Endringer i vegetasjonen (suksesjoner) i Flostranda naturreservat, Stryn

Transkript

1 Endringer i vegetasjonen (suksesjoner) i Flostranda naturreservat, Stryn Rapport nr 00 ISBN ISSN

2 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan helse-, sosial- og familiesektoren, miljøvern, landbruk, bygdeutvikling, rettstryggleik, utdanning, oppvekst og sivil beredskap Statens helsetilsyn i Sogn og Fjordane sin funksjon når det gjeld tilsyn med helsetenesta og helsepersonell er også lagt til embetet Fylkesmannsembetet har om lag 0 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Tinghus III, Skrivarvegen, Leikanger Telefon Telefaks Postadresse: Skrivarvegen, 686 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: Telefaks Postadresse: Postboks 4, 680 Førde E-post: post@fmsfno Internett: Framsidefoto: Interiør frå Flostranda naturreservat Foto: Bjørn Moe

3 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forfattar Bjørn Moe Prosjektansvarleg Johannes Anonby Tittel ENDRINGER I VEGETASJONEN (SUKSESJONER) I FLOSTRANDA NATURRESERVAT, STRYN Geografisk område Stryn kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr 00 Dato Februar 00 Sidetal ISBN ISSN Fagområde Naturforvaltning

4 Abstract The broad-leafed deciduous forest of lime (Tilia cordata) in Flostranda, Stryn municipality, Sogn og Fjordane in Western Norway is a protected nature reserve, a status which assures the continuance of a vegetation rich in species Due to the long growing season and the region s relatively mild winters, many boreonemoral species occur in the reserve Several south-eastern plants also flourish in the area These species require high summer temperatures, and are often found growing at the edge of the forest and in old meadows The question therefore needs to be asked: is the vegetation in Flostranda stable, or have changes occurred over the years? In order to answer this question, the vegetation was analyzed by squares, labeled in the field as permanent plots The plots were established in the years 99 (4 squares), 994 (9 squares) and in 99 (4 squares), totalling 7 squares, which are dispersed on different levels in the forest The squares represent typical habitats in Flostranda, and range from dense forest to open meadow In 00, all the plots were recovered and re-analyzed It was noted that the canopies of lime (Tilia cordata) had become denser This was due to adult trees that developed additional branches, and not by shrubs that had grown up into the tree layer Many juvenile plants of shrubs and trees occur, mainly Tilia cordata, Corylus avellana and Ulmus glabra, but after some years these thin out, and do not manage to become established as trees Aspen (Populus tremula) is a pioneer that colonized old meadows immediately after the cessation of earlier management in Flostranda Today Populus is in decline, due to competition, denser Tilia canopies and unfavorable light conditions In the vegetation, several meadow species occur as relicts from the cultural period Some of these meadow species have declined; but in the forest, the number of these light-demanding plants is still relatively high In the steep slopes above the forest are found open meadows that have not been colonized by shrubs and trees; here growth has been impeded by periodic falls of stone and ice from the vertical cliffs above Examples of species that had become more common during the investigated period are Brachypodium sylvaticum, Bromus benekenii, Epipactis helleborine and Cephalanthera longifolia However, after careful assessment of all the squares, no single clear change in the vegetation has been noted in Flostranda The main trends can be described as fluctuations, wherein some species have become established in the squares, while species have disappeared from other squares The covering of many species is changing, but only small increments The vegetation change investigation in relation to Flostranda Management plan (999) is discussed Emneord Vegetasjon (suksesjon) Edellauvskog Naturreservat 4 Fastruter Ansvarleg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 4

5 Forord Flostranda naturreservat er eineståande på mange måtar Det er rekna som eit internasjonalt verdifullt naturområde med eit stort mangfald av varmekjære artar, og med imponerande søylehallar av høgstamma lindetre Det har også i mange år hatt merksemd som det einaste edellauvskogreservatet i Sogn og Fjordane Difor er det naturleg nok mange som har vore opptekne av kva som skjer i dette reservatet, og også kva som ikkje har skjedd eller eventuelt burde ha skjedd Som kjent er naturen i endring Dels er det snakk om naturlege endringar, som ofte har karakter av kretsløp, og som alltid har vore ein del av naturen Dels er det snakk om menneskeskapte endringar, både klimaendringar som vi kanskje byrjar å sjå teikn til, og endringar på grunn av redusert eller endra bruk av både utmark og innmark For å forstå det som skjer, og om ønskjeleg kunne setje i verk naudsynte mottiltak, er det viktig å kunne overvake naturen Ikkje minst gjeld det område som er verna, og der vi meir enn andre stader har kontroll med nokre av endringsfaktorane I Flostranda har vi rekna med at langsiktig attgroing som følgje av redusert bruk er ein viktig faktor som skapar endringar Difor har vi sidan byrjinga av 990-talet hatt faste ruter for vegetasjonsanalysar Rutene er merkte i terrenget slik at dei kan analyserast på ny med nokre år i mellom Heilt frå starten har dette arbeidet vore utført på oppdragsbasis av cand real Bjørn Moe, som gjennom omfattande registreringsprosjekt over mange år har opparbeidd solid røynsle med vegetasjonen i Sogn og Fjordane Han har tidlegare vore tilknytt NINA, men driv no eige firma, Botanisk Utredning Overvaking av faste vegetasjonsruter er eit langsiktig arbeid, der dei mest interessante resultata kanskje først kjem etter fleire tiår med regelmessige analysar Likevel ser vi allereie etter eitt drygt tiår at denne overvakinga byrjar å gje nokre svar på kva som skjer, og også kva som ikkje skjer; informasjonar som har verdi for den løpande forvaltinga av området Nils Erling Yndesdal Fylkesmiljøvernsjef Februar 00

6 6

7 Innhold Abstract 4 Forord Sammendrag 8 Innledning 9 Materiale og metoder 9 Resultater 0 Kart med lokalisering av fastrutene Diskusjon Forvaltningsplanen i lys av suksesjonsstudiene7 Litteratur9 Vedlegg : analysetabeller 0 Vedlegg : suksesjonstabell 47 7

8 Sammendrag Edellauvskogen i Flostranda, Stryn er fredet for å ta vare på en av de største og mest artsrike lindeskogene i Norden I vegetasjonen inngår en rekke karakterarter som har sin utbredelse i rik edellauvskog i kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet Også østlige, varmekjære arter er karakteristiske i Flostranda, flere av dem tilknyttet skogens kantsoner og åpne enger som representerer rester fra en tidligere kulturfase i lia En aktuell problemstilling er om det skjer eller har skjedd endringer i vegetasjonen i Flostranda over tid? Denne undersøkelsen har som mål å overvåke utviklingen for å kunne si noe om eventuelle suksesjoner i en edellauvskog med høyt biologisk mangfold Det ble opprettet fastruter i årene 99 (4 ruter), 994 (9 ruter) og i 99 (4 ruter), totalt 7 ruter spredt fordelt i ulike miljøer og høydenivåer i reservatet Rutene er merket med rød maling på berg og/eller trepinner i jorda Forskjellige habitat er representert, fra tett skog til åpen eng uten tresjikt Artene er angitt dekning i prosent av hvilket sjikt de tilhører (tresjikt, busksjikt og feltsjikt) Alle rutene ble gjenfunnet og reanalysert i 00 Tresjiktet av lind er blitt tettere ved at eksisterende trekroner har lukket seg mer Det er ingen tegn til at busker har vokst opp til å bli en del av tresjiktet Det er stor uttynning blant de juvenile treslagene, og de fleste individene dør før de rekker opp i trehøyde Flostranda er altså ikke blitt utsatt for en kraftig forbuskning og en påfølgende utarming av vegetasjonen Osp er en pioner som etablerte seg tidlig på de mange slåtteteigene da bruken av dem opphørte I dag er osp på tilbakegang som en følge av konkurranse og dårligere lysforhold Det er fortsatt mange spor etter tidligere kulturpåvirkning i vegetasjonen, og ingen tydelig reduksjon av kulturmarksplanter ble registrert i skogen De åpne engene i nivået over edellauvskogen ser ut til å være naturlige Her ble det ikke registrert gjengroing med busker eller trær Engene holder seg åpne ved stadig forstyrrelser med ras fra fjellsiden Lundgrønnaks er den arten som viser den klart største økningen Skogfaks har også gått fram, og det samme gjelder for breiflangre og kvit skogfrue Myske vokser gjerne i tette bestand, men arten holder seg ikke konstant over tid Den ser ut til å være i økning noen steder, samtidig som den går tilbake andre steder, et eksempel på naturlige fluktuasjoner i skogen Denne undersøkelsen gir ingen indikasjon på at vegetasjonen i Flostranda har hatt en utvikling i én bestemt retning, dvs ingen arter har gått sterkt fram eller sterkt tilbake som en klar trend gjennom hele analysematerialet Det er heller ikke registrert noe turnover med en total endring av vegetasjonen i noen av analyserutene Hovedtrenden viser en noenlunde balanse i forhold til bortfall og nyetableringer av arter, alle rutene sett under ett Igangsatte og planlagte tiltak omtalt i Forvaltningsplanen for Flostranda er diskutert i lys av suksesjonsstudiene Det er usikkert hvordan skjøtsel av gjengrodde kulturmarker vil slå ut for artsmangfoldet Vi vet ikke hvordan slått vil påvirke det artsrike gjengroingsstadiet ved Ingridsætra, og vegetasjonen bør derfor analyseres både før og etter en eventuell slått og annen rydding Videre må problemet med det fremmede treslaget platanlønn tas alvorlig, både store trær og ungplanter må 8

9 fjernes Særlig frøtrærne ved Lidafonna (i den grad det er noen igjen der) må hogges, og helst bør platanlønn fjernes i et større område utenfor reservatet, mellom Veslebygda og Flo Innledning Edellauvskogslien i Flostranda har vært omtalt som en av de største og mest artsrike lindeskogene i Norden (Korsmo 976) På denne bakgrunnen ble skogen fredet midlertidig så tidlig som i 979 Før det endelige vernevedtaket den september 99, har skogen vært befart en rekke ganger, og denne edellauvskogen er derfor svært godt undersøkt Det er beskrevet naturforhold, flora, plantegeografi, vegetasjon og kulturpåvirkning (Lea 98, Skogen 984, 990) Seinere er det blitt utarbeidet et vegetasjonskart og etablert en rekke faste analyseflater for overvåking av vegetasjonen (Moe 99, 99b) For en generell omtale av reservatet henvises til disse arbeidene, og taes ikke med her Denne undersøkelsen er en oppfølging av vegetasjonsanalyser utført av undertegnede i forskjellige år på 990-tallet Fastruteanalyser som ble etablert i 99, 94 og 9 er blitt fulgt opp og reanalysert i 00 Målet med oppfølgingen er å se hvilke endringer (suksesjoner) som har skjedd i vegetasjonen på de etablerte fastrutene Er det noen klare trender i utviklingen over tid, eller synes endringene å være små og tilfeldige? Analyser av fastrutene fungerer som referanser på tilstanden i vegetasjonen til et gitt tidspunkt Derfor er det viktig at merkingen av dem friskes opp slik at rutene kan gjenfinnes og brukes igjen også i framtiden Flostranda og andre verneområder er velegnet til dette formålet fordi man er sikret uønsket hogst eller annen påvirkning av edellauvskogen som ellers kunne resultere i tap av referanseruter Det har vært hevdet at edellauvskogene på Vestlandet er i gjengroing og i rask endring med tettere trekroner, mer busker og tett skygge på skogbunnen og en antatt utarming av vegetasjonen Men det foreligger lite dokumentasjon på hva som egentlig skjer eller har skjedd over tid i edellauvskogen Målet med denne rapporten er å bidra til bedre forståelse av utviklingen/dynamikken i en viktig naturtype der en rekke sjeldne og sårbare arter har sine voksesteder Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga har lenge vært opptatt av å ta best mulig vare på det rike biologiske mangfoldet i Flostranda Derfor er det blitt utarbeidet en forvaltningsplan for reservatet (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 999) Denne undersøkelsen er et bidrag til økt kunnskap om verdiene i dette rike naturreservatet Fylkesmannen har stått for finansieringen både i 00 og i tidligere år Materiale og metoder I løpet av årene 99-9 ble det etablert til sammen 7 fastruter i Flostranda Rutenes hjørner (A, B, C, og D) er merket med rød maling på stein eller med rødmalt trepinne i jorda Rutene er tilpasset terrenget med arealer som varierer fra ca til 0 m² Rutene er analysert ved å angi dekningsgrad for hver art i prosent av hvilket sjikt de tilhører: A: tresjikt (forvedete planter høyere enn,0 m), B: busksjikt (forvedete planter med høyder mellom 0, -,0 m), C: feltsjikt (forvedete planter med høyde mindre enn 0, m, samt alle urter, bregner, gras og halvgras) og D: bunnsjikt (moser og lav på bakken) 9

10 I løpet av 00 ble alle de 7 rutene gjenfunnet og analysert på nytt Det ble erfart at maling på berg og stein er sterkt utsatt for gjengroing med mose, med den følge at punktene var vanskelig å finne igjen Maling på berg er likevel å foretrekke framfor trepinner i jord fordi trepinner har en tendens til å bli slitt og erodert vekk etter hvert som årene går Under feltarbeidet ble alle rutene gjenoppfrisket med ny maling og nye trepinner der merkingen var nedslitt og mangelfull Med tanke på gjenfinning og bevaring burde rutene vært sjekket og oppfrisket hvert år Et mulig tiltak kan være å feste metallmerker ved rutene for å gjøre dem mer permanente og sikre at de blir gjenfunnet i fremtiden For lokalisering og digitalisering til kart ble rutenes posisjoner målt ved hjelp av GPS Men resultatet ble svært upålitelig og kunne ikke brukes til direkte innplotting på kart Årsaken er trolig dårlige signaler pga den vanskelige topografien i Flostranda, med bratt og uryddig terreng med steile fjellvegger, samt tette trekroner i lauvskogen Etter forsøk på å reanalysere bunnsjiktet, ble det konkludert med at det ble for stor usikkerhet om kvantifisering av de enkelte moseartene skyldes endringer eller vansker med å angi eksakt dekning Mosene ble derfor droppet under arbeidet i 00 Oversikt over analyserutene: Rute 4 er etablert i 99 og reanalysert i 994 og 00 (4 ruter i år) Rute er etablert i 994 og reanalysert i 00 (9 ruter i 9 år) Rute 4 7 er etablert i 99 og reanalysert i 00 (4 ruter i 8 år) Rutene ligger i skogbestand med mer eller mindre sluttet tresjikt Rutene 4 7 ligger i åpninger i skogen, kantsoner og enger som i mer eller mindre grad er i en gjengroingsfase fra tidligere utmark, for eksempel slåttemark Resultater Utvikling i de enkelte analyserutene (vedlegg ) Rute : Ligger 0 moh ovenfor Vikasetra, areal ca 0 m², avstand til bekkegrov nedenfor er ca 0 m, ved foten av en mindre berghammer som fortsetter nedover mot sørvest I kanten av skredbane og derfor noe påvirket av ras Lysåpning mot øst 00: mye strø av lauv i ruten Nedgang i tresjikt som en følge av ras (ca 0 år siden) Nedliggende lind (læger) Gode lysforhold og mer busker Juvenil hegg og alm Rute : Ligger 90 moh i nedre del av lien mellom Vikasetra og Einesvadet, areal ca m², ved foten av en øst-vestgående berghammer Grove blokker i ruten 00: Økning i tresjiktet og tilbakegang i feltsjiktet Bortfall av flere arter og stor reduksjon av myske og skogsvingel Rute : Ligger 4 moh i overkant av en m høg vegskjæring Stort bestand med hvit skogfrue ( individer i 99) og mye smyle i ruten 00: Hvis skogfrue holder seg godt, det er 7 individer av planten i ruten (liten økning) Fortsatt mye smyle Reduksjon av osp i tresjiktet, mens lind øker Lind i busksjiktet går tilbake 0

11

12

13 Rute 4: Ligger 0 moh nordvest for Einesvadet Grenser opp mot en bergvegg Rest av einer fra en mer åpen fase 00: Feltsjiktet har gått tilbake, med reduksjon av skogsvingel og myske Dette kan skyldes mye strø av lindelauv Økning av lind i tresjiktet Rute : Ligger moh nordvest for Einesvadet Vegetasjonen her har tydelig vært slått og beitet tidligere, og er i en gjengroingsfase Seks individer av hvit skogfrue (994) 00: Markert økning av hvit skogfrue til individer I tillegg mange planter utenfor ruten En av hovedforekomstene til hvit skogfrue i Flostranda Økning av lundgrønnaks også Rute 6: Ligger 70 moh nordvest for Vikasetra Åpent tresjikt på en avstats som tidligere har vært skogløs og mye brukt til beite og slått 00: Skogsartene lundgrønnaks og skogfaks har hatt en svak økning Hvit skogfrue uendret i forhold til 994 Rute 7: Ligger mellom Vikasetra og Seljevikfonna, 40 moh Tett tresjikt med lind Dyp jord og feltsjikt med nitrofile arter 00: Juvenil alm fra 994 har ikke kommet opp i busksjiktet Økning av stornesle og lundgrønnaks, men ellers bare mindre endringer Rute 8: Ligger ovenfor og vest for Seljevikfonna, 40 moh Gammel slåtteteig i gjengroing, og mange av artene indikerer kulturpåvirkning 00: Storfrytle øker mens gulaks og smyle går tilbake Einer er skygget ut Svak reduksjon av kulturmarksplanter Rute 9: Ligger mellom bekkegrovene Seljevikfonna og Snytta, 0 moh Forholdsvis sluttet tresjikt fordelt på lind og hengebjørk Busksjikt mangler 00: Fertil skogfaks Svært lite endringer i ruten Rute 0: Ligger vest for bekkegroven Snytta, 0 moh Relativt åpent, dels som en kanteffekt av bekken, og dels som en rasutsatt skråning 00: Tresjiktet er blitt tettere med lind og hengebjørk Lyskrevende arter, som for eksempel einstape og rødsvingel er blitt skygget ut Steril stavklokke Rute : Ligger sørøst for Lidafonna, 6 moh Grenser i øst til en åpen steinur Rimelig gode lysforhold 00: Tettere tresjikt (hassel og hengebjørk) Bortfall av flere arter, men også noen nyetablerte i ruten Rute : Ligger vest for Lidafonna, 0 moh Typisk mellomstadium mellom beitemark og sluttet skog 00: Bortfall av engplanter, som for eksempel smalkjempe, engsoleie og engsyre Juvenil platanlønn er nyetablert og må regnes som en svært uønsket utvikling Rute : Ligger vest for Lidafonna, 0 moh Forholdsvis lysåpen med einer i utkanten av ruten 00: En viss dynamikk med bortfall av flere arter, mens nye har kommet til De to vanligste artene myske og lundgrønnaks har gått fram Rute 4: Ligger sørvest for Ystegjølet, 40 moh Tidligere slåttemark i gjengroing, mye gras i ruten Mange engarter (99) 00: Fortsatt åpen rute, og bare svak økning i tresjiktet av osp fra 0 til % De fleste engplantene har holdt seg

14 Rute : Ligger ved Trofloten, 0 moh Tidligere slåttemark, einer i området Mye gras i vegetasjonen 00: Svak økning av storfrytle, og fortsatt grasdominert Juvenil osp fra 99 har ikke kommet opp i busksjiktet Hvit skogfrue 0 m ovenfor ruten Rute 6: Ligger i kanten av en større åpen flate, grense til lindeskog i øst, 70 moh Artsrik rute med mange engarter Tresjikt mangler 00: Økning i busksjiktet, men fortsatt uten tresjikt Bortfall av flere engplanter Grunt jordsmonn kan gjøre at ruten ikke gror til med skog Osp som kantsone mellom åpen eng og lindeskog Rute 7: Ligger like øst for rute 6 Litt seinere suksesjonsstadium fra eng mot skog enn rute 6 Mye einer, samt osp og lind i busksjiktet 00: Etablering og økning av skogsarter, særlig skogfaks, lundgrønnaks og myske Mange av engartene holder seg Tilbakegang i tresjiktet fra 0 til % grunnet død/syk osp Rute 8: Ligger vest for Marsåna, 0 moh Gammel slåttemark, ligger som en åpning i skog med osp og lind Spredte busker med einer Lågurtskog 00: Lind går frem i tresjiktet på bekostning av osp Tettere tresjikt, men fortsatt halvåpent Liten endring i feltsjiktet, men liljekonvall og breiflangre er nye arter Begge indikerer utvikling fra eng til skog Rute 9: Ligger litt høyere enn rute 8 i samme skråning, 40 moh Åpning i skogen med stor hengebjørk og hassel En rekke engarter i feltsjiktet 00: Tettere hengebjørk Jonsokkoll og gjeldkarve er borte, men ellers små endringer Ingen nye skogsarter Rute 0: Ligger høyt oppe under Kvitefjellet, over edellauvskogen, 9 moh Hasselskog like nedenfor Nokså ustabil og laus skredjord 00: Ingen tilgroing med skog Hassel fremdeles i kanten av ruten Redusert feltsjikt fra 90 til 80% dekning Flere arter er blitt borte Rute : Ligger over skogen, høgt oppe, over rute 0, nedenfor svaberg 0 moh Spredte treklynger omkring, med einer og hassel 00: Ingen tilgroing med skog Hassel i kanten som i 99 Noe uttørket feltsjikt (0 juli) Rute : Ligger i eng ved foten av Kvitefjellet, 0 moh Skog med hassel, bjørk og selje nedenfor ruten Rasmateriale med fin sand og stein, samt forvitringsjord 00: Ingen tilgroing med skog Hasselbusker 4 m nedenfor ruten Spor etter steinsprang i jorda, og her spirer ettårige arter En viss dynamikk ved bortfall og nyetablering av arter, men ingen tegn til at engen skal gro igjen og forsvinne Rute : Ligger 0 m nedenfor steil fjellvegg ved Kvitefjellet, 90 moh Skog med hassel m nedenfor og i kanten øst for ruten Ospetrær mellom ruten og hasselskog 00: Ingen tilgroing med skog Noen mindre endringer i artssammensetningen, men fortsatt engvegetasjon Rute 4: Ligger i skogen nordøst for Vikasetra, 7 moh Gammel slåtteteig, i dag med tresjikt av lind og alm Engarter fra en åpen kulturfase, for eksempel bergmynte og kransmynte 00: Redusert preg av engvegetasjon Etablering av skogfaks, mens lundgrønnaks har hatt en økning Rute : Ligger i kanten av skredutsatt mark, ovenfor bekkegrov 00 moh Under svaberg og med hasselskog i vestkanten av ruten Ustabil stein og grus dominerer 4

15 00: Fortsatt uten tre- og busksjikt Dynamikk i vegetasjonen skyldes erosjon i den ustabile jorda Engartene klarer seg godt i dette miljøet Rute 6: Ligger like vest for rute, skilt av en sone med skog med hassel og alm Mer stabil jord enn nr Bratt terreng og markert innslag av engarter Gammel slåtteteig 00: Tresjiktet som i 99 Tettere feltsjikt, økning av svart erteknapp, mens skogvikke går sterkt tilbake Noen engarter har gått ut Rute 7: Ligger helt oppunder Kipa, 60 moh Avstand til elven i vest er 0 m Tidligere slåttemark i gjengroing Blanding av eng- og skogsarter Tresjikt av hengebjørk, hassel i kanten utenfor ruten 00: Økning i tresjiktet, men fortsatt åpent miljø Ingen markert endring i retning av skogsvegetasjon De fleste engartene holder seg Diskusjon For å vise en oversikt over trendene i dette materialet, er det laget en samletabell over registrerte endringer (suksesjoner) i vegetasjonen (vedlegg ) Tabellen viser hvilke arter som har en økning og hvilke som har en tilbakegang i løpet av tidsintervallene 8, 9 eller år Arter som er nye i ruten, eller viser en økning er i ekspansjon, mens arter i tilbakegang eller utgått fra ruten er i reduksjon Mellom de to gruppene står de som er uendret Tabellen refererer til antall registrerte tilfeller, og tar ikke hensyn til om endringene er små eller store Den tar heller ikke hensyn til om endringene har skjedd i sluttet skog eller i de mer eller mindre åpne engene En differensiering av habitatet er vanskelig etter som mange mulige overganger er representert En noenlunde tydelig trend er at tresjiktet av lind er blitt tettere Det skjer helst ved at de eksisterende trekronene har lukket seg mer, og ikke ved at busker har vokst opp til trestørrelse Buskene er interessante å følge over tid med tanke på en mulig fortetning av skogen Men busksjiktet har gått tilbake mange steder, og blitt mer glissent i løpet av undersøkelsesperioden Foryngelse/formering til treslag som alm, lind og hassel forekommer, men det synes som om veksten til de juvenile treslagene stanser når plantene kommer opp i omtrent buskhøyde I buskhøyde eller gjerne før det, tynnes de forvedete plantene (juvenile trærne) ut, og de fleste dør før de rekker opp i tresjiktet Dette antaes å være en naturlig prosess I hvilken grad beitedyr virker inn på dette er usikkert Det har vært hevdet at høge hjortetall kan føre til sviktende rekruttering av visse treslag (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 999) Uansett, suksesjonsstudiene viser at Flostranda ikke har blitt utsatt for en kraftig forbuskning og en påfølgende utarming av vegetasjonen Dette avviker fra tidligere beskrivelser av utviklingen generelt i edellauvskog på Vestlandet (DN 996) Mens lind har hatt en økning i tresjiktet, har osp gått tilbake Osp er en pioner som etablerte seg tidlig på de mange slåtteteigene da bruken av dem opphørte Med god vekst og utvikling av høge stammer, har osp klart å etablere seg som en del av tresjiktet i edellauvskogen mange steder Men i dag er osp på tilbakegang som en følge av konkurranse, stadig dårligere lysforhold og naturlig tynning Mange steder i edellauvskogen viser vegetasjonen tegn på tidligere kulturpåvirkning, og et sentralt spørsmål er om det kan påvises en endring mot mer skogsvegetasjon? Orkidéene hvit skogfrue og breiflangre er blitt vanligere Lundgrønnaks har hatt en økning i av totalt ruter, mens skogfaks ble registrert som ny eller har hatt en økning i til sammen 7 ruter Ormetelg har ekspandert i 6 ruter Dette er tegn på en utvikling i retning av mer skogssamfunn, og en gradvis utvisking av kulturpåvirkningen Utviklingen går imidlertid langsomt, og de registrerte endringene er små, men samlet sett tydelige likevel

16 Lyskrevende arter som bergmynte, kransmynte, gjeldkarve, hvitmaure mfl kan regnes som rester fra slåttemark/beitemark eller en mer åpen skog (høstingsskog) og kantsoner som det gamle kulturlandskapet i Flostranda var en del av Busker med einer er vanlig, og denne planten hører heller ikke hjemme i tett edellauvskog En skulle forvente at disse artene blir sjeldnere når tresjiktet tettes mer og mer I noen ruter er en slik utvikling blitt dokumentert, men på den annen side viser flere av disse artene tegn på å være seiglivet ved å holde seg bra gjennom hele undersøkelsesperioden Med andre ord: det er ikke registrert noen kraftig reduksjon av kulturmarksplanter Det er mulig at undersøkelsen er gjort for lang tid etter at bruken av området opphørte, og at en tilsvarende undersøkelse på 970- eller 80-tallet ville gitt tydeligere og raskere endringer med tanke på tilbakegang for kulturmarksplanter? De åpne engene som danner en sone i nivået over edellauvskogen, ser ut til å være naturlige Her ble det ikke registrert gjengroing med busker eller trær Forvedete arter mangler helt i disse rutene, både ved etablering i 99 og ved reanalysering i 00 Engene holder seg åpne ved stadig forstyrrelser med steinsprang fra fjellsiden, samt snø- og isras Det ble registrert spor av erosjon i skredjorda, men vegetasjonen har holdt seg overraskende stabil For kortlevde planter i skogen er det som forventet blitt registrert en nokså tydelig dynamikk i populasjonene, dvs plantene er i ekspansjon i noen ruter, mens de går tilbake i andre Et typisk eksempel er den ettårige stankstorkenebb Andre planter som flytter seg fra sted til sted er slike som har lette frø med hår slik at spredningen skjer effektivt til nye steder i skogen Dette gjelder arter som for eksempel krattmjølke og kurvplantene skogsalat og haremat Sannsynligvis har disse artene en heller kort levetid (mindre enn fem år), og deres strategi er å være stadig på flyttefot i skogen For flere arter er det registrert svingninger i populasjonene selv om artene ikke har kort levealder Myske, skogsvingel og storfrytle er karakteristiske arter i edellauvskog, og de kan gjøre mye av seg Undersøkelsen tyder på at mengden av myske ikke er konstant over tid, men i stadig endring fra økning på ett sted til reduksjon på et annet sted i skogen Storfrytle ser ut til å gå frem, mens skogsvingel går tilbake (men antall tilfeller er lite, og derfor usikker påstand) For myske og storfrytle kan god evne til spredning henge sammen med en vegetativ formering med jordstengler (rhizomer) For mange arter er den vegetative spredningen mest effektiv for formeringen etter som spireforholdene til frøene kan være hemmet av tett tresjikt og lite lys på bakken Dårlig frøproduksjon i skogen kan være en begrensning for formering og spredning over større avstander i skogen En vanlig art som skogstorkenebb blomstrer dårlig i skogen, og den har gått tilbake i flere ruter Det er et spørsmål om denne og andre arter klarer å overleve på lang sikt i skogen i steril tilstand? Mange arter har holdt seg mer eller mindre konstante gjennom undersøkelsesperioden Men små endringer for arter kan forekomme uten at denne undersøkelsen klarer å fange dem opp Metoden er basert på en subjektiv vurdering av mengdeforholdet mellom artene, og det vil være svakheter i nøyaktigheten knyttet til dette Arter kan være oversett, spesielt små planter som opptrer fåtallige Det er umulig å vite hvor mye denne faktoren har påvirket resultatene, men en kan regne med oversettfaktoren virker like mye både på ekspansjons- og reduksjonssiden (vedlegg ) Metoden synes likevel å være tilfredsstillende med tanke på å fange opp hovedtrendene i vegetasjonsutviklingen En annen faktor som kan påvirke resultatet er når i sesongen analysen ble utført Enkelte arter kommer tidlig, i mai juni, for deretter å forsvinne Strategien er å gjøre ferdig vekst, blomstring og produsere frø på forsommeren mens det ennå er godt med lys og lite konkurranse på bakken Slike vårgeofytter omfatter nyresoleie, vårmarihand og tannrot Registrert dekning til disse artene vil gå sterkt tilbake utover i juli, og på seinsommeren og høsten er de inntørket og knapt synlige Vårgeofyttene er tatt med i suksesjonstabellen, men deres dynamikk er ikke blitt tillagt betydning i forhold til endringer i vegetasjonen over flere år Både stormarimjelle og småmarimjelle varierer i dekning fordi de er utsatt 6

17 for å tørke inn tidlig på høsten Fuglereir ble i 00 ikke registrert i noen av de fire rutene den er kjent fra på 990-tallet Det betyr ikke at den er utgått, ettersom artens strategi er å kunne leve underjordisk med mykorrhiza I hele dette materialet er det gjort til sammen 086 observasjoner av arter fordelt på sjiktene tresjikt, busksjikt og feltsjikt i de 7 rutene (jfr summering av fem kolonner i vedlegg ) Den prosentvise fordelingen svarer til % nyetableringer, 4 % økning, % uendret, 0 % tilbakegang og 4 % bortfall av arter fra ruten Disse tallene indikerer at det er en balanse mellom andelen ekspansjon ( %) og reduksjon (4 %), mens altså halvparten ( %) av observasjonene holder seg uendret, dvs på et stabilt nivå I tallene er det ikke tatt hensyn til ulike tidsintervall mellom observasjonene De registrerte endringene synes å være i bra samsvar med foreløpige data fra tilsvarende undersøkelser i edellauvskogsreservater i Hordaland (Moe 99a) Tidsfaktoren er selvsagt av stor betydning ved suksesjonsstudier av denne typen: jo lengre tid, jo større forventet endring Rutene er undersøkt etter henholdsvis 8, 9 eller år, hvilket er relativt korte tidsintervall med tanke på vegetasjonsutvikling i et relativt stabilt skogmiljø, tilsynelatende uten store ytre påkjenninger Større og raskere endringer i vegetasjonen kan forventes i edellauvskog der det har skjedd katastrofer i form av ras eller rotvelter, men dette har ikke inntruffet i særlig grad i de etablerte fastrutene Forstyrrelser er som nevnt en del av dynamikken i rutene som tilhører de åpne engene under Kvitefjellet Mange åpninger i skogen, forårsaket av skred, nedfalne trær eller berg med grunnlendt jord, vil generelt gi mange kantsoner og gode lysforhold som er med og bidrar til det høye biologiske mangfoldet i Flostranda I fremtiden vil nedfalne lindetrær i søylehaller trolig bli viktige for å skape nødvendig lys til vegetasjonen i en stadig tettere klimaksskog Dersom denne undersøkelsen følges opp i tiden fremover, vil en kunne få bedre svar på betydningen av dynamikk og ytre påkjenninger i forhold til konstans i edellauvskogen Dette vil gi sikrere data for hvorvidt den registrerte småmosaikken av endringer i vegetasjonen er naturlige fluktuasjoner, eller permanente forandringer som blir mer og mer tydelig etter hvert som tiden går Dette materialet gir ingen indikasjon på at vegetasjonen i Flostranda sett under ett har hatt en utvikling i én bestemt retning, dvs ingen arter har gått sterkt fram eller sterkt tilbake som en klar trend gjennom hele analysematerialet Det er heller ikke registrert noe turnover med en total endring av vegetasjonen i noen av analyserutene Hovedtrenden viser en noenlunde balanse i forhold til bortfall og nyetableringer av arter, alle rutene sett under ett Forvaltningsplanen i lys av suksesjonsstudiene I forvaltningsplanen er det foreslått skjøtselstiltak for perioden , der hensikten er å ta vare på miljøverdiene og det høye artsmangfoldet i Flostranda (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 999) Til sammen 6 arter av karplanter er kjent gjennom registreringer over flere tiår (Skogen 990, Moe 99) I følge forvaltningsplanen har det ikke forsvunnet arter fra reservatet, men dette er en udokumentert påstand som ikke kan vites med sikkerhet Det er vanskelig å påvise om arter er blitt borte vurdert ut fra floralister som dekker et stort område, men bortfall av arter er sannsynlig, særlig for sårbare kulturmarksplanter Et eksempel er solblom som etter gamle artslister å dømme var relativt vanlig i Flostranda (Skogen 990) Undertegnede som bare kjenner Flostranda tilbake til 99, har ikke registrert solblom i området, og i beste fall opptrer den i dag som bergplante på vanskelig tilgjengelige steder, øverst i liene 7

18 Solblom kan stå som symbol på en liten(?) gruppe kulturmarksplanter som er blitt borte relativt tidlig, trolig på 980-tallet eller tidligere Skjøtselstiltak nå vil ikke kunne vinne tilbake enger med solblom, prestekrage og eventuelt andre arter som er utgått eller er blitt svært sjeldne i Flostranda I beste fall vil skjøtsel ta vare på og gi en mulig økning av gjenværende arter Mange kulturmarksplanter har klart seg bra i Flostranda og holdt stand utover på 990-tallet og like frem til i dag Fastrutene viser at mer eller mindre kulturavhengige og lyskrevende arter går tilbake, men det er en langsom prosess uten store forandringer gjennom den undersøkte perioden Skogen har altså fremdeles et betydelig innslag av arter fra tiden med tradisjonell drift, men hvor lenge dette vil vare vet vi mindre om I og med at det har gått så lang tid siden driften opphørte, er det vanskelig å foreslå skjøtsel av bestemte areal i skogen fordi de kulturavhengige vegetasjonstypene kanskje allerede nå er for mye gjengrodd og forringet til at det opphavelige preget kan gjenopprettes? Dermed klarer vi ikke å vinne tilbake en ønsket vegetasjon fra det tradisjonelle kulturlandskapet Et åpent felt i skogen av begrenset areal vil trolig ikke kunne fungere som et isolert lite kulturlandskap hvis det er omgitt av tett skog på alle kanter De fleste engplantene som vokser i Flostranda vil langt på vei kunne finne naturlige nisjer i partier med forstyrret mark, særlig under fjellsidene øverst i de rasutsatte liene eller i kanten av de mange bekkegrovene, der det årlig går både jord- og snøskred Berglendt og knausete terreng gir også mange artsrike habitat uten skog Den ha lvåpne skogen i Flostranda, ofte med lind, osp og hassel har en vegetasjon som er et produkt av gjengroing gjennom noen få tiår I denne skogfasen inngår en blanding av kulturmarksarter og skogsarter, noe som ofte gir en artsrik vegetasjon med høyt mangfold Hvit skogfrue er et eksempel på en art som har fått optimale forhold på gamle slåtteteiger som i dag er delvis gjengrodd med tresjikt og busksjikt, men med fravær av gamle trær Et typisk område der hvit skogfrue er i spredning ligger mellom Ingridsætra og Furefloten I dette gras- og urterike området finnes andre orkidéer som skogmarihand, vårmarihand og den mer sjeldne fuglereir På hvilken måte vil det planlagte vedlikeholdet av delvis åpne engparti påvirke det artsrike gjengroingsstadiet ved Ingridsætra? Vi vet ikke hvordan hvit skogfrue og fuglereir vil reagere på en eventuell slått i dette området Fordi begge disse artene trives i gjengroingsstadiet, er det en viss mulighet for at slått kan virke negativt Derfor bør planlagt rydding og slått ved Ingridsætra foregå i kontrollerte former, der vegetasjonen analyseres både like før og etter tiltaket Dette kan gi verdifull økologisk kunnskap om enkeltarter, og være et nyttig supplement til de eksisterende rutene som er basert på at vegetasjonen er i fri utvikling Fra det artsrike gjengroingsstadiet med relativt ung skog og mange treslag, vil utviklingen ventelig gå i retning av klimaksskog med gammel lind På lang sikt utvikles søylehaller av gammel lindeskog, særlig der det er et dypt og næringsrikt jordsmonn Søylehaller er godt representert i Flostranda i dag og de er i høy grad verdt å verne om Men i denne klimaksskogen er feltsjiktet ofte glissent og artsfattig med et tykt strølag av årsgammelt lindelauv Kronedekket er tett og gir mye skygge Det er ikke kjent lange nok tidsserier som dokumenterer vegetasjonsutviklingen fra en artsrik ungskog til en artsfattig klimaksskog Derfor vet vi heller ikke hvordan en slik eventuell suksesjon forløper Arbeidet med overvåking av vegetasjonen må derfor videreføres i framtiden, slik at en kan dra nytte av lengre tidsserier (jfr Forvaltningsplanen s 6) Problemet med fremmede treslag må taes alvorlig før det er for seint Det er registrert en økning i juvenile planter av platanlønn, og tiltaket om å fjerne den kan støttes uforbeholdent Om det vil lykkes er usikkert, fordi dette aggressive treslaget har uvanlig stor evne til formering En kan håpe på at jordsmonnet er i tørreste laget for platanlønn, og at dette vil begrense spredningen i Flostranda? Men sikker kan en ikke være Det er mest platanlønn vest i reservatet, og det er registrert frøtrær iallfall ved Lidafonna Hvis disse ikke allerede er fjernet, må det gjøres snarest Det bør hogges frøtrær utenfor verneområdet, ikke bare nær reservatgrensen, men i et større område mellom Veslebygda og Flo 8

19 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 996 Status for verneområde der verneverdiane er trua DNrapp 996-: -7 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 999 Forvaltningsp lan for Flostranda naturreservat Rapp -999: -8 Korsmo, H 976 Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge IV Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Botanisk inst NLH-Ås Rapp 04 s Lea, BO 99 Inventering av Flo, Hatlem Feltrapp 7 s og Hjorteset Univ i Bergen Botanisk inst Moe, B 99 Vegetasjonskartlegging, fastruteanalyser og floraoversikt i Flostranda natu rreservat, Stryn kommune, S ogn og Fjordan e s Moe, B 99a Vernet edelløvskog i Hordaland; tilstand, fastruteanalyser, floraoversikt og skjøtselsbehov 0 år etter registreringen e Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavd Rapp /9 6 s Moe, B 99b Etablering og oppfølging av fastruteanalyser i Flostranda naturreservat, Stryn kommune Univ i Bergen Botanisk inst Rapp 9 s Skogen, A 984 Lavlandsområdene ved Strynevassdraget s 7-9 i Meyer, OB (red): Breheimen Stryn Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser Univ i Bergen Botanisk inst Rapp 4 Skogen, A 990 Flostranda edelløvskogsreservat, Stryn; vegetasjon, verneverdi, tilstand og skjøtselsbe hov Univ i Bergen Botanisk inst Rapp 8 s 9

20 VEDLEGG ANALYSETABELLE R FLOSTRANDA År Dato Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " A " D bunns : 0 kvm, 0 moh, 0 gr S sep jun 8jul jikt strø, jord, stein Corylus avellana hassel Tilia cordata 60 0 lind B Corylus avellana Sorbus aucuparia Tilia cordata Ulmus glabra hassel rogn 0 0 lind alm C Prunus padus Ulmus glabra hegg alm Actaea spicata trollbær Cardamine bulbifera tannrot Dryopteris filix-mas ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Epipactis helleborine breiflangre Galeopsis sp då Galium odoratum myske Geranium robertianum stankstorkenebb kratthumleblom firkantperikum haremat vårskolm åmarimjelle skogsalat fuglereir nyresoleie brunrot skogsvinerot stornesle delrot Geum urbanum Hypericum maculatum Lapsana communis Lathyrus vernus Melampyrum sylvaticum 0 sm Mycelis muralis Neottia nidus-avis Rununculus auricomus Scrophularia nodosa Stachys sylvatica Urtica dioica Valeriana sambucifolia ven Veronica chamaedrys tveskjeggveronika Viola riviniana skogfiol Bromus benekenii skogfaks Carex digitata fingerstarr Elymus caninus hundekveke Festuca altissima 0 skogsvingel Poa nemoralis lundrapp 0

21 FL OSTRANDA : 0 kvm, 90 moh, gr S År Dato 0sep jun 9jul Dekn A tresjikt " " B busksjikt C feltsjikt 0 40 " D bunnsjikt " strø, jord, stein 40 0 A Corylus avellana 0 hassel Tilia cordata lind B Prunus padus hegg Tilia cordata lind Corylus avella na hassel C Sorbus aucuparia rogn Calystegia (ju v) vindel Campanula rotundifolia blåklokke Cardamine bulbifer a Cardamine sp tannrot karse Cystopteris fragilis skjørlok Dryopteris filix-mas ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Filipendula ulmaria mjødurt Fragaria vesca markjordbær Galeopsis bifida vrangdå Galium odoratum myske Geranium robertianum G sylvaticum stankstorkenebb skogstorkenebb Geum urbanum kratthumleblom Melampyrum sylvaticum Moehringia trine rvia M ycelis muralis småmarimjelle maurarve skogsalat Neottia nidus-avis fuglereir Oxalis acetosel la gaukesyre Silene dioica rød jonsokblom Solidago virgaurea gullris Urtica dioica stornesle Valeriana sambuc ifolia Veronica chamaedrys vendelrot tveskjeggveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola riviniana skogfiol Agrostis capillaris engkvein Bromus benekenii skogfaks D actylis glomerata hundegras Elymus caninus hundekveke Festuca altissima skogsvingel Holcus mollis krattlodnegras Luzula pilosa hårfrytle Melica nutans hengeaks Milium (juv)? myskegras Poa nemoralis lundrapp

22 FLOSTRANDA : 40 kvm, 0 moh, 0 gr S År Dato 07sep jun 9jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " jord, stein A Corylus avellana hassel Populus tremula 0 0 osp Tilia cordata lind B Populus tremula osp Sorbus aucuparia rogn Tilia cordata lind C Populus tremula osp Sorbus aucuparia rogn Tilia corda ta lind Ajuga pyramidalis jonsokkoll Asplenium trichomanes Campanula rotundifolia svartburkne blåklokke Cephalanthera longifolia hvit skogfrue Galium odoratum myske Geranium robertianum stankstorkenebb Hypericum maculatum Melampyrum sylvaticum 0 0 firkantperikum småmarimjelle Orchis mascula Rubus idaeus vårmarihand bringebær Valeriana sambucifolia vendelrot Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Viola riviniana skogfiol Anthoxanthum odoratum Carex digitata gulaks fingerstarr Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa Festuca altissima hundegras smyle skogsvingel Luzula multiflor a L pilosa engfrytle hårfrytle Melica nutans hengeaks Milium effusum myskegras Poa nemoralis lundrapp

23 FLOSTRANDA 4: 0 kvm, 0 moh, gr SSV År Dato 06sep jun Dekn A tresjikt " B busksjikt 0 0 " C feltsjikt " D bunnsjikt " strø, jord, stein 0 0 A 00 9jul Populus tremula 0 osp Tilia cordata lind B Juniperus communis einer P opulus tremula osp Rosa sp nyperose Tilia cordata Ulmus glabra lind alm C Populus tremula Rosa sp Sorbus aucuparia osp nyperose rogn Dactylorhiza fuchsii skogmarihand Epilobium montanum Fragaria vesca Galium odoratum Geranium sylvaticum krattmjølke markjordbær myske skogstorkenebb Hieracium murorum skogsveve Melampyrum sylvaticum 0 0 småmarimjelle Mycelis muralis skogsalat Neottia nidus-avis fuglereir Orchis mascul a vårmarihand Polygonatum verticillatum kranskonvall Polystichum lonchitis taggbregne Pyrola minor perlevintergrønn Ranunculus auricomus Taraxacum sp nyresoleie løvetann Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis Vicia sepium legeveronika gjerdevikke V sylvatica Viola riviniana skogvikke skogfiol Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks Bromus benekenii skogfaks Carex digitata fingerstarr C pallescens bleikstarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa smyle Festuca altissima 0 0 skogsvingel F gigantea? kjempesvingel Luzula pilosa hårfrytle Melica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp

24 FLOSTRANDA : 0 kvm, moh, 0 gr SSV År Dato jun 9jul Dekn A tresjikt 70 7 " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 " strø, jord, stein 0 0 A Corylus avellana hassel Tilia cordata 70 7 lind B Tilia cordata lind C Juniperus communis Populus tremula Sorbus aucuparia einer osp rogn Asplenium trichomanes svartburkne Cephalanthera longifolia hvit skogfrue Dryopteris filix-mas ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Galium odoratum myske Geranium robertianum G sylvaticum stankstorkenebb skogstorkenebb Melampyrum sylvaticum 0 0 småmarimjelle Ranunculus auricomus Scrophularia nodosa nyresoleie brunrot Valeriana sambucifolia vendelrot Veronica chamaedrys 0 0 tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola riviniana 0 0 skogfiol Anthoxanthum odoratum Brachypodium sylvaticum Bromus benekenii 0 gulaks lundgrønnaks skogfaks Carex digitata fingerstarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa smyle Festuca altissima 0 skogsvingel Luzula pilosa hårfrytle Melica nutans hengeaks Milium effusum myskegras Poa nemoralis lundrapp 4

25 FLOSTRANDA 6: kvm, 70 moh, gr S År Dato 6jul 8jul Dekn A tresjikt 0 0 " B busksjikt 0 0 " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein A Corylus avellana hassel Populus tremula osp Sorbus aucuparia rogn Tilia cordata 0 0 lind B Populus tremula Sorbus aucuparia osp rogn Tilia cordata 0 0 lind C Populus tremula osp Sorbus aucuparia rogn Ajuga pyramidalis jonsokkoll Asplenium trichomanes (epilitt) svartburkne Campanula rotundifolia Cephalanthera longifolia Clinopodium vulgare blåklokke hvit skogfrue kransmynte Dryopteris filix-mas Epilobium montanum Epipactis helleborine Fragaria vesca ormetelg krattmjølke breiflangre markjordbær Geranium robertianum (juv) G sylvaticum 0 0 stankstorkenebb skogstorkenebb Hypericum maculatum Melampyrum pratense firkantperikum stormarimjelle M sylvaticum 0 0 småmarimjelle Orchis mascula vårmarihand O riganum vulgare bergmynte R anunculus auricomus nyresoleie S tellaria graminea grasstjerneblom S uccisa pratensis blåknapp V aleriana sambucifolia vendelrot V eronica chamaedrys 0 tveskjeggveronika V officinalis 0 legeveronika V iola riviniana 0 skogfiol A grostis capillaris engkvein A nthoxanthum odoratum 0 gulaks B rachypodium sylvaticum 0 lundgrønnaks B romus benekenii 0 skogfaks C arex digitata fingerstarr C pallescens bleikstarr D actylis glomerata hundegras D eschampsia flexuosa smyle L uzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle M elica nutans hengeaks M ilium effusum myskegras P oa nemoralis lundrapp

26 FLOSTRANDA 7: 0 kvm, 40 moh, gr S År Dato 6jul 8jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Tilia cordata lind B Ulmus glabra alm C Ulmus glabra alm Dry opteris filix-mas Epilobium montanum Galeopsis bifida ormetelg krattmjølke vrangdå Galium odoratum 0 0 myske Geranium robertianum stankstorkenebb Geum urbanum Oxalis acetosella 0 0 kratthumleblom gaukesyre Paris quadrifolia firblad Rubus idaeus bringebær Stachys sylvatica Stellaria nemorum skogsvinerot skogstjerneblom Urtica dioica 0 40 stornesle Vicia sepium gjerdevikke V sylvatica skogvikke Brachypodium sylvaticum Bromus benekenii 0 0 lundgrønnaks skogfaks Elymus caninus hundekveke Poa nemoralis lundrapp 6

27 FLOSTRANDA 8: 7 kvm, 80 moh, 0 gr SSØ År Dato 6jul 7jul Dekn A tresjikt 70 7 " B busksjikt 0 0 " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Populus tremula osp Tilia cordata 0 lind Pinus sylvestris (gadd) furu B Juniperus communis einer Tilia cordata 0 0 lind C Juniperus communis einer Populus tremula osp Sorbus aucuparia (juv) rogn Tilia cordata lind Ajuga pyramidalis jonsokkoll Campanula rotundifolia blåklokke Clinopodium vulgare Convallaria majalis kransmynte liljekonvall Dryopteris filix-mas Epipactis helleborin e ormetelg breiflangre Geranium robertianum G sylvaticum stankstorkenebb skogstorkenebb Hieracium murorum skogsveve Hypericum maculatum firkantperikum H pulchrum fagerperikum Melampyrum pratense stormarimjelle M sylvaticum Orchis mascula Oxalis acetosella 0 0 småmarimjelle vårmarihand gaukesyre Solidago virgaurea gullris Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis Veronica chamaedrys V officinalis blåknapp tveskjeggveronika legeveronika Viola riviniana 0 skogfiol Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum Carex digitata 0 engkvein gulaks fingerstarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa 0 smyle Luzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle L sylvatica 0 storfrytle M elica nutans hengeaks P oa nemoralis lundrapp 7

28 FLOSTRANDA 9: kvm, 0 moh, 40 gr SSØ År Dato 6jul 7jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Betula pendula 0 0 hengebjørk Tilia cordata lind C Corylus avellana hassel Juniperus com munis (juv) Sorbus aucuparia einer rogn Campanula rotundifolia blåklokke Dryopteris filix-mas Epilobium montanum Epipactis helleborine ormetelg krattmjølke breiflangre Galium odoratum myske Geranium sylvaticum Hieracium murorum skogstorkenebb sveve Hypericum maculatum Lathyrus niger firkantperikum svart erteknapp Melampyrum pratense stormarimjelle M sylvaticum 0 0 småmarimjelle Pyrola chlorant ha Ranunculus auricomus furuvintergrønn nyresoleie Solidago virgaurea gullris Succisa pratensis Veronica chamaedrys blåknapp tveskjeggveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola rivinana 0 0 skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum gulaks Bromus benekenii skogfaks Carex digitata fingerstarr C pallescens bleikstarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa 0 0 smyle Festuca altissima skogsvingel Luzula pilosa hårfrytle L sylvatica storfrytle Melica nutans hengeaks Poa nemoralis 0 lundrapp 8

29 FLOSTRANDA 0: kvm, 0 moh, gr SSØ År Dato 6jul 7jul Dekn A tresjikt 0 60 " B busksjikt 0 " C feltsjikt 60 0 " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Betula pendula 0 0 hengebjørk Corylus avellana hassel T ilia cordata 0 60 lind B Corylus avellana Tilia cordata 0 hassel lind C Sorbus aucuparia rogn Tilia cordata lind Angelica sylvestris sløke Athyrium filix-femina skogburkne Campanula cervicaria Dryopteris filix-mas stavklokke ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Epipactis hel leborine breflangre Fragaria vesca markjordbær Galium odoratum Geranium robertian um G sylvaticum myske stankstorkenebb skogstorkenebb Hieracium sp sveve Hypericum maculatum firkantperikum Lathyrus niger L vernus svarterteknapp vårskolm Melampyrum pratense M sylvaticum 0 0 stormarimjelle småmarimjelle Moehringia trinervia maurarve Neottia nidus-avis fuglereir Orchis mascula Oxalis acetosella Phegopteris con nectilis vårmarihand gaukesyre hengeving Polypodium vulgare (epilitt) Pteridium aquilinum sisselrot einstape Pyrola chlorantha furuvintergrønn Ranunculus auricomus Solidago virgaurea Succisa pratensis V aleriana sambucifolia nyresoleie gullris blåknapp vendelrot V eronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika V icia sepium 0 gjerdevikke V sylvatica skogvikke V iola riviniana 0 0 skogfiol A nthoxanthum odoratum gulaks C arex digitata fingerstarr D actylis glomerata hundegras D eschampsia flexuosa smyle F estuca rubra rødsvingel L uzula pilosa hårfrytle L sylvatica storfrytle M elica nutans 0 hengeaks M ilium effusum myskegras P oa nemoralis lundrapp 9

30 FLOSTRANDA : 0 kvm, 6 moh, 0 gr S År Dato 4jun 7jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt " strø, jord, stein 0 0 A Betula pendula 0 0 hengebjørk Corylus avellana 70 7 hassel B Prunus sp hegg Sorbus aucuparia rogn Ulmus glabr a alm C Prunus sp hegg Sorbus aucuparia rogn Ajuga pyramidalis jonsokkoll Clinopodium vulgare kransmynte Dryopteris dilatata geittelg D filix-mas ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Galeopsis sp då Galium odoratum 0 0 myske Geranium robertianum G sylvaticum 0 0 stankstorkenebb skogstorkenebb Hypericum maculatum Origanum vulgare firkantperikum bergmynte Oxalis acetosella 0 gaukesyre Scrophularia nodosa Urtica dioica brunrot stornesle Valeriana sambucifolia vendelrot Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium 0 gjerdevikke Viola riviniana skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum Dactylis glomerata gulaks hundegras Melica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp 0

31 FLOSTRANDA : 0 kvm, 0 moh, 0 gr SSØ År Dato 4jun 7jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt " strø, jord, stein A Betula pendula 0 0 hengebjørk Corylus avellana 0 0 hassel P inus sylvestris 0 0 furu B Corylus avellana hassel Prunus sp kirsebær C A cer pseudoplatanus platanlønn Prunus sp kirsebær Sorbus aucuparia rogn Ajuga pyramidalis jonsokkoll Athyrium filix-femina Campanula rotundifolia skogburkne blåklokke Clinopodium vulgare kransmynte Digitalis purpur ea revebjelle Dryopteris filix-mas ormetelg Epilobium montanum krattmjølke Fragaria vesca markjordbær Galeopsis bifida vrangdå Galium odoratum 0 40 myske Geranium sylvaticum Geum urbanum skogstorkenebb kratthumleblom Hieracium murorum skogveve H cf umbellatum skjermsveve Hypericum maculatum Melampyrum pratense firkantperikum stormarimjelle M sylvaticum småmarimjelle Moehringia trinervia Origanum vulgare Oxalis acetosella 0 0 maurarve bergmynte gaukesyre Plantago lanceolata Potentilla erecta smalkjempe tepperot Ranunculus acris engsoleie Rumex acetosa engsyre Stellaria cf graminea grasstjerneblom Succisa pratensis Valeriana sambucifolia 0 blåknapp vendelrot Veronica chamaedrys V officinalis 0 tveskjeggveronika legeveronika Viola riviniana 0 skogfiol Agrostis capillaris engkvein A nthoxanthum odoratum gulaks D eschampsia flexuosa 0 smyle L uzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle

32 FLOSTRANDA : kvm, 0 moh, 0 gr SSØ År Dato 4jun 7jul Dekn A tresjikt 0 " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 40 A Betula pendula Corylus avellana hengebjørk hassel B Rosa sp nyperose C Rosa sp nyperose Sorbus aucuparia rogn Athyrium filix-femina skogburkne Campanula rotundifoli a Clinopodium vul gare Epilobium montanum Fragaria vesca blåklokke kransmynte krattmjølke markjordbær Galium odoratum 0 myske Geranium robertianum G sylvaticum stankstorkenebb skogstorkenebb Gymnocarpium dryopteris Hypericum maculatum Melampyrum sylvaticum fugletelg firkantperikum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Oxalis acetosella Polystichum lonchitis Potentilla erecta gaukesyre taggbregne tepperot Ranunculus acris engsoleie Stellaria gramine a grasstjerneblom Taraxacum sp løvetann Valeriana sambucifolia (epilitt) Veronica chamaedrys vendelrot tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola riviniana skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylvaticum 0 lundgrønnaks fingerstarr bleikstarr hundegras Carex digitata C pallescens Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa Luzula pilosa Melica nutans Poa nemoralis smyle hårfrytle hengeaks lundrapp

33 FLOSTRANDA 4: 9 kvm, 40 moh, 0 gr S År Dato 08aug 8jul Dekn A tresjikt 0 " B busksjikt " C feltsjikt 8 90 " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Corylus avellana hassel Populus tremula 0 osp C Populus tremula osp Rosa sp nyperose Sorbus aucuparia rogn Achillea millefolium ryllik Ajuga pyramidalis jonsokkoll Alchemilla vulgaris coll marikåpe Campanula rotundifolia blåklokke Clinopodium vulgare kransmynte Epipactis helleborine breiflangre Fragaria vesca markjordbær Galium boreale hvitmaure Geranium sylvaticum 0 0 skogstorkenebb Geum urbanum kratthumleblom Hieracium sp sveve H pilosella hårsveve Hypericum maculatum firkantperikum Lathyrus niger 0 svarterteknapp Lotus corniculatus tiriltunge Melampyrum pratense stormarimjelle M sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Oxalis acetosella gaukesyre Plantago lanceolata smalkjempe Platanthera sp nattfiol Potentilla erecta tepperot Pteridium aquilinum einstape Pyrola cf minor perlevintergrønn Ranunculus acris engsoleie R auricomus nyresoleie Rubus saxatilis teiebær Rumex acetosa engsyre Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis 0 blåknapp Vaccinium myrtillus blåbær Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke 0 skogfiol Viola riviniana Agrostis capillaris 0 0 engkvein gulaks Anthoxanthum odoratum Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks Bromus benekenii skogfaks Carex digitata fingerstarr C pallescens bleikstarr Carex pilulifera bråtestarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa smyle Luzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle Melica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp

34 FLOSTRANDA : kvm, 0 moh, gr SSØ År Dato 08aug 8jul Dekn A tresjikt 60 6 " B busksjikt " C feltsjikt 6 6 " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein 0 0 A Betula pubescens bjørk Populus tremula 0 0 osp Tilia cordata lind C Juniperus communis (juv) Populus tremula einer osp Rosa sp (juv) nyperose Sorbus aucuparia (juv) rogn Ajuga pyramidalis Angelica sylvestris jonsokkoll sløke Campanula rotundifolia blåklokke Dactylorhiza fuchsii skogmarihand Dryopteris filix-mas ormetelg Geranium robertianum stankstorkenebb G sylvaticum 0 skogstorkenebb Hieracium sp sveve Hypericum maculatum firkantperikum Melampyrum pratense stormarimjelle M sylvaticum 0 0 småmarimjelle Oxalis acetosella gaukesyre Pyrola chlorantha furuvintergrønn P minor perlevintergrønn Ranunculus auricomus nyresoleie Solidago virgaurea gullris Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis blåknapp Valeriana sambucifolia vendelrot Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Viola riviniana 0 0 skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum 0 0 gulaks Carex digitata fingerstarr Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa hundegras smyle Luzula pilosa hårfrytle L sylvatica Melica nutans storfrytle hengeaks Milium effusum Poa nemoralis myskegras lundrapp 4

35 FLOSTRANDA 6: 8 kvm, 70 moh, gr S År Dato 09aug 0jul Dekn A tresjikt " B busksjikt 7 " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 " strø, jord, stein B Populus tremula osp Rosa villosa ssp mollis Tilia cordata bustnype lind C Betula pubescens (juv) Populus tremula bjørk osp Achillea millefolium Ajuga pyramidalis Allium oleraceum Campanula cervicaria ryllik jonsokkoll vill-løk stavklokke C rotundifolia blåklokke Cerastium fontanum vanlig arve Clinopodium vulgare 0 0 kransmynte Euphrasia cf stricta øyentrøst Fragaria vesca markjordbær Geranium sylvaticum Geum rivale skogstorkenebb enghumleblom Gymnadenia conopsea brudespore Hieracium pilosella hårsveve Hypericum perforatum prikkperikum Lotus corniculatus tiriltunge Lychnis viscaria tjøreblom Melampyrum sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Pimpinella saxifraga gjeldkarve Plantago lanceolata 0 smalkjempe Potentilla argentea Ranunculus acris sølvmure engsoleie Rumex acetosa engsyre Stellaria graminea grasstjernblom Trifolium pratense rødkløver Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola canina/ riviniana eng/skogfiol Agrostis capillaris 0 0 engkvein Anthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylvaticum Calamagrostis epigejos lundgrønnaks bergrørkvein Carex pallescens C pilulifera bleikstarr bråtestarr Dactylis glomerata Danthonia decumbens hundegras knegras Deschampsia flexuosa Festuca pratensis smyle engsvingel F rubra Luzula multiflora Poa pratensis rødsvingel engfrytle engrapp

36 FLOSTRANDA 7: kvm, 70 moh, gr S År Dato 09aug 0jul Dekn A tresjikt 0 " B busksjikt 0 8 " C feltsjikt " D bunnsjikt 0 0 " strø, jord, stein A Corylus avellana hassel Juniperus com munis einer Populus tremula 0 osp Tili a cordata lind B J uniperus communis 0 einer Populus tremula osp Tilia cordata lind C J uniperus communis einer Populus tremula osp Ulmus glabra alm Achillea millefolium ryllik Ajuga pyramidalis jonsokkoll Allium oleraceum Calluna vulgaris Campanula rotundifolia Clinopodium vulgare Euphrasia cf stricta Fragaria vesca Galium odoratum Geranium sylvaticum 0 Hypericum maculatum Lotus corniculatus Melampyrum pratense Origanum vulgare Pimpinella saxifraga Plantago lanceolata Ranunculus acris Stellaria graminea Succisa pratensis Valeriana sambucifolia Veronica chamaedrys 0 0 vill-løk røsslyng blåklokke kransmynte øyentrøst markjordbær myske skogstorkenebb firkantperikum tiriltunge stormarimjelle bergmynte gjeldkarve smalkjempe engsoleie grasstjerneblom blåknapp vendelrot V officinalis Vicia sepium Viola canina engfiol V riviniana skogfiol tveskjeggveronika legeveronika gjerdevikke Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum B rachypodium sylvaticum engkvein gulaks lundgrønnaks B romus benekenii skogfaks C alamagrostis epigejos bergrørkvein C arex muricata piggstarr C pilulifera bråtestarr D actylis glomerata hundegras D anthonia decumbens knegras D eschampsia flexuosa smyle Luzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle M elica nutans hengeaks P oa nemoralis lundrapp 6

37 FLOSTRANDA 8: 0 kvm, 0 moh, gr VSV År 99 Dato 09aug Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt " strø, jord, stein A Populus tremula Tilia cordata 00 9jul osp lind B Populus tremula osp C Populus tremula So rbus aucuparia osp rogn Ajuga pyramidalis Campanula rotundifolia Clinopodium vulgare Convallaria majalis Epipactis helleborin e Geranium sylvaticum 0 Hieracium sp Hypericum maculatum Melampyrum pratense M sylvaticum 0 Oxalis acetosella Pteridium aquilinum 0 0 Ranunculus acris Rubus saxatilis Solidago virgaurea Succisa pratensis 0 Valeriana sambucifolia Veronica chamaedrys 0 0 V officinalis Viola riviniana 0 0 jonsokkoll blåklokke kransmynte liljekonvall breiflangre skogstorkenebb sveve firkantperikum stormarimjelle småmarimjelle gaukesyre einstape engsoleie teiebær gullris blåknapp vendelrot tveskjeggveronika legeveronika skogfiol Agrostis capillaris 0 0 Anthoxanthum odoratum Brachypodium sylvaticum Carex digitata C pilulifera Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa Luzula multiflora L pilosa Melica nutans 0 0 engkvein gulaks lundgrønnaks fingerstarr bråtestarr hundegras smyle engfrytle hårfrytle hengeaks 7

38 FLOSTRANDA 9: 8 kvm, 40 moh, 0 gr SV År Dato 09aug 9jul Dekn A tresjikt 0 40 " B busksjikt " " " C feltsjikt D bunnsjikt strø, jord, stein A Betula pendula 0 40 hengebjørk Corylus avellana hassel B Corylus avellana Juniperus communis P opulus tremula hassel einer osp C Populus tremula osp Sorbus aucuparia rogn S rupicola bergasal Ulmus glabra alm Ajuga pyramidalis jonsokkoll Campanula rotundifolia Clinopodium vulgare blåklokke kransmynte Dryopteris filix-mas ormetelg Galium boreale hvitmaure Geranium robertianum G sylvaticum 0 stankstorkenebb skogstorkenebb Hieracium sp sveve Hypericum maculatum firkantperikum Melampyrum pratensis stormarimjelle M sylvaticum 0 0 småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Oxalis acetosella gaukesyre Pimpinella saxifraga gjeldkarve Pyrola minor perlevintergrønn Rubus saxatilis Stellaria graminea 0 0 teiebær grasstjerneblom Succisa pratensis 0 0 blåknapp Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke Viola riviniana 0 skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum Carex digitata Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa gulaks fingerstarr hundegras smyle Luzula pilosa Melica nutans hårfrytle hengeaks Poa nemoralis lundrapp 8

39 FLOSTRANDA 0: kvm, 9 moh, gr SS År Dato Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " D bunnsjikt " strø, jord, stein B Ø aug 0jul Rosa villosa ssp molli s bustnype C Corylus avellana hassel Rosa sp nyperose S orbus aucuparia rogn Achillea millefolium Ajuga pyramidalis ryllik jonsokkoll Allium oleraceum vill-løk Calluna vulgaris røsslyng Campanula rotundifolia blåklokke Clinopodium vulgare Euphrasia sp kransmynte øyentrøst Fragaria vesca markjordbær Galium boreale hvitmaure Geranium sylvaticum skogstorkenebb Hieracium sp H pilosella sveve hårsveve Hypericum maculatum 0 0 firkantperikum Knautia arvensis Linaria vulgaris (juv) rødknapp torskemunn Lotus corniculatus tiriltunge Lychnis viscaria tjøreblom Melampyrum sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Pimpinella saxifraga gjeldkarve Plantago lanceolata smalkjempe Rhinanthus minor småengkall Silene vulgaris engsmelle Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis Trifolium pratense 0 0 blåknapp rødkløver T repens hvitkløver Valeriana sambucifolia Verbascum niger vendelrot mørk kongslys Veronica chamaedrys V officinalis tveskjeggveronika legeveronika Vicia cracca fuglevikke V sepium gjerdevikke V sylvatica 0 skogvikke Viola canina/riviniana 0 0 eng/skogfiol A grostis capillaris engkvein A nthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks C arex digitata fingerstarr D actylis glomerata hundegras D anthonia decumbens knegras D eschampsia flexuosa smyle F estuca pratensis engsvingel L uzula pilosa hårfrytle M elica nutans hengeaks 9

40 FLOSTRANDA : kvm, 0 moh, gr S År Dato Dekn A tresjikt 99 0aug 00 0jul " B busksjikt " C feltsjikt 8 80 " D bunnsjikt " strø, jord, stein 0 0 B Juniperus communis einer Rosa villosa ssp m ollis bustnype C Rosa sp nyperose Achillea millefolium ryllik Allium oleraceu m vill-løk Campanula rotundifolia blåklokke Clinopodium vulg are 0 kransmynte Euphrasia sp øyentrøst Fragaria vesca markjordbær Galium boreale hvitmaure Hieracium pilosell a hårsveve Hypericum macu latum firkantperikum H perforatum prikkperikum Knautia arvensis rødknapp Linaria vulgaris torskemunn Lotus corniculatus tiriltunge Lychnis viscaria tjøreblom Melampyrum sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Pimpinella saxifraga Plantago lanceolata gjeldkarve smalkjempe Stellaria graminea grasstjerneblom Tanacetum vulgare Trifolium pratense 0 0 reinfann rødkløver T repens hvitkløver Verbascum niger mørk kongslys Veronica chamaedr ys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke V sylvatica skogvikke Viola canina/riviniana 0 eng/skogfiol Agrostis capillaris 0 0 engkvein Anthoxanthum odoratum C alamagrostis epigejos gulaks bergrørkvein Carex muricata piggstarr Dactylis glomerata 0 0 hundegras Deschampsia flexuosa smyle Melica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp 40

41 FLOSTRANDA : 7 kvm, 0 moh, gr S År Dato Dekn A tresjikt " B busksjikt aug 0jul " C feltsjikt 8 90 " D bunnsjikt " strø, jord, stein C 0 Rosa villosa ssp mollis bustnype Sorbus au cuparia rogn Ach illea millefolium ryllik Campanula rotundifolia blåklokke Cerastium fontanum vanlig arve Clinopodium vulgare 0 0 kransmynte Euphrasia sp øyentrøst Fragaria vesca markjordbær Galium boreale Geranium sylvaticum 4 hvitmaure skogstorkenebb Hieracium pilosella 4 hårsveve Hypericum maculatum 0 0 firkantperikum Knautia arvensis rødknapp Linaria vulgaris torskemunn Linum catharticum vill-lin Lotus corniculatus tiriltunge Lychnis viscaria Origanum vulgare engsmelle bergmynte Pimpinella saxifraga gjeldkarve Plantago lanceolata Potentilla erecta smalkjempe tepperot Rhinanthus minor småengkall Rumex acetosa R acetosella engsyre småsyre Silene rupestris småsmelle S vulgaris engsmelle Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis Trifolium pratense 0 blåknapp rødknapp T repens Verbascum niger hvitkløver mørk kongslys Veronica chamaedrys V officinalis tveskjeggveronika legeveronika Vicia cracca fuglevikke Viola canina/riviniana eng/skogfiol V tricolor stemorsblomst Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum 0 0 engkvein gulaks Carex pallescens Dactylis glomerata 0 bleikstarr hundegras Festuca pratensis engsvingel Poa pratensis engrapp 4

42 FLOSTRANDA : 6 kvm, 90 moh, 0 gr S År Dato 0aug 0jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " " " C feltsjikt D bunnsjikt strø, jord, stein B Populus tremu la osp Rosa sp nyperose C Populus tremula osp Rosa villosa ssp mollis bustnype Ulm us glabra alm Achillea millefolium ryllik Allium oleraceum vill-løk Campanula rotundifolia Clinopodium vulgare 0 0 blåklokke kransmynte Euphrasia sp øyentrøst Galeopsis bifida vrangdå Galium boreale 0 0 hvitkløver Geranium sylvaticum 0 0 skogstorkenebb Hieracium pilosella hårsveve Hypericum maculatum firkantperikum Knautia arvensis rødknapp Linaria vulgaris torskemunn Linum cath articum Lotus corniculatus vill-lin tiriltunge Lychnis viscaria tjøreblom Origanum vulgare bergmynte Pimpinella saxifraga gjeldkarve Plantago lanceolata smalkjempe Rhinanthus minor småengkall Rumex acetosa engsyre R acetosella småsyre Silene vulgaris engsmelle Stellaria graminea grasstjerneblom Succisa pratensis blåknapp Trifolium medium skogkløver T pratense rødkløver T repens hvitkløver Valeriana sambucifolia Verbascum niger vendelrot mørk kongslys Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Viola tricolor stemorsblomst Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa Festuca pratensis 0 0 engkvein gulaks 0 hundegras smyle engsvingel Melica nutans hengeaks P oa nemoralis lundrapp P pratensis engrapp 4

43 FLOSTRANDA 4: kvm, 7 moh, gr S År Dato Dekn A tresjikt 99 aug jul 6 " B busksjikt " " C feltsjikt D bunnsjikt " strø, jord, stein A Tili a cordata 0 lind Ulmus glabra 0 alm B Populus tremula osp C Populus tremula osp Sorbus aucuparia (juv) rogn Ajuga pyramidalis jonsokkoll Campanula rotundifolia Clinopodium vulgare blåklokke kransmynte Dryopteris filix-mas ormetelg Epipactis helleborine Galium odoratum Geranium sylvaticum 0 breiflangre myske skogstorkenebb Hypericum maculatum firkantperikum Lathyrus niger 0 0 svart erteknapp L pratensis L vernus gulskolm vårskolm Melampyrum sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Polygonatum odoratum Ranunculus auricomus Silene dioica Valeriana sambucifolia kantkonvall nyresoleie rød jonsokblom vendelrot Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium 0 gjerdevikke Viola riviniana skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylvaticum 0 lundgrønnaks Bromus benekenii skogfaks Carex digitata fingestarr Dactylis glomerata Deschampsia flexuosa 0 hundegras smyle Festuca gigantea kjempesvingel Luzula multiflora engfrytle L pilosa hårfrytle M elica nutans hengeaks M ilium effusum myskegras P oa nemoralis lundrapp P pratensis engrapp 4

44 FLOSTRANDA : kvm, 00 moh, 0 gr S År Dato aug 8jul Dekn A tresjikt " B busksjikt " C feltsjikt " " D bunnsjikt stein, grus C Rosa villosa ssp mollis bustnype Sorbus aucuparia rogn Achillea millefolium ryllik Anthriscus sylvestris hundekjeks Artemisia vulgaris burot C ampanula rotundifolia blåklokke Clin opodium vulgare 0 0 kransmynte Euphrasia sp Fragaria vesca øyentrøst markjordbær Galium boreale hvitmaure Geranium sylvaticum skogstorkenebb Hypericum maculatum 0 0 firkantperikum Lathyrus sylvestris Linaria vulgaris skogskolm torskemunn Lotus corniculatus tiriltunge Melampyrum sylvaticu m småmarimjelle Origanum vulgare Pimpinella saxifraga 0 0 bergmynte gjeldkarve Plantago lanceol ata smalkjempe Rubus idaeus Silene vulgaris bringebær engsmelle Stellaria graminea grasstjerneblom Valeriana sambucifolia vendelrot Verbascum niger mørk kongslys Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis Vicia sepium V sylvatica Viola canina V riviniana 0 legeveronika gjerdevikke skogvikke engfiol skogfiol Agrostis capillaris engkvein Anthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylvaticu m 0 lundgrønnaks Calamagrostis epigejos bergrørkvein Carex muricat a piggstarr Dactylis glom erata hundegras Elymus caninus hundekveke M elica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp 44

45 FLOSTRANDA 6: kvm, 00 moh, 40 gr S År Dato Dekn A tresjikt aug 0 8jul 0 " B busksjikt " " " C feltsjikt D bunnsjikt jord, stein A Betula pendula 0 0 hengebjørk Corylus avellana hassel Ulm us glabra 0 0 alm B Rosa villosa ssp mollis bustnype C Rosa villosa ssp mollis bustnype Ulmus glabra alm Achillea millefolium ryllik Allium oleraceum Anthriscus sylvestris Artemisia vulgaris vill-løk hundekjeks burot Campanula rotundifolia blåklokke Clinopodium vulgare 0 0 kransmynte Dryopteris filix-mas ormetelg Epilobium mo ntanum krattmjølke Galium boreale Geranium sylvaticum 0 0 hvitmaure skogstorkenebb Hypericum maculatum 0 firkantperikum H perforatum Lathyrus niger 0 0 prikkperikum svart erteknapp Linaria vulgaris torskemunn Lychnis viscaria engtjøreblom Melampyrum sylvat icum småmarimjelle Origanum vulgare Pimpinella saxifraga 0 0 bergmynte gjeldkarve Plantago lanceolat a smalkjempe Sedum album (stein) hvitbergknapp Silene vulgaris engsmelle Stellaria graminea grasstjerneblom Valeriana sambuci folia vendelrot Veronica chamaedrys tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium V sylvatica Viola riviniana 0 gjerdevikke skogvikke skogfiol Agrostis capilla ris engkvein A nthoxanthum odoratum gulaks Brachypodium sylv aticum 0 lundgrønnaks Carex muricata piggstarr C pallescens bleikstarr Dactylis glom erata 0 hundegras Deschampsia flexuo sa smyle Elymus caninus hundekveke Melica nutans hengeaks Poa nemoralis 0 lundrapp 4

46 FLOSTRANDA 7: 6 kvm, 60 moh, gr SSV År Dato aug 8jul Dekn A tresjikt 0 " B busksjikt " C feltsjikt 7 80 " D bunnsjikt 0 " jord, stein 0 0 A Betula pendula 0 hengebjørk C Corylus avellana hassel Rosa villosa ssp mollis bustnype Sorbus aucuparia (juv) rogn Ulmus glabra alm Achillea millefolium ryllik Angelica sylvestris sløke Anthriscus sylvestris Campanula latifolia hundekjeks storklokke C rotundifolia blåklokke Clinopodium vulgare kransmynte Dryopteris filix-mas ormetelg Equisetum pratense engsnelle Fragaria vesca markjordbær Galium boreale 0 hvitmaure G odoratum myske Geranium sylvaticum 0 skogstorkenebb Geum rivale enghumleblom Hieracium sp sveve Hypericum maculatum firkantperikum Lathyrus pratensis gulskolm Lotus corniculatus tiriltunge Melampyrum sylvaticum småmarimjelle Origanum vulgare bergmynte Oxalis acetosella gaukesyre Pimpinella saxifraga gjeldkarve Ranunculus acris engsoleie R auricomus nyresoleie Rumex acetosa engsyre Silene vulgaris Stachys sylvatica engsmelle skogsvinerot Succisa pratensis blåknapp Valeriana sambucifolia Veronica chamaedrys 0 0 vendelrot tveskjeggveronika V officinalis legeveronika Vicia sepium gjerdevikke V sylvatica 0 skogvikke Viola riviniana skogfiol Agrostis capillaris 0 engkvein Anthoxanthum odoratum 0 gulaks Carex digitata fingerstarr C muricata piggstarr Dactylis glomerata hundegras Deschampsia flexuosa smyle Elymus caninus hundekveke Festuca gigantea kjempesvingel Luzula pilosa hårfrytle Melica nutans hengeaks Poa nemoralis lundrapp 46

47 VEDLEGG SUKSESJONER I FLOSTRANDA (SAMLETABELL) EKSPANSJO N REDUKSJ ON N y i rut en Øknin g Uendre t Tilbakeg ang Ut av ruten Antall år: 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 s um 8 9 sum A (Tresjikt) Betula pendula 4 4 Hengebjørk B pubescens Bjørk Corylus avellana 7 Hassel Juniperus communis Einer Pinus sylvestris Furu Populus tremula Osp Sorbus aucuparia Rogn Tilia cordata 8 4 Lind Ulmus glabra Alm B (Busksjikt) Corylus avellana Hassel Juniperus communis Einer Populus tremula Osp Prunus padus Hegg P sp Kirsebær Rosa sp Nyperose Rosa villosa ssp mollis Bustnype Sorbus aucuparia Rogn Tilia cordata 4 4 Lind Ulmus glabra Alm C (Feltsjikt) Acer pseudoplatanus Platanlønn Betula pubescens Bjørk Calluna vulgaris Røsslyng Corylus avellana Hassel Juniperus communis Einer Populus tremula 8 4 Osp Prunus padus Hegg P sp Rosa sp 8 8 Kirsebær Nyperose Sorbus aucuparia 4 8 Rogn

48 EKSPANSJON REDUKSJON Ny i ruten Økning Uendret Tilbakegang Ut av ruten Antall år: 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum S rupicola Bergasal Tilia cordata Lind Ulmus glabra Alm Vaccinium myrtillus Blåbær Achillea millefolium 7 7 Ryllik Actaea spicata Ajuga pyramidalis Trollbær Jonsokkoll Alchemilla vulgaris coll Marikåpe Allium oleraceum Vill-løk Angelica sylvestris Sløke Anthriscus sylvestris Hundekjeks Artemisia vul garis Burot Asplenium trichomanes Svartburkne Athyrium filix-femina Skogburkne Campanula cervicaria Stavklokke Campanula latifolia Storklokke C rotundifolia 9 4 Blåklokke Cardamine bulbifera Tannrot Cephalanthera lo ngifolia Hvit skogfrue Cerastium fontanum Vanlig arve Clinopodium vulgare 0 Kransmynte Convallaria majalis Liljekonvall Dactylorhiza fuchsii Skogmarihand Digitalis purpu rea Revebjelle Dryopteris dilatata Geittelg D filix-mas 4 8 Ormetelg Epilobium montanum 6 8 Krattmjølke Epipactis helleborine 4 Breiflangre Equisetum pratense Engsnelle Euphrasia cf stricta Øyentrøst Filipendula ulmaria Mjødurt Fragaria vesca Markjordbær Galeopsis bifida Vrangdå G sp Då G boreale 6 6 Hvitmaure G odoratum 4 4 Myske 48

49 EKSP ANSJON REDUKSJON Ny i ruten Økning Uendret Tilbakegang Ut av ruten Antall år: 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum Geranium robertianum 4 Stankstorkenebb G sylvaticum 6 8 Skogstorkenebb Geum rivale Enghumleblom G urbanum Kratthumleblom Gymnade nia conopsea Brudespore Gymnocarpium dryop Hieracium murorum teris Fugletelg Skogsveve H pilosella Hårsveve H sp 6 7 Sveve H umbellatum Skjermsveve Hypericum maculatum Firkantperikum H perforatum Prikkperikum H pulchrum Fagerperikum Knautia arvensis Rødknapp Lapsana communis Haremat Lathyrus niger Svarterteknapp L pratensis Gulskolm L sylvestris Skogskolm L vernus Vårerteknapp Linaria vulgaris 4 4 Torskemunn Linum catharticum Vill-lin Lotus corniculatus 6 6 Tiriltunge Lychnis viscaria 4 4 Tjøreblom Melampyrum pratense 4 9 Stormarimjelle M sylvaticum Småmarimjelle Moehringia trinervia Maurarve Mycelis muralis Skogsalat Neottia nidus-avis 4 Fuglereir Orchis masc ula Vårmarihand Origanum vulgare 9 Bergmynte Oxalis acetos ella 4 7 Gaukesyre Paris quadrifolia Firblad Phegopteris conn ectilis Hengeving Pimpinella saxifraga 6 6 Gjeldkarve Plantago lan ceolata 6 6 Smalkjempe Platanthera sp Nattfiol Polygonatum odoratum Kantkonvall 49

50 EKSPANSJON REDUKSJON Ny i ruten Økning Uendret Tilbakegang Ut av ruten Antall år: 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum P verticillatum Kranskonvall Polypodium vulgare Sisselrot P lonchitis Taggbregne Potentilla argentea Sølvmure P erecta Tepperot Pteridium aquilinu m Einstape Pyrola chlorantha Furuvintergrønn P minor Perlevintergrønn Ranunculus acris 4 Engsoleie R auricomus 6 Nyresoleie Rhinanthus minor Småengkall Rubus idaeus Bringebær R saxatilis Teiebær Rumex acetosa Engsyre R acetosella Småsyre Scrophularia nodosa Brunrot Sedum album Hvitbergknapp Silene dioica Rød jonsokblom S rupestris Småsmelle S vulgaris Engsmelle Solidago virgaurea 4 Gullris Stachys sylvatica Skogsvinerot Stellaria graminea Grasstjerneblom S nemorum Skogstjerneblom Succisa p ratensis Blåknapp Tanacetum vulgare Reinfann Taraxacum sp Løvetann Trifolium medium Skogkløver T pratense Rødkløver T repens Hvitkløver Urtica dioica Stornesle Valeria na sambucifolia Vendelrot Verbascum niger 4 4 Mørk kongslys Veronica chamaedrys 7 Tveskjeggveronika V officinalis Legeveronika Vicia cracca Fuglevikke V sepium 4 7 Gjerdevikke 0

51 EKSPANSJON REDUKSJON Ny i ruten Økning Uendret Tilbakegang Ut av ruten Antall år: 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum 8 9 sum V sylvatica 4 Skogvikke Viola canina Engfiol V riviniana Skogfiol V tricolor Stemorsblomst Agrostis capillaris 0 Engkvein Anthoxanthum odoratum Gulaks Brachypodium sylvaticum 7 4 Lundgrønnaks Bromus benekenii 4 Skogfaks Calamagrostis epigejos Bergrørkvein Carex digitata 6 Fingerstarr C muricata 4 4 Piggstarr C pallescens 6 Bleikstarr C pilulifera Bråtestarr Dactylis glomerata Hundegras D flexuosa 8 4 Smyle Danthonia decumbens Knegras Elymus caninus Hundekveke Festuca altissima 4 Skogsvingel F gigantea Kjempesvingel F pratensis Engsvingel F rubra Rødsvingel Holcus mollis Krattlodnegras Luzula multiflora Engfrytle L pilosa Hårfrytle L sylvatica 4 Storfrytle Melica nutans 0 Hengeaks Milium effusum Myskegras P nemoralis 8 9 Lundrapp P pratensis 4 4 Engrapp Totalt 49 0

52

53 Aktuelle rapportar i denne serie: Eldre rapportar finn du på miljøstatus, sjå adresse nederst Nr - 99 Elvefangst av laks i Sogn og Fjordane ISBN Nr - 99 Miljøstatus 99 Sogn og Fjordane ISBN Nr - 99 Årsmelding 99 ISBN Nr 4-99 Storevatnet på Steinsundøyna, Solund kommune Fiskeribiologiske granskingar ISBN Nr - 99 Vassdrag og naturvernområde i Sogn og Fjordane - kart i målestokk :0000 ISBN Nr 6-99 Forvaltningsplan for Jostedalsbreeen nasjonalpark (framlegg) ISBN Nr - 99 Villaksseminar i Lærdal 99 ISBN Nr - 99 Resipientgransking i Sogndalselva, Sogndal kommune ISBN Nr - 99 Framlegg til kultiveringsplan for anadrom laksefisk og innlandsfisk i Sogn og Fjordane ISBN Nr Miljøstatus for Sogn og Fjordane med langtidsperspektiv ISBN Nr Miljø-sysselsettingsprosjekt i Sogn og Fjordane i 99 ISBN Nr Forvaltningsplan for Jostedalsbreen nasjonalpark ISBN Nr Enkel skjøtselsplan for Styvi-Holmo landskapsvernområde ISBN Nr Kontroll av matfiskanlegg for laks og aure 99-9 ISBN Nr Plan for minstekrav til reinsing - Sogn og Fjordane ISBN Nr - 99 Naturvernområde i Sogn og Fjordane Kart i målestokk :0000 ISBN Nr - 99 Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane Fagrapport 994 ISBN Nr - 99 Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og edellauvskog i Sogn og Fjordane i 994 ISBN Nr 4-99 Bygder i Sogn og Fjordane - ein tilstandsanalyse ISBN Nr Tenesteproduksjon i kommunane Flora, Førde og Gaular - dekningsgrad, prioritering og produktivitet ISBN Nr Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane ISBN Nr Prøvefiske i vatn i Ytre Sogn og Sunnfjord ISBN Nr Europark 96 - Glenveigh National Park - Irland Nr Forvaltningsplan for Nigardsbreen naturreservat ISBN Nr Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane ISBN Nr Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane ISBN Nr Fiskeressursar i regulerte vassdrag, sluttrapport ISBN Nr Forvaltning av nasjonalparkar i USA ISBN Nr Forvaltningsplan for Stølsheimen landskapsvernområde ISBN Nr Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsområde ISBN Nr Skjøtsel i heimre Utladalen Samordna plan for kulturlandskapskjøtsel, bygningsvern, Tilrettelegging for ferdsel og informasjon i Utladalen landskapsvernområde ISBN Nr Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane 998 ISBN Nr Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane 998 Opplegg og idear i skulen ISBN Nr Europeisk nasjonalparksamarbeid Norges nasjonalparkar i eit internasjonalt perspektiv ISBN Nr Forvaltningsplan for Flostranda naturreservat ISBN Nr Bygder i Sogn og Fjordane ein tilstandsanalyse ISBN Nr Naturvernområde i Sogn og Fjordane Kart i målestokk :0000 ISBN Nr Hjorteforvaltning 000 Sogn og Fjordane ISBN Nr Nasjonalparkar og næring hand i hand? ISBN Nr Naturbruksprosjektet ISBN Nr Landbruksbygder i Sogn og Fjordane ISBN Nr - 00 Skjøtselsplan for Bødalen, Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark ISBN Nr - 00 Nasjonalparkar og andre naturvernområde i Sogn og Fjordane ISBN Nr - 00 Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal registrert under XV Nordiske Mykologiske kongress Sogndal 7 september ISBN Nr 4-00 Framlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane ISBN Nr - 00 Prøvefiske i samband med planlagt vassdragsregulering i Kløvtveitvassdraget og deler av Yndesdalsvassdraget i Sogn og Fjordane fylke ISBN Nr - 00 Berekraftig skogbruk i Sogn og Fjordane ISBN Nr - 00 Status for eit utval artsrike enger i Sogn ISBN Nr 4-00 Handlingsplan for eldreomsorga i Sogn og Fjordane, ISBN Nr - 00 Prøvefiske i 8 regulerte vatn i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr 6-00 Ungfiskregistreringar i 0 regulerte elvar i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr - 00 Naturfaglege registreringar innanfor planlagde Ålfotbreen landskapsvernområde ISBN Nr - 00 Strandsonerettleiar Strandsona ein felles ressurs! ISBN Nr - 00 Framlegg til Bleia naturreservat Bleia-Storebotn landskapsvernområde ISBN Nr 4-00 Skjøtselsplan for Findabotten i Stølsheim landskapsvernområde ISBN Nr - 00 Prøvefiske i regulerte vatn i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr 6-00 Ungfiskregistreringar i sju regulerte elvar i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr 7-00 Verneframlegg for Ålfotbreen landskapsvernområde Høyringsutkast ISBN Nr Utviding av Stølsheimen landskapsvernområde med Finden og Finnefjorden ISBN Nr Prøvefiske i 8 regulerte vatn og ei elv i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr Ungfiskregistreringar i fire regulerte elvar i Sogn og Fjordane i 00 ISBN Nr - 00 Endringer i vegetasjonen (suksesjoner) i Flostranda naturreservat, Stryn ISBN Nr 00 Forvaltningplan for Nærøyfjordområdet (framlegg) ISBN Nr 00 Vern av Statskog SF sin grunn Område i Sogn og Fjordane fylke Utkast til verneplan ISBN Sjå og Miljøstatus:

54 4 Flostranda naturreservat strekkjer seg heilt ned til vegbana Foto: Bjørn Moe