Høyere yrkesfaglig utdanning Ett år på deltid Nettbasert, 30 studiepoeng

Transkript

1 Studieplan Helsekoordinator Høyere yrkesfaglig utdanning Ett år på deltid Nettbasert, 30 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT den Godkjent i Utdanningsutvalget den (UU/F-sak 34/19)

2 Innledning Utdanningen retter seg mot deg som jobber eller har lyst til å jobbe som kontorfaglig ansatt i helsetjenesten, og som ønsker å heve sin kompetanse. I utgangspunktet har disse personene utdanning og autorisasjon som helsesekretær fra videregående skole eller utdanning og fagbrev som helsefagarbeider. har lagt vekt på å utvikle en utdanning som fanger opp føringer som er lagt aktuelle reformer i helsesektoren. Det siktes her bl. a. til Samhandlingsreformen og Hagen-utvalget. Kontorfaglig ansatte må ha basale kunnskaper om lover, forskrifter, stortingsmeldinger og proposisjoner, samt aktuelle tilsyn. Samhandlingskompetanse og gode evner til kommunikasjon er kritiske suksessfaktorer i det nye helse-norge. Pasienter og pårørende har stadig større forventninger til service og tjenestekvalitet, og klager til pasientombud og Pasientsaknemda er ofte knyttet til svikt i kommunikasjon eller feilinformasjon. Kontorfaglig personale må «navigere i randsonen», situasjonsbestemt i forhold til leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Dessuten er det sannsynlig at de fleste arbeidsplasser vil trenge kontorfaglige ressurser i utviklingsoppgaver. Derfor er fagområdet samhandling og kommunikasjon tillagt stor vekt i studiet. Ansatte som skal jobbe med helsekoordinering må ha grunnleggende organisasjonsforståelse og forstå forskjellen på koordinering og ledelse. Det er også viktig å reflektere over hvordan begrepet «Pasienten først» virker inn i organisering og ledelse av helsetjenesten. Rolleforståelse er nødvendig. En kontorfaglig ansatt må ha god forståelse for hva det vil si å ha denne rollen. Helsesektoren står overfor store endringsprosesser. Helsemedarbeidere må i større grad enn tilfellet er i dag, forstå de grunnleggende behovene for endringer. Temaet Helsepolitiske strategier og reformarbeid skal bidra til dette. 1

3 sfortegnelse Innledning... 1 Opptakskrav... 3 Omfang og forventet arbeidsmengde... 4 Organisering av utdanningen... 5 Faginnhold og oppbygning av utdanningen... 6 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet... 7 Kunnskaper... 7 Ferdigheter... 7 Generell kompetanse... 7 Temaoversikt... 9 Etikk, menneskesyn og kultur... 9 Kvalitetsarbeid og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet)... 9 Identitet og egenforståelse helsekoordinator... 9 Grunnleggende organisasjonsforståelse og ledelse Samarbeid i tverrfaglig team Prosjektarbeid Helsetjenestens og helseforvaltning oppbygging og egenart Helsepolitiske strategier og reformarbeid Fokus på morgendagens pasient/bruker/beboer Fortrolighet med medisinsk faglige begreper Trening på informasjonsfangst fra aktuelle helseregistre Helsejus, lover, forskrifter og avtaler Undervisningsformer og læringsaktiviteter Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Vurdering

4 Opptakskrav Formelle krav: Fullført og bestått videregående skole med utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag: o Helsesekretær Vg3 o Fagbrev som helsefagarbeider I tillegg må du ha autorisasjon som helsesekretær eller helsefagarbeider Realkompetansevurdering: Opptak på bakgrunn av realkompetanse foretas etter en vurdering av søkerens dokumentasjon og eventuelt utfyllende informasjon. Vurdering baseres på kravene til opptak på grunnlag av formell kompetanse Søker må minst være 23 år i opptaksåret Med realkompetanse menes all formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid Søker må ha minst fem års relevant yrkeserfaring og/eller relevant utdanning innenfor fagområdene som dekkes av de formelle kravene Som relevant yrkeserfaring regnes yrker som er helserelatert. Eks: personlig brukerassistent, fotterapeut, kiropraktor eller lignede yrker Søker må ha norskkunnskaper tilsvarende kompetansemålene i Vg1 studieforberedende eller Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram 3

5 Omfang og forventet arbeidsmengde Utdanningen er et deltidstilbud over 10 måneder som tilsvarer 5 måneders utdanning på heltid. Utdanningen gir 30 studiepoeng. Normert arbeidsmengde er stipulert til totalt 760 timer. Til hvert av temaene skal det leveres arbeidskrav. Oversikt over temaer og fordeling av studiebelastning: Tema Arbeids -timer Nettsamlinger Etikk, menneskesyn og kultur 60 3 Kvalitetsarbeid og HMS (Helse, miljø og sikkerhet) 60 3 Identitet og egenforståelse helsekoordinator 60 3 Grunnleggende organisasjonsforståelse og ledelse 60 3 Samarbeid i tverrfaglig team 40 2 Prosjektarbeid Helsetjenestens og helseforvaltningens oppbygging og egenart 60 3 Helsepolitiske strategier og reformarbeid 60 3 Fokus på morgensdagens pasient/bruker/beboer 60 3 Fortrolighet med medisinsk faglige begreper 60 3 Trening på informasjonsfangst fra aktuelle helseregistre 40 2 Helsejuss, lover, forskrifter og avtaler 76 4 Eksamen 24 Totalt

6 Organisering av utdanningen Utdanningen gjennomføres nettbasert og er organisert som en kombinasjon av selvstudier og ukentlige, nettbaserte samlinger hvor lærer og studenter møtes. Undervisningen foregår på kveldstid og det er mulig å kombinere utdanningen med jobb. Skolens pedagogiske modell baserer seg på at læring gjennom egenarbeid, oppgaveløsing og dialog og diskusjon med medstudenter kombineres med støtte og oppfølging fra lærere og skolen. Aktivitet, samhandling og kommunikasjon er sentrale elementer i utdanningen. Gjennom arbeidskrav, selvtester og andre praktiske oppgaver oppfordrer skolen studentene til høy grad av aktivitet, og til å følge den normerte studieprogresjonen. Den normale studietiden en student bør forvente å bruke er 20 timer per uke, inklusive tid som medgår til nettsamlinger. Læringsplattformen fungerer som studentenes klasserom og gir oversikt over studiet. Her finnes planer som viser hva som skal gås gjennom hver uke med læringsutbyttebeskrivelser, lærestoff og læringsaktiviteter. Plattformen gir også tilgang til studieplan, læremidler, bakgrunnsstoff, oppgaver og diskusjonsforum. Gjennom læringsplattformen kan studentene også kommunisere med lærer, medstudenter og administrasjon. Studentene tilbys prøvesamlinger før selve studiet starter. Her får studentene opplæring i bruk av skolens læringsplattform, og får testet at eget utstyr fungerer som forutsatt. Ved studiestart introduseres studentene for utdanningens innhold og læringsutbytte. Det gis en generell innføring i studieteknikk gjennom programmet «Lær å lære» med øvelser hvor studentene kan gjøre seg kjent med læringsplattformen og de mest brukte funksjonene. Studenter har ulike og individuelle forventninger til oppfølging, og det er viktig at muligheten for kontakt med lærer er tilpasset den enkelte students behov. Studentene vil derfor få svar på sine spørsmål innen normalt 24 timer på virkedager. Studentene vil motta tilbakemeldinger på obligatoriske oppgaver senest fem virkedager etter leveringsfrist. Skolen har også en egen teknisk supporttjeneste som etter behov bistår studentene. 5

7 Faginnhold og oppbygning av utdanningen Utdanningen består av 12 temaer: 1. Etikk, menneskesyn og kultur 2. Kvalitetsarbeid og HMS (Helse, miljø og sikkerhet) 3. Identitet og egenforståelse helsekoordinator 4. Grunnleggende organisasjonsforståelse og ledelse 5. Samarbeid i tverrfaglig team 6. Prosjektarbeid 7. Helsetjenestens og helseforvaltningens oppbygging og egenart 8. Helsepolitiske strategier og reformarbeid 9. Fokus på morgensdagens pasient/bruker/beboer 10. Fortrolighet med medisinsk faglige begreper 11. Trening på informasjonsfangst fra aktuelle helseregistre 12. Helsejus, lover, forskrifter og avtaler Temaene bygger på hverandre og gir studenten en naturlig progresjon gjennom studieløpet. Følgende går igjen gjennom utdanningens temaer: Samme regelverk gjelder i alle emner, f.eks. helsepersonelloven, helse og omsorgstjenesteloven og pasient og brukerrettighetsloven. De samme yrkesetiske prinsipper, dilemmaer og holdninger belyses fra ulike vinkler i alle emner, som universelle menneskerettigheter, respekt for den enkeltes egenart og personvern. I alle emner legges det vekt på betydningen av samarbeid, ivaretagelse av den enkeltes rettigheter, både som hjelpesøkende og hjelper. Samhandlingsreformen er sentral i alle emner. Både historien med de stortingsmeldinger og NOU-er som er av betydning, innføringen av reformen og fremtiden etter reformen. Betydningen av innsats for å fremme helse, både egen helse, kollegaers helse og pasient og pårørendes helse, og å yte helhetlig omsorg understrekes i alle emnene. Rekkefølge på studieenhetene er planlagt slik at det er en naturlig oppbygging fra individ til system. Emne 1 tar for seg menneskesyn og etikk og deretter bygger hver studieenhet videre på de disse grunntankene frem til emne 12 som tar for seg lover og forskrifter som gjelder i Norge. 6

8 Læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen som helhet Alle studieprogrammene ved har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å kunne oppnå etter å ha fullført utdanningen. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessen knyttet til utdanningen. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om oppbyggingen av egen helseorganisasjon, prosjektarbeid og faglig terminologi og begreper som benyttes i helsetjenesten har innsikt i oppbyggingen av offentlige helsetjenester, overordnede helsepolitiske mål, strategier og reformarbeid i helsetjenesten har innsikt i lover og forskrifter for helsetjenesten som pasient- og brukerrettighetsloven, lov om helsepersonell, lov om pasientjournaler, lov om pasientrettigheter og lov om pasientskader har kunnskap om helsekoordinatoryrket og kjennskap til yrket som kontorfaglig medarbeider og koordinator i helsesektoren kan oppdatere sin kunnskap om behov hos pasienter og pårørende og videreutvikle det merkantile fagfeltet i helsesektoren forstår hvilken betydning kontorarbeid og administrasjon har for kvalitet og verdiskaping i helsesektoren og for Norge som velferdssamfunn Ferdigheter Kandidaten kan anvende fagkunnskap om kvalitetssystemer i helsesektoren i kontorfaglig arbeid og oppfølging av slike systemer kan anvende faglige verktøy og teknikker for utvikling av team, praktisk prosjektarbeid og deling av kunnskap i helsesektoren. Kandidaten kan anvende elektroniske oppslagstjenester til å kvalitetssikre anvendelse av medisinske og helsefaglige begreper kan finne relevant informasjon og fagstoff fra aktuelle helseregistre, lover, forskrifter og avtaler knyttet til kontorfaglig arbeid og administrasjon i helsesektoren kan kartlegge arbeidssituasjonen for kontorfaglig personell - og identifisere problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak med tanke på å forbedre rutiner, kommunikasjon og samarbeid internt og eksternt Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for hvordan kontorfaglige medarbeidere i helsetjenesten kan bidra til å skape en organisasjonskultur i et flerkulturelt arbeidsmiljø som setter pasienten i sentrum har utviklet nøyaktighet og pålitelighet og hensyn til krav om konfidensialitet og personvern i eget arbeid og i kontakt med kollegaer, pasienter, pårørende og eksterne samarbeidspartnere 7

9 kan utføre kontorfaglig arbeid på en måte som setter pasientenes behov i sentrum og er i samsvar med virksomhetens rutiner og retningslinjer kan bygge relasjoner og bidra til utvikling av tverrfaglig teamarbeid innenfor helsetjenesten. kan utvikle arbeidsmetoder og former for pasienttjenester og tverrfaglig samarbeid knyttet til kontorfaglig arbeid innenfor helsetjenesten 8

10 Temaoversikt Etikk, menneskesyn og kultur Temaet handler om hvilke menneskesyn vi har og hvordan våre etiske refleksjoner om ulike menneskesyn kan påvirke vår samhandling med andre. Dannelse og opprettholdelse av subkulturer, og hva organisasjonskulturen har å si for arbeidsmiljøet er også viktige elementer her. Antall nettsamlinger 63 Menneskesyn Menneskerettserklæringen Holistisk menneskesyn Reduksjonistisk menneskesyn Historisk kontekst Etikk Etisk refleksjon Tillit relasjon Kultur Organisasjonskultur Flerkulturell bakgrunn Kvalitetsarbeid og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) Temaet handler om ISO-systemet, HMS på egen arbeidsplass, hvilket ansvar og rettigheter både arbeidstaker og arbeidsgiver har i HMS arbeidet. Roller i HMS arbeidet og arbeidsmiljøloven er også sentrale elementer her. Antall nettsamlinger 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kvalitetsarbeid Lederansvar i kvalitetsarbeid Medarbeideransvar Avvikshåndtering Medarbeidersamtale ISO Identitet og egenforståelse helsekoordinator Temaet handler om hvordan man kan bli kjent med sine sterke og svake sider, og hvordan utnytte dette til å skape et godt arbeidsmiljø. Andre spørsmål som blir tatt opp er hvordan man kan styrke seg selv for å klare å sette grense for seg selv slik at man ikke blir utnyttet, og hvordan finne sin identitet som helsekoordinator. Antall nettsamlinger 3 Identitet Utvikling av identitet Hva er identitet Hvorfor er identitet viktig i arbeidslivet 9

11 Yrkesidentitet Forståelse av meg som helsekoordinator Tverrfaglig Identitet i relasjoner Grunnleggende organisasjonsforståelse og ledelse Dette temaet omhandler hvordan en organisasjon er bygd opp og hvordan du kan bruke din organisasjon til å gjøre en god jobb og få et godt arbeidsmiljø. Tverrfaglig samarbeid er noe samhandlingsreformen legger vekt på, derfor ser vi på dette også. Antall nettsamlinger 3 Helseorganisasjoner Oppbygging Tjenestevei NOU Leder Pull og push Lederteorier Dialog Helsekoordinators rolle Nøkkelrolle Pasienten først Samarbeid i tverrfaglig team Temaet handler om teamarbeid og gruppearbeid. Vi skal lære om konflikthåndtering, både hvordan du kan unngå konfliktutvikling selv og hvordan du kan være forhandler i konflikter mellom andre parter. Arbeidstimer 40 Antall nettsamlinger 2 Leder Plikter og ansvar Rettigheter Møteleder Medarbeider Plikter og ansvar Rettigheter Ris og ros Samarbeid Ivareta kollegaer Relasjonsbygging Tverrfaglig samarbeid Konflikthåndtering Teamarbeid 10

12 Prosjektarbeid Temaet handler om organisering av prosjektarbeid, å skrive en prosjektplan, gjennomføre et lite prosjekt og deretter skrive en prosjektrapport. Oppgavene skal løses i gruppe. Arbeidstimer 100 Antall nettsamlinger 5 Prosjekt Organisering av prosjektarbeid Forskjellige typer prosjekt Prosjektleder Arbeidsfordeling i prosjektet. Prosjektplan prosjektrapport Helsetjenestens og helseforvaltning oppbygging og egenart I dette temaet jobber vi med NOUer og stortingsmeldinger. Vi snakker om historie og utvikling av den norske velferdsstaten. Samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen er også sentralt her. Antall nettsamlinger 3 Sikre kilder Søke vurdere Historie Fra fattighus til velferdsstat Styring Fylkesmenn Ombudsmenn Fagforbund Kommune Stat Helsepolitiske strategier og reformarbeid Temaet handler fortsatt om samhandlingsreformen, men nå i forhold til helsearbeideren. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning er stikkord også denne gangen. Utviklingen av velferdsstaten er et sentralt element her. Antall nettsamlinger 3 LEON-prinsippet og konsekvenser Reformer, stortingsmeldinger og utvalg Sammenheng med samhandlingsreformen Samhandlingsreformen, Hagen utvalget mm. 11

13 Fokus på morgendagens pasient/bruker/beboer Her er pasienten i fokus. Vi har fortsatt samhandlingsreformen som bakteppe. Samhandlingsreformen er fortsatt bakteppe og temaet er velferdsteknologi og den demografiske utviklingen i lys av at vi blir sprekere og vil jobbe lenger mot økt sykdom og lengre behov for helsehjelp. Antall nettsamlinger 3 Samfunnsmessige forhold Eldrebølgen Brukermedvirkning Samhandlingsreformen Teknologi E-helse velferdsteknologi Fortrolighet med medisinsk faglige begreper Her handler det om kommunikasjon. Hvordan snakker vi med hverandre og medpasienter/pårørende? Kommunikasjon er både verbal og non-verbal. Du skal også lære om hva som kjennetegner stammespråk i ulike deler av helsevesenet. Antall nettsamlinger 3 Stammespråk Samarbeid Subkultur Trening på informasjonsfangst fra aktuelle helseregistre I dette temaet skal du lære om sentrale digitale helseregistre, og om hvordan finne riktig tilbud til ulike pasienter/brukere. Du skal lære om relevante lover og forskrifter, og finne aktuelle skjema og statistikker ut fra ulike problemstillinger. Arbeidstimer 40 Antall nettsamlinger 2 Sentrale tema Søk Sikre og usikre kilder Vurdere Kunnskapsbasert praksis Lovdata.no NOU 12

14 Helsejus, lover, forskrifter og avtaler Dette temaet handler om lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer. Vi tar for oss et etisk dilemma hvor disse står opp mot hverandre. Etikk og moral er sentrale elementer her. Antall nettsamlinger 3 Sentrale tema lover Relevante helselover Bruk og forståelse forskrifter Forskjell fra lov Relevante forskrifter 13

15 Undervisningsformer og læringsaktiviteter Alle studenter ved går i en klasse, og klassen følger samme progresjon. Studentene har ukentlige nettsamlinger sammen med lærer og de andre studentene. Lærer styrer, i samråd med studentene, hvordan samlingen skal disponeres. Det kan være gjennomgang av fagstoff, drøfting av oppgaver eller demonstrasjon av verktøy. Det gjøres opptak av hver samling som er tilgjengelig for studentene etterpå. Opptakene kan benyttes til repetisjon eller av studenter som ikke har anledning til å delta direkte. I tillegg arbeider studentene med selvstudier, lesing av aktuell litteratur og arbeid med ulike læringsaktiviteter og oppgaver. Oversikt over aktuelle læringsaktiviteter Læring er en prosess som krever aktiv innsats og hardt arbeid av studenten. De ulike læringsaktivitetene og arbeidsformene skal gi studentene trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsning. Variasjon i aktiviteter og oppgavetyper er også nødvendig for at studentene skal oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Egenarbeid Egenarbeid er en viktig del av det å studere. Det innebærer lesing og bearbeiding av fagstoff, refleksjon over egen utviklings- og læringsprosess, arbeid med øvingsoppgaver og arbeidskrav og bruk av digitale læremidler. Gruppeoppgaver Det brukes ulike typer gruppeoppgaver både i nettsamlingene og gruppeoppgaver som studentene løser sammen mellom samlingene. Gruppeoppgaver er med på å øke studentenes refleksjonsevne, og det skaper en dypere forståelse av både etiske og faglige problemstillinger, i tillegg til at det er med på å skape et godt og aktivt læringsmiljø. Digitale øvingsoppgaver i LMS I læringsplattformen er det ulike typer digitale øvingsoppgaver, som f.eks quiz, tankedelingsoppgaver, digitale tester og ordliste. I noen av disse oppgavetypene repeterer studentene faglig kunnskap, mens i andre oppgavetyper trener de på å vise forståelse og se sammenhenger. Arbeidskrav Studentene skal levere arbeidskrav for å vise forståelse for helhet og sammenhenger. Arbeidskravene er et verktøy til oppfølging av studentens progresjon og oppnåelse av læringsutbytter. Enkelte arbeidskrav løses i grupper. Forum Studentene diskuterer ulike spørsmål og problemstillinger ut fra de ulike emnene. Her må studentene bidra med både å skrive egne innlegg og svare på medstudenters innlegg. Medstudentvurdering Studentene vurderer hverandres oppgaver ut fra gitte vurderingskriterier, og gir hverandre tilbakemeldinger, enten i gruppe eller i par. Medstudentvurdering gjør at studentene må reflektere dypere over emnet, vurderingskriteriene og læringsutbyttebeskrivelsene, i tillegg til at de får mer kunnskap om temaet ved at de ser andres måter å løse oppgaven på. Omvendt undervisning 14

16 Studentene får innføring i nye temaer ved å se korte filmer med presentasjon av fagstoff. Etterpå jobber de med ulike digitale øvingsoppgaver og andre oppgaver for å sjekke om de har forstått innholdet. Lærer gjennomgår hovedpunktene og oppsummerer i nettsamlingen. 15

17 Vurdering Vurderingen av studenten foregår både som formativ vurdering underveis i studiet og som summativ vurdering på eksamen. Utdanningen har arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskravene må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Arbeidskrav er et verktøy for å sikre deltakelse og studentens faglige progresjon og utvikling. I den formative vurderingen fokuserer læreren på vurdering for læring. Ved ikke godkjent arbeidskrav får studenten anledning til å levere et nytt arbeidskrav. Studenten gis inntil to forsøk på å forbedre arbeidskravet. Studiet avsluttes med en tredagers hjemmeeksamen. Eksamen er tverrfaglig og dokumenterer at studenten har nådd læringsutbyttet for utdanningen. benytter karakterskalaen A, B, C, D, E, F hvor A er beste og F er dårligste karakter. E er den dårligste ståkarakteren. 16