Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune

Transkript

1 Kystverket Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune

2 Dokument nr: D02: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune 01 D Revidert versjon: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune D Revidert versjon: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune JD, BH, AHU JD AHU JD, GSA, BH, AHU B Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn EFP, JD, GLH, GA, AHU kommune GSR, DLJ, BH, AHU AHU Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent AHU AHU Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 54

3 Dokument nr: D02: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune 01 Innhold 1 Bakgrunn 7 2 Sedimentundersøkelser Introduksjon til miljøgifter i sediment Miljøundersøkelser i tiltaksområdene Multiconsult (2015) Det Norske Veritas (2002) NIVA (2001) Miljøtilstand og risikovurdering Tiltaksområder i Frogn Kaholmen Langebåt Aspond Potensial for ødeleggelse/tilslamming av biologiske verdier i nærheten av tiltak ved Kaholmen og Langebåt Behandling av masser Målekontrollprogram fra arbeidene i Forslag til avbøtende tiltak med hensyn på partikkelspredning 20 3 Biologisk mangfold Resipienten Oppsummering av rapport som lå til grunn for vurderinger ved søknad i Kunnskap om naturmiljøet i tiltaksområdene Bunnundersøkelser i desember 2014 (Multiconsult, 2015) Viktige naturtyper og verneområder i nærområdet av tiltak i Frogn Vurdering av virkninger av tiltakene Naturmiljø Vurderinger etter naturmangfoldloven ( 8-12) 29 4 Vannutskiftning Strømningsforhold dagens forhold Strømningsforhold vest for Nesodden Vurdering av bakgrunnsmaterialet Konsekvens av utdypingene Oppsummering 33 5 Marinarkeologi Oppsummering av rapport som lå til grunn for vurderinger ved søknad i Andre registreringer Vurdering av virkninger av tiltakene 35 6 Geotekniske forhold Side 3 av 54

4 Dokument nr: D02: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune Tiltaksområder og utførte undersøkelser Grunnforhold Grunne 1 og 1.2, Kaholmen Grunne 2 og 3, Langebåt Grunne 4, 4.1 og 4.2, Aspond 40 7 Støy Innledning Grenseverdier Ulike anleggsvarigheter som utløser strengere støykrav Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Regler for mindre arbeider Varsling av naboer m.fl Støyberegninger Metodikk Grenseverdiene Hvordan benytte likelydsirklene ved avviksforhold Vedlegg 48 8 Friluftsliv Badeplasser og friluftsområder på land Båtliv og fiske Vurdering av virkninger av tiltakene 51 9 Referanser Side 4 av 54

5 Sammendrag Kystverket har bedt Norconsult om å vurdere konsekvenser av utbedringer som planlegges i farleden i indre Oslofjord. I denne rapporten er tiltakene i Frogn kommune omtalt. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i tidligere gjennomførte undersøkelser /registreringer og øvrige rapporter fra forrige runde med utbedring i Frogn, samt annen kjent kunnskap om forholdene i og rundt tiltaksområdene. Miljøundersøkelsene som er utført ved Kaholmen og Langebåt viser noen overskridelser av noen PAH 16 -forbindelser og tungmetaller samt TBT i sedimentene. Muligheten for spredning av enkelte miljøgifter er derfor til stede. Men mengde finmateriale på grunnene er antatt liten og beregninger viser at det er et begrenset vannvolum som blir akutt giftig ved sprenging og sannsynligvis vil strømforholdene på stedet raskt medføre en uttynning. Spredning av finpartikulært materiale vil kunne forekomme men sannsynligvis i begrenset mengde. Dersom det før/under tiltaket viser seg å være mer finmateriale enn antatt bør tiltaket stoppes og avbøtende tiltak igangsettes. For tiltaket på grunne 1, som ligger like ved viktige biologiske verdier (ålegressforekomster) på nordre Kaholmen, anbefales det å iverksette avbøtende, spredningsreduserende tiltak under sprengingen for å sikre at disse ålegressforekomstene ikke blir skadelidende av tiltaket. De biologiske undersøkelsene gjennomført med ROV på Drøbakgrunnen og jeteen ved Hurumlandet sammenfaller ikke med de aktuelle nye tiltaksområdene. Funn rapportert i NIVAs rapport (Bilag 2) er derfor ikke overførbart til nye tiltaksområder. I følge Naturbase er det lokalisert flere viktige marine naturtyper sør for tiltaksområdene Kaholmen og Langebåt. Nær tiltaksområdene er det registrert flere andre marine arter som har en spesiell forvaltningsstatus i hht. naturmangfoldloven. Planlagte tiltak vurderes å kunne ha størst konsekvenser for naturtypen ålegraseng på nordre Kaholmen, hvor det er registrert to forekomster. Disse ålegrasforekomstene ligger omtrent meter sør for grunne 1 og 1.2 (Kaholmen). Ved sprenging er det mulig at finmateriale fra disse grunnene (spesielt grunne 1) vil kunne nå frem til ålegrasforekomstene og påvirke disse negativt. Dette vil være spesielt skadelig dersom tiltakene gjennomføres i vekstsesong. Avbøtende tiltak bør iverksettes Side 5 av 54

6 Den lokale faunaen og floraen på selve utdypingslokalitetene vil fjernes som følge av tiltakene. Tiltakene vil medføre at de organismene som lever i tiltaksområdene forsvinner. Dette er normalt ikke noe problem forutsatt at ikke en stor andel av bestanden blir slått ut, eksempelvis hvis det på lokalitetene er arter som er unike eller de er sårbare ved at bestanden er liten og derfor er sårbare i forhold til restitusjonstid. Nye undersøkelser (videodokumentasjon), utført av Multiconsult om vinteren (desember) 2014 viser ingen tegn på tare eller ålegress på selve tiltakspunktene i områdene Kaholmen, Langebåt og Aspond. Norconsult har gjennomgått videodokumentasjonen som foreligger og laget en kort beskrivelse av tilstedeværende arter/grupper på de gitte grunner. Det er ut i fra denne oppsummeringen liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket. Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum, NMM) undersøkte i forbindelse med reguleringsplan for utbedring av farleden i 2002 aktuelle områder. Områder som har overføringsverdi til de nye tiltakene omtales er to områder øst av Aspond og grunnen Langebåt. Norsk Maritimt Museum (NMM) har avgitt uttalelse om at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser rundt tiltaksområdene. Det foreligger en del kunnskap om grunnforholdene i og nær de aktuelle tiltakspunktene. Dette er rapportert hovedsakelig i tre ulike rapporter som angitt i seksjon 6. I tillegg er tiltakspunktene med ett unntak dekket ved detaljert dybdekartlegging. Det er utført støyberegninger for en typisk støykilde i form av en flytende installasjon som skal benyttes til grunnarbeider i forbindelse med tiltak for å øke dybde på sentrale deler av farleden til Oslo innenfor Drøbak. Det er utført en forenklet beregning med en typisk kilde som f.eks. en borerigg, en liten piggemaskin eller en større gravemaskin. Det er tatt utgangspunkt i en kilde som har et lydeffektnivå på L WA = 113 db. Det er utarbeidet likelydsirkler for fri felts lydutbredelse over vann. Disse sirklene varierer fra L PA = 65 db ned til L PA = 40 db. Sirklene viser støyutbredelse over vann til omgivelsene rundt den flytende installasjonen og vil gjelde for kontinuerlig arbeider. Verdiene gjelder for utendørs forhold. Beregningen er vist i kart, vedlegg til rapporten. Badevannskvaliteten vil kunne bli noe påvirket i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil få noen midlertidige konsekvenser for rekreasjon og friluftsområder i form av støy, vibrasjoner og trykkbølger i vannet. Tiltak ved Kaholmen og Langebåt er de stedene man vil være nærmest badeplasser Side 6 av 54

7 1 Bakgrunn Reguleringsplanen «Farled Drøbaksundet» ble vedtatt i 2003, og farleden ble utbedret i Det ble i 2012 varslet oppstart av nytt planarbeid for utbedring av enkeltpunkter innenfor farleden i Frogn. Planarbeidet stoppet opp etter høring av planprogram. Kystverket igangsatte arbeidet med vurdering av utbedringspunktene i I juni 2014 ble det avholdt møte med Frogn kommune for å avklare krav om evt. plan og konsekvensutredning, hvor tilbakemeldingen var at tiltak innenfor område regulert til formål farled (ved Aspon og Langebåt) skal omsøkes og behandles i hht. reguleringsplanens bestemmelser. For tiltak som ikke er omfattet av reguleringsplanen (Kaholmen) kreves søknad om dispensasjon fra kommuneplanen arealformålet og kommuneplanbestemmelse 20. Sjøområdene er angitt som områder for bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 11-7 pkt 6) med underformål friluftsområde. I hht. kommuneplanbestemmelse 20 er tiltak etter pbl 1-6 ikke tillatt. Aspond område 4 Aspond område 4_1 Langebåt område 2 Langebåt område 3 Kaholmen område 1 og 1.2 Figur 1. Oversikt over tiltaksområdet og områder for utbedring i Frogn kommune Side 7 av 54

8 Figur 1 viser oversikt over alle utdypingspunktene i Frogn, mens Figur 2, Figur 3 og Figur 4 viser de enkelte tiltaksområdene mer detaljert. Tabell 1 gir oversikt over tiltakenes posisjoner. Virkninger av tiltakene skal vurderes, som spredning av sedimenter og evt. miljøgifter, samt vurderinger etter naturmangfoldloven med mer. Det er gjennomført nye undersøkelser knyttet til sedimenter for tiltakene. For øvrig er vurderingene gjort med utgangspunkt i undersøkelser/registreringer og øvrige rapporter fra forrige runde med utbedring i Frogn, samt annen kjent kunnskap om forholdene i og rundt tiltaksområdene. I Kystverkets planer for utbedring er nå grunnene 4 og 4_1 slått sammen til grunne 4, og grunne 4_2 heter 4_1. Dette gjenspeiles i tabeller og tekst i rapporten. Tabell 1. Oversikt over tiltak i Frogn kommune. Grunne nr Navn Dybder N E 1 Kaholmen 14, , ,26 1_2 Kaholmen 14, , ,10 2 Langebåt 14, , ,08 3 Langebåt 14, , ,12 4 Aspond 14, , ,01 4_1 Aspond 14, , ,01 Figur 2. Oversikt over de to tiltakspunktene nord for Kaholmen Side 8 av 54

9 Figur 3. Oversikt over de to tiltakspunktene ved Langebåt. Figur 4. Oversikt over tiltakspunkter øst for Aspond. I Kystverkets planer for utbedring er nå grunne 4 og 4_1 slått sammen til 4, og grunne 4_2 heter 4_ Side 9 av 54

10 2 Sedimentundersøkelser 2.1 INTRODUKSJON TIL MILJØGIFTER I SEDIMENT Under følger en vurdering av gjennomførte sedimentundersøkelser i hvert tiltakspunkt som ønskes utdypet i Frogn i forbindelse med utbedringen av farleden i indre Oslofjord. Målsettingen er å lage en oppsummering av tilgjengelige underlagsrapporter med en kvalitativ vurdering av hva som er undersøkt på hvert tiltakspunkt (grunne) og evt. å vurdere behov for ytterligere undersøkelser. Informasjonen i de ulike underlagsrapporter har til sammen dannet et bilde av forurensningssituasjonen i hvert område. Ut i fra dette er det beregnet hvor mye forurenset materiale som finnes i sedimentet, sannsynligheten for spredning av dette under tiltaket (sprenging, mudring og dumping), og hvilke konsekvenser en evt. spredning vil ha for omliggende miljø. Til slutt er det vurdert om det er et behov for avbøtende tiltak i forbindelse med utdypningen. Multiconsult (2015) har på oppdrag av Kystverket utført en kartlegging av grunnene med dykker/rov i Disse undersøkelsene viste lite sediment på grunnene ned til ønsket tiltaksdyp (ca. 14,3 m vanndyp). Kystverket har i tillegg informert oss om at det ved Kaholmene og Langebåt vil foretas en sprenging for å utdype grunnene, mens utdypingen ved Aspond vil bestå i å fjerne løsmasser (stein) som ble dannet under tidligere tiltak der i Norconsult har ikke gjort noen vurderinger av berggrunn med hensyn på tilstedeværelse av alunskifer, men det synes ut i fra geologiske kart (på land) at omliggende bergarter i all hovedsak består av grunnfjellsbergarter (gneiser). 2.2 MILJØUNDERSØKELSER I TILTAKSOMRÅDENE Følgende bakgrunnsrapporter er tilgjengelig for vurderingen av tiltak i Frogn: Multiconsult (2015) Multiconsult har i 2014 utført miljøgeologiske undersøkelser på utvalgte punkter langs ønsket utbedret farled. Undersøkelsen ble gjennomført med bl.a. filming med ROV, filming og observasjoner av dykker og prøvetaking av overflatesediment (0-20 cm) av dykker eller ved hjelp av grabb. Fra hver stasjon ble fire replikater samlet inn. De øverste 0-10 cm fra hvert replikat ble samlet i en blandprøve og analysert med hensyn på utvalgte miljøgifter (metaller, PCB 7, PAH 16 og Side 10 av 54

11 TBT), total organisk karbon (TOC) og kornfordeling. Analyseresultatene ble klassifisert etter Miljødirektoratets veileder TA-2229/ Det Norske Veritas (2002) Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført sediment undersøkelser i områdene Langebåt og Aspond. De øverste 0-5 cm av sedimentet ble prøvetatt med en van Veen grabb (0,1 m 2 ) og analysert med hensyn på utvalgte metaller, PCB 7, PAH 16 og TBT og total organisk karbon (TOC). I tillegg ble det utført en kornfordelingsanalyse for å bestemme andel finmateriale i prøven. Analyseresultatene ble klassifisert etter Statens forurensningstilsyns veileder SFT 97:03. Denne veilederen er senere blitt oppdatert til TA-2229 (2007). I inneværende konsekvensvurdering er analyseresultatene fra DNV 2002 sjekket mot oppdatert veileder og avvik dvs. endret tilstandsklasse kommentert der dette måtte forekomme NIVA (2001) NIVA har undersøkt miljøgifter i løsmasser fra to stasjoner i området Skrivarbukta og Småskjæra nær Drøbaksterskelen. Disse ligger omtrent 2 km sør for sørligste tiltakspunkt i Kahomen, og resultatene av miljøgiftundersøkelsene er dermed ikke overførbare til tiltaksområdene. NIVA har likevel noen interessante utsagn som også vil gjelde lenger nord. På bakgrunn av funn av noen miljøgifter (TBT og PCB) nordøst for Småskjær skriver NIVA: «Under arbeid med utdyping i dette området vil det pga. de sterke strømforholdene i området kunne spres miljøgifter. Spredningen vil først og fremst være knyttet til oppvirvling av finpartikulært materiale. Vi kjenner ikke til størrelsen på området som er forurenset. Tatt i betraktning de vansker vi har hatt med å innsamle tilstrekkelig materiale som egner seg for analyse antas at de lagre av miljøgifter som ligger i området som er planlagt utdypet ved Småskjær er relativt beskjedne. Dette skulle, utfra en totalvurdering, i så fall tilsi at de ikke utgjør noen betydelig trussel for naturmiljøet i området utover det de allerede er i dag». I forhold til Langebåt skriver NIVA: «Ved Langebåt og Askeholmene er det planlagt å sprenge i fjell. I sprengmassene er lite trolig at det opptrer større mengder miljøgifter». 2.3 MILJØTILSTAND OG RISIKOVURDERING Tiltaksområder i Frogn De tre tiltaksområdene i Frogn er Kaholmen, Langebåt og Aspond. Posisjon, dyp, tiltaksareal og ønsket fjernet masse for respektive områder er vist i Tabell Side 11 av 54

12 Tabell 2. Tiltaksområder i Frogn med posisjoner, ønsket masseuttak og tiltaksareal. Grunne nr Navn Dybder N E Mengde ønsket fjernede masser (m 3 ) AREAL (m 2 ) av tiltaksområdet 1 Kaholmen 14, , , Kaholmen 14, , ,10 11, Langebåt 14, , , Langebåt 14, , , Aspond 14, , ,01 28, Aspond 14, , , Kaholmen De to sydligste tiltakspunktene i den foreslått utbedrede farleden ligger ved Kaholmen. Her er det to grunner, som begge ønskes utdypet til 14,3 meter (Figur 5). I følge oppgitte volumer er til sammen 1158,4 m 3 masser ønsket fjernet fra grunnene ved Kaholmen. Multiconsult (2015) har utført miljøgeologiske undersøkelser i området og en dykker har filmet bunnen i et profil fra grunne 1.2 til grunne 1 (Figur 5). Sediment er prøvetatt i 2 posisjoner (Multiconsult st. 1 og st. 2). Figur 5. Miljøgeologiske undersøkelser i området Kaholmen, Frogn kommune Side 12 av 54

13 Multiconsults (2015) undersøkelser avdekket bart fjell på grunnene (grunne 1 og 1.2) i de grunneste områdene med sand og stein i fjellsprekker og mellom grunnene. Sedimentlaget har en mektighet på inntil 20 cm og er beskrevet som homogen sand med mye skjellrester. Grunne 1 Kornfordelingsanalysene viste at andelen finstoff (silt og leire) i løsmassene var 12,4 % og at TOC innholdet var på 1,52 % (ST2). For grunne 1 var alle målte miljøgifter i tilstandsklasse I eller II (henholdsvis «Bakgrunn» eller «God»). Ca m 3 er ønsket fjernet fra grunne 1. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye finmateriale som finnes på Grunne 1. Prøven (ST2) som ble innhentet av Multiconsult ble prøvetatt på 12,6 m vanndyp hvor sedimentet må ha vært minimum 6-10 cm (jf. hva som ble prøvetatt med rør). Dette sedimentet bestod for det meste av skjellsand (kun 12,4 % finmateriale). Det er sannsynligvis en begrenset mengde finmateriale som vil kunne spres ved sprenging, men fordi det finnes viktige biologiske verdier (ålegress) i nærområdet anbefales det å iverksette avbøtende, spredningsreduserende tiltak under sprengingen. Grunne 1.2 Ca. 11,4 m 3 er ønsket fjernet fra grunne 1.2. Multiconsult (2015) beskriver at havbunnen består av bart fjell og noe sediment. Kornfordelingsanalysene (ST1) viste at andelen finstoff (silt og leire) var 12 % og at TOC innholdet var på 1,7 %. Miljøgiftanalysene viser kun overskridelse av kobber (56,5 mg/kg) i tilstandsklasse IV («Dårlig») i sedimentet i henhold til veileder TA-2229 (2007). Tatt i betraktning at det er lite masser som skal fjernes fra grunne 1.2 og at det er relativ høy strømhastighet i Kaholmen-området som vil medføre høy fortynningseffekt, er det lite sannsynlig at spredning av kobber eller finpartikulært materiale vil ha toksiske effekter eller medføre nedslamming langt utenfor tiltaksområdet. Avbøtende tiltak bør likevel vurderes pga. ålegressforekomster like ved. Oppsummering og vurdering av tilgjengelig informasjon for Kaholmen Miljøundersøkelsene som er utført ved grunne 1 og 1.2 synes å være tilstrekkelige. Det er ved grunne 1, hvor størsteparten av massene skal tas ut, ikke målt noen overskridelser med hensyn på miljøgifter. Forhøyet kobberkonsentrasjonen i sedimentet ved grunne 1.2, sett i sammenheng med liten andel løsmasser som skal sprenges bort her, medfører at det er trolig bare er organismer innenfor selve tiltaksområdet (grunne 1.2) som blir påvirket. Og sannsynligvis vil selve sprengingen (trykkbølger) gi en større negativ påvirkning enn eksponeringen av kobberforurensing. Mengde løsmasser på grunnene er antatt liten og andelen finpartikulært materiale er begrenset (<12,5 %). Det vil likevel være noe finmateriale som vil kunne spres under tiltakene ved Kaholmen. Siden det finnes viktige biologiske verdier (ålegress) i nærområdet anbefales det å iverksette avbøtende tiltak Side 13 av 54

14 2.3.3 Langebåt I Langebåt-området er det to grunner som er ønsket utdypet. Posisjonene til de to grunnene (grunne 2 og grunne 3) er vist i Figur 6. Figur 6. Miljøgeologiske undersøkelser i området Langebåt, Frogn kommune. Både Multiconsult (2015) og Det Norske Veritas (DNV, 2002) har utført miljøundersøkelser i området. Multiconsult har undersøkt området rundt både grunne 2 og grunne 3. DNV har undersøkt tre stasjoner lenger sør (Figur 6). Av disse er stasjon DNV_L2B som er av størst relevans for tiltakspunkene (dvs. grunne 3). Grunne 2 Multiconsult har utført dykkerundersøkelser på og rundt grunne 2. Det ble hovedsakelig observert bart fjell med noen få forsenkninger på 5-10 cm fylt med sand og stein. Sedimentprøven som ble innhentet i posisjon ST5 (Figur 6) på 16 m vanndyp inneholdt 10,9 % finstoff og 3,07 % TOC. Resultater av miljøgiftanalysene viser PAH 16 og TBT i tilstandsklasse III («Moderat»). Analyserte tungmetaller og PCB 7 viser alle tilstandsklasse I og II (henholdsvis «Bakgrunn» og «God») Side 14 av 54

15 Omtrentlig 1030 m 3 masser er ønsket fjernet fra grunne 2. Mengden (både partikkelbundet og borevannbåren) PAH-forbindelser som kan spres under sprenging er beregnet ut i fra konsentrasjonen av undersøkt sediment. Av disse massene vil miljøgiftene hovedsakelig være bundet til finstoffet (< 63 µm) som i dette tilfellet var 10,9 %. Beregningene viser at spredning av forurenset finpartikulært materiale sannsynligvis vil være svært begrenset pga. lite sediment på grunnen. Kun et begrenset vannvolum vil bli akutt giftig med hensyn på TBT og PAH-forbindelser, og dette vil sannsynligvis raskt fortynnes av strømmen i området og dermed ha liten effekt på organismer i nærheten. Grunne 3 Mengde masse som ønskes fjernes fra grunne 3 er 564 m 3. DNV (2002) beskriver havbunnen på grunne 3 som fast fjell med noe løsmasser (Figur 6). Analyse av sedimentprøve (DNV_L2b) viser kun 3,1 % finmateriale (silt og leire) og en normaliserte TOCverdi i tilstandsklasse II («God»). Innholdet av tungmetaller og PAH 16 er klassifisert til tilstandsklasse I («Bakgrunn»), mens TBT innholdet er i tilstandsklasseklasse III («Moderat») (klassifisert etter veileder TA-2229). Multiconsult (2015) har på grunne 3 registrert bart fjell over 14 meters vanndyp og noe sand dypere enn dette. To stasjoner ble prøvetatt for og undersøkes med hensyn på miljøgifter i sediment (ST3 og ST4). I sediment fra ST3 ble de funnet brun skjellsand med 7 % finstoff (silt og leire). TOC innholdet var 3,2 %. Av miljøgifter ble det funnet bly i tilstandsklasse IV («Dårlig») og TBT i tilstandsklasse III («Moderat») (klassifisert etter Veileder TA-2229). Andre analyserte tungmetaller, PAH 16 og PCB 7 var i tilstandsklasse I eller II («Bakgrunn» eller «God»). I sediment fra ST4 var alle analyserte miljøgifter i tilstandsklasse I eller II, bortsett fra TBT som var i tilstandsklasse III. TBT innholdet i DNV_L2B er omtrentlig det samme som funnet i Multiconsults ST3 og ST4. I beregningene for mulig spredning av miljøgifter er kun et snitt av de sistnevnte stasjonene brukt da disse er av nyere dato. Beregningene viser at det er mulighet for spredning av små mengder bly og TBT partikulært og ved forurenset porevann. Tatt i betraktning at det er mye strømmer i området så vil dette raskt fortynnes og sannsynligvis ikke skape noe problem for organismer utenfor tiltaksområdet. Oppsummering og vurdering av tilgjengelig informasjon i Langebåt Miljøundersøkelsene som er utført ved grunne 2 og 3 synes å være tilstrekkelige. Det er lite løsmasser over tiltaksdypet på ca. 14,3 m. Ved grunne 2 er det funnet overskridelser av enkelte PAH 16 -forbindelser og TBT i klasse III. Ved grunne 3 er det funnet overskridelser av bly i tilstandsklasse IV og TBT i tilstandsklasse III. Det vil kunne skje en begrenset spredning av noen miljøgifter under tiltaket (fra sediment på og like rundt grunnene), men beregninger viser at det er et svært begrenset vannvolum som blir akutt giftig ved sprenging og sannsynligvis vil strømforholdene på stedet raskt medføre en uttynning. Noe spredning av finpartikulært materiale vil kunne forekomme Side 15 av 54

16 2.3.4 Aspond Figur 7. Miljøgeologiske undersøkelser i området Aspond, Frogn kommune. I Aspond-området er det to grunner som er ønsket utdypet. Posisjonene av disse (grunne 4 og grunne 4.1) er vist i Figur 7. Multiconsult (2015) har utført miljøundersøkelser i området (Figur 7). I tillegg har DNV (2002) gjennomført miljøundersøkelser like ved tidligere, men disse ble utført før forrige utdyping (2005) og representerer ikke dagens forhold. Det er derfor kun Multiconsults rapport som legges til grunn for Aspond-området. Kystverket har i tillegg informert Norconsult om at det i Aspond-området mest sannsynlig er tilstrekkelig å fjerne stein som ligger løst på toppen for å oppnå tilstrekkelig seilingsdybde, og at det derfor på nåværende tidspunkt sannsynligvis ikke er nødvendig å sprenge her. Grunne 4 Multiconsult beskriver at grunne 4 består av fast fjell hvor omtrent 90 % er overdekket av løs stein. Noe sand og mudderaktige masser med skjellrester er registrert innimellom. Grunnen er slak på toppen med bratte sider. Undersøkte blandprøve fra ST14 (innhentet på 15 m vanndyp) Side 16 av 54

17 viser at alle undersøkte miljøgifter er i tilstandsklasse I eller II (henholdsvis «Bakgrunn» eller «God»; TA-2229). Andelen finstoff (< 63 µm) er 8,3 % og TOC-verdien er 1,75 %. Noen få små lommer med sandige masser ble observert på ca. 16,8 meter vanndyp på grunnen, altså dypere enn utdypingsdypet. Det var ikke mulig å få tak i dette sedimentet med prøvetakeren. Mengde fjell og løsmasser som ønskes fjernes fra grunne 4 er til sammen 28,8 m 3,og det skal utdypes ned til 14,3 m. Siden det ikke er snakk om sprenging i dette området er det sannsynligvis lite finpartikulært materiale som vil spres under tiltaket. Grunne 4.1 Multiconsult (2015) beskriver at grunne 4.1 (som i deres rapport er beskrevet som 4.2) består av fast fjell overdekket med løs stein på toppen. Noe finstoff ble observert under steinene noen steder. De to blandprøvene som ble innhentet (ST12 og ST13, på henholdsvis 16 og 16,8 m vanndyp) viser at alle målte metaller, PAH 16 - og PCB 7 -forbindelser er i tilstandsklasse I eller II, bortsett fra nikkel med konsentrasjon 46,8 mg/kg i tilstandsklasse III («Moderat») i stasjon ST13. Konsentrasjonen av nikkel er like over grensen mellom tilstandsklasse II og III (på 46 mg/kg). Snittverdien av nikkel mellom ST12 og ST13 er godt innenfor klasse II. Andel finmateriale målt i sedimentene er henholdsvis 8,2 % i ST12 og 74,2 % i ST13. Mengde fjell og løsmasser som ønskes fjernes fra grunne 4.1 er 90 m 3 og det skal utdypes ned til 14,3 m. Uten sprenging vil tiltaket sannsynligvis kun spre små mengder finpartikulært materiale. Oppsummering og vurdering av tilgjengelig informasjon i Aspond Undersøkelser av sediment i Aspond (grunne 4 og 4.1) viser lite miljøgifter i sedimentet. Det synes ut i fra oppgitte mengder masser som skal fjernes samt anslått mengde løsmasser at det dermed er lite finmateriale og miljøgifter som vil spres ved sprenging. Vi har vurdert det slik at de ikke vil være behov for ytterligere undersøkelser i dette området Potensial for ødeleggelse/tilslamming av biologiske verdier i nærheten av tiltak ved Kaholmen og Langebåt I følge Miljødirektoratets Naturbase ligger det flere viktige naturtyper i Kaholmen-området som av verdi er definert til «lokalt viktig» (Figur 8). Nærmest ligger «Nordre Kaholmen vest» hvor det er registrert en middels stor ålegraseng med dominerende til spredt vegetasjon av ålegrasarten Zostera marina fra 0,8 til 4 m dyp på sand- og steinbunn. Ved Nordre Kaholmen nord er det registrert en liten ålegrasengen med dominerende til spredt vegetasjon av ålegras fra 1 til 3.5 m dyp Side 17 av 54

18 Figur 8. Forekomst av ålegrasseng (røde skraverte felt) ved Kaholmen. Begge ålegressforekomstene ligger omtrent meter sør for tiltakspunktene (grunne 1 og grunne 1.2), og omtrent 1 km sør for grunne 2 og ca. 800 meter for grunne 3. Ved sterk nordvestlig vindretning kan den sørgående strømmen bli oppimot 2 knop. Ved sprenging under sørgående strøm (dvs. ved nordvestlig vindretning og/eller utgående tidevann) er det en mulighet for at spredning av finmateriale fra disse grunnene vil kunne nå frem til ålegrasforekomstene og påvirke disse. Ved sørvestlig vindretning eller innadgående tidevann vil hovedstrømmen gå motsatt retning. Sterk vind i kombinasjon med tidevann vil kunne medføre en nordgående strøm på 2-3 knop. En sprenging på et slikt tidspunkt vil være gunstig for å minimere andel finpartikulært materiale som vil kunne nå frem til ålegrasengene Behandling av masser Foreliggende undersøkelser viser at andelen løsmasser på grunnene over ønsket tiltaksdyp (14,3 m) er begrenset. For tiltakene ved Kaholmen og Langebåt legges det derfor til grunn bruk av sprenging. Sprenging av fast fjell vil kunne medføre at tilstedeværende miljøgifter og finpartikulært materiale spres. Avstanden det fine materialet transporteres vil være avhengig av vannstrømmer i området. Mye strøm vil ha en uttynnende effekt på miljøgiftene. For å forhindre nedslammingseffekter på nærliggende biologiske verdier bør spredningsreduserende tiltak Side 18 av 54

19 vurderes der det er finpartikulært materiale tilstede. Etter sprenging er det vanlig at grovere materiale graves bort. Ved Aspond blir tiltaket sannsynligvis å grave bort løse steiner fra tidligere utdypingstiltak (2005). Sprengt fjell regnes vanligvis som rene masser. Disse kan tas opp evt. deponeres i egnet deponi på havbunnen etter søknad til Fylkesmannen. Forurensede masser Utbedringspunktene består av lite løsmasser, og Kystverket opplyser at det vil ikke være mulig å mudre før sprengning. Ved fjerning av forurensede masser må det tas hensyn til dette i valg av gravemetode og eventuelle avbøtende tiltak. Man må også ha en plan for forsvarlig deponering av massene. Det kan bli aktuelt med levering av høyt forurensede masser til landdeponi. Sjødeponi kan også være aktuelt, med overdekking av rene masser (iht. tildekkingsveiledning, TA-2143/2005 og retningslinjer for sjødeponi, TA-2624/2010). Rene masser Fjerning av rene masser vil ikke kreve spesielle hensyn ved valg av gravemetode, for å forhindre spredning av miljøgifter. Det vil derimot kunne være behov for å gjøre risikoreduserende tiltak på grunn av biologiske verdier, som kan påvirkes av stor partikkelspredning. Rene masser kan være både sedimenter/løsmasser med lavt miljøgiftinnhold eller sprengt fjell (med unntak av alunskifer). Slike masser kan ses på som en ressurs og brukes til samfunnsnyttige formål Målekontrollprogram fra arbeidene i 2005 I gjennomføringen av tiltak med utdyping av Drøbaksterskelen ble det gjennomført utgraving/mudring, sprenging, opptak av sprengstein og deponering. NIVA hadde i oppdrag av Kystverket å gjøre miljøovervåkingen. Resultatene ble presentert i NIVA (2006). Miljøovervåkingen besto av følgende hovedaktiviteter: - Turbiditetsmålinger for å spore eventuell spredning av partikler fra massene som ble håndtert under mudring/ sprenging og dumping - Analyse av miljøgifter i vann - Analyse av miljøgifter i blåskjell innsamlet i nærheten av anleggsområdene - Etterkontroll av lokaliteten på Småskjær (analyse av sedimentprøver og ROV inspeksjon) Det ble antatt før tiltaket startet at den totale mengden av miljøgifter var liten, fordi området hovedsakelig besto av hardbunn/ fjell og grove masser, med leire på en av lokalitetene Side 19 av 54

20 Turbiditetsmålingene viste at i hovedsak ble grenseverdi for turbiditet overholdt, og at påvirkningen på turbiditeten i Drøbaksundet kun var minimal. Rapporten fra NIVA beskriver at med metodene som ble benyttet for turbiditetsovervåking (faste stasjoner, og overvåking fra Color Lines Color Festival, samt mindre utstyr fra liten båt) kun ville fanget opp ekstremsituasjoner, og dermed ville være sikkerhet for sårbare områder. Derfor var det viktig å bruke blåskjell i overvåkingen, som kunne fange opp effekter og dermed være viktig komplement i overvåkingen. Det ble påvist forhøyede nivåer av PAH i blåskjellprøvene som kunne relateres til tiltakene. Analyser av vannprøver viste at miljøgiftene i liten grad ble mobilisert til vannmassene. Valg av prøvetakingssted av vannprøvene ble tatt på bakgrunn av turbiditetsmålingene. ROV- undersøkelser viste at biologiske verdier ikke var sterkt påvirket av tiltakene, og at det ikke var noen synlig nedslamming av randområdene. Det påpekes at sterk strøm i området sannsynligvis har ført til en effektiv fortynning av partikler som ble spredt under tiltaket. Måleprogrammet i forbindelse med utdyping av Drøbakssundet i 2005 synes å ha vært på et fornuftig nivå, ut fra usikkerhetene som fantes, mht mengder av miljøgifter samt forekomst av løsmasser. Det er påvist en viss påvirkning fra tiltaket, men i hovedtrekk har overvåkingen dokumentert at tiltakene har hatt liten negativ effekt for biologiske verdier Forslag til avbøtende tiltak med hensyn på partikkelspredning Brukt av siltgardin for å beskytte ålegrasområdene Bruk av siltgardin vil kunne beskytte viktige verdier og effektiv begrense partikkelspreding inn i ålegrasforekomstene. Ulemper med siltgardiner er at de aller fineste fraksjonene (avhengig av maskevidden på siltgardinen) kan slippe gjennom. Dette vil også være et kostnadsspørsmål, for siltgardiner med finere maskevidde på siltgardinen vil være dyrere. En siltgardin vil uansett ha en begrensende effekt på partikkeltransporten. Tiltakstidspunkt Risikoen for nedslamming av verneverdige biologisk områder kan reduseres ved å velge et gunstig gjennomføringstidspunkt. Dersom man velger et sprengetidspunkt med sterk og stabil sørvestlig vindretningen samtidig som tidevannet er på vei inn fjorden vil strømhastigheten nordover kunne bli mellom 1-3 knop. Det meste av finmaterialet vil dermed bli tatt med innover i fjorden istedenfor utover. Risikoen for nedlamming av ålegressforekomstene ved Kaholmen reduseres da betraktelig. I tillegg er det viktig å unngå ålegrasets vekstperiode. Ålegraset er avhengig av lys for å vokse og høy turbiditet i vannet vil redusere lystilgangen. Tiltaksperiode i vinterhalvåret er dermed gunstig i forhold til dette Side 20 av 54

21 3 Biologisk mangfold 3.1 RESIPIENTEN Oslofjorden har flere dype bassenger som er atskilt med en terskel. Den største og viktigste av disse er Drøbaksterskelen som går tvers over fjorden ved Drøbak. De to største hovedbassengene innenfor Drøbaksterskelen er Vestfjorden og Bunnefjorden som er ca meter dype. Drøbakterskelen er ca. 19 meter dyp og den skiller Drøbaksundet fra Vestfjorden. Tiltakspunktene i Frogn ligger i vannforekomsten «Oslofjorden» ( C) og vannområdet «Indre Oslofjord Vest». Vannforekomsten er karakterisert som moderat eksponert kyst som er permanent lagdelt, moderat eksponert for bølger og lite tidevannsforskjeller (<1m). I følge vannnett har vannforekomsten en antatt «moderat» økologisk tilstand. I tillegg oppnår vannforekomsten ikke «God» kjemisk tilstand på grunn av forhøyede konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, og PAH-er og TBT. Figur 9. Vannområde «indre Oslofjord Vest» Side 21 av 54

22 3.2 OPPSUMMERING AV RAPPORT SOM LÅ TIL GRUNN FOR VURDERINGER VED SØKNAD I 2004 Det ble i forbindelse med utbedring og utvidelse av farleden i Frogn i 2004 gjennomført en rekke undersøkelser i forkant. NIVA gjennomførte biologiske registreringer på Drøbakgrunnen og Drøbakjeteen (mellom Småskjær og Hurumlandet) i slutten av Registreringene ble gjennomført ved hjelp av ROV (undervannsrobot med kamera). Formålet med undersøkelsene var å dokumentere bunnforhold og biologiske samfunn i de områdene hvor inngrep var planlagt. Følgende områder ble undersøkt, som vist i Figur 10: 1. Vestsiden av Drøbaksgrunnen ned til 18 m dyp. 2. Østsiden av Drøbaksgrunnen ned til 17 m dyp. 3. Jeteen ved Hurumlandet ned til opprinnelig bunn på ca. 22 m dyp. Figur 10. Oversikt over undersøkelsesområder i Funn i registreringene i 2001: Alle de tre områdene hadde et organismesamfunn som er typisk for strømrike områder. Det var til dels rik flora og fauna med tareskog øverst, fulgt av sjønellik, dødningehånd og O-skjell som dominerte samfunn nedover i dypet. I tareskogen og rett under var det mye rødalger. På Drøbakgrunnen vest ble det registrert tare ned til 8 m, og deretter et samfunn bestående av store mengder sjønellik og noe dypere dødningehånd. Det ble også omtalt at strømmen, evt. propellstrømmen fra store fartøy, kan bevege ganske store steiner og dermed begrense dyre- og Side 22 av 54

23 algesamfunn, til dels kraftig. Det var store områder med rester av korallen Lophelia pertusa, særlig i de vestligste områder av Drøbakgrunnen og dypere enn 10 m. På Drøbakgrunnen øst ble det registrert noe frodigere samfunn enn på vestsiden, men også der var områder kraftig påvirket av vannbevegelser som bølgeslag og strøm. Store mengder O-skjell ble registrert i de dypere områdene der. Det ble vurdert at dersom det er regelmessig bevegelse i substratet så vil ytterst få organismer klare å overleve der. Det ble definert to naturtyper i områdene (jf. DN-håndbok for kartlegging av marint biologisk mangfold 2001): Større tareskogforekomster og sterke tidevannsstrømmer. En opprettholdelse av begge naturtypene ble vurdert sannsynlig, forutsatt at det ikke ble vesentlige endringer i de lokale strømforholdene. De av Kystverkets planlagte endringer i området ble vurdert å ville berøre relativt små områder, og mudringen ble vurdert å ikke ha noen vesentlig betydning for terskelområdets flora og fauna. 3.3 KUNNSKAP OM NATURMILJØET I TILTAKSOMRÅDENE De biologiske undersøkelsene gjennomført ved ROV på Drøbakgrunnen og jeteen ved Hurumlandet sammenfaller ikke med de aktuelle nye tiltaksområdene. Funn rapportert i NIVAs rapport (Bilag 2) er derfor ikke overførbart til nye tiltaksområder , Figur 11. Tiltaksområdene nord for Kaholmen og ved Langebåt , , Side 23 av 54

24 Figur 12. Tiltaksområdene ved Aspond , 13 83, 38, Bunnundersøkelser i desember 2014 (Multiconsult, 2015) Multiconsult har gjennom sine dykkerundersøkelser i desember 2014 innhentet videoopptak av tiltaksområdene i Kaholmen, Langebåt og Aspond. Under følger en beskrivelse av de ulike biologiske elementer som er tatt med i deres rapport (Multiconsult, 2015). Kaholmen: «Grunne 1 og 1.2 består av berg i de grunneste delene, med sand og stein i forsenkninger og renner i berget og mellom grunnene». Det er her «observert mye sjøpung på fast berg og noe skjell i områdene med sand». Langebåt: «Grunne 3 ble det registrert bart berg i de grunneste partiene. Sand ble funnet ved ca. kote minus 14. En del forskjellige vekster ble observert på grunnen.» Aspond: For Grunne 4 står det «Generelt består ryggen av berg, hvor omtrent 90 % er overdekket av løs stein. Det er noen små lommer med sandige, steinet, noen steder mudderaktige masser, stedvis med skjellrester Det er observert noen marine organismer, bla. dødmannshånd». Norconsult har gjennomgått videodokumentasjonen fra desember 2014, og har i tillegg funnet følgende: Bunnsamfunnene ser ut til å være relativt like på samtlige grunner. Der det er fast fjell og store steiner finnes noe rur og antageligvis trekantmark og mye flatrugl/vorterugl (røde kalkalger). Jevnt over finnes mye små kråkeboller ispedd enkelte store individer av rød kråkebolle. Samme gjelder for korstroll (sjøstjerner), med mye små individer og kun enkelte store. Ellers er fast substrat dominert av sekkdyr, sjønellik og dødninghånd. Sjørose, hydroider og blåskjell er også vanlig flere steder. Sjønellik, dødningehånd og blåskjell var også vanlig i områder der substratet besto av løsmasser. Her var det også mye rester av døde skjell. Basert på Side 24 av 54

25 videodokumentasjonen som foreligger er det liten grunn til å tro at områdene inneholder arter eller artssamfunn som ikke vil kunne reetablere områdene etter tiltaket Viktige naturtyper og verneområder i nærområdet av tiltak i Frogn Figur 13. Viktige naturtyper og verneområder i nærheten av Kaholmen og Langebåt (røde skraverte felt er ålegrasforekomster). I følge Naturbase er det lokalisert flere viktige marine naturtyper sør for tiltaksområdene Kaholmen og Langebåt. Det finnes tre lokaliteter med ålegras rundt Nordre Kaholmen, to lokaliteter nær Husvik samt flere innover Hallangspollen (Figur 13). Disse består hovedsakelig av ålegras (Zostera marina) som vokser i grunne områder på mellom 2-5 meters vanndyp. Ålegras er langt sjeldnere forekommende enn tang på de klippedominerte norske strender. De tette Side 25 av 54

26 ålegrasengene skaper voksested for epifyttiske alger og dyr, og er skjulested for svømmende dyr. Sjøgrasområder representerer på verdensbasis viktige marine økosystemer da de er svært produktive. Engene funger som habitat for mange arter fisk og krepsdyr, og for bløtdyr som snegl og skjell. Ålegrasengen rett nordvest for Nordre Kaholmen er middels stor og har dominerende til spredt vegetasjon av Zostera marina på sand- og steinbunn fra 0,8 til 4 m dyp. Den er verdsatt til lokalt viktig. På nordøstsiden av Nordre Kaholmen er det registrert en mindre forekomst av ålegras, også verdsatt til lokalt viktig. Dette er en liten ålegraseng med dominerende til spredt vegetasjon av Zostera marina på sandbunn fra 1 til 3,5 m dyp. I følge Naturbase er det ikke registrert noen viktige marine naturtyper eller verneområder i nærheten av ønskede tiltakspunkter i Aspond, se Figur 14. Figur 14. Viktige naturtyper og verneområder i nærheten ved Aspond Side 26 av 54

27 Nær tiltaksområdene er det registrert flere andre marine arter som har en spesiell forvaltningsstatus i hht. naturmangfoldloven. Dette er: o Torsk Gadus morhua (Ansvarsart som er prioritert art i medhold av naturmangfoldloven) o Sei Pollachius virens (Ansvarsart som er prioritert art i medhold av naturmangfoldloven) o Marine makroinvertebrater på bløtbunn som Labidoplax buski og Amage auricula o Dypvannsreke (Pandalus borealis) Nord for tiltaksområdene ved Kaholmen og Langebåt finnes Nordøstre Askeskjær naturreservat for hekkende sjøfugl, se mindre øy øst for Askholmene i Figur 13. Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i indre Oslofjord 2014 (Havforskningsinstituttet) viser at: «De varmekjære artene har hatt et oppsving de siste 20 årene, og spesielt ser vi at pelagiske arter overtar for bentiske. Noen eksempler er ansjos og rødmulle. Det ble langs Skagerrak fanget 17 muller, en art som tidligere bare har opptrådt sporadisk i spesielt varme år. Ved Håøya og sørover i Drøbaksundet ble det i år fanget flere ansjos. I indre Oslofjord har fangstene av alle artene med torskefisk (torsk, sei, hvitting og lyr) vært lave. Det ble funnet noe hvittingyngel i Hallangspollen, men ikke innover i Oslofjorden. Mengdene i Hallangspollen er høyere enn det de har vært de siste årene, men er basert på bare tre stasjoner og er i så måte utsatt for tilfeldig variasjon. Av leppefiskene ble det funnet godt med bergnebb, grønngylt og berggylt, men det ble ikke funnet gressgylt. Det ble fanget gode mengder kutling. Det kan se ut som det er en nedadgående trend i stasjoner med rene ålegressenger. Trenden er ikke like tydelig når enger med annen vegetasjon er inkludert, som kan bety at stasjonene har gått fra å være rene ålegressenger til gradvis å inneholde noe mer tang og grønnalger. Det er viktig å merke at det ikke gjøres noen separat vurdering av dekning for hvert element som inngår i floraen, slik at hvor mye for eksempel grønnalger en ålegresseng må inneholde før den skifter kategori, er ikke kvantifisert. Dekningsgraden for de rene ålegressengene viser tilsynelatende større variasjon etter Dette skyldes nok mest at antallet stasjoner med rene ålegressenger blir færre, så den gjennomsnittlige dekningsgraden blir avhengig av stadig færre stasjoner.» En grov kartlegging av biologisk mangfold med vekt på habitater er foretatt i indre Oslofjord med ytre grense ved Filtvet i sør, Hurum kommune (NIVA, 2005). Kartleggingen er for det meste basert på tidligere publisert arbeid. Følgende marine samfunn er dokumentert i del av indre Oslofjord, og kan finnes innenfor eller nær tiltaksområdene: Type 1, større tareforekomster: forekommer ikke indre Oslofjord, særlig siden det primært er stortare som skal kartlegges. Vi har imidlertid valgt å inkludere tareforekomstene på Drøbakgrunnen og sjeteen siden dette sannsynligvis den eneste tareskog med assosiert flora og fauna en finner i indre fjord, og at de derfor er av regional viktighet Side 27 av 54

28 Type 2, sterke tidevannsstrømmer: Drøbaksundet er det eneste strømrike området i indre fjord. Strømmen er imidlertid for svak (ca. 2 knop) til å kunne defineres som en sterk strøm i hht. til DNs kriterier. Vi har likevel valgt å inkludere den siden de samfunn en finner i sundet er typiske strømsamfunn og at området er av regional viktighet. Type 5, poller: denne er aktuell for indre Oslofjord. De tre største pollene i indre fjord er Hallangspollen, Sætrepollen og Sandspollen. Denne naturtypen er utsatt for press. Type 10, korallforekomster: kan være aktuell, men er foreløpig ikke registrert. Det finnes store mengder korallrester av steinkorallen Lophelia pertusa rundt terskelen i Drøbak. Det kan ikke utelukkes at det finnes dype hardbunnsområder i de ytre deler av indre Oslofjord, for eksempel Drøbakssundet, hvor det forekommer levende koraller. Nord for Tisler i ytre Oslofjord er det nylig funnet et 1,2 km langt korallrev på mellom 74 og 160 meters dyp. Type 12, østersforekomster: denne er aktuell for indre Oslofjord, i hvert fall om også små forekomster tas med; Det er gjort observasjoner av østers relativt mange steder, men ingen systematiske undersøkelser av dens utbredelse. Type 17, andre områder: flere av de kartlagte områdene i denne undersøkelsen vil bli plassert her. For eksempel bløtbunnsområder på dypere vann som er viktige habitater i indre fjord. De fleste sublittorale hardbunnsområder vil inngå siden tareskog nesten ikke forekommer i indre Oslofjord. Type 18, ålegrassamfunn: er aktuell for indre Oslofjord. Type 19, gyteområder for fisk: er aktuell for indre Oslofjord. 3.4 VURDERING AV VIRKNINGER AV TILTAKENE Naturmiljø Den lokale faunaen og floraen på utdypingslokalitetene vil fjernes som følge av tiltakene. Tiltakene vil medføre at de organismene som lever i tiltaksområdene forsvinner. Dette er normalt ikke noe problem forutsatt at ikke en stor andel av bestanden blir slått ut, eksempelvis hvis det på lokalitetene er arter som er unike eller de er sårbare ved at bestanden er liten og derfor er sårbare i forhold til restitusjonstid. De registrerte artene i NIVAs undersøkelse lenger sør i 2001 kan karakteriseres som typiske for området, og det kunne derfor forventes at ved inngrep ville en rekolonisering skje etter en viss tid. For de nye tiltaksområdene er det, på bakgrunn av foreliggende informasjon, vanskelig å konkludere med at rekolonisering vil skje, da det er usikkert om de inneholder de samme vanlige samfunnene som de undersøkte grunnene eller om de inneholder andre og mer sjeldne arter. Utbedringene vurderes å kunne ha størst konsekvenser for naturtypen ålegraseng, som omtalt i kapittel Begge ålegressforekomstene ligger omtrent meter sør for tiltakspunktene (grunne 1 og grunne 1.2), og omtrent 1 km sør for grunne 2 og ca. 800 meter for grunne 3. Ved Side 28 av 54

29 sterk nordvestlig vindretning kan den sørgående strømmen bli oppimot 2 knop. Ved sprenging under sørgående strøm (dvs. ved nordvestlig vindretning og/eller utgående tidevann) er det en mulighet for at finmateriale fra disse grunnene vil kunne nå frem til ålegrasforekomstene og føre til nedslamming av disse, spesielt dersom tiltakene gjennomføres i vekstsesong. Forslag til avbøtende tiltak for dette er oppsummert i kapitlene og Andre mulige konsekvenser av tiltakene er relatert til selve sprengningsarbeidene (trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene (habitat) for marine organismer. Trykkbølger som følge av sprengning kan medføre dødelighet, atferdsendringer og/eller effekter (f.eks. fysiologiske) som kan være skadelige over tid. Forventede effekter er avhengig av når og hvordan sprengningsarbeidet utføres, men det er sannsynlig at effektene er lokale, dvs. i områdene i nær tilknytning til sprengningsarbeidene. Torsk har gyteområder like ved tiltaksområdene (i følge Naturbase) og hensyn til gyteperiode bør vurderes. Avbøtende/risikoreduserende tiltak utover tekniske detaljer om hvordan sprengingen utføres (eksempelvis sekvensiell avfyring i stedet for simultant) kan være å utføre arbeidene utenom gytesesongen. Partikler vil tilføres vannmassene på grunn av tiltakene, fra boring i fjell, sprengning og andre deloperasjoner. Partiklene vil være av ulik størrelse og form. Mulige konsekvenser på fisk kan være relatert til irritasjon og sårskader på gjeller og vev, atferdsendringer og nedslamming av gyteområder. Det kan ikke utelukkes at fisk, spesielt i nærområdene, påvirkes negativt på individnivå men påvirkning på bestandsnivå er usannsynlig. Det er liten grunn til å tro at tiltakene vi ha noen negativ effekt på fuglene knyttet til Askerskjær gjennom redusert næringstilgang, men mye aktivitet i områdene rundt verneområdet kan medføre forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden, og fuglene er mest sårbare i hekkesesongen. For overvintrende fugl vil tiltak om vinteren også kunne volde skade, da hyppig oppflukt koster mye energi i en periode der fuglen helst bør spare på den Vurderinger etter naturmangfoldloven ( 8-12) Tiltaket er vurdert etter prinsippene i 8-12 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltningen av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Disse prinsippene skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget Tilgjengelige databaser som bl.a. Artsdatabanken og Naturbasen, samt annen kunnskap fra fagrapporter, er lagt til grunn for vurderingen. Følgende forhold er vurdert: naturmiljøet/marinbiologiske forhold, strømninger og sedimentforhold og stabilitet (geoteknikk). Det er utført kartlegging med ROV/dykker (videodokumentasjon) på alle de aktuelle tiltakspunktene. Kunnskapsgrunnlaget på grunnene vurderes som tilfredsstillende for alle grunner (1-4) Side 29 av 54

30 9 Føre var prinsippet Det anses at kunnskapsnivået er tilstrekkelig i forhold til effekter på naturmangfoldet på grunnene som er kartlagt (grunne 1-4). Føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse jf 8 da kunnskapsgrunnlaget synes å være ivaretatt. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er registrert lite sedimenter på selve grunnene, men de sedimentene som virvles opp under gjennomføring av tiltakene vil kunne inneholde noe miljøgifter. Tiltaket vil vare i en kortere periode, og det er anbefalt at det gjøres avbøtende tiltak for å unngå spredning av sedimenter/løsmasser der det kan være fare for spredning av finpartikulært materiale, spesielt i nærheten av ålegrasenger. Det anbefales i tillegg at tiltakene gjennomføres utenfor hekke-, gyteog vekstsesong. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Det vises til vurdering i Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vil bli avklart gjennom Fylkesmannens vurdering av vilkår i forbindelse med behandling etter forurensningsloven. Det bør bli vektlagt å bruke driftsmetoder som påvirker naturmangfoldet minst mulig (konsekvensbasert drift og overvåkning). Tiltaket krever tillatelse fra Fylkesmannen og det vil i vilkårene bli stilt krav om overvåkning og avbøtende tiltak Side 30 av 54

31 4 Vannutskiftning 4.1 STRØMNINGSFORHOLD DAGENS FORHOLD Strømningsforhold vest for Nesodden Strømningsmessige konsekvenser av å utdype farled i indre Oslofjord vest for Nesodden er vurdert av Sintef for NGI (2009). Vurderingen er basert på 7 utvalgte punkter. Indre Oslofjord er karakterisert av et estuarint sirkulasjonsmønster med en utstrømning av brakt overflatevann og innstrømning av tyngre marint vann (kompensasjonsstrøm) under dette. Strømningsmessige anslår Sintef at det utoverstrømmende overflatevannet har omtrent 10 ganger høyere fart enn den innover rettede kompensasjonsstrømmen. Sintef antar at tidevannsstrømmer (indusert av tidevannsforskjeller) ikke vil være sterke nok til å være av betydning for det totale strømbildet vest for Nesodden, men at sterk vind til tider vil kunne påvirke de øverste vannmassene ned til sprangsjiktet. Sintefs beregninger viser at strømhastigheten i utdypingsområdene vil reduseres marginalt etter utdypingen. Det konkluderes derfor med at «Ingen av de planlagte utdypingene ved ny farlei vest for Nesodden kan forventes å medføre en målbar endring av strømforholdene på stedet. Til det er inngrepet for lite eller strømningsbredden for stor» Vurdering av bakgrunnsmaterialet Det er kun tatt med tidevann i strømmodellen til Rambøll/NIVA, effekt av vind og elveavrenning er ikke med. Modellen viser kun overflatestrømmer. Skalaen som er benyttet er relativt «grov» (75x75 meter oppløsning) og det er derfor lite sannsynlig at modellen vil kunne fange opp mindre endringer relatert til farledutdypingen. 4.2 KONSEKVENS AV UTDYPINGENE Generelt kan utdypingene føre til at mer vann kan slippes gjennom i de øvre vannlag (ned til ca. 14 meters dyp). Dette på grunn av at tverrsnittarealet øker på disse vanndypene. Normalt fører dette til at for tidevannsstrømmer går strømhastigheten ned, siden det er like mye vann som skal passere. For vinddrevne strømmer, vil mer vann kunne passere hvis det er området med minst tverrsnittareal som utdypes. For vannutskifting av de dypere vannlag har utdypingen liten effekt Side 31 av 54

32 med mindre terskeldypet endres. Likevel vil utdypningen kunne påvirke utskiftingen av de dypere vannlag noe ved at strømhastigheten i de øvre vannlag reduseres. Dette kan igjen føre til at miksingen med de dypere vannlag reduseres, som fører til mindre sannsynlighet for vannutskifting. Figur 15. Sjøkart med markert utdypningsområde ved Aspond Figur 16. Sjøkart med markerte utdypningsområder nord for Kaholmen I Frogn er det planlagt utdypninger som vist av Figur 15 og Figur 16. Ingen av disse områdene er de som begrenser gjennomstrømmingen gjennom sundene med minst tverrsnittareal. Effekten på vanngjennom strømningen vil derfor være minimal. Lokalt kan strømhastigheten gå noe ned, men det er forventet liten effekt på miksingen med dypere vannlag Side 32 av 54

33 Grunnene består av fjell og lite sediment. Det som er av sediment har et topplag av hovedsak sand. Dette tyder på at det ikke er noe sedimentasjon på grunnene. Selv om strømhastigheten går noe ned på grunnene er det ikke forventet at dette blir områder for sedimentasjon siden de fremdeles vil ligge høyere enn sjøbunnen rundt og ha høyere strømhastigheter (naturlig og i fremtiden også som følge av propellstrøm). Det er derfor ikke vurdert som sannsynlig at områdene må vedlikeholdmudres i overskuelig fremtid. 4.3 OPPSUMMERING Generelt er det ikke forventet endringer i vannutskifting i Oslofjorden som følge av utdypingene. Lokalt vil strømhastigheten gå noe ned Side 33 av 54

34 5 Marinarkeologi 5.1 OPPSUMMERING AV RAPPORT SOM LÅ TIL GRUNN FOR VURDERINGER VED SØKNAD I 2004 Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum, NMM) undersøkte i i forbindelse med reguleringsplan for utbedring av farleden 2002 aktuelle områder. Områder som har overføringsverdi til de nye tiltakene omtales her; nemlig to områder øst av Aspond og grunnen Langebåt. Område 4. Nedsprengning/mudring av to områder øst av Aspond Disse områdene utgjør mindre arealer, som ikke har noen kystnære forbindelse, og opptrer som fjellkoller på 8 m dyp og mer. Grunnene har hatt liten betydning for tidligere tiders navigasjon, med langt mindre dyptgående fartøyer enn i dag, og kan ikke sies å inneha noe betydelig potensiale som forlisområde. Museet vil derfor ikke gå inn for spesiell befaring av disse områdene. Område 6. Nedsprengning/mudring av store deler av grunnen Langebåt Langebåt har et potensiale som forlisområde, særlig ved høy sjø og strømgang. Arealet som blir berørt av nedsprengning ligger i et område der en må forvente deponi av skip og deler av skip ved eventuelle forlis. Terrenget faller bratt, mend det opptrer en del hyller som vil kunne være aktuelle deponiområder. Videre vil det være et større potensiale for vrakrester ved fjellfoten. Det må forventes en del utrasning av stein ned i disse områdene ved sprengningsarbeidene, og området ble derfor vurdert som viktig i marinarkeologisk befarings-sammenheng. Videre er det etter digende deponert deler av et større skipanker i området, som ble forsøkt hevet av sportsdykkere lengre inn i fjorden, men som knakk under hevningsforsøket. Området ble prioritert for ROV-befaring. Befaringen ble gjennomført i mars Det ble ikke registrert kulturhistorisk materiale under befaringen av grunnen Langebåt. Konklusjonen i rapporten er: «De befarte områdene inneholder ikke, så vidt man har kunnet konstatere, kulturhistorisk materiale som skulle kunne tilsi at en fra et marinarkeologisk synspunkt ikke vil kunne anbefale inngrepene.» Side 34 av 54

35 5.2 ANDRE REGISTRERINGER I Riksantikvarens databaser Askeladden og Kulturminnesøk ligger følgende informasjon om kulturminner nær planområdene: Kaholmgrunnen Lokalitets ID: Type kulturminne - Funnsted Vernestatus - Uavklart Datering - Uviss tid Beskrivelse: Anker. Støpt, ikke smidd, uten kjetting. Gikk praktisk talt i oppløsning etter heving med heveballong. Ikke spor etter andre gjenstander i området. Langebåt Lokalitets ID: Type kulturminne - Forlislokalitet Vernestatus - Uavklart Datering - Uviss tid Beskrivelse: Diverse vrakgods. Ventildeksel fra større fartøy og noe teglstein. Noe nyere skrot også påtruffet. Tilsynelatende løsfunn Alle funn gjort ved fjellfoten på m og ned til 70 m dyp. Ved Aspond er det ikke gjort registreringer i sjø. 5.3 VURDERING AV VIRKNINGER AV TILTAKENE Kystverket opplyser at tiltaksoversikt har blitt forelagt Norsk Maritimt Museum (NMM) og det er mottatt uttalelse om at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser rundt tiltaksområdene. Norsk Maritimt Museum vil bli holdt orientert i anleggsfasen, og eventuelle historiske funn vil bli rapportert. Temaet marine kulturminner er derfor ikke videre konsekvensutredet Side 35 av 54

36 6 Geotekniske forhold På oppdrag fra Kystverket har Norconsult foretatt en gjennomgang av foreliggende materiale og vurdering opp mot aktuelle tiltakspunkter. For fagområde Geoteknikk består dette i å gå gjennom og vurdere dataunderlaget, beskrive de aktuelle områdene og anbefale supplerende undersøkelser. Denne rapporten omhandler grunnene i Frogn kommune. En separat rapport omhandler grunnene i kommunene Nesodden, Bærum og Oslo. De aktuelle områdene i Oslofjorden ligger i Akershus, Frogn kommune, litt nord for Drøbak, se kartutsnitt i Figur TILTAKSOMRÅDER OG UTFØRTE UNDERSØKELSER De senere år er det utført en rekke undersøkelser av grunner i Oslofjorden der det har vært planlagt utdypning av farleden. I oversikten under har vi kun tatt med de som er aktuelle nå. Enkelte områder som tidligere har vært undersøkt er ikke med. Samtlige områder er omtalt i Multiconsult (2015). Detaljerte bunnkotekart er tilgjengelig for de grunnene som er merket med X i høyre kolonne. Det er planlagt utdypning til 14.3 m for samtlige grunner. Tabell 3. Rapporterte undersøkelser ved grunnene i Oslofjorden, Frogn kommune Grunne nr Navn N E DNV, 2010 Noteby, 2002 Kart 1 Kaholmen , ,26 X 1_2 Kaholmen , ,10 X 2 Langebåt , ,08 X X 3 Langebåt , ,12 X X 4 Aspond , ,01 X X 4_1 Aspond , ,01 X X X Utførte undersøkelser: Multiconsult (2015): Kartlegging og filming med dykker, beskrivelse av sedimentprøver samlet inn for miljøkartlegging. Undersøkelsene gir et visst inntrykk av sjøbunnens overflate. Men det er usikkert om dykkeren har fått med seg alt av interesse og angående løsmassetykkelser er dette svært lite nøyaktig noe også sammenligning med Noteby (2002) viser Side 36 av 54

37 DNV (2002): Miljøprøvetaking med grabb. Dette gir lite av interesse angående geoteknikk, hvilket heller ikke var hensikten. Noteby (2002): Totalsonderinger (boring gjennom løsmasser ned i berg). Gir meget nyttig og troverdig informasjon i de punktene det er boret. Forholdene kan imidlertid endre seg vesentlig i kort avstand fra punktene. Dybdeangivelsene synes å være usikre. Undersøkelsene i Multiconsult (2015) er utført i de områder som nå er aktuelle, mens undersøkelsene i DNV (2002) og Noteby (2002) er utført i 2002 og dekker bare deler av de områdene som nå er aktuelle for utdypning. 6.2 GRUNNFORHOLD Beskrivelsene i Multiconsult (2015) er basert på video fra dykker Grunne 1 og 1.2, Kaholmen Figur 17. Kaholmen, grunne 1 og 1.2. Kartet (Figur 17) viser omtrentlig utstrekning av området som må utdypes med blå farge (ca. kote 14.3). Ifølge Multiconsult (2015) er det lite løsmasser i området, kun inntil ca. 20 cm i forsenkninger mellom bergflatene. Denne angivelsen av tykkelse synes meget usikker. Løsmassene er beskrevet som sand med skjell og skjellrester samt mye stein (sedimentprøver fra kote 13,7og 12,6) Side 37 av 54

38 6.2.2 Grunne 2 og 3, Langebåt Figur 18. Langebåt, grunne 2 og 3. Figur 19. Langebåt, grunne Side 38 av 54

39 Figur 20. Langebåt, grunne 2, med detaljert dybdekartlegging. Grunnene ved Langebåt er vist i Figurene Vi har ikke fått data for detaljert dybdekartlegging for grunne 3. Dykkerundersøkelsen i Multiconsult (2015) angir hovedsakelig bart berg over kote 16 for grunne 2. Sedimentprøve er innhentet fra kote 16 der løsmassene består av et tynt lag med dy på toppen med underliggende sand. Ved grunne 3 er det i Multiconsult (2015) angitt bart berg i de grunneste partiene men sand ved dybde 14 m. Noteby (2002) utførte totalsonderinger i dette området, før utbedring i , se Figur 19. Dybder til berg ble målt til 1,3 m (L2b), 1,9 m (L1b) og 4,9 m (L1c) og det ble antatt betydelige tykkelser med både leire og sand ut fra sonderingene. Dykkerundersøkelsen i desember 2014 gir inntrykk av at det nå er mindre løsmasser på grunne 3 hvor Sondering L2b (vanndybde 14,9 m) ble utført. Vi vet ikke nøyaktig hvor langt inn mot land man tenker seg å foreta utdypningen, men det kan synes som de to sydligste sonderingene til Noteby (2002) nå er utenfor det aktuelle området Side 39 av 54

40 6.2.3 Grunne 4 og 4.1, Aspond Figur 21. Aspond, grunne 4 Figur 22. Aspond, grunne 4.1med sonderboringer Side 40 av 54

41 Figur 23. Aspond, grunne 4 og 4.1, med detaljert dybdekartlegging. Grunnene ved Aspond er vist i Figurene Dykkerundersøkelsen i Multiconsult (2015) angir at det meste av bunnen ved grunne 4 og 4.1 består av berg, men det er også en del sand i inntil omtrent 1 m tykkelse. Sedimentprøve ved grunne 4 (dybde 15 m) består av sand ifølge kornfordelingsanalyse men er beskrevet som mudderaktig med grov grus/stein og skjell. I Multiconsult (2015) er det beskrevet at bunnen generelt består av berg, der toppen av ryggen er dekket av løs stein, delvis med noe finstoff under. Sedimentprøver fra 15 og 16,5 m er beskrevet som henholdsvis tynt lag med dy over bløt skjellsand og silt og leire. Sonderboringene beskrevet i Noteby (2002) dokumenterer større mektigheter av løsmasser enn det dykkerundersøkelsene gir inntrykk av. Dybder til berg er 2,0 m (A2b), 1,0 m (A1b) og 1,3 m (A1c) og det er antatt både leire og sand ut fra sonderingene. Angitte vanndybder er henholdsvis 12,4 m, 9,2 m og 12,3 m, altså til dels vesentlig grunnere enn sjøkartet viser. Oppdragsgiver har opplyst at det på grunnene ved Aspond trolig er tilstrekkelig å bare fjerne løse steiner som ligger på toppen for å oppnå tilstrekkelig dybde, da man har foretatt arbeider med utdypning her etter at Notebys rapport ble laget Side 41 av 54

42 7 Støy 7.1 INNLEDNING Det er utført støyberegninger for en typisk støykilde i form av en flytende installasjon som skal benyttes til grunnarbeider i forbindelse med tiltak for å øke dybde på sentrale deler av farleden til Oslo innenfor Drøbak. Kapittel 7.2 om grenseverdier er en lettere redigert tekst hentet direkte fra veileder til T- 1442:2012 (M128) og fra selve retningslinjen T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). 7.2 GRENSEVERDIER Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er beskrevet i kapittel 4 i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Anbefalte grenser gjelder alle typer bygge- og anleggsvirksomhet, medregnet riving, restaurering, reparasjon o.l. De regulerer ulempene som driften kan medføre for anleggets naboskap, ved å sette grenser til utendørs og innendørs lydnivå, og ved å gi anbefalinger for hvordan arbeidene kan planlegges og innrettes på en mest mulig skånsom måte. Reglene for bygg og anleggsstøy tar utgangspunkt i at støy fra alle arbeider skal prognoseres på forhånd. En skal alltid sørge for tidlig og nøyaktig varsling / kommunikasjon av/med naboskapet. Ved å følge anbefalingene i retningslinjen skal naboene få en forutsigbar støysituasjon. Grensene for bygg- og anleggsvirksomhet i T-1442/2012 er ekvivalentnivå over en fast periode (dag: 12 t, kveld: 4 t og natt: 8 t). I tillegg sier retningslinjen at maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden ikke bør overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. Støygrensene til maksimalnivå på natt er satt for å beskytte mot søvnforstyrrelser. Støynivåene skal beregnes som innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål Ulike anleggsvarigheter som utløser strengere støykrav Utendørs støygrenser blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser. Ved mindre arbeider og ved svært kort anleggsperiode/driftsfase er det høyere støygrenser. Det presiseres at skjerpelsene av grenseverdiene er basert på hele anleggsperiodens/driftsfasens varighet. For bevegelige anlegg kan skjerpelsen imidlertid settes ut i fra den tiden naboer er berørt av anlegget Side 42 av 54

43 Innendørs støygrenser blir mindre strenge for korte anleggsperiode (men bare 5 db mindre strengt ved drift opptil 2 uker). For arbeidsplasser med krav om lavt støynivå gis ingen lempelser. Anleggsperiode/driftsfase betegner hele anleggets varighet fra første spadetak til ferdigstillelse. Dersom flere bygg- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig, eller med opphold mindre enn 1 måned, skal disse behandles på samme måte (dvs. som en sammenhengende anleggsperiode/driftsfase). Driftstid angir klokketider med aktivitet pr dag, for eksempel kl mandag-lørdag. Det er svært viktig at varslede driftstider overholdes strengt Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Støygrenser ved større arbeider Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i Tabell 4. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i Tabell 5. Tabell 4. Anbefalte støygrenser Side 43 av 54

44 Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider Tabell 5. Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider. Dersom flere bygg- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det ikke er lenger opphold i arbeidet enn 1 måned. Byggherre/tiltakshaver skal være ansvarlig for at de enkelte entreprenører følger opp kravene. Arbeider om natten Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i Tabell 4 overskrides, gjelder regelen om varsling, kapittel 4.4. Avvik bør bare tillates dersom nattarbeidene er kortvarige. Støygrensen kan da heves fra 45 til 50 dba for mindre enn 2 ukers drift og til 55 dba for mindre enn 1 ukes drift. Maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. Innendørs støygrenser For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i tabell 6, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der et høyt utendørs støynivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i Tabell 6 gjelder generelt og korrigeres ikke for langvarige arbeider. Grenseverdiene gjelder også i bebyggelse over tunneler. Dersom støygrensene i Tabell 6 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om varsling, kapittel 4.4. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 db. Sprengning som gir støynivå mer enn LAFmax 50 db innendørs (som fra tunnel med ca 200 m overdekning) blir frarådet om natta Side 44 av 54

45 Tabell 6. Anbefalte støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet. Impulslyd og rentoner Dersom lyden i eller ved bebyggelse med støyfølsom bruksformål inneholder tydelige innslag av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene i kapittel 0 skjerpes med 5 db. Skjerpingen bør gjøres gjeldende for driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakterisk trekk ved driften. Når slike driftsituasjoner/-perioder har lang varighet, kan impulslydkorreksjon alternativt beregnes ut fra metode gitt i ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112. Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser. Avbøtende tiltak For arbeidsoperasjoner hvor det ikke er mulig å overholde grenseverdiene, bør det benyttes driftstidsbegrensninger og eventuelt tilbud om alternativt oppholdssted for dem som blir berørt Regler for mindre arbeider Ved mindre arbeider kan støykravene i kapittel 0 fravikes. Som mindre arbeider regnes aktivitet som oppfyller følgende kriterier: kun drift på dagtid (07-19), hverdager. aktiviteten berører ikke andre naboformål enn boliger, overnattingssteder eller arbeidsplasser. støyende fase har en varighet på maksimalt 2 uker med LpAeq mindre enn 70 db alle dager, eller en varighet på maksimalt 1 uke med LpAeq mindre enn 75 db alle dager. aktivitetens omfang er ikke større enn tilsvarende oppføring av to eneboliger. boring/pigging/spunting/pæling og aktivitet med tilsvarende dominerende aktivitet drives høyst 2 dager og med avstand minst 30 m fra nærmeste bygning. naboer varsles som anvist i kapittel for arbeidsplass med krav om lavt støynivå (kontor) kan støykravene ikke fravikes. Reglene må prognoseres og etterleves fra dag 1. I praksis overskrides innendørs støy LpAeq 45 db når utendørs støy overskrider LpAeq 75 db Side 45 av 54

46 7.2.4 Varsling av naboer m.fl. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for vesentlig støy. Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis m.m. vurderes når prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel med varighet over ½ år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere. Varsling bør minst inneholde: - Henvisning til regelverket. - Arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige. - Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). - Daglig arbeidstid og type aktivitet. - Hvem som er ansvarlig (+tlf og arbeidssted). Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Tidspunkt for varsling: Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende: - Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest 1 uke før arbeidet starter. - Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og seinest når arbeidet starter. - Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart. Vedlegg 4 inneholder et flytskjema for håndtering av BA-støy. 7.3 STØYBEREGNINGER Metodikk Det er utført en forenklet beregning med en typisk kilde som f.eks. en borrigg, en liten piggemaskin eller en større gravemaskin. Det er tatt utgangspunkt i en kilde som har et lydeffektnivå på L WA = 113 db Side 46 av 54

47 Det er utarbeidet likelydsirkler for fri felts lydutbredelse over vann. Disse sirklene varierer fra L PA = 65 db ned til L PA = 40 db. Sirklene viser støyutbredelse over vann til omgivelsene rundt den flytende installasjonen og vil gjelde for kontinuerlig arbeider. Verdiene gjelder for utendørs forhold. En forenklet beregning av innendørs forhold kan oppnås ved å subtrahere 25 db fra fritt felt utendørs verdien, som kan avleses vha likelydssirkelen for utendørsforhold Sirklene er lagt på kartutsnitt for de enkelte grunnene og områdene rundt, til sammen 30 kartutsnitt / grunner. Posisjonene for de enkelte grunnene er hentet fra informasjon overlevert fra Kystverket (KV). Sirklene gjelder for uskjermet lydutbredelse over vann. Ved utbredelse over land vil støyen dempes mer med økende avstand fra kilden. På baksiden / skjermet side av høydedrag og åser eller øyer vil støynivåene bli vesentlig lavere enn sirklene vil indikere Grenseverdiene Arbeider under 6 ukers varighet For arbeider med mindre enn 6 ukers varighet vil grenseverdiene være 65 db på dagtid, 60 db på kveld og helg, og 45 db på natt. Likelydsirklene merket med hhv 60 db, 60 db og 45 db må derfor ha fokus for de enkelte områder rundt de aktuelle grunnene. Boliger og fritidsboliger som befinner seg innenfor de aktuelle avstandene må derfor informeres om forestående arbeider og varsles i hht anbefalinger i kapittel over. Arbeid med varighet utover 6 uker Ved langvarige arbeider (utover 6 uker) vil grenseverdiene for hele perioden skjerpes i hht verdier gitt i Tabell 5 over. For varighet opp til 6 mnd vil grenseverdiene skjerpes med 3 db For varighet mer enn 6 mnd vil grenseverdiene skjerpes med 5 db. Kortvarige arbeider Hvis arbeidene kan klassifiseres som «mindre arbeider» i hht. «Regler for mindre arbeider» i kapittel over gjelder andre grenseverdier. Arbeider som inneholder kilder med impulslyd og rentoner Hvis arbeidene inneholder aktiviteter som inneholder «tydelige innslag av impulslyd eller rentoner» vil det medføre at grenseverdiene skjerpes med 5 db Side 47 av 54

48 7.3.3 Hvordan benytte likelydsirklene ved avviksforhold For de forhold nevnt over vil ikke grenseverdiene vist i tabell 4 og i kapittel 0 over direkte kunne «avleses» på kartskissen. For eksempel hvis det er impulslyd forbundet med arbeidene i en spesiell posisjon, vil grenseverdi for kvelds og helg bli = 65 db, slik at sirkel med 65 db må benyttes for vurdering av denne aktiviteten i helg og på kveld Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kartskisser med likelydsirkler for grunner1-4 Flytskjema for håndtering av BA-støy Side 48 av 54

49 8 Friluftsliv Dette kapitlet tar for seg dagens bruk av nærområdene til farleden. Fokus er virkninger for aktuelle badeplasser, friluftsområder, fiskeplasser og de mest brukte områdene for fritidsflåten (Figurene 24-26). I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter. Det er også gjort en vurdering av hvordan eventuell konflikt mellom skipstrafikken og fritidsbåter vil bli endret og eventuelle konsekvenser for fritidsflåten. 8.1 BADEPLASSER OG FRILUFTSOMRÅDER PÅ LAND Kystsonen byr på rike naturopplevelser og et mangfold av friluftslivsmuligheter sommer og vinter og er derfor meget attraktiv som hytte- og boligområde. Sjøområdene utenfor Drøbak/ Håøya og områdene rundt med blant annet Sandspollen er et attraktivt utfartssted for småbåter. Håøya er 5,6 km2 og er et attraktivt friluftsområde. På øya er det barskogreservat og kulturminner i form av rester av kanonbatteri. Midtre Håøya er leirsted med teltplass. Figur 24. Badeplasser rundt Drøbak. Kilde: Oslofjorden.com Side 49 av 54

50 Figur 25. Utsnitt fra kommuneplan for Frogn Verdifulle friluftsområder på øyene i Frogn. På utsnittet ser vi Håøya og Kaholmene med hensynssoner for både friluftsliv og kulturminner. De mørke blå områdene i sjøen er fiskeområder/tråldrag. 8.2 BÅTLIV OG FISKE Drøbaksundet er et av Sør Norges mest ettertraktede fiskeplasser. Strømforholdene skaper stor oppvelling av næringsstoffer, og den varierte havbunnen skaper gode biotoper for et stort antall fisk og sjødyr. Dette gjør også Drøbaksundet til et attraktivt sted for sportsdykking. Drøbaksundet er også attraktivt for båtliv, og det er stor fritidsbåtaktivitet hele sommeren igjennom. Båttrafikken kan deles i to løp; hovedløpet i Oslofjorden der skipsleden går og sideløpet i Vestfjorden (vest og syd for Håøya). Det er fire regattaområder i Frogn: sjøområdet mellom Aspond, Fagerstrand og Digerud brygge, sjøområdet mellom utløpet av Hallangspollen og Husvik, sjøområde rett syd for Torkilsvika og sjøområdet mellom Skiphellebukta og Kjeppestadbukta. Sesongen for det sjøbaserte friluftslivet starter rundt mai og avsluttes i august/september Side 50 av 54

51 Figur 26. Utsnitt fra Småbåtguide for indre Oslofjord 2013 ( Kartet gir en enkel veiledning for trygg ferdsel på fjorden. I kartet ligger informasjon om badeplasser, fartsbestemmelser og verneområder. Som det fremgår av kartutsnittet har fritidsbåtene sin egen farled forbi Håøya, noe som gir en tryggere situasjon i forhold til risiko for sammenstøt med nyttetrafikken i hovedleden. 8.3 VURDERING AV VIRKNINGER AV TILTAKENE Badevannskvaliteten vil kunne bli noe påvirket i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil få noen midlertidige konsekvenser i form av støy, vibrasjoner og trykkbølger i vannet. Tiltak ved Kaholmen og Langebåt er de stedene man vil være nærmest badeplasser. Avbøtende tiltak kan være å avgrense arbeidet slik at anleggsarbeid ikke pågår i helger og utenfor ordinær arbeidstid på hverdager. Det anbefales at det settes restriksjoner for når på året tiltaket kan gjennomføres med tanke på friluftslivet. Virkninger som tilslamming og blakking av vann under anleggsarbeidet kan forekomme. Mudring kan medføre at fiskens gjeller dekkes av slam og derigjennom fiskedød. I forbindelse med regulering av flytting av åpning i Drøbaksjeteen uttrykte lokalbefolkningen bekymring for dette. Avbøtende tiltak for å redusere risiko for skade på fisk i anleggsperioden vil være å sette av mindre ladninger slik at fiske rømmer til sikrere Side 51 av 54