Tema: Sikkerhet og personvern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Sikkerhet og personvern"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Sikkerhet og personvern TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik SIKKERHET OG PERSONVERN Klokka ringer Eg vekker born, set på kaffitraktaren og sender ei tekstmelding til mor til bestekompisen til son min der eg avtalar at dei skal sykle saman til skulen klokka Så subber eg ned og hentar avisene. Eg tek ein telefon for å avtale intervju med ein forskar i AFI og i tillegg går eg innom ein favorittbutikk, trekk kortet og kjøper meg ein genser. Klokka er no Det handlar om kva spor vi alle legg igjen i vårt daglege virke. Når eg tel gjennom kva eg har etterlate etter meg frå klokka 0700 til 1200 ein heilt vanleg dag, finn eg at eg ut at det er ni spor. Ni spor! Tekstmelding, e-post, avisabbonnement, telefon, vegbompassering, parkering, registrering i direktoratet sitt besøksarkiv, minibank og kjøp. Og det er berre det eg sjølv veit om. I tillegg er der sikkert nokre kamera som har fanga meg opp i parkeringshuset, og kanskje også i direktoratet. Og heilt sikkert når eg tok ut pengar! verne om personopplysningar av alle slag. Faktum er at nesten alt vi føretek oss, vert loggført ein eller annan stad, uavhengig av om du er aktiv eller passiv, og at dette er opplysningar som er nyttige, men som også kan misbrukast. Sju-åtte månadar seinare vert Noreg snudd opp ned, og for Samfunnsviteren tyder det at dette nummeret får meir fokus på sikkerheit enn vi fyrst hadde tenkt. I denne utgåva av Samfunnsviteren kan du blant anna lese om korleis dei tilsette i Justisdepartementet har klart seg etter 22.juli. Vi har og snakka med TØI-forskar Sunniva Meyer, ein av dei fremste forskarane på sikkerheit i det offentlege rom, om korleis vi bør sikre oss mot terror i framtida. Ein time seinare har eg starta arbeidsdagen, sendt nokre e-postar og sit i bilen på veg til sentrum til eit møte.eg parkerer i Ibsenhuset. Trekker eit kort, er sjølvsagt litt sein og spring ut. Møtet er i Helsedirektoratet. Eg skriv meg inn i boka, og eg får eit besøkskort. To timar seinare, og på veg til bilen tek eg ut nokre kontantar frå ein minibank. I desember 2010 hadde redaksjonsrådet for Samfunnviteren eit møte der vi vart einige om tema for det komande året. Det siste nummeret, altså nummer fire, fekk arbeidstittel Sikkerheit og personvern. Rådet meinte vi burde ta opp temaet særlig i samband med den nye informasjonsverda som har gjeve oss nye utfordringar med omsyn til å Og hadde eg vore tilsett ein stad, hadde eg nok lagt att endå fleire spor. Det veit eg etter å ha snakka med FAFO-forskar Mona Bråten. Ho har forska på overvåkning på arbeidsplassen. God lesing! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9100 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/11-02.september - uke 39 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Sikkerhet og personvern Hvor sikre skal vi være? 05 Det nye livet i Nydalen 06 Terrorkostnaden 10 DSB - et diretorat i forandring 12 Overvåkning på arbeidsplassen 14 Se meg på Facebook 16 Folk trenger mer personvern 17 Slettmeg.no 19 Å sikre informasjon i organisasjoner 23 Aktuelt Boktips 09 Kontroll og overvåkning i arbeidslivet 22 Landsmøte Student Paneldebatt i samarbeid med NSO 26 Norsk studentorganisasjon 26 Samfunnsviterne på Twitter TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 SIKKERHET OG PERSONVERN HALLO SAMFUNNSVITER Hva gjør du når du vet mer om naboen enn han vet om deg? Vi har spurt Dag Erik Hovlund som jobber som rådgiver i Bufetat Sortland om dette og litt til. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har førskolelærerutdanning og hovedfag i spesial pedagogikk, altså Cand.polit. Hvor jobber du? Jeg er rådgiver i Bufetat fagteam Sortland. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? Vi i fagteamet jobber på bakgrunn av søknad fra barneverntjenestene i vårt fagteamområde. Vi jobber i samarbeid med barnevernet i vanskelige barnevernsaker. Dette kan være konsultasjon, familiebaserte saker, fosterhjemssøknader og instituasjonsplasseringer. Arbeidsdagene består av søknadsbehandling, samarbeidsmøter med barnevernstjenester med samarbeidspartnere og samarbeid med instanser internt i Bufetat. Altså en fin blanding av kontorarbeid og reisevirksomhet. Hvor mange personer dekker ditt område? Vi er syv rådgivere og en leder, samt merkantile funksjoner, som dekker vårt fagteamområde. Dine klienter er også naboen, den du møter på butikken eller på fest. Hvilke utfordringer gir dette deg? Det gir meg få utfordringer siden jeg har lite direkte kontakt med brukerne i alvorlige barnevernsaker. Etter så mange år i jobb som spesialpedagog, PP-tjener og rådgiver, har man lært å forholde seg profesjonelt til jobben. Har du noen eksempler på situasjoner som har vært vanskelige å håndtere? Vi jobber med barn og ungdom utsatt for vold, seksuelle overgrep, rus og annen form for omsorgssvikt. Det er klart man jobber med saker som er vanskelige å håndtere, særlig psykisk. Opplever du at personer unngår deg fordi du har innsikt i sensitiv informasjon om dem? Nei, de fleste vet ikke hva jeg vet. Jeg er heller ikke fra Sortland, og kjenner ikke mange her. Samtidig jobber vi i svært mange kommuner rundt i Nordland og Troms fylke. Har dere briefing på jobben i hvordan dere skal ivareta personvern når forholdene er så små? Ja, vi har stort fokus på personvern. Kontingenten økes fra 1. januar Med bakgrunn i at Samfunnsviterne ikke har økt sin kontingent siden 2007, besluttet et enstemmig landsmøte den 10. november 2011 å heve den årlige kontingenten fra kr 3120,- til kr 3 456,-, med virkning fra 1. januar Økningen utgjør kr 28,- pr. måned, og ny kontingent blir dermed kr 288,- pr. måned for yrkesaktive medlemmer. Studentkontingenten forblir uendret. Kontingenten er hevet i forhold til den pris- og lønnsutvikling som har funnet sted i perioden Det er også tatt høyde for en pris- og kostnadsøkning i perioden Samfunnsviterne er avhengig av disse parametrene i beregning av sine driftsutgifter, og for at foreningen skal kunne opprettholde sine aktiviteter. Se for oversikt over nye kontingentsatser. Mer om landsmøtet på side 24. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 SIKKERHET OG PERSONVERN Hovedstyret har ordet Hvor sikre skal vi være? Etter de hensynsløse drapene på 77 totalt uskyldige og forsvarsløse mennesker i Oslo og på Utøya i sommer, har debatten om sikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet fått helt ny aktualitet. Statsministeren vår lovet tidlig å svare med mer demokrati og mer åpenhet. Samtidig var vi nok mange som spurte oss selv om det i det hele tatt er et mulig svar. Ønskelig, ja, men mulig? For er ikke de fleste av oss innerst inne mer enn villige til å ofre noen personvernhensyn, akseptere litt flere kameraer og godta at samtaleloggene våre lagres i bytte mot et tryggere samfunn? Eller er det ikke noen sammenheng her? Kan det tvert imot være slik at økt datalagring, mer overvåking og strengere kontroll øker risikoen for terror, massedrap og annen grov kriminalitet? Entydige svar på disse spørsmålene finnes ikke. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hevder at trusselbildet mot Norge ikke er særlig endret. Man mener fortsatt sjansen for terrorhandlinger på norsk jord er relativt liten og at det som finnes av trusler kan knyttes til ekstreme miljøer som gjerne knytter en fordreid tolkning av islamsk tro og lære til sin sak. Samtidig hevdes det at det omtrent er umulig å avverge slike handlinger som rammet oss 22. juli. Da må vi i tilfelle akseptere inngripen i personvern og familiefred som ikke normalt forbindes med frie og demokratiske samfunn. Debatten om hvordan vi sikrer samfunnet best mot ulike trusler er en av de grunnleggende debattene i et samfunn. Det innebærer at debatten må føres kontinuerlig og at den må være åpen og kritisk. Som samfunnsvitere og humanister har vi i denne sammenheng kanskje mer å bidra med enn mange andre. Vi er jo nettopp opplært til å stille spørsmål ved utviklingstrekk og oppleste sannheter. Vi er tilhengere av kritikk som metode for faglig utvikling. Vår metode er å se etter sammenhengene mer enn etter detaljene. Nettopp derfor skal vi også engasjere oss i debatten. Samfunnsviternes fagutvalg er godt i gang med planlegging av neste års fagkonferanse. Under overskriften Hvor går demokratiet i Norge? håper vi å bidra til den vanskelige, viktige og helt nødvendige debatten om samfunnets lærdom og konsekvenser av 22. juli AUF-leder Eskil Pedersen og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har blant annet takket ja til å bidra, så hold av fredag 3. februar på Hotel Opera i Oslo! Samme hotell var for øvrig også åsted for Samfunnsviternes landsmøte november. Her ble det valgt nytt hovedstyre i foreningen som overtar 1. januar Dette innebærer at dette er siste nummer av Samfunnsviteren der dette styret står ansvarlig, og det er på sin plass å takke avgående styremedlemmer. Dette gjelder nestleder Aina Strand, styremedlem Håvard Grov, styremedlem Olav Burkeland, styremedlem Yngve Engkvist, studentrepresentant Kirsten Holiman og varamedlem Thomas Baardseng. Tusen takk for innsatsen! Takk også til redaksjonsrådet for Samfunnsviteren, som ved årsskiftet er ferdig med sin periode. Samtidig er det også på sin plass å takke for fornyet tillit for de av oss som fortsetter, og gratulere de nye medlemmene Torill Monstad, Christer Wiik Aram og Margot Vågdal, studentrepresentant Mariam Johnsen og varamedlemmene Merete Nilsson Kleveland og Vidar Anderssen. Gratulerer også til Siri Johnsen som ny nestleder i foreningen. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 SIKKERHET OG PERSONVERN Justisdepartementet etter 22/7: Det nye livet i Nydalen Kva skjer når fleire tusen arbeidstakarar mister kolleger, arbeidsplassen sin, dokument og datatilgang? Kor lang tid tek det å finne tryggleik, arbeidsro og igjen kunne sjå framover? Her forteller Samfunnsviternes sin hovudtillitsvalte historien frå Justis- og politidepartementet. Tekst: Gunn Kvalsvik Det glissent møblerte lokalet i Nydalen har dårlig akustikk. Lufta er teppetett og det opne rommet mellom kontorer og korridorer er fylt opp av gråe kvadratiske pappkasser stabla i haugar. Innimellom sit folk bøygde over datatastatur og jobbar tilsynelatande konsentrert. Nokre sit gruppevis andre sit på rad og rekke. Ingenting, verken i lokalet eller på husets fasade, fortel at her held Justisog politidepartementet (JD) med sine 350 tilsette hus. Det er heller ikkje lett å gjette at dei nøytrale pappkassene inneheld bøker, meldingar og lovverk. Pakka puljevis ned frå JDs gamle lokaler som framleis er avstengt på grunn av asbest. - Vi kan gå inn på eit møterom, seier Trude Valaker, seniorrådgivar og hovudtillitsvalt for Samfunnsviterne i JD. Ho peikar på eit lite rom med glassvegg og dør. Valaker vandrar omkring som om alt var heilt normalt. Og kanskje er det akkurat det det har vorte. Normalt. På flyttefot Vi skrur klokka tre månader attende. Lunsjen er for lengst over i H-blokka og i JD sit mange på plassane sine og jobbar, andre småsnakkar ved kaffimaskina. Det er ferietid og sommertid og berre omlag 40 er på jobben. Sekunder seinare vert kontorlandsskapet i JD totalt endra. Ein enorm eksplosjon knuser vindauger og rister bygget slik at møblar og utstyr flyg veggimellom. Folk spring i ulike retningar, nokre mot vindauget i rein refleks for å sjå kva som skjer, andre søker seg mot dør og trappar. Fleire er skada. Rommet som vanlegvis er prega av datamaskindur, summande stemmer og normal gåing, er vorte eit katastrofeområde. Folk roper desperat, andre gret stille lydande av springande føter og desperasjon. Ingen anar kvar som har skjedd og kva som vil skje. Når dei fleste etterkvart finn vegen ut, møter dei eit kaos av såra menneske, politi og øydelagde hus. Inne i blokka der JD held til, ligg der att fleire drepte og skadde. Justisdepartementet mista tre tilsette i bombeangrepet unge flotte menneske. Seinare får dei beskjed om at ein fjerde medarbeidar døydde på Utøya. Timane og dagane etterpå - Det har sjølvsagt vore nokre månadar prega av kaos og ikkje minst sorg. Både fordi vi mista nære kollegaer, men også fordi tryggleiken vi opplevde på arbeidsplassen vår har vorte rokka ved, seier Valaker, medan ho held blikket stivt på telefonen sin. Så tek ho seg samen, fokuserer og spør om ho skal ta det frå byrjinga. Altså fortelje fortellinga om korleis departementet vart lappa saman etter den 22. juli og korleis dei har klart å gå vidare. - Allereie dagen etter bombeangrepet, altså den 23. juli, vart vi tilsette innkalla til møte. Ikkje alle fekk beskjeden på grunn av manglande telefonlister, og sjølvsagt var ganske mange på ferie. På møtet vart vi informerte om status og fortalt at vi skulle møte på jobb i lokalar på Politihøgskulen fyrstkomande måndag. - Dei fyrste dagane og vekene på Politihøgskulen var svært upraktiske og bar preg av kummerlige arbeidsforhold. Arbeidet føregjekk i klasserom, med fem fjerntilgangar til dataarkivet og nesten ingen datamaskiner. Det var nesten umogelig å jobbe i nærleiken av normalt, fortel Valaker. Likevel vart det produsert. Departementets sentrale rolle i handteringa av hendinga var uomtvisteleg. Forvaltninga kring politi og justis var svært sentral i vekene etter terrorangrpet. - Og opp i alt dette var mange i sjokk, hadde sorgreaksjoner eller sleit med traumar, seier Valaker. Trude Valaker ser opp, let blikket fylje ein kollega som går forbi og fortset: - I ettertid er det vanskelig å forstå korleis vi fekk det til, at vi faktisk klarte å produsere og å levere. I kasser og på flyttefot Hovuddelen av JDs tilsette vart verande i klasseroma til Politihøgskulen heilt fram til 5. september, altså fram til flyttinga til Nydalen. I mellomtida vart mange lokalar vurdert. Primært ynskte dei seg sentrumsnære lokalar, men ingen fungerte nok når det gjaldt tryggleik og funksjon. - Dette er i utgangspunktet ein midlertidig arbeidsplass, forklarer Valaker og slår ut armane som for å understreke kva stad ho referer til. Midlertidig på ukjent tid. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 SIKKERHET OG PERSONVERN r Slik ser det ut i Justis- og politidepartementets gamle kontorer. Foto: Svein Wiiger Olsen, Justisdepartementet. Tidsmessig har vi vorte presentert for ulike scenarier om kor lenge vi kjem til å halde til i Nydalen, og det siste og kanskje mest realistiske anslaget er på fem år. Sjølv om vi ikkje er heilt på plass enno, trur eg mange synast det var godt å lande. Det er fint å ha ein fast eigen pult å gå til og å byrje bygge opp arkiv med stortingsmeldingar og bøker. På ein absurd måte opplevast det faktisk som ei lykke å vere her, seier Trude Valaker med eit smil. Eit blikk ut gjennom glasruta og på dei tilsette underbygger det ho seier. Dei ser på plass ut. Datatilgangen fungerer, alle har datamaskiner, trådlause telefonar ligg på pultane, nokre har til og med stilt opp bøker og private bilete på pultane sine. Og frå kaffimaskina, der fire står å småsnakkar, høyrast det latter. - Til tross for at mange helst kunne tenkt seg sentrumslokalar, opplever eg at folk er tilpassingsdyktige. Det vert vel ein vane å bevege seg oppover hit, men det er upraktisk når vi skal ha møte med andre departement som framleis held til i sentrum. Det nye og midlertidige til tross, det gode arbeidsmiljøet har JD heldigvis klart å ta vare på og på ein merkeleg måte har det kanskje vorte betre, fortel Valaker og understreker at dei tilsette i JD har gjort og gjer ein flott innsats i ein vanskeleg og krevande situasjon. Psykisk helse JD opplever, på same vis som andre involverte, ulike etterreaksjonar etter terroranslaget. Einskilde som var tett på, og kanskje til og med tilstade i H-blokka, ynskjer å gå vidare og klarer det. Andre slit med konsentrasjon og fokus. - Heldigvis er JD ein raus og god arbeidsplass med rom for reaksjonar, seier Valaker. Dette opplever eg som hovudgrunnen til at vi har klart å halde sjukefråværet ganske stabilt. Eg trur at mange med meg kjenner at det rom for at vi kan bruke den tida vi treng for å kome på plass igjen. Og heldigvis verkar det som om konsentrasjon og fokus kjem sigande etterkvart, seier ho. Trude Valaker fortel at alle tilsette har TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 SIKKERHET OG PERSONVERN fått tilbod om psykologhjelp og at ein del har takka ja til tilbodet. I tillegg har dei som ynskjer det, fått lov til å vitje H-blokka. Ifølgje terapeutane kan eit besøk på åstaden vere sentralt i terapien og dermed gje gode resultat. Kor høgt sjukefråveret er i departementet veit ikkjetrude Valaker, men det har ikkje auka dramatisk. Og fram til no har ingen gjeve signal om at dei ynskjer å slutte på grunn av påkjenninga. - Det einaste eg har høyrt, er at nokre som bur utanfor Oslo opplever at reisevegen vert for lang. Og det er vel heilt normalt, seier Valaker. Vegen vidare Både Valaker og mange av kollegaene vurderte tryggleiksrisikoen i H-blokka før hendinga. Gjennom utsiktpunktet bak glasa i kantina hadde dei fleipa med kor utsatt dei sat og kor lett det måtte vere å gjere eit terroranslag mot regjeringskvartalet og blokka dei sat i. Terroranslagspøken var for absurd til at nokon tok han på alvor. Det var ingen som var redde for å sitje i kantina eller på kontoret sitt i departementet. I dag er det annleis. I Nydalen vurderer leiinga tryggleiken, og det er gjort naudsynte tiltak og endringar. Dei tilsette snakkar om tryggleik og involverer seg i det som skjer. - Vi er meir på vakt enn før, og det som var vanlege hendingar for nokre månader sidan, vert opplevd som skumlare. For eksempel vert lastebilar som skal levera varer via varemottaket her sett på med skeptiske auger. Det same gjeld inn- og utkøyring i garasjeanlegget, seier Valaker. Fagforeningsansvaret En kollega banker forsiktig på glassdøra og peikar på klokka. Ho nikkar, opnar døra og spør kvar dei skal møtast. - Jeg må dessverre vidare, smiler Valaker, mens ho rydder sammen papirer, permar og den trådlause telefonen. Før vi tek farvel spør ho om ho kan skryte litt av fagforeininga: - Jeg synast at Samfunnsviterne har følgt tett opp og informert både på web-sider og per telefon. Og ikkje minst vart eg møtt med god bistand då eg tok kontakt med dei rett etter hendinga. Som alle andre hadde heller ikkje fagforeningane nokon erfaring på korleis ein skulle handtere ei slik stor krise, men dei gjorde det bra, seier ho. - Me er alle innstilte på å gå vidare, stå på vidare og gjera ein innsats for departementet vårt, avsluttar Valaker. Trude Valaker, seniorrådgivar og hovudtillitsvalt for Samfunnsviterne i Justisdepartementet. Foto: Gunn Kvalsvik. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 BOKTIPS Personvern og ytringsfridom Forfattaren tek for seg avveginga mellom personvern og ytringsfridom i norsk rett. Boka inneheld ei framstilling av det konstitusjonelle rammeverket for avveginga mellom personvernet og ytringsfridommen. Ulike grunnlag for fastlegginga av rangforholdet mellom desse menneskerettane blir drøfta. Retningslinjene og metodane for avveginga blir også framstilt. Dette rammeverket utgjer bakteppet for framstillinga og vurderinga av nokre av dei sentrale lovvilkåra og domstolsskapte avvegingsmarkørane som er utforma med sikte på å handtere avveginga mellom dei kolliderande rettane i saker om ærekrenkingar, hatefulle ytringar og offentleggjering av privatinformasjon. Forlag: Unviersitetsforlaget Englebyen Få dager etter lanseringen, er boka allerede utsolgt - boka som bygger på en masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og som handler om en terroraksjon i den lille byen Beslan i Nord-Ossetia der 186 barn og 147 voksne mistet livet. Egentlig bestemte jeg meg med én gang. Jeg ville finne ut hva som skjedde etterpå i et samfunn rammet av en sånn tragedie, forteller Erika Fatland i et intervju med Morgenbladet. At boken med tittelen Englebyen Historier fra Beslan skulle bli brennende aktuell, hadde hun aldri forestilt seg. Forlag: Damm Sosiale medier Det heter ikke «Nei til sosiale medier!» eller «Ja til sosiale medier!», det heter «Hvordan bruker du sosiale medier?». Vi kan elske eller hate det, men akkurat som internett er de sosiale mediene kommet for å bli. Og med stadig flere muligheter følger stadig flere utfordringer. Vi må slutte å snakke om hvorvidt vi skal bruke verktøyene, og heller snakke om hvordan vi bruker dem.forfatteren slår fast at det ikke finnes regler, men at hun har tatt seg friheten til å skrive dem ned likevel. Denne boken er en bro mellom skjerm og papir - en guide til god nettikette og sunt nettvett. Forlag: Aschehoug TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 SIKKERHET OG PERSONVERN Ny doktorgrad: Terrorkostnaden Da bomben gikk av i regjeringskvartalet den 22. juli la Synniva Meyer ut følgende melding på sin Facebook-side: Hold deg unna sentrum slike hendelser skjer sjelden alene. Tekst: Gunn Kvalsvik Sunniva Meyer er stipendiat ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) og leverte nylig sin doktorgradsavhandling som handler om hvordan en kan sikre offentlige rom mot terrorisme. I avhandlingen argumenterer hun for at terrorisme er vanskelig å unngå i ethvert samfunn, men at konkrete tiltak kan redusere skadeomfanget i slike angrep. Meyers Facebook-melding om at det sannsynligvis kom til å smelle andre steder denne skjebnesvangre dagen i slutten av juli, var altså ikke basert på antagelser, men kunnskap. Hun er en av de få i Norge har forsket på terror i offentlige rom, og ikke minst vet hun mye om hva som skal til for å redusere omfanget. En stor kostnad for naivitet Da Meyer startet sitt doktorgradsprosjekt for fire år siden, var det få som tenkte at hennes studie kunne få aktualitet her hjemme. Terror var noe som skjedde der ute og noe man diskutere basert på andre lands erfaringer. Hun var likevel ikke i tvil da hun fikk tilbudet om å skrive doktorgrad om terror, både fordi hun mener det er nyttig og viktig at vi har best mulig kunnskap om dette, og fordi hun er interessert i forebygging av kriminalitet generelt. - Frem til for noen måneder siden hadde vi få terrorhendelser her til lands. Hvor hentet du empirien din fra? - Selv om vi i Norge stort sett har vært forskånet for terroranslag, er det flere hendelser i Vesten som jeg har brukt som bakteppe i min studie. Sverige, Danmark og Storbritannia har for eksempel ganske nylig vært rammet, og det finnes mange gode studier som analyserer og beskriver terrorhandlinger og forebyggende tiltak. Meyer forklarer at hun i oppgaven i hovedsak konsentrerte seg om vestlige forhold fordi vestlige demokratier har en del fellestrekk, for eksempel sterke myndigheter. Ved å trekke inn andre verdensdeler, som Afrika eller Sør- Amerika, er det andre variabler som kommer inn og kunnskapen er derfor mindre sammenlignbar og overførbar. - Synes du Norge har vært naive når det gjelder å sikre oss mot terror i Norge? - Ja, vi har nok vært naive. For eksempel er det merkelig at vi har latt regjeringskvartalet vært så tilgjengelig som det har vært. At biler praktisk talt kunne kjøre inntil et bygg der landets statsminister holder til, parkere bilen og spasere derifra er svært uvanlig og naivt, understreker hun. Dekoding av aktører I Meyers avhandling bruker hun spillteori, en metode som blant annet er utviklet av John Nash (han som er portrettert i filmen A Beautyful Mind (2001)). Nash s tese er kort fortalt at menneskers handlinger er kalkulerende og dermed kan dekodes, og med hold i dette utviklet han en metode som kan brukes for å modellere hvordan mennesker handler for å maksimere egne verdier og mål. - I terrorsammenheng er det svært interessant å bruke spillteori for å analysere hvordan en terrorist eller en terrorgruppe kan agere for å nå sine mål. På samme måte må myndighetene agere for å maksimere sine mål, som blant annet er å sikre landets innbyggere og egne politiske systemer, Sunniva Meyer er en av de få i Norge som vet en del om terror i offentlige rom, og ikke minst vet hun mye om hva som skal til for å redusere omfanget. sier terrorforskeren. Meyer understreker at hun i liten grad har konsentrert seg om terroristers profil, men mer om hvordan myndigheter kan og bør maksimere sine interesser, som handler om å beskytte sine innbyggere. Det siste krever likevel en del kunnskap om det første, siden beskyttelse mot terror krever at en har en viss ide om hvem terroristene er og hvordan slike tenker. - Gjennom studier av terror i vestlige land vet en ganske mye om hvem som utfører slike gjerninger samt hvordan og hvor en kan forvente at anslag kommer. Det handler altså om handlingsmønster, sier Meyer. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 SIKKERHET OG PERSONVERN Edruelig sikkerhet Meyers studie handler altså om hvilke tiltak som fungerer best når en skal sikre et samfunn mot angrep, men det handler også om hvordan en kan oppnå mest mulig sikkerhet uten at den totale kostnaden blir for stor. - Norges befolkning har innsett at vi ikke er immune mot terror, og vi vet at det i fremtiden vil gjøres endringer som reduserer muligheten for at noe lignende kan skje igjen. En kan lære mye ved å se over landegrensene og lære av hvordan andre land sikrer seg. Der finnes dessverre mange land som har langt mer erfaring når det gjelder terrorisme og som dermed har jobbet med tiltak lenge, forklarer forskeren. Meyer Pensjonssystemet mener det i grove som trekk skal finnes to skiftes veier å ut gå ble når innført en skal i utforme beskyttelsestiltak. Foto: Illustrasjonsfoto. Det ene er å satse på redusere muligheten for at et angrep lykkes, det andre er å konsentrere seg om å redusere skadeomfang. De fleste land konsentrerer seg om begge områdene, men det første er langt mer kostbart, krever blant annet overvåkning av mange personer og begrenses derfor naturlig. - Jeg mener vi i Norge må konsentrere oss om å redusere skadeomfang og lære av land som har utviklet gode tiltak på dette området. Overvåkning av enkeltpersoner har en enorm kostnad fordi det involverer mennesker både som skal utføre og som blir overvåket. Det gjør noe med et samfunn. Dessuten må vi være edruelige nok til å si at vi som nasjon ikke er et strategisk terrormål, poengterer hun. Storbritannia som foregangsland Et land som har erfaring med terror og har utrettet mye, er Storbritannia. Her har det lenge vært uaktuelt å kjøre bil inntil strategiske områder og bygg. Alle departement og offentlige bygg av interesse, er skjermet for biler og trafikk. - Når biltilgangen blir redusert, slik som i deler av London, hindrer en også at store bomber kan komme nær inntil hus og områder. Det går ikke å bære en Sunniva Meyer har nylig levert sin doktorgradsavhandling der temaet er hvordan en kan sikre offentlige rom mot terrorisme. Foto: Gunn Kvalsvik. flere hundre kilos bombe uten at noen blir mistenksomme. Og mindre bomber har langt mindre skadeomfang. Ved å sikre at en har fasader og vinduer som er sikret, kan en ytterligere redusere effekten av en eventuell bombe, sier Meyer. - Hvordan korresponderer dine råd med statsministerens ytring om mer demokrati og mer åpenhet? - Mitt råd om å konsentrere sikkerhetstiltakene til reduksjon av skadeomfanget, heller enn til overvåkning, er i tråd med åpenhet og demokratitanken. Å ikke kunne kjøre i nærheten av bygg er selvsagt litt irriterende og kan påvirke effektiviteten, men effektfullt. Og å styrke vinduer og fasader er i alle fall ikke noe hinder for åpenheten, avslutter Meyer. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 SIKKERHET OG PERSONVERN Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Et direktorat i forandring Folk flest hadde ikke hørt om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før 2 2. juli, og det var få som mente det var et viktig direktorat. Nå nikker de aller fleste anerkjennende. Klart vi må ha et slikt direktorat i Norge. Tekst: Gunn Kvalsivk Etter DSB var en del av direktoratsutflyttingen for noen år siden, har landets sikkerhet blitt styrt fra Tønsberg. DSBs mandat kan leses på hjemmesiden; deres oppgave er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. I tillegg skal de være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Vi snakker altså om store og viktige samfunnsoppgaver. Samfunnsviteren har snakket med avdelingsdirektør Per Kristen Brekke og spurt han hvordan direktoratet jobber, om status etter terroranslaget i juli og hvor veien går videre. Strukturen i DSB Det ordet som best kan uttrykke arbeidsfeltet til DSB, er bredde. Med hatter som nasjonal brannmyndighet, nasjonal elsikkerhetsmyndighet, leder av sivilforsvaret, koordinator for samfunnssikkerhet under justis- og nasjonal myndighet for industri- og næringslivssikkerhet er det nesten umulig å finne den røde tråden. - Vårt overordnede mandat er å ha oversikt over risiko, forklarer Brekke, som er enig i at bredde er rett beskrivelse av virkefeltet. Han forteller at deres virke spenner fra individnivå helt opp til justisdepartementet, som de er underlagt, og hevder at det nesten er umulig å ikke spenne bredt når en skal jobbe med sikkerhet og risiko. - Hvem er deres samarbeidspartnere? - Ja, du kan heller spørre hvem vi ikke samarbeider med. Fylkesmenn, etater og departement er selvsagt viktige. Vår anliggende er at det finnes mye kunnskap der ute, og DSB skal bruke ressurser på å skape dialog og utveksling for å skape gode systemer. Om du vil, kan en gjerne si at vi skal fungere som limet som skal binde ansvarlige sammen. Bred kompetanse DSB slik det fremstår i dag, ble etablert i 2003 og senere flyttet til Tønsberg. I dag består virksomheten av 610 ansatte og har et driftsbudsjett på rundt en halv milliard kroner. Ifølge avdelingsdirektør Brekke har de ansatte bred bakgrunn. - Våre ansatte har svært forskjellig utdanning og bakgrunn. Vi har selvsagt en del med teknisk bakgrunn og mange jurister, men også sykepleiere, samfunnsvitere og journalister. Vi tror at å se verden fra forskjellige synsfelt skaper nysgjerrighet og mulighet for å se et mer komplett bilde av verden. Og det gjør oss bedre i vårt virke. I DSB jobbes det for tiden med et stort prosjekt som har fått navnet Nasjonalt risikobilde. Her har de skissert en rekke scenarier som har som mål å utfordre de involverte i beredskap, øvelse og tilsyn. - Målet med scenariene er å kunne øve på mulige hendinger. Det handler om å være i forkant, og definere roller, ansvar og ressurser. - Betyr det at dere involverer samarbeidspartnere? - Ja, om vi ikke involverte andre hadde det ikke hatt noen verdi. Igjen er vi limet, koordinatoren, faginstansen og den som er ansvarlige for all risiko. Terrordagen I en samtale med en av direktørene i DSB er det nesten umulig å ikke snakke om terroranslaget i juli. Han forteller at han den 22. juli var i Tyskland på ferietur, da en tekstmelding fra sønnen tikket inn på telefonen hans. Et døgn senere var han og 35 andre på plass på kontoret og i full beredskap. - Som alle andre fikk jeg selvsagt sjokk. Kunne ikke forstå at dette skjedde i Norge og at så mange ungdommer var involvert. - DSB har fått mye skryt for hvordan dere håndterte situasjonen. Hva tror du er bakgrunnen for at dere fikk det så godt til? - Vi har gjort en rekke øvelser, og har derfor skaffet oss metoder og et verktøyskrin på hvordan vi skal agere. Dette opplevde vi fungerte ganske godt. Uansett, det viktigste i ettertid er å lære av det som har skjedd og være ydmyke på vegne av hvordan verden fungerer og er skrudd sammen. - Betyr det at dere, i motsetning til resten av nasjonen, var forberedt? - Nei, vi var ikke forberedt på akkurat Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 Tid: 11. des. kl. 12.00-12. des. kl 13.00 Sted: Styremedlemmer: Radisson Blue Royal Hotel, Bergen Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson Christer

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 Tid: 16. januar kl 11-19 og 17. januar kl 09-15.30 Sted: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretariatet: Bristol

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier Norge anno 2010 overvåking og kontroll Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.03.2011 Side 1 Dagens tekst - Sosiale medier - Finans og forsikring hva er viktig framover - Datalagringsdirektivet hva

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.

1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015

PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015 PROTOKOLL FRA STYREMØTE PR. TELEFON SAMFUNNSVITERNE 10. JUNI 2015 Tid: 10. juni 2015 Sted: Styremedlemmer: Telefonmøte Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson, nestleder Margot Vågdal Torill Monstad Vidar

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer