NORDDAL KOMMUNE BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN Vedteke i kommunestyre

Transkript

1 NORDDAL KOMMUNE BUDSJETT 2019 ØKONOMIPLAN Vedteke i kommunestyre 1

2 Innhold 1. Innleiing Rammevilkår... 3 Inntektssystemet... 3 Folketal... 4 Inntekter Finans... 6 a) Utbytte og renteinntekter... 6 b) Renteutgifter og avdrag... 6 c) Avskrivingar - avsettingar bruk av fond Drift... 8 Til fordeling drift... 9 Rådmann Fellestenester Skule og barnehage Helse og omsorg Teknisk, næring og miljø Investeringar Vedlegg Budsjettskjema 1A drift Budsjettskjema 1B drift Budsjettskjema 2A og 2B Investeringer Årsverksplan

3 1. Innleiing Kommunelova har krav om at kommunestyret ein gong per år skal handsame og vedta ein rullerande økonomiplan, jfr KL 44. Det skal også vedtakast budsjett for komande kalenderår, KL 45. Det er eit krav at budsjettet skal vere realistisk og at det skal ha eit resultat som dekker renter, avdrag og nødvendige avsettingar, KL kommune legg fram budsjett 2019 og økonomiplan til samla handsaming og felles vedtak. Første år i økonomiplanen er budsjett for Kommuneplanen samfunnsdelen skisserar seks hovudmål. Endringsvilje og endringsevne Kommunal identitet NaKuHel (Natur, kultur og helse) Næringsutvikling Samferdsle Miljø og berekraftig utvikling Samanhengen mellom kommuneplanen og økonomiplanen er som skissert i kommuneplanen: 2. Rammevilkår Inntektssystemet Frå og med 2017 har regjeringa lagt opp til vesentlege endringar i inntektssystemet for kommunane. Dette vart varsla i kommuneproposisjonen som vart lagt fram i mai Mange kommunar fekk store endringar medan kommune såg ut til å ville kome ut med omtrent det same rammetilskot som tidlegare. På grunn av at regjeringa la til grunn 0,5 % effektivisering i tenesteproduksjonen, har ikkje auken i tilskotet dekt løns- og prisstigning. 3

4 Folketal Folketalet er viktig for kommunen på ulike måtar. I økonomiplanperioden må ein planlegge for utviklinga i folketal. Kommunen tek i mot rammetilskot som er berekna ut i frå innbyggjartal, alderssamansetnad og ein del andre parameter. Avstand til større sentra vart eit avgjerande parameter etter omlegging av inntektsgrunnlaget. Statistisk sentralbyrå har tidlegare laga prognoser for folketalsutvikling. Det er ikkje laga prognose med grunnlag i folketal per 1. januar Da var det 1663 innbyggjarar i kommunen. Den gamle framskrivinga kan vere interessant for å sjå endring i aldersgruppene på lang sikt Endring Endring i prosent 0 år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % 90 år eller eldre % % Per 1. juli 2018 var det registrert 1670 innbyggjarar i. Dette talet vert lagt til grunn som kriteriedata for rammetilskot for Som ein ser av framskrivinga følg ikkje kommune nødvendigvis SSB si framskriving av folketalsutvikling. Inntekter Frie inntekter er rammetilskot, skatteinntekter (frå private og naturressursskatt), eigedomskatt, inntekter frå konsesjonskraft og andre ikkje øyremerka statlege tilskot. Konsesjonsavgifter frå Tafjord Kraftproduksjon AS og Rauma Energi AS går inn i det kommunale næringsfondet og kan berre disponerast etter nærare fastsette retningslinjer. Desse er difor ikkje rekna inn under frie inntekter. Skatt og rammetilskot KS si prognose med anslag på skatt og rammetilskott er på 125,2 millionar for Då er det ikkje tatt høgde for løns- og prisstigning. Naturressursskatten er ein del av våre skatteinntekter og er om lag 10 millionar. Skatteloven 18-2 fastset at eigar av kraftverk skal betale naturressurskatten med 1,1 øre per kilowattime. Naturressursskatten er ein del av skatt på formue og inntekt. 4

5 KS si prognose frå november 2018: Grønt hefte med justerte skatteinntekter KS prognose ut frå statsbudsjettet 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endring saldert budsjett 2014/2015/ RNB endring i rammetilskot 84 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V -135 Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskot Rammetilskudd - endring i % 1,30 1,0 3,4 3,3-1,1-0,2 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,27 1,6-4,4 2,3 0,7 0,0 0,0 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Sum - endring i % 2,8 4,8 0,1 2,9 0, ,1 0,0 Eigedomsskatt kommune har i mange år skrive ut eigedomskatt på verk og bruk og dette vert også føreslått for perioden Dei største objekta som er skattlagt er Tafjord Kraftproduksjon AS sine anlegg. Grunnlaget for eigedomsskatt på kraftproduksjon er eigedomsskattegrunnlaget som vi får frå Skatteetaten. Eigedomsskattegrunnlaget for andre verk og bruk er takst som står fast i 10 år. Førebels berekning ut frå oppgåve frå Tafjord Kraftproduksjon AS, på grunnlag av likningsoppgåvene for 2017, vil eigedomsskatten bli redusert med 0,5 millionar i 2019 i forhold til Eigedomsskattegrunnlaget vert fastsett ut frå gjennomsnittsberekning for fem år. kommune har dei siste åra hatt ein reduksjon i eigedomsskatt frå om lag 20 mill til i 2019 ca. 12,5 mill. Prognosene for eigedomsskatt for 2020 er ein auke på ca. 4 mill samanlikna med Prognosene etter 2020 er også at eigedomssaktten skal auke vidare. Konsesjonskraft Konsesjonar i samband med Tafjord Kraft si utbygging i Tafjord, gjev kommune høve til å ta ut konsesjonskraft, totalt 59,9 GWh. Kommunen kan ikkje nytte meir enn det ålmenne forbruket i kommunen. Møre og Romsdal fylke overtar og disponere det resterande. Etter eigen avtale med fylket har vi fått disponert ein del av deira volum, slik at vi i 2018 og 5

6 2019 kunne ta ut om lag 41 GWh. kommune disponerer konsesjonskrafta med å selje den vidare på årskontrakt. Når Fjord kommune er etablert vil konsesjonskraftinntektene auke. Dette på grunn av at ein då vil kunne legge til grunn heile det almenne forbruk i Fjord kommune. Prisen som må betalast til Tafjord Kraft AS vert fastsett av Olje- og Energidepartementet, og saman med kostnader for å ta ut krafta utgjer dette om lag 12 øre per KWh. Konsesjonskrafta for 2019 er solgt med ein årspris på om lag 35 øre. Dette er ein vesentleg auke frå 2018 og ein budsjetterer med 8,9 mill i netto inntekt for Samanlikna med 2018 er dette ein auke på kr. 2,3 mill. Finans a) Utbytte og renteinntekter Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan (1000 kroner) Utbytte Tafjord Kraft Rente ansvarleg lån Tafjord Kraft Avkastning Elverk-fond Renter bankinnskott Andre renteinntekter, startlån Rentekompensasjon frå Husbanken Sum renteinntekter og utbytte I budsjettforslag for 2019 er utbytte og renteinntekter budsjettert lavare enn for Dette med utgangspunkt i lavare avkastning på elverksfond, samt nedjustert kompensasjon frå Husbanken. b) Renteutgifter og avdrag Førre økonomiplan la opp til at det ikkje skulle takast opp nye lån i perioden fram til 2020, og investeringar skulle finansierast ved bruk av elverkfondet. Attståande på ubunde investeringsfond (elverkfondet) er no i all hovudsak brukt opp i finansieing av investeringar vedteke i Opptak av nye lån vil vere avhengig av størrelsen på investeringane i planperioden. Sjå elles budsjettskjema 2A for endeleg budsjettert finansiering av investeringsprosjekt for perioden 2018 til Utan låneopptak i planperioden vil lånegjelda gå ned frå 269,5 kroner millionar til ca. 220 mill. Til samanlikning var lånegjeld på kroner 258 millionar før bygging av hall (2014). Renteutgifter er etter prognose i Kommunalbanken sitt system som innheld heile kommune si låneportefølje. kommune har iløpet av 2018 auka sin rentesikringsgrad til ca. 55%. 6

7 Regnskap Budsjett Økonomiplan (1000 kroner) Renteutgifter Kalkulatoriske renter sjølvkost Sum renter Avdragsutgifter Sum renter og avdrag Kalkulatorisk rente sjølvkost er berekna rente for investeringar innan renovasjon, vatn, avløp, slam, feiing og fjernvarme. Denne renta vert belasta dei ulike sjølvkostområde og motpost vert inntekt på budsjettskjema 1A. Kalkulatorisk rente går inn i grunnlaget ved fastsetting av årlege gebyr. c) Avskrivingar - avsettingar bruk av fond Avskriving i kommunerekneskapet vert ikkje belasta drift, men vert ført på dei ulike tenestene i KOSTRA. Unntaka er sjølvkostområda, vatn, avløp, slam, renovasjon, feiing og fjernvarme. Her vert dei einskilde områda belasta for avskriving og rekna inn i grunnlaget for fakturering. Motpost for desse avskrivingane vert ført som inntekt i budsjettet. Avsetting og bruk av bundne fond er avsettingar for konsesjonsavgifta, og avsetting av motteke øyremerka tilskot til kommunesamanslåing. 7

8 3. Drift Rådmannen har over tid arbeid med å finne løysingar for å redusere driftsnivået. Kraftinntektene vart vesentleg redusert i både i 2016, 2017 og også i Prognosen for 2019 er og at ein ikkje vil få auke i inntektene, som kompenserer for løns- og prisstigning. Samstundes har ein eit driftsnivå i 2018 med ein prognose om balanse i inntekter og utgifter. For å vurdere kostnadsnivået innafor kvart tenesteområde som har potensiale for innsparing og redusert bemanning, kan ein sjå på sine utgifter samanlikna med andre kommunar. I vidare analyser vert kommunane, og brukt til samanlikning. Ingen av dei er like i høve til folketal og struktur, og ein må bruke analysen med varsemd. Utvalde nøkkeltal 2017, kommunekonsern Møre og Romsdal Netto driftsutgifter per innbyggar 1-5 år i kroner, barnehagar Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbyggar 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbyggar i kroner, helse- og omsorgstenester Netto driftsutgifter per innbyggar 0-22 år, barnevernstenesta Årsgebyr for vassforsyning - ekskl. mva Årsgebyr for avløpstenesta - ekskl. mva Årsgebyr for avfallstenesta - ekskl. mva Det er fleire tenester der kommune har eit høgare kostnadsnivå enn nabokommunane. Det er både grunnskule, helse (lege), pleie og omsorg, administrasjon og vassforsyning. Ein liten kommune med spreidd busetting vil naturleg ha større utgifter per innbyggjar, men det er ikkje alle tenestene som er knytt til størrelse og busetting. 8

9 Pensjon For 2019 er det budsjettert med følgjande pensjonsutgift for å dekke betaling av premie: Fellesordninga og sjukepleiarar 20 %. Det er det same som opphavleg budsjett i Lærarar 12 %. Kommunen får prognose på premieavvik frå KLP og SPK. Premieavviket er differansen mellom betalt premie og berekna kostnad. Premieavviket varierer mykje frå år til år, men netto kostnad har halde seg stabilt på om lag millionar. Premieavviket er budsjettert under ansvaret til rådmann. Oppgåve frå KLP - kostnad Budsjettert pensjon 20 % lagt til einingane % trekk frå tilsette Premieavvik, netto etter amortisering Netto budsjettert Løns- og prisvekst Regjeringa legg til grunn at prisveksten for kommunale varer og tenester (deflator) vert 2,8 % i Til fordeling drift kommune hadde høge administrasjonsutgifter i Det er berre når ein samanliknar med kostragruppe 6 at kommunen har mindre utgifter per innbyggjar. Administrasjon, styring og fellesutgifter * = 2016 ( Vi har ikkje funne tilsvarande tabell for 2017) ellers tal for 2017 Møre og Romsdal *Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. ( 2016 tal ) *Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb *Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb *Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til eigedomsforvaltning av eigedom per innbyggjar *Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb

10 Rådmann Budsjettområdet består for 2019 av 1 årsverk som rådmann, og 1 årsverk som ordførar. Rådmann er no og tilsett som administrasjonssjef i Fjord kommune. Politisk styring Det er val i 2019, men kostnader vedrørande dette vert belasta Fjord kommune sitt budsjett. Det er derfor ikkje budsjettert med kostnadar til val i kommune. Revisjon Kommunerevisjonen sitt budsjettforslag er lagt til grunn for kostnadsvurderinga. Reservert lønsoppgjer Med utgangspunkt i samla lønsmasse, samt SSB si prognose for løn er det avsett kr til lønsauke og arbeidsgjevaravgift Pensjonspremieavvik Pensjonspremieavviket vert lagt til rådmannen sitt overordna nivå. Premieavviket er budsjettert ut frå prognose frå KLP og Statens pensjonskasse. Ut frå tidlegare erfaringar er KLP sine prognosar hausten før budsjettåret vesentleg feil i forhold til det som vert realisert. Prognosen for netto kostnad har ikkje så store avvik. Kyrkja og andre livssyn Tilskot til Storfjord kyrkjelege fellesråd vert auka med kr til kr kommune bidreg med relativt mykje per innbyggjar. Kirke nøkkeltall 2017 Netto driftsutgifter til funksjon 390 Den norske kyrkje og 393 Gravplasser, pr. innbygger i kroner Tilskot til andre livssynsorganisasjonar kan variere noko frå år til år. Budsjettposten er auka til kr Skjønnsmidlar til Fjord kommune: I rammeoverføringane for 2019 er 1 mill overføring til etablering av Fjord kommune Dette ligg inne som kostnad i Politisk styring og overført Fjord kommune sitt prosjekt. Vedteke budsjett for sektoren: Rådmann Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjettbehov 2019 Endringsvedtak Formannskapet sitt forslag Politisk styring Revisjon Rådmannsleiing Reservert lønsoppgjer Pensjonspremieavvik Kyrkja Andre livssyn Sum

11 Fellestenester Etter gjeldande organisasjonsmodell består fellestenester av personal, IKT, servicetorg, beredskap, informasjon og flyktningteneste. Økonomi er utskilt som eiga eining, men ligg inne i samla budsjett med fellestenestene. Årsverksoversikt August August August Budsjett Plan faste stillingar Fellestenester Fellestenester 8,7 7,3 4,6 5,3 4,5 Økonomiavdeling 3,0 3,0 3,0 Informasjon og beredskap 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Flyktningeteneste 1,0 0,3 0,3 0,0 0,5 Sum Fellestenester 10,1 8,0 8,3 8,7 8,4 Sentraladministrasjon 12,1 10,0 10,3 10,7 10,4 Fellestenester og økonomiavdeling 5,3 årsverk i fellestenestene er Sentralt personalarbeid 1 årsverk ( det er tilsett personalsjef i full stilling) Servicetorg 4,3 årsverk Økonomiavdelinga har 3 årsverk. I økonomiavdelinga er det budsjettert med 3 årsverk. 20 % av stillinga til økonomisjef er seld til Storfjord Helsesenter AS. Vidare er mykje av arbeidet til økonomiavdelinga knytt oppimot etablering av Fjord kommune Det er tilsett personalsjef i 100% stilling. Servicetorget er budsjettert med 4,3 årsverk. Av desse er 2,1 årsverk knytt direkte til andre tenester (Kostra) Det har vore planlagt nedbemanning med ytterlegare 0,3 årsverk, som ikkje er gjennomført. På grunn av meir digitalisering har det vorte vesentleg auke i lisensar. Alle overordna system som ikkje kan knytast direkte til andre tenester (helse, skule, sjølvkost) vert budsjettert på fellestenestene. Mykje av arbeidet i fellestenestene er og knytt opp imot etableringa av Fjord kommune og deler av stillingar er belasta omstillingsmidlar. Informasjon og beredskap Informasjon og beredskap er fordelt med 0,2 årsverk på kvar. Regional beredskapsplan for fjellskred er avslutta. Det er budsjettert med om lag kr til Åknes Tafjord IKS. Flyktningteneste kommune har vedteke å ikkje ta imot fleire flyktningar. Integreringsperioden er over iløpet av 2018 og det er ikkje budsjettert med flyktningekonsulent i Vedteke budsjett for sektoren: Fellestenester Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjettbehov 2019 Endringsvedtak Formannskapet sitt forslag Fellestenester Beredskap og informasjon Flyktningteneste Sum

12 Skule og barnehage Sektoren for skule og barnehage består av skulane, barnehagane, kulturskulen, kultur, frivilligsentral, bibliotek og barnevern. Årsverksoversikt August August August Budsjett Plan faste stillingar Skule og barnehage Felleområde skule/bhg 1,0 0,5 0,0 0,0 1,0 Valldal skule 32,2 32,1 30,5 30,0 31,5 Eidsdal skule 10,9 11,3 11,7 11,7 10,9 Dalsbygda barnehage 4,3 4,5 4,4 5,1 4,3 Syltebøen barnehage 11,5 11,0 11,2 11,6 11,4 Kulturskulen 3,0 2,8 2,6 2,1 3,0 Kultur inkl ML-adm 0,3 0,5 0,5 0,5 0,2 Frivilligsentralen 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 1,4 1,2 1,2 1,2 1,4 Sum Skule og barnehage 65,0 64,4 62,6 62,7 64,2 Skule kommune førespurte om å kjøpe teneste for elevar frå Liabygda skule. Det er ikkje budsjettert med inntekter av sal av tenester, da det ikkje vart inngått avtale. Grunnskoleopplæring - nøkkeltall 2017 = tal for 2016 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år *Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år *Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år *Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år =Grunnskule, 215=SFO, 222=Skulelokale, 223= Skuleskyss kommune har relativt høge utgifter på skuletenestene. Fellesområde skule barnehage Fellesområdet dekker utgiftene til PPT, skoleskyss og ein del fellessatsingar. Det er foreslått vidareføring av driftsnivået. Ein har ikkje lenger tilsett kommunalsjef for skule og barnehage. 12

13 Valldal skule, SFO og vaksenopplæring Valldal skule/sfo har redusert med om lag 2 årsverk frå 2018 til Introduksjonsprogrammet for flyktningar er avslutta. Skulen har 30,5 årsverk hausten Årsverk er redusert med 0,5 frå jan Mange elevar har spesialundervisning og vedtak om særskilt norskopplæring for språklege minoritetar. SFO-tilbodet er redusert frå haust Det er budsjettert med 1,5 årsverk. eravsluttavaksenopplæringa er budsjettert med 1,25 årsverk. Introduksjonsprogram for flyktningar Eidsdal skule Vidareføring av driftsnivået. Barnehage Barnehager nøkkeltall 2017 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Driftsutgiftene i barnehagane har over tid vore relativt låge i kommune. SSB sin statistikk viser også dette. Dalsbygda barnehage Dalsbygda barnehage viser stabil og god drift Syltebøen barnehage Vidareføring av driftsnivået som før. Syltebøen har redusert sjukefråvær og god drift. Kultur Kultur - nøkkeltal 2017 * = tal for 2016 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggar i kroner *Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger Kulturskulen Vidareføring av driftsnivået. Minkande inntekter grunna færre deltakarar. Det er tilsett felles kulturskulerektor med Kultur Vidareføring av driftsnivået i kulturadministrasjonen. Vidareføring av driftsnivået på ungdomsarbeid. Utleigeinntekter på Martin Linge huset dekkjer utgiftene med administrasjon av aktiviteten. Frivilligsentralen 13

14 Vidareføring av driftsnivået. Bibliotek Biblioteket reduserte opningstida med ein dag frå august Det er ikkje planlagt ytterlegare reduksjon. Barnevern Barnevern - nøkkeltal 2017 Netto driftsutgifter per innbyggar 0-22 år, barnevernstenesta Driftsutgiftene til barnevern varierer mykje frå kommune til kommune. Skodje kommune er vertskommune for denne tenesta. Ein har hausten 2018 sett ei auke i kostnadane til barnevern Vedteke budsjett for sektoren oppvekst og kultur: Ein ser ein vesentleg auke i kostnadene til for sektoren. Dette skuldast i all hovesak at det var for lite budsjettert på lønsområdet i 2018 då kostnader knytt til fleire stillingsheimlar ikkje var teke med. Dette skal vere korrigert i budsjettoppsett for Skule og barnehage Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjettbehov 2019 Endring Formannskapet sitt forslag Fellesansvar skule/barnehage Valldal skule Eidsdal skule Dalsbygda barnehage Syltebøen barnehage Kulturskulen Kultur Frivilligsentralen Bibliotek Barnevern Sum Helse og omsorg Det er etablert lokalt tilbod for personar med nedsett funksjonsevne. Kommunen kjøper tenesta frå Byrg kompetanse AS. Dette er no lagt inn i budsjett. Det er noko meir enn det ein betalte for kjøp av plassar på. Tiltaket vil gje ekstra utgifter på kr , som er lagt til på pleie og omsorg heimetenester og psykiatri. 14

15 Årsverksoversikt August August August Budsjett Plan faste stillingar Helse og omsorg Fellesområde helse/plo 2,0 1,5 1,0 1,0 1,5 Helse 6,9 7,6 7,6 6,6 8,6 God Helse 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kraftsenteret 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosial-NAV 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Pleie og omsorg - heimetenester 32,7 35,0 34,7 36,4 32,2 Pleie og omsorg - institusjon 34,3 33,1 35,7 35,7 34,0 Sum Helse og omsorg 77,3 77,7 79,5 80,2 76,8 Fellesområde helse/plo Fellesområdet har ikkje lenger tilsett kommunalsjef, men har 1 årsverk på merkantile oppgåver i institusjon og heimetenestene. Helse og God helse Dei sentrale politiske føringane er at kommunane skal satse meir på helsestasjonane. Dette er og synleggjort i rammeoverføringane. kommune har allereie god dekking per innbyggjar i målgruppa. kommune har i tillegg no 50% stilling som helsesøster i prosjektstilling med hovedfokus på satsing i skulehelsetenesta. Kommunehelse - nøkkeltall 2016=* *Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten *Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år *Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger *Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Kjøp av legevakttenester, augeblikkeleg hjelp døgntilbod og naudnett er til saman budsjettert med ca 1,7 millionar. Førebyggjande arbeid i God helse vert vidareført. Kraftsenteret er avvikla og Byrg kompetanse har etablert seg i lokala med tilbod for personar med nedsett funksjonsevne. Sosial-NAV kommune har inngått avtale om vertskommune-samarbeid på denne tenesta. Skodje kommune er vertskommune. Pleie og omsorg - heimetenester Pleie og omsorg - nøkkeltall 2016=* 15

16 *Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Heimetenestene har fått meir ressurskrevjande brukarar, og ein har bemanna opp for å dekke behovet. I august 2016 var det 32,7 årsverk, mens det hausten 2018 var 36,4. Det vil kome aukande behov for avlastning for unge brukarar. Unge brukarar treng avlastning på helg, og behovet vil i enkelte tilfelle vere 2:1 bemanning. I 2019 forventar ein effekt av endra turnus Pleie og omsorg - institusjon Pleie og omsorg - nøkkeltall 2016 = * *Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass kommune har høge utgifter per institusjonsplass. Ein har vurdert utgiftene med vaskeri og kjøkken. Tidlegare analysar viser at det ikkje er stort å hente på å endre disse tenestene. Det vil kome nye krav om oftare reinhald av lokale. Ein tek sikte på å stette dei nye krava utan å auke årsverka. I 2018 har ein hatt ekstra kostnader i samband overbellegg på sjukeheim der ein har opna opp for meir kapsitet. I tillegg har ein leigd ekstra plassar i, samt betalt for utskrivingsklare pasientar på sjukehus I 2019 forventar ein effekt av endra turnus. Vedteke budsjett for sektoren pleie og omsorg: Helse og omsorg Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjettbehov 2019 Endringsforslag Formannskapet sitt forslag Fellesområde helse/plo Helse Sosial-NAV Pleie og omsorg - heimetenester Pleie og omsorg - institusjon Sum For både institusjon og open omsorg var det feil i budsjettgrunnlag for 2018 der fleire stillingar låg inne utan kostnad. Dette skal novere retta opp 16

17 Teknisk, næring og miljø Årsverksoversikt August August August Budsjett Plan faste stillingar Teknisk, næring og miljø Fellesområde TNM 1,0 1,0 0,0 0,0 1,0 Teknisk drift 4,0 4,0 4,0 4,0 3,0 Teknisk drift - sjølvkost 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Plan bygg oppmåling - brann 1,3 2,3 2,8 2,8 2,8 Næring 2,0 1,7 1,7 1,3 1,5 Eigedomsforvaltning 8,5 10,5 10,4 9,3 8,5 Sum Teknisk, næring og miljø 16,8 19,5 19,5 17,4 16,8 Fellesområde Teknisk, næring og miljø (TNM) Teknisk avdeling Samferdsel - nøkkeltall 2016=* *Nto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate Teknisk drift sjølvkost Sjølvkostområda skal i utgangspunktet balansere. I budsjett for 2018 er det budsjettert med overskot på fleire av sjølvkostområda. Om eit sjølvkostområde går med overskot eller underskot skal ikkje vise i rekneskapen, men avesttast til/eller tilførast frå fond kvart år. Pr er følgjande fond ført i balansen: Per er det eit negativt fond på renovasjon på kr og kr på slam, som må dekkast inn. Gebyrsatsar/brukarbetaling - nøkkeltal 2017 Vassforsyning Årsgebyr for vassforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og reinsing Årsgebyr for avløpstenesta - ekskl. mva. (gjeld rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1)

18 Plan bygg oppmåling Gebyrsatsar/brukarbetaling - nøkkeltal 2017 Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Brann- og oljevern Brann- og ulykkesvern - nøkkeltal 2017 Netto driftsutgifter pr. innbyggar i kroner Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,2 0,39 0,49 0,37 0,71 Næring og miljø Næringsarbeidet er vedteke overført til ekstern leverandør. Budsjettet til veterinærordninga er oppretthalde med ein netto utgift på kr Næringsfondet Strategisk næringsplan har skissert bruk av fondet for Tilskota er fordelt på ulike artar. Tilskot til breiband er i næringsplanen budsjettert med kr kvart år. I høve søknad om tilskot frå NKOM vart kommunen sin del auka til kr i Tilskotet vart ikkje brukt i 2017 og overført til Vidare er det sett av kr ,- til bygging av breiband i strategisk næringsplan. Aktivitetar i strategisk næringsplan er lagt ved som vedlegg. I saka. Handlingsprogram strategisk næringsplan 2019 Tiltak Ansvar N.fond Satsing på ungdommen Medlemskap Ungt Entreprenørskap Kommune Stimulere til nyetableringar og vekst og nyskaping i eksisterande næringsliv Førstelinjeteneste for eksisterande bedrifter Fjordhagen Førstelinjeteneste for nyetableringar - hoppid.no Fjordhagen Næringsfondstøtte til bedrifter, to søknadsrunder per år Næringsfondstyret Tilskot til prosjekt - forstudie, forprosjekt, hovudprosjekt Formannskapet Administrativ ramme for næringsfondstøtte Rådmannen

19 Hovedprosjekt verdiskaping og utvikling Valldalsleia Eige prosjekt Prosjektstøtte Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv Eige prosjekt Prosjekt for satsing på sykkelturisme Eige prosjekt Sertifiseringsstøtte miljøfyrtårnbedrifter Eige prosjekt Produktutviklingsprosjekt ViEN Mat Eige prosjekt Identitet og omdømme Årleg konferanse på Martin Linge-huset kommune Levedyktige lokalsamfunn Full utbygging av fiber kommune Organisering av næringsutviklingsarbeidet Grunnarbeid for næringsutvikling Fjordhagen Administrasjon av næringsfondet kommune Vertskapsfunksjon og elektronisk turistinformasjon Fjordhagen Husleige infosenter og offentlege toalett/sanitærtilbod i servicebygg på Sylte kommune Sal og marknadsføring gjennom DÅS kommune Landbruk Nordvest rådgjevingsteneste for landbruket kommune Grunnfinansieringsstøtte Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv kommune Sum tiltak Eigedomsforvaltning Klima og energi - nøkkeltal 2017 Energikostnader Kommunale energikostnader, per kvm Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen Energikostnader til institusjonslokaler per beboer Vedteke budsjett for sektoren teknisk, næring og miljø: 19

20 Teknisk næring og miljø Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjettbehov 2019 Endring Formannskapet sitt forslag Fellesansvar TNM Teknisk drift Teknisk drift - sjølvkost Plan bygg oppmåling Brann- og oljevern Næring Eigedomsforvaltning Sum Investeringar Einingane har lagt fram oversikt over investeringsbehova, og rådmannen har vurdert desse oppimot gjeldande økonomiplan. Investeringane er vist i vedlegg 2B. I kolonne for investeringsbudsjett 2018 viser ein budsjett for 2018 med samla budsjettsum stor kr Av desse er kr ikkje gjennomført. Sjå vedlagte oppsummering. Budsjettskjema 2B Overførte prosjekt frå 2018 Budsjett 2018 inkl. overf. frå 2017 Kommentar Digitalisering Går vidare i samsvar med økonomiplan/ overført restbudsjett 2018 til Avslutte arkiv Går vidare i samsvar med økonomiplan/ overført restbudsjett 2018 til Avslutte arkiv Elverk Går vidare i samsvar med økonomiplan/ overført restbudsjett 2018 til Rullestolrampe kyrkje Storfjorden kyrkjelege fellesråd. Budsjett 2018 overført. Ny post i 2019 jfr. Forprosjekt Eidsdal skule Vert vidareført i 2019 Ny budsjettering i økonomiplan 2020 i samsvar med budsjett frå eigdeomsavdeling. Med kommentar om at inventarfornying må vere del av investering. Oppgradering Eidsdal skule Tiltak mot radongass Restbevilgning vidareførast i 2019 Oppgradering/sikring av leikeplassar Restbevilgning vidareførast i Budsjett i økonomiplan for 2019 vert utsett til kontroll av leikeplassar er gjennomført og overordna leikeplassplan er utarbeid. Nye senger og løfteheiser VTS Vidareførast om der er restmidlar Forprosjekt omsorgsbustader Restbevilgning vidareførast i

21 Nye pleie & omsorgslokaler Prosjektet vert skyvd ut i tid på grunn av at det må gjerast nærare behovskartlegging i samband med etablering av Fjord kommune. Budsjett 30 mill inntil endeleg omfang er avklart. Budsjett i økonomiplan for 2019 går inn i ny plan for 2020 og 2021 Arbeidsmiljøtiltak omsorgsbustad Eidsdal Restbevilgning vidareførast i 2019 om behov. Hjellevegen Restbevilgning vidareførast i Ny bevilgning økonomiplan for 2020 Avslutte grunnerverv tidlegare prosjekt Valldal Fjernavrme oppgradering mm Vassverk utbygging Vidareførast i 2019 Muribugen Vidareførast i 2019 Regulering Omenås bustadfelt Restbevilgning vidareførast i 2019 Tettstadutvikling Restbevilgning vidareførast i 2019 Tafjordbadet, struktur (sikkerhetstiltak) Vidareføre i 2019 Kraftverkbygget, totalrenovering Budsjettering som tidlegare planlagt SUM Finansiering av vedtekne investeringar for 2018 gjer at ein har brukt opp mesteparten av e- verksfondet. Nye investeringar for 2019 må i all hovudsak lånefinansierast. Sentraladministrasjonen: Storfjorden kyrkjelege fellesråd har kome med ønskje om investeringar: Dette har rådmann prioritert i i både budsjett for 2019, samt lagt det inn i langtidsplan. Skule og barnehage: Eidsdal skule har starta planlegging av renovering av skulen. Oppfølging av desse planane er lagt inn i planperioden. Helse og omsorg: Har behov for investering på kjøkken, dementavdeling og Sagatun. Dette er lagt inn i budsjett i planperioden. Teknisk, næring og miljø: Teknsik næring og miljø sine prosjekt er vist i investeringsplan. Kraftverkbygget er prioritert saman Hjellevegen. Vegsikring, pumpe til brannstasjon i Eidsdal er og prioriterte prosjekt. Viser elles til Investeringsplan. Startlån Det er ikkje budsjettert med innlån frå Husbanken for vidare utlån som Startlån i I tillegg til restmiddlar er det iløpet av 2018 lånt 4 mill til vidare utlån. Ein budsjetterer med utlån stort kr

22 Kjøp av andelar Budsjettert kjøp av aksjar og andelar er pliktig eigenkapitalinnskot i KLP. Eigenkapitalinnskotet er heimla i vedtektene til KLP, 2-3. Vi kan ikkje låne for å finansiere dette innskotet, og finansieringa vert å bruke av frie investeringsfond. Finansiering av investeringane Investeringane vert finansiert med bruk av bunde fond digitalisering, momskompensasjon og låneopptak. 22

23 5. Vedlegg Budsjettskjema 1 A drift Budsjettskjema 1A Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskott Skatt på eigedom Konsesjonskraft Andre generelle statstilskott Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Kalkulatoriske renter sjølvkost Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekning av tidligare års meirforbruk Til ubundne avsettingar Til bundne avsettingar Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsettingar* Bruk av bundne avsettingar Netto avsettingar Motkonto kapitalkostn. sjølvkost Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Rekneskapsmessig meir (-)/- mindreforbruk* Til disposisjonsfond NB. Avsetning til bunde fond og bruk av bunde fond er innlagt i kavr ein eining sitt budsjett. Og dermed korrigert inn i fordelt til drift 23

24 Budsjettskjema 1B - drift Budsjettskjema 1B Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Rådmann Fellestenester Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk, næring og miljø Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investering Budsjettskjema 2A Rekneskap 2017 Regulert budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Investeringar i anleggmiddel Utlån og forskotteringar Eigenkapitalinnskot KLP Avdrag på lån Dekning tidl års meirforbruk 0 0 Avsetningar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskott til investeringar Kompensasjon for mva Mottatte avdrag på lån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapet Bruk av tildl års udisponert Avsett til bundne investeringsfond Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/udisponert

25 Budsjettskjema 2B Budsjettskjema 2B Sum budsjett 2018 inkl. overf. Sum budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Digitalisringsstrategi - oppfølging - oppgradering IKT-plan Digitalisering Avslutte arkiv Avslutte arkiv Elverk Rullestolrampe kyrkje Utstyr til kyrkja (liten traktor øk plan 2020) Arbeid med orgel i Sylte kyrkje Sprinkelanlegg kyrkjene Utviding kyrkjegard Nødlys Sylte kyrkje Nytt lydanlegg Sylte kyrkje Bilhengar Brannvarsling begge kyrkjene Inng.parti rådhuset, oppdradering Sum Sentraladministrasjon Forprosjekt Eidsdal skule Inventar og utstyr Eidsdal skule Oppgradering Eidsdal skule Datamaskiner og tilhøyrande utstyr Keramikkovn mm Valldal skule Tiltak mot radongass Oppgradering/sikring av leikeplassar Sum skule - barnehage Lukka skap for antibiotika VTS Nye senger og løfteheiser VTS Medisinsk utstyr Forprosjekt omsorgsbustader Nye pleie & omsorgslokaler Arbeidsmiljøtiltak omsorgsbustad Eidsdal Sagatun, Diverse tilpassning av bustader og personalrom for meir effektiv drift Valldal sjukeheim, demnet avdeling ombygging av kjøkken, vinterhage, bad og golvbelegg

26 Valldal sjukeheim. Nytt utstyr kjøkken Sum helse og omsorg Investering rekkverk Hjellevegen Flaumskade Vassverk utbygging Muribugen Brannbil Brann redningskle Brann løfteputer til redning Eidsdal Brannstasjon, slepepumpe Regulering Omenås bustadfelt Tettstadutvikling Digitalisering FDV Asfaltering Martin linge Huset Kaldtlger ved FDV bygg Djupøyna, forprosjekt Kabling for IKT-struktur VTS og omsorgsbustadar Tafjordbadet, struktur (sikkerhetstiltak) Kraftverkbygget, totalrenovering Kjøp av utleigebustadar Kjøp av ny GPS m/ PBO Forskottering gang/sykkelveg Sylte-Berdal Sal av legebolig i Vika ?? Undersentralar Valldal Fjernvarme inklusiv grøft Sum teknisk, næring og miljø

27 Årsverksplan Årsverksoversikt August August August Budsjett Plan faste stillingar Rådmann Politisk styring 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Rådmannsleiing 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum Rådmann 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Fellestenester Fellestenester 8,7 7,3 4,6 5,3 4,5 Økonomiavdeling 3,0 3,0 3,0 Informasjon og beredskap 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Flyktningeteneste 1,0 0,3 0,3 0,0 0,5 Sum Fellestenester 10,1 8,0 8,3 8,7 8,4 Sentraladministrasjon 12,1 10,0 10,3 10,7 10,4 Helse og omsorg Fellesområde helse/plo 2,0 1,5 1,0 1,0 1,5 Helse 6,9 7,6 7,6 6,6 8,6 God Helse 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kraftsenteret 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosial-NAV 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Pleie og omsorg - heimetenester 32,7 35,0 34,7 36,4 32,2 Pleie og omsorg - institusjon 34,3 33,1 35,7 35,7 34,0 Sum Helse og omsorg 77,3 77,7 79,5 80,2 76,8 Skule og barnehage Felleområde skule/bhg 1,0 0,5 0,0 0,0 1,0 Valldal skule 32,2 32,1 30,5 30,0 31,5 Eidsdal skule 10,9 11,3 11,7 11,7 10,9 Dalsbygda barnehage 4,3 4,5 4,4 5,1 4,3 Syltebøen barnehage 11,5 11,0 11,2 11,6 11,4 Kulturskulen 3,0 2,8 2,6 2,1 3,0 Kultur inkl ML-adm 0,3 0,5 0,5 0,5 0,2 Frivilligsentralen 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 1,4 1,2 1,2 1,2 1,4 Sum Skule og barnehage 65,0 64,4 62,6 62,7 64,2 Teknisk, næring og miljø Fellesområde TNM 1,0 1,0 0,0 0,0 1,0 Teknisk drift 4,0 4,0 4,0 4,0 3,0 Teknisk drift - sjølvkost 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Plan bygg oppmåling - brann 1,3 2,3 2,8 2,8 2,8 Næring 2,0 1,7 1,7 1,3 1,5 Eigedomsforvaltning 8,5 10,5 10,4 9,3 8,5 Sum Teknisk, næring og miljø 16,8 19,5 19,5 17,4 16,8 Politisk vedtak budsjett ,0 Årsverksramme ,0 168,2 27