FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg"

Transkript

1 FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

2 INNHOLD 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Overordna mål Læringsutbytte og kvalifikasjoner Opptakskrav Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng Begrepsavklaring INNHOLD I FAGSKOLEUTDANNINGEN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Modul 4. Organisering, system og ledelse Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Praksis ARBEIDSFORMER OG METODER I STUDIET VURDERING OG EKSAMEN Vurderingskriterier Vurderingssystem Modulvurdering Vurdering av praksis Eksamen LITTERATUROVERSIKT

3 1 Generelt om fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Helse- og sosialsektoren står overfor utfordringer knyttet til rekruttering og videreutdanning av kompetent helsepersonell. Etterspørselen etter helse- og sosialtjenester av høy kvalitet øker med demografi utfordringer og brukerens krav til kvalitet. Fagskoleutdanning vil være et viktig bidrag for videreutdanning av fagarbeidere. Denne studieplanen bygger på Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg og Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del, og er en revidert utgave av vår tidligere godkjente plan i Eldreomsorg. 1.1 Overordna mål Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og fremtidens oppgaver og utfordringer innen eldreomsorg. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorg. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg; har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksette pleie- og omsorgstiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet i alle deler av omsorgen har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre organiseres. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter, som regulerer eldres rettigheter. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. 1.2 Læringsutbytte og kvalifikasjoner Etter ent utdanning forventes det at studenten har læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 3

4 Kunnskaper Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år kunnskap om aktørene rundt brukergruppene av eldreomsorgen kunnskap om og bevissthet på hvordan egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere, og tar medansvar for tilbakemelding til praksisplassens ledelse om hjelpebehov og virkning av tiltak identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse deltar aktivt og løsningsorientert i det faglige miljøet rundt den eldre for å praktisere aktiv omsorg integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre underviser enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde veileder i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og meningsfull aktivitet har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen til faglig utvikling på egen arbeidsplass 1.3 Opptakskrav Krav til opptak er fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), aktivitørutdanning eller tilsvarende. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. For ytterligere informasjon, se fagskolens skolereglement. 4

5 1.4 Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år, som gjennomføres på deltid over to år (fire halvår). Modul Tidspunkt Fagskole poeng Timer totalt 1: Felles grl. for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi 14 uker 1. halvår : Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Helse og aldring 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering 3: Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e. Psykiske lidelser hos eldre 4: Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning 10 uker i løpet av 1. og 2. halvår 16 uker i løpet av 2. og 3. halvår 8 uker i løpet av 3. og 4. halvår 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt 18 uker i løpet av 2. og 4. halvår Praksis 10 uker i løpet av 2. og 4. halvår Sum 76 uker 60 p t Praksis er en obligatorisk del av studiet og inngår innholdsmessig som en del av modulene. Samlet utgjør praksis 10 normale uker av 35 timer pr uke, som deles i to perioder av 5 uker. Modulenes omfang er angitt ved fagskolepoeng og et antall arbeidstimer for studentene som omfatter all lærerstyrt veiledning og undervisning, praksis og beregnet egenarbeid. 1.5 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ). 5

6 Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større grad av tverrfaglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten med økt vekt på fysisk aktivitet, kulturtiltak og annet arbeid for å stimulere gjenværende evne til mestring og til å skape livskvalitet. Helsefremmende arbeid gjør folk i stand til bedre å bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike institusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 2 Innhold i fagskoleutdanningen helse, aldring og aktiv omsorg 2.1 Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse: Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 6

7 1b. Helse og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, og hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskerettighetene Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykkekompetanse, makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Kunnskapsbasert praksis Omsorgsforskning 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer 7

8 Gruppepsykologi og nettverksteori 2.2 Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år. Ferdigheter: Studenten identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse: Studenten samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet. 2a. Helse og aldring Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi 2c. Rehabilitering Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering 8

9 Universell utforming og tilpassning Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 2.3 Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år. Ferdigheter: Studenten kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for omsorg og pleie. 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 3.3 Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3.4 Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk 9

10 Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3.5 Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 2.4 Modul 4. Organisering, system og ledelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet. Ferdigheter: Studenten har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser 10

11 Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse/ digitale verktøy Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon 2.5 Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Læringsutbytte Kunnskap: Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter: Studenten systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse: Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. Studenten gjennomfører et obligatorisk fordypningsarbeid hvor emne er praksisrettet. Det knyttes til praksis og baseres på et eller flere temaer fra utdanningens moduler. Studenten viser gjennom fordypningsarbeidet evne til refleksjon og bruker både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidet med fordypningsoppgaven bør starte mens studenten er i praksis. Videre arbeid med oppgaven foregår sideløpende med undervisningen i resten av studiet. I forhold til opptakskrav kan studentene ha forskjellig utdanning og erfaringsbakgrunn, og med dette som utgangspunkt legger skolen til rette for ulike fordypningen innenfor utdanningstilbudet. Studenten tilbys veiledning på oppgave av oppnevnt veileder. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Innen fastsatt tidspunkt må studenten (gruppen) ha levert forslag til problemstilling. Denne skal godkjennes av veileder og inneholde: problemstilling med begrunnelse henvisning til mål i studieplan fremdriftsplan foreløpig litteraturliste Ferdig besvarelsen leveres i to eksemplarer til fastsatt tid ved slutten av studiet. 2.6 Praksis Lærings- Kunnskaper 11

12 utbytte Studenten har kunnskap om praksisstedets organisasjon, aktører, verdier, rammer, lover og regelverk har kunnskap om hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år har kunnskap om og er bevist egen og andres kompetanse i tverrfaglig samarbeid, primært, sekundært og tertiært Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til samarbeidende aktører identifiserer ressurser hos den eldre, og miljøet rundt denne, vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med den eldre og dennes pårørende på en måte som ivaretar aktiv omsorg og bidrar til økt livskvalitet deltar sammen med andre aktører i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere og ivareta eldre brukes sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til selvledelse av eget arbeid i avdelingen, og i sitt utviklings og læringsarbeid Samhandlingsreformen gir helsetjenestene ny retning. Det satses på helsefremmende aktiviteter som forebygger og reduser sykdomsutvikling, på aktiviteter som gir eldre bedre helse og livskvalitet og på brukermedvirkning i utforming av helsetilbud både på individ og systemnivå. Samling av spesialisert helsepersonell gir befolkningen et bedre helsetilbud der de bor. Utfordringene i Samhandlingsreformer påvirker rollene og arbeidet til helsearbeiderne i de ulike helsetjenestene, og praksisplassene der det er naturlig for studenter i fagskolestudiet helse, aldring og aktiv omsorg og ha sin praksis. Det er viktig å utvikle endringskompetanse, se muligheter, reflektere over egen og andres praksis og ha mot til å bryte tidligere rutiner og vaner. Studentene har faglig veiledning og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning i tillegg til oppfølging fra skolen. Praksisplassen godkjennes av skolen med tanke på at studenten oppnår fagskoletilbudets målsetning. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 12

13 3 Arbeidsformer og metoder i studiet Fagskoleutdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Det forutsettes at arbeidsformene skal relateres til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringer i arbeidslivet og sentral teori. Startsamtalen danner grunnlag for studentens individuelle læringsarbeid og følges opp med oppfølgingssamtaler og veiledning. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og eldreomsorg spesielt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Studiet krever stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdig formulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen legger vekt på prosesser hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Studentene vil deles i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke oppgaver som står i fokus. Noen ganger vil gruppen være en ren arbeidsgruppe, mens den i andre sammenhenger skal være et prosessorientert forum for refleksjon i forhold til lærings - og handlingskompetanse. I læringssituasjonene blir opplæringen i mest mulig grad fokusert på handlingskompetanse i forhold til den fremtidige yrkesfunksjonen. En vil presentere ulike case og problemstillinger for å belyse de mange individuelle utfordringer i praksisfeltet og sette dem inn i et miljø- og samfunnsmessig perspektiv. På den måten integreres kunnskaper, ferdigheter og holdninger på en naturlig måte. Studentene arbeider med disse oppgaver (oppgaver er lik mappekrav) individuelt og i grupper gjennom hele studiet. Arbeid med disse mappekravene krever stor grad av egenaktivitet av studentene og oppfølging og veiledning fra skolen. Faglærerne veileder studentene i forbindelse med hver oppgave med avtale om frister for innleveringer og tilbakeleveringer til studentens mappe. Studentene har stor frihet til å velge ulike metoder i sitt arbeid med oppgavene (f.eks. studiebesøk i relevante fagmiljøer, intervjuer, fotografering, video, rollespill, skriftlig fremstilling). Disse arbeidene samles i studentenes arbeidsmapper og danner grunnlag for refleksjon og vurdering. Ved formidling av og innledning til tema vil studentene samles i storgrupper. 4 Vurdering og eksamen 13

14 Hensikten med vurdering er å fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurderingsformene må ha sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. 4.1 Vurderingskriterier Det skal foretas en helhetlig vurdering av studentenes kompetanse. Vurderingskriterier for modul 1 5 er studieplanens mål. Disse vektlegger studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i forhold til brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. 4.2 Vurderingssystem Karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter benyttes i vurderingen. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av måloppnåelse A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse C D E F kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon, med noe vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 4.3 Modulvurdering I modul 1, 2, 3 og 4 får studentene en sluttvurdering med karakter. Mappevurdering benyttes i vurderingsarbeidet, og modulens egenart styrer formen for sluttvurderingen. Hovedfokus i modul 1 vil være på individuelle skriftlige prøver, mens det i modulene 2, 3 og 4 vil være skriftlige hjemmearbeid med avsluttende individuell muntlig høring. 4.4 Vurdering av praksis Karakterbetegnelsen Bestått/Ikke bestått benyttes som sluttvurdering på praksisdelen av studiet. Bestått praksis innebærer måloppnåelse innen for karakterskalaens A til D. Vurdering av praksis skjer fortløpende i samarbeid med praksisveileder. Ved fare for 14

15 ikke bestått skal studenten og lærer snarest få skriftlig beskjed om dette. Det skal også formaliseres en halvtids- og sluttevaluering i samarbeid med praksisveileder. 4.5 Eksamen Eksamen er både skriftlig og muntlig, hvor den skriftlige fordypningsoppgaven må være vurdert til bestått for å kunne gå opp til muntlig vurdering. Fordypningsoppgaven skal vurderes i forhold til gitte kriterier(se studiehåndboka ). Deretter gjennomføres det en individuell muntlig vurdering, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Den muntlige vurderingen gir den endelige eksamenskarakteren. I den muntlige delen av eksamen vurderes studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. For at studenten skal kunne avlegge obligatorisk eksamen må praksis og modul 1-4 være fullført og bestått. Ved eksamen benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. 5 Litteraturoversikt Modul 1: Obligatorisk litteratur Litteraturen i modul 1 brukes også i øvrige moduler. Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Hilde Eide, Tom Eide Kommunikasjon i Gyldendal Akademisk, 2007 relasjoner - Samhandling, konfliktløsning, etikk Befring, Anne Kjersti Jus i helse- og Damm og sønn AS, 2007 sosialsektoren Grasaas, Sjursen og Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget, 2009 Stordalen Leif A. Helgesen Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget, 2010 Aktuelle lover Offentlig planverk og utredninger /nb/dep/hod.html?id=421 Modul 2,3,4:Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Tuntland, H. (red) Aldring og livsvilkår Oslo: Damm og søn,

16 Tuntland, H. (red) Forebygging, Oslo: Damm og søn, 2005 rehabilitering og omsorg Tuntland, H. (red) Sykdommer hos eldre Oslo: Damm og søn, 2005 Lingås, L. G og Organisering av Oslo: Damm og søn, 2006 Martinussen, N. yrkesutøvelsen Kirkevold M, Brodtkorp, K og Ranhoff, A H Geriatrisk sykepleie God omsorg til den gamle Oslo: Gyldendal Akademisk 2008 Skau, G. M. Aktuelle lover Offentlig planverk og utredninger Anbefalt litteratur pasienten Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Kap. 2-10, 12, 14 og Oslo: Cappelen Akademisk /nb/dep/hod.html?id=421 Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Berentsen, V Drivdal Demensboka lærebok for pleie- og omsorgspersonell Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Bjerkreim, T.(red) Eldre i en brytningstid Oslo: Gyldendal norsk forlag 2005 Dalland, O Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Oslo: Gyldendal norsk forlag 2009 Engedal, K. Lærebok, alderspsykiatri i praksis Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Granum, G Praktisk pasientundervisning Oslo, Fagbokforlaget 2007 Rokstad, A.M. Rokstad Kommunikasjon på kollisjonskurs Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Aalberg, Thore K. Individuell veiledning Oslo, Fagbokforlaget

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,

Detaljer

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

Nasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Nasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Godkjent av NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning I helse og oppvekstfag) 8. oktober 2012 Innledning Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk

Detaljer

FAGSKOLEN I KRISTIANSAND

FAGSKOLEN I KRISTIANSAND FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Utdanningshåndbok for psykisk helsearbeid og rusarbeid 1 Innhold 1. Praksis... 3 1.1. Mål for praksis... 3 1.2. Veiledning i praksisperioden... 4 1.3. Krav

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring 2013/2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG...4 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Studieplan for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid 60 fagskolepoeng Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Opptak... 1 2.1 Opptakskrav... 2 2.2 Søknad om og innvilgelse av opptak... 2

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- sosial og oppvekstfag 3 1.1 Behov for kompetanse

Detaljer

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 for Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Godkjent av NOKUT 21.mai 2008 Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 Innledning Drammen

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune

Studieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 for Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Godkjent av NOKUT 21.mai 2008 Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 Innledning Drammen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Side 1 Innhold Kapittel 1 Generell informasjon... 5 1.2

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring desember 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1395 Videreutdanning/fagskoleutdanning

Detaljer

Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov

Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: Barn med særskilte behov Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) 22. april 2013 Læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 60 studiepoeng Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD...3 Begrunnelse for

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013 Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid Folkeuniversitetet Øst September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Lillestrøm, Hamar, Rena, Kongsvinger,

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg

1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg 1 Ettårig fagskoleutdanning i eldreomsorg 2 Mål for fagskoleutdanning i eldreomsorg Fagskoleutdanning i eldreomsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse kan

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer