Oversendelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til fjerning av grunner i indre Oslofjord

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2015/ M-FO Saksbehandler: Kari Skogen / Terje Wivestad Direktetelefon: Dato: Oversendelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til fjerning av grunner i indre Oslofjord Fylkesmannen i Oslo og Akershus finner ikke grunnlag for omgjøring av vedtak datert , der Fylkesmannen endret Kystverket sin tillatelse datert Forelagte klager oversendes herved Miljødirektoratet for klagesaksbehandling. Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til brev fra Indre Oslofjord Fiskerlag datert (vedlegg 1) og brev fra Elin Leer-Salvesen og Are Dammann datert (vedlegg 2) der Fylkesmannens tillatelse datert (vedlegg 3) påklages. Det vises også til brev datert (vedlegg 4) der Indre Oslofjord Fiskerlag presiserer at klagen gjelder for hele Fylkesmannens håndtering av saken. Fylkesmannen vil også innledningsvis informere om at vi har mottatt mange henvendelser der det bes om at Fylkesmannen stopper sprengningsarbeidene umiddelbart. Det er derimot blitt presisert av avsenderne at disse henvendelsene ikke er ment som klager på Fylkesmannens vedtak datert Saksfremstilling Bakgrunn Kystverket har tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus etter forurensningsloven datert (vedlegg 5) til å fjerne masser i sjø i indre Oslofjord for å utbedre farleden fra Drøbak og inn til Oslo havn. Det skal fjernes 24 grunner på strekningen. Kystverket har også en tillatelse datert til å deponere sprengsteinsmassene i Spro havn som underlag til en planlagt molo. Tillatelsene ble gitt på grunnlag av oversendte dokumenter datert (vedlegg 6) og ettersendt tilleggsdokumentasjon datert (vedlegg 7). Søknaden ble sendt på høring til Asker kommune, Bærum kommune, Frogn kommune, Nesodden kommune og Oslo kommune, Norsk Maritimt Museum, Fiskeridirektoratet Region Sør, Miljødirektoratet, Oslofjorden Friluftsråd, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Hafslund Nett AS og Telenor Telecom Solution AS. Søknaden ble også offentlig kunngjort i Aftenposten, Akershus Amtstidene, Asker og Bærums Budstikke, samt lagt ut på Fylkesmannen sine nettsider. Det kom inn høringsuttalelser fra Nesodden kommune, Norsk Maritimt Museum, Oslofjorden Friluftsråd og Øyvind Kramer. Fylkesmannen mottok ingen klager på vedtakene som ble gitt

2 Fylkesmannen ble medio desember 2015 gjort oppmerksom på Norconsult sin rapport Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord som er datert (vedlegg 8). Denne rapporten lå derfor ikke til grunn ved behandling av Fylkesmannens tillatelse. Konsekvensutredningen har noen nye opplysninger som ikke var forelagt Fylkesmannen ved behandling av tillatelsen. De nye opplysningene som har betydning for saken gjelder i all vesentlighet grunnene nærmest Oslo, hvor sprengning ikke hadde startet opp da vi ble oppmerksom på utredningen. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn den og oppfølgende befaring den Fylkesmannen avdekket fire avvik under kontrollen (vedlegg 9). Avvikene gikk blant annet på at Kystverket ikke hadde utarbeidet en tilstrekkelig miljørisikovurdering og at det ikke var etablert et tilstrekkelig kontroll- og overvåkingssystem for prosjektet. Med bakgrunn i resultatene fra gjennomført tilsyn og nye opplysninger i saken så Fylkesmannen behov for å tydeliggjøre noen krav i tillatelsen ved sprenging av de gjenværende grunnene. Høring Fylkesmannen sendte ikke endringene av gjeldende tillatelse på høring, da det av hensyn til miljøet hastet med å få endret gjeldende tillatelse, jf. forurensningsforskriften 36-7 andre ledd bokstav a. Fylkesmannens vedtak I medhold av forurensningsloven 18 første ledd punkt 1) endret Fylkesmannen i Oslo og Akershus tillatelsen datert Fylkesmannen har i endret tillatelse tydeliggjort noen av kravene for å hindre forurensning til ytre miljø. Spesifiseringene i endret tillatelse går blant annet på at Kystverket nå må utarbeide miljørisikovurderinger for hver enkelt grunne, samt vurdere hvordan eventuell spredning av forurensede sedimenter skal forhindres. Miljørisikovurderingen skal sendes Fylkesmannen i god tid før arbeidene ved den aktuelle grunne starter opp. Det er også satt konkrete krav til at Kystverket overvåker spredningen av partikler ved de resterende grunnene gjennom turbiditetsmålinger, samt at de må ta prøver av vannet for å måle innhold av tungmetaller og miljøgifter. Det skal også utføres en forenklet registrering av fugl, fisk ved ekkolodd og sjøpattedyr før og etter sprenging, samt avfyres en mindre sprengladning for å skremme bort fisk før sprengning. Det skal være sekvensiell avfyring av salver, ikke simultant, for å minimere sjokkbølgen. Fylkesmannen ser at prosjektet har stor samfunnsnytte, og at det på bakgrunn av fastsatte vilkår er mulig å gjennomføre prosjektet uten at det fører til uakseptabel spredning av forurensning i fjorden og skade på det biologiske mangfoldet og friluftslivet. Klage Det er mottatt klager fra Indre Oslofjord Fiskerlag og fra Elin Leer-Salvesen og Are Dammann. Sammendrag av klage fra Indre Oslofjord Fiskerlag Indre Oslofjord Fiskerlag klager på hele Fylkesmannen sin håndtering av Kystverket sin søknad om tillatelse til fjerning av grunner i indre Oslofjord og deponering av massene i Spro havn i Nesodden kommune.

3 I brev datert viser Indre Oslofjord Fiskerlag til endret tillatelse med vilkår og påpeker at det ikke er foretatt noen reelle endringer som utgjør noen forskjell for livet i havet. De etterlyser dokumentasjonen for at varselsalver har noen effekt slik som tiltenkt, nemlig å skremme bort fisk og annet liv i havet i nærheten før sprengning. Dette gjelder i beste fall for de artene som har mulighet til å forflytte seg raskt. Indre Oslofjord Fiskerlag ser heller ingen stor hensikt med telling av død fisk i overflaten, selv om det er observert mye død fisk etter sprengning. Det er en kjent sak at de fleste fisker som rammes, synker til bunns snarere enn å flyte opp i overflaten. Tellingen får heller ikke med den fisken som får senskader og dør senere. Tilbakemeldinger fra yrkesfiskere som til daglig driver sin virksomhet i det berørte området er nedslående. De melder om vesentlig lavere fangster og må bruke mye lenger tid for å få drivverdig kvantum for omsetning. Samtidig er de fryktede miljøkonsekvensene, herunder langtidseffekten for fisken som allerede lever i et pressområde, antagelig katastrofal. Indre Oslofjord Fiskerlag presiserer at de fra begynnelsen av i denne prosessen har bedt om at yrkesfiskere med lokalkunnskap og riktig utstyr tas med i prosessen for å redusere skadeomfanget på livet i havet, noe som ikke har blitt hensyntatt. Indre Oslofjord Fiskerlag tar også opp den påståtte samfunnsøkonomiske nytten med farledsutbedringen. Indre Oslofjord Fiskerlag klarer ikke å se den store samfunnsnytten ved dette prosjektet. Indre Oslofjord Fiskerlag ber de ansvarlige for prosjektet om å forberede for en kultivering av indre Oslofjord med tanke på å få livet i havet tilbake. I klagen henvises det også til Indre Oslofjord Fiskerlag sitt brev datert (vedlegg 10), til brevet fra Fiskeridirektoratet datert (vedlegg 11) og brevet fra Havforskningsinstituttet datert (vedlegg 12). Sammendrag av klage fra Elin Leer-Salvesen og Are Dammann Elin Leer-Salvesen og Are Dammann klager på at endringene i tillatelsen er altfor vage og tillater spredning av miljøgifter. Det henvises til vilkår 4.3 i tillatelsen der det er krav om å utføre beregninger av mengde og type sprengstoff. Klager anser dette som en selvfølgelighet ettersom enhver som bruker sprengstoff må gjøre beregninger for å ha kontroll på arbeidet og for å unngå fare for eget liv og helse. Det presiseres at det er uakseptabelt at Kystverket selv skal dimensjonere mengde sprengstoff for å redusere faren for påvirkning av ytre miljø og at Fylkesmannen nå har gitt tillatelse til hemmelige ladninger. Når det gjelder miljøgiftene ved grunnene 17 til 22 kan de ikke se Fylkesmannens innstramminger som noe annet enn en godkjennelse av fortynning/spredning. Det er målt miljøgiftkonsentrasjon i sedimentene, og det forventes at disse sugemudres og eventuelt avvannes i egnet fartøy og leveres til egnet deponi for forurenset avfall. Fylkesmannen tillater derimot at det graves i sedimentene med grabb som gir stor spredning uten bruk av siltgardin. Klager påstår at massene fra grunne 18 og 20 ble dumpet direkte på Spro og Kavringen med begrunnelsen at turbiditetsmåler ved dumpeplass ikke viser spredning. Turbiditetsmålere viser ikke miljøgifter, kun grums i vannet.

4 De etterspør hvorfor Fylkesmannen krever at det tas vannprøve før og etter sprengning. Dersom de målte miljøgiftene fremdeles er i sedimentene er det for sent å prøve å oppspore dem i vannet. Fylkesmannen henviser også til tidligere korrespondanse med klager, deriblant notat datert (vedlegg 13) og e-post sendt (vedlegg 14). Fylkesmannen sin vurdering Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skulle gis og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Dette innebærer at Fylkesmannen har foretatt en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Fylkesmannen har også vurdert saken i lys av hvordan Kystverket har fulgt opp i etterkant av tilsynet Fylkesmannen hadde i månedsskiftet januar/februar. I etterkant av tilsynet har vi fulgt opp Kystverket tett. Det er utført miljørisikovurdering for hver enkelt grunne som vi har mottatt i forkant av sprengning. Forurensningssituasjonen i området Det er per dags dato fem grunner som gjenstår. Dette er grunne 16, 17, 19, 21 og 22. Grunne 18 og 20 ble påbegynt etter at endret tillatelse ble gitt, men er nå for det meste ferdigstilt. De syv grunnene som gjensto etter at Fylkesmannen hadde vært på tilsyn og så behov for endret tillatelse er i det området av fjorden der det i Norconsult sin rapport henvises til undersøkelser (Rambøll/NIVA) som viser sterkt forurensede sedimenter. Fylkesmannen så det som svært viktig at det ved de gjenværende grunnene blir gjennomført vurderinger av hvilken fare for spredning av forurensede sedimenter sprengningen utgjør, samt at det iverksettes avbøtende tiltak dersom miljørisikovurderingen viser at det er fare for spredning. Fylkesmannen har derfor foretatt en spesifisering i tillatelsen som sikrer at det i forkant av de gjenstående arbeidene utføres beregninger av mengde og type sprengstoff som skal brukes på hver grunne. Mengde sprengstoff som benyttes ved hver sprenging skal dimensjoneres med den hensikt å redusere faren for påvirkning av ytre miljø inkludert spredning av forurensede sedimenter. Dersom beregningene viser at sprengningene vil medføre uakseptabel spredning av omliggende, forurensede sedimenter skal det settes inn spredningsreduserende tiltak. Dette kan være bruk av kontrollert miljøgrabb-mudring av de forurensede sedimentene i forkant av sprengingen og/eller å dekke til nærliggende løsmasser på større dyp enn selve tiltaksdypet for å forhindre en eventuell mobilisering og spredning av forurensede sedimenter. Det fremkommer i én av klagene at Fylkesmannen må stille mer spesifikke krav til bruk av sugemudring før sprengning, til bruk av siltgardin og til mengde sprengstoff som tillates. Fylkesmannen har valgt å ikke gå spesifikt inn på hvordan selve sprengningen og mudringen skal gjennomføres, da vi er av den oppfatning at tiltakshaver gjennom sin miljørisikovurdering må komme frem til hvilke tiltak som er nødvendig for å hindre forurensing av ytre miljø. Type tiltak vil variere ved de enkelte grunnene. Da miljørisikovurderingen skal sendes Fylkesmannen i god tid før sprengingen gjennomføres ved den enkelte grunne, mener Fylkesmannen at vi har god kontroll med at de nødvendige tiltakene iverksettes ved hver grunne. Det at Fylkesmannen har stilt krav om at det skal utføres beregninger av mengde og type sprengstoff innebærer selvfølgelig ikke at Kystverket og utøvende entreprenør ikke har full kontroll på hvor mye sprengstoff som benyttes ved sprengning. Fylkesmannens spesifisering av dette kravet er som nevnt begrunnet med at Fylkesmannen mente at ytre miljø ikke var tatt med ved Kystverkets opprinnelige beregninger av type og mengde sprengstoff. Det medfører heller

5 ikke riktighet at Kystverket benytter hemmelige ladninger. I miljørisikovurderingen vil det fremkomme hvor mye ladning som benyttes og det må dokumenteres hvilken effekt ladningen har på ytre miljø. Fylkesmannen vil kunne etterspørre ytterligere dokumentasjon dersom vi synes oversendt miljørisikovurdering med tiltak ikke ivaretar ytre miljø godt nok. Det er grunne 19 og 21 og 22 som nå står for tur. Kystverket vurderer at det er behov for minimalt med sprengning på grunne 21. På grunne 19 som ligger ved Bygdøy er det behov for noe sprengning. Fylkesmannen har i epost den (vedlegg 15 og 16) mottatt miljørisikovurderinger for grunne 19 og 21, der det er foretatt en full gjennomgang av tiltakets påvirkning av ytre miljø med en beskrivelse av hvilke tiltak som må gjennomføres for å begrense påvirkningen. Multiconsult har i oversendte miljørisikovurderinger presisert hvilke tiltak som må gjøres for å redusere faren for spredning av forurensede sedimenter. Alle løsmassene fra grunne 21 vil blant annet bli levert til Noah og/eller Lindum, da dette er den grunnen hvor det er påvist mest forurensede løsmasser. Her skal det også benyttes miljøgrabb og siltgardin. I forbindelse med overvåkning av tiltaksgjennomføringen har Fylkesmannen nå satt grenseverdier for turbiditet ved grunnene 17, 18, 19, 20 og 22. Grunne 21 hadde allerede dette kravet. Ved overskridelse av terskelverdi skal arbeidene stanses inntil årsaken til overskridelsene er klarlagt og nødvendige tiltak gjennomført. Det skal også tas vannprøver i etterkant av sprengning. Kravene til turbiditet og vannprøver er satt for å kunne overvåke tiltaket og eventuelt iverksette ytterligere tiltak dersom overvåkningen viser at dette er nødvendig. Mudring og sprengning - konsekvenser for naturmiljøet Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Fylkesmannen anser at utredningene som er forelagt Fylkesmannen er tilstrekkelig til at kravet i naturmangfoldloven 8 om at beslutningene skal hvile på et best mulig kunnskapsgrunnlag, er oppfylt. Hensynet til føre-var-prinsippet i 9 i naturmangfoldloven vektlegges derfor i mindre grad. Bestanden av torsk i Oslofjorden er unik, og det er spesielt bekymringen knyttet til sprengningens påvirkning av torskebestanden som er begrunnelsen for at noen ber Fylkesmannen om umiddelbar stans av sprengningsarbeidene. Fylkesmannen sendte en henvendelse til Fiskeridirektoratet den , der vi ba dem som forvaltningsmyndighet for torsk om faglig råd med hensyn til sprengningen som nå pågår. Fiskeridirektoratet besvarer Fylkesmannen sin henvendelse i brev datert , og henviser samtidig til at de har videresendt henvendelsen til Havforskningsinstituttet. Fiskerirektoratet presiserer i sitt brev at sprengningsarbeidene må foregå utenom gyteperioden for torsk som er perioden februar mars/april, og at dette gjelder i hele indre Oslofjord. I Havforskningsinstituttets besvarelse datert presiseres det at torsken gyter over store deler av indre Oslofjord. Gyteperioden er i februar-april, mens gytetoppen kan variere fra år til år. Ifølge Havforskningsinstituttet vil de planlagte sprengningene overlappe geografisk med store deler av det som må regnes som et nasjonalt viktig gytefelt for torsk. Torsken kan påvirkes av sprengninger på flere måter som for eksempel død, skader og atferdsendring (skremmeeffekt) med negative følger for gyting. Havforskningsinstituttet støtter Fiskeridirektoratets syn og vil klart fraråde sprengningsarbeider i hele fjorden i torskens gyteperiode.

6 Fylkesmannen har vært av den oppfatning at vi har imøtekommet Fiskeridirektoratet sin henstilling om å unngå sprengning i torskens gyteperiode. Fylkesmannen har i sin behandling av tillatelsen til sprengning basert seg på gjeldene registeringer av gyteområder for torsk og sild som er registrert i Fiskeridirektoratets kartdatabase. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette satt krav til at det ikke skal foregå sprengning på grunner som ligger innenfor registrerte gyteområder for torsk og sild i gyteperioden. Fylkesmannen har på bakgrunn av Havforskningsinstituttets faglige råd om å unngå sprengning i hele fjorden i gyteperioden foretatt en ny vurdering av gjenstående arbeider knyttet til tiltaksgjennomføringen. Av de gjenstående grunnene har grunne 16 og 17 allerede restriksjoner med bakgrunn i at disse ligger innenfor det registrerte gyteområdet, og kan derfor ut fra gjeldende tillatelse ikke fjernes før i mai. Det er derfor nå kun grunne 19, 21 og 22 som gjenstår av de grunnene der det ikke er lagt restriksjoner grunnet gyting. Grunne 21 og 22 har derimot restriksjoner i tilknytning til at de ligger i nærheten av naturreservater og tiltak kan derfor ikke gjennomføres etter 15. april. Dette innebærer at dersom vi stopper sprengningsarbeidene nå, kan arbeidene ikke gjenopptas før til høsten for grunne 21 og 22. Kystverket vurderer at det er behov for minimalt med sprengning på grunne 21. Grunne 21 ligger i indre havn og her antas det allerede å være betydelige forstyrrelser på gyting fra ferger og båttrafikk. Grunne 21 ligger også lengst unna registrerte gyteområder slik at virkningen på gytebestanden antas å være minst her. Grunne 19 har restriksjoner i tilknytning til at den ligger i nærheten av Bygdøy og Huk som benyttes til bading og rekreasjon, og tiltak kan derfor ikke gjennomføres etter den 15. mai. Grunnen har et mindre omfang og det er behov for noe sprengning. Grunne 19 ligger eksponert til for sprengningspulser til områdene mot Nesodden, noe som kan gi forstyrrelser i gyteadferd for torsken i området. I forbindelse med sprengning av grunne 18 og 20 ble det registrert 19 døde fisk totalt. Kystverket har nå bedt Multiconsult gjennomføre en ny vurdering av hvilken mengde sprengstoff som må benyttes og hvilke konsekvenser dette har for fisken. Multiconsult har utarbeidet et eget notat datert (vedlegg 17) vedrørende effekten på fisk ved sprengningsarbeidene. Notatet viser at sprengning kan gjennomføres både på grunne 19 og 21 uten betydelig skade på torsken og dens forutsetninger for å gyte. Dette forutsetter at sprengningsentreprenøren tilpasser ladningstørrelsen slik at trykkvirkningen ved gyteområdet ikke overskrider 10 kpa. Det vil også bli montert en trykksensor i vannet på gytefeltet for torsken for å kunne kontrollere at trykket fra sprengningene ikke er større enn forutsatt i disse mest kritiske områdene. Dersom det blir overskridelser, vil sprengningsopplegget korrigeres. Beregningene utarbeidet av Multiconsult viser at sprengningens påvirkning på fisk er vesentlig lavere enn Fiskeridirektoratet sine antagelser, og ikke kan sammenlignes med seismikkundersøkelser. Grunne 22 er under klargjøring for graving og sprengning, da det fortsatt gjenstår noe forarbeider knyttet til sjøledninger i området. Fylkesmannen avventer en miljørisikovurdering for denne grunnen før det tas stilling til om denne kan tas nå eller må vente til høsten.

7 Samfunnsmessige forhold Fylkesmannens rolle er å følge statlig politikk og føringer. Det farledstiltaket som nå gjennomføres i Indre Oslofjord er et politisk høyt prioritert samferdselstiltak som har fått bevilgning over statsbudsjettet i både 2015 og Det er et mål med prosjekt «Innseiling Oslo» å bedre sikkerhet til sjøs, samt redusere konfliktene mellom store skip, og mindre yrkesfartøy som fiskebåter og fritidsbåter. Fylkesmannen mener at farledstiltaket blant annet vil minske risiko for skipsforlis med mulig potensiell forurensningsfare med tilgrising av strandsonen i indre Oslofjord og negativ virkning på fisk og naturmiljøet. Konklusjon På bakgrunn av miljørisikovurderingene utarbeidet for grunne 19 og 21 med foreslåtte tiltak ser Fylkesmannen ikke grunnlag for å stoppe arbeidene nå eller spesifisere vilkårene i tillatelsen ytterligere. Foreslåtte tiltak anser Fylkesmannen som tilstrekkelige for å begrense faren for spredning av forurensede sedimenter samt skade på fisk og uheldige virkninger for gytende torsk. Fylkesmannen har vurdert forelagte klager på vedtak datert og finner ikke grunnlag for omgjøring av vedtaket. Da Fylkesmannen ikke imøtekommer klagernes krav oversendes saken Miljødirektoratet for behandling. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at arbeidene etter planen vil kunne ferdigstilles innen 15. mai i år og at arbeidet fortsetter med sprengninger denne uken. Klagene har ikke bedt om oppsettende virkning, men Fylkesmannen har allikevel vurdert dette og ser ikke grunnlag for å gi oppsettende virkning. Vi mener at arbeidene kan fortsette uten vesentlige konsekvenser for ytre miljø. Med hilsen Are Hedén fylkesmiljøvernsjef Kari Skogen faggruppeleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: 17 vedlegg Kopi til: Are Dammann og Elin Leer-Salvesen Kystverket Indre Oslofjord Fiskerlag Rådhusbrygge OSLO