Emnene i utdanningen dekker til sammen et bredt fagområde, og er utviklet i samarbeid med organisasjoner innen yrkesfeltet.

Transkript

1 Studieplan 2019

2 1

3 Innledning Innen 2030 er det ventet at antall 80-åringer i Norge vil dobles. Dette krever en storstilt etterutdanning av yrkesgrupper innen eldreomsorgen. Denne utdanningen gir deg et solid grunnlag for å arbeide med eldre og kombinerer praktisk arbeid med nyere kunnskap om eldreomsorg. Utdanningen gir deg et godt grunnlag for å arbeide med eldre på en måte som fremmer helse og forbygger sykdom. Du vil blant annet opparbeide deg tverrfaglig kunnskap og ferdigheter innen helse- og sosialfagene, helsefremmende og forebyggende arbeid, sykdom, skader og funksjonsnedsettelse samt rehabilitering. Med denne utdanningen kan du videreutdanne deg, eller formalisere kompetanse du allerede har. Emnene i utdanningen dekker til sammen et bredt fagområde, og er utviklet i samarbeid med organisasjoner innen yrkesfeltet. 2

4 Innhold Innledning... 2 Opptakskrav... 4 Omfang og forventet arbeidsmengde... 4 Organisering av utdanningen... 5 Faginnhold og oppbygning av utdanningen... 6 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet... 7 Kunnskaper... 7 Ferdigheter... 7 Generell kompetanse... 7 Læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for hvert emne... 9 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene... 9 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Organisering, systemer og ledelse Praksis Fordypningsoppgave Undervisningsformer og læringsaktiviteter Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Vurderingsordninger Formativ vurdering Summativ vurdering Maskin- og programvare

5 Opptakskrav Formelle krav: Fullført og bestått videregående opplæring og fagbrev fra utdanningsprogrammet Helsearbeiderfaget (eller tilsvarende eldre læreplaner) Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de har norskkunnskaper tilsvarende de ferdigheter som oppnås ved Norsk Vg1 studieforberedende eller Norsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Realkompetansevurdering: Minst tre års relevant yrkeserfaring fra arbeid i sykehjem, hjemmetjenesten, aktivitetssenter, rehabilitering eller hospice. Kompetansemålene fra Vg3/opplæring i bedrift for utdanningsprogrammet inne helsearbeiderfaget brukes som referanse for vurdering av om søker oppfyller krav til realkompetanse. Eventuell godkjennelse av opptak basert på realkompetanse gjøres ved en helhetsvurdering hvor også utdanning og aktiviteter i fritiden teller med. Eksempler på utdanninger og aktiviteter i fritid som vil kunne telle med i en helhetsvurdering ved opptak på bakgrunn av realkompetanse: Videreutdanning i demensomsorg AHLR opplæring f.eks fra Røde Kors. Besøksvenn i F.eks Røde Kors. Utdanning til veiledning eller coach. Medisinkurs. Omfang og forventet arbeidsmengde Deltidstilbud over 20 måneder, og tilsvarer 10 måneders utdanning på heltid. Normert arbeidsmengde er stipulert til totalt 1640 timer. Til hvert av emnene skal det leveres et antall obligatoriske oppgaver, totalt 15, inklusive praksisrapport og fordypningsoppgave. Oversikt over emner og fordeling av studiebelastning: Emne Timer Nettsamlinger Ant. obl. Studiepoeng 1 opp. Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Organisering, systemer og ledelse Praksisperiode Fordypningsoppgave Totalt Studiepoengene i tabellen angir hvor omfattende de ulike emnene er i forhold til hverandre. Studiepoengene oppnås gjennom avsluttende eksamen for utdanningen. 4

6 Organisering av utdanningen Utdanningen gjennomføres nettbasert og er organisert som en kombinasjon av selvstudier og ukentlige, nettbaserte samlinger hvor lærer og studenter møtes. Undervisningen foregår på kveldstid og det er mulig å kombinere utdanningen med jobb. Samlingene foregår via Microsoft Skype for Business. Skolens pedagogiske modell baserer seg på at læring gjennom egenarbeid, oppgaveløsing og dialog og diskusjon med medstudenter kombineres med støtte og oppfølging fra lærere og skolen. Aktivitet, samhandling og kommunikasjon er sentrale elementer i utdanningen. Gjennom obligatoriske oppgaver, selvtester og andre praktiske oppgaver oppfordrer skolen studentene til høy grad av aktivitet, og til å følge den normerte studieprogresjonen. Den normale studietiden en student bør forvente å bruke er 20 timer per uke, inklusive tid som medgår til nettsamlinger. Læringsplattformen fungerer som studentenes klasserom og gir oversikt over studiet. Her finnes planer som viser hva som skal gås gjennom hver uke med læringsutbyttebeskrivelser, lærestoff og læringsaktiviteter. Plattformen gir også tilgang til studieplan, læremidler, bakgrunnsstoff, oppgaver og diskusjonsforum. Gjennom læringsplattformen kan studentene også kommunisere med lærer, medstudenter og administrasjon. Studentene tilbys prøvesamlinger før selve studiet starter. Her får studentene opplæring i bruk av skolens læringsplattform, og får testet at eget utstyr fungerer som forutsatt. Ved studiestart introduseres studentene for utdanningens innhold og læringsutbytte. Det gis en generell innføring i studieteknikk gjennom programmet «Lær å lære» med øvelser hvor studentene kan gjøre seg kjent med læringsplattformen og de mest brukte funksjonene. Studenter har ulike og individuelle forventninger til oppfølging, og det er viktig at muligheten for kontakt med lærer er tilpasset den enkelte students behov. Studentene vil derfor få svar på sine spørsmål innen normalt 24 timer på virkedager. Studentene vil motta tilbakemeldinger på obligatoriske oppgaver senest fem virkedager etter leveringsfrist. Skolen har også en egen teknisk supporttjeneste som etter behov bistår studentene. 5

7 Faginnhold og oppbygning av utdanningen Utdanningen består av 6 emner. Gjennom emnene jobber studentene med ulike temaer som er spesifisert i emnebeskrivelsene fra side 9. Fordypningsoppgaven utgjør avsluttende vurdering (eksamen). Utdanningens emner bygger på hverandre og følger en naturlig progresjon. Emne 1 er utviklet som et felles grunnlagsemne for alle helse- og sosialfagene ved skolen, og inneholder temaer som er aktuelle for helsesektoren generelt. Emne 2 til 4 gir studentene kompetanse innen behandling, pleie og omsorg for å kunne ivareta eldres behov, studentene får kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid innen eldreomsorgen og de vil få kunnskap om ulike aktører innen eldreomsorgen, om organisering og samhandling i pasientforløpet samt ferdigheter innen kommunikasjon og veiledning. I emne 5 gjennomfører studentene i en praksisperiode over 10 uker der kompetanse opparbeidet gjennom utdanningen utøves i praksis. Utdanningen avsluttes med en fordypningsoppgave der studenten arbeider i dybden med et tema relevant for utdanningen. Arbeid med rammeplan for barnehagen og relevant lovverk er gjennomgående i utdanningen. 6

8 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet Alle studieprogrammene ved Fagskolen Kristiania har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å kunne oppnå etter å ha fullført utdanningen. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessen knyttet til utdanningen. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper har kunnskap om normale aldringsprosesser, eldres helse og om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for eldre har kunnskap om verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre har kunnskap om prosesser og verktøy ved bruk av teknologi som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet, og som styrker den enkelte eldres evne til å klare seg selv i hverdagen har innsikt i relevante lover og regler for helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale føringer for arbeid med og kvalitet på helsetjenester til eldre har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i ulike pasientforløp kan oppdatere sin kunnskap om aldringsprosesser, eldres helse og sykdom, helsefremming, forebygging, rehabilitering og utøvelse av omsorg til eldre forstår hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid og en aktiv eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet Ferdigheter kan anvende kunnskap om aldring, helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om endringer i livsstil for å mestre hverdagen når helse og funksjonsevne endres kan anvende kunnskap om aldring, funksjonsnedsettelse, sykdom og skader til å identifisere behov for menneskelig og teknologisk støtte for å mestre hverdagen kan anvende relevant verktøy, teknikker og kommunikasjonsformer i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til aldringsprosesser og arbeid med eldre kan kartlegge eldres grunnleggende behov og behov for menneskelige og tekniske ressurser, identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette tiltak Generell kompetanse har forståelse for etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer som gjelder yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved ivaretakelse av eldres medvirkning, verdighet og integritet kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov 7

9 kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg tilpasset grupper med særskilt behov som eldre med psykiskutviklingshemminger og eldre med flerkulturell tilhørighet kan bygge relasjoner med pårørende, kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til eldre brukere kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen 8

10 Læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for hvert emne Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene Omfang/antall studiepoeng 12 Antall nettsamlinger 12 Antall obligatoriske oppgaver 3 Innhold Sentrale tema: Arbeidsformer og metoder i studiet Helse- og sosialfagene i samfunnet Læring Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon Informasjonsteknologi Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene Etikk Menneskesyn Livssyn og verdier Menneskerettighetene Etikk og moral, verdier og prinsipper, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Brukermedvirkning Makt, tvang og kontroll Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Kommunikasjon i et hjelperperspektiv Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling Samhandling i grupper og i organisasjoner Relasjonskompetanse Veiledning Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Folkehelse Hverdagsmestring Lovverket som regulerer helse- og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Omsorgsforskning Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse og sosial ulikhet Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer 9

11 Gruppepsykologi og nettverksteori Kunnskaper har kunnskap om menneskesyn og menneskerettigheter knyttet til arbeid helse- og omsorgssektoren har kunnskap om relevante begreper i velferdsstatens utvikling samt helse- og sosialpolitiske prioriteringer har kunnskap om sosiologiske og psykologiske begreper og prosesser knyttet til enkeltindividet, familien og sosialt nettverk har kunnskap om personsentrert omsorg og miljøbehandling tilpasset den enkelte, slik at personer med demens kan opprettholde et selvstendig liv lengst mulig har innsikt i lover, forskrifter og andre nasjonale føringer som regulerer pasient- og brukerrettigheter, bruk av tvang samt helsepersonells ansvar og plikter har innsikt i helse, miljø og sikkerhet og krav til kvalitet på tjenestetilbud i helse- og omsorgssektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå har kunnskap om levekår og folkehelse i velferdsstaten har kunnskap om kommunikasjonsteorier og -teknikker, relasjonsbygging og samhandling med brukere, pårørende og kollegaer har kjennskap til ulike faser i menneskers livsløp, individuelle og sosiale forskjeller og kulturell tilhørighet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om helse- og sosialtjenester i velferdsstaten forstår betydningen av en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er bærekraftig og tilpasset den enkelte bruker Ferdigheter kan anvende kunnskap om menneskesyn og menneskerettigheter i yrkesutøvelsen i helse- og omsorgssektoren kan anvende kunnskap om kommunikasjon, relasjonsbygging og samhandling i sitt daglige virke i helse- og omsorgssektoren kan anvende kunnskap om personsentrert omsorg og miljøtiltak tilpasset den enkelte, slik at personer med demens kan opprettholde et selvstendig liv lengst mulig kan anvende kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging til å samhandle profesjonelt med brukere, pårørende og kollegaer kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker, materialer og uttrykksformer i sitt daglige virke i helse- og omsorgssektoren kan anvende kunnskap om helse, miljø og sikkerhet til å delta i kvalitetsarbeid på arbeidsplassen kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for daglig utøvelse av helsefaglig arbeid Generell kompetanse har forståelse for yrkesetiske prinsipper og retningslinjer som gjelder innenfor helse- og omsorgstjenesten har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom refleksjon over egen atferd og kommunikasjon overfor brukere, pårørende og kollegaer 10

12 kan kommunisere og samhandle med brukere for å ivareta deres individuelle behov, i tråd med prinsipper om brukermedvirkning og respekt for enkeltindividets verdi og verdighet kan bygge relasjoner basert på likeverdighet og respekt med kollegaer og eksterne kontakter 11

13 Helsefremmende og forebyggende arbeid Omfang/antall studiepoeng 9 Antall nettsamlinger 10 Antall obligatoriske oppgaver 3 Innhold Sentrale tema: Helse og aldring Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Pårørende som ressurs Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner Helsefremming og forebygging Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi Rehabilitering Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og hverdagsrehabilitering Universell utforming og tilpassing Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Velferdsteknologi og e-helse hverdagsmestring Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Pårørende Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner Kunnskaper har kunnskap om aldring i et fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt perspektiv 12

14 har kunnskap om eldre menneskers situasjon i dagens samfunn og om hva den eldre selv, helsepersonell og samfunnet kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom har kunnskap om funksjonsnedsettelse, funksjonshemning, habilitering og rehabilitering hos eldre har kunnskap om kartleggingsverktøy som brukes for å vurdere eldres funksjonsevne og evne til hverdagsmestring, samt risiko for ulykker i eldres bomiljø har kunnskap om e-helse og velferdsteknologi som kan forsterke brukernes trygghet mobilitet og muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet har kunnskap om ulike miljøbehandlingsmetoder, som VIPS og strukturert miljøbehandling Har kunnskap om motiverende tiltak som Motiverende intervju og helsesamtalen har kunnskap om helsefremmende og forebyggende tiltak innenfor områder som tannhelse, empowerment, ernæring og fysisk aktivitet. har kunnskap om overgrep, tvang og vold mot eldre, eldres bruk og misbruk av legemidler, sorg og sorgreaksjoner har innsikt i nasjonale anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til fagarbeiderens ansvar i arbeidet med eldre og deres pårørende kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologi og tilpasning av omgivelser slik at eldre kan oppleve mestring og selvstendighet ved funksjonsnedsettelse og tap av ferdigheter forstår hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre bidrar til verdiskapning i samfunnet Ferdigheter kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om livsstilsendringer og om mestring når helse og funksjonsevne endres kan anvende kunnskap om ulike miljøbehandlingsmetoder, som VIPS og strukturert miljøbehandling Kan anvende kunnskap om ulike helseforhold som tannhelse og ernæring til å forebygge underernæring og infeksjoner. kan anvende verktøy og teknikker for mestring og rehabilitering i hverdagen kan anvende faglige verktøy som e-helse og velferdsteknologi som kan forsterke brukernes trygghet mobilitet og muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet kan anvende prinsipper fra personsentrert omsorg gjennom kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM kan anvende MI og helsesamtalen til å styrke pasientens empowerment kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for anvendelse av velferdsteknologi og e- helse i eldreomsorgen kan kartlegge den eldres ressurser, herunder også pårørende som ressurs, og identifisere faglige problemstillinger knyttet til grunnleggende behov og sikkerhet i hjemmet og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse har forståelse for yrkesetiske prinsipper som ivaretar brukermedvirkning og mestring og som møter den eldres behov for meningsfull aktivitet har utviklet en etisk grunnholdning som innebærer respekt for den eldre og dennes pårørende sin verdighet og integritet 13

15 kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov kan bygge relasjoner med kollegaer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, tannpleiere og andre yrkesgrupper kan utvikle og tilpasse modeller for hverdagsmestring til den enkelte pasient. 14

16 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Omfang/antall studiepoeng 18 Antall nettsamlinger 19 Antall obligatoriske oppgaver 5 Innhold Sentrale tema: Den geriatriske pasienten Sykdom og funksjon Syke eldre Multisykdom og sammensatte behov Polyfarmasi Geriatrisk utredning Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger. Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk Kunnskaper har kunnskap om geriatriske pasienter, polyfarmasi og om hvordan sykdom og funksjonssvikt kan opptre annerledes og mer sammensatt hos eldre 15

17 har kunnskap om aldersrelaterte sykdommer: diagnostikk, behandling, sykepleie, rehabilitering og lindrende omsorg har kunnskap om demenslidelser og psykiske lidelser hos eldre og personsentrert omsorg har kunnskap om vanlige plager og funksjonssvikt hos eldre, som søvnforstyrrelser, utrygghet og angst, akutt forvirring, inkontinens og sviktende tannhelse har kunnskap om relevante begreper og praktisk anvendelse av teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet og sikkerhet har kunnskap om betydningen personsentrerte miljøtiltak, fysisk aktivitet og måltids- og kostholdrutiner har for aldringsforløp og livskvalitet har innsikt i nasjonale lover, planer og føringer knyttet til aldersrelaterte sykdommer og skader har kunnskap om organiseringen av kommunale helse- og omsorgstjenester for eldre kan oppdatere sin kunnskap om personsentrert omsorg og behandling, sykepleie, rehabilitering og lindrende omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelser hos eldre forstår hvordan behandling, pleie og omsorg av eldre bidrar til verdiskapning i samfunnet Ferdigheter kan anvende kunnskap om sykdom, skader og funksjonsnedsettelser hos eldre, i behandling, pleie og omsorg kan anvende kunnskap om personsentrert omsorg i pleie og kommunikasjon ved livets slutt kan anvende kunnskap om den enkelte pasient i organisering av personsentrert omsorg, miljøtiltak, kosthold og fysisk aktivitet kan anvende kommunikasjon for å oppnå tillit, brukermedvirkning og å unngå krenkelser og overgrep kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til behandling, pleie og omsorg av eldre kan kartlegge den eldres situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av behandling, pleie og omsorg Generell kompetanse har forståelse for yrkesetiske prinsipper og retningslinjer og kan ivareta brukerens integritet i behandling, pleie og omsorg har utviklet en etisk grunnholdning som innebærer ivaretakelse av eldres medvirkning, verdighet og integritet i behandling, pleie og omsorg kan utføre behandling, pleie og omsorg til eldre pasienter med akutte sykdommer og skader kan utføre behandling, pleie og omsorg til eldre personer med sansesvikt og andre funksjonsnedsettelser kan utføre personsentrert behandling, pleie og omsorg for personer med demenslidelser og psykiske lidelser kan bygge relasjoner med pårørende, kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om behandling, pleie og omsorg til eldre kan bidra til å utvikle metoder for individuell behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 16

18 Organisering, systemer og ledelse Omfang/antall studiepoeng 7 Antall nettsamlinger 7 Antall obligatoriske oppgaver 2 Innhold Sentrale tema: Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Kommunale helse- og omsorgstjenester Spesialisthelsetjenester Andre aktuelle tjenester Frivillig arbeid Organisering og samhandling i pasientforløpet Yrkesutøvelse, verktøy, utvikling og veiledning Organisering og ledelse Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene LEON- prinsippet Samarbeid med familie og frivillige aktører Tverrfaglig- og flerfaglig samarbeid Yrkesrolle og identitet Kunnskapsbasert praksis Arbeidskultur, kreativitet og endringskompetanse Utviklingsarbeid Kulturmangfold og yrkesutøvelse Individuell plan E-helse Dokumentasjon og IKT Velferdsteknologi Saksbehandling Kommunikasjon og veiledning Relasjonskompetanse Kommunikasjons- og veiledningskompetanse Grunnleggende pedagogiske prinsipper Kunnskaper har kunnskap om organisering, systemer og ledelse i helse og omsorgssektoren, samt organisering av familieomsorg og frivillig arbeid har kunnskap om tverrfaglig samarbeid og koordinering av kommunale helsetjenester har kunnskap om organisasjonskultur, yrkesroller og endringskompetanse i virksomheter i helsesektoren har innsikt i pasient- og brukerrettighetsloven og retningslinjer knyttet til pasientforløp har innsikt i kunnskapsbasert praksis og kjennskap til omsorgsforskning har kunnskap om behov for tverrfaglig samspill og relasjonsledelse i helse- og omsorgssektoren har kunnskap om utviklingsarbeid og innovasjon i helse- og omsorgssektoren kan oppdatere sin kunnskap om organisering, systemer og ledelse i kommunehelsetjenesten forstår hvordan en velfungerende helsetjeneste bidrar til verdiskapning i samfunnet Ferdigheter kan anvende kunnskap om organisering, systemer og ledelse for å ivareta tverrfaglig samarbeid og koordinering av kommunale helsetjenester 17

19 kan anvende kunnskap om organisasjonskultur, yrkesroller og endringskompetanse i virksomheter i helsesektoren for å bidra til et godt arbeidsmiljø kan anvende relevante teknikker og uttrykksformer i tverrfaglig samarbeid kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til organisering, system og ledelse kan kartlegge lokalt arbeidsmiljø og identifisere problemstillinger knyttet til organisering og ledelse og behov for å iverksette tiltak Generell kompetanse har forståelse for etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer innenfor arbeidsmiljø og ledelse i helse- og omsorgssektoren har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom lojalitet, konstruktiv kritikk og etisk refleksjon kan utføre ledelsesoppgaver basert på en helhetlig vurdering, tverrfaglighet og hensyn til pasientens beste kan bygge relasjoner med kollegaer, og i et tverrfaglig samarbeid kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenestetilbud på arbeidsplassen gjennom kunnskapsdeling og veiledning 18

20 Praksis Omfang/antall studiepoeng 0 Antall nettsamlinger 10 Antall obligatoriske oppgaver 1 Kunnskaper har kunnskap om hvordan normale aldringsprosesser, eldres helse og helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid arter seg i praksis har kunnskap om verktøy i arbeidet med kartlegging av pasientens livshistorie, ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos eldre har kunnskap om prosesser og verktøy ved bruk av teknologi som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet, og som styrker den enkelte eldres evne til å klare seg selv i hverdagen har innsikt i relevante lover og regler for helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale føringer og kvalitetsstandarder for helsetjenester til eldre har innsikt i krav til kvalitet i kunnskapsbasert praksis har kunnskap om organisering av eldreomsorgen og kjennskap til ansvar og oppgaver for ulike aktører og samarbeidspartnere i pasientforløp viser evne til å reflektere over egen yrkseutøvelse og viser god dømmekraft ved ikke å overvurdere egen kompetanse viser ansvar for egen læring og kan oppdatere sin faglige kunnskap ved å søke råd og veiledning og ved å prøve ut teoretisk kunnskap i praksis forstår hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid og en aktiv eldreomsorg bidrar til verdiskapning i samfunnet forstår hvordan kunnskapsbasert praksis vil ha betydning for verdiskapning på arbeidsplassen Ferdigheter kan anvende kunnskap om aldring, helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede eldre om endringer i livsstil for å mestre hverdagen når helse og funksjonsevne endres kan anvende kunnskap om aldring, funksjonsnedsettelse, sykdom, pasientens livshistorie og skader til å identifisere behov for menneskelig og teknologisk støtte for å mestre hverdagen kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper kan anvende kunnskap om velferdsteknologi og e-helse til å hjelpe pasient og pårørende kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til aldringsprosesser og arbeid med eldre kan kartlegge dekning av grunnleggende behov og behov for menneskelige og tekniske ressurser hos eldre, identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette tiltak Generell kompetanse har forståelse for etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer som gjelder yrkesutøvelsen innen helse- og omsorgstjenesten har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved ivaretakelse av eldres medvirkning, verdighet og integritet 19

21 kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg etter den eldre brukerens individuelle behov viser evne til å samhandle og samarbeide ned brukere, pasienter, pårørende og kolleger i egen avdeling og andre avdelinger kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester til eldre, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen 20

22 Fordypningsoppgave Omfang/antall studiepoeng 14 Antall nettsamlinger 14 Antall obligatoriske oppgaver 1 Kunnskaper har kunnskap om skriving av fordypningsoppgave i et emne innenfor utdanningens læringsutbytte har kunnskap om gruppeprosesser og arbeid i grupper i forbindelse med gruppebesvarelse av fordypningsoppgave har innsikt i kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgssektoren kan oppdatere sin kunnskap om faglige og etiske problemstillinger knyttet til arbeid med eldre kan oppdatere sin kunnskap om nasjonale planer, utviklingsprosjekter og innovasjon i helseog omsorgssektoren forstår hvordan et utviklingsarbeid bygget på kunnskapsbasert praksis vil ha betydning for verdiskapning i samfunnet Ferdigheter kan anvende utdanningens læringsutbytte og erfaringer fra praksis til å skrive en fordypningsoppgave om et valgt tema og vise evne til refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis kan anvende kunnskap om ulike geriatriske pasienter til å delta i personsentrert omsorg, behandling og rehabilitering, og til å planlegge og iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for trygghet, sikkerhet, pleie og omsorg kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en valgt problemstilling knyttet til arbeid med eldre kan, innenfor eget ansvars- og arbeidsområde, planlegge, iverksette og evaluere tiltak og aktiviteter for eldre Generell kompetanse har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper som gjelder ved publisering av informasjon som involverer identifiserbare mennesker har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at brukermedvirkning, eldre brukeres integritet, og faglig forsvarlighet ivaretas kan bidra til å utvikle kvaliteten på arbeidsplassens tjenestetilbud, gjennom erfaringsutveksling og kunnskapsdeling 21

23 Undervisningsformer og læringsaktiviteter Alle studenter ved Fagskolen Kristiania går i en klasse, og klassen følger samme progresjon. Studentene har ukentlige nettsamlinger sammen med lærer og de andre studentene. Lærer styrer, i samråd med studentene, hvordan samlingen skal disponeres. Det kan være gjennomgang av fagstoff, drøfting av oppgaver eller demonstrasjon av verktøy. Det gjøres opptak av hver samling som er tilgjengelig for studentene etterpå. Opptakene kan benyttes til repetisjon eller av studenter som ikke har anledning til å delta direkte. I tillegg arbeider studentene med selvstudier, lesing av aktuell litteratur og arbeid med ulike læringsaktiviteter og oppgaver. Praksisperioden studentene mulighet til å øve på det de har lært. Praksisperioden gir en tverrfaglig forståelse av fagfeltet. Dialog med veiledere gir studenten mulighet til å diskutere og vurdere egen praksis. Den obligatoriske praksisrapporten hjelper studentene til å se sine erfaringer i lys av relevante teorier. Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Læring er en prosess som krever aktiv innsats og hardt arbeid av studenten. De ulike læringsaktivitetene og arbeidsformene skal gi studentene trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsning. Variasjon i aktiviteter og oppgavetyper er også nødvendig for at studentene skal oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Egenarbeid Egenarbeid er en viktig del av det å studere. Det innebærer lesing og bearbeiding av fagstoff, refleksjon over egen utviklings- og læringsprosess, arbeid med øvingsoppgaver og arbeidskrav og bruk av digitale læremidler. Gruppeoppgaver Det brukes ulike typer gruppeoppgaver både i nettsamlingene og gruppeoppgaver som studentene løser sammen mellom samlingene. Gruppeoppgaver er med på å øke studentenes refleksjonsevne, og det skaper en dypere forståelse av både etiske og faglige problemstillinger, i tillegg til at det er med på å skape et godt og aktivt læringsmiljø. Digitale øvingsoppgaver i LMS I læringsplattformen er det ulike typer digitale øvingsoppgaver, som f.eks quiz, tankedelingsoppgaver, digitale tester og ordliste. I noen av disse oppgavetypene repeterer studentene faglig kunnskap, mens i andre oppgavetyper trener de på å vise forståelse og se sammenhenger. Obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) Studentene skal gjennom obligatoriske oppgaver vise forståelse for helhet og sammenhenger. Arbeidskravene er et verktøy til oppfølging av studentens progresjon og oppnåelse av læringsutbytter. Enkelte arbeidskrav løses i grupper. Forum Studentene diskuterer ulike spørsmål og problemstillinger ut fra de ulike emnene. Her må studentene bidra med både å skrive egne innlegg og svare på medstudenters innlegg. Medstudentvurdering Studentene vurderer hverandres oppgaver ut fra gitte vurderingskriterier, og gir hverandre tilbakemeldinger, enten i gruppe eller i par. Medstudentvurdering gjør at studentene må reflektere dypere over emnet, vurderingskriteriene og læringsutbyttebeskrivelsene, i tillegg til at de får mer kunnskap om temaet ved at de ser andres måter å løse oppgaven på. Omvendt undervisning Studentene får innføring i nye temaer ved å se korte filmer med presentasjon av fagstoff. Etterpå jobber de med ulike digitale øvingsoppgaver og andre oppgaver for å sjekke om de har forstått innholdet. Lærer gjennomgår hovedpunktene og oppsummerer i nettsamlingen. 22

24 Vurderingsordninger Vurderingen av studentene foregår både som formativ vurdering underveis i studiet og som summativ vurdering på eksamen. Formativ vurdering Utdanningen inneholder 15 arbeidskrav. Alle arbeidskravene må være bestått for å få gå opp til eksamen/avsluttende fordypningsoppgave. Studentene får skriftlig tilbakemelding på alle arbeidskravene. I de skriftlige tilbakemeldingene fokuserer læreren på vurdering for læring. Arbeidskravene er et verktøy for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der det er nødvendig. Studentene får skriftlig tilbakemelding på de obligatoriske oppgavene, og informasjon om oppgaven er bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått får studentene anledning til å levere en ny oppgave til vurdering. Studentene gis inntil to forsøk på å forbedre oppgaven. Summativ vurdering Karakteren på vitnemålet settes etter en samlet vurdering av praksisrapporten og fordypningsoppgaven. De er tverrfaglige og skal til sammen dokumentere at studentene har nådd læringsutbyttet for utdanningen. Fagskolen Kristiania benytter karakterskalaen A, B, C, D, E, F hvor A er beste og F er dårligste karakter. E er den dårligste ståkarakteren. Karakteren for praksisrapporten utgjør 30 % av den samlede karakteren på vitnemålet mens karakteren på fordypningsoppgaven teller 70 %. I begge fag må det være karakter E eller bedre for at studiet skal være bestått. Praksisrapporten og fordypningsoppgaven utgjør avsluttende vurdering og følger regelen for eksamen i skolens forskrift. Alle obligatoriske arbeidskrav må være levert senest 14 dager før praksisrapporten skal leveres. Alle obligatoriske oppgaver, praksisrapport og fordypningsoppgave må være bestått for å få vitnemål. 23

25 Maskin- og programvare Krav til maskinvare Internett En vanlig PC eller Mac med minimum 2GB internminne (RAM) Maskinen må ha et fungerende lydkort. USB headset med mikrofon anbefales. Krav til programvare MS-Office eller programvare som lager filer som kan leses av MS Office Nettleser som er kompatibel med skolens systemer 24