvetakingsstrategi for fysiske prøver vil brukes til å evaluere metodevalg og innsamling gjennomført i Dokumentere kvalitetskontroll og metodikk for uorganisk og organisk kjemi: Avsluttet. Ny metodebeskrivelse inkludert QC-beskrivelse er publisert på mareano.no. (I 2019: Vurdere optimale plattformer og sensorer for visuell datafangst: Utfordringer med kartlegging i dyphav og teknologisk utvikling gjør dette til en kontinuerlig prosess for å sikre at MAREANO har høy kvalitet og gjennomføres kostnadseffektivt. AUV-rapport og test av USV og ROV viser at det fortsatt er behov for metode/produktutvikling. I 2019 skal MAREANO ha 45