Bedret adressekvalitet samspill om adressedata

Transkript

1 Bedret adressekvalitet samspill om adressedata Rapport fra et tverretatlig samarbeid

2 Hensikten med rapporten Synliggjøre viktigheten av adressesamarbeid på tvers Beskrive de ulike aktøres rolle og samfunnsansvar Beskrive svakheter og misforståelser ved dagens ordning løsninger, rutiner og samarbeid Konsekvenser av manglende bruk eller uriktig bruk av offisielle adresser i folkeregisteret Vise vei fremover - anbefalinger

3 Arbeidsgruppens sammensetning Medlemmer av arbeidsgruppen: Inger Kristiansen, Kartverket John Thomas Alstad, Kartverket, Trondheim Mette Lise Bøhn, Drammen kommune Grete Smerud, SSB Johan Åmberg, SSB Svein Grasmo, skatteetaten, Skatt vest Erling Øverland, skatteetaten, prosjekt MF Thor Granlund, skatteetaten, prosjekt MF (leder)

4 Adressekvalitet - definisjon To typer: 1. Folkeregisteret bruker de korrekte adresser i henhold til det offisielle adresseregister (matrikkelen) Ugyldig adresser Adresser som ikke finnes 2. Borger er registrert på korrekt bostedsadresse i henhold til folkeregisterregleverket meldepliktsmangler Fiktive flyttinger feilregistreringer

5 Ansvar hvem gjør hva? Kommunene Folkeregisteret - Registrere adresser - Registrere bygg og boliger - Bostedsregistre på riktig adresse ihh til folkeregisterregelverket Kartverket - Ordning, drift og forvaltning av matrikkelen - Sentral matrikkelmyndighet SSB - Konsument av opplysninger fra matrikkel og folkeregister - Statistikkprodusent

6 1. november 2016 Bruksenhetstyper og Bruksenhetsnummer (tidligere bolignummer)

7 Bruksenhetstyper - hvordan brukes disse i dagen folkeregister Bolig Ikke godkjent bolig Fritidsbolig Annet enn bolig Unummerert bruksenhet Godkjent i dagens folkeregister Ikke godkjent i dagens folkeregister

8 Bruksenhetsnummer 96 % dekning av bruksenhetsnummer Riktig adressering: Langveien 7B H0101 Kari og Ola sitt forhold til bruksenhetsnummer???? Skal alltid være med

9 1. november 2016 Eksempler på mistenkelige registreringer

10 Eks. 1 Mer enn en familie på samme husnr/undernr, finnes ledig bolig på grunneiendommen 66 bosatt 2 bosatt Det finnes 51 boenheter i hvert hus

11 Eks. 2 Adressen finnes i matrikkelen, men det finnes ikke bygg på adressen

12 Eks. 3 Ingen boenheter i byggene på adressen (bruksenhetstype A,F,B,I) 1. november 2016

13 Eks. 4 Utgått adresse i matrikkel, ingen aktiv adresse på grunneiendommen. Bygg revet, ombygging m.

14 Eks. 5 Eier boenhet med annet bruksenhetsnummer på samme adresse (hus/oppgang) som bostedsadressen

15 Registrering av personer i folkeregisteret på adresser som mangler bruksenhet eller bruksenhetsnummer Bostedsadressen i Folkeregisteret skal som hovedregel ha et bruksenhetsnummer. I Folkeregisteret blir det likevel registrert personer på adresser som er knyttet til bygg uten bruksenhet/bruksenhetsnummer. I henhold til folkeregisterregelverket skal en person etter hovedregelen være registrert som bosatt der vedkommende faktiske oppholder seg(regelmessig døgnhvile). Det betyr at matrikkelen og dens definisjoner av bruksenheter, ikke vil være førende for den folkeregistermessige plassering av personer. Bostedsbegrepet i folkeregisterforskriften vil i slike tilfeller få gjennomslag.

16 Varsling av avvik mellom folkeregisteret og kommunene Den rettslige grensen for utveksling av opplysninger mellom adressemyndigheten og skattekontorene om avvik mellom DSF og matrikkelen, er nå avklart. Det betyr følgende: Skattekontorene kan av eget tiltak informere kommunene om avvik i adresser mellom matrikkel og DSF

17 Utvalgte svakheter Bruken av matrikkelinformasjon i folkeregisteret er ufullstendig og fanger opp både reelle og ikke reelle avvik Juridisk definisjon av bruksenhet for føringen i matrikkelen og registrering i folkeregisteret er ikke helt klar Samarbeid mellom etatene vedrørende avvikshåndtering er tilfeldig. Det mangler i enkelte tilfeller sporbarhet i matrikkel fra gammel til ny adresse feil brukstilfelle ved matrikkelføringen

18 Utvalgte svakheter Folkeregisteret registrerer personer som bosatt på bruksenheter som ikke er tildelt bruksenhetsnummer 0-linje problematikken Folkeregisteret har for svak kontroll av om personen(er) faktisk bor på adressen Folkeregisteret godtar flyttemeldinger til adresser hvor det faktisk ikke er boenheter. F.eks. ikke reelle flyttinger til lager/næringsbygg Folkeregisteret godtar flyttemeldinger på adresser hvor det allerede er mange personer registret som bosatt

19 Ulike regler for godkjenning og registrering av bruksenheter Ikke fullt samsvar mellom bruksenheter i Matrikkel/DSF Godkjenning av egen boenhet etter Plan og bygningsloven og tildeling av bruksenhet etter matrikkelloven m/forskrift er to forskjellige ting, men blandes til dels sammen av skattekontorene. Det spørres om og «opprettes» adresser i DSF dersom «boligen er godkjent». Føringsinstruksen er litt uklar Føringsinstruksen sier at bruksenhetsnummer skal tildeles alle hybler med egen inngang og hvor du ikke må gå gjennom hovedhuset for å komme til hybelen. Hva da med de klassiske sokkelleiligheter med inngang fra både hovedhus og egen inngang utenfra? Kartverket: «Som utgangspunkt er det vedtak etter PBL som skal lede til registrering av bruksenhet i Matrikkelen» Vedtak omfatter bygninger som er søknadspliktige. Dvs selvstendige boliger uten intern forbindelse med hovedbolig. Hvordan skal dette fortolkes?

20 Typiske caser med ulikt utfall Typisk problem 1) Ikke søknadspliktige sokkelleiligheter som har egen inngang men som også er tilgjengelig fra hovedhuset via egen dør i kjelleren. Kommuner: Tildeler/Tildeler ikke. Skattekontorene: Oppretter «0 linje» / oppretter ikke (registreres i hovedhus). Typisk problem 2): Hybler/tilbygg som klart er søknadspliktige etter PBL, men hvor det ikke er søkt (ulovlige). Kommuner: Tildeler/Tildeler ikke. Skattekontorene: Oppretter «0 linje» / oppretter ikke (registreres i hovedhus).

21 Mulig tiltak må utredes nærmere Mulig tiltak i rapporten: Tildele bruksenhetsnummer også til ikke-søknadspliktige og ulovlige boliger og la disse automatisk overføres fra Matrikkelen til DSF? Vil gi Bedre samsvar mellom Matrikkel og DSF Bedre oversikt over faktiske boliger i bruk Kan ha uheldige tilpasningsfølger motivert i skattemessige/trygdemessige forhold f.eks. opprettelse av egne «boenheter» mens man i realiteten bor i samme hus o.l. Evt uheldige følger bør utredes nærmere.

22 Konsekvenser av feilregistreringer Feil faktagrunnlag til offisiell statistikk og samfunnsplanlegging Feil faktagrunnlag for politiske beslutninger Feil i matrikkel eller folkeregisteret kan skape kritiske situasjoner for blålysetatene, f.eks. i akuttmedisinsk sammenheng Feil faktagrunnlag for beregning av offentlige skatter og avgifter

23 Anbefalinger Folkeregisteret må ta i bruk relevant og riktig informasjon fra matrikkelen Kartverket bør tilpasse matrikkelføringen mer til folkeregisterets behov, f.eks. ved å innføre nye bruksenhetstyper Kartverket må avklare i føringsinstruksen hvilke regler som gjelder for tildeling av bruksenhetsnummer Det må etableres funksjonelle rutiner for håndtering av avvik mellom de berørte aktører (SKD, Kartverket og SSB) og som involverer de operative underliggende enheter (skattekontor og kommuner). Arbeidsgruppen består etter at denne rapporten er levert, og gis et pådriver- og koordineringsansvar for det videre arbeidet med skatteetaten som hovedansvarlig

24