NORDDAL KOMMUNE BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN Politisk handsaming: Utval Saknr Dato Formannskap og

Transkript

1 NORDDAL KOMMUNE BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN Politisk handsaming: Utval Saknr Dato Formannskap og Arbeidsmiljøutval xx Ungdomsrådet xx Eldreråd Råd for likestilling av funksjonshemma Offentleg ettersyn Kommunestyre KS

2 Innhold Forord... 3 Samandrag Innleiing Rammevilkår... 4 Inntektssystemet... 4 Folketal... 5 Inntekter Finans... 7 a) Utbytte og renteinntekter... 7 b) Renteutgifter og avdrag... 7 c) Avskrivingar - avsettingar bruk av fond Drift... 9 Til fordeling drift Rådmann Fellestenester Skule og barnehage Helse og omsorg Teknisk, næring og miljø Investeringar Vedlegg Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Årsverksplan

3 Forord Det vil vere to versjonar av dette dokumentet, jfr økonomireglementet pkt 2.3: 1. Første versjon er rådmannen sitt framlegg til politisk handsaming 2. Andre versjon er vedteke budsjett og økonomiplan Samandrag Dersom ein opprettheld driftsnivået på same nivå som hausten 2017, vil ein få eit meirforbruk på om lag 5 millionar. Rådmannen legg fram eit budsjettutkast med same driftsnivå som per dato, men vil føreslå redusert driftsnivå på med følgjande tiltak: 1. Kommunalsjef TNM vert halde vakant kr Ledig stilling i uteseksjonen vert ikkje erstatta med ekstern tilsetting kr Endre turnusane for Pleie og omsorg og ta inn om lag 0,5 årsverk på heimetenestene og 0,5 årsverk på institusjon kr

4 1. Innleiing Kommunelova har krav om at kommunestyret ein gong per år skal handsame og vedta ein rullerande økonomiplan, jfr KL 44. Det skal også vedtakast budsjett for komande kalenderår, KL 45. Det er eit krav at budsjettet skal vere realistisk og at det skal ha eit resultat som dekker renter, avdrag og nødvendige avsettingar, KL kommune legg fram budsjett 2017 og økonomiplan til samla handsaming og felles vedtak. Første år i økonomiplanen er budsjett for Kommuneplanen samfunnsdelen skisserar seks hovudmål. Endringsvilje og endringsevne Kommunal identitet NaKuHel (Natur, kultur og helse) Næringsutvikling Samferdsle Miljø og berekraftig utvikling Samanhengen mellom kommuneplanen og økonomiplanen er som skissert i kommuneplanen: 2. Rammevilkår Inntektssystemet Frå og med 2017 har regjeringa lagt opp til vesentlege endringar i inntektssystemet for kommunane. Dette vart varsla i kommuneproposisjonen som vart lagt fram i mai Mange kommunar fekk store endringar mens kommune såg ut til å ville kome ut med omtrent det same rammetilskot som tidlegare. På grunn av at regjeringa la til grunn 0,5 % effektivisering i tenesteproduksjonen, har ikkje auken i tilskotet dekt løns- og prisstigning. 4

5 Folketal Folketalet er viktig for kommunen på ulike måtar. I økonomiplanperioden må ein planlegge for utviklinga i folketal. Kommunen tek i mot rammetilskot som er berekna ut i frå innbyggjartal, alderssamansetting og ein del andre parametrar. Avstand til større sentra vart eit avgjerande parameter etter omlegging av inntektsgrunnlaget. Statistisk sentralbyrå har tidlegare laga prognoser for folketalsutvikling. Det er ikkje laga prognose med grunnlag i folketal per 1. januar Da var det 1663 innbyggjarar i kommunen. Den gamle framskrivinga kan vere interessant for å sjå endring i aldersgruppene på lang sikt Endring Endring i prosent 0 år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % 90 år eller eldre % % Per 1. juli 2017 var det registrert 1687 innbyggjarar i. Dette talet vert lagt til grunn som kriteriedata for rammetilskot for Inntekter Frie inntekter er rammetilskot, skatteinntekter (frå private og naturressursskatt), eigedomskatt, inntekter frå konsesjonskraft og andre ikkje øyremerka statlege tilskot. Konsesjonsavgifter frå Tafjord Kraftproduksjon AS og Rauma Energi AS går inn i det kommunale næringsfondet og kan berre disponerast etter nærare fastsette retningslinjer. Desse er difor ikkje rekna inn under frie inntekter. Skatt og rammetilskot KS si prognose med anslag på skatt og rammetilskott er på 117,7 millionar for Da er det ikkje tatt høgd for løns- og prisstigning. Med deflator på 2,7 % og eit effektiviseringskrav på 0,5 %, kan ein estimere at frie inntekter vil kome på 120,33 millionar i frie inntekter. Naturressursskatten er ein del av våre skatteinntekter og er om lag 10 millionar. Skatteloven 18-2 fastset at eigar av kraftverk skal betale naturressurskatten med 1,1 øre per kilowattime. Naturressursskatten er ein del av skatt på formue og inntekt. 5

6 KS si prognose frå mai 2017: Grønt hefte med justerte skatteinntekter KS prognose ut frå statsbudsjettet 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endring saldert budsjett 2014/2015/ RNB endring i rammetilskot 84 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V -135 Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskot Rammetilskudd - endring i % 1,30 1,0 3,4-1,4 0,1 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,27 1,6 3,9 0,0 0,0 0,0 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Sum - endring i % 2,8 1,2 3,6 0,8 0,0 0,0 Eigedomsskatt kommune har i mange år skrive ut eigedomskatt på verk og bruk og dette vert også føreslått for perioden Dei største objekta som er skattlagt er Tafjord Kraftproduksjon AS sine anlegg. Grunnlaget for eigedomsskatt på kraftproduksjon er eigedomsskattegrunnlaget som vi får frå Skatteetaten. Eigedomsskattegrunnlaget for andre verk og bruk er takst som står fast i 10 år. Førebels berekning ut frå oppgåve frå Tafjord Kraftproduksjon AS, på grunnlag av likningsoppgåvene for 2016, vil eigedomsskatten bli redusert med 1,5 millionar i 2018 i forhold til Eigedomsskattegrunnlaget vert fastsett ut frå gjennomsnittsberekning for fem år. Den store nedgangen i eigedomsskattegrunnlaget for kraftselskapa kjem av at kraftprisen i 2011 var høgare enn i Konsesjonskraft Konsesjonar i samband med Tafjord Kraft si utbygging i Tafjord, gjev kommune høve til å ta ut konsesjonskraft, totalt 59,9 GWh. Kommunen kan ikkje nytte meir enn det ålmenne forbruket i kommunen. Møre og Romsdal fylke overtar og disponere det resterande. Etter eigen avtale med fylket har vi fått disponert ein del av deira volum, slik at vi i 2016 og 2017 kunne ta ut om lag 41 GWh. kommune disponerer konsesjonskrafta med å selje den vidare på årskontrakt. 6

7 Prisen som må betalast til Tafjord Kraft AS vert fastsett av Olje- og Energidepartementet, og saman med kostnader for å ta ut krafta utgjer dette om lag 12 øre per KWh. Vi skal selje konsesjonskrafta siste veke i november. LVK opplyser at det hittil er oppnådd prisar på om lag 26 øre på eittårskontraktar for Med ein optimistisk prognose vert det foreslått å budsjettere med netto inntekt på konsesjonskraft på 5,7 millionar i Finans a) Utbytte og renteinntekter Rekneskap Budsjett Økonomiplan (1000 kroner) Utbytte Tafjord Kraft Rente ansvarleg lån Tafjord Kraft Avkastning Elverk-fond Renter bankinnskott Andre renteinntekter, startlån Rentekompensasjon frå Husbanken Sum renteinntekter og utbytte Finansinntekter er budsjettert på same nivå som regulert budsjett for b) Renteutgifter og avdrag Gjeldsnivået vil bli redusert i økonomiplanperioden. Førre økonomiplan la opp til at det ikkje skulle takast opp nye lån i perioden fram til Investeringane vert finansiert med bruk av elverkfondet. Attståande på ubunde investeringsfond (elverkfondet) er kroner 16 millionar. Opptak av nye lån vil vere avhengig av størrelsen på investeringane i planperioden. Så lenge prosjektgruppa for omsorgsbustadar ikkje har prosjektskisse for investeringar er det lagt inn eit lån på 5 millionar i 2021 når rentene for perioden er simulert. Utan låneopptak i planperioden vil lånegjelda gå ned frå kroner 280 millionar til 233 millionar. Til samanlikning var lånegjeld på kroner 258 millionar før bygging av hall (2014). I simulering av renteutgifter er det for Nibor-lån brukt 1,75 % og for lån med p.t. rente 1,66 %. Rekneskap Budsjett Økonomiplan (1000 kroner) Renteutgifter Kalkulatoriske renter sjølvkost Sum renter Avdragsutgifter Sum renter og avdrag

8 Kalkulatorisk rente sjølvkost er berekna rente for investeringar innan renovasjon, vatn, avløp, slam, feiing og fjernvarme. Denne renta vert belasta dei ulike sjølvkostområde og motpost vert inntekt på budsjettskjema 1A. Kalkulatorisk rente går inn i grunnlaget ved fastsetting av årlege gebyr. c) Avskrivingar - avsettingar bruk av fond Avskriving i kommunerekneskapet vert ikkje belasta drift, men vert ført på dei ulike tenestene i KOSTRA. Unntaka er sjølvkostområda, vatn, avløp, slam, renovasjon, feiing og fjernvarme. Her vert dei einskilde områda belasta for avskriving og rekna inn i grunnlaget for fakturering. Motpost for desse avskrivingane vert ført som inntekt i budsjettet. Avsetting og bruk av bundne fond er avsettingar for konsesjonsavgifta, og avsetting av motteke øyremerka tilskot til kommunesamanslåing. 8

9 4. Drift Rådmannen har over tid arbeidet med å finne løysingar for å redusere driftsnivået. Kraftinntektene vart vesentleg redusert i både i 2016 og Prognosen for 2018 er at ein ikkje vil få auke i inntektene, som kompenserer for løns- og prisstigning. Samstundes har ein eit driftsnivå i 2017, som har prognose for meirforbruk på sektorane. Det vert naudsynt å ta ned driftsnivået enda litt meir. Største delen av utgiftene i budsjettet er knytt til løn. Ytterlegare nedbemanning vert gjennomført ved naturleg avgang, når nokon sluttar eller går av med pensjon. For å vurdere kva teneste som har potensiale for innsparing og redusert bemanning, kan ein sjå på sine utgifter samanlikna med andre kommunar. I vidare analyser vert kommunane, og brukt til samanlikning. Ingen av dei er like i høve til folketal og struktur, og ein må bruke analysen med varsemd. Utvalde nøkkeltall 2016, kommunekonsern Møre og Romsdal Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva Det er fleire tenester der kommune har eit høgare kostnadsnivå enn nabokommunane. Det er både grunnskule, helse (lege), pleie og omsorg, administrasjon og vassforsyning. Ein liten kommune med spreidd busetting vil naturleg ha større utgifter per innbyggjar, men det er ikkje alle tenestene som er knytt til størrelse og busetting. 9

10 Pensjon For 2018 er det budsjettere med følgjande pensjonsutgift for å dekke betaling av premie: Fellesordninga og sjukepleiarar 20 %. Det er det same som opphavleg budsjett i Lærarar 12 %. Kommunen får prognose på premieavvik frå KLP og SPK. Premieavviket er differansen mellom betalt premie og berekna kostnad. Premieavviket varierer mykje frå år til år, men netto kostnad har halde seg stabilt på om lag 12 millionar. Premieavviket er budsjettert under ansvaret til rådmann. Oppgåve frå KLP - kostnad Budsjettert pensjon 20 % lagt til einingane % trekk frå tilsette Premieavvik, netto etter amortisering Netto budsjettert Løns- og prisvekst Regjeringa legg til grunn at prisveksten for kommunale varer og tenester (deflator) vert 2,6 % i Til fordeling drift kommune hadde høge administrasjonsutgifter i Det er berre når ein samanliknar med kostragruppe 6 at kommunen har mindre utgifter per innbyggjar. Administrasjon, styring og fellesutgifter 2016 Møre og Romsdal Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Rådmann Budsjettområdet består av 1 årsverk som rådmann og 1 årsverk som ordførar. 10

11 Politisk styring Det vert ikkje val i 2018, og budsjetterte utgifter er redusert. Revisjon Det er ikkje kome budsjettforslag frå kommunerevisjonen. Budsjettposten er den same som førre året. Det vert eit lite mindreforbruk i Reservert lønsoppgjer Verksemdene har ikkje tatt med dei lønskostnadene som vil kome på grunn av dei lokale forhandlingane. For at verksemdene skal få godskrive dette, er det tatt med i den overordna budsjettposten. Potten er omlag kr på årsbasis. I tillegg kjem resultatet av forhandlingane i 2018, som kan få verknad frå 1. mai. SSB har prognose for at lønsstigninga vert på 3,1 %. Det vert avsett ein rund som på kr , som skal dekke auke i lønsutgifter og arbeidsgjevaravgift. Pensjonspremieavvik Pensjonspremieavviket vert lagt til rådmannen sitt overordna nivå. Premieavviket er budsjettert ut frå prognose frå KLP og Statens pensjonskasse. Ut frå tidlegare erfaringar er KLP sine prognosar hausten før budsjettåret vesentleg feil i forhold til det som vert realisert. Prognosen for netto kostnad har ikkje så store avvik. Kyrkja og andre livssyn Tilskot til Storfjord kyrkjelege fellesråd vert auka med kr , til kr kommune bidrar med relativt mykje per innbyggjar. Kirke - nøkkeltall Netto driftsutgifter til funksjon 390 Den norske kyrkje og 393 Gravplasser, pr. innbygger i kroner Tilskot til andre livssynsorganisasjonar kan variere noko frå år til år. Budsjettposten er redusert til kr Rådmannen sitt budsjettforslag for sektoren: Rådmann Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjettbehov 2018 Politisk styring Revisjon Rådmannsleiing Reservert lønsoppgjer Pensjonspremieavvik Kyrkja Andre livssyn Sum

12 Fellestenester Etter ny organisasjonsmodell består fellestenester av økonomi, personal, IKT, servicetorget, beredskap, informasjon og flyktningteneste. Årsverksoversikt September August September Budsjett Plan faste stillingar Fellestenester Fellestenester 8,7 8,7 7,3 8,3 7,5 Informasjon og beredskap 0,6 0,4 0,4 0,4 0,4 Flyktningeteneste 1,0 0,3 0,3 0,5 Sum Fellestenester 9,3 10,1 8,0 9,0 8,4 Fellestenester 8,3 årsverk i fellestenestene er Økonomiavdelinga 3 årsverk Sentralt personalarbeid 1 årsverk Servicetorget 4,3 årsverk I økonomiavdelinga er det budsjettert med 3 årsverk, sjølv om det er uklart med tilsetting av ny økonomisjef. 20 % av stillinga til økonomisjef har vore seld til Storfjord Helsesenter AS. Inntektene frå dette er ikkje teke med i denne sektoren, da rådmannen har tankar om at denne teneste bør utførast av person i Teknisk, næring og miljø. Det er budsjettert med personalsjef i 100 % stilling i Servicetorget er budsjettert med 4,3 årsverk. Av desse er 2,1 årsverk knytt direkte til andre tenester (kostra) Det har vore planlagt nedbemanning med ytterlegare 0,3 årsverk, som ikkje er gjennomført. Frå mai 2018 vert det pålagd å ha personvernombod. Meirkostnader med dette er ikkje teke med i budsjettet. På grunn av meir digitalisering har det vorte vesentleg auke i lisensar. Alle overordna system som ikkje kan knytast direkte til andre tenester (helse, skule, sjølvkost) vert budsjettert på fellestenestene. Informasjon og beredskap Informasjon og beredskap er fordelt med 0,2 årsverk på kvar. Regional beredskapsplan for fjellskred er avslutta. Det er budsjettert med om lag kr til Åknes Tafjord IKS. Flyktningteneste Flyktningtenesta er budsjettert med 0,3 årsverk. Tilskota vert redusert for kvart år. Introprogrammet er slutt i juni 2018, og det er budsjettert med utbetalingar til flyktningane første halvår. Etter dette vert det ingen månadleg utbetaling frå kommunen. Flyktningkonsulenten arbeider med vidare integreringsarbeid i jobb eller skule etter 1. juli. 12

13 Rådmannen legg fram følgjande budsjettforslag: Fellestenester Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjettbehov 2018 Fellestenester Beredskap og informasjon Flyktningteneste Sum

14 Skule og barnehage Sektoren for skule og barnehage består av skulane, barnehagane, kulturskulen, kultur, frivilligsentral, bibliotek og barnevern. Årsverksoversikt September August September Budsjett Plan faste stillingar Skule og barnehage Felleområde skule/bhg 1,0 1,0 0,5 0,5 1,0 Valldal skule 29,9 32,2 32,1 32,2 31,5 Eidsdal skule 12,7 10,9 11,3 11,2 10,9 Dalsbygda barnehage 4,3 4,3 4,5 4,7 4,3 Syltebøen barnehage 14,9 11,5 11,0 11,2 11,4 Kulturskulen 3,1 3,0 2,8 2,9 3,0 Kultur inkl ML-adm 0,5 0,3 0,5 0,5 0,2 Frivilligsentralen 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 1,4 1,4 1,2 1,2 1,4 Sum Skule og barnehage 68,3 65,0 64,4 64,8 64,2 Skule kommune har førespurt om å kjøpe teneste for elevar frå Liabygda skule. Det er ikkje budsjettert med inntekter av sal av tenester, da det ikkje er inngått avtale. Grunnskoleopplæring - nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år =Grunnskule, 215=SFO, 222=Skulelokale, 223= Skuleskyss kommune har relativt høge utgifter på skuletenestene. Fellesområde skule barnehage Fellesområdet dekker utgiftene til kommunalsjef, PPT, skoleskyss og ein del fellessatsingar. Det er foreslått vidareføring av driftsnivået. 14

15 Valldal skule Skulen har 29,42 årsverk hausten Desse er vidareført. 19 elevar har i dag spesialundervisning. 10 elevar har vedtak om særskilt norskopplæring for språklege minoritetar. Det er sett av 12 timar per veke til tidleg innsats for klasse. SFO-tilbodet vert redusert frå haust Det er budsjettert med 1,5 årsverk. Det vert stor 1. klasse som kjem til hausten Vaksenopplæringa er budsjettert med 1,25 årsverk. Ei gruppe med flyktningar og innvandrarar har rett til opplæring på dagtid våren Eidsdal skule Vidareføring av driftsnivået. Barnehage Barnehager nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Driftsutgiftene i barnehagane har over tid vore relativt låge i kommune. Dalsbygda barnehage Auke i tal barn gjer at ein må dele barnegruppa enkelte dagar. Syltebøen barnehage Vidareføring av driftsnivået. Inntekter frå foreldrebetaling er knappe, mellom anna grunna søknader om redusert foreldrebetaling. Kultur Kultur - nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger Kulturskulen Vidareføring av driftsnivået. Minkande inntekter grunna færre deltakarar. Kommunalsjef arbeider med å få ei felles kulturskule med kommune. Kultur Vidareføring av driftsnivået i kulturadministrasjonen. Kulturmidlar er auka frå kr til kr Kr er politisk vedtak om tilskot til anlegg. Vidareføring av driftsnivået på ungdomsarbeid. Utleigeinntekter på Martin Linge huset dekkjer utgiftene med administrasjon av aktiviteten. 15

16 Frivilligsentralen Vidareføring av driftsnivået. Bibliotek Biblioteket reduserte opningstida med ein dag frå august Det er ikkje planlagt ytterlegare reduksjon. Barnevern Barnevern - nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Driftsutgiftene til barnevern varierer mykje frå kommune til kommune. Skodje kommune er vertskommune for denne tenesta. Rådmannen legg fram følgjande budsjettforslag: Skule og barnehage Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjettbehov 2018 Fellesansvar skule/barnehage Valldal skule Eidsdal skule Dalsbygda barnehage Syltebøen barnehage Kulturskulen Kultur Frivilligsentralen Bibliotek Barnevern Sum

17 Helse og omsorg Det vert arbeid med å få eit utvida lokalt tilbod for personar med nedsett funksjonsevne. Kommunen vil kjøpte tenesta frå Byrg kompetanse AS. Utgiftene vert om lag kr per år. Det er noko meir enn det ein betalar for kjøp av plassar på. Tiltaket vil gje ekstra utgifter på kr , som er lagt til på pleie og omsorg heimetenester. Årsverksoversikt September August September Budsjett Plan faste stillingar Helse og omsorg Fellesområde helse/plo 1,0 2,0 1,5 1,5 1,5 Helse 8,6 6,9 7,6 7,6 8,6 God Helse 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kraftsenteret 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 Sosial-NAV 1,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Pleie og omsorg - heimetenester 37,9 32,7 35,0 34,7 32,2 Pleie og omsorg - institusjon 38,7 34,3 33,1 34,7 34,0 Sum Helse og omsorg 88,2 77,3 77,7 79,0 76,8 Fellesområde helse/plo Fellesområdet har 0,5 årsverk som kommunalsjef og 1 årsverk på merkantile oppgåver i institusjon og heimetenestene. Helse og God helse Dei sentrale politiske føringane er at kommunane skal satse meir på helsestasjonane. kommune har allereie god dekking per innbyggjar i målgruppa. Kommunehelse - nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Kjøp av legevakttenester, augeblikkeleg hjelp døgntilbod og nødnett er til saman budsjettert med 1,6 millionar. Førebyggjande arbeid i God helse vert vidareført. Kraftsenteret er avvikla. Sosial-NAV kommune har inngått avtale om vertskommune-samarbeid på denne tenesta. Skodje kommune er vertskommune. Administrasjonskostnadene auke i 2017 i høve til 2016, da vi hadde 0,5 årsverk i tenesta. 17

18 Pleie og omsorg - heimetenester Pleie og omsorg - nøkkeltall 2016 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Heimetenestene har fått meir ressurskrevjande brukarar, og ein har bemanna opp for å dekke behovet. I august 2016 var det 32,7 årsverk, mens det hausten 2017 var 35,0. Det vil kome aukande behov for avlastning for krevjande unge brukarar. Unge brukarar treng avlastning på helg, og behovet vil i enkelte tilfelle vere 2:1 bemanning. Dagtilbod til demente har flytta til nye lokale på sjukeheimen, og det er budsjettert med ressursar for å gi eit tilbod ein dag i veka. Pleie og omsorg - institusjon Pleie og omsorg - nøkkeltall 2016 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass kommune har høge utgifter per institusjonsplass. Ein har vurdert utgiftene med vaskeri og kjøkken. Tidlegare analysar viser at det ikkje er stort å hente på å endre disse tenestene. Det vil kome nye krav om oftare reinhald av lokale. Ein tek sikte på å stette dei nye krava utan å auke årsverka. Rådmannen legg fram følgjande forslag til budsjett for sektoren: Helse og omsorg Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjettbehov 2018 Fellesområde helse/plo Helse Sosial-NAV Pleie og omsorg - heimetenester Pleie og omsorg - institusjon Sum

19 Teknisk, næring og miljø Årsverksoversikt September August September Budsjett Plan faste stillingar Teknisk, næring og miljø Fellesområde TNM 1,0 1,0 1,0 1,0 Teknisk drift 3,5 4,0 4,0 4,0 3,0 Teknisk drift - sjølvkost 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Plan bygg oppmåling - brann 1,0 1,3 2,3 2,8 2,8 Næring 2,0 2,0 1,7 1,7 1,5 Eigedomsforvaltning 12,4 8,5 10,5 10,4 8,5 Sum Teknisk, næring og miljø 18,9 16,8 19,5 19,9 16,8 Fellesområde Teknisk, næring og miljø (TNM) Teknisk avdeling Samferdsel - nøkkeltall 2016 Nto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate Teknisk drift sjølvkost Sjølvkostområda skal i utgangspunktet balansere. Per er det eit negativt fond på renovasjon på kr og kr på slam, som må dekkast inn. Gebyrsatser/brukerbetaling - nøkkeltall 2016 Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1)

20 Plan bygg oppmåling Gebyrsatser/brukerbetaling - nøkkeltall 2016 Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Brann- og oljevern Brann- og ulykkesvern - nøkkeltall 2016 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,2 0,05 0,49 0,36.. Næring og miljø Næringsarbeidet er vedteke overført til ekstern leverandør. Budsjettet til veterinærordninga er oppretthalde med ein netto utgift på kr Næringsfondet Strategisk næringsplan har skissert bruk av fondet for Tilskota er fordelt på ulike artar. Tilskot til breiband er i næringsplanen budsjettert med kr kvart år. I høve søknad om tilskot frå NKOM vart kommunen sin del auka til kr i Det er mest sannsynleg at tilskot til breiband ikkje vert utbetalt i 2017, og løyving er føreslått overført til Ansvar 6110 Regnskap Regulert budsjett Budsjett Næringsfondet Tapt arbeidsforteneste Arbeidsgjevaravgift 0 0 Bilgodtgjersle Reiseutgifter tilsette (ikkje godtgjersle) Andre interne overføringar Tilskot Fjordhagen AS Anleggsbidrag breiband Tilskot til næringslivet Tilskot til organisasjonar Avskriving - tap på fordring og garantiar Avsetning til bundne driftsfond Konsesjonsavgift Renter på bankinnskot

21 Renteinntekter på utlån 0 0 Avdrag på andre utlån Bruk av bundne driftsfond Sum ansvar: 6110 Næringsfondet Eigedomsforvaltning Klima og energi - nøkkeltall 2016 Energikostnader Kommunale energikostnader, per innbygger Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen Energikostnader til institusjonslokaler per beboer Rådmannen legg fram følgjande forslag til budsjett for sektoren: Teknisk næring og miljø Rekneskap 2015 Regulert budsjett 2017 Budsjettbehov 2018 Fellesansvar TNM Teknisk drift Teknisk drift - sjølvkost Plan bygg oppmåling Brann- og oljevern Næring Eigedomsforvaltning Sum

22 5. Investeringar Kommunalsjefane har kome med investeringsbehova, og rådmannen har rom for alle forslaga innafor ramma. Budsjettskjema 2B Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjett Digitalisering Avslutte arkiv Utstyr til kyrkja Sprinkelanlegg kyrkjene Utviding kyrkjegard Sum Sentraladministrasjon Inventar og utstyr Eidsdal skule Datamaskiner og tilhøyrande utstyr Keramikkovn mm Valldal skule Sum skule - barnehage Nye senger og løfteheiser VTS Sum helse og omsorg Per oktober er det ubrukte midlar som kan overførast dersom investeringane ikkje vert ferdige i 2017: Regulert budsjett 2017 Overførast til 2018 IKT-plan Rullestolrampe kyrkje Forprosjekt Eidsdal skule Lukka skap for antibiotika Forprosjekt omsorgsbustader Arbeidsmiljøtiltak omsorgsbustad Eidsdal Hjellevegen Flaumskade Vassverk utbygging Muribugen Regulering Omenås bustadfelt Tettstadutvikling Flerbrukshall - rulleamfi Kabling for IKT-struktur VTS og omsorgsbustadar

23 Sentraladministrasjonen: Storfjorden kyrkjelege fellesråd har kome med ønskje om investeringar: 2018: Arbeid med orgel i Sylte kyrkje kr : Sprinkelanlegg i kyrkje kr og utviding kyrkjegar kr : Sprinkelanlegg Sylte kyrkje kr og liten traktor kr Skule og barnehage: Valldal skule har kome med ønskje om ny keramikkovn og nye prosjektorar. Eidsdal skule og Dalsbygda barnehage ber om midlar til oppgradering av datamaskinparken. Helse og omsorg: Sjukeheimen har behov for å skifte ut alle sengene inklusive madrassar og nattbord, og det er behov for tre nye løfteheiser. Teknisk, næring og miljø: Startlån Det er ikkje budsjettert med innlån frå Husbanken for vidare utlån som Startlån i Det står framleis om lag kr 1,4 mill ubrukt til dette formålet. Det vert budsjettert med utlån på kr Kjøp av andelar Budsjettert kjøp av aksjar og andelar er pliktig eigenkapitalinnskot i KLP. Eigenkapitalinnskotet er heimla i vedtektene til KLP, 2-3. Vi kan ikkje låne for å finansiere dette innskotet, og finansieringa vert å bruke av frie investeringsfond. Finansiering av investeringane Investeringane vert finansiert med bruk av elverkfondet, bunde fond digitalisering og momskompensasjon. 23

24 6. Vedlegg Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskott Skatt på eigedom Konsesjonskraft Andre generelle statstilskott Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Kalkulatoriske renter sjølvkost Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekning av tidligare års meirforbruk Til ubundne avsettingar Til bundne avsettingar Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsettingar* Bruk av bundne avsettingar Netto avsettingar Motkonto kapitalkostn. sjølvkost Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Rekneskapsmessig meir (-)/- mindreforbruk*

25 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjett Rådmann Kommunesamanslåing Fellestenester Skule og barnehage Helse og omsorg Teknisk, næring og miljø Fordelt til drift Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2A Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 Budsjett Investeringar i anleggmiddel Utlån og forskoteringar Eigenkapitalinnskot KLP Avdrag på lån 0 0 Dekning tidl års meirforbruk 0 0 Avsetningar 0 0 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskott til investeringar Kompensasjon for mva Mottatte avdrag på lån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapet Bruk av tildl års udisponert Avsett til bundne investeringsfond Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/udisponert

26 Budsjettskjema 2B Budsjettskjema 2B Rekneskap 2016 Regulert budsjett 2017 ekommune Sunnmøre IKT-plan Budsjett Digitalisering Avslutte arkiv Avslutte arkiv Elverk Rullestolrampe kyrkje Utstyr til kyrkja Arbeid med orgel i Sylte kyrkje Sprinkelanlegg kyrkjene Utviding kyrkjegard Sum Sentraladministrasjon Forprosjekt Eidsdal skule Inventar og utstyr Eidsdal skule Datamaskiner og tilhøyrande utstyr Keramikkovn mm Valldal skule Syltebøen barnehage Sum skule - barnehage Lukka skap for antibiotika VTS Nye senger og løfteheiser VTS Medisinsk utstyr Bilar - kjøp av fleire leasa bilar Dagsenter demente Forprosjekt omsorgsbustader Arbeidsmiljøtiltak omsorgsbustad Eidsdal Sum helse og omsorg Vegkryss Ødegård Fortausparsell Sylte i Valldal Hjellevegen Flaumskade Fjernvarmeanlegg - tilknyting Idrettshall Fjernvarmeanlegg - tilknyting hotell Muriparken Vassverk utbygging Idrettsbane Eidsdal Muribugen Brannbil Regulering Omenås bustadfelt Tettstadutvikling

27 Brannvesen - nødnett Produksjonsanlegg varme/kulde ENØK tiltak SD anlegg Bygg Valldal Fjernvarme AS Flerbrukshall - rulleamfi Kabling for IKT-struktur VTS og omsorgsbustadar Sum teknisk, næring og miljø

28 Årsverksplan Årsverksoversikt September August September Budsjett Plan faste stillingar Rådmann Politisk styring 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Rådmannsleiing 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum Rådmann 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Fellestenester Fellestenester 8,7 8,7 7,3 8,3 7,5 Informasjon og beredskap 0,6 0,4 0,4 0,4 0,4 Flyktningeteneste 1,0 0,3 0,3 0,5 Sum Fellestenester 9,3 10,1 8,0 9,0 8,4 Sentraladministrasjon 12,3 12,1 10,0 11,0 10,4 Helse og omsorg Fellesområde helse/plo 1,0 2,0 1,5 1,5 1,5 Helse 8,6 6,9 7,6 7,6 8,6 God Helse 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kraftsenteret 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 Sosial-NAV 1,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Pleie og omsorg - heimetenester 37,9 32,7 35,0 34,7 32,2 Pleie og omsorg - institusjon 38,7 34,3 33,1 34,7 34,0 Sum Helse og omsorg 88,2 77,3 77,7 79,0 76,8 Skule og barnehage Felleområde skule/bhg 1,0 1,0 0,5 0,5 1,0 Valldal skule 29,9 32,2 32,1 32,2 31,5 Eidsdal skule 12,7 10,9 11,3 11,2 10,9 Dalsbygda barnehage 4,3 4,3 4,5 4,7 4,3 Syltebøen barnehage 14,9 11,5 11,0 11,2 11,4 Kulturskulen 3,1 3,0 2,8 2,9 3,0 Kultur inkl ML-adm 0,5 0,3 0,5 0,5 0,2 Frivilligsentralen 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 1,4 1,4 1,2 1,2 1,4 Sum Skule og barnehage 68,3 65,0 64,4 64,8 64,2 Teknisk, næring og miljø Fellesområde TNM 1,0 1,0 1,0 1,0 Teknisk drift 3,5 4,0 4,0 4,0 3,0 Teknisk drift - sjølvkost 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Plan bygg oppmåling - brann 1,0 1,3 2,3 2,8 2,8 Næring 2,0 2,0 1,7 1,7 1,5 Eigedomsforvaltning 12,4 8,5 10,5 10,4 8,5 Sum Teknisk, næring og miljø 18,9 16,8 19,5 19,9 16,8 Politisk vedtak budsjett ,0 Årsverksramme