NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg"

Transkript

1 NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011

2 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg er en revidert utgave av Videreutdanning i eldreomsorg for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring som ble publisert av Sosial- og helsedirektoratet i juli Det er meningen at denne reviderte planen, som er fagspesifikk, sammen med Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del (se eget dokument) skal være Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfags anbefalte nasjonale plan for en fullstendig ettårig (heltid, tilsvarende to år deltid) fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg. Denne reviderte fagspesifikke planen er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Plangruppa besto av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, og arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning. Helsedirektoratet har stått for finansiering av arbeidet, som tilskudd over Kompetanseløftet Denne planen erstatter planen FHH02 Eldreomsorg. 2

3 INNHOLD Innledning... 2 Generelt - fagskoleutdanningen i helse, aldring og aktiv omsorg... 4 Mål... 4 Moduler... 6 Praksis... 6 Begrepsavklaring... 8 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse- og sosialfagene a. Arbeidsformer og metoder i studiet b. Helse- og sosialfagene i samfunnet c Etikk d. Kommunikasjon og samhandling e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk f. Sosiologi og psykologi Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid a. Helse og aldring b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid c. Rehabilitering Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse a. Den geriatriske pasienten b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre c. Forvirringstilstand (delirium) d. Demens e. Psykiske lidelser hos eldre Organisering, system og ledelse a. Aktører i pasientforløpet b. Organisering av eldreomsorgen c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy d. Kommunikasjon og veiledning Fordypningsarbeid/hovedprosjekt

4 Generelt fagskoleutdanning i aldring og helse aktiv omsorg Mål Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og framtidas oppgaver og utfordringer innen eldreomsorg. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksettepleie- og omsorgstiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet i alle deler av omsorgen Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre er organisert. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. 4

5 Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer eldres rettigheter. 5

6 Moduler Modul 1: Grunnlagsmodul Modul 2 og 3: Moduler med fagspesifikk fordypning Modul 4: Gir fagspesifikk fordypning, men inneholder også temaer er som er felles for helse- og sosialfagene. Studenten trenger kompetanse fra modul 2 og 3 for å kunne forstå og tilegne seg den fagstoffet i modul 4. Modul 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Hver gjennomført modul kan beskrives som et tredelt læringsutbytte ift kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis Studiemålene i praksis må gjenspeile innholdet i teorimodulene. Praksisplassen og gjennomføringen må alltid godkjennes av skolen. Det kan velges mellom to ulike former for praksis: 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til eldre mennesker (hjemmetjenester, helsehus, sykehjem, omsorgsbolig, bofellesskap, dagsenter, eldresenter, etc), er egnet for studenter som ikke har praksis fra arbeid med eldre mennesker og/eller som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen helse, aldring og aktiv omsorg på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutviking på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 6

7 Modul Modul 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e.Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi Modul 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Helse og aldring 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering Modul 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e.Psykiske lidelser hos eldre Modul 4 Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning Modul 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Sum Omfang/fagskolepoeng 14 fp 9 fp 16 fp 7 fp 14 fp 60 fp 7

8 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større grad av tverrfaglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten med økt vekt på fysisk aktivitet, kulturtiltak og annet arbeid for å stimulere gjenværende evne til mestring og til å skape livskvalitet. Helsefremmende arbeid er Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester \på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike nstitusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 8

9 MODUL 1 Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse: Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 1 b. Helse og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 9

10 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskerettighetene Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykkekompetanse - makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Kunnskapsbasert praksis Omsorgsforskning 10

11 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori MODUL 2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år. Ferdigheter: Studenten identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse: Studenten samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet. 2a. Helse og aldring Sentrale temaer: Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner 11

12 Krise og tapsreaksjoner 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sentrale temaer: Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi 2c. Rehabilitering Sentrale temaer: Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering Universell utforming og tilpassing.. Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 12

13 MODUL 3 Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år. Ferdigheter: Studenten kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere og ivareta eldre pasienters sammensatte behov for omsorg og pleie. 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger. Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 13

14 3c. Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3d. Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3e. Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling- psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 14

15 MODUL 4 Organisering, system og ledelse Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet. Ferdigheter: Studenten har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet Generell kompetanse:: Studenten har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper og enheter. 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 15

16 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon MODUL 5 Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Emne for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet, og konkret være knyttet til praksis og ett eller flere temaer i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kunnskap: Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter: Studenten kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse: Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 16

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg INNHOLD 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG... 3 1.1 Overordna

Detaljer

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker 1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Nasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Nasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Godkjent av NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning I helse og oppvekstfag) 8. oktober 2012 Innledning Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 1 / 16 Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som har et omfang på 60 studiepoeng,

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov

Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) 22. april 2013 Læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:

Detaljer

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet

Detaljer

STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg. Revidert:

STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg. Revidert: STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg Revidert: 15.05.15 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning... 3 3. Forventet læringsutbytte... 4 1.1. Kunnskaper... 4 1.2. Ferdigheter... 4 1.3. Generell kompetanse...

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Studieplan for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid 60 fagskolepoeng Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Opptak... 1 2.1 Opptakskrav... 2 2.2 Søknad om og innvilgelse av opptak... 2

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Team- og prosjektledelse

Team- og prosjektledelse FAGSKOLEUTDANNING NASJONAL PLAN Team- og prosjektledelse Fagskoleutdanning 30 fp 1 Innhold Innledning... 3 Om tilbudet... 3 Om planen... 4 Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)... 5 Emneoversikt...

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

OBSERVASJONS- PRAKSIS

OBSERVASJONS- PRAKSIS Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksihefte for observasjonspraksis for Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID Bodø 04.05.07 Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Historikk NOKUT arbeidet Mål l og mening med videreutdanning i psykiske helsearbeid De enkelte modulene

Detaljer

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Studieplan Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 9.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 18.04.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.1

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring 2013/2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG...4 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

FAGPLAN. AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2015-16

FAGPLAN. AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2015-16 FAGPLAN AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning 60 studiepoeng 1 Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2015-16 FAGPLAN Innholdsfortegnelse 1 Avansert gerontologi en tverrfaglig

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:

Detaljer

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Studieprogramkode VVIE Innledning Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg" følger Rammeplan og forskrift for videreutdanning i

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Fagplan. AVANSERT GERONTOLOGI en tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. VID vitenskapelige høgskole. Gjelder for studieåret

Fagplan. AVANSERT GERONTOLOGI en tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. VID vitenskapelige høgskole. Gjelder for studieåret Fagplan AVANSERT GERONTOLOGI en tverrfaglig videreutdanning 60 studiepoeng VID vitenskapelige høgskole 1 Gjelder for studieåret 2016-17 Innhold 1 Avansert gerontologi en tverrfaglig videreutdanning...

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om sammenhenger mellom fysisk og psykisk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer