Kvalitetsmåling av populasjonsregistre i Statistisk sentralbyrå

Transkript

1 Nordisk statistikermøte 2013 Tema 3 Produksjonsprosessen - Bruk av administrative registre i datainnsamling Kvalitetsmåling av populasjonsregistre i Statistisk sentralbyrå Coen Hendriks E-post: coen.hendriks@ssb.no Statistisk sentralbyrå, Seksjon for statistiske populasjoner Nøkkelord: Kvalitetsindikatorer, kvalitetsmåling, registerbasert statistikk, samarbeid om kvalitet Takk til Grete Smerud, Anders Haglund og Johan Åmberg ved Seksjon for statistiske populasjoner for verdifullt samarbeid om utvikling av kvalitetsindikatorer for populasjonsregistrene. Sammendrag Statistisk sentralbyrå (SSB) arbeider aktivt for å forbedre kvaliteten på inputdata fra administrative register. Notatet beskriver hvordan SSB arbeider for kvalitetsheving av populasjonsregistrene gjennom kvalitetsmåling og samarbeid med registereierne. Bedre populasjoner bidrar til en mer effektiv datafangst, økt bruk i statistikkproduksjon og vil gi et bedre grunnlag for registerbasert statistikk. Bedre kvalitet i administrative register kommer også andre brukere til gode. Bakgrunn I 2009 ble Seksjon for statistiske populasjoner etablert. Seksjonen har ansvar for forvaltning av statistiske populasjoner (Hendriks og Åmberg 2011). Populasjonene bygger på statistiske versjoner av Det sentrale folkeregister (DSF), Matrikkelen 1 og Enhetsregisteret 2 (ER). Seksjonen har også ansvar for samordning og trekking av utvalg. Seksjonen skal bl.a. bidra til å øke kvaliteten i administrative registerkilder ved å profesjonalisere samarbeidet med registereiere. Seksjonens mål er videre å tilby kvalitetssikrede, heldekkende og oppdaterte populasjonsregistre med tilhørende kvalitetsindikatorer. SSB har gjort noen konkrete tiltak: - Inngått samarbeidsavtaler om kvalitet med alle registereiere (Hendriks 2012). - Laget kvalitetsrapporter for register som brukes i SSB. Rapportene er vedlegg til samarbeidsavtalene. Kvalitetsrapportene bygger på indikatorlisten fra Blue-ets work package 4, (Daas og Ossen 2011). - Etablert en kvalitetsarbeidsgruppe som utvikler kontroller innenfor hver indikatorgruppe fra listen. SSB utvikler og tar i bruk kvalitetsindikatorer for populasjonsregistrene. Indikatorene skal vise hvordan kvaliteten er og hvordan kvaliteten utvikler seg. Kvalitetsmålingene, som så langt er utviklet, oppsummeres i kvalitetsrapporter, en for hvert populasjonsregister. Kvalitetsrapportene blir stilt til disposisjon for brukerne i SSB og for registereierne. Skattedirektoratet, Kartverket og Brønnøysundregistrene viste seg å være veldig interesserte i kvalitetsrapportene for hhv. Det sentrale folkeregisteret, Matrikkelen og Enhetsregisteret. Kvalitetsrapportene blir regelmessig oppdatert og fulgt opp i et konkret samarbeid om kvalitet mellom registereierne og populasjonsforvalterne i SSB. På jakt etter kvalitet Kvalitetsarbeid skjer på forskjellige faser i statistikkproduksjon. En vanlig tilnærming er å skille mellom input-, prosess- og outputkvalitet (figur 1). Når registerdata mottas i SSB sjekker vi input- 1 Norges nasjonale register for grunneiendommer, adresser, bygninger, boliger og digitale eiendomskart. 2 Norges nasjonale register for juridiske enheter. 1

2 kvalitet. Aktiviteten korresponderer med prosess 4 Samle inn fra SSBs virksomhetsmodell. Nærmere bestemt aktivitetene Vedlikeholde og kontrollere basisregistrene og Følge opp registereier (Køber m.fl. 2008). Statistikkseksjonene konverterer administrative data til statistiske data. Kvalitetsbegrepet som brukes i den sammenheng er prosesskvalitet. Output-kvalitet sjekkes i forbindelse med formidling av statistikken. Prosesskvalitet og output-kvalitet ligger utenfor dette notatet. Figur 1. Kvalitet i tre faser av statistikkproduksjonen. Avtaler om registerkvalitet SSB har inngått avtaler med Kartverket som eier Matrikkelen, Skattedirektoratet (SKD) som eier Det sentrale folkeregister og med Brønnøysundregistrene som eier ER. SSB har hatt møter med Kartverket og SKD for å følge opp avtalene. Begge etater ønsker å utvikle dette samarbeidet. Samarbeidet med Brønnøysundregistrene er organisert på en annen måte fordi SSBs Virksomhets- og foretaksregister selv er et tilknyttet register og dataleverandør til Enhetsregisteret gjennom det lovregulerte 3 samspillet om grunndata. Videre er det slik at SSBs statistiske Virksomhets- og foretaksregister (VoF) bygger på flere kilder enn ER. Kvalitet i Enhetsregisteret er ofte tema på møter i Samarbeidsforum og Saksbehandlerforum for ER. De fora var allerede etablert før Det ble inngått kvalitetsavtaler. For å sikre input-kvalitet i alle registre som SSB bruker, er det ved utgangen av mai 2013 inngått avtaler om kvalitet med 12 av 24 etater og andre registereiere. Det foreligger 68 godkjente kvalitetsrapporter av i alt 76 register som vi bruker. SSB jobber hardt for å få de resterende avtalene og kvalitetsrapportene på plass. Formålet med avtalene om kvalitetssamarbeid er å sikre SSB utlevering av data og samarbeid om kvalitet i administrative data. Dette skal bl.a. oppnås ved å fastsette hvilken informasjon om kvalitet som er relevant å utveksle og ved å sikre kompetanseoverføring mellom partene, for eksempel utveksling av elektroniske verktøy for kvalitetssikring, kurs, hospitering, mv. Avtalen har forskjellige bilag, bl.a. en standardisert kvalitetsrapport hvor kvalitetsindikatorene for de registerbaserte kildene inngår. Kvalitetsrapporten med kvalitetsindikatorer Oversikten over generelle kvalitetsindikatorer er en viktig del av kvalitetsrapporten. Kvalitetsindikatorene (Daas og Ossen 2011) er utviklet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Italia (Istat), Sverige (SCB og Universitetet i Örebro), Nederland (CBS) og Norge (SSB). Kvalitetsindikatorene er delt inn i fem hovedgrupper med flere grupper med indikatorer: 3 Lov om Enhetsregister, paragraf 2. Se 2

3 Tekniske kontroller Lesbarhet, stemmer filbeskrivelsen, konverterbarhet Nøyaktighet Enheter: identifiserbarhet, inkonsistenteenheter Variabler: målefeil, inkonsistente verdier, mistenkelige verdier Fullstendighet Enheter: Under-/overdekning, selektivitet, dubletter Variabler: manglendeverdier, imputerteverdier Tidsrelatertekontroller Aktualitet, punktlighet, samletetterslep, forsinkelse Enheter: enhetenesdynamikk Variabler: variablenesstabilitet Integrerbarhet Enheter: sammenlignbarhet, justeringavenhetene Variabler: koblingsvariabel, variablenessammenlignbarhet Vedlegg 1 viser et eksempel på en kvalitetsrapport. Rapporten ble skrevet før programmeringen av kvalitetsindikatorene startet. Vedlegg 2 viser en foreløpig liste med kvalitetsindikatorer. SSB har gjennomført interne møter med brukerne av populasjonsregistrene for å få tilbakemelding på våre forslag til kvalitetsindikatorer. Vi ønsket også innspill til andre indikatorer som vil gi brukerne av populasjonsregistrene relevant informasjon om hvordan kvalitet utvikler seg over tid. SSB følger opp avtalene med Kartverket og SKD. Det var allerede etablert regelmessige møter mellom Kartverket og SSB om samarbeid. De møtene er nå utvidet med en fast sak på sakslisten som er oppfølging av kvalitetsrapporten for Matrikkelen. Vi samarbeider på en tilsvarende måte med SKD. Samarbeidet med Brønnøysundregistrene om kvaliteten i ER skjer regelmessig på de ovennevnte møtene. Kvalitetsindikatorer i praksis Det er utviklet lister med kvalitetskontroller for hvert populasjonsregister. Se vedlegg 2 for et eksempel. Vi er i gang med programmeringen av indikatorene. Programmene tar sikte på merke hver enhet med følgende verdier for hver indikator: 0 = enheten i orden, 1 = enheten er ikke i orden. Indikatorene samles i et datasett som ser ut som følger. I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 I 6 I 7 I.. I Z I alt Enh Enh Enh Enh Enh Enh Enh Enh N I alt F Figur 2. Datasett med kvalitetsindikatorer. 3

4 Antall kommuner Datassettet kan brukes for å telle opp og trekke ut alle forekomster av en type feil. Man kan også trekke ut enheter med flest feil. Ved å legge inn dateringer vil det kunne være mulig å overvåke kvalitetsutviklingen over tid på enhets- og registernivå. Vi har utviklet en generell kvalitetsindikator (K) for hele registeret. La F være antall feil i et register, N er antallet enheter og Z er antallet indikatorer. En generell kvalitetsindikator kan fremstilles slik: K = (F / (N * Z)) * Vi vurderer å vekte opp viktige enheter (store enheter, enheter som er med i flere statistikker) og viktige kontroller. Arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorene pågår. Nedenfor følger noen foreløpige resultater for bygninger i Matrikkelen (april 2013). 11 % av alle bygninger i Norge er registrert med en eller flere feil. Antall feil varierer mellom 1 og 4 feil per bygning av i alt 14 kontroller. Kvalitetsindikatoren for alle bygninger K b er 8. K b varierer mellom 1 og 28 for kommunene i Norge, modus er 4 (75 av 429 kommuner), jf figur 3. Ved å sortere kommunene etter K b kan vi få frem kommunene med dårligst kvalitet i bygningsdata, jf tabell Kb (promiller feil) Figur 3 Kvalitetsindikator for bygninger i Matrikkelen, norske kommuner (N=428, april 2013) Kommune Antall bygninger K b (promille) 0819 Nome Steigen Lunner Stavanger Verdal Nordkapp Dønna Overhalla Åsnes Gjerstad Tabell 1 Kommuner med dårligst kvalitet på bygningsinformasjon i matrikkelen (april 2013) Feilene som forekommer oftest gjelder manglende nøyaktig i form av inkonsistende verdier (indikatorene K25E og K25A) og inkonsistente enheter (indikator K22E): K25E Sum av bruksareal bolig for alle bruksenheter er ulik bruksareal bolig på bygg: bygninger, 7,8 %. K25A Hovedbygg med mindre areal enn ferdigstilte tilbygg/påbygg: bygninger, 1,8 %. K22E Fritidsbygg med kun bruksenhet av typen bolig: bygn, 0,8 %. Hvordan bruke kvalitetsrapportene Kvalitetsrapportene er en kvalitetsdeklarasjon til seksjoner som bruker de statistiske populasjonene fra Matrikkelen, Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Rapporten kan være utgangspunkt for kvalitetshevende tiltak i arbeidet fra et godt register til god statistikk. Dataeierne har allerede begynt å bruke kvalitetsrapportene er erfaringen fra oppfølgingsmøter. Vi har avtaler om utlevering av lister med avvikende eller mistenkelig enheter og bestillinger av lister med mistenkelige enheter som bygger på kvalitetsrapporten og kvalitetsindikatorene. 4

5 Gjentatte målinger vil vise utvikling av indikatoren over tid, og på kommunenivå. Det gjør det mulig å måle effekten av kvalitetshevende tiltak og å rette søkelyset på kommuner med dårlige registreringsrutiner. Litteratur Daas, P. and S. Ossen 2011: Report on methods preferred for the quality indicators of administrative data sources. Deliverable 4.2 BLUE-Enterprise and Trade Statistics. European Commission European Research Area, Seventh framework programme. Hendriks, C. and J. Åmberg 2011: Building and maintaining quality in register populations. Paper to the 58 th ISI Congress (Dublin, Ireland, August 2011) Hendriks, C. 2012: Input data quality in register based statistics The Norwegian experience. Paper to the Joint Statistical Meetings (San Diego, USA, 28 July 2 August 2012) Køber T., Arnesen N., Faldmo M.I., Linnerud J., Næs P., Olsen G., Thomassen B., Utne H. og Zhang L.C. 2008: Virksomhetsmodell for Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå. Notater 2008/47 5

6 Vedlegg 1 Kvalitetsrapport for Matrikkelen Formål/bakgrunn Matrikkelen er Norges offisielle register over grunneiendommer, adresser, bygninger og eiendomskart og forvaltes av Kartverket. Kartverkets hjemmesider: Matrikkelen inneholder en oversikt over eiendommer, eiendommers størrelse, utforming m.m. Det er også gjennom Matrikkelen at nye eiendommer dannes. Det er gjennom registrering i Matrikkelen at adresser blir tilgjengelig, slik at disse blant annet kan tas i bruk av Folkeregisteret slik at personer kan melde flytting til en konkret adresse. Bygning og bruksenheter- /bolig registreres i Matrikkel og koordinatfestes. Det er kommunene som legger inn data i Matrikkelen. Det kreves et tredagers matrikkelførerkurs for alle som skal kunne legge data inn i Matrikkelen. Oppdatering Det er kommunene som er ansvarlig for å legge inn endringer i Matrikkelen. Samarbeid Løpende samarbeid, deltar i kvartalsvise møter i brukerforum, medvirker i arbeidsgruppene for Nordisk adresseseminar (siden 2002) og Norsk adresseseminar (siden 2010), som arbeider utelukkende med kvalitet på adresser. SSB og Kartverket har årlige kontaktmøter. Det er også opprettet en kvalitetsgruppe mellom Kartverket og SSB, og første møtet i gruppen ble holdt i desember Gruppen har kvartalsvise møter. Videre deltar Kartverket i Samarbeidsforum for Enhetsregisteret. 1. Kontaktperson hos Statens Kartverk: Trond Olav Vassdal Kontaktperson hos SSB: Grete Smerud 2. Generelle kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikator Kommentarene under henviser til Kvalitetsindikatorer for inndata som brukes i SSB (ssb.no lenke) Ikke kjente problemer med: 1.1 Lesbarhet Tekniske kontroller 1.2 Samsvar i fildeklarasjonen 1.3 Konverterbarhet Enhetene i Matrikkelen er matrikkelenheter (grunneiendommer), adresser, bygninger, bruksenhet og eiendomskart. Nøyaktighet Identifikasjonsnøkkel til disse enhetene er: Matrikkelenhet: kommunenr, gårdsnr, bruksnr, festenr og seksjonsnr Adresse: kommunenr, gate-/gårdsnr, hus-/bruksnr, bokstav/festenr og undernr Bygning: kommunenr, bygningsnr og bygningsløpenr Bruksenhet: bruksenhet-id Matrikkelen knytter disse enhetene sammen ved hjelp av bruksenhet. Problemområde: 2.1 Identifiserbar Matrikkelen har id for matrikkelenheter, adresser, bygninger, bruksenhet og eiendomskart som SSB ikke kan bruke fordi de ikke er 6

7 unike. Historikkprosjektet i Kartverket har som mål å løse dette problemet. Problemområde: 2.2 Inkonsistente enheter Inkonsistens mellom enhetene bygning og bruksenhet. For eksempel: Om lag bruksenheter er knyttet til hovedmatrikkelenhet (seksjonsnummer er 0) istedenfor den seksjonerte matrikkelenheten. Dette er først og fremst et Oslo-problem, men det forekommer i andre kommuner også. Boligbygg med feil bruksenhet: 169 uten bruksenhet 355 kun fritidsbolig som bruksenhet kun unummerert bruksenhet Fritidsbygg mangler bruksenhet som tilsvarer fritidsbolig. For eksempel har fritidsbygg kun bruksenhet bolig per Ingen kjente problemer med: 2.3 Mistenkelige enheter Problemområde: 2.4 Målefeil, 2.5 Inkonsistente verdier og 2.6 Mistenkelige verdier: hovedbygg har mindre areal enn ferdigstilt tilbygg. Bygningstype blir i en del tilfeller ikke oppdatert ved bruksendring. For eksempel kan et boligbygg gjøres om til næringsbygg eller omvendt. Inkonsistens mellom bygningstype og areal. Inkonsistens mellom bygningstype og antall boliger. For eksempel har mer enn eneboliger mer enn én bolig i hovedbygget hovedbygg har både matrikkeladresse og vegadresse matrikkelenheter har både matrikkeladresse og vegadresse. Det forekommer ekstremverdier i Matrikkelen for viktige variabler som areal, antall etasjer, antall rom og antall boliger bruksenheter i Matrikkelen hadde registrerte beboere i DSF , uten at bruksenheten er registrert som bolig. Det forekommer at matrikkelenheter, adresser og bygninger har koordinater utenfor landets grenser. Problemområde: 3.1 Underdekning Det mangler bruksenheter av typen bolig i Matrikkelen. I hovedsak gjelder dette hybler/leilighet i eneboliger. Bruksenheter mangler adresse. For eksempel manglet 428 boligbruksenheter adresse (bolig er en av flere typer bruksenheter i Matrikkelen). Det mangler adresser i området rundt Gardermoen i Matrikkelen. Fullstendighet Problemområde: 3.2 Overdekning Bygninger og bruksenheter blir i en del tilfeller ikke fjernet eller endret ved rivning eller flytting. Ingen kjente problemer med: 3.3 Selektivitet Problemområde: 3.4 Dubletter. Gjenbruk av id for enheter gir dubletter i Matrikkelen. Det er om lag boliger med samme bolignummer på samme 7

8 adresse i ferdigstilte hovedbygg. Variabler Problemområde: 3.5 Manglende verdier Utfyllingsgraden for areal, antall bad, antall wc, antall rom og kjøkken er lav. For eksempel er det om lag 50 prosent utfyllingsgrad for variablene antall rom. For eksempel har hovedbygg ikke totalt bruksareal. Av disse er uten dato for tatt i bruk registrert med dato tatt i bruk før registrert med dato tatt i bruk etter bruksenheter med bruksenhetstype bolig registrert i hovedbygg har 0 i bruksareal bruksenheter med bruksenhetstype bolig registrert i hovedbygg uten bad bruksenheter med bruksenhetstype bolig registrert i hovedbygg uten WC bruksenheter med bruksenhetstype bolig registrert i hovedbygg uten kjøkkenkode. Ingen kjente problemer med: 3.6 Imputerte verdier Ingen kjente problemer: 4.1 Aktualitet 4.2 Punktlighet 4.3 Samlet etterslep Tidsrelaterte kontroller Problemområde: 4.4 Forsinkelser Etterslep i registrering/rapportering varierer mye fra kommune til kommune. Ingen kjente problemer med: 4.5 Enhetenes dynamikk 4.6 Variablenes stabilitet Integrerbarhet Ingen kjente problemer med: 5.1 Enhetenes sammenlignbarhet 5.2 Justering Ingen kjente problemer med: 5.3 Koblingsvariabel 5.4 Variablenes sammenlignbarhet 3. Overføring av registerdata til SSB SSB henter endringer i Matrikkelen fra Kartverket hver natt. Det utføres her en konsistenskontroll av verdiene som kommer inn. Data i Matrikkelen ligger hele tiden tilgjengelig for SSB. SSB anmoder Kartverket om å vurdere kryptering av persondata før oversendelse via EndringsloggAPI. 4. Estimert tidsbruk 4.1. Innsamling av data 8

9 Inntil 0,2 årsverk til overvåking og sjekking av innkomne data 4.2. Kjøre automatiske mikrokontroller og rettingsrutiner Inntil 0,7 årsverk som inkluderer imputering av verdier (fra andre kilder som for eksempel FINN.no, SERG med flere) for å øke utfyllingsgraden på kjennemerker i Matrikkelen Utføre manuell editering Inntil 0,1 årsverk (statistikkseksjonen 460) 5. Tilbakemeldinger på enhetsnivå Det er løpende kontakt på saksbehandlernivå mellom SSB og Kartverket. Videre utveksles informasjon i forbindelse med kvartalsvise kvalitetsmøter. Det tas direkte kontakt med kommunene i forbindelse med editering av byggearealstatistikken. 6. Tilbakemeldinger på koblet materiale Det gis ikke tilbakemelding på koblet materiale. 7. Forslag til ytterligere tilbakemeldinger Det er viktig å påpeke ovenfor kommunene hvilke konsekvenser det kan gi hvis boligpopulasjon og adressering ikke er heldekkende, blant annet sett i forhold til utrykningskjøretøy. Det ble foreslått å lage en databehandleravtale mellom SKD, Kartverket og SSB. Siden Kartverket mener de ikke har lovgrunnlag nok til å kunne motta og vurdere koblet informasjon fra Folkeregisteret og Matrikkelen, har arbeidet stoppet opp. Mye av grunnlaget for SSBs kvalitetsforbedringer finnes gjennom kobling blant annet av disse registrene. Det arbeides med å avklare hvilken koblet informasjon som kan utleveres på aggregert nivå/statistisk nivå, og som kan hjelpe kommunene med matrikkelinformasjonen. 8. Forslag til nye kontroller hos Kartverket Kartverket bør ha kontroller som sikrer unik id til enhetene (matrikkelenheter, adresser, bygninger, bruksenhet og eiendomskart). Lage kontroller ved matrikkelføring, slik at ugyldige/ulogiske verdier ikke kommer inn i Matrikkelen. Eksempel: Enebolig med 235 boliger eller bruksareal = 4 og antall rom lik 18, koordinater utenfor landets grenser osv. 9. Forslag til andre tiltak for å styrke registerkvaliteten Kartverket bør ha tettere kontakt med kommunene, og adgang til å gjennomføre rettinger i Matrikkelen uten å innkreve gebyr. Bruken av gebyrer og eiendomsskatt i kommunene hindrer oppdatering av Matrikkelen. I forbindelse med Folke- og boligtelling 2011 har SSB koblet personer til boliger for å danne husholdninger. Dette arbeidet har avdekket at det mangler en del boliger/hybler i Matrikkelen, først og fremst i eneboliger. Kartverket og kommunene bør ha et tettere samarbeid med folkeregistermyndigheten. 10. Forslag til andre tiltak for å styrke samarbeidet Hospitering og lignende mellom SSB og Kartverket, både for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. 9

10 11. Hva kan gjøres for å forenkle hverdagen for oppgavegivere med tanke på å redusere/begrense den totale oppgavebyrden? Lettere innrapportering og mindre kostnader for endringer på eiendom og bygg for grunneier til kommunene, kan gi økt kvalitet i Matrikkelen. Mer bruk av informasjon fra andre kilder bør vurderes nærmere. 12. Forslag til videreutvikling av registerinnhold Vurdere å inkludere hele Svalbard i Matrikkelen. 10

11 Vedlegg 2 Kvalitetsindikatorer for Matrikkelen (foreløpig versjon) Grete Smerud/ Kontrollen beskriver feilsituasjonen. Verdiene 1 = sann og 0 = usann. Kontroller som er skrevet med uthevet tekst er utviklet og telt opp i notatet. K1 Tekniske kontroller Skjer i forbindelse med daglige transaksjoner. Feilsituasjoner løses umiddelbart da tekniske feil fører til at SSB-matrikkelen stopper opp. Det er utviklet et system for overvåking av innlasting. Stopp i innlastingen blir løst fortløpende. Feilsituasjoner blir registrert i Track. Ved oppdatering av kvalitetsrapporten for SSB-Matrikkelen vil vi slå opp i Track for å få en oversikt over feil som skylles lesbarhet, feil i formatet for overføring og konverterbarhet. K11 Lesbarhet K12 Samsvar med fildeklarasjon K13 Konverterbarhet K2 Nøyaktighet K21 Identifiserbarhet. Det bør spesifiseres en kontroll for hver type enhet/ident avvente til Kartverket introduserer unike identer i oktober K21A Ugyldig ID for enheter (må spesifiseres nærmere for hver enhet) K22 Inkonsistente enheter K22A Boligbygg uten bruksenhet K22B Boligbygg med kun bruksenhet av typen fritidsbolig K22C Boligbygg med kun bruksenhet av typen unummerert bruksenhet K22D Fritidsbygg uten bruksenhet av typen fritidsbolig K22E Fritidsbygg med kun bruksenhet av typen bolig. K22F Feil kobling mellom boligadresse og seksjonert matrikkelenhet K23 Mistenkelige enheter K23A Ubeboelige boliger (må spesifiseres nærmere) K23B Ubrukelige/falleferdige bygg, annet enn boligbygg (må spesifiseres nærmere) K23C Bygg med både matrikkeladresse og vegadresse K23D Bruksenhet av typen bolig i merkelige bygg (må definere/operasjonalisere merkelige). K23E Matrikkelenheter med både matrikkeladresse og vegadresse K24 Målefeil K24A Bygg med ugyldige koordinater K24B Matrikkelenheter med ugyldige koordinater 11

12 K24C Adresser med ugyldige koordinater K24D Adresser med ugyldig grunnkrets K25 Inkonsistente verdier K25A Hovedbygg med mindre areal enn ferdigstilte tilbygg/påbygg K25B Ugyldig kombinasjon av bygningstype og antall boliger for boligbygg (ferdigstilte hovedbygg) K25C Ugyldig kombinasjon mellom antall rom og bruksareal K25D Ugyldig kombinasjon av bygningstype og antall etasjer K25E Sum av bruksareal bolig for alle bruksenheter er ulik bruksareal bolig på bygg K25F Ugyldig kombinasjon mellom bygningstype og bruk av bygg (bruksendring) K25G Ugyldig kombinasjon av bygningstype og areal for boligbruksenheter K25H Bruksareal totalt på hovedbygg ikke fordelt på etasje K25I Antall boliger i hovedbygg ikke fordelt på etasje K26 Mistenkelige verdier (operasjonaliser, forklar hva man gjør programkoden i ord) K26A Ekstremverdier i boligbyggets areal K26B Ekstremverdier i boligbyggets antall boliger K26C Ekstremverdier i bruksenhetens areal av typen bolig(bare bruksenhetstype=b i hovedbygg) K26D Ekstremverdier i bruksenheten antall rom av typen bolig K26E Negativ verdi i bruksenhetens areal av typen bolig K26F Bygningsstatus endres fra ferdigstilt til en status tidligere i byggeprosessen K26G Ekstremverdier i antall etasjer K26H Godkjente ikke i gangsatte hovedbygg K26I Bruksareal bolig på bygg er ulik bruksareal bolig på bruksenhet, hvor det kun er én bolig i bygget. K3 Fullstendighet K31 Underdekning K31A Adresser som mangler i Matrikkelen K31B Bruksenhet av typen bolig som mangler i Matrikkelen (bl.a. hybler og studentboliger) K31C Bruksenhet av typen bolig i Skattedirektoratets eiendomsregister (SERG) som ikke finnes i Matrikkelen K31D Bruksenheter av typen bolig som mangler adresse (i hovedbygg) K32 Overdekning K32A Bruksenheter av typen bolig i Matrikkelen som ikke finnes i SERG-materialet K33 Selektivitet, se 2.3 K34 Dubletter K34A Bruksenheter av typen bolig med samme boligadresse K35 Manglende verdier K35A Adresser uten grunnkrets 12

13 K35B Adresser uten x_koordinat og y_koordinat K35C Bruksenhet av typen bolig der areal ikke er utfylt K35D Antall bad i bruksenhet av typen bolig er ikke utfylt K35E Antall wc i bruksenhet av typen bolig er ikke utfylt K35F Kjøkkenkode i bruksenhet av typen bolig er ikke utfylt K35G Byggets areal er ikke utfylt (hovedbygg) K35H Bygningstype på hovedbygg er ikke utfylt K35I Bygningsstatus på hovedbygg er ikke utfylt K35J Bygg uten x_koordinat og y_koordinat (alle aktive bygg) K35K Antall etasjer i hovedbygg er ikke utfylt K35L Nyregistrerte bygg (siden forrige opptelling) uten bruksareal K35M Nyregistrerte boligbygg (siden forrige opptelling) uten antall boliger K35N Matrikkelenheter uten x_koordinat og y_koordinat K36 Imputerte verdier K36A Fra statistikk seksjonene K36B Heis (installasjonsregisteret) K36C SERG K36D Finn.no K4 Tidsrelaterte mål K41 Aktualitet K42 Punktlighet K43 Samlet etterslep K44 Forsinkelse K44A Etterslep i registrering. Høre med Kartverket hvordan de overvåker etterslep K45 Enhetenes dynamikk (kvartalsvis oversikt over identiske, nye og utgåtte enheter) K46 Stabilitet, ikke aktuelt (proc means numeriske stratifiseringsvariabler) K5 Integrerbarhet K51 Enhetense sammenlignbarhet K52 Justering av enhetene K53 Koblingsvariabel K53A Eier er død K53B Eier med ugyldig fødselsnummer (finnes ikke i BeReg) K53C Eier med utgått organisasjonsnummer K53D Eier med ugyldig organisasjonsnummer (finnes ikke i Vof) K54 Variablenes sammenlignbarhet K54A Differanse mellom arealbegrepet i SERG-materialet og Matrikkelen 13

14 K54B Differanse mellom arealbegrepet i Finn.no og Matrikkelen 14