Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter"

Transkript

1 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6307 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Komite for helse og sosial /7 Administrasjonsutvalget /24 Bystyret Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter Sammendrag Frisklivssentralen ble etablert som pilotprosjekt med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. Tilbudet ble en del av ordinær drift fra Frisklivssentralen gir pr. d.d. et helsetilbud til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilsrelatert sykdom. Av kapasitetshensyn er Sentrumslegene, med 9000 listepasienter, foreløpig eneste henvisende instans. Henviste deltakere følges opp i en intensiv læringsprosess som innebærer fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Så langt har 25 av ca. 60 henviste personer deltatt, med til dels svært gode resultater. Det er behov for utvidelse av tjenestetilbudet. Både til flere målgrupper og til å gjelde henvisningsmuligheter for samtlige av kommunens fastleger. Høsten 2011 vil det bli arbeidet med utvidelse av målgruppen fra Utvidelsen vil i første rekke omfatte barn og familier som trenger oppfølging pga. barns vektutfordringer (PS 11/101), samt personer med sykelig overvekt. Videre utvidelse av tilbudet vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk/kompetanse, driftsmidler samt lokaliteter. Saksopplysninger Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for strukturert veiledning og oppfølging av personer med særlige behov for livsstilsendringer. Det legges vekt på individuell endringsfokusert veiledning og gruppebaserte aktivitetstilbud. Samhandlingsreformen legger økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan påpeker at Frisklivssentraler bør være lett tilgjengelige, ha lave egenandeler og være tilpasset dem som trenger det mest. Frisklivssentralen i Bodø har vektlagt kompetanse og kvalitet i utviklingen av tjenestetilbudet. Kunnskapsgrunnlaget for aktiviteten har vært tverrfaglig tilnærming og brukererfaring. Sentralen Side 254

2 har helsefaglig kompetanse og startet tilbudet med kun èn henvisende instans. Henviste deltakere får tilbud om systematisk faglig oppfølging i minimum 3 måneder med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i ett år fra oppstart. Egenandel for deltakelse i 3 måneder er på kr. 350,-. Brukermedvirkning finner sted både på individ- og systemnivå. Deltakernes ressurser er sentralt og deres kunnskap og erfaringer brukes i utviklingen av tilbudet. Det legges til rette for at deltakerne kan støtte og motivere hverandre, og dra nytte av hverandres erfaringer i endringsarbeidet. Frisklivssentralen samarbeider også med Aktiv Hverdag og ulike idrettslag/frivillige organisasjoner/lag for å introdusere deltakerne for ulike aktiviteter. Frisklivssentralen har på kort tid veldig gode resultater å vise til (se vedlagte Halvårsrapport) og mye ligger svært godt til rette for den videre satsingen. For den innsatsen som er lagt ned så langt ble Frisklivssentralen i juni belønnet av helseministeren med kr ,- i påskjønnings-midler for 2011, til videreutvikling av tilbudet. Midlene vil bli benyttet til å forbedre samhandlingen mellom Lærings- og mestringssenteret (spesialisthelsetjenesten) og kommunen i forhold til utvidelse av sentralens målgrupper. Kommunens tverrfaglige tilnærming vil også styrkes ved ansettelse av ernæringsfysiolog i 20% stilling fra midten av august og ut året. Vurderinger De samfunnsøkonomiske effektene av frisklivsstilbud er godt dokumentert, og det er behov for videre satsing på det arbeidet som allerede er startet. I første omgang er det aktuelt å utvide målgruppen til å gjelde barn og deres familier som en konsekvens av kommunens tidligere prosjekt; Glade barn i vekst og balanse. Dernest vil det være aktuelt å utvide målgruppen til personer med sykelig overvekt, grunnet prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Nordlandssykehuset HF fikk våren 2011 i oppdrag fra Helse Nord å prioritere opplæring av pasienter med sykelig overvekt. Samhandlingsreformen legger opp til at gode helsetjenestetilbud skal utvikles i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og for Frisklivssentralen har Lærings- og mestringssenteret ved NLSH vært en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Det er allerede etablert en arbeidsgruppe med representanter fra kommunene Meløy, Fauske og Bodø samt Lærings- og mestringssenteret som skal vurdere aktuelle samarbeidsformer og tiltak, som et alternativ og/eller et supplement til kirurgisk behandling av personer med sykelig overvekt. Realisering av aktuelle satsingsområde vil pr. d.d. være avhengig av ekstra økonomiske rammer. Det er søkt finansiering via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Også videre utvikling av tjenestetilbudet til å omfatte henvisning fra samtlige av kommunens fastleger, vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk, driftsmidler og fasiliteter. Sentrumslegene er ett av byens største legekontor med 9000 listepasienter. Til nå er ca. 0,8% av deres totale pasientgrunnlag henvist til Frisklivssentralen. Med utgangspunkt i kommunens innbyggertall og aktuelle tallgrunnlag, vil en anta at 4 årsverk utover dagens nivå ville ivaretatt henvisninger fra samtlige av kommunens legekontor. Med den tette oppfølgingen som hver deltaker i Frisklivssentralen får (totalt 5 helsesamtaler, trening, temaundervisning osv.) vil hvert årsverk i sentralen være i stand til å ivareta ca. 60 personer i året. I Stortingsmelding nr. 16 omtales Lokalmedisinske senter som ett godt organisatorisk virkemiddel for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester. Lokalmedisinsk senter er definert som et kommunalt helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller i stedet for innleggelse i sykehus. Det er i dag etablert ca. 12 slike sentre i landet. I 2010 ble det gitt tilskudd til planlegging og etablering av ytterliggere sju. Side 255

3 Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester; basert på sammenhengende pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Det inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt Aktiviteten i Frisklivssentralen og ved ReHabiliteringssenteret for øvrig er helt i tråd med overnevnte føringer. Det vurderes derfor som riktig at disse aktivitetene er samlokalisert og organisatorisk underlagt samme leder. I videre utvikling av tjenesteområdet vil aktivitetene/ tiltakene måtte sees under ett, og det vil trolig være mulig å søke statlige tilskuddsmidler for etablering av ett nytt kommunalt Helse- og aktivitetshus. Nordland fylkeskommune har støttet etableringen av Frisklivssentralen i Bodø med kr ,- fordelt på tre år ( ). I tillegg er det søkt ulike prosjektmidler som har medført innkjøp av utstyr (sykler, sykkelhjelmer, beinpresseapparat, pulsklokker, tredemølle og lignende). Folkehelsekoordinator har på sitt driftsbudsjett finansiert digitalisering av henvisningsskjema med kr ,-. For 2011 søkes det ytterligere skjønnsmidler for finansiering av ergometersykler og et beinpresseapparat til. Konklusjon Etableringen av Frisklivssentralen som et kommunalt lavterskeltilbud for personer med særlige behov for livsstilsendringer har vært svært vellykket. Videre utvidelse av tilbudet i Frisklivssentralen vil i første omgang omfatte overvektige barn og deres familier (PS 11/101), dernest personer med sykelig overvekt under forutsetning av ekstern finansiering. Det er en uttalt målsetning i HS-avdelingen at samtlige fastleger bør få henvisningsmulighet til Frisklivsentralen. Denne utvidelsen vil være avhengig av personellressurser, driftsmidler og lokaliteter og bør sees i sammenheng med ReHabiliteringssenterets totale ressurs- og fasilitetsbehov. Følgende opptrappingsplan anbefales: Årstall 2011 (2. halvår) Mål Styrket kompetansesammensetning, økt tverrfaglig tilnærming Utvidelse av målgruppen til barn/unge og personer med sykelig overvekt. Økt samhandling med Utvidelse av henvisningsinstanser til å gjelde samtlige av L&M-senteret. Kompetansebehov Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Fysioterapeut Familieterapeut kommunens fastleger Fysioterapeut og/eller annet relevant helsepersonell Antall årsverk 0,2 0,5 + 1,5 4 Finansieringssted Helseministeren (ekstra 1) Bystyrets vedtak PS 11/101 Kommunale prioriteringer i påskjønnelsesmidler) 2) Skjønnsmidler, budsjett Kostnad Kr ,- (lønn, utstyr, drift) Fylkesmannen 1) Kr ,- (lønn, drift) 2) Kr ,- (lønn, drift) Kr. 2, 5 mill (lønn, drift) Investerings- og driftsmidler til etablering av ny helse- og aktivitetsarena/ lokalmedisinsk senter Side 256

4 Lokaliteter ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall Behov for ytterligere kontor og aktivitetsfasiliteter De økonomiske konsekvensene av videre satsing søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan Det vil også søkes ulike statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger der det ansees som en mulighet. Saksbehandler: Grete Willumsen Rolf Kåren Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Vedlegg 1 Halvårsrapport Frisklivssentralen Side 257

5 Bedre helse gjennom sunne valg Halvårsrapport 1. september mars 2011 Side 258

6 Innhold SAMMENDRAG 3 1 BAKGRUNN 4 2 ORGANISERING OG METODE 4 3 TEORETISK TILNÆRMING 5 4 UTVIKLING AV BODØ FRISKLIVSSENTRAL HELSESAMTALE OG FYSISK TEST INNKJØP AV UTSTYR UTARBEIDELSE AV SKJEMA INTERN KOMPETANSEHEVING HENVISENDE INSTANS 7 5 ETABLERING AV DRIFT KAPASITET TILBUD ET BRUKEREKSEMPEL STATISTIKK/ RESULTATER SAMARBEIDSPARTNERE MARKEDSFØRING ØKONOMI 12 6 VURDERING 13 7 VEIEN VIDERE 14 REFERANSER 16 Side 259 2

7 Sammendrag Bodø Frisklivssentral ble etablert som et årsprosjektet med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. For best kvalitet ble det sett på som hensiktsmessig å avgrense både målgruppe og henvisende instans. Målgruppen ble satt til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilssykdom, mens Sentrumslegene ble henvisende instans. Referansegruppe ble tidlig dannet som del av kvalitetssikringen. I november startet 15 deltakere fordelt på to grupper treninger to dager pr uke. Nye henvisninger kom regelmessig mellom 1. september og 1. mars. Hver gruppe har et tak på 12 deltakere. Frisklivssentralen har med dagens stillinger en årlig kapasitet på 48 deltakere, som følges opp i en læringsprosess som innebærer individuelle samtaler, gruppetrening, og endringsfokusert veiledning rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Pris for 3 måneder er kr 350,-. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Fysisk testing foregår etter nasjonale anbefalinger. Deltakerne blir regelmessig presentert for ulike utslusingstiltak som inspirasjon til hva som kan være aktuelt å fortsette med etter endt oppfølging. Frisklivssentralens treninger foregår både utendørs og innendørs og baserer seg på både kondisjon og styrketrening 2 dager i uken. Aktivitetsplan utarbeides og sendes deltakerne for hver måned. Basert på helsedirektoratets anbefalinger tilbys det regelmessige Bra mat for bedre helse kurs. Røykesluttkurs tilbyd etter deltakelse i 9 måneder. Pr 1. mars var det henvist 55 personer. 25 av disse er i dag deltakere. Etter 3 måneders trening har 10 deltakere tatt retest av kondisjon og selvopplevd helsetilstand. Gjennomsnittspulsen på 10 min gåtest på tredemølle har i snitt gått ned med 9,6 pulsslag. Det vil si 9,6 år yngre i fysiologisk alder. Samtidig var selvopplevd helsetilstand betraktelig bedre. En av deltakerne har forbedret sin fysiologiske alder med 17 år i samme tidsrom. Det er imidlertid verdt å merke seg at 3 måneder er svært kort tid, og at livsstilsendring er en langvarig prosess. I forbindelse med Bystyrets budsjettbehandling for 2011 ble Frisklivssentralen en del av ordinær drift. For 2011 har Frisklivssentralen lønnsmidler for to 100% stillinger, og har fått kr ,- over en treårsperiode fra Nordland Fylkeskommune. Mye ligger svært godt til rette for den videre satsningen på folkehelse i kommunen, og de samfunnsøkonomiske effektene av et frisklivstilbud er godt dokumentert. For å kunne øke kapasitet på antall deltakere, henvisende instanser, og kvalitet på Frisklivssentralens tilbud er det et stort behov for flere ansatte, og for bedre egnet treningslokale med tilstrekkelig utstyr. Side 260 3

8 1 Bakgrunn Utgangspunktet for etablering av Frisklivssentralen er saksframlegg 2010/1450; Frisklivssentral i Bodø- pilotprosjekt, som ble vedtatt i Bystyret Frisklivssentralen er underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret (ergoterapi- og fysioterapitjenesten). Prosjektets målsetting var å etablere og evaluere hensiktsmessig drift av sentralen med tanke på videre ordinær drift og utvidelse. I saksframlegget sies det at Frisklivssentralen i Bodø skal være et kompetanse-, lærings og mestringssenter for individuell og gruppebasert veiledning og oppfølging i forhold til livsstil. Målgruppen tenkes å være voksne i yrkesaktiv alder. 2 Organisering og metode 1. september 2010 ble frisklivskoordinator Gøran Raade Andersen ansatt 100% i prosjektperioden fra 1. septemper 2010 til 31. august Spesialfysioterapeut Beate Enæs- Hanssen ble ansatt i 100% stilling fra 1. september 2010 til 31. desember I forbindelse med Bystyrets budsjettvedtak for 2011 ble Frisklivssentralen etablert som et fast kommunalt tilbud med foreløpig to faste stillinger. Frisklivskoordinator har hovedsakelig hatt ansvar for organisatoriske oppgaver, mens speisalfysioterapeut har hatt hovedansvar for aktivitetsplanlegging og trening med deltakerne. Begge har likevel hatt mange overlappende oppgaver det har blitt samarbeidet om, som blant annet individuell oppfølging av deltakerne gjennom helsesamtaler. På sikt tenkes ikke dette som frisklivskoordinators oppgave. Referansegruppe ble etablert i oktober, med den hensikt å få drahjelp i oppstartfasen. I videreførelsen er det mer snakk om kvalitetssikring og brukermedvirkning. Det er avholdt 3 referansegruppemøter. Referansegruppen består av 9 personer: Navn Gøran Raade Andersen Beate Enæs- Hanssen Grete Willumsen Tom Solli Geir Haugen Solveig Kim Dørum Tittel/ arbeidssted Frisklivskoordinator Spesialfysioterapeut Frisklivssentralen Virksomhetsleder ReHabiliteringssenteret Folkehelsekoordinator Bodø kommune Fastlege Sentrumslegene Leder Aktiv Hverdag, Bodø kommune Gøril Klette Leder Lærings- og mestringssenteret v/ Nordlandssykehuset Ragnhild Skålbones (fra 1. februar 2011) Rådgiver PO kontoret, Bodø kommune Jonny Pedersen (fra 1. februar 2011) Brukerrepresentant Frisklivssentralens metodiske tilnærming er i tråd med aksjonslæring (Tiller, 2006). Gjennom deltagelse, veksling mellom aksjon og refleksjon, er både fagutøvere, deltakere, og ulike samarbeidspartnere viktige bidragsytere i utviklingsprosessen. Fra oppstart har Frisklivssentralen konsentrert seg om deltakere henvist kun fra Sentrumslegene. Dette ble gjort for å skape gode erfaringer før utvidelse til flere legesentre. I arbeidet vektlegges en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment og mestring. Side 261 4

9 3 Teoretisk tilnærming To teorier med fokus på helsefremming på individnivå er de faglige retningslinjene som er benyttet i prosjektet; den transteoretiske modell (stages of change) og sosial kognitiv teori. I den transteoretiske modell er ikke målet å være moraliserende, men at den enkelte lærer av sine feil og høster erfaringer som kan motivere til å starte på nytt. Det er vanlig at en som skal starte en fysisk aktiv livsstil beveger seg fram og tilbake mellom fasene inntil personen til slutt har klart å skape seg gode nok erfaringer og rutiner for å opprettholde aktiviteten(e). (Nutbeam og Harris, 2004). Proshasca og DiClimentes endringshjul tydeliggjør prosessene i sin fasemodell som tar utgangspunkt i at viljestyrt og varig endring følger et mønster, og beskriver kjennetegn ved et individs tanker, følelser og atferd i ulike stadier av en endringsprosess: (Helsedirektoratet, 2009) Sosial kognitiv teori er den andre teorien og beskriver hvordan menneskers atferd hele tiden påvirkes av miljøet. Teorien kjennetegner viktigheten tro, verdier og selvtillit har for at en person skal bestemme seg for en mer helsefremmende livsstil. Helsearbeideren blir her en trener/ motivator som forenkler og legger til rette for forandring gjennom utvikling av personlig kompetanse som gjør personen i stand til å handle for å bedre sin helse. Hovedvekten på hva som påvirker og styrer atferd er individets opplevelse av forsterkning, sammen med personens oppfattelse av egne mestringsferdigheter (National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, 2004). 4 Utvikling av Bodø Frisklivssentral De første 2,5 månedene ble satt av til planlegging før deltakere startet trening. Framdriftsplan ble først utviklet som et forarbeid til en mer grundig handlingsplan med hovedmål, delmål og tiltak for prosjektperioden. Alle mål er pr dags dato gjennomført, mens noen av tiltakene er prioritert bort. Visjonen Bedre helse gjennom sunne valg ble utviklet, og hovedmål ble at Frisklivssentralen skal være en arena der kompetanse, læring og mestring fører til endring av livsstil og bedre kontroll over egen helse. I løpet av oktober ble tilbudet definert til at Frisklivssentralen i Bodø kommune er et tilbud som gir mulighet til å lære om sunne livsstilsvalg med fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Det å utarbeide god struktur for å oppnå best resultat har fra oppstart vært viktig. Når det gjelder selve tilbudet så følges henviste deltakere opp i en læringsprosess med fokus på varig livsstilsendring. Dette inkluderer individuelle samtaler, gruppetrening, og veiledning Side 262 5

10 rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Utslusingstiltak presenteres i oppfølgingsperiodene med den hensikt å presentere ulike aktiviteter den enkelte kan finne interessant å holde på med etter endt oppfølging. Mer om det konkrete tilbudet i avsnitt 5.2. Tilbudet kan illustreres slik: Ind. veiledning Lag og foreninger H E L S E S A M T A L E FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD TOBAKK Friskl. trening Aktiv Hverdag Lag og foreninger Ind. veiledning Bra Mat kurs Røykesluttkurs H E L S E S A M T A L E Aktiv Hverdag Selvhjelpsgruppe r Turkart Treningssenter Kokebok for alle Røyketelefonen PSYKISK HELSE Ind. Endringsfokusert veiledning I perioden før oppstart ble erfaringer fra andre Frisklivssentraler i Nordland, Buskerud og Sør- Trøndelag tatt i betraktning før endelig struktur var klar. En sammenligning mellom tilbud iverksatt i by kontra mer landlige deler av landet ble sett på for å finne den beste løsningen for Frisklivssentralen i Bodø. Ulike rapporter har også bidratt til å forme dagens tilbud Helsesamtale og fysisk test Henviste deltakere innkalles før oppstart til en helsesamtale som varer mellom 45 og 90 minutter. Helsesamtalen er en strukturert, individuell og motiverende samtale som kartlegger deltakers helsetilstand, levevaner og målsettinger. Bodø Frisklivssentral har utarbeidet egen helsesamtale med utgangspunkt i materiale fra andre steder i landet, og som er i tråd med Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler (2011). I tillegg gjennomgår deltakerne COOP/ Wonca spørreskjema som tydeliggjør selvopplevd helsetilstand. Deltakere 1 Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune (Helgerud og Eithun, 2010) Ein resept å gå for? (Møreforskning Volda, 2008) Prosjektrapport Frisklivssentralen Sogndal kommune (Sogndal kommune, 2008) Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) Side 263 6

11 følges videre opp gjennom en midtveis samtale etter 1,5 måned pr telefon for statusoppsummering og oppdatering av mål og tiltak. Etter 3 måneder møter deltaker til ny helsesamtale der det i samråd med Frisklivssentralen, fastlege og deltaker selv bestemmes om vedkommende henvises til ny periode eller sluses ut til egenvalgt aktivitet. Etter helsesamtale, rett før, eller like etter oppstart i treningsgruppe testes deltakernes fysiske form. Bakgrunnen for valg av testform er rapporten Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud (Helgerud og Eithun, 2010). Evalueringen sammenligner ulike modeller for trening. Den som kom desidert best ut bygger på større krav til intensitet i styrkeog kondisjonstrening, og viser bedre effekt, mindre frafall og at flere opprettholder sin fysiske aktivitetsendring målt etter 1 år. Kondisjonstreningen baseres på 4x4 intervalltrening, mens styrke går ut på 4x4 på 85% av 1 RM max styrke i beinpressmaskin. Fysisk testing foregår for alle før oppstart, etter 3, 6, 9, og 12 måneder Innkjøp av utstyr For å kunne utføre fysisk test ble det i starten av november kjøpt inn tredemølle, pulsklokke, og beinpressmaskin. Av ulike årsaker var ikke beinpressen på plass før i midten av januar Utarbeidelse av skjema Det har vært behov for utarbeidelse av en rekke skjema, både før og etter oppstart. Henvisningsskjema, helsesamtale, og oppfølgingssamtale har blitt utarbeidet med basis i et arbeid Frisklivssentraler/ FYSAK i Nordland og Sør- Trøndelag har gjort tidligere. En redigering tilpasset lokale forhold har imidlertid vært nødvendig. Bodø Frisklivssentral har også utarbeidet en rekke egne skjema som blant annet samarbeidskontrakt til deltaker, målskjema, fraværsskjema, velkomstbrev, brosjyre til deltaker, brosjyre til arbeidsgiver, infoskriv til lege. 4.3 Intern kompetanseheving Frisklivskoordinator og spesialfysioterapeut har deltatt på ulike kurs: Hva Tidspunkt Arrangør Bra mat for bedre helse sept Nordland Fylkeskommune Kompetansesamling Friskliv Modum 29. sept- 1. okt Buskerud Fylkeskommune/ Nordland Fylkeskommune Treningslærekurs nov Nordland Fylkeskommune Kurs Helsesamtale nov Nordland Fylkeskommune 4.4 Henvisende instans Sentrumslegene ble valgt som eneste henvisende instans grunnet representasjon i prosjektgrupa for utarbeidelse av saksframlegget som førte til oppstart av Frisklivssentralen, i tillegg til at de er ett av Bodøs største legekontor med ca listepasienter. Henvisningsrutiner og rapporteringsrutiner ble utviklet i november og ferdigstilt i starten av desember. Frisklivskoordinator hadde i denne perioden 2 møter hos Sentrumslegene for å Side 264 7

12 informere og for å få tilbakemeldinger. Deltakere kan henvises av ulike årsaker, og flere grunner kan oppgis; problemer i bevegelsesapparatet, overvekt, hjerte/ kar, inaktivitet, depresjon/ angst, utbrenthet/ slitenhet, diabetes II, kols, annet. Fastlege må i henvisningsskjema krysse av for om deltaker er motivert for livsstilsendring. I praksis fungerer samarbeidet slik at fastlegen sender henvisningsskjema på aktuell deltaker pr post til Frisklivssentralen. Det jobbes imidlertid for å få henvisningsskjema digitalisert. Rapport sendes fastlege ved utsatt deltakelse, ved avsluttet deltakelse, og etter endt oppfølging. Hver måned sendes det ut nyhetsbrev fra Frisklivssentralen med info om hva som har skjedd siste måned, korte beskjeder til legene, og henvisningsstatistikk for hver enkelt lege. I januar avtok antall henvisninger, og en avgjørelse ble tatt på at nytt legekontor skulle kontaktes. Forespørsel ble sendt Bodin legekontor, uten at svar er mottatt. Henvisninger fra Sentrumslegene tok seg imidlertid opp og pr dags dato er det ikke rom for utvidelse likevel. Sentrumslegene har i perioden blitt kontaktet av flere andre fastleger med behov for å henvise pasienter til Frisklivssentralen. 5 Etablering av drift Bodø Frisklivssentral vil nok være i utvikling mange år framover, både hva gjelder tilbud, målgrupper og henvisende instanser. Utviklet struktur og rutiner vil være en bra platform for framtidig utvidelse. Det var tidlig et ønske om at ekstern aktør skulle evaluere Frisklivssentralens drift det første året, i tillegg til å se på effekt av tilbudet i et arbeidsgiverperspektiv. Frisklivssentralen var i dialog med aktuell aktør, men grunnet manglende økonomi ble dette lagt på is. Før igangsetting av tilbud ble journalføringsrutiner innført. Journalføring av deltakernes fravær og andre hendelser foregår etter gjeldende regler i kommunens elektroniske journalsystem Gerica. Egen mappe er opprettet for Frisklivssentralen slik at ingen andre får innsyn. Frisklivssentralens treninger foregår både utendørs og innendørs. Av værmessige forhold ble det tidlig et behov for innetrening. Gjennom Aktiv Hverdag i Bodø kommune fikk Frisklivssentralen faste ukentlige treningstider i lokalene de leier i kjelleren på Rema 1000 på Stormyra. Tredemølle og beinpressmaskin ble plassert i samme lokale. Aktiv Hverdag formidlet også en oversikt over halleie i kommunen, noe som gav mulighet til bruk av Stordalshallen. 5.1 Kapasitet Frisklivssentralen startet treninger med 2 grupper 22. og 23. november Med tanke på gruppedynamikken ble det satt et tak på 12 deltakere i hver gruppe. Sentrumslegene hadde før oppstart henvist 15 personer som ble fordelt på gruppene. Frisklivssentralen har løpende inntak, men pr 1. mars er det få plasser igjen, før noen går ut av tilbudet. Det drives nå 4 treningsgrupper og hver gruppe trener 2 ganger per uke, til sammen 2-3 timer; mandag og onsdag eller tirsdag og torsdag. Det anbefales i tillegg en egenaktivitet i uka. to av treningsgruppene ledes av instruktør fra Aktiv Hverdag. Alle de 48 (4x12) deltagerne gjennomgår 5 helsesamtaler i løpet av ett år, det vil igjen si 240 helsesamtaler i året. Frisklivssentralens kapasiteten blir dermed 192 henvisninger/ rehenvisninger pr år. Til Side 265 8

13 sammenligning hadde Frisklivssentralen i Drammen 240 henvisninger i 2010, fordelt på 2,70 fysioterapiårsverk. 5.2 Tilbud Før oppstart på trening underskriver deltaker en samarbeidskontrakt som avklarer møtetider, fravær, varighet, og samtykke til informasjonsutveksling mellom Frisklivssentral og lege. I tillegg informeres det om at journalføring blir gjort i kommunens journalsystem Gerica. Fravær på mer enn 20% uten gyldig grunn fører for deltakere til bortfall av tilbudet. Pris for deltakelse i 3 måneder er satt til kr 350,- Aktivitetstilbudet i Frisklivssentralen er variert, og basert på lavterskel. Alle skal kunne delta i aktiviteten, og alle læres opp i å gjennomføre trening med høy intensitet. Hver måned utarbeides en aktivitetsplan (se nedenfor). Frisklivstrening består av trening inne eller ute. Innetrening inneholder 30 min styrke og 30 min kondisjon. Utetrening gjennomføres med 4x4 min intervall i motbakke. I tillegg brukes Stordalshallen til ballspill 1-2 ganger per måned. Prøvetimer på andre treningstilbud i kommunen introduseres en gang i måneden. Hensikten er å være behjelpelig med igangsetting av aktivitet på egen hånd. Trening som har vært introdusert så langt, har vært saltrening hos Balansen helse og livsstilssenter, og Friskhusets Frisk yoga og pilates. Ny aktivitetsplan utarbeides hver måned. Dette gir mulighet for stor variasjon og tilrettelagt trening etter årstid. Det gjennomføres også månedlige temamøter for deltakerne. Temamøte holdes i etterkant av en treningsøkt og omhandler tre ulike tema: endringsprossesser, effekt av fysisk aktivitet, og kosthold. Aktivitetsplan Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Prøvetime- ny aktivitet 3. Prøvetime ny aktivitet Frisklivstrening Frisklivstrening Frisklivstrening 16. Stordalshallen 23. Frisklivstrening 17. Stordalshallen Temamøte endringsprosesser 31. Temamøte endringsprosesser 1. Bra mat for bedre helse Frisklivssentralen tilbyr også kurset Bra mat for bedre helse. Kurset ble tilbudt deltakere og eventuelle partnere. Kurset baserer seg på Helsedirektoratets anbefalinger rundt kosthold og går over 5 samlinger av 2 timer og holdes av innleid ernæringsfysiolog. To kurs ble igangsatt i slutten av januar. Røykesluttkurs Røykesluttkurs blir tilbudt deltakere 9-12 måneder etter oppstart. Side 266 9

14 5.3 Et brukereksempel For at Frisklivssentralen skal utvikle seg på best mulig måte er brukerperspektivet viktig å ta hensyn til. En av deltakerne redegjør i den forbindelse om sin opplevelse av tilbudet. Mine erfaringer og opplevelser av Bodø Frisklivssentral Personlig status ved oppstart i november 2010: Overvektig med for høyt blodtrykk og nylig konstatert diagnosen diabetes 2. Utrent (d. v. s. at jeg bl.a. ikke klarte å jogge i normalt tempo over noen distanse). Mitt første møte med leder Gøran og fysioterapeut Beate var udelt positivt. De er flotte ressurspersoner med en kjempegod evne til å motivere oss brukere. Faglig er de sterk. De hadde lagt opp til et variert og morsomt treningsprogram som inneholdt både intervall- og styrketrening. Synd at vi ikke fikk på plass benpress-maskinen tidligere. I tillegg ble vi introdusert i forskjellige sportsaktiviteter i Stordalshallen. Morsomt. Det var også lagt opp til temamøter om både kosthold og trening. Dette ble presentert på en god pedagogisk måte. Viktig med teoretisk påfyll, og ikke minst ny lærdom for noen av oss, om disse emnene. Tilbudet om Bra mat-kurs er positivt. Dette er en del av det totale tilbudet som Frisklivssentralen skal ha skryt for. Carina Ottesen som holder disse kursene er en ressurs jeg håper Bodø kommune trekker til seg. Faglig og ikke minst pedagogisk en utrolig flott person. Av ting jeg kunne tenkt meg hadde vært gjort annerledes er følgende: Økt lengden på fellestreningene. Gjerne trent 30 min. lengre pr. trening. Bra mat-kurset vil jeg ha kjørt parallelt med oppstarten av treningsperioden. (Forstår at for enkelte ville det kanskje blitt i tøffeste laget å både begynne å trene og samtidig legge om kostholdet). Personlig status mars 2011: Vektreduksjon mellom 11 og 12 kilo. Blodtrykket er fremdeles litt høyt, men har redusert medisineringen for det. Diabetes 2 holdes i sjakk med omlegging av kostholdet og slipper dermed medisin for det. Klarer nå å jogge i normalt tempo over distanse og udiskutabelt har humør og ork blitt mye bedre. Føler nå at jeg må bare ut å trene. Mann, 46 år 5.4 Statistikk/ resultater Pr 1. mars er det henvist 55 personer til Frisklivssentralen. 25 av disse er i dag deltakere. En av dem har valgt utslusningstiltak etter første 3mnd periode. Av den første gruppa som ble henvist har 9 personer blitt rehenvsist til ny oppfølgingsperiode. Personer som har avsluttet før eller etter oppstart har gjort det grunnet høyt fravær, fordi de har behov for individuell oppfølging, eller at de på andre måter ikke passer inn i tilbudet. Det er et mål at alle fire treningsgruppene til enhver tid har 12 deltakere. Side

15 Av 29 ulike henvisningskombinasjoner er flest (6 personer) henvist på grunn av problemer i bevegelsesapparatet + overvekt, og overvekt. De andre kombinasjonene har 1-3 personer. Etter 3 måneders trening har 10 deltagere tatt retest av kondisjon. Gjennomsnittspulsen på 10 min gåtest på tredemølle har i snitt gått ned med 9,6 pulsslag. Det vil si 9,6 år yngre i fysiologisk alder! Styrketrening i beinpress ble implementert i januar så resultater er pr dags dato ikke klare. Gjennomgått COOP/Wonca spørreskjema der deltakerne selv vurderer egen helse med tall, der 1 er høyest og 5 lavest har også gitt svært positive resultater. Gjennomsnittstall ved oppstart og etter 12 uker: Fysisk form Følelsesmessig problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre/dårligere helse Samlet helsetilstand Ved oppstart Etter 12 uker Etter å ha svart på de seks spørsmålene har gjennomsnittsvurderingen av samlet helsetilstand gått fra verken god eller dårlig til god. Deltakelse på Bra mat kurs 21 personer var påmeldt. Til sammen har 5 personer av ulike årsaker falt fra. Regelen om 20% fravær praktiseres også her. Deltakere 15 personer har vært gjennom den første tremånedersperioden. Under vises oversikt over yrkesstatus før oppstart. Ved oppstart var 13 yrkesaktive, mens 2 var sykmeldte. Statistikk over deltakere: Gjennomsnittsalder: 43 år (noe som er 7 år lavere enn evalueringsrapporten fra Nordland og Buskerud) Side

16 Kjønnsfordeling: 4 menn, 19 damer (i evauleringsrapporten fra Nordland og Buskerud var det dobbelt så mange kvinner som menn). 5.5 Samarbeidspartnere Det har vært kontakt med ulike aktører for samarbeid. Virksomhetsleder for ReHabiliteringssenteret er sentral som samtalepartner. Foreløpig er det folkehelsekoordinator og Aktiv Hverdag i kommunen det har vært mest samarbeid med internt. Det er påbegynt en jobb ut mot ulike potensielle utslusningstiltak for deltakerne. Tanken er å arrangere prøvetimer på ulike aktiviteter hos ulike aktører, evt presentere aktivitetene slik at deltakere selv kan ta kontakt med lag og foreninger og kommersielle aktører. Til nå har det vært kontakt med Bodø Innebandy, Bodø Badminton, Bedriftsidretten, Idrettskretsen, Balansen, og Friskhuset. Videre arbeid på dette området blir prioritert framover. 5.6 Markedsføring Frisklivssentralen har utarbeidet og trykt opp to ulike brosjyrer, den ene for deltaker og den andre for arbeidsgiver. Timekort/ visittkort er også produsert. Det ble gitt tillatelse fra Frisklivssentralen i Modum om bruk av deres logo i oppstartsfasen. Ny nasjonal profil kom i februar 2011 og er nå tatt i bruk. 1. november ble sak publisert i Avisa Nordland i den hensikt å rekruttere deltakere. Ny sak med fokus på nytten arbeidsgivere har for å slippe sine arbeidsgivere til Frisklivssentralen ble publisert i midten av februar En av deltakerne samt arbeidsgiver fortalte sin historie. Nettside ble opprettet som link på kommunens hjemmeside 1. desember. 2 plakater for å henge opp hos Sentrumslegene ble trykt opp i januar. I desember ble egen profil opprettet på Facebook, med link på nettside. 5.7 Økonomi Frisklivssentralen har for 2011 lønnsmidler på to 100% stillinger. For drift er det innvilget kr ,- i en treårsperiode ( ) fra Nordland Fylkeskommune. I 2010 gikk pengene til: - Tredemølle - Beinpressmaskin - 2 pulsklokker Deltakeravgift for 3 måneder er på kr 350,- Pengene blir hovedsakelig brukt til kjøp av utstyr. Bra mat kurset koster kr 500,- pr person. De to kursene som holdes koster kr ,- inkludert kursholder og materiell. Samlet beløp for alle deltakere dekker ikke hele beløpet, men det resterende har blitt tilgodesett av Folkehelsekoordinators budsjett. Røykesluttkurs tenkes arrangert høsten 2011 og pris er ikke innhentet pr dags dato. Søknader Frisklivssentralen har søkt økonomiske midler gjennom 3 søknader: 1: Nordland Fylkeskommune- Aktivitetsmidler (21. des) - 12 sykler 2: Nordland Fylkeskommune- Folkehelserelaterte tiltak (5. jan) - Digitalisering av henvisningsskjema 3: Bodø Sanitetsforening- Internettside Side

17 Ingen tilbakemeldinger pr 1. mars. Nordland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg sponset i desember frisklivssentralen med reflekseffekter til bruk i utetreningene. 6 Vurdering For å kunne levere et tilbud som ivaretar deltakernes behov, og langsiktig drift på en best mulig måte har de første to månedene med planlegging vært helt avgjørende. Det å avgrense både målgruppe og henvisende instans har samtidig vært svært nyttig i oppstartsfasen. Avholdte referansegruppemøter var betydningsfulle fordi de involverte der kom med nyttige innspill. Resultatene på deltakere som har gjennomført den første tremånedersperioden er veldig bra, likevel er det viktig å merke seg at etter så kort tid er det veldig tidlig å kunne si noe om varig livsstilsendring hos deltakerne. Samarbeidet med Sentrumslegene som henvisende instans har vært svært bra. Henvisninger kom før tilbud var igangsatt og har kontinuerlig kommet med jevne mellomrom. Med over 9000 listepasienter ansees likevel potensialet som stort for at mange flere henvisninger absolutt er til stede. Aktiv Hverdag er en sentral samarbeidspartner fordi de skal være en produsent av fysiske aktivitetstilbud, i tillegg til at de kan stille med instruktører for treningsgrupper. Pr i dag har de overtatt deltakerne i de to gruppene som fortsetter på ny oppfølgingsperiode. Frisklivssentralen hadde i midten av november en orientering om tilbudet for kommunens styringsgruppe (administrativ og politisk ledelse) for folkehelse. Styringsgruppa vedtok i 2009 å etablere Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i kommunen. Etableringen av Frisklivssentralen var ett av prosjektets delmål. Tilbakemeldingene fra orienteringen var gode, og det at Frisklivssentralen i desember ble et fast kommunalt tilbud må sies å være helt i tråd med både lokale og nasjonale politiske føringer som omhandler forebygging og bedre folkehelse. Veldig mye ligger nå svært godt til rette for den videre satsningen på folkehelse i kommunen. Frisklivssentralen, Aktiv Hverdag, Freskt Bodø og Helsefremmende arbeidsplasser er alle positive engasjement som i Samhandlingsreformens ånd helt klart kan styrke hverandre gjennom tettere samarbeid og utnyttelse av hverandres tilbud. Et samarbeid vil for brukerne av Frisklivssentralens tilbud bety økt opplevelse av mestring og en ansvarliggjøring av egen helse. For samfunnet vil det være økonomisk lønnsomt samtidig som hjelpeapparatet får kapasitet til flere brukere. Basert på 1037 deltakere i 14 kommuner i Nordland og Buskerud viser en masteroppgave fra 2008 (Blom, 2008) til at andelen sykmeldte ble redusert fra 28% til 19% etter deltakelse i Frisklivstilbud. Samfunnsøkonomiske effekter tydeliggjøres videre gjennom beregningen om at en fysisk aktiv 55- åring som øker sitt aktivitetsnivå som tilfredsstiller anbefalingene, vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom (Helsedirektoratet, 2011). Hvert vunnet leveår ble av Helsedirektoratet i 2007 verdsatt til kr ,- (Bjørnerud et al, 2009). Side

18 I Norge er 80% av den voksne befolkningen for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet. Inntaket av frukt og grønt er lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt, samtidig som 21% av den voksne norske befolkningen røyker daglig (Helsedirektoratet, 2011). Når en vet at opp mot 80% av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2- diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og redusert bruk av alkohol (Helsedirektoratet, 2011), tydeliggjør det at Frisklivssentralen i Bodø har stort behov for utvidelse. 7 Veien videre Ser man på trender i samfunnet som beskrevet i avsnittet over, så vil det i årene framover være stort behov for å utvide både dagens kapasitet, men også å involvere andre målgrupper og henvisende instanser. Som en start ville det vært positivt å videreføre erfaringene gjort i det avsluttede kommunale prosjektet Glade barn i vekst og balanse som omhandler livsstilsendring for barn med overvekt og deres familier. Utvidelse av Frisklivssentralen kan foregå på flere måter. Aktiv Hverdags tjenester til Frisklivssentralen er ikke budsjettert fra 2012 og dagens tilbud fra dem gjøres uten kostnader for HS-avdelingen. Videre samarbeid etter 2011 avhenger derfor av økte budsjettrammer. Dagens situasjon: Ant. Årsverk Kapasitet helsesamt. Frisklivssentralen 2 48 deltakere Kapasitet Lokalitet treningsgrupper 2 Kjellerrom Rema, Stormyra Aktiv Hverdag 0, Kjellerrom Rema, Stormyra Utstyr/ fasiliteter Beinpress maskin Tredemølle Mindre treningshjelpemidler Budsjett Årsverk finansiert. Noe driftsmidler. Finansiert ut 2011 For utvidelse av antall deltakere og henvisende instanser må en ytterligere styrking av disse ressursene innarbeides i budsjett fra Det er i dagens tilbud behov for å holde fire kurs i Bra mat for bedre helse. Disse kursene holdes nå av innleid ernæringsfysiolog. Røykesluttkurs er et tilbud Frisklivssentralen ønsker å gi en til to ganger i året med dagens deltakerkapasitet. Økonomi til innleie av kursholder må inn i driftsbudsjett. I en framtidig utvidelse av Frisklivssentralen vil det være naturlig å tenke følgende kompetansesammensetning i sentralen, avhengig av målgruppe (barn/voksne): Drift Koordinator Frisklivssentralen Trening/ testing Fysioterapeut (er) Frisklivssentralen Ernæring Ernæringsfysiolog Frisklivssentralen Endringsfokusert veiledning/familieveiledning 3-årig høgskole/ universitetutdanning med aktuell kompetanse Frisklivssentralen Aktivitet Instruktører Aktiv hverdag Side

19 For å kunne ivareta dagens treningstilbud med både styrketrening og kondisjonstrening er det et stort behov for et mer egnet lokale. Det fungerer dårlig å trene beinpress på èn maskin med 12 deltakere som skal bli ferdig innen en halv time. Skal dette kunne gjennomføres bør det investeres i en beinpressmaskin til. Det er i tillegg nødvendig med mer utstyr for å kunne drive kondisjonstrening inne (spinningsykler el. lignende). Aktiv Hverdag leier lokalet som nå benyttes, og det er ikke aktuelt å plassere mer utstyr der. Flytting til et mer egnet lokale, eventuelt samarbeid med et treningssenter som ivaretar behovene vil kunne være gode løsninger. Det har vært kontakt med Friskhuset, men ingen avtale er gjort. Konsekvensene av at utvidelse ikke skjer er at gruppene må bli mindre eller at de deles opp, noe som igjen krever flere instruktører. Følgende viser en oversikt over dagens tilbud i kjellerlokalene på Rema 1000/Stormyra, og hva som kreves av en eventuell kommunal hall eller et treningssenter: Kjelleren på Rema Kommunal hall Treningssenter Kapasitet på utstyr og antall deltakere 1 beinpressmaskin 1 tredemølle 8 deltakere Minimum 2 beinpressmaskiner Minimum 1 tredemølle Utstyr til kondisjonstrening 12 deltakere Minimum 2 beinpressmaskiner Minimum 1 tredemølle Utstyr til kondisjonstrening 12 deltakere Pris Aktiv Hverdag Ikke innhentet pris Ikke innhentet pris betaler årets leie Egnethet Dårlig Bra Bra I arbeidet med å bistå deltakerne i å finne egnet utslusingstiltak ville det vært til stor hjelp å få utarbeidet en oversikt over hva som finnes av fysisk aktivitetstilbud i Bodø. Dette er imidlertid en stor jobb som Frisklivssentralen ikke kan påta seg. Som inspirasjon til videre satsning kan en mindre kommune som Alstadhaug (7200 innbyggere) være et godt eksempel. De har 1,8 fysioterapiårsverk og 10 instruktører som i 2009 håndterte 107 henvisninger. Side

20 Referanser Bjørnerud, A M. Østvold, OT. Støstad, L K. (2009). Årsrapport Aktiv Eiker Blom, E. E. (2008). "Trening på resept". Evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til "trening på resept". En prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging. Oslo: Norges Idrettshøgskole. Helgerud, J. Eithun, G. (2010). Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune. Helsedirektoratet. (2009). Å snakke om endring- kommunikasjonsverktøy for helsepersonell som jober med røykeslutt. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale friklivssentraler. Etablering og organisering. Oslo: Helsedirektoratet. Møreforskning Volda. (2008). Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthald. Volda: Møreforskning. National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion. (2004). Nutrition & Physical Activity: Getting Started. Nutbeam, D. Harris, E. (2004) Theory in a a Nutshell: A practical guide to health promotion, 2nd edition. North Ryde: McGraw- Hill. Sogndal kommune. (2008). Prosjektrapport Frisklivssentralen. Tiller, T. (2006). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen; motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bodø Gøran Raade Andersen Frisklivskoordinator Side

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen Bodø Frisklivssentral Bodø- modellen Helsefremmende og forebyggende arbeid i Bodø kommune - Målsetting for alle tjenesteområder: ReHabiliteringssenteret - Hverdagsrehabilitering - Fallforebyggende grupper

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Orienteringer Fra HS-avdelingen. Utvalg: Møtested: Dato: 25.08.2011 Tidspunkt: Kl.

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Orienteringer Fra HS-avdelingen. Utvalg: Møtested: Dato: 25.08.2011 Tidspunkt: Kl. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 25.08.2011 Tidspunkt: Kl. 10:00 Komite for helse og sosial Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Alstahaug Kari Mentzoni Frisklivssentralen Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Frisklivssentralen Alstahaug

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune

Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012. v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Frisklivsveileder og etablering av frisklivssentral i Kristiansand 4.des 2012 v/ Stine Busborg Sagen Folkehelsekoordinator Kristiansand Kommune Disposisjon Veileder for kommunale Frisklivssentraler 1.versjon:

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013 Deres referanse Dato 18.03.2013 Vår referanse saksnr. 2013/921 Saksbehandler Tom Olav Stavseth, tlf 789 50 396 Avdeling Helse- og sosialavdelingen SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling Geir Lærum, Rådgiver 19.03.2009 1 Fysisk aktivitet og helse Physical activity and health (USA 1996) Fysisk aktivitet- Håndbok for forebyggelse og behandling

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1 Helseregion Sør Gudbrandsdal EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1. Bakgrunn Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Frisklivssentralen i Bergen

Frisklivssentralen i Bergen Frisklivssentralen i Bergen Adresse: Kaigt 5, 6. etg inngang Bystasjonen mot Jernbanen Parkering mot betaling på Bystasjonen Telefon: 5556 7830/32/34/35/36 E-post: frisklivssentralen@bergen.kommune.no

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014

Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Sogn frisklivssentral Innovasjonskonferanse Helse&omsorg Tysdag 20.mai 2014 Kristine Mardal, Årdal Frisklivssentral Maren Oldertrøen Enget, Sogn Frisklivssentral Innhald Lovverk folkehelsearbeid Frisklivssentral

Detaljer

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Line Oldervoll Seniorforsker Senter for helsefremmende forskning, NTNU LHL-klinikkene Bakgrunn Veileder for kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Driftstilpasning Aktiv Hverdag fra 2015

Driftstilpasning Aktiv Hverdag fra 2015 Kulturkontoret Saksframlegg/referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.08.2014 51481/2014 2014/2986 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/15 Formannskapet 03.09.2014 Driftstilpasning Aktiv Hverdag fra 2015 Sammendrag

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Litt om meg selv.. Anders Mikkola Ärnström Lyngsværing Fysioterapeut (Tromsø -02) Åsgård Kommunen FLS Agenda Etablering-drift av FLS Tromsø Utfordringer ift etablering Ikke

Detaljer

Frisklivssentral hva, hvorfor, muligheter. Knut R Skulberg Kommunelege Elverum kommune

Frisklivssentral hva, hvorfor, muligheter. Knut R Skulberg Kommunelege Elverum kommune Frisklivssentral hva, hvorfor, muligheter Knut R Skulberg Kommunelege Elverum kommune Hva Frisklivssentral? Ikke moralisme Hjernetrim (T Hylland Eriksen, Magasinet 08.09.12) Den frittalende komikeren Sarah

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Saksfremlegg Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 09.06.2016 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer