Hvorfor skal vi ha bygningsopplysninger i matrikkelen

Transkript

1 Hvorfor skal vi ha bygningsopplysninger i matrikkelen

2 Hvorfor skal vi ha bygningsopplysninger i matrikkelen - Lovpålagt - Matrikkelen er bl.a. landets offisielle bygningsregister med basisopplysninger og koblinger mellom eiendom, adresse, bygning og kart i ett samlet system, jf. ML 3, bokst.a

3 Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse..., ML 4

4 Bygningsdelen i Matrikkelen blir mye brukt både av private aktører og offentlige etater, og noe av informasjonen er blant annet offentlig tilgjengelig gjennom kartløsningen Ved telling våren 2013 var det over 6 millioner kall mot matrikkelen daglig ( bruk av matrikkelinformasjon online ) fordelt på ca. 2 mill. kall direkte mot sentral matrikkel og ca. 4 mill. kall mot lokale kopier (bl.a. kommunenes bruk).

5 Matrikkelen er basis for en rekke statistikker utarbeidet av SSB. Statistikk herfra er knyttet til bruk i både nasjonalregnskap, miljøstatistikk, forskning, tall for byggeaktivitet i kommunene, rapportering til KOSTRA mv.

6 I mange kommuner inngår SSB`statistikk over byggeaktivitet, antall boliger og bygninger i kommunenes planarbeid: - Hvor mange nye boliger kan vi forvente de neste årene? - Hvor mange boliger er ubrukte eller ubebodde? - Er det mange som bor trangt? - Bør kommunen bygge omsorgsboliger eller planlegge for flere boligområder?

7 Hva vet vi om innholdet i matrikkelen da? Det som det hele tiden har vært fokus på er kravet om føring av bygningsinformasjon innen fem dager etter vedtak er fattet. Tall legges ut på internettsidene våre, på kommunenivå

8

9

10 Fullstendig utfylling av alle felter i matrikkelen er en utfordring for de fleste kommuner. På bakgrunn av utførte tilsyn på området ser vi at det er utfordringer når det gjelder bl.a. opplysninger bl.a om: - energibruk - oppvarming - bruttoareal

11 På samme måte som vi legger ut tall på etterslep ønsker vi å gjøre det samme på fullstendighet i føring, da vi ser at dette er et område hvor det er en del mangler Tall vil først bli lagt ut på fylkesnivå og senere på kommunenivå vil bli lagt ut på våre internettsider

12

13

14 Det er altså et problem at ikke alle felter fylles ut i matrikkelen. Når det gjelder fullstendighet så tar vi selvkritikk -Oppbyggingen av matrikkelklienten er uheldig når det gjelder energiopplysninger -Det kan derfor være hensiktsmessig at man lager en rutine som gjør at man har fokus på føring av dette.

15 -Bruttoareal er det mange kommuner som ikke ser noe behov for å fylle ut -Må regnes ut - Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har lovpålagte oppgaver.

16 Hva gjør vi? -Opplæring- har tre dagers obligatorisk lovkurs som etterfølges av et tredagers føringskurs som alle må ha bestått eksamen i for å føre i matrikkelen - Tilsyn av 20 tilfeldig utvalgte kommuner i året. - Annen oppfølging av kommunene - Strategi, bygningsdelen i matrikkelen

17 Strategi for bygningsdelen I tildelingsbrevet fra Miljøverndepartementet for 2013 er det sagt at Statens kartverk skal fortsette arbeidet med strategisk avklaring av om bygningsdelen av matrikkelen skal utvikles videre for å legge til rette for større brukergrupper og på større bruksområder

18 Strategi- bygningsdelen Eiergruppe/Styringsgruppe Kartverket, SSB, KS, Dibk, Dept. Arbeidsgruppe Kartverket (sentralt og fylkeskartkontor), kommuner, Dibk

19 Hva skal vi gjøre? - Vi har et problem el. rettere sagt en utfordring med matrikkelen i dag - Det vi skal gjøre er å foreslå et strategisk valg med å finne ut hvilken vei vi ser for oss at bygningsdelen i matrikkelen skal gå

20 Matrikkelloven 4 Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse...

21 Målet med strategiarbeidet - Kartlegge behov - Vurdere brukergrupper - Imøtekomme brukerkrav - Kvalitetsdata i matrikkelen - Bedre Kartverkets omdømme - Foreslå en vei videre

22 Dagens løsning

23 Minimumsvariant

24 Utvidet løsning

25 Strategiområder Strategi- og utredningsarbeidet Matrikkelen som felleskomponent, og bygningsdelen som del av det Tilgang Innhold Avgivelse/ distribusjon Datakvalitet Dataelement Begrepsapparat Eierskap og ajourhold

26 Hvilken vei går vi?

27

28 Strategi- bygningsdelen - Presentere en gjennomgang av hvilke utfordringer dagens bygningsdel av matrikkelen har (både system og innhold) -beskrive hvordan dagens data samles inn og vedlikeholdes, og gi en anbefaling om hvordan data skal samles inn og vedlikeholdes i en videreutviklet løsning

29 Strategi- bygningsdelen 4. uansett hvilke brukergrupper og bruksområder gruppen ser på som aktuelle skal følgende forhold utredes: a) tilstandsrapportering i matrikkelen (NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved salg av bolig med forslag til ny ML 4 og ny TL 12a m. fl., ( nouer/2009/nou html?id= ) i. konsekvensene for KV i forhold til føringsenhet og kapasitet

30 Strategi- bygningsdelen b)uu indikatorer for bygg i matrikkelen c)bruk av matrikkelen i KOSTRA-rapportering for bygningsdata d)forholdet til Byggnett. Dette gjelder både data fra byggesaksbehandlingen via Byggnett til matrikkelen og data fra matrikkelen til Byggnett e)overføring av opplysninger fra andre kilder/systemer f)bygningsdata brukt i FKB (felles kartdatabase)og annen kartproduksjon i Kartverket