Utfordringer for bygningsdelen i matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning

Transkript

1 Utfordringer for bygningsdelen i matrikkelen Janne Johnsen, fagansvarlig bygning

2 Matrikkelen inneholder mye koordinatfestet informasjon bygninger eiendommer adresser Ca kall til matrikkeldata hver dag

3 og som brukes av mange til mye Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Tree Tinglysing Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere)

4 Hva gjør Kartverket? Opplæring- har tre dagers obligatorisk lovkurs som etterfølges av et tredagers føringskurs som alle må ha bestått eksamen i for å føre i matrikkelen Tilsyn av 20 tilfeldig utvalgte kommuner i året. Annen oppfølging av kommunene Føringsprosjektet Rett i kartet

5 Hva gjør Kartverket? - Strategiarbeid, bygningsdelen i matrikkelen - Arbeidsgruppen leverte rapport i april styringsgruppen var representert ved medlemmer fra KMD, DiBK, SSB, KS og Kartverket - i rapporten heter det at god kvalitet på bygningsinformasjon er helt avgjørende -KMD tar sikte på å sende rapporten på høring våren 2016

6 Kartverket har plukket ut fire punkter vi jobber med 1) Få kommunene til å føle eierskap til opplysningene de fører i bygningsdelen av matrikkelen 2) Kvalitet i matrikkelen, hvordan heve denne? 3) Hva er potensielt nye brukergrupper? 4) Inneholder matrikkelen informasjon som ikke kan forsvares ut fra et brukerperspektiv? Bør denne fjernes?

7 Bygningsinformasjon i matrikkelen 1983 er et skille med utfordringer i forhold til kvalitet Bygninger eldre enn 1983 Bygninger/bygningsendringer nyere har fra massivregistrering enn 1983 har fra byggesaksbehandling informasjon om: i tillegg informasjon om: Bygnings nummer Tilknytning til matrikkelnummer Areal (BYA, BRA, BTA) Antall boenheter Oppvarmingsformer Bygningsstatus (dato for rammetillatelse, igangsettingsstillatelse, midlertidig brukstillatelse, ferdigattest, tatt i bruk) ++

8 Fullstendighet for informasjon om bygninger etablert før 1983 En del kommuner som har innført eiendomsskatt har av egeninteresse gjort en stor jobb med å komplettere informasjon også for bygninger etablert før Men, informasjonen stammer da ikke fra byggesaksbehandling og har annen kvalitet.

9 Hvem og hva skal prioriteres? Hvordan gjennomføre et større kvalitetshevende arbeid? bygninger men med svært ulik både bakgrunn, saksbehandling og registreringshistorikk. Og med minst 29 felter for forskjellig type informasjon Ca kall til matrikkeldata hver dag

10 Tildelingsbrev for 2016 Tinglysning og matrikkelføring skal gjøres forsvarlig, effektivt og med kvalitet. En av styringsparametrene er satt til å være økt fullstendighet på viktige felter i bygningsdelen i matrikkelen - Hva innebærer dette for Kartverket og for kommunene?

11 Kartverket har plukket ut følgende felter vi prioriterer: 1. Bruksareal 2. Bruttoareal 3. Bebygd areal? 4. Føring av bygningsinformasjon innen fem dager 5. Boligbygg uten bruksenhet 6. Rammetillatelse som ikke er etterfulgt av igangsettingstillatelse 7. Igangsettingstillatelse som ikke er etterfulgt av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest

12 Bruksareal Bruksareal (BRA) - alt areal innenfor omsluttende vegger Bruk av BRA: - SSB benytter bruksareal for beregning av statistikk. - Arealet brukes i omsetning av boliger - Kommunene selv benytter BRA blant annet til beregning av eiendomsskatt og kommunale avgifter.

13 Utfyllingsgrad av BRA Utviklingen når det gjelder bygninger og bygningsendringer (unntatt Svalbard) med bruksareal fra 2012: 2012, 91,7% 2013, 92 % 2014, 91,3% 2015, 92,8% Det foreslås at for 2016 skal utfyllingsgraden være 93,3%.

14 Hvordan når vi måltallet? - Kommunene må prioritere bygningsdelen i matrikkelen - Kommunene må ha fokus på kvalitet og at korrekte areal faktisk har betydning - SSB sender ut lister som vi vil følge opp mot kommunene

15 Bruttoareal Bruttoareal (BTA)- areal inkludert omsluttende vegger og summeres for alle plan i en bygning. Bruttoareal ble innført i matrikkelen i Bruk av BTA: - eiendomsmeglere og takstmenn er en stor gruppe som benytter seg av BTA. Arealtypen brukes også i eiendomsforvaltningen forøvrig. Kommunene skal rapportere BTA på kommunale formålsbygg til Kostra.

16 Utfyllingsgrad av BTA 2012: 6,8% med bruttoareal 2013: 8,2 % med bruttoareal 2014: 8,7 % med bruttoareal 2015: 12,4% med bruttoareal Det går framover, men fortsatt nesten «ingen» som fører denne informasjonen til tross for at det er et krav iht. lov. Det foreslås at for 2016 skal utfyllingsgraden være 18,1%.

17 Hvordan når vi måltallet for BTA? - Kommunene må prioritere bygningsdelen i matrikkelen - Kommunene må ha fokus på kvalitet og at korrekte areal faktisk har betydning Prosjekt for etterregistrering av BTA for kommunale og fylkeskommunale bygg? - manuell jobb Bruk av bruksareal, omregne til BTA ved hjelp av formel? Dette kan da også gjøres på nye bygg.

18 Manglende utfyllinger Lister fra SSB vil bli fulgt opp og de som er plukket ut er de hvor vi ser det er mangler på bruksenhetsnivå Vi ønsker også at hele byggesaksforløpet registreres. Vi har en del tilfeller hvor rammetillatelse ikke er etterfulgt av igangsettingstillatelse i matrikkelen. Det samme gjelder igangsettingstillatelser som mangler midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.

19 Eks. på manglende utfylling Rammetillatelser og igangsettingstillatelser som ikke er fullstendige RA før 2012 IG før 2012 Bygning Bygningsendring

20 Nytt prosjekt - økt fullstendighet på bygningsinformasjon i matrikkelen Bakgrunn: Øremerkede midler gjennom statsbudsjettet 2016 til strukturering av matrikkeldata. - fått godkjent et prosjekt på fullstendighet på bygg - huseierne selv som må komme med informasjon

21 Hva vil vi gjøre? Vi ønsker at huseier selv sender inn manglende informasjon om sin eiendom i matrikkelen - må få informasjon på en enkel og grei måte, om vi kun sender ut på mail eller også i brevs form. - Vi skal plukke ut fem kommuner i første omgang - Velger ut 500 eiendommer i hver kommune - Vi tar utgangspunkt i TDB og har fokus på blant annet BRA, BTA og BYA (?), energiopplysninger, avløp, vannopplysninger og oppvarming

22 Effekt av prosjektet - Pilotkommunene som Kartverket har inngått avtale med vil ha økt fullstendighet og bedre kvalitet på de byggene som har vært involvert i prosjektet. - En ny prosess for kvalitetsheving av bygningsdata som om den er vellykket kan rulles ut i stort omfang. - Bedre kvalitet på registeret gjør at interessenter slik som myndigheter, offentlige etater, private foretak, grunneiere, rettighetshavere m.fl. stoler mer på opplysningene i matrikkelen.