Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord

Transkript

1 Kystverket Sørøst Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner

2 D02 Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner 01 D Revidert utgave: Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner D Revidert utgave: Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner JD, GSA, BH, AHU JD, GSA, BH, AHU B Konsekvensutredning for utdyping av farled EFP, JD, GLH, GSA, AHU indre Oslofjord tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo GSR, DLJ, AHU kommuner BH, AHU Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent AHU AHU AHU AHU Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 83

3 D02 Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner 01 Innhold 1 Bakgrunn for oppdraget 9 2 Tiltakene 10 3 Metode 16 4 Marinbiologi Planprogram Oppsummering av tidligere utredninger Biologiske undersøkelser i farleier Oslo (DNV, 2010) Farled indre Oslofjord (Rambøll/NIVA, 2012) Innseiling Oslo Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner (Multiconsult, 2015) Andre registrerte naturverdier i farleden Vurdering av tiltakene Forholdet til naturmangfoldloven 25 5 Sedimenter Planprogram Bakgrunn Tiltaksområder indre Oslofjord Miljøundersøkelser i tiltaksområdene Nesodden, Bærum og Oslo kommuner Multiconsult (2015) Rambøll (2015) Rambøll/NIVA (2012) NGI (2009) Miljøklassifisering av sediment Miljøtilstand og risikovurdering Tiltaksområder i Nesodden, Bærum og Oslo kommuner Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Grunne Side 3 av 83

4 D02 Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner Grunne 19 (Koppernaglen) Grunne 20 (Kavringen) (Kavringsanden) Grunne 22 (Blindskjærbåen) Oppsummering og vurdering av tilgjengelig informasjon for grunnene Forslag til avbøtende tiltak med hensyn på partikkelspredning vurdering av tiltakene 53 6 Strømningsforhold Planprogram Undersøkelser Strømningsforhold dagens forhold Strømningsforhold vest for Nesodden Strømningsforhold nord for Nesodden Vurdering av bakgrunnsmaterialet Vurdering av tiltakene Vest for Nesodden Nord for Nesodden og Oslo havn Oppsummering 58 7 Marine kulturminner og kulturmiljø Planprogrammet Om foreliggende rapport Oppsummering 59 8 Friluftsliv Planprogram Innledning Bading Friluftsområder Båtliv Virkninger av tiltakene 63 9 Fiskeri- og akvakulturinteresser Planprogram Fiskeri Fiskebestander i området Akvakultur Vurdering av tiltakene Effekter av sprengning på fisk Atferdsendringer hos fisk Risikovurdering Oppsummering Geotekniske forhold Tiltaksområder og utførte undersøkelser Kort beskrivelse av utførte undersøkelser Grunnforhold Side 4 av 83

5 D02 Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord Tiltak i Bærum, Nesodden og Oslo kommuner Grunne 5, Østre Måsane syd Grunne 6, Storegrunnane øst Grunne 7, Nordre Steilsanden Grunne 8, Merseflua Grunne 9, Søre Gåsungen Grunne 10, Kristoffersanden Grunne 11, Gåsøya Grunne 12, Ildjernsflua Grunne 13, Storesanden syd Grunne 14, Storesanden nord Grunne 15, Nesodden Grunne 16, Tangenflua Grunne 17, Rambergøya syd Grunne 18, Dynaløpet Grunne 19, Koppernaglen Grunne 20, Kavringen Grunne 21, Kavringsanden Grunne 22, Blindskjærbåen Referanser Side 5 av 83

6 Sammendrag Kystverket har bedt Norconsult om å vurdere konsekvenser av utbedringer som planlegges i farleden i indre Oslofjord. Det er utført konsekvensutredning for temaene naturmiljø, sedimenter, strømningsforhold, sjøbunn, geofysiske og miljøtekniske forhold, friluftsliv og fiske. Utredningene er utført som en skrivebordsstudie basert på foreliggende rapporter. Det er god kunnskap om marinbiologien på grunnene. De registrerte artene i DNV (2010), Rambøll/NIVA (2012) og Multiconsult (2015) kan karakteriseres som vanlige i kystvann. Disse artene vil sannsynligvis rekolonisere områdene etter at tiltakene er gjennomført. Økt partikkelmengde i vannmassene og økt sedimenteringsrate/nedslamming i tiltaksperioden kan ha en negativ effekt på eksempelvis filtrerende dyr (muslinger, sekkedyr m.m.) og i vekstsesongen også på marin vegetasjon. Imidlertid er det relativt lite løsmasser i/like ved utsprengningsområdene, med unntak av tiltakspunktene 21 og 22, og tiltakene er av begrenset varighet. Eventuelle konsekvenser av sedimentering vil derfor sannsynligvis ikke være langsiktige. Andre mulige konsekvenser av tiltakene er relatert til selve sprengningsarbeidene (trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene (habitat) for marine organismer. Mye aktivitet i områdene rundt verneområder for sjøfugl vurderes å kunne medføre forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden, og fuglene er sårbare i hekkesesongen. For overvintrende fugl vil tiltak om vinteren også kunne volde skade, da hyppig oppflukt koster mye energi i en periode der fuglen helst bør spare på den. Grunnene skal fjernes ved sprenging og/eller mudring av havbunnen. Kystverket har opplyst om at det vil foregå en sprenging på grunne På grunne 21 og 22 vil det være aktuelt å mudre før sprenging. Mengde masse som er ønsket fjernet fra hvert tiltakspunkt er beregnet, men det er fortsatt noe usikkerhet rundt andelen løsmasser og hvor mye av dette igjen som er finmateriale. Det er sistnevnte i all hovedsak miljøgifter er knyttet til. Observasjoner (filming med ROV eller dykker) og/eller seismiske undersøkelser viser at havbunnen på de fleste grunnene som ønskes utdypes i farleden indre Oslofjord består av fast fjell med varierende mengde løsmasser oppå, bortsett fra på og rundt grunne 21 og 22 hvor andelen sediment er ansett å være stor. Generelt inneholder sedimentene på og rundt grunnene 5-14 lite miljøgifter og relativt lite (2,6-12,4 %) finmateriale i sedimentet på (og rundt) grunnene. Lenger nord på Grunnene 15-22, er det en økning av finpartikulært materiale inn mot indre havn. Dette kan skyldes lavere strømhastigheter i de indre deler enn lenger ute i fjorden, redusert erosjon og økt avsetning på og/eller nær grunnene i indre deler. I området nord for Nesoddtangen er også mengden miljøgifter i sedimentene generelt høye. Dette skyldes sannsynligvis en Side 6 av 83

7 kombinasjon av at finpartikulært materiale binder til seg mer miljøgifter enn grovere materiale og at dette området ligger nærmere forurensningskilden(e). Beregninger utført av Rambøll/NIVA (2012) og i inneværende rapport viser at tiltak i dette området (spesielt ved sprenging) vil kunne føre til forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i resipienten. På grunn av sedimentenes forurensningsgrad i dette området vil evt. mudrede masser ikke kunne deponeres fritt. Spredning av finpartikulært materiale vil kunne ha negativ innvirkning (nedslamming og lysreduserende effekter) på verneverdige biologisk områder. I tillegg vil forurensningsspredning også kunne gi effekter på marine organismer. Det bør nevnes at tiltakenes varighet vil være kortvarige. Det som vil spres vil sannsynligvis være akutt giftig for organismer som lever i og nær tiltaket i en begrenset periode, avhengig av mengde forurenset sediment som er til stede og strømforhold (som vil ha fortynnende effekt). Det bør gjøres en beregning for hvor mye sprengstoff som skal brukes på hver grunne og hvor stor effekt denne i hvert tilfelle vil ha på omliggende sedimenter. Dersom beregningen viser at omliggende sedimenter vil påvirkes anbefales det at det settes inn spredningsreduserende tiltak f.eks. kontrollert miljøgrabb-mudring av forurensede sedimenter i forkant av sprengingen, slik at andelen spredning av både miljøgifter og finpartikulært materiale reduseres. I tillegg bør det tas spesielt hensyn til verneverdige biologiske verdier i området. Bruk av f.eks. av siltgardin eller hensynsfullt valg av tiltakstidspunkt vil kunne redusere skade/ødeleggelse. Kystverket har også opplyst om at det er aktuelt å tildekke nærliggende løsmasser på større dyp enn selve tiltaksdypet for å forhindre en eventuell spredning av finpartikulært materiale og miljøgifter. Generelt er det ikke forventet endringer i vannutskifting i Oslofjorden som følge av utdypingene. Lokalt vil strømhastigheten gå noe ned. Det er potensial for større vanngjennomstrømning av vinddrevet strøm sør for Bygdøy, men denne er liten. Norsk Sjøfartsmuseum gjennomførte i 2009 visuell befaring (dykking) av 7 punkter for farledsutbedring i Gåsøyrenna. Det ble ikke funnet kulturminner under vann som er fredet eller vernet etter kulturminnelovens 4 og 14. Norsk Maritimt Museum (NMM) har avgitt uttalelse om at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser rundt tiltaksområdene. Badevannskvaliteten vil kunne bli noe påvirket i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil få noen midlertidige konsekvenser for rekreasjon og friluftsområder i form av støy, vibrasjoner og trykkbølger i vannet. Oslofjorden regnes for å være en av landets mest produktive fjorder, og fjorden brukes både til fritidsfiske og næringsfiske. Indre Oslofjord er fiskerik og skipstrafikken går over viktige gyteområder for blant annet torsk. Det må vurderes om tiltaket skal gjennomføres utenom gyteperioder. Fiskens respons og skadeomfang er avhengig av størrelsen på de aktuelle lydstimuli. Lydstimuli øker med størrelsen av hver enkel sprengladning. Et avbøtende tiltak vil derfor være å fordele sprengningen på flest mulig ladninger. Det vil også være gunstig å foreta sprengningene på en og en av lokalitetene av gangen og gjennomføre sprengningene på nærliggende områder innenfor samme tidsrom. For å Side 7 av 83

8 skremme bort fisk og dermed minimere skader fra trykkbølgen kan en i forkant av større sprengninger også avfyre såkalte tennere. Tiltaket vil kunne ha en negativ effekt på fisk i gjennomføringsfasen, men det er sannsynlig at fisken vil reetableres i området etter at tiltakene er gjennomført. Næringstilgang til fiskebestanden må ivaretas. Dumping av masser kan derfor ikke skje i fiskens beiteområder Side 8 av 83

9 1 Bakgrunn for oppdraget Farvannet fra Langåra til Nesoddtangen er i prinsippet delt inn i et inngående og et utgående seilingsløp, henholdsvis øst og vest for Gåsungene lykt. I den søndre delen av dette farvannet byr ferdselen på få problemer. Nordover til Nesoddtangen kan disse separasjonsfeltene følges for skip med dypgående mindre enn 8 m. Nordover fra Steilene finnes det imidlertid i begge seilløp en rekke mindre grunner med dybde 11,5 til 14 m, som gjør seilasen for de større og mest dypgående fartøyene noe mer krevende, ikke minst i mørke og vær med dårlig sikt. Disse større fartøyene går i dag vest av Gåsungene lykt også på inngående. Dette skjer nesten hver dag hele året og flere ganger daglig i cruisesesongen. Etter å ha passert senterledsbøya ved Nesoddtangen på utgående, må skip med større dypgående gå i østlige (inngående) separasjonsfelt før de går inn i utgående separasjonsfelt vest for Gåsungene lykt. Ved en utdyping av grunnene i disse to separasjonsfeltene mellom Steilene og Nesoddtangen vil alle, også de største skipene, klare seg med to mindre kursendringer på inngående og en enkelt kursendring på utgående. Dette vil bety en enklere, sikrere og mer forutsigbar seilas enn i dag for de største skipene. Det vil også ha den klare fordelen at alle skip som går samme retning, konsekvent vil følge samme led, og at separasjonsfeltene vil fungere konsekvent for alle fartøyer over en viss størrelse. Det er utført konsekvensutredning for temaene naturmiljø, sedimenter, strømningsforhold, sjøbunn, geofysiske og miljøtekniske forhold, friluftsliv og fiske. Utredningene er utført som en skrivebordstudie basert på foreliggende rapporter. Det er viktig at de tidligere gjennomførte utredninger vurderes med hensyn på tilstrekkelig geografisk dekning jf. punkter som skal utbedres Side 9 av 83

10 2 Tiltakene Oversikt over tiltakene som skal utbedres er oversendt fra Kystverket sørøst, og vises i Tabell 1 samt i Figurene 1-8. Tiltakene på grunne 1, 1.2, 2, 3, 4 og 4.1 ligger i Frogn kommune og er omtalt i egen rapport for utdyping i Frogn (Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune, D03. Norconsult, 2015). I Kystverkets planer for utbedring er nå grunnene 4 og 4_1 i Frogn slått sammen til grunne 4, og grunne 4_2 heter 4_1. De øvrige punktene som skal utbedres er omtalt i denne rapporten. Figur 1. Tiltakspunkter i Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner Side 10 av 83

11 Tabell 1. Tiltaksposisjoner, tiltaksareal, masseuttak og ønsket seilingsdyp for tiltaksgrunnene 1-22 i Farleden indre Oslofjord. Grunne nr Navn Kommune Areal m2 Masse m3 Dybder N E 1 Kaholmen Frogn , , , Kaholmen Frogn 80 11,4 14, , ,10 2 Langebåt Frogn , , ,08 3 Langebåt Frogn , , ,12 4 Aspon Frogn ,8 14, , , Aspon Frogn , , ,01 5 Østre Måsane syd Nesodden ,6 14, , ,05 6 Storegrunnane øst Nesodden , , ,07 7 Nordre Steilsanden Nesodden , , ,02 8 Merseflua Nesodden 3,5 0,4 14, , ,36 9 Søre Gåsungen Bærum , , ,88 10_1 Kristoffersanden Bærum/Nes , , ,13 odden 10_2 Kristoffersanden Bærum/Nes , , ,15 odden 11 Gåsøya Bærum ,3 14, , ,53 12 Ildjernsflua Nesodden , , ,84 13 Storesanden syd Bærum ,6 14, , ,92 13_1 Storesanden syd Bærum , , ,65 14 Storesanden nord Bærum ,1 14, , ,79 15 Nesodden Nesodden ,3 14, , ,14 15_1 Nesodden Nesodden ,6 14, , ,27 16 Tangenflua Nesodden 25 1,62 14, , ,04 17 Rambergøya syd Oslo , , ,54 18_1 Dynaløpet Oslo ,5 12, , ,63 18_2 Dynaløpet Oslo ,7 12, , ,18 18_3 Dynaløpet Oslo , , ,70 19 Koppernaglen Oslo ,7 12, , ,17 20 Kavringen Oslo ,3 12, , ,50 21 Kavringsanden Oslo ,1 12, , ,05 22 Blindskjærbåen Oslo , 2 12, , , Side 11 av 83

12 Figur 2. Tiltakene 5-8 i Nesodden. Figur 3. Tiltakene 9-12 i Bærum og Nesodden Side 12 av 83

13 Figur 4. Tiltakene i Nesodden og Bærum. Figur 5. Tiltakene i Nesodden Side 13 av 83

14 Figur 6. Tiltakene 17 i Oslo. Figur 7. Tiltakene i Oslo Side 14 av 83

15 Figur 8. Tiltakene i Oslo Side 15 av 83

16 3 Metode Oppdraget fra Kystverket er å sammenstille en konsekvensutredning for de angitte tiltaksområdene. Konsekvensutredningen gjennomføres basert på foreliggende rapporter og undersøkelser. Dette har blitt oversendt fra Kystverket innledningsvis og underveis i oppdragsperioden. Norconsult AS oppdrag har vært å sammenfatte konsekvenser for tiltak for temaene naturmiljø (som inneholder biologisk mangfold/marinbiologi, sedimenter og strømningsforhold), friluftsliv, fiskeri og geotekniske forhold. Det er utarbeidet et forslag til planprogram i 2012 (Asplan Viak), som har vært på høring. Det er utarbeidet et revidert planprogram etter høringsperioden som inneholdt beskrivelse av tiltak i Frogn. Dette har ikke vært på ny høring og er ikke fastsatt i kommunene. Det har blitt avklart senere at tiltakene i Frogn er delvis i tråd med gjeldende regulering og delvis utenfor, hvilket medfører krav om at tiltak utenfor reguleringsplanen søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplan, og at tiltakene i Bærum, Nesodden og Oslo krever en konsekvensutredning men ingen reguleringsplan. Tiltakene i Frogn er vurdert i en egen rapport for Frogn (Norconsult, 2015). Temaene som denne konsekvensutredningen redegjør for er i henhold til det siste utarbeidede planprogrammet. Utredningskravene for de enkelte temaene er gjengitt innledningsvis for temaet. Konsekvensutredningen oppsummerer det som foreligger i tidligere publiserte rapporter for Kystverket. Grunnlagsmaterialet er vurdert med hensyn på om det er overførbart og dekkende for de nye tiltakene som skal utbedres i farleden. Det er gjort vurderinger ift. konsekvenser for tiltaket innenfor hvert tema. Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet Side 16 av 83

17 4 Marinbiologi 4.1 PLANPROGRAM Det skal beskrives hva slags konsekvenser tiltaket kan få for den eksisterende marinbiologien. Både fugl- og fiskeartenes avhengighet av områdets biologiske mangfold skal omtales. Konsekvenser av mudring i området i anleggsfasen skal omtales. Det skal spesielt drøftes om det er perioder av året som det er uheldig å gjennomføre mudringsarbeid. Eventuelle endringer av det biologiske mangfold i driftsfasen skal også omtales. Temaet er allerede utredet i Veritasrapporten og ytterligere utredning anses ikke nødvendig. Et resymé av dette tema legges inn i samlet konsekvensutredning. 4.2 OPPSUMMERING AV TIDLIGERE UTREDNINGER Biologiske undersøkelser i farleier Oslo (DNV, 2010) DNV har høsten 2009 gjennomført biologiske undersøkelser i farleden til Oslo, resultatene er oppsummert i rapporten Biologiske undersøkelser i farleier Oslo (DNV, 2010). Til sammen ble 8 delområder kartlagt visuelt i Gåsøyrenna i indre deler av Oslofjorden, se Figur 9. Områdene var relativt like, og bestod for det meste av fast fjell. Det var tydelig at mange av områdene i indre deler av farleia mot Oslo består av høye fjellrygger (sannsynligvis granitt), med bløte sedimenter (mudder og skjellrester) i mellomliggende dypere områder. De ryggene som er visuelt kartlagt er de som stikker opp over -14 meterskoten. Det ble totalt registrert 40 taxa av flora og fauna i ROV undersøkelsen. Faunasammensetningen er generelt lik mellom de ulike delområdene, og det er moderate mengder av antall arter. Det er generelt relativt lav tetthet av makroflora og -fauna i de undersøkte områdene. Det er ikke registrert noen rødlistearter i noen av de undersøkte områdene i farleien i indre Oslofjord i denne undersøkelsen. Den rødlistede muslingen Europeisk flatøsters (Ostrea edulis) som er vanlig i andre deler av Oslofjorden, og da særlig langs land, ble ikke registrert. De undersøkte utdypingsområdene er relativt små og består hovedsakelig av hardbunn. Stedvis er det noe løsmasser. Trykkbølger som følge av sprengning kan medføre dødelighet, atferdsendringer og/eller effekter (f.eks. fysiologiske) som kan være skadelige over tid. Forventede effekter er avhengig av hvordan sprengningsarbeidet utføres, men det er sannsynlig at effektene er lokale, dvs. i områdene i nær tilknytning til sprengningsarbeidene. Risikoreduserende tiltak utover tekniske detaljer om hvordan sprengingen utføres (eksempelvis sekvensiell avfyring i stedet for simultant) kan være å utføre arbeidene utenom gytesesongen Side 17 av 83

18 Figur 9. Oversikt over grunner undersøkt med ROV i Partikler vil tilføres vannmassene på grunn av tiltakene, fra boring i fjell, sprengning og andre deloperasjoner. Partiklene vil være av ulik størrelse og form. Mulige konsekvenser for fisk kan være relatert til irritasjon og sårskader på gjeller og vev, atferdsendringer, påvirkning på gyteområder og nedslamming. Det kan ikke utelukkes at fisk, spesielt i nærområdene, påvirkes negativt på individnivå men påvirkning på bestandsnivå er usannsynlig. På grunn av lite løsmasser i utdypingsområdene er det lite sannsynlig at nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn utgjør noen risiko. Lave konsentrasjoner Side 18 av 83

19 av miljøgifter på utdypingslokalitetene, og det faktum at det generelt er lite løsmasser, tilsier at tiltaket ikke utgjør noen risiko for spredning av skadelige mengder miljøgifter. Sintef har modellert og konkludert med at tiltakene ikke vil forårsake målbare endringer i strømforholdene. Endrede sedimentasjonsforhold som følge av endringer i lokale strømmer er derfor lite sannsynlig, og medfører i så måte liten risiko for negativ påvirkning på sammensetningen av biota. DNV vurderer at utvikling av gasser på grunn av sprengingsarbeidet vil sannsynligvis ikke medføre målbare endringer i ph i omkringliggende sjøvann, fordi mengdene vil være relativt små samt at sjøvannet har en stor bufferevne. Eventuelle effekter av økte næringssaltkonsentrasjoner i vannmassene på grunn av sprengingen kan være noe økt primærproduksjon, spesielt i vekstsesongen (mars-september) hvor produksjonen av planktonalger kan være begrenset av lav tilgjengelighet av nitrogen. Den lokale faunaen og floraen på utdypingslokalitetene vil fjernes som følge av tiltakene. Imidlertid er faunaen og floraen av en slik karakter at de sannsynligvis vil rekolonisere områdene på nytt. Det er registrert flere naturområder som er vernet og hvor det er registrert et mangfoldig fugleliv, inkludert hettemåke og makrellterne som er oppført på den (da gjeldende) norske rødlista som henholdsvis nær truet og sårbar. DNV oppsummerer med at det er liten grunn til å tro at tiltakene vi ha noen negativ effekt på disse fuglene eksempelvis gjennom redusert næringstilgang eller forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden Farled indre Oslofjord (Rambøll/NIVA, 2012) Det ble gjennomført en grovkartlegging av forekomst av organismer på de aktuelle lokalitetene. Kartleggingen ble gjort med en såkalt ROV (remote operated vehicle) innleid fra Norconsult. ROV er en undervannsfarkost som styres fra overflaten via en kabel. Farkostene er påmontert et kamera som via kabelen sender videoregistreringene til operatøren på overflaten slik at forholdene på bunnen kan ses og lagres. Registreringene ble foretatt november Registreringene ble på et senere tidspunkt gjennomgått av en biolog som nedtegnet hvilke organismer som ble observert og eventuelle andre forhold som har betydning. Undersøkelser med ROV kan sammenlignes med en befaring. På hvert punkt ble det gjort transektregistreringer med ROVen fra områdets tilnærmet grunneste punkt og nedover langs bunnen og ned til maksimalt ca. 20,5 m. På basis av gjennomgang av bildene ble det gjort nedtegninger av de dominerende hard- og bløtbunnsorganismene og graden av nedslamming. De artene og grupper av dyr som ble observert er typisk for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet hvor observasjonene er gjort og anses ikke som spesielt sjeldne. Antall arter/grupper som er observert er relativt lavt og gjenspeiler delvis at metodikken kun fanger opp de største dyrene og algene. En kan imidlertid merke seg at også store brunalger er fraværende. Dette er i tråd med det en normalt finner i tilsvarende dyp ellers i Indre Oslofjord. Sprengning vil føre til at organismer som lever på det arealet som skal sprenges ut i forbindelse med utdypingene vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra de registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er svært vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp elles i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengningen Side 19 av 83

20 Undersøkelser foretatt med ROV gir svært lite informasjon om forekomst av bløtbunnsorganismer. De eneste organismene som er observert med ROVen og som kan karakteriseres kun å forekomme på bløtbunn er sjøpenn (Funiculina quadrangularis og/eller Virgularia mirabilis) noen flerbørstemark og en art eller gruppe sjøroser Innseiling Oslo Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner (Multiconsult, 2015) Multiconsult har undersøkt grunnene 1-21 med dykker/rov. Dykkingen ble utført desember 2014 og dokumentert med videoopptak. Det ble på de fleste grunnene observert lite løsmasser på kollene og ryggene i utdypingsområdene. Sedimentprøver ble innhentet der det var nok løsmasser til stede. Det ble ikke registrert noen form for tare eller ålegress ved noen av grunnene. Multiconsult beskriver at de flere steder har observert sjøpung (hyppigst), sjøstjerner, dødmannshånd og skjell. Men mange av grunnene manglet marinbiologisk beskrivelse, og det var dermed vanskelig å si noe om flora/fauna var fraværende på lokaliteten eller kun manglet i rapporten. Norconsult har derfor fått tilgang til videodokumentasjonen fra Multiconsult og gjennomgått denne. Gjennomgangen oppsummeres som følger: Multiconsults dykkerundersøkelser er foretatt på vinteren (desember 2014). Mesteparten av filmingen er fra m dyp. Kvaliteten på filmen er varierende. Det er til tider mye partikler i vannet og dårlig oppløsning på bildene noe som har vanskeliggjort identifikasjonen av arter/grupper noe. På vinteren vil vegetasjon naturlig være spredt, og i Oslofjorden er det oftest lite vegetasjon fra 10 meter og dypere hele året. Store brunalger som tare vil være tilstede hele året der de finnes, men ingen tare eller rester av tarestilker ble observert i videoene. Bunnsamfunnene ser ut til å være relativt like på grunnene som ble gjennomgått. Der det er fast fjell og store steiner finnes noe rur, antageligvis trekantmark og mye flatrugl/vorterugl (skorpelignende, røde kalkalger). Jevnt over finnes mye små kråkeboller ispedd enkelte store individer av rød kråkebolle. Samme gjelder for korstroll (sjøstjerner), med mye små individer og kun enkelte store. Ellers er fast substrat dominert av sekkdyr, sjønellik og dødninghånd. Sjørose, hydroider og blåskjell er også vanlig flere steder. Områder der substratet besto av løsmasser ble det funnet sjønellik, dødningehånd og blåskjell. Her var det også mye rester av døde skjell. Basert på videodokumentasjonen som foreligger er det liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket. For grunne 22 mangler imidlertid videodokumentasjon. Det er mulig at organismesamfunnet her er annerledes enn på de andre lokalitetene som er undersøkt. Årsaken er at området er grunnere, noe som sannsynliggjør forekomster av tang. Det er imidlertid liten grunn til å tro at området inneholder spesielle naturverdier utover dette. Basert på denne gjennomgangen synes kunnskapsgrunnlaget for grunnene å stå i et rimelig forhold til tiltaket og risiko for skade på marin flora og fauna Side 20 av 83

21 4.3 ANDRE REGISTRERTE NATURVERDIER I FARLEDEN Kystområdene er leveområde for mange plante- og dyreslag, og klimatiske og geologiske forutsetninger gjør at områdene i indre Oslofjord hører til de mest artsrike i landet. De grunne sjøområdene i indre Oslofjord domineres av bunn med hardt substrat og organismer knyttet til dette. Gruntvannsområder med bløtt bunnsubstrat finnes hovedsakelig rundt øyene og i sjøkanten av fastlandet. Slike områder er næringsrike, og er dermed viktige gyte-, oppvekst- og leveområder for mange marine dyregrupper og fugl, og for planter og alger. Bløtbunnsområdene med sitt biologiske mangfold er stedvis sterkt redusert som følge av inngrep. Kystsonen har også særegne landskapsmessige verdier, og det knytter seg ofte kulturminneinteresser til strandområdene. Figur 10 viser områder i indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder. Det finnes lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Våtmarksområdet mellom Gressholmen og Rambergøya ligger tett på innseilingen gjennom Gåsøyrenna og er et av de få intakte våtmarksområdene i indre Oslofjord. Gressholmen og Rambergøya er vernet med naturreservatstatus, der formålet med vernet er å bevare et marint gruntvannsområde med tilhørende plante- og dyreliv, særpregede og artsrike vegetasjonssamfunn knyttet til kalkrik grunn, geologiske forhold med verdifulle fossilforekomster og å sikre spesielle forekomster av fossile virvelløse dyr. Naturreservatet består av to sammenhengende lave øyer, med en grunn havbukt mellom. Indre Oslofjord har et rikt fugleliv hele året. Øyene i indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv). Det er registrert flere naturområder som er vernet, med bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og områder som er viktige for sjøfugl. A Side 21 av 83

22 B Figur 10 A og B. Oversikt over registrerte naturverdier i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød skravur=verneområder, grønn skravur=viktige naturtyper. Oslofjorden har rike hekkebestander av sjøfugl, og det gjøres regelmessige registreringer av dem for å følge bestandsutviklingen. Verneområdene skal sikre at en større andel sjøfugl får beskyttelse i hekkeperioden, og at flere arter, kolonityper og naturtyper omfattes av vern. Det vises til oversiktskart Figur 10, hvor rødskraverte områder viser verneområder. Tellinger, utført gjennom en 30-årsperiode, viser at det finner sted betydelige svingninger i bestandene av de vanlige artene av hekkende sjøfugl i Oslofjorden. Den langsiktige trenden synes likevel å være negativ, og antallet sjøfugl som hekker i fjorden har minket i denne perioden. Likevel har Oslofjorden fremdeles rike hekkebestander. Alle sjøfuglpopulasjoner gjennomgår naturlige svingninger over tid, men påvirkes også av en rekke menneskeskapte faktorer. Oslofjorden er landets mest benyttede rekreasjonsområde og en voksende flåte av småbåter bidrar bl.a. til større aktivitet i fjorden i den mest aktuelle hekkeperioden. Hovedtrekkene synes å være at ærfugl har hatt stor økning i hekkepopulasjonen fra slutten av 90-tallet. Mengden gråmåke, sildemåke og svartbak har også hatt en økende tendens over en periode. Antallet tjeld er stabilt, men svinger naturlig. Flere av de relativt nye hekkeartene i Oslofjorden, som hvitkinngås, siland og storskarv har vist bestandsframgang. Bestandene av fiskemåke har hatt svakt negativ utvikling i en tiårsperiode, mens antallet hettemåker har sunket dramatisk etter 1980-tallet. Makrellternebestanden har vist en langsiktig negativ utvikling og tellingene i 2005 viser det laveste hekkeantallet på 30 år. I tillegg til den langsiktige utviklingen viser hekkeaktiviteten også lokale og sesongvise variasjoner. Mange arter foretar hyppige skifter av hekkeplass mellom ulike hekkesesonger og innen begrensete geografiske områder. Av den grunn kan ellers viktige hekkelokaliteter enkelte år ha svært lave bestandstall. Det er likevel viktig at det finnes arealer som er uforstyrret og avsatt til fuglenes reproduksjon og opphold. Formålet med fredningen av en rekke av naturreservatene i indre Oslofjord er å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser Side 22 av 83

23 Under vises en oversikt over områder som er vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven) som ligger nær tiltaksområdene. Tabell 2. Naturvernområder nær tiltaksområdene i indre Oslofjord. Navn Områdetype Areal Nakkholmen Naturreservat 32 daa Nakkeskjær Biotopvern 12 daa Store Herbern Naturreservat 15 daa Lindøya Naturreservat 95 daa Kavringen Naturreservat 16 daa Hovedøya Østre Naturreservat 156 daa Hovedøya Vestre Naturreservat 56 daa Hovedøya Landskapsvernområde 385 daa Heggholmen Naturreservat 83 daa Gressholmen Rambergøya Naturreservat 450 daa Bleikøya Naturreservat 74 daa Galteskjær Biotopvern 22 daa Hukodden Huk Naturminne 34 daa Ytre Vassholmen Naturreservat 20 daa Geitholmen Naturreservat 5 daa Møkkalassene Naturreservat 19 daa Terneskjær Naturreservat 14 daa Mellemskjær Naturreservat 17 daa Gåsøya Naturreservat 8 daa Syd Oust Naturreservat 10 daa Paradisbukta Naturreservat 32 daa Svartskjæra Naturreservat 39 daa Ildjernet Naturreservat 3,5 daa Knerten Naturreservat 49 daa Side 23 av 83

24 Fyrsteilene Plantefredning 12 daa Lille Bjerkøyskjær Naturreservat 18 daa 4.4 VURDERING AV TILTAKENE Det er god kunnskap om grunnene som ble undersøkt av DNV i 2009 og av Rambøll/NIVA i Tabellen under viser hvilke av grunnene som ble undersøkt i 2009 og 2012 som også er aktuelle for utdyping nå, samt hvilke nummerering de har i Kystverkets nye oversikt over tiltakspunkter. I tillegg har Multiconsult (2015) i etterkant gjennomført dykkerundersøkelser og videodokumentasjon for grunnene Men på grunn av sparsommelig beskrivelse i Multiconsults rapport (2015) har Norconsult gjennomgått videoene for grunnene på nytt. Et spesielt fokus er gitt grunnene 6, 8, 11, 12, 15, 15.1, 18.2, 18.3 og 22 som ikke var dokumentert i tidligere undersøkelser. Det mangler fremdeles noe kunnskap om marinbiologien i grunne 22, men ut i fra bilder av/rundt grunnen i Rambølls rapport (s. 4-5; 2015) synes denne grunnen ikke å skille seg ut fra de andre grunnene. Det er ingen tegn, ut i fra bildene, som tyder på at det vokser tang, tare eller ålegress på grunne 22. Tabell 3. Oversikt over hvilke grunner som ble undersøkt i 2009 og Grunne nr Navn Kommune Profil i DNV-2010/RA Østre Måsane syd Nesodden 11 (OSL-08) 7 Nordre Steilsanden Nesodden 11 (OSL-07) 9 Søre Gåsungen Bærum 12 (OSL-06) 10_1 Kristoffersanden Bærum/Nesodden 13 (OSL-05) 10_2 Kristoffersanden Bærum/Nesodden 14 (OSL-04) 13 Storesanden syd Bærum 16 (OSL-02) 13_1 Storesanden syd Bærum 15 (OSL-03) 14 Storesanden nord Bærum 17 (OSL-01) 16 Tangenflua Nesodden FOF 1 17 Rambergøya syd Oslo FOF 2 18_1 Dynaløpet Oslo FOF 3 19 Koppernaglen Oslo FOF 4 20 Kavringen Oslo FOF 6 21 Kavringsanden Oslo FOF 7 Den lokale faunaen og floraen på utdypingslokalitetene vil fjernes som følge av tiltakene. Dette er normalt ikke noe problem for lokale bestander, forutsatt at arten har utbredelse med en bærekraftig bestand utover tiltaksområdet. Hvis det ved lokaliteten er arter som er unike eller de er sårbare fordi bestanden er liten vil tiltaket kunne medføre risiko for tap av biologisk mangfold. De registrerte artene i fra DNVs undersøkelse i 2010,Rambøll/NIVAs undersøkelse i 2012 og Multiconsults videodokumentasjon i desember 2014 kan karakteriseres som vanlige i kystvann. Disse artene vil sannsynligvis rekolonisere områdene etter at tiltakene er gjennomført Side 24 av 83

25 Generelt kan det oppsummeres med at økt partikkelmengde i vannmassene og økt sedimenteringsrate/nedslamming i tiltaksperioden kan ha en negativ effekt på eksempelvis filtrerende dyr (muslinger, sekkedyr m.m.) og i vekstsesongen også på marin vegetasjon. Imidlertid er det relativt lite løsmasser i utsprengningsområdene, med unntak av tiltakspunktene 21 og 22, og tiltakene er av begrenset varighet. Eventuelle konsekvenser av sedimentering vil derfor sannsynligvis ikke være langsiktige, dvs. at arter som eventuelt slås ut lokalt sannsynligvis vil rekolonisere områdene over tid, men det er usikkerhet knyttet til ålegras og rekolonisering. Forutsetningen er at strømforholdene ikke endrer seg i den grad at sedimentasjons-forholdene forandrer seg, noe som kan føre til endringer i bunntype som igjen kan ha konsekvenser for sammensetningen av bløtbunnsamfunnet før og etter tiltaket. Sintef (NGI 2008) har konkludert med at det ikke vil bli målbare endringer i strømforholdene. Norconsult har i denne rapporten vurdert det samme for nye tiltakspunkter, og oppsummert med at det generelt ikke forventes endringer i vannutskifting i Oslofjorden som følge av utdypingene, men at lokalt vil strømhastigheten gå noe ned. Basert på denne konklusjonen er det sannsynlig at sedimentasjonsforholdene ikke endrer seg i den grad at det skal ha en konsekvenser for de lokale artene. Andre mulige konsekvenser av tiltakene er relatert til selve sprengningsarbeidene (trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene (habitat) for marine organismer, som omtalt i DNV-rapport (2010) og oppsummert i kap Det finnes en rekke naturreservater for sjøfugl tett inntil tiltaksområdene. Det er liten grunn til å tro at tiltakene vil ha noen negativ effekt på disse fuglene gjennom redusert næringstilgang, men mye aktivitet i områdene rundt verneområdet vurderes å kunne medføre forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden, og fuglene er sårbare i hekkesesongen. For overvintrende fugl vil tiltak om vinteren også kunne volde skade, da hyppig oppflukt koster mye energi i en periode der fuglen helst bør spare på den. 4.5 FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN Tiltaket er vurdert etter prinsippene i 8-12 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltningen av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Disse prinsippene skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget Tilgjengelige databaser som bl.a. Artsdatabanken, Naturbase og Fiskeridirektoratets karttjeneste, samt annen kunnskap fra fagrapporter, er lagt til grunn for vurderingen. Følgende forhold er vurdert: naturmiljøet/marinbiologiske forhold, strømninger og sedimentforhold og stabilitet (geoteknikk). Tiltakspunktene ligger tett inntil eller innenfor dagens farled. Flere av tiltakspunktene ligger forholdsvis nær naturreservater for sjøfugl. Det er gjort kartlegging med ROV/dykker (videodokumentasjon) på alle de aktuelle tiltakspunktene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredsstillende for alle grunner. 9 Føre var prinsippet Det anses at kunnskapsnivået er tilstrekkelig i forhold til effekter på naturmangfoldet for grunnene som er kartlagt. Føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse jf 8 da kunnskapsgrunnlaget synes å være ivaretatt. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Side 25 av 83

26 Det er registrert lite sedimenter på selve grunnene, men de sedimentene som virvles opp under gjennomføring av tiltakene vil i flere tilfeller inneholde miljøgifter. Tiltaket vil vare i en kortere periode, og det anbefales at det gjøres avbøtende tiltak for å unngå spredning av forurensede sedimenter/finpartikulært materiale der slikt kan forekomme. Det anbefales også at tiltakene gjennomføres utenfor hekke-, gyte- og vekstsesong. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Det vises til vurdering i Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vil bli avklart gjennom Fylkesmannens vurdering av vilkår i forbindelse med behandling etter forurensningsloven. Det bør bli vektlagt å bruke driftsmetoder som påvirker naturmangfoldet minst mulig (konsekvensbasert drift og overvåkning). Tiltaket krever tillatelse fra Fylkesmannen og det vil i vilkårene bli stilt krav om overvåkning og avbøtende tiltak Side 26 av 83

27 5 Sedimenter 5.1 PLANPROGRAM Tiltakets virkninger i forhold til spredning av sedimenter skal utredes. Risiko for forurensning er vurdert å være lav. Nødvendig beredskapstiltak i anleggsperioden skal vurderes for å redusere tilslamming og eventuell forurensning. Det skal gjøres en vurdering av spredning av sedimenter i forhold til: anleggsperioden økt skipstrafikk økt skipsstørrelse endret seilingsmønster 5.2 BAKGRUNN For å gjøre båttrafikken til og fra Oslo by sikrere vil det være behov for å utdype farleden i indre Oslofjord flere steder, med sprenging og/eller mudring av havbunnen. En oversikt over steder som ønskes utdypes i Nesodden-, Bærum- og Oslo kommuner er gitt i Figur 1 og Tabell 1. Det har i planleggingsfasen vært foretatt en kartlegging av sjøbunnen med følgende mål: å vurdere andel løse sedimenter i forhold til fast fjell fastsette forurensningsgrad av løsmassene, og vurdere evt. risiko for spredning av miljøgifter ved sprenging/mudring. Under følger en sammenstilling av tilgjengelig informasjon i hvert tiltakspunkt som ønskes utdypes. Målsetningen er å lage en oppsummering av data fra underlagsrapporter med en kvalitativ vurdering av hva som er undersøkt på hvert tiltakspunkt (grunne) og evt. å vurdere behov for ytterligere undersøkelser. Informasjonen i de ulike underlagsrapporter har til sammen dannet et bilde av forurensningssituasjonen i hvert område. Der mulig er det beregnet hvor mye forurenset materiale som finnes i sedimentet, sannsynligheten for spredning av dette under tiltaket (sprenging/mudring), og hvilke konsekvenser en evt. spredning vil ha for omliggende miljø. Til slutt er det vurdert om det er et behov for avbøtende tiltak i forbindelse med utdypningen. Det er viktig å merke seg at det er noe usikkerhet rundt mengde løsmasse som er ønsket fjernet på hvert tiltakspunkt. Det meste av miljøgiftene er i hovedsak knyttet til i finmateriale i løsmassene Side 27 av 83

28 5.3 TILTAKSOMRÅDER INDRE OSLOFJORD Tiltaksområdene for utbedret farled i indre Oslofjord er vist i Figur 1. Grunnenes posisjon, dyp, tiltaksareal og ønsket fjernet masse for respektive områder er listet i Tabell MILJØUNDERSØKELSER I TILTAKSOMRÅDENE NESODDEN, BÆRUM OG OSLO KOMMUNER Multiconsult (2015) Multiconsult har i 2014 utført miljøgeologiske undersøkelser på utvalget punkter langs ønsket utbedret farled. Undersøkelsen ble gjennomført med bl.a. filming med ROV, filming og observasjoner av dykker samt prøvetaking av overflatesediment (0-20 cm) av dykker eller ved hjelp av grabb. Fra hver prøvestasjon ble fire replikater samlet inn. De øverste 0-10 cm fra hvert replikat ble samlet i en blandprøve og analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter (metaller, PCB 7, PAH 16 og TBT), total organisk karbon (TOC) og kornfordeling. Analyseresultatene er klassifisert etter Miljødirektoratets veileder TA-2229 (2007) Rambøll (2015) Grunne 22, Blindskjærbåen, ble undersøkt ved hjelp av undervannsfilming og sedimentprøvetaking for å dokumentere mengden løsmasser ved grunnen og evt. innhold av miljøgifter. Sedimentprøvertakingen ble utført med en van Veen grabb, og en sedimentprøve (blandprøve bestående av fire replikater) ble innhentet fra hver side av grunnen. Sedimentprøvene ble analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter (metaller, PCB 7, PAH 16 og TBT), total organisk karbon (TOC) og kornfordeling. Miljøgiftene ble klassifisert etter TA- 2229/ Rambøll/NIVA (2012) Rambøll og NIVA har på oppdrag fra Kystverket gjennomført sedimentundersøkelser i 7 områder mellom Nesoddtangen og Oslo havn (Figur 11). Figur 11. Rambølls (2012) syv undersøkte områder (FOF1-7) mellom Nesoddtangen og Oslo havn Side 28 av 83

29 Multistråle ekkolodd og Sub Bottom Profiling ble benyttet for å avklare grensen mellom sedimenter og fast fjell samt for å bestemme mektigheten av postglasiale sedimenter. Det ble foretatt sedimentprøvetaking med grabb av forskjellig type. Hver sedimentprøve bestod av blandprøver av 3-4 replikater. Prøvene ble analysert mhp. utvalgte miljøgifter (metaller, PAH16, PCB7 og TBT), enkel kornfordeling og total organisk karbon (TOC), og klassifisert etter TA- 2229/2007. Det ble i tillegg utført en risikovurdering med hensyn på forurensede sedimenter etter veileder TA-2802/2011 samt gjort en vurdering i forhold til mulig spredning av finpartikulært materiale som følge av tiltaket NGI (2009) NGI har sammen med underleverandør GeoMap gjennomført en geofysisk og miljøteknisk undersøkelse i utvalgte områder (Grunne 5, 7, 9, 10, 13 og 14). Hensikten var å undersøke tilstedeværelse og mektighet av løsmasser over fast fjell på hver grunne. Den geofysiske undersøkelsen påviste kun morenemateriale på to grunner ellers lite sediment. Sedimentprøvetaking med grabb ble forsøkt på alle undersøkte grunner, men resulterte kun i sediment fra grunnene med morenemateriale. Sedimentprøvene ble analysert med hensyn på miljøgifter og klassifisert etter tilstandsklasser i veileder TA-2229/ MILJØKLASSIFISERING AV SEDIMENT Tabell 4. Tilstandsklasser for metaller og utvalgte organiske forbindelser i sedimenter (TA-2229/2007). I II III IV V Parameter Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen (mg As/kg) < >580 Bly (mg Pb/kg) < >720 Kadmium (mg Cd/kg) <0,25 0,25-2,6 2, >140 Kobber (mg Cu/kg) < >220 Krom (mg Cr/kg) < > Kvikksølv (mg Hg/kg) <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 Nikkel (mg Ni/kg) < >840 Sink (mg Zn/kg) < >4 500 PAH-16 (µg/kg) < > PCB-7 (µg/kg) < >1 900 TBT (µg/kg) < >100 Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 er et verktøy for å vurdere miljøtilstand i marine vannforekomster. Veilederen inneholder et klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter i marine sedimenter hvor tilstandsklassene (I-V) viser økende forurensningsgrad. Klassegrensene bygger på økende effekter, dvs. antatte nivåer for kroniske og akutt toksiske effekter, på marine organismer. Tilstandsklasser med klassegrenser for ulike miljøgifter er vist i Tabell MILJØTILSTAND OG RISIKOVURDERING Tiltaksområder i Nesodden, Bærum og Oslo kommuner De 18 tiltaksområdene i Nesodden, Bærum og Oslo kommuner er kartfestet i Figur 1. Posisjon, dyp, tiltaksareal og ønsket fjernet masse for respektive områder er vist i Tabell 1. Under følger Side 29 av 83

30 en oppsummering og diskusjon av tilgjengelig informasjon fra de respektive grunner (5-22). Kystverket har opplyst om at det vil foregå en sprenging på grunne 5-20, og at omliggende løsmasser på større dyp enn tiltaksdypet vil bli tildekket ved sprenging for å forhindre en eventuell spredning av finpartikulært materiale og miljøgifter Grunne 5 Figur 12. Grunne 5 lokalisert i Nesodden kommune (markert i rødt). Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. NGI (2009) = seismisk profil mellom punktene i blått. Ønsket tiltaksdyp på grunne 5 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3. Multiconsult (2015) har utført miljøgeologiske undersøkelser ved grunne 5 på Østre Måsane syd. De beskriver at havbunnen består for det meste av bart fjell i de grunneste områdene ned til under ønsket tiltaksdyp, med et tynt dekke av sand mot sør. Det ble tatt en sedimentprøve i posisjon ST8 (vanndyp 15,5 m) (Figur 12). Sedimentet ble undersøkt for utvalgte miljøgifter (metaller, PAH 16, PCB 7 og TBT) men ingen forhøyede konsentrasjoner over tilstandsklasse II (TA-2229/2007) ble funnet. Andelen finstoff i prøven var kun 3,3 %. Mengden finmateriale som vil kunne spres under sprenging er derfor antatt å være liten Side 30 av 83

31 Seismiske undersøkelser (NGI, 2009) påviste fast fjell med lavere hastighet i topplaget enn lenger ned, noe som ble forklart med forskjell i bergartstype eller overflateforvitret fjell Grunne 6 Figur 13. Grunne 6 lokalisert i Nesodden kommune (markert i rødt). Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. Ønsket tiltaksdyp på grunne 6 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 156 m 3. Multiconsult (2015) beskriver at havbunnen ved grunne 6 hovedsakelig består av bart fjell, men at det også finnes partier med sandlag av liten mektighet. To sedimentprøver, ST6 (15,7 m vanndyp) og ST7 (16 m vanndyp; Figur 13) ble undersøkt med hensyn på utvalgte miljøgifter (metaller, PAH 16, PCB 7 og TBT). Alle analyseresultatene lå i tilstandsklasse I eller II (TA- 2229/2007). Andelen finstoff i de to prøvene var lav, henholdsvis 6,7 % (ST6) og 4,5 % (ST7). Oppgitt mengde masser som er ønsket fjernet er ikke stort (kun ca. 156 m 3 ). Mengden finpartikulært materiale som vil kunne spres ved sprenging er ansett som svært liten Side 31 av 83

32 5.6.4 Grunne 7 Figur 14. Grunne 7 lokalisert i Nesodden kommune (markert i rødt). Foreslått deponi er markert med grønn firkant og navngitt «Dep1». Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. NGI (2009) = seismisk profil mellom punktene i blått. Ønsket tiltaksdyp på grunne 7 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 184 m 3. NGIs seismiske undersøkelser (2009) påviste fast fjell i et profil over grunne 7 (Figur 14). Multiconsults undersøkelser (2015) beskriver at grunnen består stort sett av fast fjell med løsmasser av centimeters mektighet i fordypninger, sprekker og renner. Et større område med sand finnes sørøst for grunnen. Innhentet sedimentprøve, ST9 (16 m vanndyp; Figur 14), analysert for utvalgte miljøgifter, viser kun overskridelse av TBT i tilstandsklasse IV («Dårlig»; TA-2229/2007). Andel finstoff i prøven var 5 %. Mengden løsmasser fra grunnen er ikke kjent, men antatt lite. I tillegg tilsier lav andel finstoff i nærliggende sediment at det er lite finpartikulært materiale og miljøgifter (TBT) som spres under tiltaket (sprenging) Side 32 av 83

33 5.6.5 Grunne 8 Ønsket tiltaksdyp på grunne 8 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 0,4 m 3. Grunne 8 består i følge Multiconsult (2015) hovedsakelig av fast fjell med stedvis mye store stein. Et større sammenhengende dekke av sand med en lagtykkelse på 5-15 cm ble funnet sør for ST11 (16 m vanndyp; Figur 15). Miljøundersøkelser av sediment i posisjonen ST10 (16 m vanndyp) viser overskridelse av TBT (15,4 µg/kg) i tilstandsklasse III («Moderat»). Tilsvarende undersøkelser av sediment fra ST11 viste overskridelse av kobber (66,4 mg/kg) i tilstandsklasse IV («Dårlig») og TBT (17,1 µg/kg) i tilstandsklasse III («Moderat»). Andel finstoff i sedimentprøvene var henholdsvis 2,6 % (ST10) og 6,5 % (ST11). Mengden masser som er ønsket fjernet er kun ca. 0,4 m 3. Spredningen av miljøgifter og finpartikler vil være minimal. Figur 15. Grunne 8 lokalisert i Nesodden kommune (markert i rødt). Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant Side 33 av 83

34 5.6.6 Grunne 9 Ønsket tiltaksdyp på grunne 9 er 15,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3. Seismiske undersøkelser viser fast fjell med et mulig tynt overdekke av løsmasser enkelte steder på grunne 9 (NGI, 2009). En sedimentprøve ble innhentet og analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viste ingen overskridelser i henhold til TA-2229/2007. Under filming, utført av Multiconsult (2015), ble det dokumentert for det meste fast fjell, med sandige masser med mye stein og grus i forsenkningene. To sedimentprøver ble innhentet i posisjon ST34 (17 m vanndyp) og ST35 (17 m vanndyp; Figur 16) og undersøkt med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viser at alle miljøgiftkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I eller II (TA-2229/2007). Andel finstoff i sedimentprøvene var henholdsvis 5,9 % (ST34) og 5,7 % (ST35). Lite sediment på grunne 9 over tiltaksdyp i kombinasjon med lite andel finstoff i omliggende sedimenter tilsier at det vil være lite oppvirvling/spredning av finpartikulært materiale fra grunnen og like rundt under et tiltak. Figur 16. Grunne 9 lokalisert i Bærum kommune (markert i rødt). Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. NGI (2009) = seismisk profil mellom punktene i blått Side 34 av 83

35 5.6.7 Grunne 10 Ønsket tiltaksdyp på grunne 10 er 14,3 meter. Grunne 10 består av to grunner (10.1 og 10.2; Figur 17). Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3 (grunne 10.1) og 733 m 3 (grunne 10.2). Seismiske undersøkelser ved de to grunnene påviste kun fjell (NGI, 2009). Multiconsults dykkerundersøkelser ved grunne 10.1 dokumenterte fast fjell med noen løsmassepartier. Fra sistnevnte ble det innhentet to sedimentprøver, ST32 (14 m vanndyp) og ST33 (13 m vanndyp; Figur 17). Disse er undersøkt med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viser at alle miljøgiftkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I eller II, bortsett fra nikkel (48,8 mg/kg) som var i tilstandsklasse III («Moderat»; TA-2229/2007) i prøve ST33. Dersom man regner et snitt mellom nikkel i ST32 og ST33 blir dette 45,7 mg/kg. Denne konsentrasjonen er akkurat innenfor tilstandsklasse II («God»). Figur 17. Grunne og 10.2 (markert i rødt) lokalisert på grensen mellom Bærum/Nesodden kommuner. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. NGI (2009) = seismisk profil mellom punktene i blått. Andel finstoff i sedimentprøvene var henholdsvis 10,9 % (ST32) og 9,2 % (ST33). Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hvor mye løsmasser som finnes på grunnen, men det er sannsynlig at det vil skje en spredning av noe finpartikulært materiale under tiltaket Side 35 av 83

36 Dykkerundersøkelser ved grunne 10.2 viser at det her er kun fast fjell, ingen løsmasser (Multiconsult, 2015). Det ble derfor ikke tatt noen sedimentprøver herfra. Det vil sannsynligvis være lite spredning av finpartikulært materiale i forbindelse med dette tiltaket Grunne 11 Ønsket tiltaksdyp på grunne11 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 35,3 m 3. Dykkerinspeksjon av grunne 11 viser at denne grunnen består av fast fjell, med mindre enn 1 cm sand i noen forsenkninger og sprekker (Multiconsult, 2015). Det var ikke mulig å få prøvetatt dette materialet, så miljøgiftinnholdet i sedimentet er ikke kjent. Tatt i betraktning at mengden masser som er ønsket fjernet fra grunne 11 er kun ca. 35 m 3, vil det sannsynligvis være lite spredning av både miljøgifter og finpartikulært materiale forbundet med dette tiltaket. Figur 18. Grunne 11 (markert i rødt) ved Gåsøya i Bærum kommune. Ingen sedimentprøver innhentet Side 36 av 83

37 5.6.9 Grunne 12 Ønsket tiltaksdyp på grunne 12 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3. Multiconsults (2015) undersøkelser av bunnforholdene ved grunne 12 viser vekslende fast fjell og lommer med sand og stein. To sedimentprøver, ST16 (14,5 m vanndyp) og ST17 (15 m vanndyp) ble innhentet fra området (Figur 19). Disse er undersøkt med hensyn på utvalgte miljøgifter, og analyseresultatene viser at alle miljøgiftkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I eller II (TA-2229/2007). Andel finstoff i sedimentprøvene var lav og henholdsvis 2,6 % (ST16) og 3,7 % (ST17). Det er ukjent hvor mye løsmasser som finnes på grunne 12. De to undersøkte prøvene har lavt innhold av finstoff, men det vil likevel kunne forekomme noe spredning av finpartikulært materiale i forbindelse med tiltaket. Figur 19. Grunne 12 (markert i rødt) lokalisert på Ildjernsflua i Nesodden kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant Side 37 av 83

38 Grunne 13 Ønsket tiltaksdyp på grunne 13 er 14,3 meter. Grunne 13 består av to deler, grunne 13 og Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 8998,6 m 3 (grunne 13) og 1141 m 3 (grunne 13.1). Grunne 13 består, i følge Multiconsults (2015) undersøkelser, hovedsakelig av fast fjell, som noen steder er dekket av sandlag (ca. 5 cm mektighet) og stein. Andre steder er det lommer med utvasket sand. Sedimentprøven ST20 (13,2 m vanndyp) fra området er analysert for utvalgte miljøgifter. Alle disse ble klassifisert til tilstandsklasse I eller II (i henhold til TA- 2229/2007). Andelen finstoff i sedimentprøven er 2,6 %. Seismiske undersøkelser påviste kun fast fjell i området (NGI, 2009; Figur 20). To sedimentprøver, ST18 (15 m vanndyp) og ST19 (16 m vanndyp; Figur 20) ble innsamlet og analysert for ulike miljøgifter på grunne Analyseresultatene viser at alle miljøgiftkonsentrasjonene er i tilstandsklasse I eller II. Seismiske undersøkelser på grunne 13.1 indikerte morenemasser (mektighet på inntil 3 m) over fast fjell (NGI, 2009; Figur 20). NGIs sedimentprøve viste at alle analyserte miljøgiftkonsentrasjoner var i tilstandsklasse I eller II bortsett fra TBT som var i tilstandsklasse III (TA-2229/2007). Multiconsult (2015) observert sandige flater med ca. 10 cm mektighet i området rundt de to undersøkte sediment-stasjonene (Figur 20). Figur 20. Grunnene 13, 13.1 og 14 (markert i rødt) lokalisert på Storesanden syd og nord i Bærum kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. NGI (2009) = seismisk profil mellom punktene i blått Side 38 av 83

39 Det er kort oppsummert liten sannsynlighet for spredning av miljøgifter (muligens noe TBT) i forbindelse med tiltaket på grunne 13 og 13.1, med risikoen for spredning av finpartikulært materiale er til stede Grunne 14 Ønsket tiltaksdyp på grunne 14 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 1651,1 m 3. Seismiske undersøkelser av grunne 14 indikerte at havbunnen bestod av kun fjell (NGI, 2009; Figur 20). Dette ble bekreftet av Multiconsults (2015) undersøkelser som påviste fast fjell med veldig lite løsmasser (kun svært små mengder i sprekker), kun et 2 m 2 område med sediment under noen steiner som ble prøvetatt for analyse av miljøgifter (ST21; vanndyp 14 m; Figur 20). Alle analyserte miljøgifter ble klassifisert til tilstandsklasse I eller II (i henhold til TA-2229/2007). Sedimentprøven innehold ca. 3,8 % finmateriale (<63 µm). Det vil, pga. lite løsmasser og liten andel finstoff på grunne 14, kun være snakk svært begrenset spredning av finpartikulært materiale under tiltaket på denne lokaliteten Grunne 15 Ønsket tiltaksdyp på grunne 15 og 15.1 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er til sammen ca m 3. Multiconsult (2015) beskriver at grunne 15 og 15.1 består av bart fjell, men noen små forsenkninger med steinete, grusige og sandige masser (på større enn 15,5 m vanndyp). En sedimentprøve (ST15; 16,5 m vanndyp; Figur 21) er analysert for utvalgte miljøgifter (Multiconsult 2015). Analyseresultatene viste at alle miljøgiftkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I og II bortsett fra TBT (20 µg/kg) som var i tilstandsklasse IV («Dårlig»). Andelen finstoff i sedimentprøven er 6,7 % og total organisk karbon (TOC) er 2,49 %. Det synes å være lite løsmateriale/finpartikulært materiale på grunnen over ønsket tiltaksdyp. Ved sprenging vil noe finpartikulært TBT forurenset sediment kunne virvles opp fra nærliggende område (sediment) Side 39 av 83

40 Figur 21. Grunnene 15 og 15.1 (markert i rødt) lokalisert i Nesodden kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant Grunne 16 Ønsket tiltaksdyp på grunne16 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 1,62 m 3. Multiconsult (2015) beskriver at grunne 16 (Figur 22) består av bart fjell med noen løsmassepartier av liten mektighet oppå. Ved de to prøvestasjonene, ST30 (17 m vanndyp) og ST31 (17 m vanndyp) er det funnet lommer med sandige, siltige masser på ca. 20 cm tykkelse. Sedimentprøver fra ST30 og ST319 er analysert med hensyn på miljøgifter. Analyseresultatene viser bly og kobber i tilstandsklasse IV («Dårlig») samt kvikksølv, PAH 16 og TBT i tilstandsklasse III («Moderat») (TA-2229/2007). Resterende miljøgifter er i tilstandsklasse I eller II. Andelen finstoff i sedimentprøvene er 27,5 % (ST30) og 20,4 % (ST31) og total organisk karbon (TOC) er henholdsvis 2,49 % og 6,44 % Side 40 av 83

41 Figur 22. Grunne 16 (markert i rødt) lokalisert på Tangenflua i Nesodden kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. Rambøll/NIVA (2012) sedimentstasjoner = mørk rød trekant. Rambøll/NIVA (2012) tok i bruk multistråle-ekkolodd og et «sub bottom profiling» (SBP)- instrument for å studere sedimentmektigheten på havbunnen ved grunne 16. SBP-profilene viser at grunnene ved vanndyp mindre enn 14 meter består av bart fjell med noen steder små forekomster av sedimenter (0-10 cm). Ved NIVAs ROV-undersøkelser ble det observert et tynt lag av sediment over det meste av prøveområdet. For å verifisere resultatene ble det tatt sedimentprøver med grabb. Det var umulig å få prøvetatt med grabb oppå grunnen. Sedimentprøvetakingen ble isteden utført i umiddelbar nærhet, men på litt større vanndyp (17-35 meters vanndyp) i FOF1-1 til FOF1-3 (Figur 22). Sedimentene her bestod av finkornig materiale med noe grus. Miljøgiftanalysene viste overskridelser av bly, kobber og kvikksølv i tilstandsklasse III og IV, og enkeltkomponenter av PAH og PCB i klasse III (TA-2229/2007). TBT var i tilstandsklasse IV og V. Resultatene er vist i Figur 23. Mye tyder på at det er begrenset med løsmasser på grunne 16 over 14 m vanndyp. Det vil derfor være minimalt som spres fra grunnen under en sprenging. Men sedimenter i umiddelbar nærhet rundt grunne 16 inneholder miljøgifter som vil kunne virvles opp og spres under gjennomføring av tiltak. Disse sedimentene inneholdt i tillegg mye finstoff som kan medføre spredning av finpartikulært materiale under tiltaket. Det bør vurderes spredningsreduserende tiltak, spesielt dersom det finnes verneverdige biologisk verdier i nærområdet Side 41 av 83

42 Figur 23. Analyseresultater for sedimentprøver på 7 grunner (FOF1-FOF7) i indre Oslofjord. Tabellen er hentet fra Rambøll/NIVA (2012; side 22). Resultatene er klassifisert etter veileder TA-2229/2007, hvor fargene gul, oransje og rød visere miljøgiftoverskridelser i henholdsvis tilstandsklasse III, IV og V Side 42 av 83

43 Grunne 17 Figur 24. Grunne 17 (markert i rødt) lokalisert på Tangenflua i Nesodden kommune. Rambøll/NIVA (2012) sedimentstasjoner = mørk rød trekant. Ønsket tiltaksdyp på grunne 17 er 14,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3. Dykkerinspeksjoner av grunne 17 viste fast fjell med noen løsmassepartier av liten (2-3cm) mektighet på toppen (Multiconsult 2015). Multiconsult fant ikke nok sediment til at det kunne tas prøver i forhold til vanlig prosedyre. Rambøll/NIVA (2012) «sub bottom profiling» undersøkelser viser at vanndyp mindre enn 14 meter ved grunne 17 består av bart fjell med noen små sedimentforekomster (0-10 cm). Ved NIVAs ROV-undersøkelser ble det observert skrånende fjell og noe sediment og små stein. Ingen prøver ble tatt på selve grunnen (17), men det ble isteden innhentet sedimentprøver på større dyp i grunnens nærliggende område. Sedimentprøvene ble analysert for miljøgifter (metaller, PAH 16, PCB 7 og TBT) og total organisk karbon (TOC), og en risikovurdering i forhold til forurenset sediment ble utført. Analyseresultatene viser høyt innhold av forskjellige miljøgifter i FOF2.1 - FOF2.3 (Figur 23). På grunn av mye fast fjell og lite løsmasser vil grunnen trolig utdypes ved hjelp av sprenging. Sedimentet som omgir grunnen er svært forurenset og det er sannsynlig at også det tynne sedimentlaget på toppen av grunnen er dette. Det vil derfor kunne skje spredning av forurensede partikler og forurenset porevann som vil være akutt giftig for organismer i og like utenfor tiltaksområdet ved sprenging og eventuelt mudring av sprengstein i etterkant. Det vil Side 43 av 83

44 også kunne skje oppvirvling av forurensede sedimenter og spredning av miljøgifter utenfor selve grunnen på grunn av trykkbølger under sprengingen og ved spredning av sprengstein. Hvor mye forurenset materiale/porevann som vil spres er det vanskelig å si noe om da vi mangler kjennskap til mengden løsmasser på grunnen, samt hvilken tiltaksmetode og sprengladning som skal benyttes for å utdype grunnen. Spredningsreduserende tiltak bør iverksettes Grunne 18 Grunne 18 består av tre områder (Grunne 18.1, 18,2 og 18.3). Alle tre ønskes utdypet til 12,3 m. Mengde masser som ønskes fjernet fra grunne 18.1 er 7360 m 3, fra grunne 18.2 er ca.1080 m 3 og fra grunne 18.3 er 1 m 3. Multiconsult (2015) beskriver bunnforholdene i grunne 18.1 som vekslende fjell og steinete løsmasser (med store stein/blokker og lite sand). To sedimentprøver, ST24 (13 m vanndyp) og ST25 (13,9 m vanndyp; Figur 25) ble innhentet og analysert med hensyn på utvalget miljøgifter. Analyseresultatene viste at alle miljøgiftkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I eller II, bortsett fra TBT som i begge prøvene var i tilstandsklasse III («Moderat»). Rambøll/NIVAs (2012) har utført undersøkelser på samme grunne på noe større vanndyp (13-22 m). Innsamlede blandprøver (FOF3-1, FOF3-2 og FOF3-3; Figur 25) ble analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viser forskjellig innhold av miljøgifter (Figur 23). FOF3-1 viser høy grad av forurensning med flere miljøgiftkonsentrasjoner i tilstandsklasse IV («Dårlig») og V(«Svært dårlig») (TA-2229/2997). Analyseresultatene i fra FOF3-2 og FOF-3 viser til sammen kun overskridelser i tilstandsklasse IV for TBT og benzo(ghi)perylen, samt for tilstandsklasse III for kvikksølv og indeno(1,2,3cd)pyren i FOF3-3. På grunne 18.2 ble det observert berggrunn med en del løse stein og blokker (Multiconsult, 2015). Innhentet sedimentprøve (ST23; 13 m vanndyp) viste at alle analyserte miljøgifter var i tilstandsklasse I eller II, bortsett fra kvikksølv som var i tilstandsklasse III (TA-2229/2997). Dykkerobservasjoner på grunne 18.3 beskriver hovedsakelig bart fjell med noe stein her og der (Multiconsult, 2015). Det var ikke mulig å innhente en sedimentprøve fra grunnen. Mengde masser som ønskes fjernet fra grunne 18.3 er kun ca. 1 m 3. Det vil i tilfellet være minimalt med miljøgifter og finpartikulært materiale som vil spres under tiltaket på denne grunnen. Det er vanskelig å anslå med sikkerhet hvor mye løsmateriale som finnes totalt på grunnene 18.1, 18,2 og 18.3, hvilke kornstørrelse dette materiale har og dermed hvor mye miljøgifter og finpartikulært materiale som vil kunne spres i forbindelse med tiltaket. Det meste av det forurensede finpartikulære materialet ligger sannsynligvis dypere enn 13 meter (dvs. under ønsket tiltakspunkt), men noe vil likevel kunne virvles og spres ved en sprenging Side 44 av 83

45 Figur 25. Grunnene 18 og 19 (markert i rødt) lokalisert i Oslo kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. Rambøll/NIVA (2012) sedimentstasjoner = mørk rød trekant Grunne 19 (Koppernaglen) Ønsket tiltaksdyp på grunne 19 er 12,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca. 6264,7 m 3. Multiconsult (2015) observerte vekslende forhold mellom bart fjell og partier med sandige masser på grunne 19 (Figur 25). Det ble foretatt to sedimentprøver fra grunnen, ST26 (10 m vanndyp) og ST27 (13 m vanndyp) som ble analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viser at det er kun TBT viser overskridelser (TA-2229/2007) i henholdsvis tilstandsklasse III og IV. Rambøll/NIVA (2012) beskriver at grunnen består av svakt skrånende skjell/sand/steinbunn. Analyserte sedimentprøve (FOF4-1; Figur 25) som består av fire subprøver innhentet på litt større dyp rundt grunnen inneholder store mengder miljøgifter, slik som kvikksølv, benso(ghi)perylen og TBT i tilstandsklasse V («Dårlig») og flere andre miljøgifter i tilstandsklasse IV og III (Figur 23). Det er i følge Kystverket lagt opp til sprenging på denne lokaliteten. Fordi løsmasse-andelen på grunnen ikke er kjent er det ikke mulig å beregne hvor mye spredning av miljøgifter og Side 45 av 83

46 finpartikulært materiale som vil finne sted under tiltaket. Det synes fra prøvetakingen som er gjort av Multiconsult og Rambøll/NIVA at løsmassene på grunnen er mindre forurenset enn prøvene rundt grunnen. Det er sannsynlig at det vil skje en spredning av miljøgifter under tiltaket ved sprenging og avbøtende tiltak bør iverksettes Grunne 20 (Kavringen) Figur 26. Grunne 20 (markert i rødt) lokalisert i Oslo kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. Rambøll/NIVA (2012) sedimentstasjoner = mørk rød trekant. Ønsket tiltaksdyp på grunne 20 er 12,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca 2532 m 3. Multiconsult (2015) beskriver at grunne 20 består av fast fjell stedvis dekket av stein / tynt sandlag i forsenkninger eller på flatere områder. En sedimentprøve (ST22; 12 m vanndyp; Figur 26) ble innhentet og analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter. Analyseresultatene viser overskridelser av flere miljøgifter: Kvikksølv er funnet i tilstandsklasse V («Svært dårlig»). Bly, kobber, PAH 16 er i tilstandsklasse IV («Dårlig») og PCB 7 i tilstandsklasse III («Moderat») jf. veileder TA-2229/2007. Andel finstoff i prøven er 63,9 %. Disse resultatene bekrefter Rambøll/NIVA (2012) undersøkelser som beskriver at grunnen har skrånende steinbunn med litt sediment. Rambøll/NIVA prøvetok sedimentet på hver side av grunnen (FOF6-1 og FOF6-2). Miljøgiftanalysene viser svært forurensede sedimenter (Figur 23) Side 46 av 83

47 med overskridelse av kobber, kvikksølv, benso(ghi)perylen og TBT i tilstandsklasse V («Svært dårlig») og flere andre miljøgifter i tilstandsklasse IV og III. Det er vanskelig å si noe om mengde løsmasser på grunnen og dermed også vanskelig beregne mengde miljøgifter finmateriale som kan spres i forbindelse med tiltaket. Men det er svært sannsynlig at det vil skje en spredning av miljøgifter og finpartikulært materiale i forbindelse med tiltaket på grunne 20. Fordi grunnen består av mye fjell må det foretas en sprenging. Trykkbølgen fra sprengingen vil kunne medføre oppvirvling av det meste finmaterialet på grunnen samt finmateriale som ligger nært grunnen. Omkretsen som oppvirvlingen vil kunne skje i er bl.a. avhengig størrelsen på sprengladningen. I tillegg vil varierende strømhastigheter i vannkolonnen og andelen finpartikulært materiale være med på å avgjøre hvor langt finmaterialet og forurensningen vil kunne skje. Det bør settes inn tiltak for å avgrense spredning under tiltaket (Kavringsanden) Ønsket tiltaksdyp på grunne 21 er 12,3 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er ca m 3. Multiconsult (2015) beskriver at grunne 21 består av mudderaktig bunn med mye finstoff (85,8-94,4) og høyt organisk innhold. [Sistnevnte er ikke i overensstemmelse med TOC verdiene som ble målt til kun 1 %]. Mektigheten av sedimentene ble anslått å være >1m tykkelse. Det ble ikke observert bart fjell, kun noen steiner og søppel. Undersøkte sedimentprøver, ST28 (11 m vanndyp) og ST29 (11 m vanndyp; Figur 27) viser at det er kun kobber og TBT som overskrider anbefalt grenser (TA- 2229/2007). Kobbe er i tilstandsklasse IV («Dårlig») i ST28, og TBT er funnet i tilstandsklasse III («Moderat») i begge prøver. Rambøll/NIVA (2012) beskriver grunne 21 som svakt skrånende fjell med stein, sterkt sedimentert. Enkelte områder med sandbunn/bløtbunn og stein. Undersøkte blandprøve (FOF7-1; Figur 27) fra litt større vanndyp m ble analysert med hensyn på miljøgifter og viser høy forurensningsgrad med kvikksølv, Benso(ghi)perylen og TBT i tilstandsklasse V («Svært dårlig») og flere andre miljøgifter i tilstandsklasse IV og III (Figur 23). Undersøkte sediment hadde en finstoffandel (< 63µm) på ca. 79 %. Sedimentet på grunne 21 vil antageligvis mudres bort. Fordi sedimentet inneholder store mengder miljøgifter og består av mye finpartikulært materiale (ca %) er det mulighet for at det vil kunne skje en betydelig spredning under tiltaket. Hvilke mudringsverktøy og spredningsavbøtende tiltak som bør gjennomføres må vurderes nøye før tiltaket igangsettes. En miljøgrabb (evt. sugemudring) vil kunne være egnet Side 47 av 83

48 Figur 27. Grunne 21 (markert i rødt) lokalisert i Oslo kommune. Multiconsult (2015) sedimentstasjoner = grønn firkant. Rambøll/NIVA (2012) sedimentstasjoner = mørk rød trekant Grunne 22 (Blindskjærbåen) Ønsket tiltaksdyp på grunne 22 er 12,5 meter. Oppgitt andel masser som er ønsket fjernet er til sammen ca m 3. Blindskjærbåen ved Sjursøya består i det vesentligste av løsmasser (Rambøll, 2015). Tiltaksområdets posisjon, dyp, tiltaksareal og ønsket fjernet masse for respektive områder er vist i Figur 28 og Tabell 1. Det er aktuelt å utdype i området for å få mer bredde i Bleikøysundet. Det oppgis at det trolig vil være tilstrekkelig med en mudringsdybde på 12,5 m. Det er ikke registrert undersøkelser i området i vannmiljø ( Følgende bakgrunnsinformasjon er tilgjengelig for vurderingen av tiltak på Blindskjærbåen: Side 48 av 83

49 Figur 28. Grunne 22 (markert i rødt) lokalisert i Oslo kommune. Rambøll (2015) beskriver at det ved Blindskjærbåen er sedimenter innenfor tiltaksområdet, øst og vest for Blindskjærbåen. Rambøll har gjennomført sedimentundersøkelse av området iht. TA-2960/2012 i 2014 og sammenlignet konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet med grenseverdier i veiledning TA-2960/2012. Det ble prøvetatt på hver side av grunnen, og resultatene viser at begge prøver er forurenset over grenseverdi. De øverste 10 cm av sedimentet ble analysert for miljøgifter. Sedimentet fra det vestre området (P1) bestod av mørkt finstoff med noe grus, og høyt innhold av skjellfragmenter. Området øst for grunnen, P2, bestod av mørkt sediment med en lysere overflate. Sedimentet var nokså likt som ved P1, men med mindre innhold av grovere sediment og skjellfragmenter. Prøvene øst for Blindskjærbåen (P2) er også tatt på større dyp enn prøvene vest for grunnen (P1). TBT ble målt i tilstandsklasse V fra begge stasjoner. Videre er Prøve P2, øst for grunnen, også forurenset av PAH-forbindelser, med sum-pah16 i klasse IV. Det er også analysert kadmium i Side 49 av 83

50 tilstandsklasse IV i sedimentet fra P2. Prøven fra stasjon P1 er mindre forurenset, men enkelte PAH- forbindelser er målt i tilstandsklasse IV. Det ble samtidig gjort undervannsfilming med droppkamera, i transekter gjennom området. GPS-posisjoner for prøver er ikke oppgitt i notatet men vist i Figur 29. Figur 29. Prøvestasjoner for sediment, med posisjoner for grabbhugg samt kartlagt område med fjell/hardbunn ved Blindskjærbåen (Kilde: Rambøll, 2015) Rambøll sine undersøkelser viste at det var fjell på det grunneste området, med løsmasser på sidene. Kornfordelingsanalysene viser tydelig at prøven fra område P2 består av grovere sediment enn P1. P1: 60,7 % >63 µm og 4 % <2 µm P2: 9 % > 63 µm og 5,6 % <2 µm Prøven fra område P1 har et høyere innhold av silt enn prøven fra område P2. Innholdet av leire (<2 µm) er litt høyere i prøven fra stasjon P2 enn fra P1. Avgrenset arealer for fjell på grunnen er vist på sjøkart i Figur 29. Filmingen viste at de grunneste områdene bestod av hardbunn og at det var løsmasser på flanken på hver side av skråningen. Tykkelsen på laget med løsmasser er ikke kjent/oppgitt. I følge oppgitte volumer er til sammen m 3 masser ønsket fjernet fra Blindskjærbåen. Det bør gjøres videre detaljering av tiltaket for å fastslå hvor mye forurenset sediment som eventuelt berøres direkte av tiltaket. Miljøundersøkelsene som er utført ved grunne 22 synes å være tilstrekkelige for en kartlegging av miljøgifter i overflatelaget. Det er målt overskridelser med hensyn på miljøgifter Side 50 av 83

51 Tiltaket vil potensielt kunne føre til forhøyede konsentrasjoner i et betydelig volum av resipienten. Omfanget av dette avhenger i stor grad av mengder løsmasser som påvirkes under tiltaket. Siden mengde løsmasser er såpass usikre er det ikke gjort egne spredningsberegninger for Blindskjærbåen. Dersom det besluttes å mudre løsmasser på Blindskjærbåen anbefales det at hele mudringslaget prøvetas, for å undersøke om sedimentene dypere ned er forurenset. 5.7 OPPSUMMERING OG VURDERING AV TILGJENGELIG INFORMASJON FOR GRUNNENE Observasjoner (filming med ROV eller dykker) og/eller seismiske undersøkelser viser at havbunnen på de fleste grunnene som ønskes utdypes i farleden indre Oslofjord består av fast fjell med varierende mengde løsmasser oppå, bortsett fra på og rundt grunnene 21 og 22 hvor andelen sediment er ansett å være stor. Generelt inneholder grunnene 5-14 lite miljøgifter og relativt lite (2,6-12,4 %) finmateriale i sedimentet på (og rundt) grunnene. Det er på grunn av manglende data om mengden løsmasser som finnes på hver grunne vanskelig å si noe nøyaktig om hvor mye som kan spres. For grunnene 15-22, er det en økning av finpartikulært materiale i sedimentene som finnes på og rundt tiltakspunktene, inn mot indre havn. Dette kan skyldes lavere strømhastigheter i de indre deler enn lenger ute i fjorden, redusert erosjon og økt avsetning på og/eller nær grunnene i indre deler. I området nord for Nesoddtangen er også mengden miljøgifter i sedimentene generelt høye. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at finpartikulært materiale binder til seg mer miljøgifter enn grovere materiale og at dette området ligger nærmere forurensningskildene. Fordi grunnene som skal utdypes i hovedsak består av fjell vil det foretas en sprenging under utdypingstiltaket. Trykkbølgen fra en sprenging vil medføre oppvirvling av finmaterialet på grunnen samt finmaterialet som ligger like rundt. Oppvirvlingsomkretsen er avhengig av hvor stor sprengladning som tas i bruk, og hvor mye som spres er avhengig av hvor mye finmateriale som er til stede på hver grunne. I tillegg vil strømhastighetene (varierende hastighet i vannkolonnen) avgjøre spredningens lengde. Strømkartet (Figur 30) viser at bunnvannets gjennomsnittlig strømhastighet i indre Oslofjord er maksimalt 4-5 cm/s (Rambøll/NIVA 2012). Overflatestrømmene kan være noe høyere 1-10 cm/s ved vindstille vær (Rambøll/NIVA 2012). Beregninger som Rambøll/NIVA har utført, hvor det har tatt høyde for strømhastighet, partikkelstørrelse og synkehastighet, viser at finmateriale (leire og silt) kunne spres 20 km med en overflatestrøm på 1 cm/s. Spredningsovervåkingen under Ren Oslofjord-prosjektet som pågikk i Oslo havn viste derimot liten spredning av miljøgifter utenfor selve tiltaksområdet (Berge mfl, 2009). Måleprogrammet i forbindelse med utdyping av Drøbakssundet i 2005 synes å være på et fornuftig nivå, ut fra usikkerhetene som fantes, mht. mengder av miljøgifter samt forekomst av løsmasser. Det er påvist en viss påvirkning fra tiltaket, men i hovedtrekk har overvåkingen dokumentert at tiltakene har hatt liten negativ effekt for biologiske verdier (NIVA, 2006) Side 51 av 83

52 Figur 30. Gjennomsnittlig bunnstrømhastighet i indre Oslofjord (Berge, pers com. figur 25 i Rambøll/NIVA 2012) Miljøgiftkonsentrasjonene er som nevnt svært høye på flere av grunnene mellom Nesoddtangen og Oslos indre havn. Beregninger utført av Rambøll/NIVA (2012) og i inneværende rapport viser at tiltak i dette området (spesielt ved sprenging) vil kunne føre til forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i resipienten. På grunn av sedimentenes forurensningsgrad i dette området vil mudrede masser på grunne 21 og 22 ikke kunne deponeres fritt. Spredning av finpartikulært materiale, som vil kunne ha negativ innvirkning (nedslamming og lysreduserende effekter) på verneverdige biologisk områder, vil også flere steder kunne være betydelig. I tillegg vil forurensningsspredning også kunne gi effekter på marine organismer. Man bør derfor nøye vurdere om det er nærliggende biologiske verdier som må sikres under tiltaket og hvilke avbøtende tiltak man i et slikt tilfelle bør iverksette. Avbøtende tiltak vil kunne være aktuelt både under sprengingen og «ettermudringen» for å forhindre at finpartikulært materiale spres. 5.8 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK MED HENSYN PÅ PARTIKKELSPREDNING Mudre før det sprenges dersom det er vesentlig mengder forurensede eller finpartikulært materiale til stede på eller like ved grunnen I noen tilfeller er det mulig å mudre forurensede finmasser før det sprenges. På den måten vil risikoen for spredning gå betraktelig ned. Det er verd å merke seg at masser som er forurenset Side 52 av 83

53 ikke uten videre kan deponeres fritt. Avhengig av forurensningsgrad må de deponeres i egnede deponier på land eller til sjøs og «forseiles» (tildekkes). Mudring av masser før sprenging er aktuelt på grunne 21 og 22. Valg av type mudreredskap Dersom det er lite stein som skal mudres kan det være fordelaktig å ta i bruk miljøgrabb i forhold til annen type grabb. Miljøgrabben fjerner effektivt massene på sjøbunnen med mindre spredning av forurensede partikler og porevann. Sugemudring er også en effektiv metode for å fjerne fine homogene masser fra sjøbunnen (fungerer ikke dersom det er stein til stede). Oppvirvling og påfølgende spredning av partikler og porevann er minimal i denne prosessen. Men metoden genererer store mengder vann (opp til 90 %). Dette vannet vil, når sedimentene har porevannskonsentrasjoner over 10 x PNEC for sjøvann, være forurenset. Ved pumping til land må disse massene avvannes (som et ekstra behandlingstrinn) før sluttdeponering. Også det avvannede vannet må tas hånd om og kan ikke slippes tilbake i sjøen. Redusere risiko for nedslamming av verneverdige områder Bruk av siltgardin vil kunne beskytte viktige verdier og effektiv begrense partikkelspreding inn i verneverdige områder. Ulemper med siltgardiner er at de aller fineste fraksjonene (avhengig av maskevidden på siltgardinen) kan slippe gjennom. Dette vil også være et kostnadsspørsmål. Jo finere maskevidde på siltgardinen, jo dyrere siltgardin. Valg av tiltakstidspunkt Risikoen for nedslamming av verneverdige biologisk områder kan reduseres ved å velge et gunstig gjennomføringstidspunkt. I tilfeller hvor tiltaksområdet ligger i nærheten av ålegrasforekomster eller fiskeyngleplasser bør man f.eks. velge et tidspunkt på året når spredning av finpartikulært materiale eller miljøgifter vil gjøre minst mulig skade. For ålegraset er det viktig å unngå vekstperioden. Ålegraset er avhengig av lys for å vokse og høy turbiditet i vannet vil redusere lystilgangen. Tiltaksperiode i vinterhalvåret er dermed gunstig i forhold til dette. Men et tiltak om vinteren vil kunne ha effekt på overvintrende fugler som er som mest sårbare da. Hensyn til forskjellige typers fisk gyteperiode bør også vurderes. I noen tilfeller, hvis tiltaket er av kort varighet art (f.eks. sprenging) og retning til den verneverdige forekomsten er kjent, kan man kan velge et sprengetidspunkt hvor f.eks. tidevannet er på vei inn eller ut av fjorden. Mye av finmaterialet vil på den måten bli tatt med i samme retning som tidevannet går pga. tidevannstrømmer. Vedvarende vindretninger vil kunne ha noe av den samme effekten lokalt. Risikoen for nedslamming av verdifulle forekomster kan dermed reduseres. 5.9 VURDERING AV TILTAKENE I planprogrammet er det i henhold til «6.1.2 Sedimenter» beskrevet at: «Tiltakets virkninger i forhold til spredning av sedimenter skal utredes. Risiko for forurensning er vurdert å være lav. Nødvendig beredskapstiltak i anleggsperioden skal vurderes for å redusere tilslamming og eventuell forurensning. Det skal gjøres en vurdering av spredning av sedimenter i forhold til: anleggsperioden, økt skipstrafikk, økt skipsstørrelse og endret seilingsmønstre» Side 53 av 83

54 Sedimentenes forurensningsgrad ble under planprogrammets utforming vurdert ut i fra NGIs rapport fra Nye undersøkelser de senere årene (Multiconsult 2015, Rambøll 2015 og Rambøll/NIVA 2012) viser derimot at sedimentene i indre deler av Oslofjorden, spesielt mellom Nesoddtangen og Oslo havn, er svært forurenset med flere miljøgifter i tilstandsklasse V («Svært dårlig» og IV («Dårlig»). Disse sedimentene utgjør en risiko for toksiske effekter for bunnlevende organismer slik de ligger i dag, og kan bidra til utlekking av miljøgifter til resipienten. Ved tiltak som innebærer sprenging vil det finpartikulære materialet (som miljøgiftene i all hovedsak er knyttet til) virvles opp og både forurensede partikler og porevann kunne spres. Dette vil potensielt kunne føre til forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i et betydelig volum av resipienten og medføre økt biotilgjengelighet for alle typer organismer som levere der (også for mennesker, som følge av inntak av sjømat fra området eller ved rekreasjon/bading). Det bør nevnes at tiltakenes varighet vil være kortvarige. Det som vil spres vil sannsynligvis være akutt giftig for organismer som lever i og nær tiltaket i en begrenset periode, avhengig av mengde forurenset sediment som er til stede og strømforhold (som vil ha fortynnende effekt). Det bør gjøres en beregning for hvor mye sprengstoff som skal brukes på hver grunne og hvor stor effekt denne i hvert tilfelle vil ha på omliggende sedimenter. Dersom beregningen viser at omliggende sedimenter vil påvirkes anbefales det at det settes inn spredningsreduserende tiltak f.eks. kontrollert miljøgrabb-mudring av forurensede sedimenter i forkant av sprengingen, slik at andelen spredning av både miljøgifter og finpartikulært materiale reduseres. I tillegg bør det tas spesielt hensyn til verneverdige biologiske verdier i området. Bruk av f.eks. av siltgardin eller hensynsfullt valg av tiltakstidspunkt vil kunne redusere skade/ødeleggelse. Det er lite som tyder på at økt skipstrafikk, økt skipsstørrelse og endret seilingsmønstre vil ha noe særlig negativ påvirkning på bunnforholdene (sedimentene) de fleste steder i indre Oslofjord, med unntak av områdene nærmest Oslo havn. Her vil økt skipsstørrelse og økt skipstrafikk potensielt kunne medføre økt turbulens i bunnvannet og gi økt oppvirvling av finpartikulært materiale/miljøgifter på grunn av økt propelldyp (på større båter) Side 54 av 83

55 6 Strømningsforhold 6.1 PLANPROGRAM Tidligere beregninger og modellforsøk gjennomført av Sintef gjengis her. Det skal også omtales forslag til sikring mot videre erosjon eller behov for vedlikeholdsmudring. 6.2 UNDERSØKELSER Strømningsforholdene er vurdert på bakgrunn av følgende rapporter: Sintef 2009: Alternativ farlei vest av Nesodden i Oslofjorden. Strømningsmessige konsekvenser av utdyping Rambøll/NIVA 2012: Sedimentundersøkelse, Farled indre Oslofjord 6.3 STRØMNINGSFORHOLD DAGENS FORHOLD Strømningsforhold vest for Nesodden Strømningsmessige konsekvenser av å utdype farled i indre Oslofjord vest for Nesodden er vurdert av Sintef (2009) for NGI. Vurderingen er basert på 7 utvalgte punkter. Indre Oslofjord er karakterisert av et estuarint sirkulasjonsmønster med en utstrømning av brakt overflatevann og innstrømning av tyngre marint vann (kompensasjonsstrøm) under dette. Strømningsmessige anslår Sintef at det utoverstrømmende overflatevannet har omtrent 10 ganger høyere fart enn den innover rettede kompensasjonsstrømmen. Sintef antar at tidevannsstrømmer (indusert av tidevannsforskjeller) ikke vil være sterke nok til å være av betydning for det totale strømbildet vest for Nesodden, men at sterk vind til tider vil kunne påvirke de øverste vannmassene ned til sprangsjiktet. Sintefs beregninger viser at strømhastigheten i utdypingsområdene vil reduseres marginalt etter utdypingen. Det konkluderes derfor med at «Ingen av de planlagte utdypingene ved ny farlei vest for Nesodden kan forventes å medføre en målbar endring av strømforholdene på stedet. Til det er inngrepet for lite eller strømningsbredden for stor» Strømningsforhold nord for Nesodden Rambøll/NIVA (2012) har vurdert hvordan strømforholdene nord for Nesodden vil påvirkes av utdypingstiltakene. Det er områdene rett nord for Nesodden som er mest relevant i forhold til inneværende konsekvensvurdering. Rambøll/NIVA beskriver vind, tidevann og undervannstopografi som største påvirkningsfaktorer på strømforholdene i indre Oslofjord. Teoretisk sett vil en sprenging/mudring på havbunnen øke tversnittarealet for Side 55 av 83

56 vanngjennomstrømning og strømhastigheten dermed reduseres. Rambøll/NIVAs beregninger viser at det kun er snakk om å øke tversnittarealet med få prosent og at strømhastigheten derfor vil endres minimalt. Rambøll/NIVA har i tillegg laget en modell som viser hvordan overflatestrømmene nord for Nesodden varierer i ulike faser av tidevannssyklusen. Modellen indikerer store variasjoner i strømstyrke og retning. Høyeste hastigheter vises ved lavvann og høyvann, og modellen viser da at overflatestrømmen beveger seg i henholdsvis østlig og vestlig retning. Rambøll/NIVA konkluderer med at «Endringer av strømningsmønster som resultat av endringer i bunntopografi vil ha minimal effekt på strømningsmønsteret i Indre Oslofjord» Vurdering av bakgrunnsmaterialet Det er kun tatt med tidevann i strømmodellen til Rambøll/NIVA, effekt av vind og elveavrenning er ikke med. Modellen viser kun overflatestrømmer. Skalaen som er benyttet er relativt «grov» (75x75 meter oppløsning) og det er derfor lite sannsynlig at modellen vil kunne fange opp mindre endringer relatert til farledutdypingen. 6.4 VURDERING AV TILTAKENE Generelt kan utdypingene føre til at mer vann kan slippes gjennom i de øvre vannlag (ned til ca. 14 meters dyp). Dette på grunn av at tverrsnittarealet øker på disse vanndypene. Normalt fører dette til at for tidevannsstrømmer går strømhastigheten ned, siden det er like mye vann som skal passere. For vinddrevne strømmer, vil mer vann kunne passere hvis det er området med minst tverrsnittareal som utdypes. For vannutskifting av de dypere vannlag har utdypingen liten effekt med mindre terskeldypet endres. Likevel vil utdypningen kunne påvirke utskiftingen av de dypere vannlag noe ved at strømhastigheten i de øvre vannlag reduseres. Dette kan igjen føre til at miksingen med de dypere vannlag reduseres, som fører til mindre sannsynlighet for vannutskifting Vest for Nesodden Side 56 av 83

57 Figur 31. Sjøkart med markert utdypningsområdene vest for Sunnås. Figur 32. Sjøkart med markert utdypningsområdene vest for Nesoddtangen. Vest for Nesodden er det planlagt utdypninger som vist av Figur 31 og Figur 32. Fjorden her er bred og har relativt lave strømhastigheter. Effekten av fordypningen av grunnene er forventet å være minimal på vanngjennomstrømningen. Lokalt kan strømhastigheten gå noe ned. Det er forventet liten effekt på miksingen med dypere vannlag i bassengene mellom grunnene. Grunnene består av fjell og lite sediment. Det som er av sediment har et topplag av hovedsak sand. Dette tyder på at det ikke er noe sedimentasjon på grunnene. Selv om strømhastigheten går noe ned på grunnene er det ikke forventet at dette blir områder for sedimentasjon siden de fremdeles vil ligge høyere en sjøbunn rundt og ha høyere strømhastigheter (naturlig og i fremtiden også som følge av propellstrøm). Det er derfor ikke vurdert som sannsynlig at området må vedlikeholdsmudres i overskuelig fremtid Nord for Nesodden og Oslo havn Nord for Nesodden er det planlagt utdypninger som vist av Figur 1. Her er det sterke tidevannsstrømmer (Rambøll/ Niva 2012). Effekten av fordypningen er likevel forventet å være liten side utdypningen har minimal innvirkning på tverrsnittarealer i utdypningsdypet, sammenlignet med volumet av vann innenfor som må passere. Det er forventet liten effekt på miksing med dypere vannlag. Det er ikke forventet noen merkbar effekt som følge av utdypningen sør vest for Gressholmen, ved Bleikøya eller ved nordøstsiden av Hovedøya (Figur 33 og Figur 34). For området sør for Bygdøy vil tverrsnittarealet øke noe ned til maksimalt utdypingsdyp. Dette vil føre til at strømhastigheten av tidevannsstrøm vil gå noe ned og mer vann kan strømme gjennom som følge av vinddrevet strøm. Økningen i tversnittareal er veldig liten og derfor også effektene. Grunnene består av fjell og lite sediment. Det som er av sediment har et topplag av i hovedsak sand. Dette tyder på at det ikke er noe sedimentasjon på grunnene. Selv om strømhastigheten går noe ned på grunnene er det ikke forventet at dette blir områder for sedimentasjon siden de fremdeles vil ligge høyere enn sjøbunnen rundt og ha høyere strømhastigheter (naturlig og i Side 57 av 83

58 fremtiden også som følge av propellstrøm). Det er derfor ikke vurdert som sannsynlig at området må vedlikeholdsmudres i overskuelig fremtid. Figur 33. Sjøkart med markert utdypningsområdene nord og øst for Nesoddtangen Figur 34. Sjøkart med markert utdypningsområdene i Oslo havn 6.5 OPPSUMMERING Generelt er det ikke forventet endringer i vannutskifting i Oslofjorden som følge av utdypingene. Lokalt vil strømhastigheten gå noe ned. Det er potensial for større vanngjennomstrømning av vinddrevet strøm sør for Bygdøy, men denne er liten Side 58 av 83

59 7 Marine kulturminner og kulturmiljø 7.1 PLANPROGRAMMET Konsekvensene for ev. kulturminner har vært foreløpig undersøkt av Sjøfartsmuseet, uten at spesielle funn er registrert. Det er angitt av Sjøfartsmuseet vil gjennomføre en nærmere undersøkelse av tiltaksområdene. Videre skal Sjøfartsmuseet bli holdt orientert under anleggsfasen, ved at eventuelle historiske funn blir rapportert. Ytterligere utredning av temaet anses ikke nødvendig. 7.2 OM FORELIGGENDE RAPPORT Norsk Sjøfartsmuseum gjennomførte i 2009 visuell befaring (dykking) av 7 punkter for farledsutbedring i Gåsøyrenna. Det ble ikke funnet kulturminner under vann som er fredet eller vernet etter kulturminnelovens 4 og OPPSUMMERING Kystverket opplyser at tiltaksoversikt har blitt forelagt Norsk Maritimt Museum (NMM) og det er mottatt uttalelse om at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser rundt tiltaksområdene. Norsk Maritimt Museum vil bli holdt orientert i anleggsfasen, og eventuelle historiske funn vil bli rapportert. Temaet marine kulturminner er derfor ikke videre konsekvensutredet Side 59 av 83

60 8 Friluftsliv 8.1 PLANPROGRAM Dagens bruk av nærområdene til farleden skal omtales bl.a. aktuelle badeplasser, friluftsområder, fiskeplasser og de mest brukte områdene for fritidsflåten. I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter. Det bør omtales hvordan eventuell konflikt mellom skipstrafikken og fritidsbåter vil bli endret og konsekvenser for fritidsflåten. Badelivet er ikke vurdert å være i konflikt med skipstrafikken innenfor det aktuelle planområdet, men aktuelle badeplasser skal omtales, med tanke på eventuelle tiltak i anleggsperioden og den permanente driftsfasen. 8.2 INNLEDNING I dette kapitlet omtales dagens bruk av nærområdene til farleden med aktuelle badeplasser, friluftsområder, fiskeplasser og de mest brukte områdene for fritidsflåten. I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter. Det er gjort en vurdering av hvordan eventuell konflikt mellom skipstrafikken og fritidsbåter vil bli endret og eventuelle konsekvenser for fritidsflåten. Oslofjorden er på grunn av beliggenhet, egnet klima og rike natur- og kulturverdier det mest brukte friluftsområdet i landet. Tilflyttingen til Oslofjordområdet er stor og mange mener det er et netto underskudd på tilrettelagte friområder i indre Oslofjord. Dette gjør at eksisterende friområder, som for eksempel Huk på Bygdøy i Oslo, nesten ser ut som en sjøfuglkoloni på solrike dager i sommerhalvåret, der det er vanskelig å oppdrive en ledig plass. Få plasser i landet har et tilsvarende arealpress som Oslofjordområdet. Båtliv, badeliv, turgåing og fiske er viktig for mange mennesker, og med sin skjærgård med øyer, strender, lune viker og svaberg oppfattes Oslofjorden som selve sommerparadiset av svært mange. For å illustrere interessen kan det nevnes at Oslofjorden friluftsråd hadde over gjestedøgn på sine 40 hytter i Oslofjordområdet i 2012 og var likevel ikke i nærheten av å dekke etterspørselen. 8.3 BADING Indre Oslofjord har mange fine badeplasser og strender. Det går ferge fra Vippetangen ut til badeøyene i indre Oslofjord. Hovedøya, Langøyene og Gressholmen har stor tilstrømming i badesesongen. Det er mye brukte badestrender på Huk, Sollerudstranda, Paradisbukta på Bygdøy, Solvikbukta på Malmøya, Skinnerbukta på Malmøya, Nordstrand bad og Hvervenbukta Side 60 av 83

61 Figur 35. Badeplasser i indre Oslofjord, kilde Oslofjorden.com. 8.4 FRILUFTSOMRÅDER Kystsonen langs Oslofjorden med øyer og holmer byr på rike naturopplevelser og et mangfold av friluftslivsmuligheter sommer og vinter. Kyststripen i Oslofjorden er derfor meget attraktiv som hytte- og boligområde. Oslo kommune har kjøpt flere av øyene i indre Oslofjord for å sikre allmenheten tilgang til friluftsliv. Håøya ble kjøpt allerede i 1937, mens Husbergøya, sør for Langøyene, ble kjøpt så sent som i Side 61 av 83

62 Figur 36. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan for Oslo. Øyene innerst i Oslofjorden ligger tett på Oslo havn. Skipsledene går tett på disse attraktive friluftslivsområdene. 8.5 BÅTLIV Med utgangspunkt i tettheten i badeplasser, fiskeplasser og attraktive målpunkter for øvrig i hele indre Oslofjord, er det vanskelig å peke ut noen områder som er mer trafikkert enn andre. Det er mye fritidsbåttrafikk i hele området sommeren igjennom. Fritidsfiske fra båt er populært i sommerhalvåret og hummerfisket har tatt seg opp på høsten. Det er også mange seilforeninger, flere roklubber og noen seilbrettforeninger som flittig benytter sjøen til trening og rekreasjon. Seilbrettentusiastene har base ut i fra Rolfstangen og krysser leden over mot Nesoddtangen på dager med mye vind. Kajakkbruken har økt betraktelig, både den organiserte og uorganiserte bruken. Figur 37 viser utsnitt fra Småbåtguide for indre Oslofjord 2013 ( Kartet gir en enkel veiledning for trygg ferdsel på fjorden. I kartet ligger informasjon om badeplasser, fartsbestemmelser og verneområder. Kartet viser lengre sør fritidsbåtene sin egen farled forbi Håøya, noe som gir en tryggere situasjon i forhold til risiko for sammenstøt med nyttetrafikken i hovedleden Side 62 av 83

63 Figur 37. Utsnitt fra Småbåtguide for indre Oslofjord 2013 ( 8.6 VIRKNINGER AV TILTAKENE Det er flere badeplasser i Oslo som er svært mye benyttet av allmennheten. Dette gjelder blant annet Gressholmen, Rambergøya og Hovedøya. Badevannskvaliteten vil kunne bli noe påvirket i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil få noen midlertidige konsekvenser i form av støy, vibrasjoner og trykkbølger i vannet. Avbøtende tiltak kan være å avgrense arbeidet slik at anleggsarbeid ikke pågår i helger og utenfor ordinær arbeidstid på hverdager. Det anbefales at det settes restriksjoner for når på året tiltaket kan gjennomføres med tanke på friluftslivet. Virkninger som tilslamming og blakking av vann under anleggsarbeidet kan forekomme. Mudring kan medføre at fiskens gjeller dekkes av slam og derigjennom fiskedød. Avbøtende tiltak for å redusere risiko for skade på fisk i anleggsperioden vil være å sette av mindre ladninger slik at fiske rømmer til sikrere farvann. Næringstilgang til fiskebestanden må ivaretas. Dumping av masser kan derfor ikke skje på fiskens beiteområder. Avbøtende tiltak i anleggsperioden vil være forsiktig behandling av masser når strømforholdene er rolige. Bruk av siltskjørt vil begrense problemer med tilslamming og blakking av vann. Turbiditetsmålinger kan gjennomføres for å følge med på virkningene og evt. varsle Side 63 av 83

64 Virkninger for fritidsbåtene vil først og fremst være knyttet til anleggstrafikken som tiltakene medfører. Det er ikke indikasjoner på at tiltakene i anleggsfasen vil medføre trafikk som skal gi negative virkninger for øvrig båttrafikk. Utdyping av farleden har utelukkende positiv effekt på risikoen for nyttetrafikken (næringstrafikken). Fritidsbåtene følger ikke bestemte ruter slik næringstrafikken gjør, og blir på den måten uforutsigbar, noe som påvirker ulykkesrisikoen negativt. Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført en risikoanalyse (2013) av mulige ulykkeshendelser knyttet til fritidsbåttrafikken. Typiske hendelser som er vurdert er blant annet situasjoner der skip kan grunnstøte i forbindelse med unna-manøver for å unngå sammenstøt med fritidsbåter og at fritidsbåter kan bli kjørt ned av større kjøretøy. Det er mulige ulykkeshendelser som er en risiko i dag, og som vil være en risiko også etter tiltaket er gjennomført, men som vurderes at blir redusert Side 64 av 83

65 9 Fiskeri- og akvakulturinteresser 9.1 PLANPROGRAM Dagens situasjon skal omtales både når det gjelder artsomfang og aktuelle tidsrom i årssyklusen når fiskebestanden er sårbar. Det må omtales hvilke konsekvenser tiltaket kan få for fiskeriinteresser i anleggsfasen. 9.2 FISKERI Oslofjorden regnes for å være en av landets mest produktive fjorder og fjorden brukes både til fritidsfiske og næringsfiske. Indre Oslofjord er fiskerik og skipstrafikken går over viktige gyteområder for blant annet torsk. Figur 38. Brun skravur viser gyteområder for torsk. Andre registrerte gyteområder er del av samme skravur (kilde: Fiskeridirektoratet) Side 65 av 83

66 9.2.1 Fiskebestander i området Indre Oslofjord er regnet som et meget godt område for sild og brisling. Det kan også forekomme betydelige mengder av sei, hvitting og lysing i fjorden. I tillegg til de artene som nevnt over viser Fiskeridirektoratet sine utbredelseskart at det kan finnes arter som breiflabb, blålange, brosme og lange i indre Oslofjord. Statistikk på landet fangst (i kommersielt fiske) i Indre Oslofjord viser også en relativt bred artssammensetning i fangstene, et bilde som i stor grad bekreftes fra sportsfiskerhold. Strandnotfangster viser også at en i grunnområdene i Indre Oslofjord har en rekke ikkekommersielle fiskearter. Det er også sjøørret i indre Oslofjord, og i følge sportfiskere kan sjøørret fiskes nesten hvor som helst i indre Oslofjord. De senere årene har det også dukket opp en bestand av havabbor som har blitt et populært fangstobjekt for sportsfiskere. Selv om det finnes en del spredt informasjon om forekomst av ulike arter av fisk i indre Oslofjord så har en svært dårlig oversikt over de ulike bestander og deres utvikling over tid. En del kommersielt viktige fiskearter som torsk, sei og lyr har sine oppvekstområder i strandsonen, og forekomsten av disse i strandnotfangster sier ofte noe om rekrutteringen til disse artene. Standnotfangster i indre Oslofjorden viser at det enkelte år finnes mye torsk og hvitting i fjorden, samt betydelig mengde øyepål. Fiskeridirektoratet har videre identifisert flere gytefelt for torsk i indre Oslofjord. 9.3 AKVAKULTUR Det er ikke kjent at det finnes akvakulturanlegg i sjø i indre Oslofjord, og det fremgår heller ikke anlegg på Fiskeridirektoratets karttjeneste. 9.4 VURDERING AV TILTAKENE Effekter av sprengning på fisk Eventuelle effekter av sprengning på fisk er vurdert på bakgrunn av forekomst av de viktigste fiskearter som antas å opptre i området og generell kunnskap om effekter av sprengning på fisk. Vurderingene er gjort på området som helhet. Når et sprengstoff detonerer under vann dannes en akustisk sjokkpuls karakterisert av en tilnærmet spontan og kraftig trykkøkning etterfulgt av et noe langsommere trykkfall. Størstedelen av studier som omhandler effekter av sprengning på fisk er gjort med sprenging i fri sjø, men disse studiene har relevans for tilfeller hvor det dreier seg om sprengning med sprengstoff nedgravd eller i tildekkede borehull i sjøbunnen. Fisk kan påvirkes av sjokkbølger/støy fra undervannsprengninger på flere måter: 1. Direkte dødelig, når sjokkbølgen er så kraftig at den forårsaker død. 2. Indirekte dødelig, når sjokkbølgen ikke direkte forvolder død, men forårsaker skade på vev (inkludert hørsel) som fører til død via eksempelvis svekket orienteringsevne, svekket evne til predatorunnvikelse eller svekket evne til fødeopptak. 3. Stressfremming, hvor fisk skremmes og stresses i så sterk grad at de svekkes fysisk. Dette kan eksempelvis være i form av redusert fødeopptak og sykdomsresistens. Lyden kan også Side 66 av 83

67 føre til fluktreaksjoner, endret svømmeaktivitet, endret stimadferd eller økt oksygenopptak og energiforbruk. Punkt 1 og 2 omtales videre som skadeeffekter mens punkt 3 omtales som atferdsendringer. Svømmeblæren er det mest sårbare organet når det gjelder effekter av sprengning. Skader som rapporteres er sprengt svømmeblære eller riveskader og blødninger i svømmeblære. Rifter og blødninger på organer som lever, nyrer og milt er andre skader, og oppstår ved lydtrykk over 100 kpa. Tabell 5. Effekter av sprengninger på fisk i fri sjø som funksjon av lydtrykk/lydtrykknivå. Tabellen er modifisert fra Kjellsby Skadeomfanget avhenger blant annet av størrelse på ladningene, avstand fra detoneringspunktet, detoneringsmetode, vanndyp, livsstadium og art. Det er utarbeidet teoretisk modeller for å beregne skadevirkning på fisk av ulik størrelse ved undervannsprengninger. Empiriske studier har i ettertid antydet at observert dødelighet stemmer brukbart overens med modellen i alle fall ved enkeltsprenginger. Modellen er i ettertid modifiserte for å ta høyde for et «verst mulig tilfelle» spesielt med hensyn på sprengninger i nærheten av oppdrettsanlegg. Denne modifiserte modellen er nå mye brukt i konsekvensutredningsarbeid. Ut fra denne modellen vil det være svært lite sannsynlig at en sprengladning på 100 kg forårsaker skade på fisk lenger unna enn 1000 meter. Faren for fysiske skader på fisk vil dermed være knyttet til sprengningens nærområde. Liten fisk som larver og yngel er vesentlig mer sårbare enn stor fisk. Fisk med lukket svømmeblære slik som torskefisk har videre vist seg mer sårbar enn fisk med åpen svømmeblære slik som laksefisk. Dette betyr at man ved en gitt type eksplosjon kan forvente ulik type av skade og evt. ulik dødelighet hos de to artsgruppene. Det må vurderes om tiltaket skal gjennomføres utenom gyteperioder Side 67 av 83