Helse, aldring og aktiv omsorg

Transkript

1 Studieplan Helse, aldring og aktiv omsorg Høyere yrkesfaglig utdanning to år på deltid Nettbasert, 60 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT den Godkjent i Utdanningsutvalget den (UU/F-sak 35/19)

2 Innledning Innen 2030 er det ventet at antall 80-åringer i Norge vil dobles. Dette krever en storstilt etterutdanning av yrkesgrupper innen eldreomsorgen. Denne utdanningen gir deg et solid grunnlag for å arbeide med eldre og kombinerer praktisk arbeid med nyere kunnskap om eldreomsorg. Utdanningen gir deg et godt grunnlag for å arbeide med eldre på en måte som fremmer helse og forbygger sykdom. Du vil blant annet opparbeide deg tverrfaglig kunnskap og ferdigheter innen helse- og sosialfagene, helsefremmende og forebyggende arbeid, sykdom, skader og funksjonsnedsettelse samt rehabilitering. Med denne utdanningen kan du videreutdanne deg, eller formalisere kompetanse du allerede har. Emnene i utdanningen dekker til sammen et bredt fagområde, og er utviklet i samarbeid med organisasjoner innen yrkesfeltet. 1

3 Innhold Innledning... 1 Opptakskrav... 3 Omfang og forventet arbeidsmengde... 4 Organisering av utdanningen... 4 Faginnhold og oppbygning av utdanningen... 6 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet... 7 Kunnskaper... 7 Ferdigheter... 7 Generell kompetanse... 7 Faglig innhold for hvert emne... 9 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene... 9 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Organisering, systemer og ledelse Praksis Fordypningsoppgave Undervisningsformer og læringsaktiviteter Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Vurdering

4 Opptakskrav Formelle krav: Fullført og bestått videregående opplæring og fagbrev fra utdanningsprogrammet Helsearbeiderfaget (eller tilsvarende eldre læreplaner) Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de har norskkunnskaper tilsvarende de ferdigheter som oppnås ved Norsk Vg1 studieforberedende eller Norsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Realkompetansevurdering: Minst tre års relevant yrkeserfaring fra arbeid i sykehjem, hjemmetjenesten, aktivitetssenter, rehabilitering eller hospice. Kompetansemålene fra Vg3/opplæring i bedrift for utdanningsprogrammet inne helsearbeiderfaget brukes som referanse for vurdering av om søker oppfyller krav til realkompetanse. Eventuell godkjennelse av opptak basert på realkompetanse gjøres ved en helhetsvurdering hvor også utdanning og aktiviteter i fritiden teller med. 3

5 Omfang og forventet arbeidsmengde Deltidstilbud over 20 måneder, og tilsvarer 10 måneders utdanning på heltid. Normert arbeidsmengde er stipulert til totalt 1640 timer. Til hvert av emnene skal det leveres et antall obligatoriske oppgaver, totalt 15, inklusive praksisrapport og fordypningsoppgave. Oversikt over emner og fordeling av studiebelastning: Emne Arbeidstimer Nettsamlinger Studiepoeng Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helseog sosialfagene Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Organisering, systemer og ledelse Praksisperiode Fordypningsoppgave Totalt Organisering av utdanningen Utdanningen gjennomføres nettbasert og er organisert som en kombinasjon av selvstudier og ukentlige, nettbaserte samlinger hvor lærer og studenter møtes. Undervisningen foregår på kveldstid og det er mulig å kombinere utdanningen med jobb. Skolens pedagogiske modell baserer seg på at læring gjennom egenarbeid, oppgaveløsing og dialog og diskusjon med medstudenter kombineres med støtte og oppfølging fra lærere og skolen. Aktivitet, samhandling og kommunikasjon er sentrale elementer i utdanningen. Gjennom obligatoriske oppgaver, selvtester og andre praktiske oppgaver oppfordrer skolen studentene til høy grad av aktivitet, og til å følge den normerte studieprogresjonen. Den normale studietiden en student bør forvente å bruke er 20 timer per uke, inklusive tid som medgår til nettsamlinger. Læringsplattformen fungerer som studentenes klasserom og gir oversikt over studiet. Her finnes planer som viser hva som skal gås gjennom hver uke med læringsutbyttebeskrivelser, lærestoff og læringsaktiviteter. Plattformen gir også tilgang til studieplan, læremidler, bakgrunnsstoff, oppgaver og diskusjonsforum. Gjennom læringsplattformen kan studentene også kommunisere med lærer, medstudenter og administrasjon. Studentene tilbys prøvesamlinger før selve studiet starter. Her får studentene opplæring i bruk av skolens læringsplattform, og får testet at eget utstyr fungerer som forutsatt. Ved studiestart introduseres studentene for utdanningens innhold og læringsutbytte. Det gis en generell innføring i studieteknikk gjennom programmet «Lær å lære» med øvelser hvor studentene kan gjøre seg kjent med læringsplattformen og de mest brukte funksjonene. Studenter har ulike og individuelle forventninger til oppfølging, og det er viktig at muligheten for kontakt med lærer er tilpasset den enkelte students behov. Studentene vil derfor få svar på sine 4

6 spørsmål innen normalt 24 timer på virkedager. Studentene vil motta tilbakemeldinger på obligatoriske oppgaver senest fem virkedager etter leveringsfrist. Skolen har også en egen teknisk supporttjeneste som etter behov bistår studentene. 5

7 Faginnhold og oppbygning av utdanningen Utdanningen består av 6 emner. Gjennom emnene jobber studentene med ulike temaer som er spesifisert i emnebeskrivelsene fra side 10. Utdanningens emner bygger på hverandre og følger en naturlig progresjon. Emne 1 er utviklet som et felles grunnlagsemne for alle helse- og sosialfagene ved skolen, og inneholder temaer som er aktuelle for helsesektoren generelt. Emne 2 til 4 gir studentene kompetanse innen behandling, pleie og omsorg for å kunne ivareta eldres behov, studentene får kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid innen eldreomsorgen og de vil få kunnskap om ulike aktører innen eldreomsorgen, om organisering og samhandling i pasientforløpet samt ferdigheter innen kommunikasjon og veiledning. I emne 5 gjennomfører studentene i en praksisperiode over 10 uker der kompetanse opparbeidet gjennom utdanningen utøves i praksis. Utdanningen avsluttes med en fordypningsoppgave der studenten arbeider i dybden med et tema relevant for utdanningen. Arbeid med rammeplan for barnehagen og relevant lovverk er gjennomgående i utdanningen. 6

8 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet Alle studieprogrammene ved har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å kunne oppnå etter å ha fullført utdanningen. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessen knyttet til utdanningen. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om normale aldringsprosesser, eldres helse og om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for eldre har kunnskap om verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre har kunnskap om prosesser og verktøy ved bruk av teknologi som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet, og som styrker den enkelte eldres evne til å klare seg selv i hverdagen har innsikt i relevante lover og regler for helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale føringer for arbeid med og kvalitet på helsetjenester til eldre har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i ulike pasientforløp kan oppdatere sin kunnskap om aldringsprosesser, eldres helse og sykdom, helsefremming, forebygging, rehabilitering og utøvelse av omsorg til eldre forstår hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid og en aktiv eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap om aldring, helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om endringer i livsstil for å mestre hverdagen når helse og funksjonsevne endres kan anvende kunnskap om aldring, funksjonsnedsettelse, sykdom og skader til å identifisere behov for menneskelig og teknologisk støtte for å mestre hverdagen kan anvende relevant verktøy, teknikker og kommunikasjonsformer i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til aldringsprosesser og arbeid med eldre kan kartlegge eldres grunnleggende behov og behov for menneskelige og tekniske ressurser, identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette tiltak Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer som gjelder yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved ivaretakelse av eldres medvirkning, verdighet og integritet kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov 7

9 kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg tilpasset grupper med særskilt behov som eldre med psykiskutviklingshemminger og eldre med flerkulturell tilhørighet kan bygge relasjoner med pårørende, kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre brukere kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen 8

10 Faglig innhold for hvert emne Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Arbeidstimer 240 Antall nettsamlinger 12 Studiepoeng 8 Innhold Sentrale tema: Arbeidsformer og metoder i studiet Helse- og sosialfagene i samfunnet Læring og studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon Informasjonsteknologi Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene Etikk Menneskesyn Livssyn og verdier Menneskerettighetene Etikk og moral, verdier og prinsipper, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Brukermedvirkning Makt, tvang og kontroll Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Kommunikasjon i et hjelperperspektiv Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling Samhandling i grupper og i organisasjoner Relasjonskompetanse Veiledning Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Folkehelse Hverdagsmestring Lovverket som regulerer helse- og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Omsorgsforskning Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse og sosial ulikhet Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori 9

11 Helsefremmende og forebyggende arbeid Arbeidstimer 200 Antall nettsamlinger 10 Studiepoeng 7 Innhold Sentrale tema: Helse og aldring Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Pårørende som ressurs Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner Helsefremming og forebygging Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi Rehabilitering Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og hverdagsrehabilitering Universell utforming og tilpassing Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Velferdsteknologi og e-helse hverdagsmestring Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Pårørende Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 10

12 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Arbeidstimer 380 Antall nettsamlinger 19 Studiepoeng 14 Innhold Sentrale tema: Den geriatriske pasienten Sykdom og funksjon Syke eldre Multisykdom og sammensatte behov Polyfarmasi Geriatrisk utredning Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger. Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 11

13 Organisering, systemer og ledelse Arbeidstimer 140 Antall nettsamlinger 7 Studiepoeng 5 Innhold Sentrale tema: Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Kommunale helse- og omsorgstjenester Spesialisthelsetjenester Andre aktuelle tjenester Frivillig arbeid Organisering og samhandling i pasientforløpet Yrkesutøvelse, verktøy, utvikling og veiledning Organisering og ledelse Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene LEON- prinsippet Samarbeid med familie og frivillige aktører Tverrfaglig- og flerfaglig samarbeid Yrkesrolle og identitet Kunnskapsbasert praksis Arbeidskultur, kreativitet og endringskompetanse Utviklingsarbeid Kulturmangfold og yrkesutøvelse Individuell plan E-helse Dokumentasjon og IKT Velferdsteknologi Saksbehandling Kommunikasjon og veiledning Relasjonskompetanse Kommunikasjons- og veiledningskompetanse Grunnleggende pedagogiske prinsipper 12

14 Praksis Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og en viktig del er å kunne kombinerer teori og praksis. Antall praksistimer er satt til 300 over 10 uker. Det er frammøteplikt i praksisperioden. For å få godkjent praksisperioden kan fraværet ikke overstige 10 %. Det vil være en midtveisvurdering etter fem uker hvor studenten får en skriftlig tilbakemelding. I tillegg forventes det at studenten arbeider med annet studierelevant arbeid som skriving av praksisrapport og deltakelse i felles veiledninger over nett. Dette arbeidet er estimert til 100 timer slik at den totale arbeidsbelastningen i denne perioden vil være 400 timer. Arbeidstimer 400 Antall nettsamlinger 10 Studiepoeng 15 Fordypningsoppgave Oppgaven skal være knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene og bygge på kunnskap fra et emne eller flere som er tilhørende i utdanningen. Oppgaven skal også være praksisrettet, og praksisrapport eller andre oppgaver i praksis kan danne grunnlag for oppgaven. Arbeidstimer 280 Antall nettsamlinger 14 Studiepoeng 11 13

15 Undervisningsformer og læringsaktiviteter Alle studenter ved går i en klasse, og klassen følger samme progresjon. Studentene har ukentlige nettsamlinger sammen med lærer og de andre studentene. Lærer styrer, i samråd med studentene, hvordan samlingen skal disponeres. Det kan være gjennomgang av fagstoff, drøfting av oppgaver eller demonstrasjon av verktøy. Det gjøres opptak av hver samling som er tilgjengelig for studentene etterpå. Opptakene kan benyttes til repetisjon eller av studenter som ikke har anledning til å delta direkte. I tillegg arbeider studentene med selvstudier, lesing av aktuell litteratur og arbeid med ulike læringsaktiviteter og oppgaver. Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Læring er en prosess som krever aktiv innsats og hardt arbeid av studenten. De ulike læringsaktivitetene og arbeidsformene skal gi studentene trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsning. Variasjon i aktiviteter og oppgavetyper er også nødvendig for at studentene skal oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Egenarbeid Egenarbeid er en viktig del av det å studere. Det innebærer lesing og bearbeiding av fagstoff, refleksjon over egen utviklings- og læringsprosess, arbeid med øvingsoppgaver og arbeidskrav og bruk av digitale læremidler. Gruppeoppgaver Det brukes ulike typer gruppeoppgaver både i nettsamlingene og gruppeoppgaver som studentene løser sammen mellom samlingene. Gruppeoppgaver er med på å øke studentenes refleksjonsevne, og det skaper en dypere forståelse av både etiske og faglige problemstillinger, i tillegg til at det er med på å skape et godt og aktivt læringsmiljø. Digitale øvingsoppgaver i LMS I læringsplattformen er det ulike typer digitale øvingsoppgaver, som f.eks. quiz, tankedelingsoppgaver, digitale tester og ordliste. I noen av disse oppgavetypene repeterer studentene faglig kunnskap, mens i andre oppgavetyper trener de på å vise forståelse og se sammenhenger. Arbeidskrav Studentene skal levere arbeidskrav for å vise forståelse for helhet og sammenhenger. Arbeidskravene er et verktøy til oppfølging av studentens progresjon og oppnåelse av læringsutbytter. Enkelte arbeidskrav løses i grupper. Forum Studentene diskuterer ulike spørsmål og problemstillinger ut fra de ulike emnene. Her må studentene bidra med både å skrive egne innlegg og svare på medstudenters innlegg. Medstudentvurdering Studentene vurderer hverandres oppgaver ut fra gitte vurderingskriterier, og gir hverandre tilbakemeldinger, enten i gruppe eller i par. Medstudentvurdering gjør at studentene må reflektere dypere over emnet, vurderingskriteriene og læringsutbyttebeskrivelsene, i tillegg til at de får mer kunnskap om temaet ved at de ser andres måter å løse oppgaven på. 14

16 Omvendt undervisning Studentene får innføring i nye temaer ved å se korte filmer med presentasjon av fagstoff. Etterpå jobber de med ulike digitale øvingsoppgaver og andre oppgaver for å sjekke om de har forstått innholdet. Lærer gjennomgår hovedpunktene og oppsummerer i nettsamlingen. 15

17 Vurdering Vurderingen av studenten foregår både som formativ vurdering underveis i studiet og som summativ vurdering på eksamen. Utdanningen har arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav er et verktøy for å sikre deltakelse og studentens faglige progresjon og utvikling. I den formative vurderingen fokuserer læreren på vurdering for læring. Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten anledning til å levere et nytt arbeidskrav. Studenten gis inntil to forsøk på å forbedre arbeidskravet. Alle arbeidskravene innen et emne må være godkjent for at studenten kan levere avsluttende emneoppgave. Hvert emne avsluttes med en emneoppgave som vurderes til bestått/ikke bestått. Fagskolens regler for klage og kontinuasjon gjelder for emneoppgaver. Studiet avsluttes med en fordypningsoppgave som vurderes med karakter. benytter karakterskalaen A, B, C, D, E, F hvor A er beste og F er dårligste karakter. E er den dårligste ståkarakteren. Alle arbeidskrav, avsluttende emneoppgaver, praksisrapport og fordypningsoppgave må være godkjent/bestått for å få vitnemål. 16

18 17