Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet"

Eirik Frantzen
4 år siden
Visninger:

1 Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet Stian Simble Berglund

Organisering i prosjektet EDAG prosjektet var et tverretatlig samarbeid mellom NAV, Skatteetaten og SSB. EDAG prosjektet startet før standardene for begrepsbeskrivelser ble tatt i bruk.

2 Organisering i prosjektet EDAG prosjektet var et tverretatlig samarbeid mellom NAV, Skatteetaten og SSB. EDAG prosjektet startet før standardene for begrepsbeskrivelser ble tatt i bruk. Arbeidet med begrepene var ikke noe eget prosjekt, men en delleveranse knyttet til delprosjektene juridisk og løsning Arbeidet med begreper i prosjektet ble organisert på samme måte som prosjektet jobbet ellers med problemstillinger, forretningsutvikling og løsningsutvikling WS basert og smidig med deltagere fra hovedprosjektet samt fagpersoner fra etatene

3 Kompetanse i begrepsarbeidet Jurister og fagkompetanse fra de tre etatene Løsningsarkitekter og forretningsarkitekter fra hovedprosjektet Informasjonsarkitekt Sammensetningen fungerte bra. Gruppen var inntil 10 personer.

EIF rammeverk European Interoperability framework A-opplysningsloven og tilhørende særlover A-meldingen Avlønning, ansettelse fastsettelse, kontroll statistikkproduksjon Nivåer av

4 EIF rammeverk European Interoperability framework A-opplysningsloven og tilhørende særlover A-meldingen Avlønning, ansettelse fastsettelse, kontroll statistikkproduksjon Nivåer av samordning Lover og forskrifter Semantikk Prosesser NAV SSB Skatt Lønnsystem, Altinn, mottakssystem, fagsystem Teknisk Enhets registeret Denne typen samordning krever topplederforankring

Eierskap til begrepene Utfordringen med eierskap i dette prosjektet var at hver etat eier sine «egne» begreper fordi det ikke nødvendigvis samsvarer med behovet for en tverretatlig løsning.

5 Eierskap til begrepene Utfordringen med eierskap i dette prosjektet var at hver etat eier sine «egne» begreper fordi det ikke nødvendigvis samsvarer med behovet for en tverretatlig løsning. Noen begreper «eies» av flere etater. Da må man definere hvilken betydning begrepet har i denne konteksten siden begrepene har ulik betydning i etatene Må forsøke å bli enige om forståelsen/definisjonen og hvem som skal eie begrepet i denne konteksten Erkjennelse: Ikke alle begreper kan man enes om betydningen av! Begrepsharmonisering Flere definisjoner av samme begrep (etatsspesifikke) Opprettelse av nye begreper

Løsning på praktiske utfordringer (1/2) Tre alternative løsningsmønstre for begrepsdefinering: Erkjenne at vi ikke klarer å harmonisere Arbeidstaker Definert ulikt i ulike lovverk (Folketrygdloven,

6 Løsning på praktiske utfordringer (1/2) Tre alternative løsningsmønstre for begrepsdefinering: Erkjenne at vi ikke klarer å harmonisere Arbeidstaker Definert ulikt i ulike lovverk (Folketrygdloven, Ligningsloven, Statistikkloven) Løsning: Tre definisjoner i begrepskatalogen Begrepsharmonisering Inntekt Mange ulike betydninger både her og andre steder Løsning: Legge til grunn SKD sin definisjon (velge en definisjon) som også de andre kunne benytte

7 Løsning på praktiske utfordringer (2/2) Opprette nye begrep: Hva skal vi kalle den som skal rapportere? Rapporteringspliktig (skattebegrep) var for snevert fordi det kun omtalte plikt til inntektsrapportering. De andre etatene kjenner ikke rapporteringsplikt, men pålegger rapportering ved hendelser, søknader, innhentingskrav og pålegg Arbeidsgiver er for snevert siden det ikke dekker de som ikke er i arbeid som pensjonister, trygdede etc. «Opplysningspliktig» ble nytt begrep Egen definisjon i a-ordningen som beskriver hvem som skal rapportere og favner alle etatenes behov Hva skal vi kalle den det rapporteres om? Skatteyter, bruker, sysselsatt, pensjonist, trygdet, arbeidstaker, frilanser etc. Manglet et begrep som dekket behovet og som ikke peker på begreper i et spesifikt lovverk «Inntektsmottaker» ble nytt begrep Beskriver person som rapporteres i a-ordningen

Erfaringer Standarden for begrepsbeskrivelser var ny og relativt ukjent Etatene hadde ulike krav til hvilke elementer som var obligatoriske for å beskrive begrepene Erkjennelsen i etterkant er at

8 Erfaringer Standarden for begrepsbeskrivelser var ny og relativt ukjent Etatene hadde ulike krav til hvilke elementer som var obligatoriske for å beskrive begrepene Erkjennelsen i etterkant er at begrepsarbeidet utover de helt avgjørende begrepene ble nedprioritert (prosjekt Scope) Særlig dokumentasjon av begrepene kunne vært mer systematisk, men dette ble en salderingspost i forhold til produksjonskritiske prosesser i prosjektet Burde startet tidligere med begrepsarbeidet i prosjektet Viktig å beslutte begrepsdefinisjoner - Fortsatt utfordringer med begreper som av ulike årsaker som ikke er tydelig definert i a-ordningen særlig «arbeidsforhold»

Begrepsforvaltning EDAG prosjektet ble overført til en egen forvaltningsenhet i SKD. Her ligger ansvaret for forvaltning av a-ordningen herunder også begreper.

9 Begrepsforvaltning EDAG prosjektet ble overført til en egen forvaltningsenhet i SKD. Her ligger ansvaret for forvaltning av a-ordningen herunder også begreper. Det er utfordrende å forvalte begreper i ulike lovverk og etater på tvers når man ikke eier begrepene Aktuelt eksempel er BRREG sin beslutning om å omdøpe «Enhet» til «Virksomhet» Utfordringen er at dette begrepet (virksomhet) allerede finnes i a-ordningen, men med en annen betydning. (SSB sin definisjon) Svært utfordrende og kostbart å håndtere en slik endring i forvaltning særlig når har flere ulike etater og også mange konsumenter.

Like dokumenter

FRA PROBLEM TIL A-ORDNING

NFKR 11. februar: Styring av komplekse prosjekter FRA PROBLEM TIL A-ORDNING Viveca Liodden, hovedprosjektleder EDAG-prosjektet, Skatteetaten 1 EDAG-prosjektet Tverretatlig; Skatt, NAV, SSB og Brreg (Altinn)