FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER. Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
|
|
- Stine Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Studieplan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
2 INNHOLD 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Overordna mål Læringsutbytte og kvalifikasjoner Opptakskrav Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng Begrepsavklaring INNHOLD I FAGSKOLEUTDANNINGEN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Modul 4. Organisering, system og ledelse Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Praksis ARBEIDSFORMER OG METODER I STUDIET VURDERING OG EKSAMEN Vurderingskriterier Vurderingssystem Modulvurdering Vurdering av praksis Eksamen LITTERATUROVERSIKT
3 1 Generelt om fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Helse- og sosialsektoren står overfor utfordringer knyttet til rekruttering og videreutdanning av kompetent helsepersonell. Etterspørselen etter helse- og sosialtjenester av høy kvalitet øker med demografi utfordringer og brukerens krav til kvalitet. Fagskoleutdanning vil være et viktig bidrag for videreutdanning av fagarbeidere. Denne studieplanen bygger på Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg og Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del, og er en revidert utgave av vår tidligere godkjente plan i Eldreomsorg. 1.1 Overordna mål Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og fremtidens oppgaver og utfordringer innen eldreomsorg. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorg. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg; har grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdom og hvilke sykdommer og skader som er vanlig i alderdommen. har kompetanse til å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant eldre. De legger vekt på individuelle behov og den eldres nærmeste relasjoner, samt det sosiale og fysiske nærmiljø. Å kunne veilede eldre til mestring og aktiv problemløsning er en sentral del av yrkesutøvernes kompetanse. kan arbeide helsefremmende og bidrar til å forebygge sykdommer, lidelser og skader hos eldre. De har kompetanse til å kartlegge lidelsene, samt å planlegge, organisere og iverksette pleie- og omsorgstiltak. Aktiv omsorg innebærer at yrkesutøveren integrerer fysisk, mental, sosial og kulturell aktivitet i alle deler av omsorgen har systemforståelse og kunnskap om hvordan helsetjenester til eldre organiseres. De kan veilede og lede medarbeidere og bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper. er løsningsorienterte, kreative og bidrar til fagutvikling på arbeidsplassen. De holder seg faglig oppdaterte og bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante metoder i arbeidet. har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter, som regulerer eldres rettigheter. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. 1.2 Læringsutbytte og kvalifikasjoner Etter ent utdanning forventes det at studenten har læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 3
4 Kunnskaper Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år kunnskap om aktørene rundt brukergruppene av eldreomsorgen kunnskap om og bevissthet på hvordan egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere, og tar medansvar for tilbakemelding til praksisplassens ledelse om hjelpebehov og virkning av tiltak identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse deltar aktivt og løsningsorientert i det faglige miljøet rundt den eldre for å praktisere aktiv omsorg integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre underviser enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde veileder i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og meningsfull aktivitet har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen til faglig utvikling på egen arbeidsplass 1.3 Opptakskrav Krav til opptak er fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), aktivitørutdanning eller tilsvarende. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. For ytterligere informasjon, se fagskolens skolereglement. 4
5 1.4 Moduler, gjennomføring og fagskolepoeng Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år, som gjennomføres på deltid over to år (fire halvår). Modul Tidspunkt Fagskole poeng Timer totalt 1: Felles grl. for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet 1b. Helse- og sosialfagene i samfunnet 1c. Etikk 1d. Kommunikasjon og samhandling 1e. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 1f. Sosiologi og psykologi 14 uker 1. halvår : Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2a. Helse og aldring 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 2c. Rehabilitering 3: Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse 3a. Den geriatriske pasienten 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre 3c. Forvirringstilstand (delirium) 3d. Demens 3e. Psykiske lidelser hos eldre 4: Organisering, system og ledelse 4a. Aktører i pasientforløpet 4b. Organisering av eldreomsorgen 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy 4d. Kommunikasjon og veiledning 10 uker i løpet av 1. og 2. halvår 16 uker i løpet av 2. og 3. halvår 8 uker i løpet av 3. og 4. halvår 5: Fordypningsarbeid/hovedprosjekt 18 uker i løpet av 2. og 4. halvår Praksis 10 uker i løpet av 2. og 4. halvår Sum 76 uker 60 p t Praksis er en obligatorisk del av studiet og inngår innholdsmessig som en del av modulene. Samlet utgjør praksis 10 normale uker av 35 timer pr uke, som deles i to perioder av 5 uker. Modulenes omfang er angitt ved fagskolepoeng og et antall arbeidstimer for studentene som omfatter all lærerstyrt veiledning og undervisning, praksis og beregnet egenarbeid. 1.5 Begrepsavklaring Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld. nr. 25 ( ). 5
6 Mestring, mening og mangfold legger opp til Aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større grad av tverrfaglig arbeid i helse- og omsorgstjenesten med økt vekt på fysisk aktivitet, kulturtiltak og annet arbeid for å stimulere gjenværende evne til mestring og til å skape livskvalitet. Helsefremmende arbeid gjør folk i stand til bedre å bevare sin helse (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmende arbeid er altså det som både samfunnet og individet selv bevisst gjør for å bedre helsa. Sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å forebygge sykdom og skade ved å redusere helsemessige risikofaktorer. Forskjellen fra helsefremmende arbeid er at helsefremmende arbeid forsterker de positive faktorene (friskfaktorene), mens sykdomsforebyggende arbeid tar sikte på å fjerne eller redusere de negative faktorene (risikofaktorene). Eldreomsorg omfatter alle typer helse og sosialtjenester som kan bidra til et best mulig liv i alderdommen. På individplan omfatter eldreomsorg alle typer helse- og sosialtjenester som er rettet mot de behov den enkelte har. På samfunnsplan omfatter eldreomsorg planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester på tvers av sektorer og mellom og innenfor ulike institusjoner. Felles for disse tjenestene på individ- og samfunnsplan, bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspektet blir vektlagt. Gerontologi er et begrep som dekker de ulike aspektene ved normal aldring og aldringsprosessen. Geriatri er et begrep som brukes om sykdommer og funksjonsnedsettelse knyttet til alderdommen. Fagområdene gerontologi og geriatri belyser dermed ulike sider ved aldring og de vurderinger og tiltak som iverksettes for eldre. 2 Innhold i fagskoleutdanningen helse, aldring og aktiv omsorg 2.1 Modul 1. Felles grunnlag fagskoleutdanninger i helse og sosialfagene Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. Ferdigheter: Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. Generell kompetanse: Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt- og utviklingsarbeid Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging Refleksjon og refleksjonsmodeller Aktiv læring Informasjonsteknologi 6
7 1b. Helse og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, og hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling. 1c. Etikk Menneskesyn og menneskeforståelse Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskerettighetene Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykkekompetanse, makt, tvang og kontroll 1d. Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Veiledningsteori og veiledning 1e. Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Levekår og folkehelse Lover og forskrifter som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Kunnskapsbasert praksis Omsorgsforskning 1f. Sosiologi og psykologi Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer 7
8 Gruppepsykologi og nettverksteori 2.2 Modul 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om normale aldringsprosesser og hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år. Ferdigheter: Studenten identifiserer ressurser hos den eldre selv og i dennes miljø, og vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse. Generell kompetanse: Studenten samarbeider med eldre og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, og på en måte som møter behovet for meningsfull aktivitet. 2a. Helse og aldring Det friske, eldre mennesket Aldring og aldringsteorier Livskvalitet Eldre menneskers opplevelse av funksjonsnedsettelse Eldre som pårørende Mestring og mestringsstrategier Aktivitet Ensomhet og isolasjon Søvnforstyrrelser Bruk og misbruk av legemidler Overgrep og vold mot eldre Sorg og sorgreaksjoner Krise og tapsreaksjoner 2b. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Empowerment Aktiv omsorg Ernæring Tannhelse Fysisk aktivitet og trening Intellektuell og mental aktivitet Åndelig og eksistensielle behov Sosialt nettverk og nettverksarbeid Bolig og boformer Kultur og kreativ omsorg Forebyggende arbeid mot brann, fall og bruddskader Helse i plan og universell utforming Velferdsteknologi 2c. Rehabilitering Funksjonsnedsettelse, fysisk, psykisk og sosialt Rehabilitering og habilitering 8
9 Universell utforming og tilpassning Motivasjonsteori Undervisning, veiledning og rådgivning, individuelt og i grupper Trening for å gjenvinne ferdigheter Tekniske hjelpemidler Nye arbeidsmønstre, alternative framgangsmåter og arbeidsteknikker Tilrettelegging av omgivelsene i hjem, nærmiljø. Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Bruker- og interesseorganisasjoner 2.3 Modul 3. Behandling, pleie og omsorg ved sykdom, skader og funksjonsnedsettelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om den geriatriske pasienten og om vanlige sykdommer, skader og funksjonsnedsettelser i eldre år. Ferdigheter: Studenten kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å delta i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere å ivareta eldre pasienters sammensatte behov for omsorg og pleie. 3a. Den geriatriske pasienten Sammenheng mellom aldersforandringer, sykdom og funksjon Skrøpelige eldre Multisykdom og sammensatte behov Geriatrisk utredning 3b. Somatiske sykdommer, skader og funksjonsnedsettelse hos eldre Sansesvikt Observasjoner og sykepleie til akutt syke gamle Akutte sykdommer, funksjonssvikt og skader, diagnostikk, behandlingsprinsipper Sykepleie til akutt syke, eldre pasienter Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandlingsprinsipper Sykepleie til eldre pasienter med progredierende og kroniske sykdommer Medikamenter og medikamenthåndtering; observasjoner og bivirkninger Sykdom og konsekvenser for personlig hygiene, munnhelse, ernæring, bevegelse og aktivitet, eliminasjon, respirasjon og sirkulasjon Smerter og smertelindring Omsorg ved livets slutt 3.3 Forvirringstilstand (delirium) Delirium - diagnostikk og årsaker Forebygging, tiltak og begrensning av delirium 3.4 Demens Biologiske, psykologiske og miljømessig aspekter ved demens, utredning og diagnostikk 9
10 Personsentrert omsorg Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, fysiske rammer og tilrettelegging, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Forståelse av utfordrende atferd Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Samarbeid med pårørende 3.5 Psykiske lidelser hos eldre Psykiske lidelser, utredning og diagnostikk Medikamentell og ikke-medikamentell behandling Kommunikasjon og samhandling Miljøbehandling, psykososialt miljø, metoder og aktiviteter Bruk av tvang, etiske og juridiske retningslinjer, utfordringer og dilemmaer Selvmord Rusmisbruk 2.4 Modul 4. Organisering, system og ledelse Læringsutbytte Sentrale tema Kunnskap: Studenten har kunnskap om aktørene i pasientforløp i eldreomsorgen, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet. Ferdigheter: Studenten har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet Generell kompetanse: Studenten har kompetanse til å ivareta daglig ledelse av mindre arbeidsgrupper 4a. Aktører i pasientforløpet Familieomsorg Hjemmebaserte og integrerte tjenester Lovregulerte og tilrettelagte boliger Institusjonsbaserte tjenester Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Frivillige organisasjoner 4b. Organisering av eldreomsorgen Organisering og ledelse Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten Nettverksorganisering Flerfaglig samarbeid Samarbeid med familie og frivillige organisasjoner 4c. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesrolle og identitet Relasjonskompetanse og gruppeprosesser 10
11 Kulturmangfold og yrkesutøvelse Arbeidskultur, kreativitet og endringsvilje Individuell plan Pårørendeskoler ehelse/ digitale verktøy Saksbehandling 4d. Kommunikasjon og veiledning Kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Metoder for faglig veiledning Grunnleggende pedagogiske prinsipper Etisk refleksjon 2.5 Modul 5. Fordypningsarbeid/hovedprosjekt Læringsutbytte Kunnskap: Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdigheter: Studenten systematiserer, utvikler og formidler erfaringsbasert kunnskap. Generell kompetanse: Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. Studenten gjennomfører et obligatorisk fordypningsarbeid hvor emne er praksisrettet. Det knyttes til praksis og baseres på et eller flere temaer fra utdanningens moduler. Studenten viser gjennom fordypningsarbeidet evne til refleksjon og bruker både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidet med fordypningsoppgaven bør starte mens studenten er i praksis. Videre arbeid med oppgaven foregår sideløpende med undervisningen i resten av studiet. I forhold til opptakskrav kan studentene ha forskjellig utdanning og erfaringsbakgrunn, og med dette som utgangspunkt legger skolen til rette for ulike fordypningen innenfor utdanningstilbudet. Studenten tilbys veiledning på oppgave av oppnevnt veileder. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Innen fastsatt tidspunkt må studenten (gruppen) ha levert forslag til problemstilling. Denne skal godkjennes av veileder og inneholde: problemstilling med begrunnelse henvisning til mål i studieplan fremdriftsplan foreløpig litteraturliste Ferdig besvarelsen leveres i to eksemplarer til fastsatt tid ved slutten av studiet. 2.6 Praksis Lærings- Kunnskaper 11
12 utbytte Studenten har kunnskap om praksisstedets organisasjon, aktører, verdier, rammer, lover og regelverk har kunnskap om hva som fremmer og hemmer god helse i eldre år har kunnskap om og er bevist egen og andres kompetanse i tverrfaglig samarbeid, primært, sekundært og tertiært Ferdigheter Studenten kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til samarbeidende aktører identifiserer ressurser hos den eldre, og miljøet rundt denne, vurderer og iverksetter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse integrer fysikk, mental, sosial og kulturell aktivitet i omsorgen for den eldre Generell kompetanse Studenten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk samarbeider med den eldre og dennes pårørende på en måte som ivaretar aktiv omsorg og bidrar til økt livskvalitet deltar sammen med andre aktører i utredning og behandling av geriatriske pasienter, og til å vurdere og ivareta eldre brukes sammensatte behov for aktiv omsorg og pleie har kompetanse til selvledelse av eget arbeid i avdelingen, og i sitt utviklings og læringsarbeid Samhandlingsreformen gir helsetjenestene ny retning. Det satses på helsefremmende aktiviteter som forebygger og reduser sykdomsutvikling, på aktiviteter som gir eldre bedre helse og livskvalitet og på brukermedvirkning i utforming av helsetilbud både på individ og systemnivå. Samling av spesialisert helsepersonell gir befolkningen et bedre helsetilbud der de bor. Utfordringene i Samhandlingsreformer påvirker rollene og arbeidet til helsearbeiderne i de ulike helsetjenestene, og praksisplassene der det er naturlig for studenter i fagskolestudiet helse, aldring og aktiv omsorg og ha sin praksis. Det er viktig å utvikle endringskompetanse, se muligheter, reflektere over egen og andres praksis og ha mot til å bryte tidligere rutiner og vaner. Studentene har faglig veiledning og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning i tillegg til oppfølging fra skolen. Praksisplassen godkjennes av skolen med tanke på at studenten oppnår fagskoletilbudets målsetning. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med eldre mennesker. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning. 12
13 3 Arbeidsformer og metoder i studiet Fagskoleutdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Det forutsettes at arbeidsformene skal relateres til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringer i arbeidslivet og sentral teori. Startsamtalen danner grunnlag for studentens individuelle læringsarbeid og følges opp med oppfølgingssamtaler og veiledning. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og eldreomsorg spesielt. Det vil gjennom hele studiet bli lagt vekt på studentaktive læringsformer der studentene har ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres arbeid. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, og motivere og støtte/veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet hele sitt lærings- og handlingspotensial. Studiet krever stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdig formulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen legger vekt på prosesser hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Studentene vil deles i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke oppgaver som står i fokus. Noen ganger vil gruppen være en ren arbeidsgruppe, mens den i andre sammenhenger skal være et prosessorientert forum for refleksjon i forhold til lærings - og handlingskompetanse. I læringssituasjonene blir opplæringen i mest mulig grad fokusert på handlingskompetanse i forhold til den fremtidige yrkesfunksjonen. En vil presentere ulike case og problemstillinger for å belyse de mange individuelle utfordringer i praksisfeltet og sette dem inn i et miljø- og samfunnsmessig perspektiv. På den måten integreres kunnskaper, ferdigheter og holdninger på en naturlig måte. Studentene arbeider med disse oppgaver (oppgaver er lik mappekrav) individuelt og i grupper gjennom hele studiet. Arbeid med disse mappekravene krever stor grad av egenaktivitet av studentene og oppfølging og veiledning fra skolen. Faglærerne veileder studentene i forbindelse med hver oppgave med avtale om frister for innleveringer og tilbakeleveringer til studentens mappe. Studentene har stor frihet til å velge ulike metoder i sitt arbeid med oppgavene (f.eks. studiebesøk i relevante fagmiljøer, intervjuer, fotografering, video, rollespill, skriftlig fremstilling). Disse arbeidene samles i studentenes arbeidsmapper og danner grunnlag for refleksjon og vurdering. Ved formidling av og innledning til tema vil studentene samles i storgrupper. 4 Vurdering og eksamen 13
14 Hensikten med vurdering er å fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Vurderingsformene må ha sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. 4.1 Vurderingskriterier Det skal foretas en helhetlig vurdering av studentenes kompetanse. Vurderingskriterier for modul 1 5 er studieplanens mål. Disse vektlegger studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i forhold til brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. 4.2 Vurderingssystem Karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter benyttes i vurderingen. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av måloppnåelse A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse C D E F kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon, med noe vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 4.3 Modulvurdering I modul 1, 2, 3 og 4 får studentene en sluttvurdering med karakter. Mappevurdering benyttes i vurderingsarbeidet, og modulens egenart styrer formen for sluttvurderingen. Hovedfokus i modul 1 vil være på individuelle skriftlige prøver, mens det i modulene 2, 3 og 4 vil være skriftlige hjemmearbeid med avsluttende individuell muntlig høring. 4.4 Vurdering av praksis Karakterbetegnelsen Bestått/Ikke bestått benyttes som sluttvurdering på praksisdelen av studiet. Bestått praksis innebærer måloppnåelse innen for karakterskalaens A til D. Vurdering av praksis skjer fortløpende i samarbeid med praksisveileder. Ved fare for 14
15 ikke bestått skal studenten og lærer snarest få skriftlig beskjed om dette. Det skal også formaliseres en halvtids- og sluttevaluering i samarbeid med praksisveileder. 4.5 Eksamen Eksamen er både skriftlig og muntlig, hvor den skriftlige fordypningsoppgaven må være vurdert til bestått for å kunne gå opp til muntlig vurdering. Fordypningsoppgaven skal vurderes i forhold til gitte kriterier(se studiehåndboka ). Deretter gjennomføres det en individuell muntlig vurdering, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Den muntlige vurderingen gir den endelige eksamenskarakteren. I den muntlige delen av eksamen vurderes studentens evne til refleksjon, analyse, vurdering og anvendelse av kunnskap i brukerrelaterte behov og situasjoner. Videre vurderes studentens evne til refleksjon rundt egen yrkesrolle. For at studenten skal kunne avlegge obligatorisk eksamen må praksis og modul 1-4 være fullført og bestått. Ved eksamen benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. 5 Litteraturoversikt Modul 1: Obligatorisk litteratur Litteraturen i modul 1 brukes også i øvrige moduler. Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Hilde Eide, Tom Eide Kommunikasjon i Gyldendal Akademisk, 2007 relasjoner - Samhandling, konfliktløsning, etikk Befring, Anne Kjersti Jus i helse- og Damm og sønn AS, 2007 sosialsektoren Grasaas, Sjursen og Etikk og kommunikasjon Høyskoleforlaget, 2009 Stordalen Leif A. Helgesen Sosiologi og psykologi Høyskoleforlaget, 2010 Aktuelle lover Offentlig planverk og utredninger /nb/dep/hod.html?id=421 Modul 2,3,4:Obligatorisk litteratur Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Tuntland, H. (red) Aldring og livsvilkår Oslo: Damm og søn,
16 Tuntland, H. (red) Forebygging, Oslo: Damm og søn, 2005 rehabilitering og omsorg Tuntland, H. (red) Sykdommer hos eldre Oslo: Damm og søn, 2005 Lingås, L. G og Organisering av Oslo: Damm og søn, 2006 Martinussen, N. yrkesutøvelsen Kirkevold M, Brodtkorp, K og Ranhoff, A H Geriatrisk sykepleie God omsorg til den gamle Oslo: Gyldendal Akademisk 2008 Skau, G. M. Aktuelle lover Offentlig planverk og utredninger Anbefalt litteratur pasienten Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Kap. 2-10, 12, 14 og Oslo: Cappelen Akademisk /nb/dep/hod.html?id=421 Forfatter Tittel Forlag og utgivelsesår Berentsen, V Drivdal Demensboka lærebok for pleie- og omsorgspersonell Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Bjerkreim, T.(red) Eldre i en brytningstid Oslo: Gyldendal norsk forlag 2005 Dalland, O Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Oslo: Gyldendal norsk forlag 2009 Engedal, K. Lærebok, alderspsykiatri i praksis Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Granum, G Praktisk pasientundervisning Oslo, Fagbokforlaget 2007 Rokstad, A.M. Rokstad Kommunikasjon på kollisjonskurs Tønsberg, Forlaget Aldring og helse 2008 Aalberg, Thore K. Individuell veiledning Oslo, Fagbokforlaget
NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,
DetaljerFagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg
NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning
DetaljerFagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker
1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere
DetaljerHelse, aldring og aktiv omsorg
Studieplan 2019-2021 Helse, aldring og aktiv omsorg Høyere yrkesfaglig utdanning to år på deltid Nettbasert, 60 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT den 24.11.2006 Godkjent i Utdanningsutvalget
DetaljerVidereutdanning i ELDREOMSORG
november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerFagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.
60 poeng over 2 år. Gratis utdanning. Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse FORDYPNINGER: Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerEmnene i utdanningen dekker til sammen et bredt fagområde, og er utviklet i samarbeid med organisasjoner innen yrkesfeltet.
Studieplan 2019 1 Innledning Innen 2030 er det ventet at antall 80-åringer i Norge vil dobles. Dette krever en storstilt etterutdanning av yrkesgrupper innen eldreomsorgen. Denne utdanningen gir deg et
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
FAGSKOLEN I VESTFOLD STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG FHE 2017-19 en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerNOKUTs tilsynsrapporter Helse, aldring og aktiv omsorg
NOKUTs tilsynsrapporter Helse, aldring og aktiv omsorg Fagskolen Telemark Mars 2018 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å godkjenne nye fagskoletilbud.
DetaljerHELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerFAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget
FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget For:.. Kontaktperson på praksisstedet... TIDSRAMME FOR FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE:.. INFORMASJON: Dag 1.for avvikling av fag-/svenneprøven:
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium
DetaljerFagskoleutdanning i psykisk helsearbeid
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerAldring og eldreomsorg (2.del)
Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerFagskoleutdanning i rehabilitering
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering
DetaljerStudieplan 2013/2014
1 / 16 Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som har et omfang på 60 studiepoeng,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Bjørg Elin Gerhardsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 2.00 Gjelder fra: 23.11.2017 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG
DetaljerStudieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng
Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerHovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerFAGSKOLEN I VESTFOLD
FAGSKOLEN I VESTFOLD HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG FHE 2018-2020 en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium
DetaljerHelse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013
Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:
DetaljerNasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Godkjent av NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning I helse og oppvekstfag) 8. oktober 2012 Innledning Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk
DetaljerVesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014
Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerStudieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerStudieplan. Kultur, fritid og aktiv omsorg. 15 studiepoeng
Studieplan Kultur, fritid og aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved USN, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, juni 2018 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Den kommunale helse-
DetaljerFagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:
Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL I HELSEARBEIDERFAGET
Helsefremmende arbeid Kompetansemål 1. Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Tiltak og aktiviteter i forhold til brukers interesser og funksjonsnivå
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerPsykisk helsearbeid og rusarbeid
Studieplan for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid 60 fagskolepoeng Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Opptak... 1 2.1 Opptakskrav... 2 2.2 Søknad om og innvilgelse av opptak... 2
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Fagskolen Oslo Akershus. STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring
STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg for helsepersonell med videregående opplæring 2013/2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG...4 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerO-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerI. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid
IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:
DetaljerMIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerFagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted
Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID Bodø 04.05.07 Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Historikk NOKUT arbeidet Mål l og mening med videreutdanning i psykiske helsearbeid De enkelte modulene
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerKompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT
VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
Detaljeroktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393
oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
Detaljerjanuar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221
januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerStudieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter
Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 2
IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerStudieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
DetaljerFAGSKOLEN I KRISTIANSAND
FAGSKOLEN I KRISTIANSAND KVADRATUREN SKOLESENTER Utdanningshåndbok for psykisk helsearbeid og rusarbeid 1 Innhold 1. Praksis... 3 1.1. Mål for praksis... 3 1.2. Veiledning i praksisperioden... 4 1.3. Krav
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 18.01.2016 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerFagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.
Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg
DetaljerArbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:
DetaljerProgramplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)
Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerSTUDIEPLAN HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG
Oslo Kommune FAGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS STUDIEPLAN FOR HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG en bygger på: Nasjonal plan for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg, godkjent av Nasjonalt utvalg
DetaljerSTUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg. Revidert:
STUDIEPLAN Helse, aldring og aktiv omsorg Revidert: 15.05.15 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning... 3 3. Forventet læringsutbytte... 4 1.1. Kunnskaper... 4 1.2. Ferdigheter... 4 1.3. Generell kompetanse...
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerStudieplan. for. Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune
Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 for Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Godkjent av NOKUT 21.mai 2008 Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 Innledning Drammen
Detaljer