NOTAT SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-002

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 20 sør for Kavringen TILGJENGELIGHET Åpen RIGm-NOT-002 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik KONTAKTPERSON Magnus Rørvik SAKSBEHANDLER Mads Trulssen KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Miljøgeologi Tromsø SAMMENDRAG Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 20, som ligger sør for Kavringen nordvest for Hovedøya. Tidligere utførte undersøkelser har vist at det er lite løsmasser i tiltaksområdet. Hovedsakelig består Grunne 20 av bart berg stedvis dekket av stein og et tynt lag med silt/ sand i forsenkninger eller mellom steiner. Rambøll/NIVA har påvist forurensede sedimenter på større dyp utenfor utdypingsområdet. Ut fra svært begrensede mengder løsmasser i utdypingsområdet (<1 m 3 ) anses konsekvensene mht. spredning av forurensning på grunn av sprengningen som ubetydelig. Videre anses det som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere og kontrollert med video/rov etter sprengningen. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dette fordi den oppadgående strømmen lettest vil mobilisere vannet fra den frie vannmassen rett over bunnen slik at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet vil være begrenset. I tillegg faller skråningen bratt fra grunnen og ned til sedimentflatene rundt. Dersom det skulle forekomme en slik spredning fra områdene rundt vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved igangsetting av sprengningen på Grunne Notat: Miljøteknisk vurdering Grunne 20 Sør for Kavringen Mads Trulssen Elin O. Kramvik Solveig Lone Maria Hannus Solveig Lone Elin O. Kramvik Frode Arnesen Elin O. Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse... 3 Registrerte naturverdier... 3 Utførte miljøgeologiske undersøkelser... 4 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold... 5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Risiko- og tiltaksvurdering... 6 Risikovurdering ved sprengning Vurdering av behov for tiltak Overvåkning og forundersøkelser Konklusjon... 9 Tegninger RIGm-TEG-005 Situasjonsplan Grunne RIGm-TEG-100 Profiler Grunne RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 1 Innledning Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av totalt 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet (Norconsult-rapport D02, rev. 01, datert ). Tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av (Tillatelse nr T). Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 20, sør for Kavringen. 2 Lokalitetsbeskrivelse Det aktuelle tiltaket er lokalisert like nordvest for Hovedøya, se oversiktskartet i Figur 2-1. Et mer detaljert kart over tiltaksområdet er vist i vedlagte tegning RIGm-TEG-005. Tiltaksområdet ved Grunne nr. 20 er oppgitt med et areal på 2017 m 2 og beregnet mengde masser som må fjernes er 2532,4 m 3. Etter Miljødirektoratets veileder M klassifiseres dette som et mellomstort tiltak. Det skal utdypes til dybde 12,3. Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokalisering av Grunne 20 like nordvest for Hovedøya. (Kartkilde: Registrerte naturverdier I Norconsults rapport er det gitt en oppsummering av biologiske undersøkelser fra området. Generelt viser undersøkelsene at de artene og grupper av dyr som er observert er typiske for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet. De anses dermed ikke som spesielt sjeldne. Sprengning vil føre til at organismer som lever på det arealet som skal sprenges ut vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 arter/organismegrupper som er vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp ellers i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengingen. Figur 2-2 viser områder i Indre Oslofjord med registrerte viktige naturtyper og verneområder (Naturbase). Ifølge Norconsults rapport finnes det lite registreringer av biologisk mangfold under vann i denne delen av fjorden, ut over kjente bløtbunnsområder, ålegrasenger og gyteområder for torsk. Indre Oslofjord har et rikt fugleliv hele året. Øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og flere av øyene har derfor også vernestatus. Utenom hekketiden er Indre Oslofjord et viktig raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.). Det er registrert flere naturområder som er vernet, med bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl. Kavringen, like nord for utdypingsområdet, er registrert som et naturreservat med verneplan for sjøfugl for å sikre livsmiljøet til sjøfuglene, plante- og dyrelivet i området. Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om at mudring ikke kan pågå i perioden fra 15. april til 15. september. Grunne 20 er ett av disse områdene, jf. vilkår 4.9 i tillatelsen. Figur 2-2: Oversikt over registrerte naturverdier i indre del av Oslofjorden (kilde: Naturbase). Rød skravur = verneområder, grønn skravur = viktige naturtyper. Utførte miljøgeologiske undersøkelser I 2014 utførte Multiconsult miljøgeologiske grunnundersøkelser i det aktuelle tiltaksområdet ved Grunne 20. Undersøkelsen ble gjennomført med filming og observasjoner av dykker, samt sedimentprøvetaking (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-001-REV02, datert ) RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 Sedimentprøver av øverste 0-0,1 m er analysert for innhold av arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7) og tributyltinn (TBT). Det er i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt analyse av finstoff (<63 µm og < 2 µm) på de samme prøvene. I 2012 utførte Rambøll/NIVA prøvetaking med grabb i to stasjoner ved tiltaksområdet (FOF6-1 og FOF6-2). Hver prøve består av tre delprøver fordelt over et større område, se vedlagte tegning RIGm-TEG-005. Beskrivelse av bunn- og grunnforhold I den nordlige delen av grunne 20 faller sjøbunnen steilt mot øst med > 40 o helning, mens i den sørlige delen er helningen noe slakere < 30 o ned til bunn på ca. kote -21. Det er om lag ved denne dybden sedimentprøver med grabb (Rambøll) er tatt. Den vestlige siden av grunna har en betydelig slakere skråningshelning med et snitt på om lag 20 o. Her er sedimentprøver tatt med grabb ved om lag kote -17,5 og dypere. Se vedlegg, RIGm-TEG-005 og RIGm-TEG-100. Ved Grunne 20 er det ved dykking registrert bart berg, stedvis dekket av stein og stedvis kun med et meget tynt lag med silt/ sand i forsenkninger eller mellom steiner. Det ble dykket ned til ca. kote minus 14. Multiconsult innhentet en sedimentprøve (fire paralleller), ST22 ved kote minus 11,1 i ytterkanten av utdypningsområdet, se tegning RIGm-TEG-005. Under dykkingen var dette eneste stedet i tiltaksområdet der det var mulig å hente inn sediment. Dykkerne anslo sedimenttykkelsen til 0,1-0,2 m, og området hadde en utstrekning på omtrent 1 m x 3 m (totalt inntil 0,6 m 3 ). Sedimentprøven viste at sedimentene består av siltig, sandig materiale, se Tabell 2-1. Innholdet av TOC er 5,71 %. Tabell 2-1: Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-10 cm. ST22 Tørrstoff E (%) 49,2 TOC (% TS) 5,71 Sand >63 µm (% TS) 36,1 Silt <2-63 µm (% TS) 59,4 Leire <2 µm (% TS) 4,5 Andel finstoff 63,9 Kornstørrelse Siltig, sandig materiale Rambøll/NIVAs (2012) undersøkelser beskriver at grunnen har skrånende steinbunn med litt sediment. Rambøll/NIVA brukte grabb for å prøveta overflatesedimentene ved Grunne 20. På grunn av lite sediment var det ikke mulig å få opp prøvemateriale med grabb i selve tiltaksområdet. Av den grunn prøvetok de sedimentet i 3 punkt på hver side av grunnen (3 punkt med benevning FOF6-1 og 3 punkt med benevning FOF6-2). Disse prøvene ble blandet til en prøvestasjon som ble sendt til analyse, og hver analyse representerer overflatesedimenter fra et relativt stort område. Prøvene til Rambøll/NIVA er tatt i et vanndyp på 18,5 m til 25 m og relativt langt utenfor utdypningsområdet (se tegning RIGm-TEG-005 og RIGm-TEG-100) RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Miljødirektoratets veileder TA-2229/2009). Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 2-2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-2: Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Miljødirektoratet, TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsverdi Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutttoksiske effekter Tabell 2-3: Analyseresultater fra prøvestasjonene med for tungmetaller, B(a)p, PAH16, og PCB7 og TBT. Sedimentdybde 0-10 cm. Stoff/stasjoner I tiltaksområdet Utenfor tiltaksområdet Grenseverdi Trinn 1 ST22 FOF6-1 FOF6-2 Arsen (As) mg/kg 19,1 i.a. 30,6 52 Bly (Pb) mg/kg Kobber (Cu) mg/kg Krom (Cr) mg/kg 71,2 72,4 94,4 560 Kadmium (Cd) mg/kg <0.10 1,96 2,62 2,6 Kvikksølv (Hg) mg/kg 3,64 4,41 3,09 0,63 Nikkel (Ni) mg/kg 40,1 30,1 34,7 46 Sink (Zn) mg/kg ,3 72,4 360 B(a)p µg/kg Sum PAH-16 µg/kg Sum PCB-7 µg/kg 28 66, Tributyltinn (TBT) µg/kg 4, <= mindre enn deteksjonsgrensen, i.a. ikke analysert I sedimentene i tiltaksområdet er det påvist forurensning av bly, kobber, kvikksølv, PAHforbindelsen benzo(a)pyren, sum PAH 16 og PCB 7. Undersøkelsene viser videre at forurensningssituasjonen er høyere på grunnen enn i dypere områder med tanke på PAH 16EPA. For de øvrige parameterne er forurensningsgraden generelt på samme nivå eller høyere i dyp-områdene, enn på grunnen. 3 Risiko- og tiltaksvurdering Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011, Risikovurdering av forurenset sediment angir at for et område som er mindre enn m 2 bør det tas prøver fra minimum 3 stasjoner. I dette tilfellet er tiltaksområdet på ca m 2, og det var så lite sedimenter på grunnen at det bare var mulig å ta én prøve fra selve tiltaksområdet. I tillegg foreligger det resultater fra to sedimentprøver fra RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 sjøområdet rundt tiltaksområdet. Rambøll/NIVA flyttet disse hit siden det ble påvist meget lite finkornede masser på grunnen. Det påpekes igjen at de utførte undersøkelsene har vist at det er meget lite løsmasser i tiltaksområdet og i skråningene utenfor. Hovedsakelig består grunnen av bart berg og stein, men med mindre partier med finkornige sedimenter imellom steiner og forhøyninger i berget. I henhold til dykkerobservasjonene ble ST22 samlet inn i et område hvor det ble funnet en lomme på 1 m x 3 m med sedimenter. Mektigheten ble anslått til inntil 0,2 m, noe som gir ca. 0,6 m 3. Av dette var ca. 64 % finstoff (<63 µm) som gir ca. 0,4 m 3 med forurensede sedimenter som potensielt kan spres under sprengning. Siltfraksjonen av dette (dvs. ca. 92 % av finstoffet) vil resedimentere igjen relativt raskt. På grunn av svært lite løsmasser er det ikke mulig å mudre opp løsmassene på Grunne 20 før sprengning. Ved sprengning antas det derfor at noe spredning av forurensede masser vil kunne forekomme. Mengde løsmasser er likevel så liten at konsekvensen for miljøet anses som svært liten. Risikovurdering ved sprengning Siden det er mer sedimenter et stykke fra selve utdypingsområdet, og disse er forurenset, er det stilt spørsmål ved influensområdet til sprengningen, og om sprengningen kan føre til oppvirvling og spredning av sedimenter utenfor tiltaksområdet. Sprengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Det er lite sannsynlig at sprengt stein blir kastet utenfor utdypingsområdet slik at de treffer akkumulasjonsområder. Derimot vil det produseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet med seg mot overflaten. Dette kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske. Hastigheten av gass-strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykk når luftblærene stiger vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere. En oppadgående strøm av gass vil også dra med seg vann, og på grunn av strømningsmotstand mot bunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra den frie vannmassen rett over bunnen. Dette betyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg vil normalt luftboblene ekspandere når de stiger. Det vil si at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dette pågår fortrenges og medrives vann fra dråpens omgivelser, og ikke fra bunnen. Sprengstoffet utvikler røyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mer sediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna, vurderes det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt i avstand større enn 5 til 10 m fra sprengningsstedet. 4 Vurdering av behov for tiltak Det er påvist begrensede mengdene med sedimenter i tiltaksområdet samt i skråningene utenfor. Større mengder sedimenter ligger samlet på større dyp i akkumulasjonsområder. De kjemiske analysene viser at de undersøkte sedimentene i utdypingsområdet har svært dårlig miljøtilstand på grunn av innhold av kvikksølv og dårlig miljøtilstand på grunn av bly, kobber og PAH. I tillegg har undersøkelser av omkringliggende områder påvist innhold av kobber, kvikksølv og TBT i tilstandsklasse V («Svært dårlig»), bly i tilstandsklasse IV og flere andre miljøgifter i klasse III RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 Det er ikke mulig å mudre de små mengdene med løsmasser som er registrert på Grunne 20 før sprengning, men med de små mengdene er risikoen for spredning av forurensede sedimenter vurdert som liten. For å dokumentere at gjennomføringen av tiltaket ikke fører til spredning av forurensning av betydning skal tiltaksarbeidet overvåkes. Slik overvåking kan for eksempel bestå av online turbiditetsmålinger, innsamling av vannprøver like etter sprengning, dykkerinspeksjoner for å kartlegge spredning av sprengstein og evt. øvrige konsekvenser av sprengningen. 5 Overvåkning og forundersøkelser Turbiditetsmålinger Tiltaket vil overvåkes med minimum 2 turbiditetsmålere plassert maksimalt 150 m fra sprengningsområdet. Dersom grenseverdien gitt i tillatelsen overskrides (10 NTU over referansenivå i en periode på 20 minutter) vil arbeidet stanses inntil årsaken til overskridelsen er lokalisert og håndtert. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. I tillegg til de stasjonære turbiditetsmålingene vil det ved oppstart av sprengningen også bli utført manuelle turbiditetsmålinger før og etter sprengning. Vannprøvetaking Ved første sprengning vil det bli samlet inn vannprøver i det vannsjiktet der de manuelle turbiditetsmålingene viser de høyeste verdiene. Vannprøvene med partikler analyseres for innhold av tungmetaller, PAH 16, PCB 7 og TBT. I tillegg bestemmes innhold av suspendert stoff. Inspeksjon med video/rov Etter at sprengningen er avsluttet, inspiseres området av dykker med video/rov. Dette vil gi et godt datagrunnlag for videre vurderinger av eventuelle konsekvenser ved sprengningsarbeider. Tiltak i forbindelse med fisk Før sprengning vil området undersøkes med ekkolodd for å kartlegge mengde fisk i området. Det vil deretter for-sprenges for å skremme bort fisk. Etter sprengning vil det bli foretatt en telling av døde fisk. Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. Dette utføres blant annet ved å for-sprenge for å skremme vekk fisken. På grunn av svært lite løsmasser i utdypingsområdet er det lite sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 6 Konklusjon Ut fra de svært begrensede mengder løsmasser som er observert i utdypingsområdet (<1 m 3 ) anses konsekvensene mht. spredning av forurensning på grunn av sprengningen som ubetydelig. Videre anses det som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere og kontrollert med video/rov etter sprengningen. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dette fordi den oppadgående strømmen lettest vil mobilisere vannet fra den frie vannmassen rett over bunnen slik at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet vil være begrenset. I tillegg faller skråningen bratt fra grunnen og ned til sedimentflatene rundt slik at det er en avstand fra selve sprengningsstedet og til sedimentene. Dersom det likevel skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes. Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved igangsetting av sprengningen på Grunne 20. Partikler som tilføres vannmassene i forbindelse med gjennomføring av tiltakene kan potensielt påvirke fisk i området. Mulige konsekvenser kan være irritasjon og sårskader på gjeller og vev, samt atferdsendring. Det vil imidlertid være mulig for fisken å rømme unna, og trekke til områder der forholdene er bedre. Dette utføres blant annet ved å for-sprenge for å skremme vekk fisken. På grunn av svært lite løsmasser i utdypingsområdet er det lite sannsynlig at tiltaket vil føre til nedslamming av gyteområder, undervannsvegetasjon eller andre organismesamfunn. Trykkbølger fra de planlagte sprengningsarbeidene vil kunne føre til noe lokal fiskedød, men dette er ikke vurdert å ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord på sikt. Resultatet av overvåkingen ifbm. arbeidene på Grunne 20 vil gi gode data for å vurdere konsekvensene ved videre utdyping av de øvrige grunnene, og da kunne sette inn andre avbøtende tiltak RIGm-NOT-002 Utkast 17. februar 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 9

10 A A FOF6-1 C C B B FOF FOF FOF6-2 TEGNFORKLARING: Prøvetaking dykking (Multiconsult) Prøvetaking grabb (Rambøll) utdypningsområde DYNALØPET N HOVEDØYA NV HUKSKJÆRA BLINDSKJÆRBÅEN NORDRE LANGØYRABBANE

11 FOF6-1 FOF6-1 FOF6-1 Profil A-A ST-22 Profil B-B FOF6-2 FOF6-2C Profil C-C