EDELLOVSKOG I MIDT-NORGE - biologisk mangfold, s$otsel og forvaltning

Transkript

1 EDELLOVSKOG MDT-NORGE - biologisk mangfold, s$otsel og forvaltning Jarle l. Holten & Oivind Brevik Terrestrisk Miljaforskning (TerM), Skogaromveien 9,0 Buvika. Tel:88. Fax: jiholten@online. no

2 Forord... Referat Abstract l. NNLEDNNG MALSETTNGER...8 t. M ETOD KK A. Feltmetodikk B. Etterarbeid V. PLANTEMANGFOLDET EDELL@VSKOG MDT- NORGE A. nndeling av midt-norsk edellovskog... B. Edellsvskogstyper (habitatmangfold)... C. TWf NsPAN-gruppenes sosiologiske tilhorighet (tabell ) E. Ordinasjon av proveflater og arter V. BESKRVELSE AV MANGFOLD, SKJ@TSELS- OG FORVALTNNGS-BEHOV 9 MDT. NORSK EDELLOVSKOGSRESERVATER...,... A. MORE OG ROMSDAL Raudnesvika......,.... Leknes...8. Unhjemslia naturreservat.... Kalset-Kuvika naturreservat Muldalslia naturreservat Hysket naturreseryat Smivoll naturreservat B. SOR-TRoNDELAG... l:i',i$jiil,"lllt:::f: ::: ::: : ::: :::::::::. Sundsberga - Lauglolia naturreservat Granayen plantefredningsomride Sekken naturreservat Fla - Slipran naturreservat c. NoRD-TRONDEAG Sandssra naturreservat Liaberga naturreseruat...0. Sjettenberglia naturreservat Berglia naturreservat Grytbogen/Kubisenaturreservat.... Gudfielloya naturreservat V. FORVALTNNG AV MDT.NORSK EDELLOVSKOG SKJOTSEL... TLRETTELEGGNG FOR FERDSEL OG BRUK... vrl. RAD om oppfolglng vilt. SAMMENDRAG..... rx. L TTERATUR Vedlegg

3 Forord nitiativet til prosjektet <Edellovskog i Midt-Norge> ble tatt av undertegnede mot slutten av 99. Prosjektideen og konkrete malsettinger ble utviklet videre i naert samrid med Fylkesmennenes miljovernavdelinger i tre midt-norske fylkene, nermere bestemt i moter med Joar Gjerstad (Nord-Trondelag), Jan-Erik Andersen (Sor-Trondelag) og Harald Orsahl (More og Romsdal). Feltarbeidet i 9 utvalgte reservater ble gjennomfsrt somrene 99 og 99, med innsamling av data om biologisk mangfold og arealbruk. De utvalgte reservatene var fordelt pa i More og Romsdal, i Sar-frandelag og i Nord-Trondelag. Feltarbeidet er utfort av prosjektleder med unntak av reservater i Nord-Trondelag, hvor cand. scient. Aivind Brevik var feltassistent. Prosjektet har hatt irlige prosjektmoter i Trondheim, med orientering om framdrift og planer videre ved prosjektleder. Gjerstad, Andersen og Orsahl har hatt ridgivingsfunksjon i prosjektet, med Andersen som kontaktperson for hele gruppen. Alle takkes herved for en verdifull innsats for prosjektets framdrift. Fylkesmennene i de tre midt-norske fylkene har finansiert prosjektet i sin helhet. Brevik har utfort DCA-ordinasjonen av det innsamla vegetasjonsmaterialet. Brevik har gitt mange verdifulle rad underveis i prosjektet, mest knyttetil tolkingen av DCA-ordinasjonene. Bodil Wilmann har utfort TWNSPAN-klassifikasjonen av vegetasjonsmaterialet, og ellers vert veileder om bruk av multivariate metoder. Wilmann har ogs laget de tre samle-tabellene med alle kryssliste-informasjonen fra de 9 reservatene. Wilmann takkes herved for samvittighetsfullt utfsrt arbeid. Professor Johan Kielland-Lund, As-NLH, takkes for anvendtid til diskusjoner om TW NSPAN-g ruppenesosiologiske tilknytning. Terrestrisk Miljoforskning (TerM), 0 desember 998 Jarle l. Holten prosjektleder

4 Referat 9 edellovskogsreservater ide tre midt-norske fylkene More og Romsdal, Sor-Trsndelag og Nord- Trondelag er beskrevet med hensyn til habitatmangfold og artsmangfold. Denne rapporten er basert pa feltarbeid i 99 og 99, i form av 00 utlagte proveflater (hver pi 00 m) og krysslister for karplanter, moser og lav. De 00 permanente proveflatene er klassifisert.i edellavskogstyper + et engsamfunn ved hjelp av programmet TWNSPAN. Sjeldne arter i analysematerialet viser en overhyppighet i noe torre, halvipne og lagurt-prega samfunn i indre flord- og dalstrsk. Disse samfunnene har samtidig det stsrste artsmangfoldet, med mer enn 0 arter karplanter pr. 00 m. Hogstaude-, storbregne- og strutsevengsamfunn av edellsvskog har det laveste artsmangfoldet, med 0-0 arter pr. 00 m. Behandling av analysematerialet med DCA-programmet viser at midt-norsk edellovskog har en stor floristisk og plantesosiologisk variasjonsbredde. Den plante-sosiologiske tilknytningen for de TWNsPAN-gruppene er diskutert. To forbund i klassen Querco-Fagetea dominerende, det er Alno-Padion og Tilio-Acerion. Det er foretatt en vurdering av trusler mot mangfoldet i edellsvskog i Midt-Norge. Folgende faktorer er store, negative og eksisterende trusselfaktorer: lnnplanting av gran (serlig i More og Romsdal), gjengroing og ulik fysisk pvirkning. P r kort og mellomlang sikt er okning av platanlonn en trussel mot midt-norske edellovskoger, sarlig i More og Romsdal. Pi lengre sikt kan globale klimaendringer og forurensninger endre mangfoldet i de midt-norske edellovskogene. En generelltemperaturokning kan forrsake tilslag av almesyken Midt- Norge. Tre reservater, KalseVKuvika, Granoyen og Grytbogen/Kubsen har sa store kvaliteter at spesiell tilrettelegging foreslas. disse reservatene foresls (bare lokalt og i sma omrder) bruk av museal tradisjonell skjotsel ('Museumsmetoden'), inkludert rydding/hogst, beiting og slatt. Det foreslis imidlertid at reservatene som en hovedregelfar utvikle seg fritt, det vil si ingen skjotsel ('Urskogsmetoden'). Natur-/kulturstier foresl som viktig pedagogisk og kanaliserende tiltak i flere reservater. Til slutt gis rid om oppfolgende aktiviteter i midt-norskedellovskogsreservater. Abstract 9 noble forest reserves in the three central Norwegian counties Msre & Romsdal, Sor-Trsndelag and Nord-Trsndelag are described as to habitat diversity and species richness. This report is based on field work during 99 and 99, including location of 00 permanent plots as wellas lists (with abundancy) for vascular plants, bryophytes and lichens from each reserve. The permanent plots are classified, using the programme TWNSPAN, resulting in noble forestypes and one meadow community. Rare vascular plant species show a maximum frequency in somewhat dry, half open and low herb communities, with optimum occurrence in inner fiord and valley districts. The latter communities have at the same time the greatest species richness of vascular plants, having more than 0 species vascular plants in each 00 m plot. Tall herb, tallfern and Matteuccia communities have the lowest species richness, having 0-0 species in each 00 m plot. Ordination by the DCA programme shows a great variation in central Norwegianoble forests. The formal phyto-sociological affinity of the TWf NSPAN groups are discussed. Two alliances of the class Querco-Fagetea are dominating, A/no- Padion and Tilio-Acerion. An evaluation is made as to the threats towards biodiversity in central Norwegianoble forests. The following factors are regarded as great, negativ existing factors towards the biodiversity: Spruce plantations (especially in Msre & Romsdal), regressive changes of earlier culturally influenced areas and physical disturbances. n the short run an increase in sycamore (Acer pseudoplatanus), can become a threatowards the biodiversity, especially in More & Romsdal. n the long run global climate change and pollution can change the diversity of mid Norwegianoble forests. A general temperature increase may cause the 'Dutch elm disease'to establish in Central Norway, and make much damage to the Ulmus populations and indirectly to the diversity. Three reserves, KalseVKuvika, Granoyen Grytbogen/Kubisen, have so great floristic qualities that special management practices are suggested. n these reserves are suggested local use of 'museum traditional management' ('The museum method'), including cutting of shrubs and smaller trees, grazing and mowing. However, as a rule, no management at all are suggested in the reserves ('The primeval forest method'). 'Nature/cultural trails'are suggested as important pedagogical and regulating effort in some reserves. At last recommendations are given as continuating activities in central Norwegian noble forest reserves.

5 . NNLEDNNG Edellovskoger har sin optimale forekomst i Mellom-Europa, og er naer sin europeiske nordgrense i Midt-Norge. det minste har en rekke enkeltarter med optimum i edellovskog sin europeiske nordgrense i kyst- og fiordstrokene i Midt-Norge. Eksempler pa det siste er skogfredlos (Lysimachia nemorum) som er funnet nord til Frana i Msre og Romsdal, kjempesvingel (Festuca gigantea), nord til 'Vinj'-lia i Hemne, Sor-Trsndelag, og lundgronaks (Brachypodium sylvaticum), nord til Byahalla naturreservat, Steinkjer i Nord-Trondelag (se Holten 980). Edellovskoger har generelt en hay tetthet av regionalt sjeldne arter, bide av karplanter, moser og lav. Med noen fi unntak har vi lite informasjon (mest i form av krysslister for karplanter) om de botaniske kvalitetene og biologisk mangfold generelt i de midt-norske edell ovskogssreservatene. Det settes fram en hypotese om at en rekke av disse regionalt sjeldne artsforekomstene er trua. Den mest akutte trusselen mot mangfoldet i midt-norskedellovskoger er kanskje endringer i arealbruk, herunder innplanting av gran p tidligere lovskogsmark og generell gjengroing. Det siste er mest aktuelt for de mest kulturbetinga edellsvskogene. P lengre sikt kan ogsdt klimaendringer endre edellovskogene, men det er forelopig usikkert pi hvilken mite. En mulig floraendring pa kort sikt pa grunn av akttemperatur, kan vare en generell okning av de mest varmekjare artene gjennom en konkurranse-fordel mot arter med optimum i Nord-Europa i dag. Disse truslene, om de er dokumentert eller hypotetiske, er argumenter for at man raskest mulig bar fa en status-oversikt over det totale mangfoldet av plantearter og habitater (samfunn) i de midt-norskedellsvskogene. noen omrder er det observert raske endringer i mangfoldet pi grunn av de ovenfornevnte faktorene. Mangfoldet i noen av de midt-norskedellovskogene synes faktisk vare akutt truet av en kombinasjon av flere faktorer. Kryptogamgruppene moser og lav representer kanskje de beste indikatorene pir humiditeten i klimaet. Disse plantegruppene kan derfor representere de beste skillekriteriene mellom edellovskog i kyst-/fiordstrskene og i innlandet. Mange bladmoser, levremoser og lav har optimal forekomst i edellsvskogstyper med hog humiditet i den lange vekstsesongen som karakteriserer edellovskogene i kyst- og fiordstrokene i Midt-Norge. Mange av disse er sjeldne og vokser epifyftisk pa edellovtrar eller epilittisk pi berg og blokker i edellovskog (Stormer 99, Holten 98). En viktig makrolav'gruppe for r skille de fuktige/humide edellsvskogene fra de tarrere i indre dalstrsk, er slekta neverlav (Lobaria), som har fire arter med forekomst i edellsvskog: Lungenever (L. pulmonaia) er ofte dominerende i edeflsvskog, skrubbenever (L. scrobiculata) er vanlig, sslvnever (L. amplissima) er sporadisk, mens kystnever (L. virens) er sporadisk eller sjelden. Alle fire artene er brukt som indikatorer pi humiditeten i de utualgte reservatene. Pi den andre siden er karplanter bedre indikatorer pahaye sommertemperaturer og varmeforhold generelt i de forskjelligedellovskogstypene, herunder ogsi hogdesonering langs lange lier med stor hogdeforskjell, f. eks Kalset/Kuvika i More og Romsdal. Midtnorske edellsvskoger representerer de nordligste skogene i Europa med et relativt stort innslag av sikalte breiblada/store skogsgras. De breiblada/store skogsgrasa skogsvingel, kjempesvingel, lundgronaks og skogfaks og de sjeldne og varmekjare orkideene kvit

6 skogfrue (Cephalanthera longifolia) og fuglerede (Neottia nidus-avis) er pa eller ved sin europeiske nord-grense i Midt-Norge. Kvit skogfrue har fatt midlertidig fredning av Direktoratet for Naturforvaltning (Hoiland 99). Omfattendedellsvskogsinventeringer ble utfsrt i mesteparten av Sor- og Midt-Norge i forbindelse med en landsplan for edellsvskogsreservater (Korsmo 9). Mange nye lokaliteter ble undersokt i forbindelse med edellsvskogsplanen for Ssr- og Nord-Trondelag (Holten 98). Et eget kart over kjente edellovskogslokaliteter ble laget av forfatteren i 98 i forbindelse med produksjonen av et nasjonalt vegetasjonsregionkart (se fig. )

7 figur nr. / Kje nte edel svskogslokal iteter i Midt-Norge pr. 98

8 . MALSETTNGER Mlsettingene i prosjektet er definert i samrd med miljovernavdelingene i tre midtnorske fylkene. Folgende hovedmil er satt opp for prosjektet: Komme fram til en bedre kunnskapsstatus for midt-norskedellovskoger r Gi rad om konkrete skjotsels- og forvaltningsmessige tiltak basert pi et forbedret kunnskapsgrunnlag Flere delmil er ogs r satt opp i prosjektet: r FA oversikt over diversiteten pi arts- og habitatnivi (samfunnsnivi) for karplanter og kvantitativt viktige moser og makrolav i 9 utvalgtedellovskogsreservater i midtnorske fylkene r Klassifikasjon av midt-norskedellsvskoger i regionale hovedtyper r Fastlegge status for granas og platanlonnas skologiske rolle i de 9 midt-norske edel ovskogs reservatene r Lage konkrete skjatsels- og forvaltningsopplegg utvalgte reservater. METODKK A. Feltmetodikk Permanente orsveflater Dokumentasjon av biologisk mangfold i de 9 utvalgte reservatene (se fig. og tab. - ), gjennom utlegging av permanent oppmerka proveflater og ved separate krysslister for plantegruppene karplanter, moser og lav. Det er totalt lagt ut 00 proveflater i de 9 reservatene. Alle proveflatene i skogsamfunn, totalt 9 i dette prosjektet, har en storrelse pd 00 m (- 0, da), og de har i de fleste tilfeller en kvadratisk form pa 0 0 m. en del skogkantsamfunn engsamfunn som grenser mot edellsvskogssamfunn, har flatestsrrelsen blitt redusert til m. Dette gjelder totalt flater i Granoyen og Raudnesvika reservater. Antallet flater utlagt i reservatene har variert fra (Liaberga i Stjordal) til 9 (Granoyen i Midtre Gauldal).

9 Midt norge (kart).0.98.ksi Figur. Beliggenheten for de 9 undersokte edellsvskogsreservatene i More & Romsdal, Ssr-Trondelag og Nord-Trsndelag. Tallene ved lokalitetssymbolene angir dokumenterte edellovskogstyper (TWNSPAN-grupper, se tab. ) i reservatet basert p de utlagte proveflatene.

10 Prsveflatener ikke lagt ut strengt objektivt, men etter en metode hvor jeg har forsskt dekke den viktigste variasjonen i edellovskogstyper i hvert reservat. For valget av proveflat er det lagt vekt bde pa hayde over havet, hellingsgrad, substrattype og jordfuktighet innenfor hvert reservat. Tabell Oversikt over artsantall fra krysslister fra utvalgte edellovskogsreservater i More og Romsdal. Forholdet O : K uttrykker den plantegeografiske oseaniteten basert pi karplantekrysslistene. Areal (daa) Antall analyser Karplanter Slekt Lobaria Moser Makrolav Oseaniske arter Kontinentale O:K arter 99 Raudnesvika, Sula Unhjemslia, Rauma , Kalset-Kuvika Surnadal/Halsa Q Hysket. Stranda ,8 Muldalslia, Norddal 0 0 8, Smivoll, Sunndal ,0 tillegg er det lagt en vekt pi dokumentere de <<edleste> og varmekjere arealene framfor typisk nordiske vegetasjonstyper dominert av lyngarter og husmoser. Posisjonen for alle proveflater er tegnet inn pi okonomiskartverk hvor dette finnes, og en skisse over hver proveflat er inntegnet pa analyseskjemaet. Skissen inneholder plassering av treindivider i flata og individenes DBH (Diameter ved Bryst-Hayde) i cm. l noen flater er ogsi busker tegnet inn. For buskene er oftest angitt hoyde. Storre steiner er ogs tegnet inn pa denne skissen og andre pafallende kjennetegn i narmiljoet til flata som kan hjelpe til gjenfinning av flata. 0

11 Tabell Oversikt over artsantall fra krysslister fra utvalgte edellovskogsreservater i Sor- Trondelag Forholdet O : K uttrykker den plantegeografiske oseaniteten basert pi karplantekrysslistene. Areal (daa) Moser Slekt Lobaria Antall analyser Karplanter Makrolav Oseaniske arter Kontinentale O:K arter 99 Granoyen, M. 90 0, Gauldal Lauglo-Sundet, , T.heim Austdalen, Roan F-lipran, 0 0,0 Rennebu Sekken, Afiord 0 8 8, Sjsmyrdsen, Hitra 9 0 Merkino av proveflater Oppmerkingen av flatene har foregitt pa to miter:. Bruk av impregnerte furupinner (tuerrsnitt cm) i to motstaende hjomer, og. Rustfritt rundstal (diameter 0 mm) i alle hjornene. Rundstlpinnene har variert i lengde fra ca cm til cm, og alle er sltt ned til under bakkenivi. Noen flater er merket bare med to rundstalpinner, plassert i motstiende hjorner. Fsrste ret (99) ble det ogsi brukt tynne bambuspinner (lengde ca 0-0 cm) i nederste venstre hjorne av flata. Bambuspinnene har en rad sloyfe overst, for at flata lettere skal la seg gjenfinne de forste - 0rene.

12 Krvsslister tillegg til proveflatener det tatt opp separate krysslister for karplanter, kvantitativt viktige moser og makrolav. Kryptogamlistene har hatt mindre prioritet i prosjektet, og er til dels svart mangelfulle (serlig for lav) for noen reservater. Krysslistene skal gi et bilde av floraen i hele reservatet, og det er gjort et forsok pa mengdeangivelse av de enkelte artene etter en enkel og relativ mengdeskala. Mengdeangivelsen er gjort etter en -delt skala, og angitt som vertikale haker pa hvert strek som g rr gjennom artsnavnet pi selve krysslista: r haker betyr dominerende forekomst i store deler av reservatet r haker betyr vanlig, eventuelt spredt dominans av arten t haker betyr sporadisk forekomst og aldri dominerende r t hake be$r sjelden, med opp tiltre enkeltfunn av arten Tabell Oversikt over artsantall fra krysslister fra utvalgte edellsvskogsreservater i Nord- Trondelag Forholdet O : K uttrykker den plantegeografiske oseaniteten basert pa karpla ntekryssl istene. Areal (daa) Moser Slekt Lobaria Antall analyser Karplanter Makrolav Oseaniske arter Kontinentale arter O:K 99 Grytbogen-Kubsen o 000 HovlandeVNarov Liaberga, Stjordal 0 0, Sandsora, Levanqer , 99 Gudfiellsya, Rsyrvik , Berglia, Grong 0 0 0, Sjettenberglia, Leksvik , B. Etterarbeid Punching oq korrekturlesinq Punching og korrekturlesing av vegetasjonsanalyse-materiale og krysslister ble utfart ph NNA etter hver feltsesong, det vil si hosuvinter 99/9 og hosvvinter 99/9

13 Numerisk bearbeiding Ordinasion Numerisk bearbeiding av er gjort ved hjelp av to metoder:. En ordinasjon av alle proveflatener utfsrt ved hjelp av CANOCO/DCA (etter Braak 98) for se p strukturen i edellsvskogsvegetasjonen tilhorende arter, innenfor hvert fylke og for totalmaterialet i alle analyserte proveflater i Midt-Norge. En ordinasjon vil ogs r delvis kunne avslsre om det er <huller> i de verna arealene av edellsvskog i hvert fylke. Det siste diskuteres i kapittel. Klassifikasion Det har vart en viktig oppgave klassifisere det innsamla materialet av proveflater. Som klassifikasjonsmetode ble TWNSPAN (Hill 99) valgt. V. PLANTEMANGFOLDET EDELLOVSKOG MDT. NORGE A. lnndeling av midt-norsk edellavskog De fleste edellsvskogsundersokelsene i Midt-Norge har vart lokale undersskelser i kommuner og enkelte dalfarer, ofte iform av hovedfagsoppgaver. De har utvilsomt hatt stor betydning for kunnskapsnivaet om edellsvskog i Midt-Norge. Nedenfor er nevnt noen edellovskogsarbeider i Midt-Norge ordnet etter hvilke viktige edellovtreslag som inngar i undersokelsen (viktigste treslag er nevnt forst) og aktuell(e) kommune(er): More oq Romsdal Holten 9 Alm, hassel, hengebjork Hinde 99 Hassel, alm Kristiansen 9 Hassel. svartor. barlind Rosberg & Ovstedal98 Hassel Stslen 98 Svartor Ssr-Trsndelaq Aune 9 Alm, hassel Fremstad 99 Alm, hassel, hengebjork Klokk Alm, hassel Sunndal Nesset Midsund More og Romsdal Rauma Hemne Orkdal, Meldal, Rennebu Klebu Melhus Nord-Trsndelaq Aune & Holten 98 Alm, hassel, hengebjork Steinkjer

14 De fleste arbeidene har ikke noen regional planl,esosiologisk inndeling av midt-norsk edellovskog. Et unntak her er Fremstads (99) beskrivelse av rike lovskogstyper i Orkladalforet, hvorav edellovskogs-assosiasjoner ble beskrevet som ny: Det ostlige hogstaudesamfunnet Alno-Ulmetum glabrae og ligurtsamfunnet Melico-Coryletum. Alno- Ulmetum er fsrt til forbundet Alno-Ulmion og Melico-Coryletum til Tilio-Acerion. Aune (9) beskriver edellovskogssamfunn et ljlmo-tilietunt fra <Hollamarka> i Hemne. Aune fsrer hasselskogene i Hemne til Melico-Betuletum subass. coryletosum. Rosberg & Ovstedal (98) kommer med et vikl,ig bidrag i diskusjonen om hasselskogenes plantesosiologi og okologi pa Vestlandet. Rosbelrg & Ovstedals undersokelser omfatter kyststrokene og ytre f,ordstrok i hele More og Romsdal nord til Ertvigoy i Tustna kommune. De har ved hjelp av 00 vegetasjonsanalyser skilt ut assosiasjoner av hasselskoger pa Vestlandet: Conopodio-lJlmetum, Primulo-Ulmetum og Melico-Betuletum. Rosberg diskuterer om hasselskogene pa ytterliysten bare er suksesjonstadier mot almesamfunnene som dominerer i midtre og indre fiorrdstrok. Han konkluderer ikke, men nevner to alternative losninger p problemet:. A betrakte hasselskogs-assosiasjonene ovenfor som selvstendige/gyldige assosiasjoner fifr. Hinde 99 og Fremstad 99) eller. A betrakte dem som degradasjonsstadier av Utmo -Titietum eller dens vestlige vikariant (fr. Balle 98, Kielland-Lund 98) Rosberg & Ovstedal (98) konkluderer ikke endelig p r dette sporsmilet men foretrekker forelopig i betrakte hasselskogene som en form av en alme-dominert skog. Nyere arbeider som behandler artssammensetning og sosiologi hos edellovskoger, samt deres geograflske fordeling henholdvis i Norden og Norge, finnes hos Pihlson (99) og Fremstad (99) B. Edellavskogstyper (habitatmangfold) Al meskog/strutseven gtype (TWl NSPAN -gru ppe ) Bare dokumentert innenfor granas naturlige utbredelsesomrde i Ssr- og Nord-Trondelag (fig. ). Best utviklet i svart humide til hunride og suboseaniske omrider. Berglia er typelokalitet hvor denne typen har svart store bestander. Store bestander ogsi i Sjettenberglia, Grytbogen/Kubisen vecl Sekken. Mindre bestander i Liaberga og Granoyen. Domineres av strutseveng (Matteuccia struthiopteris), tyrihjelm (Aconitum septentrionale), skogsvinerot (sfachys sylvatica), skogstjerneblom (Sfe//aria nemorum) og andre fuktighets- og neringskrevende arter. Disse artene er ikke eksklusive for typen men er fellesarter med TWNSPAN-gruppene og nedenfor (tab. ) som typen er svart nar beslektet med. Det beste skillekriteriet mellom typel og type og, er stor dominans av strutseveng. Plantesosiologisk bar vel typen fores til Alno-Ulmion (Ellenberg 99, tab. ). Almeskog/strutsevengtype er den mest artsfattige av almeskogene imidt-norge (tab.), med arter pr. 00 m imedianverdi (Variasjon -). Med unntak av storrapp (Poa rem<>ta) og junkerbregne (Polystichum braunii) er ingen sjeldne arter pivist i typen. Liten kulturpivirkning. Grenser ofte mot typene og. nnvandring og storre dominans av gran kan true typen.

15 Tabell nndeling av utvalgte arter i analysematerialet i artsgrupper basert pa forekomster ide TWNsPAN-gruppene. nndelingsrekkefolgen (artsgruppe - 8) gir fra arter med vid amplitude i edellsvskog i Midt-Norge (artsgruppe ) til arter med snever amplitude i edelfavskog og tilgensende samfunn (artsgruppe - 8). Oversikt over artsforkortelser, se vedlegg 8. Detaljerte overskrifter, se vedlegg -. Twinspan-gr. Edellsvskogstype Almeskog, strutsevingtype Almeskog, storbregne-hogstaudetype Alm-griorskog Almeskog, ramslsk-lundgronakstype Almeskog, bergmyntetype Almeskog, kulturtype Alm-hengebjorkskog 8 Hassel-bjorkeskog,ligurttype 9 Hasselskog, kusymre-jordnottype 0 Bjork-hasselskog, lundgronakstype l Alm-ospeskog, kontinental skogkanttype Varm-skogkant, piggstarr-lakrismjelttype Mesofil eng, kvitklover-engmosetype Artsgruppe Karakteristikk nneholder arter med vid forekomst i edellsvskog i Midt-Norge nnehoider arter med optimum i hogstaude- og storbregnefyper av edellauvskog J nneholder arter med optimum itarre, til dels Apne og fattigere edellovskoger A- nneholder arter med optimum i strutseving-/storbregnetyper nneholder arter med optimum i pne og til dels kulturpivirka edellovskoger nneholder arter med optimum i edellovskoger av (varrn skogkanb-type nneholder arter med optimum i kysttyper av edellovskog 8 nneholder arter med optimum i eng som grenser opp mot edellovskog

16 Almeskog/storbregne-hogstaudetype (TWNSPAN-gruppe ) Bare dokumentert pri tre lokaliteter innenfor granas naturlige utbredelsesomrade, i Sjettenberglia, Sekken og Grytbogen/KubAsen, med Sjettenberglia som typelokalitet. Bare dokumentert isvart humide og humide og suboseaniske omrader. Store bestander pvist bare i Sjettenberglia. SmA bestander i Sekken og Grytbogen/KubAsen. Floristisk svart lik type og, men er mindre fuktig og har mindre dominans av strutseveng (Matteuccia struthiopteris) og tyrihjelm (Aconitum septentrionale). nnslag av lagurter, blant annet jordbar (Fragaria vesca), skogvikke (Vicia sylvatica) og skogfiol (Viola iviniana). Stor forekomst av myske (Galium odoratum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og myskegras (Milium effusum), som skiller typen fra type (tab. ). Plantesosiologisk m typen fares til Alno-Ulmion (se Ellenberg 99 og tab.). Arter av plantegeografisk interesse i typen er londeperikum (Hypericum hirsutu m) og junkerbregne (Polystichum braunii). Almeskogistrutsevengtype er hyppigste nabosamfunn. Svak kulturpivirkning indikeres av forekomst av noen ligurter. Middelstor artsrikdom (tab. ), med arter i medianverdi pr 00 m (Variasjon: 9 - arter). ngen akutte trusler men naturlig granetablering og eventuell granplanting kan true typen pi lengre sikt. Alm-griorskog (TWt NSPAN-gru ppe ) Har stor forekomst bare innenfor granas naturlige utbredelsesomride i Midt-Norge, med bare en lokalitet i Msre og Romsdal, Kalset-Kuvika. Sundsberga-Lauglolia og Granoyen er typelokaliteter og har store bestander. Mindre bestander i F A-Slipran, Liaberga og Grytbogen/Kubsen. Preferanse for humide til mindre humide og suboseaniske omrader i Midt-Norge. likhet med type og en av de minst varmekrevendedellsvskogstypene. Floristisk lik type og ovenfor. Stort innslag av grior i tresjiktet. Mangler omtrent strutseveng (Matteuccia struthiopteris), men har stort innslag av tyrihjelm (Aconitum septentrionale,). Sjeldne arter pivist i proveflatene: Tysbast (Daphne mezere u m), kjempesvingel (Fesfu ca gigantea), lodneperikum (Hypericum hirsutum), virmarihand (Orchis mascula) og junkerbregne (Polystichum braunii). Tilhsrer plantesosiologisk forbundet Alno-Ulmion. Ligt artsantall, med 8 som medianverdi for proveflatene (Variasjon: - ). Type og er hyppige nabosamfunn. Kan delvis vare en kulturbetinget type. Piviste kulturindikatorer Akertistel (Cirsium aruense), solvbunke (Deschampsia cespifosa) og ugraslovetann (Taraxacum officinale).ngen akutte trusler pivist, men typen synes vare gjenstand for en viss gjengroing, kanskj etter tidligere beitepvirkning. Almeskog/rams ok-l u ndgronakstype (TWl NS PAN-gru ppe ) Optimalforekomst i midtre og indre flordstrok av Msre og Romsdal. KalseUKuvika er typelokalitet (fig. ), og har svart store bestander. Store bestander i Muldalslia, mens Hysket og Sundsberga/Lauglolia har mindre bestander. Preferanse for humide til mindre humide og oseaniske til suboseaniske omrder (midtre og indre fiordstrok). Varmekrevende edellovskogstype. Overgangstype mellom de hogstaudedominerte typene, og innenfor forbundet Alno-Ulmion (se tab. ) og typer med storre innslag av nemorale gras (f. eks. lundgronaks og skogfaks) og urter, og gjerne de mer varmekrevende typene innenfor forbundet Tilio-Acerion. En fuktig og neringsrik variant av type domineres av ramslok (Allium ursinum). Denne varianten viser storst slektskap med alm-griorskogen (type ), blant annet med innslag av gror (Alnus incana), tyrihjelm (Aconitum septentrionale,), skogstjerneblom (Stellaria nemorum) og mjodurt (Filipendula ulmaria). En tarrere variant av typen karakteriseres av hengeaks (Melica nutans),lundrapp (Poa nemoralis), hundekveke (Elymus caninus) og gjerdevikke (Vicia sepium). Middels hoyt artsantatf: Medianverdi (Variasjon: 0 - ). Sjeldne arter i typen: Skogfaks (Bromus benekenii),lundkarse (Cardamine

17 impatiens), kjempesvingel (Fesfuca gigantea) og svartertenapp (Lathyrus niger). Ofte nabosamfunn til type. Tidligere sannsynligvis beitetype, f. eks. i KalseUKuvika. Granetablering og granplanting er storste trusel mot typen, p grunn av naboskap til stsrre granbeplantninger eller storre naturlige forekomster av gran, f. eks. i Sundsberga/Lauglolia Tabell. Fordelingen av artsmangfold ide TWNSPAN-gruppene, og rangering av dem etter artsmangfold (antall karplante-arter pr. 00 m) Edellovskogstype TWNSPAN-Variasjogruppe (se artsmangfold i tab. for (min- maks i Median-verdi av artsantall i proveflatene 00m Alm-ospes kog/skogka nttype Varm skogkanvpiggstarr-lakrismjelttype Alm-hengebjorkskog Al mes kog/berg myntetype Bjork-hasselskog/l u nd g ro nakstype Al meskog/storbreg ne-h o gsta ud etype Hassel-bj o rkeskog/lag u rttype Hasselskog/kusymre-jord n ottype Al meskog/rams sk-l u nd g ro nakstype Mesofi a m) Alm-grAorskog Al meskog/strutseven gtype Almeskog/kulturtype Almeskog/bergmyntetype (TWNSPAN-gruppe ) Dokumentert ien svert liten bestand i det humide Sekken-omridet p Fosen, og idet subkontinentale indre Nord-Trsndelag, ner grensa til Sverige. Er forelopig noe knapt dokumentert som egen type.typelokalitet er Gudtielloya, hvor den er den vanligste edellsvskogstypen. Pi grunn av bra markfuktighet i typen, er det innslag av hogstauder, sarlig tyrihjelm (Aconitum septentrionale). Dette er en rasmarkstype, er lyspen og mosaikkpreget, lyskrevende skogkantarter og lagurter i glennene. Smibergknapp (Sedum annuuum) og gulskolm (Anthyllis vulneraria) er hyppig i ikke gjengroddelementer av rasmark i noen proveflater. Har gjennom forekomsten av bergmynte (Origanum vulgare) affinitetil varmekjare skogkantsamfunn i klassen Trifolio-Geranitea, men dette trenger bedre utredning. Hogt artsantall, med som median-verdi (Variasjon: - 0). Sjeldne arter i typen er: Tysbast (Daphne mezereum) og skoresildre (Saxifrag adscendens). Pi grunn av hag rasfrekvens pa Gudflelloya-lokaliteten, er typen ustabil, og dette er sannsynligvis forklaringen pi mosaikk-preget og det hoge artsantallet. lngen kulturpivirkning dokumentert. lngen akutte trusler. Almeskog/kulturtype (TWNSPAN-gruppe )

18 Registrert pa bare lokaliteter, Austdalen, Sandsora og Hysket, med Austdalen som typelokalitet. Typen, eventueltypene, synes mer vere karakterisert av intensiteten i kultur-/beitepvirkning enn av klimafaktorer. Dette er derfor en slags sekunder og 'asonal'type som er utviklet av hard beitepavirkning. De mest typiske beiteindikatorene er solvbunke (Deschampsia cespifosa), engrapp (Poa preatensr$ og stornesle (Urtica dioica). Sarlig pa Sandsora har det harde beitetrykket forirsaket skade pi det biologiske mangfoldet ifeltsjiktet. Arter har sannsynligvis blitt utryddet lokalt pa grunn av kulturpavirkningen, og i en av flatene er man nede i arter karplanter pr. 00 m, noe som kanskje er omtrent tredjeparten av det naturlige artsmangfoldet i denne typen. Middels beitetrykk iaustdalen har ikke redusert artsantallet, men sannsynligvis barefart til artsforskyvinger, eventuelt en svak artsokning. Her har noen fi beitearter kommetil (f. eks. sslvbunke, stornesle), og fi eller ingen som har gtt ut. ngen sjeldne arter pvist i typen. Lgt artsantall, med som medianverdi (Variasjon: - 8). Den kulturpavirka typen (Hassel-bjorkeskog, type 8) er hyppigste nabosamfunn. For hardt beitetrykk har delvis forandret mangfoldet og gjort dette til en sekundar edellsvskogstype. Restaurering over lengre tid kan eventuelt fore typen tilbake til den originale typen. Dette vil kreve store ressurser (se nedenfor). Alm-hengebjorkskog (TWNSPAN-gruppe ) Er registrert i bestander p lokaliteter i indre, mindre humide og subkontinentale dalstrok i More og Romsdal og ovre Orkla-dalfaret i sorlige deler av Sor-Trondelag. De tre lokalitetene Hysket, Smivoll og Fl-Slipran er ekstremlokaliteter for edellovskog i retning innlandet i Midt-Norge. Typelokaliteter er Smivoll og Hysket. Typen er forelopig noe knapt dokumentert, med totalt proveflater. Typen er sosiologisk sett kanskje mer regne som et varmekjart skogkantsamfunn, enn et skogsamfunn innenfor Querco-Fagetea (= edellovskog i vid forstand). De mest typiske skogkantartener piggstarr (Carex muricata), kransmynte (Clinopodium vulgare), bergmynte (Origanum vulgare), engsmelle (Silene vulgaris) og morkkongslys (Verbascum nigrum). Typiske Querco-Fagetea-arler krattmjolke (Epilobium montanum), myske (Galium odoratum), kratthumleblom (Geum urbanum) og lundrapp (Poa nemoralis). Arealene av typen er til dels store i Hysket og SmAvoll. Forekomst av de varmekjere skogkantartene mangel ph 'Alno-Ulmion'-arter skiller type fra typene -. De vanligste nabosamfunnene er type (Almeskog, ramslok-lundgronaks - type) og type (Yarm skogkant, piggstarr-lakrismjelttype). Slik som type og type, er type en av de mer varmekrevende i Midt-Norge. Type er en torr, varm og mosaikk-preget rasmarkstype, med svak kulturpivirkning. ngen akutte trusler. Hogt artsantall, med arter som medianverdi (Variasjon: - 0) H assel-bj orkeskog, ligu rt-type (TWl NSPAN -g ruppe 8) Bare dokumentert i humide til mindre humide, oseaniske til suboseaniske omrder i Sor- Trondelag. Typelokalitet er Sjomyrisen, som har relative store bestander (> 0 dekar). Andre lokaliteter er Sandsora, Sundsberga/Lauglolia og Austdalen som alle har mindre bestander. Type 8 er relativt naringsfattig, og har innslag av lyngartene blaber (Vaccinium myrtillus) og tyttebar (Vaccinium vitis-idaea,) i feltsjiktet. Ligurter er ogs r viktige i feltsjiktet, f. eks. skogfiol (Viola riviniana), jordbar (Fragaria vesca) og legeveronika (Veronica officinalis). Som type 0 er edellovskogspreget svakere i denne typen enn i de andre analyserte bestandene i Midt-Norge, og man finner arter med klar affinitetil barskogssamfunn fattigere heisamfunn, bl. a. bjark (Betula pubescens), smyle (Deschampsia flexuosa), hrfrytle (Luzula pilosa), tepperot (Potentilla erecta), skogstjerne (Tientalis europaea) og etasjehusmose (Hylocomium splendens). Likevel er innslaget av varmekjere urter litt storre enn av de fattige heiog skogartene, berettiger kanskje betegnelsen edellsvskog pa type 8. Bliveis (Hepatica nobilis) er eneste mindre vanlige art av typen. Sterk kulturpvirkning 8

19 (vesentlig beiting) i lengre tid forklarer artsammensetningen og strukturen i typen. Ssfvbunke (Deschampsra cespifosa), enghumleblom (Geum rivale) og engsoleie (Ranunculus acr$ er gode beiteindikatorer. Trusler mot typen slik den er i dag, er endringer i arealbruk. Det er mulig at hasselforekomsten i typen er avhengig av et visst kulturtrykk iform av beiting, eventuelt rydding og tynning. En mulig utvikling av typen uten slike 'inngrep' er gjengroing og overgang til bjorkeskog. Middels hogt artsantall, med medianverdi arter pr. proveflate (Variasjon: 9 - arter). Hasse ls kog, kusym re-j ord nott-type (TWl N S PAN -g ru ppe 9) Denne eu-oseaniske typen er bare dokumentert i Raudnesvika som er typelokalitet. Typen regnes som kravfull bade med hensyn til vinter- og sommerklima, det vil si, svart milde vintre og lang sommer med relativt hog humiditet. Relativt store arealer finnes av typen i Raudnesvika. Det er sannsynlig at denne klimatiskravfulle typen har en videre utbredelse pi ytterkysten av More og Romsdal, med optimale omrader pi Haram, Otteroya, Frena, Averay, Frei, ytre Tingvoll og Tustna. Type 9 er den mest markerte kysttypen av edellsvskog i totalmaterialet. Det siste vises godt av artssammensetningen, som har et stort innslag av kystplanter med hoge krav bde til vinter- og sommertemperaturen, foruten til humiditeten (se Fagri 90, Holten 98). Typiske kystplanter i type 9 tilhsrer artsgruppe, en gruppe planter med optimum i kysttyper av edellsvskog (se tab. ). De beste eksemplener: ramslak (Allium ursinum), jordnott (Conopodiu majus), breiflangre (Epipactis helleborine), kystmoldmose (Eurhynchium striatum), krattlodnegras (Holcus mollis), storfrytle (Luzula sylvatica), kusymre (Primula vulgaris), sanikel (Sanicula europaea) og stortujamose (Thuidium tamariscinum). Sosiologiskan type 9 tilhsre Primulo- Ulmetum (Blom 98, Ovstedal 98) eller Conopodio-Ulmetum (Balle 98, Rosberg 98). Type 9 mangler typiske Ulmo -Tilietum-arter som f. eks. trollbar (Actaea spicata). Sistnevnte art er karakteristisk for almeskoger i midtre/indre fiordstrok og i Ost-Norge (Kielland-Lund 98). En annet trekk i artssammensetningen er at type 9 mangler omtrentotalt arter fra forbundet Alno-Ulmion, som inneholder samfunn med noe kontinental utbredelse i Norge. Middels hogt artsantall: Medianverdi arter pr 00 m (Variasjon: 0 - arter). Kulturpivirkningen (i dag sauebeite) har vart sterk i type 9, indikert av blant annet arter som tepperot (Potentilla erecta), krattlodnegras (Holcus mollis) og firkantperikum (Hypeicum maculatum). Blarkhasselskog, lundgronakstype (type 0, se nedenfor) er hyppig nabosamfunn tiltype 9. tillegg til rent fysiske inngrep, kan trusler mot type 9 vare opphor av aktuell og historisk arealbruk, det vil si opphor av beite (aktuell bruk) og den gamle formen for skjotsel av hasselkrattene (tynning/hogst). Bjork-hasselskog, lundgronakstype (TWNSPAN-gruppe 0) Dette er kanskje den vanligste hasselskogstypen i Midt-Norge. Synes i vare best utviklet i sorlige deler av More og Romsdal. Leknes er typelokalitet, og har svart store bestander. Store bestander er ogsi registrert i Muldalslia og Unhjemslia. Smi bestander i Fli-Slipran, Granoyen og Grytbogen-Kubisen (fig. ). Floristisk lik type 9, men har sannsynligvis hatt og kanskje generelt har en sterkere kulturpvirkning, mest som beite. Bjark (Betula pubescens,) er ko-dominant med hassel (Corylus avellana) i tresjiktet, og indikerer en noe svakere neringsstatus enn type 9. Type 0 har stort innslag av lgurter og lyngarter. Typiske lagurter med hog konstans i typen er hengeaks (Melica nutans),liljekonvall (Convallaria majalis), fingerstarr (Carex digitata), legeveronika (Veronica officinalis), tepperot (Potentilla erecta) og skogfiol (Viola riviniana). Lyngartene blabar (Vaccinium myrtillus) og tyttebar (Vaccinium vitis-idaea) vokser spredt i feltsjiktet og viser typens relativt oligotrofe neringsstatu sammen med smyle (Deschampsia flexuosa), gulaks (Anthoxathum odoratum), etasjehusmose (Hylocomium splendens) og furumose (Pleurozium schreberi). Lundgranaks 9

20 (Brachypodium sylvaticum), sanikel (Sanicula europaea) og breiflangre (Epipactis helleboine) indikerer de varmeste og mest naringsrike delene av type 0. Sjeldne arter i typen er skogfaks (Bromus benekenii), kvit skogfrue (Cephalanthera longifolia), fagerperikum (Hypericum pulchrum) og kystgrisore (Hypochoeris radicata), alle klimatiskravfulle kystplanter med nordgrenser i Europa omkring Trondheimsflorden (Fegri 90). Hogt artsantall: Medianverdi0 pr. 00 m (Variasjon: - 9 arter). Det hoge artsantallet er sannsynligvis betinget av et middel sterkt beitetrykk og skjotsel over en lengre tid. Disse faktorene har bidrattil r opprettholde mosaikkpreg av typen. Hyppige nabosamfunn til type 0 er type (Mesofil eng), som viser typens store grad av kulturpivirkning. Trusler mot typen er fysiske inngrep og opphor av historisk (tradisjonell) og aktuell bruk av typen. Alm-ospeskog, kontinental skogkanttype (TWNSPAN-gruppe ) Dette er en interessant edellovskogstype som er drlig dokumentert forelopig. Type er bare registrert fra det indre av Nord-Trandelag, fra Gudf,ellaya ( bestander) og Grytbogen/Kubisen ( bestand). Typen synes ha preferanse for mindre humide, suboseaniske til subkontinentale omrder. Kystplanter mangler totalt i typen, men har mange arter med ostlig/kontinental utbredelsestendens i Midt-Norge, blant annet tysbast (Daphne mezereum), bergmynte (Origanum vulgare) og skoresildre (Saxifraga adscendens). Typen er mosaikk- og pionerpreget, med store lysapninger, sannsynligvis forarsaket av hyppige jord-, stein- og snoras. Pionerarter smibergknapp (Sedum annuum), rosenrot (Rhodiola rosea), blsrapp (Poa glauca) og bergveronika (Veronica fruticans). Disse karakteristiske for varme rasmarker i den nordboreale sonen. Nordhagen (9) beskriver slike samfunn fra kontinentale Ssr- Norge (Sikkilsdalen), og benevner samfunnet'8rapp-bergveronika-rasmarker' (Veronico-Poetum glaucae). Type er sannsynligvis naturlig med en dynamikk som er bestemt av dominerende fysiske prosesser i bratte sor-vendte skrninger, gjerne med hoge berg ovenfor. Typen synes ogs vare nar beslektet med'populeto- Tortuletum'beskrevet av Lundquist (98) fra bratte ssrvendte rasmarker i Nord- Sverige. Sistnevnte samfunn er likevel mindre varmekjert enn type i indre Nord- Trondelag. Det nare slektskapet med type indikeres av en rekke lyskrevende og pionerpregete skillearter Lundquist nevner mot fuktigere lovskoger ('Poeto- Lactucetum): Bergveronika (Veronica fruticans), fuglestan (Carex ornithopoda), skoresildre (Saxifraga adscendens) og smibergknapp (Sedum annuum). Det er mulig at type med sine nare 'slektninger' er pa utkanten av sin utbredelse i indre Nord- Trondelag og at hovedomridet ligger i s rkalte 'sydberg'eller'sydvaxtberg' i Mellomog Nord-Sverige (Du Rietz 9). Forekomsten av mange arter fra klassen Querco- Fagetea, blant annet alm, gjar at kanskje type fortjener A benevnes edellovskog. Sjeldne arter i type er: Tirnurt (Arabis glabra) og vill-lauk (Allium oleraceum). Svart hogt artsantall: Medianverdi karplantearter pr. 00 m (Variasjon: - 0 arter). Liten eller ingen kulturpvirkning. ngen akutte trusler. Varm skogkanupiggstarr-lakrismjelttype (TWNSPAN-gruppe ) Denne typen finnes kanskje pa de aller varmeste lokalklima-nisjene i Midt-Norge, det vil si i bratte ssr-vendte lier i lglandet i indre strsk av Midt-Norge, med sannsynlig nordgrense pa nderoya i Nord-Trondelag. Type foretrekker mindre humid, suboseanisk til subkontinentalt klima. De fleste bestandener sm, men typen synes i Midt-Norge vere optimalt utviklet i indre dalstrsk av Mare og Romsdal, men er forelopig noe knapt dokumentert sosiologisk fra Midt-Norge. Snevert oppfattet har typen samme utbredelse som lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos,) i Midt-Norge (se Fagriog Danielsen 99). Type karakteriseres av et stort antall arter med preferanse for varme skogkanter pi overgangen mellom eng/pen rasmark og edellovskog. Edellovskogsarter er ogs hyppige i skogkantsamfunnene som er 0

21 beskrevet fra Midt-Norge (se tab. ), men arter fra forbundet Alno-lJlmrbn mangler. De mest typiske skogkantartene i type er listet opp i artsgruppe i tab.. Skogkantarter med hogest konstans i type er Lakrismjelt (Astragalus gtycyphyllos), piggstarr (Carex muricata), kransmynte (Clinopodium vulgare), bergmynte (Origanum vulgare), engsmelle (Silene vulgaris) og fuglevikke (Vicia cracca). Torreng-arten ryllik (Achillea millefolium) er ogsi konstant art i type. Falgende typiske edellovskogsarter i vid forstand (fra artsgruppe ) har hog konstans i type : Jordbar (Fragaria vesca), kratthumleblom (Geum urbanum) og lundrapp (Poa nemoralis). Pi grunn av det store innslaget av varmekjare skogkantarter med sorostlig utbredelse i type, er det rimelig A f are typen til klassen Trifolio-Geranietea. Det er imidlertid usikkert om man bor opprett et nytt og mer nordlig forbund for varmekjere skogkantsamfunn innenfor Trifolio-Geranietea i Midt-Norge. Mange sjeldne arter har optimal forekomst i type i Midt-Norge: trnurt (Arabis glabra), hjertegras (Briza media), tysbast (Daphne mezereum), skogskolm (Lathyrus sylvestris), krattslirekne (Fallopia dumetorum) og kanelrose (Rosa majalis) (Holten 9). De vanligste nabosamfunnene for type er type (Almeskog, ramsloklundgronakstype) og type (Alm-hengebjorkskog). En del kulturpavirkning iform av beite. Beiteindikatorer er engkvein (Agrostis capillais), grasstjerneblom (stellaria graminea) og rodsvingel (Trifolium pratense). Opprettholdelse av typen forutsetter beite- eller annen kulturpavirkning (rydding, sltt etc.), og trusler er derior vesentlig fysiske inngrep. Svart hogt artsantall: Medianverdi: arter pr. 00 m (Variasjon: - e) Mesofil eng (TWNSPAN-gruppe ) Disse proveflatener gamle mesoflle (middels fuktige) beitevoller og slatteenger i kontakt med edellsvskogssamfunn. Bruken av engene er sannsynligvis mest bestemmende for artsutvalget, og kanskje viktigere enn klimaet som differensierende faktor. Kontinuitet i bruken av engene vil vere avgjorende for typens eksistens i framtida. Overlattil seg selv vil engene raskt gi over til edellovskog, hasselskoger i Raudnesvika og almeskoger i Granoyen. Vidt-utbredte og beitetolerante arter dominerer i type. Gode eksempler pa slike arter er engkvein (Agrostis capillaris), gulaks (Anthoxanthum odoratum), kvitklsver (Trifolium repens), grasstjerneblom (Sfel/a ria graminea) og engmose (Rhytidiadelphus sguarrosus). De samme artene dominerer pi Raudnesvika som igranoyen, men de to kystartene krattlodnegras (Holcus mollis) og englodnegras (Holcus lanatus) skiller engene i Raudnesvika fra de i Gransyen. Plantesosiologisk synes engene i type vere nar beslektet med ordenen Arrhenatheretalia i klassen Molinio-Arrhenatheretea. Heistarr (Carex binervis), knegras (Danthonia decumbens) og grov nattfiol (Platanthera chlorantha) er regionalt sjeldne arter i type. Viktigste trusel mot typen er opphor av tradisjonell drift, noe som vilfare til gjengroing og suksesjon mot edellovskog. Middels hogt artsantall: Medianverdi arter pr. m (Variasjon: - ). C. TW N S P A N -g ru p p e n e s sosiorogis ke ti h o ri g h et (ta be ) Klasse Querco-Faqetea oq orden Faqetalia (edellovskog) Artsgruppe itabell oppsummerer arter med vid forekomst i edellovskog i Midt-Norge, det vil si arter med et regionalt optimum i Querco-Fagetea, Fagetalia og forbundet Tilio-Acerion. Vi ser at artene i artsgruppe t har en noe svakere representasjon i TWNSPAN-gruppene, og (se nedenfor), men har generelt vid forekomst og optimum i de tsrrere og middelsfuktigedellovskogene retning forbundet Tilio-Acerion.

22 torreste og mest pne typene er TWNSPAN-gruppene 8, 9, 0 og. Disse er samtidig de mest naringsfattige typene med blant annet innhold av flere typiske ba rs kogsa rter med opti m um i V acci n i o- P i ce ete a Forbund A/no-Ulmrbn (alm-qriorskooer) TWf NSPAN-gruppene,, og deler av kan gi inn i forbundet Alno-Ulmion med sitt store innhold av arter med optimum i dette forbundet (Ellenberg 99). Disse artene er listet opp under artsgruppe i tabell. Noen av disse artene har ogsi spredte forekomster inn i TWNSPAN-gruppene,, og. Artsgruppe i tabell har optimum i hogstaude- og storbregnetyper i midt-norsk edellsvskog. De fleste bestandene itypene,, og delvis,kan fores til Alno-Ulmetum glabrae. Artsgruppe innholder arter med en mer eksklusiv forekomst i hogstaude-, strutseveng- og storbregnetyper i ssrboreal sone i indre fjord- og dalstrok, f. eks. turt (Cicerbita alpina), hundekjeks (Anthriscus sylvestris), myskegras (Milium effusum) og spri ngfro (l m patie n s n ol i-ta ngere). Forbund litb-acerion (rike edellovskoqer) Tilio-Acerion-arter (f. eks. alm og trollbar) i artsgruppe, slik som definert av Ellenberg (99), har nesten like vid forekomst i midt-norsk edellovskog som Fagetalia- og Querco-Fagetea-arter (se tabell ). Det er derfor vanskelig i skille gode forbunds-arter fra ordens- og klasse-arter. TWNSPAN-gruppene og star kanskje narmest Ulmo- Tilietum, mens type gar i retning 'kyst-edellovskog' og med noe affinitetil assosiasjonen Primulo-Ulmetum (Blom 98). Affiniteten til Primulo-Ulmetum er imidlertid storst i TWNSPAN-gruppe 9, som svart sannsynlig er en sjelden edellsvskogstype i Midt-Norge. Den er bare registrert i Raudnesvika. artsgruppe i tabell listes opp typiske Primulo-lJlmetum-arter som Conopodiu majus ( o/o), Holcus mollis ( o/o), Sanicula europaea (%) og Primula vulgaris (00%). Den typiske ljlmo-tilietum-arten trollbar (Actaea spicata) er fravarende i TWNSPANgruppe 9. TWNSPAN-gruppe kan fores til Ulmo-Tilieturn, men har betydelig kantpreg, med flere Trifolion-arter, bl.a. Origanum vulgare (frekvens 0 %). TWNSPAN-gruppe er gjerne registrert i lysninger i skogen, og kan kanskje representere bestander under gjengroing. Fo rb u nd Quercion robon-pefraeae (e i kes koqe r) TWNSPAN-gruppe 0 har affinitetil eikeskogssamfunn i assosiasjonen Melico- Piceetum. (se Kielland-Lund 99), gjennom stor frekvens av oligo-/mesotrofe urter og gras i et beitepdrvirket og pent landskap. Typiske arter nevnes i artsgruppe, f. eks. gulask (Anthoxanthum odoratum), Tepperot (Potentilla erecta), blhber(vaccinium myrtillus) og legeveronika (Veronica officinalrs). Affiniteten til Pimulo-Ulmefum er ogsi til stede i TWNSPAN-gruppe 0, gjennom relativt hog frekvens av arter i artsgruppe, bl. a. Lundgronaks (Brachypodium sylvaticum) og sanikel (Sanicula europaea). : O rden Oriqanefafa oq fo rb und lrifolion (va rmekiare skoo kantsa mfu n n ) nnslaget av kantarter som er karakteristisk for forbundet Trifolion mediii klassen Trifolio- Geranietea er sarlig stort i TWNSPAN-gruppe. Slike varmekjare kantarter er nevnt i artsgruppe i tabell. noen reseryater, f. eks. Hysket og Smivoll er edellovskogsbestandene s pne og samtidig bratt sorvendte, at de floristisk fir'varm skogkant-karakter' uten at de rent fysisk er skogkanter. De mest karakteristiske skogkantartene i TWNSPAN-gruppe er lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, piggsstarr (Carex muricata) og bergmynte (Origanum vulgare). Skogkantpreget er ogs tydelig i TWNSPAN-gruppe. Alle hengebjork-skogene i undersokelsesomradet har skogkant-preg. De er bare registrert i de mest kontinentale reservatene Hysket, SmAvoll og Fl-Slipran, og har stor frekvens av Trifolion-arter som Carex muricata og

23 Origanum vulgare (se artsgruppe i tabell ). Alm-hengebjork-skog (TWNSPANgruppe ) har kanskje vel si stor affinitettil Ulmo-Tiliefum som trl Trifolio-Geranietea, og bor fsres til fsrstnevnte assosiasjon. Klasse Mollnio-Arrhenafherefea (slittenqer oq beitevol ler) TWNSPAN-gruppe er middels-fuktige enger med grense mot edellovskogsbestand i reservatene Raudnesvika og Granoyen. De er svakt beitet og er under gjengroing. Sosiologisk har engene ( analyserte bestand) stort innslag av arter fra klassen Molinio-Arrhenatheretea. Artsgruppe 8 i tabell viser de mest karakteristiske artene