Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Orienteringer Fra HS-avdelingen. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl. 10:00 Komite for helse og sosial Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for helse og sosial,vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Fra HS-avdelingen Følgende orienteringer: Oppfølging av situasjonen som oppstod rundt terrorangrepet 22. juli Tjenesteutviklingen v/tildelingskontoret Skjønnsmidler - søknader Status i.f.t. Samhandlingsreformen Økonomi/budsjettprosess og utfordringer fremover Etterrapportering etter ulike Tilsyn Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 11/7 PS 11/8 PS 11/9 RS 11/10 RS 11/11 Innhold Fysioterapitjenesten - privatisering Evaluering av Ruspolitisk råd og forslag til ny struktur for brukermedvirkning Referatsaker Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter Etisk kompetanseheving i kommunen, prosjekt i samarbeide med KS Bodø, 18. august 2011 Hild Marit Olsen (AP) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3491 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/7 Eldrerådet /4 Råd for funksjonshemmede /7 Komite for helse og sosial Bystyret Fysioterapitjenesten - privatisering Sammendrag Bystyret har i forbindelse med behandlingen av tertialrapport 1/2011 (PS 11/92) bedt administrasjonen framlegge egen sak vedrørende følgende punkter: Privatisering av kommunale fysioterapistillinger økonomiske, faglige og brukerrelaterte konsekvenser (4). Evaluering av det kommunale fysioterapitilbudet med tanke på utvidelse som konsekvens av Samhandlingsreformen. Spesielt vektlegges, som i reformen forebygging, habilitering og rehabilitering samt sterkere integrering av fysioterapeuter i den øvrige kommunale helsetjenesten (9). Administrasjonen har valgt å se de to punktene i sammenheng under ett. I saken foreslås det å ikke privatisere den kommunale fysioterapitjenesten. Saksopplysninger Fysioterapitjenesten i Bodø kommune er organisert slik at en både har kommunalt ansatte fysioterapeuter og inngåtte driftsavtalehjemler med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. De kommunalt ansatte fysioterapeutene tar imot brukere til poliklinisk behandling ved ReHabiliteringssenteret samt driver oppsøkende virksomhet hjemme hos bruker, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen eller i kommunale institusjoner. Hovedsakelig prioriteres brukere med sammensatte problemstillinger der det også kreves mye samhandling med andre aktører for å oppnå et best mulig behandlingsresultat. Fysioterapiressursene utgjør 11,2 årsverk (inklusive stilling for turnuskandidat) fordelt på følgende ansvarsområde: Ansvarsområde Barn/unge Voksne/eldre Frisklivssentralen Bodø Fengsel Årsverk 4,5 4,5 (+1 turnus) 1 0,2 Side 3

4 De avtalebaserte fysioterapeutene ivaretar hovedsakelig brukere i yrkesaktiv alder som trenger et konkret behandlingstilbud knyttet til akutte og vedvarende muskel/skjelettplager, belastningslidelser, ortopediske operasjoner, bruddskader osv. Tjenesten ytes fortrinnsvis på ett av de 11 instituttene som er etablert i kommunen. Fysioterapiressursene her utgjør 30,03 årsverk fordelt på 34 personer. Kompetansesammensetningen og praksisprofilen er ulik i de ulike tilknytningsformene, da de yter helsetjeneste til ulike målgrupper. Økonomiske konsekvenser ved privatisering av de kommunale stillingene Ved privatisering av de kommunale fysioterapistillingene vil en spare lønnsutgifter tilsvarende 10,2 årsverk. Stillingen som er opprettet for turnuskandidat i fysioterapi kan ikke privatiseres eller avvikles (jfr. Kommunehelsetjenesteloven 6-1 og Forskrift om turnustjeneste for fysioterapeuter 13-17), og vil måtte overflyttes til Rehabiliteringsavdelingen. I tillegg vil man kunne spare noe på driftsutgifter (telefon, strøm, klesgodtgjørelse, kilometergodtgjørelse) og kurs/konferanseutgifter. Terapibassenget ved ReHabiliteringssenteret vil også kunne avvikles med mindre en ønsket å opprettholde dette behandlingstilbudet til inneliggende pasienter ved Rehabiliteringsavdelingen. Forventet kostnadsreduksjon ved privatisering: Stillingsreduksjon Brutto lønnsutgifter Kjøregodtgjørelse Klesgodtgjørelse Kurs/konferanseutgifter Telefon, strøm Øvrige budsjettreguleringer: - Avvikling av bassenget Totalt 10,2 årsverk Ved en evt. privatisering av tjenesten vil terapeutene måtte få tilbud om tilsvarende stillingsprosent som ved dagens ansettelse. En 100% driftsavtalehjemmel koster pr kr ,- pr. år for kommunen. Satsene justeres 1. juli hver år i forbindelse med sentrale takstforhandlinger mellom staten og Norsk Fysioterapeut Forbund. I henhold til ASA 4313 Rammeavtalen som regulerer drift av privat fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten, pkt. 4, så kan kommunen stille krav om at inntil 1/5 del av avtalt tid for behandlende virksomhet rettes mot prioriterte pasienter. Det ville likevel være nødvendig for kommunen å kjøpe fysioterapitjenester til lovpålagte oppgaver som ikke dekkes av NAV/Helfo/Folketrygden. Dette vil være forebyggende/helsefremmende arbeid, fysioterapifaglig kompetanse i familiesenter/helsestasjon- og skolehelsetjeneste, Bodø Fengsel, Frisklivssentralen samt kommunens korttidsavdelinger/sykehjem. Forventede utgifter ved privatisering: Privatisering Driftstilskudd Kjøp av tjenester til lovpålagte Totalt oppgaver som ikke dekkes over NAV/HELFO; - tilsvarende ca. 2,5 årsverk 10,2 årsverk Kommunen vil få et inntektstap på fastlønnstilskuddet (kr ,- pr 100% stilling) overført fra staten. Vilkår for fastlønnstilskuddet er at stillingen utgjør mer enn 1/3 av full stilling og er tillagt kurative oppgaver utenfor institusjon. Det gis ikke fastlønnstilskudd hvis administrative, kommunale gjøremål utgjør mer enn halvparten av stillingens omfang, eller til deltidsstilling Side 4

5 dersom innehaveren av stillingen i tillegg har avtale med kommunen om driftstilskudd (Jfr. Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter til fysioterapitjenesten ). Dette inntektstapet vil måtte reguleres i aktuelle budsjettperiode, det samme gjelder reduksjon av stipulert sykepengerefusjon. Side 5

6 De økonomiske konsekvensene ved privatisering av kommunale fysioterapistillinger blir da som følger: Forventede besparelser Forventede utgifter ) ) Inntektstap 1) fastlønnstilskudd 2) sykepengerefusjon Antatt budsjettgevinst i det året budsjettreguleringene gjøres Antatt budsjettgevinst 2. året , ,- Dette viser at den økonomiske gevinsten ved privatisering av fysioterapistillingene er ubetydelig. Faglige konsekvenser ved privatisering av de kommunale hjemlene Fysioterapeutene ved ReHabiliteringssenteret utgjør en vesentlig del av det tverrfaglige fagmiljøet som er etablert ved senteret. Faggruppene som består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, syn/hørselskontakt og vernepleier med videreutdanning i folkehelsevitenskap medvirker til at virksomheten utgjør et betydelig kompetansesenter for helsefremmende og forebyggende tiltak, samt behandling og tilrettelegging for hjemmeboende personer med behov for re/habiliteringstjenester. Tjenesten har fokus på nasjonale kvalitetsindikatorer og styrer etter prinsippene om rett behandling på rett sted til rett tid. Iverksetting av tiltak bygger på forskningsbasert dokumentasjon og praksisrelatert erfaring, og virksomheten har en utstrakt samhandling med ulike eksterne og interne samarbeidspartnere. Brukermedvirkning står også sentralt i virksomheten. Tjenesten er kommunedekkende og yter tjenester til hele aldersspektret. Eksempler på aktiviteter ved senteret er; kartlegging/vurdering/testing, behandling, tilrettelegging for alle aldersgrupper, systematisk oppfølging av for tidlig fødte barn, deltakelse på 4 månedersgrupper på familiesenter/ helsestasjon, helsestasjon for ungdom, fallforebyggende grupper og helsefremmende grupper for hjemmeboende eldre, tilbud om endringsfokusert veiledning til yrkesaktive v/frisklivssentralen, pasient/pårørende opplæring, undervisning/veiledning til pårørende/samarbeidspartnere, osv. Ved en privatisering av de kommunale hjemlene står fysioterapeutene fri til å etablere seg i kommunen der den enkelte finner det hensiktsmessig. De vil derfor ikke lengre være en del av det tverrfaglige fagmiljøet ved ReHabiliteringssenteret. Kompetansenivået blant de kommunalt tilsatte terapeutene er høyt, mange har ulik etter- og videreutdanning. Det utarbeides kompetansehevingsplan årlig, samt i et 4-års perspektiv. Dette gir kommunen mulighet til å prioritere nødvendig behov for kompetanseheving og styre ressursene til det formålet der det anses som hensiktsmessig. Ved en privatisering av avtalehjemlene vil det være opptil den enkelte terapeut å ivareta Helsepersonellovens forsvarlighetskrav, og prioritere kompetanseheving på de områdene en selv finner det hensiktsmessig. I ytterste konsekvens kan dette gå helt på tvers av de fagområdene kommunen anser som viktigst. Når det gjelder dagens avtalebaserte fysioterapitjeneste er det opprettet et rådgivende samarbeidsutvalg som skal bidra til god samhandling mellom kommunens administrasjon, de selvstendig næringsdrivende og de fastlønte fysioterapeutene. Utvalget arbeider for tiden med å utarbeide en fordelingsnøkkel når det gjelder behandling til prioriterte grupper. Et slikt samarbeidsutvalg vil få ennå større betydning dersom alle hjemlene ble privatisert. Det ville bli Side 6

7 særdeles viktig å opprettholde dialogen mellom de selvstendig næringsdrivende og kommunens administrativt ansvarlige for fysioterapitjenesten. Konsekvenser for brukerne ved privatisering av de kommunale hjemlene I dag fungerer kommunens Tildelingskontor som koordinerende enhet i henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering. Alle helsetjenestebehov meldes hit, inkludert behov for fysioterapi og habilitering/rehabilitering. Ved en privatisering av de kommunale hjemlene vil et større antall henvendelser kunne gå direkte til den enkelte fysioterapeut. Noen brukere vil kunne finne det enklere, andre vil trolig synes det blir vanskeligere å finne fram til den hjelpen de trenger. I henhold til Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven og Forskrift for individuell plan har helsetjenesten et spesielt ansvar for å ta initiativet til, samt ta koordinatoransvar i forhold til individuell plan. Kommunens fysioterapeuter har i dag koordinatoransvar for flere IP, dette vil falle bort dersom tjenesten privatiseres. Tverrfaglig tilnærming i den enkeltes rehabiliterings-/habiliteringsprosessen vil trolig bli redusert. Dagens praksis viser at den avtalebaserte delen av fysioterapitjenesten i svært begrenset omfang prioriterer re-/habiliteringspasienter med store og sammensatte utfordringer. Dette skyldes både manglende kompetanse men også takstene (de økonomiske insentivene) for å prioritere denne målgruppen. Erfaringer fra andre kommuner Ålesund kommune kan på mange måter sammenlignes med Bodø kommune i forhold til befolkningsgrunnlag, geografiske og demografiske utfordringer. Kommunen hadde fram til ,75 årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter i tillegg til turnuskandidatstilling. På grunn av store budsjettunderskudd i 2003 valgte kommunen å kutte den kommunale fysioterapitjenesten. Det resulterte i at 5,15 faste stillinger ble omgjort til 4,63 driftstilskudd. To faste årsverk samt turnusstilling ble videreført i kommunal regi. Kommunen inngikk i tillegg særavtaler med de privatpraktiserende fysioterapeutene om kjøp av timer til bruk på kommunale oppgaver. I 2008 utløp særavtalene, og erfaringene disse fem årene gjorde at kommunen valgte å omfordele midlene. I stedet for å kjøpe timer av private, opprettet kommunen igjen faste stillinger. Utgiftene til dekning av kjøp av tjenester, samt inntektsgrunnlaget for fastlønnstilskuddet ga kommunen handlingsrom til å øke de kommunale stillingene med 1,5 årsverk utover 2003 nivået. Samhandlingsreformens føringer Stortingsmelding nr. 16; Nasjonal helse- og omsorgsplan gir klare føringer for den politiske kursen regjeringen staker ut for helse- og omsorgstjenestene de fire neste årene. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. For å nå Samhandlingsreformens intensjoner velger staten ett bredt sett av virkemidler; rettslige (nye lover og forskrifter), økonomiske (omfordeling av midler), faglige (nye veiledere, retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer) og organisatoriske (oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, nye samhandlingsarenaer osv.). Sett i lys av statens føringer står punkt 4 og 9 i sak PS 11/92 i sterk kontrast til hverandre. Reformen vil komme til å endre på mye av innholdet i dagens kommunehelsetjeneste - nye veier skal gås opp, og det pekes heller mot en utvidelse av kommunale stillinger samt et større Side 7

8 kommunalt ansvar for innholdet i den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Bodø kommune er langt på vei godt i gang med dette arbeidet. Det er utarbeidet og politisk vedtatt ny Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten, Frisklivssentralen er etablert i virksomheten og det er utviklet gode samarbeidsarenaer mellom den avtalebaserte delen av fysioterapitjenesten og virksomhetsleder for tjenesten. Arenaen er også utvidet til å omfatte samhandling med alle fastlegene, en gang i året. Fysioterapitjenesten er en sentral del av dagens kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjeneste, samt har mye kompetanse på forebyggende og helsefremmede arbeid. Denne kompetansen bør derfor sikres integrert i den videre utviklingen av den nye kommunehelsetjenesten, på ulike arenaer. Bedre og tettere samhandling med hjemmetjenesten er en målsetning, blant annet planlegges det høsten -11 å utarbeide et prosjekt relatert til forskningsbaserte erfaringer med hjemmerehabilitering, fra Danmark (Fredricia-modellen). Helsedirektoratet har varslet en gjennomgang av rehabiliteringsfeltet for å avklare grenseoppgangen mellom den kommunale- og spesialiserte helsetjenesten. Det skal vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i de private opptreningsinstitusjonene. Framtidens pasient- og brukerrolle vil bli tydeligere som konsekvens av reformen. Ulike helsetiltak som stimulerer til egenomsorg vil være viktig. Det skal også sikres at kommunen ivaretar pasient/ bruker/pårørende opplæring slik at brukerne får kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, samt mestring. Dette ivaretas allerede i dag ved ReHabiliteringssenteret, men vil kunne styrkes og utvides. Vurderinger Når en vurderer de økonomiske, faglige og brukermessige konsekvensene ved privatisering av kommunale fysioterapistillinger, ser det ikke ut til å være umiddelbare fordeler ved en slik løsning på nåværende tidspunkt. Samhandlingsreformens føringer legger klare anbefalinger til kommunene om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, samt rehabilitering/habiliteringstjenesten. Den tverrfaglige tilnærmingen som i dag er godt etablert ved ReHabiliteringssenteret bør opprettholdes og videreutvikles i tråd med vedtatte Plan for ergoterapi og fysioterapitjenesten , samt status og utviklingsmuligheter for Frisklivssentralen (sak 2011/6307). Forslag til innstilling Det arbeides ikke videre med å privatisere den kommunale fysioterapitjenesten på nåværende tidspunkt. Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 8

9 Saksbehandler: Grete Willumsen Side 9

10 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5087 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/3 Råd for funksjonshemmede /2 Ruspolitisk råd /8 Komite for helse og sosial Bystyret Evaluering av Ruspolitisk råd og forslag til ny struktur for brukermedvirkning Sammendrag Det vises til sak Politisk styringsstruktur der det foreslås sammenslåing av komite for oppvekst og kultur og komite for helse og sosial, og opprettelse av ny komite for levekår. Det vises også til sak Opprettelse av ruspolitisk råd i 2006, der sammensetning og mandat skal evalueres etter et år, finner en det betimelig å se nærmere på strukturen for brukermedvirkning på systemnivå i Bodø kommune. Det foreslås ny organisering i tråd med dette, samt annet pågående arbeid på feltet levekår og velferdspolitikk i kommunen, som for eksempel utredning Levekår for barn og unge i Bodø kommune. En ønsker også å få flere brukerinteresser representert, samtidig som en ønsker å rasjonalisere rådsmøter framfor å opprette flere råd. Dialogmøter foreslås å brukes i større grad enn tidligere i forhold til planarbeid og utredninger. Saksopplysninger Bystyret opprettet i vedtak den Ruspolitisk råd bestående av 5 medlemmer, med 3 medlemmer fra brukerorganisasjonene og 2 politisk valgte medlemmer. Sak 06/140: 1. Bystyret oppretter et Ruspolitisk råd bestående av 5 medlemmer, med 3 medlemmer fra brukerorganisasjonene og 2 politisk valgte medlemmer. Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner på feltet samt eventuelle brukerorganisasjoner- uten representasjon har tale og forslagsrett i rådet med 1 representant hver. Disse har ikke stemmerett. Sosialtjenesten er sekretariat for rådet. Ruspolitisk råds plass til (det) politiske systemet vurderes i forbindelse med demokratiutvalgets arbeid. 2. Ruspolitisk råd skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. Rådet skal behandle saker av prinsippiell og generell ruspolitisk karakter. Side 10

11 Rådet kan selv ta oppsaker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. Rådet skal ha rett til å forklare seg i plansaker som berører brukergruppen, og drøfte tiltak overfor brukergruppen. 3. Sammensetning og mandat vurderes etter ett år. Sammensetning og mandat er ikke evaluert etter et år, som vedtaket lyder, men gjøres i tråd med vedtak om ny politisk organisering i Bodø kommune sak 2010/16757 løpenummer 0/2011. Rådet består av 3 brukerrepresentanter og 2 politikere Sammensetningen har ikke vært endret siden oppstart. Ruspolitisk råd hadde i saker til behandling, 13 saker i 2008 samt 2 referatsaker, 11 saker i 2009 samt 2 referatsaker, i møter og 8 saker, i møte og 2 saker så langt. I noen tilfeller har en utsatt møter grunnet ingen saker til behandling. Møter i Ruspolitisk råd holdes to dager før komitemøtene, slik at komiteene får uttalelse på aktuelle saker i forkant av sine møter. På nasjonalt nivå ses rusfeltet og psykiatrifeltet i sammenheng, og behovet for helhetlig syn på problematikken fremheves. På kommunalt nivå ønsker en å se helhetlige kommunale tilbud, og at tjenestene skal henge sammen. I forbindelse med forslag om opprettelse av komité for levekår tar en konsekvensen av at generelle levekår og oppvekstvilkår i noen grad er utslagsgivende for utvikling av rusproblematikk og psykiske helseproblemer, og at styrking av levekårsfaktorer kan motvirke uheldig utvikling. I politisk sak Politisk organisering Bodø kommune begrunnes en ny komite for levekår (sammenslåing av komite for oppvekst og kultur og helse og sosialkomite) slik: - I enkelte saker er ikke grensene mellom komite for helse og sosial og komite for oppvekst og kultur tydelige, og noen saker behandles derfor i begge komiteer i dag - Enda flere saker burde kanskje ses på av begge komiteer - Det er et økende fokus på levekår, jf. bystyresak Levekår for barn og unge i Bodø kommune, vedtatt Bakgrunnen for at Ruspolitisk råd ble opprettet, var en henvendelse fra Marborg (brukerorganisasjon for deltakere på legemiddelassistert behandling), med ønske om opprettelse av et fast samarbeid rundt kommunal ruspolitikk. Samarbeidet ble formalisert ved opprettelse av Ruspolitisk råd. Rådet for funksjonshemmede er lovpålagt og ble opprettet i forbindelse med lovfesting i Rådet har 7 medlemmer, 4 brukerrepresentanter og 3 politikere. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland (FFO) skriver i brev til Bodø kommune datert 1.juni 2011 i forbindelse med ny valgperiode: Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med funksjonsnedsettelser, m.v., som trådte i kraft fra 10. september 2007, påla kommunene å etablere kommunalt råd eller annen representasjonsordning for funksjonshemmede. Rådets arbeidsområde - Rådet skal handsame saker som er særleg viktige for personar med nedsett funksjonsevne Side 11

12 I 1 i lova blir det nevnt tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, samt tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne som eksempel på saker som er særlig viktige. Rundskrivet konkretiseres dette ytterligere ved å nevne forhold innenfor plan og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Dette mangfoldet av saksområder tydeliggjør viktigheten ved at rådet sammensettes bredt. Rådets sammensetning - oppnevning - Ved oppnemning av representantar for nedsett funksjonsevne i kommunen, skal organisasjonane deira ha forslagsrett Dette betyr at sittende representanter ikke kan reoppnevnes uten at de foreslås på nytt fra sine respektive organisasjoner. Alle forslag må være forankret i funksjonshemmedes organisasjoner for at rådet ha nødvendig legitimitet. Felles råd med eldre - Normalt vil det vere eit eige råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Lova åpner for at det kan etableres felles råd med eldre, men både i forarbeidet til lova og i rundskrivet er det understreket at normalsituasjonen er eget råd. Når mennesker med funksjonshemning og eldre ikke opplever å ha tilstrekkelig felles fokus og felles interesser, svekkes legitimiteten. Det er viktig å ta hensyn til at funksjonshemmede i kommunen er representert i alle aldersgrupper, og at et felles råd med eldre fort kan få ei slagside. FFO representerer bredden av funksjonshemmedes organisasjoner i Norge, og forplikter seg til å ta vare på interessene til alle grupper av funksjonshemmede og kronisk syke. En brukermedvirker som er foreslått av FFO har på samme måte forpliktet seg til å snakke alles sak, uavhengig av egen funksjonshemning og har også forpliktet seg til å ivareta bredden. Råd for funksjonshemmede er lovpålagt i likhet med Eldreråd. Ruspolitisk råd er ikke lovpålagt, men opprettet etter ønske fra brukerorganisasjon. FFO anbefaler som vist ovenfor at Elderådet beholdes som eget råd. For ytterligere å styrke brukermedvirkningen på systemnivå, kan kommunen gjøre bruk av dialogmøter med aktuelle brukergrupper i konkrete saker. Høringsuttalelser Det er sendt ut i alt 25 forespørsler om høringsuttalelser til ulike råd og organisasjoner. Kommunen har mottatt i alt 5 innspill. Blant annet fra HLF Bodø (Hørselshemmedes Landsforbund) som er sterkt kritiske til en sammenslåing av utvalgene, og anbefaler at kommunalt råd for funksjonshemmede blir beholdt i sin nåværende form og blir styrket ytterligere med faste representanter for henholdsvis synshemmede, hørselshemmede og bevegelseshemmede som i kommunene Brønnøy og Sortland. MARBORG Bodø mener at det bør være et eget Ruspolitisk råd, og at en bør produsere flere saker til behandling, fordi en har fremdeles utfordringer på rusområdet. MARBORG ser en mulighet for å integrere interesseorganisasjonene innen psykiatrien i Ruspolitisk råd. MS foreningen i Nordland beklager at kommunen inviterer til innspill midt på sommeren og håper ikke dette er et uttrykk for kommunens holdning til brukermedvirkning. MS foreningen mener at velferdspolitisk råd ikke bør, men skal komme med uttalelser i plansaker og kan ta opp saker som Side 12

13 berøre brukergruppen til drøfting. MS foreningen forutsetter at kommunen innkaller til dialogmøter og andre møter med brukerorganisasjonene etter behov i de enkelte saker, planer og utredninger. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) sier at det er mange fordeler med en sammenslåing av rådene. De mener samtidig at det er viktig å ha spesifikke behov i mente ved sammensetning av Velferdspolitisk råd, og at rådet sammensettes av representanter for rusfeltet, mental helse, kognitive funksjonsnedsettelser, blinde, døve, bevegelseshemmede og allergikere. NFU anbefaler at det opprettes et eget råd for oppvekstvilkår bestående av funksjonshemmedes organisasjoner og andre barneorganisasjoner for å ivareta barn og unges interesser. Det anbefales videre periodisk kontakt mellom komiteene og rådet eller rådene i tillegg til dialogmøter det det ønskes en bredere deltakelse. LPP Salten melder at organisasjonen ikke har mulighet til å behandle saken i ferietiden, og ber om utsatt frist for tilbakemelding. Vurderinger Ved å slå sammen Råd for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd, får en et samlet råd for kommunal velferdspolitikk. Begge råd skal også ivareta barn og unges behov. I tillegg til fast oppnevnte råd, bør kommunen innkalle til dialogmøter og andre møter med brukerne etter behov i de enkelte saker, planer og utredninger. Sammenslåing av Rådet for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd vurderes som rasjonelt og hensiktsmessig i forhold til antallet saker og årlig møtefrekvens. Et nytt velferdspolitisk råd vurderes i større grad å sikre bredden i kommunal velferdspolitikk og flere brukerorganisasjoner kan utgjøre representasjonsgrunnlaget. Mental Helse, har uttrykt ønske om å bli tatt med på råd i større grad enn det gjøres i dag. Et nytt råd må ses i sammenheng med at kommunen innkaller aktuelle organisasjoner, beboere og berørte parter til dialogmøter ved utarbeidelse av planer, utredningsarbeid og konkrete saker. Velferdspolitisk råd anbefales oppnevnt av bystyret i valgperioden og består av 4 brukerepresentanter og 3 politikere, slik som Rådet for funksjonshemmede er sammensatt i dag. Brukerorganisasjonene velger sine representanter til rådet. Sammensetning og mandat foreslås evaluert innen utgangen av valgperioden. Velferdspolitisk råd skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå og skal behandle saker av generell og prinsipiell velferdspolitisk karakter. Velferdspolitisk råd bør gis uttalerett i aktuelle plansaker, og kan ta opp saker som berører brukergruppen til drøfting. Møter holdes i forkant av komitemøter og bystyremøter der velferdspolitisk råd gir sin tilrådning i behandling av sakene. Rådet gis taletid i bystyret, slik som Rådet for funksjonshemmede og Ruspolitisk råd har i dag. Politisk sekretariat er sekretær for velferdspolitisk råd. Kommunen tar mottatte høringsinnspill til etterretning og har forståelse for de innvendingene som er framkommet. Det velges likevel, etter en helhetsvurdering å fremme sak om ny struktur for brukermedvirkning, som skal sikre en bredere representasjon enn dagens ordning. Omkostningen ved nytt råd som foreslått, er at representasjonen til enkelte organisasjoner blir nedtonet, da alle aktuelle organisasjoner, lag og foreninger må velge representanter fra et bredere grunnlag enn hva tilfellet er i dag. Det vurderes likevel som hensiktsmessig å gå inn på ny struktur for brukermedvirkning før ny valgperiode. Side 13

14 Utsettelse av saken anbefales ikke, da medlemmene i rådene oppnevnes politisk og bør følge valgperioden. Forslag til innstilling 1. Rådet for funksjonshemmede og ruspolitisk råd nedlegges 2. Velferdspolitisk råd opprettes med i alt 7 representanter; 4 representanter som velges av brukerorganisasjonene og 3 politisk valgte representanter. Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner på feltet, samt brukerorganisasjoner uten representasjon har tale og forslagsrett i rådet med 1 representant hver. Disse har ikke stemmerett. Politisk sekretariat er sekretær for rådet 3. Velferdspolitisk råd skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. Rådet skal behandle saker av prinsipiell og generell ruspolitisk karakter. Rådet kan selv ta opp saker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. Rådet skal ha rett til å uttale seg i plansaker som berører brukergruppen og drøfte tiltak overfor brukergruppene 4. Kommunen skal i aktuelle planer, utredninger og konkrete saker invitere aktuelle brukergrupper og berørte parter til dialogmøter 5. Velferdspolitisk råd evalueres innen utgangen av valgperioden Saksbehandler: Sissel Hoseth Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Høringsuttalelser fra: 1. HLF Bodø 2. MARBORG Bodø 3. MS foreningen Nordland avd. Bodø og omegn 4. Norsk Forbund for Utviklingshemmede 5. Lpp Salten Side 14

15 PS 11/9 Referatsaker Side 15

16 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6307 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Komite for helse og sosial Administrasjonsutvalget Bystyret Frisklivssentralen - status og utviklingsmuligheter Sammendrag Frisklivssentralen ble etablert som pilotprosjekt med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. Tilbudet ble en del av ordinær drift fra Frisklivssentralen gir pr. d.d. et helsetilbud til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilsrelatert sykdom. Av kapasitetshensyn er Sentrumslegene, med 9000 listepasienter, foreløpig eneste henvisende instans. Henviste deltakere følges opp i en intensiv læringsprosess som innebærer fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Så langt har 25 av ca. 60 henviste personer deltatt, med til dels svært gode resultater. Det er behov for utvidelse av tjenestetilbudet. Både til flere målgrupper og til å gjelde henvisningsmuligheter for samtlige av kommunens fastleger. Høsten 2011 vil det bli arbeidet med utvidelse av målgruppen fra Utvidelsen vil i første rekke omfatte barn og familier som trenger oppfølging pga. barns vektutfordringer (PS 11/101), samt personer med sykelig overvekt. Videre utvidelse av tilbudet vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk/kompetanse, driftsmidler samt lokaliteter. Saksopplysninger Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for strukturert veiledning og oppfølging av personer med særlige behov for livsstilsendringer. Det legges vekt på individuell endringsfokusert veiledning og gruppebaserte aktivitetstilbud. Samhandlingsreformen legger økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan påpeker at Frisklivssentraler bør være lett tilgjengelige, ha lave egenandeler og være tilpasset dem som trenger det mest. Frisklivssentralen i Bodø har vektlagt kompetanse og kvalitet i utviklingen av tjenestetilbudet. Kunnskapsgrunnlaget for aktiviteten har vært tverrfaglig tilnærming og brukererfaring. Sentralen Side 16

17 har helsefaglig kompetanse og startet tilbudet med kun èn henvisende instans. Henviste deltakere får tilbud om systematisk faglig oppfølging i minimum 3 måneder med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i ett år fra oppstart. Egenandel for deltakelse i 3 måneder er på kr. 350,-. Brukermedvirkning finner sted både på individ- og systemnivå. Deltakernes ressurser er sentralt og deres kunnskap og erfaringer brukes i utviklingen av tilbudet. Det legges til rette for at deltakerne kan støtte og motivere hverandre, og dra nytte av hverandres erfaringer i endringsarbeidet. Frisklivssentralen samarbeider også med Aktiv Hverdag og ulike idrettslag/frivillige organisasjoner/lag for å introdusere deltakerne for ulike aktiviteter. Frisklivssentralen har på kort tid veldig gode resultater å vise til (se vedlagte Halvårsrapport) og mye ligger svært godt til rette for den videre satsingen. For den innsatsen som er lagt ned så langt ble Frisklivssentralen i juni belønnet av helseministeren med kr ,- i påskjønnings-midler for 2011, til videreutvikling av tilbudet. Midlene vil bli benyttet til å forbedre samhandlingen mellom Lærings- og mestringssenteret (spesialisthelsetjenesten) og kommunen i forhold til utvidelse av sentralens målgrupper. Kommunens tverrfaglige tilnærming vil også styrkes ved ansettelse av ernæringsfysiolog i 20% stilling fra midten av august og ut året. Vurderinger De samfunnsøkonomiske effektene av frisklivsstilbud er godt dokumentert, og det er behov for videre satsing på det arbeidet som allerede er startet. I første omgang er det aktuelt å utvide målgruppen til å gjelde barn og deres familier som en konsekvens av kommunens tidligere prosjekt; Glade barn i vekst og balanse. Dernest vil det være aktuelt å utvide målgruppen til personer med sykelig overvekt, grunnet prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Nordlandssykehuset HF fikk våren 2011 i oppdrag fra Helse Nord å prioritere opplæring av pasienter med sykelig overvekt. Samhandlingsreformen legger opp til at gode helsetjenestetilbud skal utvikles i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og for Frisklivssentralen har Lærings- og mestringssenteret ved NLSH vært en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Det er allerede etablert en arbeidsgruppe med representanter fra kommunene Meløy, Fauske og Bodø samt Lærings- og mestringssenteret som skal vurdere aktuelle samarbeidsformer og tiltak, som et alternativ og/eller et supplement til kirurgisk behandling av personer med sykelig overvekt. Realisering av aktuelle satsingsområde vil pr. d.d. være avhengig av ekstra økonomiske rammer. Det er søkt finansiering via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Også videre utvikling av tjenestetilbudet til å omfatte henvisning fra samtlige av kommunens fastleger, vil være avhengig av økte ressurser i form av årsverk, driftsmidler og fasiliteter. Sentrumslegene er ett av byens største legekontor med 9000 listepasienter. Til nå er ca. 0,8% av deres totale pasientgrunnlag henvist til Frisklivssentralen. Med utgangspunkt i kommunens innbyggertall og aktuelle tallgrunnlag, vil en anta at 4 årsverk utover dagens nivå ville ivaretatt henvisninger fra samtlige av kommunens legekontor. Med den tette oppfølgingen som hver deltaker i Frisklivssentralen får (totalt 5 helsesamtaler, trening, temaundervisning osv.) vil hvert årsverk i sentralen være i stand til å ivareta ca. 60 personer i året. I Stortingsmelding nr. 16 omtales Lokalmedisinske senter som ett godt organisatorisk virkemiddel for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester. Lokalmedisinsk senter er definert som et kommunalt helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller i stedet for innleggelse i sykehus. Det er i dag etablert ca. 12 slike sentre i landet. I 2010 ble det gitt tilskudd til planlegging og etablering av ytterliggere sju. Side 17

18 Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester; basert på sammenhengende pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Det inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt Aktiviteten i Frisklivssentralen og ved ReHabiliteringssenteret for øvrig er helt i tråd med overnevnte føringer. Det vurderes derfor som riktig at disse aktivitetene er samlokalisert og organisatorisk underlagt samme leder. I videre utvikling av tjenesteområdet vil aktivitetene/ tiltakene måtte sees under ett, og det vil trolig være mulig å søke statlige tilskuddsmidler for etablering av ett nytt kommunalt Helse- og aktivitetshus. Nordland fylkeskommune har støttet etableringen av Frisklivssentralen i Bodø med kr ,- fordelt på tre år ( ). I tillegg er det søkt ulike prosjektmidler som har medført innkjøp av utstyr (sykler, sykkelhjelmer, beinpresseapparat, pulsklokker, tredemølle og lignende). Folkehelsekoordinator har på sitt driftsbudsjett finansiert digitalisering av henvisningsskjema med kr ,-. For 2011 søkes det ytterligere skjønnsmidler for finansiering av ergometersykler og et beinpresseapparat til. Konklusjon Etableringen av Frisklivssentralen som et kommunalt lavterskeltilbud for personer med særlige behov for livsstilsendringer har vært svært vellykket. Videre utvidelse av tilbudet i Frisklivssentralen vil i første omgang omfatte overvektige barn og deres familier (PS 11/101), dernest personer med sykelig overvekt under forutsetning av ekstern finansiering. Det er en uttalt målsetning i HS-avdelingen at samtlige fastleger bør få henvisningsmulighet til Frisklivsentralen. Denne utvidelsen vil være avhengig av personellressurser, driftsmidler og lokaliteter og bør sees i sammenheng med ReHabiliteringssenterets totale ressurs- og fasilitetsbehov. Følgende opptrappingsplan anbefales: Årstall 2011 (2. halvår) Mål Styrket kompetansesammensetning, økt tverrfaglig tilnærming Utvidelse av målgruppen til barn/unge og personer med sykelig overvekt. Økt samhandling med Utvidelse av henvisningsinstanser til å gjelde samtlige av L&M-senteret. Kompetansebehov Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Fysioterapeut Familieterapeut kommunens fastleger Fysioterapeut og/eller annet relevant helsepersonell Antall årsverk 0,2 0,5 + 1,5 4 Finansieringssted Helseministeren (ekstra 1) Bystyrets vedtak PS 11/101 Kommunale prioriteringer i påskjønnelsesmidler) 2) Skjønnsmidler, budsjett Kostnad Kr ,- (lønn, utstyr, drift) Fylkesmannen 1) Kr ,- (lønn, drift) 2) Kr ,- (lønn, drift) Kr. 2, 5 mill (lønn, drift) Investerings- og driftsmidler til etablering av ny helse- og aktivitetsarena/ lokalmedisinsk senter Side 18

19 Lokaliteter ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall ReHabiliteringssenteret + Stordalen idrettshall Behov for ytterligere kontor og aktivitetsfasiliteter De økonomiske konsekvensene av videre satsing søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan Det vil også søkes ulike statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger der det ansees som en mulighet. Saksbehandler: Grete Willumsen Rolf Kåren Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Vedlegg 1 Halvårsrapport Frisklivssentralen Side 19

20 Bedre helse gjennom sunne valg Halvårsrapport 1. september mars 2011 Side 20

21 Innhold SAMMENDRAG 3 1 BAKGRUNN 4 2 ORGANISERING OG METODE 4 3 TEORETISK TILNÆRMING 5 4 UTVIKLING AV BODØ FRISKLIVSSENTRAL HELSESAMTALE OG FYSISK TEST INNKJØP AV UTSTYR UTARBEIDELSE AV SKJEMA INTERN KOMPETANSEHEVING HENVISENDE INSTANS 7 5 ETABLERING AV DRIFT KAPASITET TILBUD ET BRUKEREKSEMPEL STATISTIKK/ RESULTATER SAMARBEIDSPARTNERE MARKEDSFØRING ØKONOMI 12 6 VURDERING 13 7 VEIEN VIDERE 14 REFERANSER 16 Halvårsrapport 2011 Side 21 2

22 Sammendrag Bodø Frisklivssentral ble etablert som et årsprosjektet med to 100% stillinger 1. september 2010, underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret. For best kvalitet ble det sett på som hensiktsmessig å avgrense både målgruppe og henvisende instans. Målgruppen ble satt til voksne i yrkesaktiv alder som står i fare for, eller relativt nylig har utviklet livsstilssykdom, mens Sentrumslegene ble henvisende instans. Referansegruppe ble tidlig dannet som del av kvalitetssikringen. I november startet 15 deltakere fordelt på to grupper treninger to dager pr uke. Nye henvisninger kom regelmessig mellom 1. september og 1. mars. Hver gruppe har et tak på 12 deltakere. Frisklivssentralen har med dagens stillinger en årlig kapasitet på 48 deltakere, som følges opp i en læringsprosess som innebærer individuelle samtaler, gruppetrening, og endringsfokusert veiledning rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Pris for 3 måneder er kr 350,-. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Fysisk testing foregår etter nasjonale anbefalinger. Deltakerne blir regelmessig presentert for ulike utslusingstiltak som inspirasjon til hva som kan være aktuelt å fortsette med etter endt oppfølging. Frisklivssentralens treninger foregår både utendørs og innendørs og baserer seg på både kondisjon og styrketrening 2 dager i uken. Aktivitetsplan utarbeides og sendes deltakerne for hver måned. Basert på helsedirektoratets anbefalinger tilbys det regelmessige Bra mat for bedre helse kurs. Røykesluttkurs tilbyd etter deltakelse i 9 måneder. Pr 1. mars var det henvist 55 personer. 25 av disse er i dag deltakere. Etter 3 måneders trening har 10 deltakere tatt retest av kondisjon og selvopplevd helsetilstand. Gjennomsnittspulsen på 10 min gåtest på tredemølle har i snitt gått ned med 9,6 pulsslag. Det vil si 9,6 år yngre i fysiologisk alder. Samtidig var selvopplevd helsetilstand betraktelig bedre. En av deltakerne har forbedret sin fysiologiske alder med 17 år i samme tidsrom. Det er imidlertid verdt å merke seg at 3 måneder er svært kort tid, og at livsstilsendring er en langvarig prosess. I forbindelse med Bystyrets budsjettbehandling for 2011 ble Frisklivssentralen en del av ordinær drift. For 2011 har Frisklivssentralen lønnsmidler for to 100% stillinger, og har fått kr ,- over en treårsperiode fra Nordland Fylkeskommune. Mye ligger svært godt til rette for den videre satsningen på folkehelse i kommunen, og de samfunnsøkonomiske effektene av et frisklivstilbud er godt dokumentert. For å kunne øke kapasitet på antall deltakere, henvisende instanser, og kvalitet på Frisklivssentralens tilbud er det et stort behov for flere ansatte, og for bedre egnet treningslokale med tilstrekkelig utstyr. Halvårsrapport 2011 Side 22 3

23 1 Bakgrunn Utgangspunktet for etablering av Frisklivssentralen er saksframlegg 2010/1450; Frisklivssentral i Bodø- pilotprosjekt, som ble vedtatt i Bystyret Frisklivssentralen er underlagt virksomhetsleder ved ReHabiliteringssenteret (ergoterapi- og fysioterapitjenesten). Prosjektets målsetting var å etablere og evaluere hensiktsmessig drift av sentralen med tanke på videre ordinær drift og utvidelse. I saksframlegget sies det at Frisklivssentralen i Bodø skal være et kompetanse-, lærings og mestringssenter for individuell og gruppebasert veiledning og oppfølging i forhold til livsstil. Målgruppen tenkes å være voksne i yrkesaktiv alder. 2 Organisering og metode 1. september 2010 ble frisklivskoordinator Gøran Raade Andersen ansatt 100% i prosjektperioden fra 1. septemper 2010 til 31. august Spesialfysioterapeut Beate Enæs- Hanssen ble ansatt i 100% stilling fra 1. september 2010 til 31. desember I forbindelse med Bystyrets budsjettvedtak for 2011 ble Frisklivssentralen etablert som et fast kommunalt tilbud med foreløpig to faste stillinger. Frisklivskoordinator har hovedsakelig hatt ansvar for organisatoriske oppgaver, mens speisalfysioterapeut har hatt hovedansvar for aktivitetsplanlegging og trening med deltakerne. Begge har likevel hatt mange overlappende oppgaver det har blitt samarbeidet om, som blant annet individuell oppfølging av deltakerne gjennom helsesamtaler. På sikt tenkes ikke dette som frisklivskoordinators oppgave. Referansegruppe ble etablert i oktober, med den hensikt å få drahjelp i oppstartfasen. I videreførelsen er det mer snakk om kvalitetssikring og brukermedvirkning. Det er avholdt 3 referansegruppemøter. Referansegruppen består av 9 personer: Navn Gøran Raade Andersen Beate Enæs- Hanssen Grete Willumsen Tom Solli Geir Haugen Solveig Kim Dørum Tittel/ arbeidssted Frisklivskoordinator Spesialfysioterapeut Frisklivssentralen Virksomhetsleder ReHabiliteringssenteret Folkehelsekoordinator Bodø kommune Fastlege Sentrumslegene Leder Aktiv Hverdag, Bodø kommune Gøril Klette Leder Lærings- og mestringssenteret v/ Nordlandssykehuset Ragnhild Skålbones (fra 1. februar 2011) Rådgiver PO kontoret, Bodø kommune Jonny Pedersen (fra 1. februar 2011) Brukerrepresentant Frisklivssentralens metodiske tilnærming er i tråd med aksjonslæring (Tiller, 2006). Gjennom deltagelse, veksling mellom aksjon og refleksjon, er både fagutøvere, deltakere, og ulike samarbeidspartnere viktige bidragsytere i utviklingsprosessen. Fra oppstart har Frisklivssentralen konsentrert seg om deltakere henvist kun fra Sentrumslegene. Dette ble gjort for å skape gode erfaringer før utvidelse til flere legesentre. I arbeidet vektlegges en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment og mestring. Halvårsrapport 2011 Side 23 4

24 3 Teoretisk tilnærming To teorier med fokus på helsefremming på individnivå er de faglige retningslinjene som er benyttet i prosjektet; den transteoretiske modell (stages of change) og sosial kognitiv teori. I den transteoretiske modell er ikke målet å være moraliserende, men at den enkelte lærer av sine feil og høster erfaringer som kan motivere til å starte på nytt. Det er vanlig at en som skal starte en fysisk aktiv livsstil beveger seg fram og tilbake mellom fasene inntil personen til slutt har klart å skape seg gode nok erfaringer og rutiner for å opprettholde aktiviteten(e). (Nutbeam og Harris, 2004). Proshasca og DiClimentes endringshjul tydeliggjør prosessene i sin fasemodell som tar utgangspunkt i at viljestyrt og varig endring følger et mønster, og beskriver kjennetegn ved et individs tanker, følelser og atferd i ulike stadier av en endringsprosess: (Helsedirektoratet, 2009) Sosial kognitiv teori er den andre teorien og beskriver hvordan menneskers atferd hele tiden påvirkes av miljøet. Teorien kjennetegner viktigheten tro, verdier og selvtillit har for at en person skal bestemme seg for en mer helsefremmende livsstil. Helsearbeideren blir her en trener/ motivator som forenkler og legger til rette for forandring gjennom utvikling av personlig kompetanse som gjør personen i stand til å handle for å bedre sin helse. Hovedvekten på hva som påvirker og styrer atferd er individets opplevelse av forsterkning, sammen med personens oppfattelse av egne mestringsferdigheter (National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, 2004). 4 Utvikling av Bodø Frisklivssentral De første 2,5 månedene ble satt av til planlegging før deltakere startet trening. Framdriftsplan ble først utviklet som et forarbeid til en mer grundig handlingsplan med hovedmål, delmål og tiltak for prosjektperioden. Alle mål er pr dags dato gjennomført, mens noen av tiltakene er prioritert bort. Visjonen Bedre helse gjennom sunne valg ble utviklet, og hovedmål ble at Frisklivssentralen skal være en arena der kompetanse, læring og mestring fører til endring av livsstil og bedre kontroll over egen helse. I løpet av oktober ble tilbudet definert til at Frisklivssentralen i Bodø kommune er et tilbud som gir mulighet til å lære om sunne livsstilsvalg med fokus på fysisk aktivitet, kostholds- og røykevaner. Det å utarbeide god struktur for å oppnå best resultat har fra oppstart vært viktig. Når det gjelder selve tilbudet så følges henviste deltakere opp i en læringsprosess med fokus på varig livsstilsendring. Dette inkluderer individuelle samtaler, gruppetrening, og veiledning Halvårsrapport 2011 Side 24 5

25 rundt livsstilsvalg. Deltakere får tilbud om intensiv faglig oppfølging i minimum 3 måneder, med mulighet for forlenget oppfølging i opptil 9 måneder. Uavhengig av hvor mange oppfølgingsperioder en deltaker har behov for, vil Frisklivssentralen innkalle til ny helsesamtale og fysisk testing hver 3. måned i 1 år fra oppstart. Utslusingstiltak presenteres i oppfølgingsperiodene med den hensikt å presentere ulike aktiviteter den enkelte kan finne interessant å holde på med etter endt oppfølging. Mer om det konkrete tilbudet i avsnitt 5.2. Tilbudet kan illustreres slik: Ind. veiledning Lag og foreninger H E L S E S A M T A L E FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD TOBAKK Friskl. trening Aktiv Hverdag Lag og foreninger Ind. veiledning Bra Mat kurs Røykesluttkurs H E L S E S A M T A L E Aktiv Hverdag Selvhjelpsgruppe r Turkart Treningssenter Kokebok for alle Røyketelefonen PSYKISK HELSE Ind. Endringsfokusert veiledning I perioden før oppstart ble erfaringer fra andre Frisklivssentraler i Nordland, Buskerud og Sør- Trøndelag tatt i betraktning før endelig struktur var klar. En sammenligning mellom tilbud iverksatt i by kontra mer landlige deler av landet ble sett på for å finne den beste løsningen for Frisklivssentralen i Bodø. Ulike rapporter har også bidratt til å forme dagens tilbud Helsesamtale og fysisk test Henviste deltakere innkalles før oppstart til en helsesamtale som varer mellom 45 og 90 minutter. Helsesamtalen er en strukturert, individuell og motiverende samtale som kartlegger deltakers helsetilstand, levevaner og målsettinger. Bodø Frisklivssentral har utarbeidet egen helsesamtale med utgangspunkt i materiale fra andre steder i landet, og som er i tråd med Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler (2011). I tillegg gjennomgår deltakerne COOP/ Wonca spørreskjema som tydeliggjør selvopplevd helsetilstand. Deltakere 1 Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune (Helgerud og Eithun, 2010) Ein resept å gå for? (Møreforskning Volda, 2008) Prosjektrapport Frisklivssentralen Sogndal kommune (Sogndal kommune, 2008) Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) Halvårsrapport 2011 Side 25 6