MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /47

Transkript

1 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /47 Arkivsaksnr: 2013/2308 Klassering: L13/Q13/Fv 17 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad Fagstabsjef: plansjef Per Morten Bjørgum Ansvarlig leder: assisterende rådmann Svein Åge Trøbakk REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FV 17: DYRSTAD - ØSTVIK. OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Plankart Statens vegvesen Reguleringsbestemmelser Statens vegvesen Planbeskrivelse Statens vegvesen Geoteknisk datarapport Statens vegvesen Geoteknisk prosjekteringsrapport Statens vegvesen Forprosjekt konstruksjoner Statens vegvesen Hydrologiske og hydrauliske beregninger Statens vegvesen Ingeniørgeologisk rapport Statens vegvesen ROS-analyse Statens vegvesen Støyrapport Statens vegvesen Støysonekart Statens vegvesen Utrykte vedlegg: 1. Teknisk plan (11 dokumenter) Statens vegvesen 2. Konsekvensutredning, valg av trasé Utvalgssak 18/ Alle dokumenter som legges fram i fm. offentlig ettersyn kan lastes ned fra høringsannonsen på kommunens hjemmeside fra publiseringsdato, og plandokumentene kan ellers nås fra kommunens planarkiv ved å søke på «Fv. 17 Dyrstad Kvarving». Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) Fv 17 Dyrstad Kvarving ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planforslaget legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga, på kommunens nettside og sendes i tillegg følgende til uttalelse:

2 Fylkesmannen i Trøndelag Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, region Midt NVE, region Midt- Norge NTE Nett Telenor Servicesenter for nettutbygging Repr. barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Grunneiere Naboer Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag ble vedtatt mot 1 stemme (1MDG). Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) Fv 17 Dyrstad Kvarving ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planforslaget legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga, på kommunens nettside og sendes i tillegg følgende til uttalelse: Fylkesmannen i Trøndelag Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, region Midt NVE, region Midt- Norge NTE Nett Telenor Servicesenter for nettutbygging Repr. barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Grunneiere Naboer

3 Saksopplysninger: Innledning Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for fv. 17 på strekningen Dyrstad Kvarving (fig. 1). Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på strekningen, samtidig som den også skal tilfredsstille dagens miljøkrav. Vedtatt reguleringsplan gir etter PBL 12-4 grunnlag for erverv av grunn m.m. for gjennomføring av planen. Fig. 1: Oversiktskart Dyrstad - Kvarving. Vegstrekningen vist med rød stiplet linje. Dagens fv. 17 har på strekningen ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Det er stedvis mye bebyggelse nær vegen med flere direkteavkjørsler. Fv. 17 er viktig for både person- og næringstransport, og det er en høy tungtrafikkandel (13%). ÅDT på strekningen er 4400 kjøretøy per døgn (2017). Det planlegges nå ny fv. 17 dimensjonert med utgangspunkt i trafikkprognoser for år 2038 som vil ha ÅDT på ca kjøretøy per døgn og en tungtrafikkandel på 15 %. Oppstart av planarbeid ble varsla 11. oktober Det er i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utført konsekvensutredning (KU) i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, der fire ulike traséer ble vurdert. Konsekvensvurderingen anbefalte utbygging etter alternativ 4, og det er nå laget reguleringsplan med utgangspunkt i denne traséen. Konsekvensutredningen og valg av trasé ble behandlet av formannskapet den (utvalgssak 18/88), men nedenfor er det for oversiktens del gitt et kort resymé av denne prosessen. Sammendrag av konsekvensutredningen Metodikken for konsekvensutredningen består av en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikkeprissatte konsekvenser, og i tillegg vurderes netto ringvirkninger, fordelingsvirkninger og eventuelt lokale og regionale virkninger. Alternativenes måloppnåelse er vurdert.

4 Fig. 2: De 4 traséene som er vurdert. Samfunnsøkonomisk analyse: Figur 3: Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Ingen av alternativene kommer positivt ut fra den samlede samfunnsøkonomiske vurderingen. Alternativ 4 rangeres likevel som nr. 1, som det samfunnsøkonomiske beste alternativet. De negative konsekvensene for de ikke-prissatte er noe lavere enn for alternativ 1, som rangeres som nr. 2. Alternativ 2 og 3 rangeres hhv sist og nest sist. Alternativene har lavest netto nytte. Alternativ 2 har i tillegg høyest konfliktnivå for de ikke-prissatte temaene.

5 Måloppnåelse: Trafikksikkerhet: Utbygging av ny veg vil gi bedre og mer trafikksikker veg, spesielt med følge av forsterket midtoppmerking på strekningen. Alle utbyggingsalternativene gir besparelse i ulykkeskostnader sammenlignet med dagens veg. Alternativ 3 gir minst besparelse i ulykkeskostnadene og vurderes som dårligst i forhold til målsettingen. Alternativ 1 og 4 gir størst reduksjon i ulykkeskostnadene og vurderes dermed som best i forhold til målsettinger. Fremkommelighet: For alternativer i ny trasé, gir alternativ 1, 2 og 4 noe bedre fremkommelighet (kjøretid) enn alternativ 3 på grunn av kortere kjørestrekning. Alle alternativene vurderes imidlertid som tilnærmet like gode. Ved hendelser på ny fv. 17 vil alternativ 2, 3 og 4 kunne ha et lokalvegnettet tilgjengelig for trafikkavvikling. Miljø langs fv. 17: Utbygging av ny veg i nye traséer vil bidra til vesentlig mindre trafikk på dagens fv. 17, og vil i stor grad bidra til å avlaste beboere langs dagens fylkesveg med tanke på støy og miljøulemper. De nye traséene medfører derimot at mindre utbygde områder som i dag ikke er eksponert for miljøulemper, vil bli eksponert og belastet. Alternativene 2, 3 og 4 være tilnærmet like gode og vurderes som best i forhold til målsettinger. Statens vegvesens anbefaling: Ingen av alternativene skiller seg vesentlige ut når det gjelder anleggskostnader. Alternativ 4 har lavest anleggskostnad på 331 mill. kr., mens alternativ 3 har høyest anleggskostnad på 395 mill. kr, dvs. det er en differanse på ca. 64 mill. Alternativ 1 og 4 har omtrent like anleggskostnader og har i tillegg best netto nytte av de fire alternativene. Alternativ 4 kommer best ut for de ikke-prissatte konsekvensene, og er i den samfunnsøkonomiske analysen vurdert som det beste alternativet. Alternativ 4 vil i motsetning til alternativ 1 gi et gjennomgående og parallelt lokalvegsystem, som vil avlaste dagens bebyggelse langs fv. 17. Statens vegvesen anbefaler alternativ 4. Statens vegvesen fraråder alternativ 2 og 3 pga. stort beslag av dyrka mark, oppdeling av teiger, samt store geotekniske utfordringer. Planstatus Det er ikke utarbeidet egen kommunedelplan for denne vegstrekningen slik det er gjort for de andre delstrekningen av fylkesveg 17. Gjeldende kommuneplanens arealdel (KPA) for Steinkjer gjenspeiler ikke den valgte traséen da denne ikke var klar til forrige revisjon av KPA i Imidlertid er det slik det fremgår ovenfor kjørt en planprosess der utarbeidelse av planprogram med tilhørende konsekvensutredning og påfølgende valg av trasé har vært en del av dette arbeidet. Det er ingen reguleringsplaner i området fra før, men den nye planen koples opp mot eksisterende reguleringsplan i sør «Rv. 17 Asp Dyrstad» (planid: ) og overlapper denne noe. Tilsvarende i nordvestre ende koples den mot fremmet reguleringsplan opp Kvarvingdalen «Fv.17 Kvarving Østvik» (planid: ) som ennå ikke er ferdig behandlet, og overlapper denne noe. Beskrivelse av planforslaget Planen regulerer ny avkjørselsfri fv. 17 Dyrstad Kvarving (3,6 km) og i tillegg nytt lokalvegsystem, nye atkomstveger og traktorveger (se fig. 2 nedenfor). Støyskjerming foretas etter gjeldende «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)». Ny fv. 17 vil etter ny versjon av Statens vegvesens håndbok HB N100 få vegstandard H1, som har total vegbredde på 9 meter og adskilte kjørefelt med forsterket midtoppmerking (kjørebaner: 2 * 3,25 m, midtdeler: 0,5 m, vegskulder: 2 * 1 m).

6 Fig. 4: Oversikt over ny fv. 17 med lokalveger. Nye veglinjer vises som røde streker på kartet. Hele strekningen har dimensjonerende fartsgrense 80 km/t. Ny fv. 17 legges sør for eksisterende fv. 17, som i ny situasjon vil fungere som lokalveg. Ny fv. 17 og lokalvegsystem tilkobles tidligere fremmet reguleringsplan i vest; fv. 17 Kvarving-Østvik. Eksisterende boliger langs fv. 17 får ny atkomst via nytt lokalvegsystem, slik at fv. 17 på strekningen blir avkjørselsfri. Se for øvrig plankartet (vedlegg 1) og kap. 5 i planbeskrivelsen (vedlegg 3) for detaljert beskrivelse av forslaget. Virkninger av planforslaget Bedret trafikksikkerhet oppnås for fjerntrafikk langs fv. 17 blant annet gjennom etablering av forsterket midtoppmerking og sanering av avkjørsler. Flere av eiendommene som i dag har direkteavkjørsel til fv. 17 vil få tilgjengelighet til ny fv. 17 via nytt lokalvegnett. Ingen av eiendommene vil få omkjøringslengder av betydning. De fleste vil nå ny fv. 17 via nytt kryss like øst for Jåddåren (Røseggkrysset) og nytt kryss ved Myrvang (Myrvangkrysset). Eksisterende fv. 17 fra Dyrstad til Kvarving vil etter utbygging av ny fv. 17 bli benyttet som lokalveg med vesentlig lavere trafikkmengde enn dagens situasjon. For gående og syklende blir trafikksikkerheten bedret gjennom avlasting av lokalvegnettet som kan benyttes for myke trafikanter. Ny fv. 17 medfører at bolig på eiendommen gnr/bnr 420/7 (Namsosvegen 470) på Jåddåren må innløses. Løe tilhørende 426/3 må rives. Bebyggelsen ved Jåddåren er støyutsatt og det etableres langsgående støyskjerming i dette området. Bygging av ny fv. 17 innebærer at Røseggelva legges i kulvert under ny fv. 17.

7 Veglinja som er prosjektert går over store områder med meget bløt, setningsømfintlig og delvis kvikk leire. Det vil derfor kunne foreligge geotekniske utfordringer i anleggsperioden. Ny fv. 17 vil medføre inngrep i dagens terreng sør for eksisterende fv. 17 (Namsosvegen). Viktige tema er omtalt mer utdypende nedenfor. Trafikksikkerhet: Ny fv. 17 planlegges som en høystandard tofelts veg, der kjørefeltene skilles med forsterket midtoppmerking. Vegen skal være avkjørselsfri. Tiltaket vil gi en vesentlig forbedring av trafikksikkerheten på strekningen. Ny avkjørselsfri veg etter dagens vegnormaler vil føre til færre ulykkespunkt og redusert skadeomfang ved utforkjøringer, og dermed føre til færre drepte og hardt skadde i trafikken. Ny fv. 17 vil bidra til en godt lesbar og trafikksikker løsning. Forsterket midtoppmerking vil redusere risiko for møteulykker. Ny trasé for fv. 17 medfører at dagens fv. 17 benyttes som lokalveg. Gang- og sykkeltrafikk langs ny lokalveg vil få langt bedre trafikksikkerhet med vesentlig lavere biltrafikk og lavere fartsgrense. Fartsgrensen reduseres fra dagens 60 km/t og 80 km/t til 50 km/t. Kollektivtrafikk: Dagens bussholdeplasser på eksisterende fv. 17 opprettholdes for skolerute. Det etableres ny situasjon ved Røsegg, med ny kollektivholdeplass i krysset Namsosvegen-Røseggvegen. Det etableres i tillegg nye holdeplasser langs fv. 17 ved Jåddåren, med gangforbindelse mot lokalvegsystemet. Gang- og sykkeltrafikk: Gående og syklende er i dag henvist til fv. 17 med betydelig trafikk. Planforslaget legger til rette for at eksisterende fv. 17 kan benyttes som lokalveg. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på dagens fv. 17 antas å bli 280 kjøretøy pr. døgn, noe som må betraktes som lite trafikk. Forholdene for gående og syklende vil derfor bli betydelig bedre som følge av planforslaget. Barn og unges interesser: Eksisterende fv. 17 vil bli lokalveg med lavere fartsgrense og betydelig mindre biltrafikk, og dette vil medføre at det vil bli langt tryggere for barn og unge å ferdes langs vegen. Ny fv. 17 kan krysses på lokalvegnettet både like nord for kryssområdet på Røsegg og like sør for Jåddåren. Støy: Ingen boliger i rød støysone, men forholdsvis mange boliger i gul støysone. Eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål som får fasadenivåer av LDEN større enn 55 db som følge av planen vurderes for støytiltak. Bygninger som ikke kan skjermes tilstrekkelig med langsgående skjermer i reguleringsplanfase, vil måtte vurderes videre for lokale støytiltak i byggeplanfasen. Bebyggelsen på Jåddåren er støyutsatt og det er innregulert langsgående støyskjerming her. Støyvurderingen angir at det er kan være aktuelt med langsgående skjerming ved Myrvang i tillegg. Med omfattende skjermingstiltak langs veg, vil 16 av 22 boliger føres ut av støysonene. En vurdering av aktualiteten på skjermingstiltak må ses opp mot kost/nytte vurderinger i byggeplanfasen. En videre vurdering av lokale støytiltak vil fokusere på at følgende tilfredsstilles: Innendørs støynivå i oppholds- og soverom Støy på en avgrenset og allerede opparbeidet hoveduteplass. Det er utarbeidet en liste (tabell 6 i kap i planbeskrivelsen) over bebyggelse med støyfølsomt bruksformål som må vurderes videre for lokale støytiltak som følge av planen. Landskapsbilde: Nytt kryss på Røsegg vil føre til et brudd i det sammenhengende jordbrukslandskapet fra Røsegg til Heltuv. Ny veglinje for fv. 17 og lokalveger gjør store inngrep i den skogkledde kollen som dagens fv. 17 svinger rundt. Fjellskjæringen medfører at silhuetten brytes. Lokalveg i bro på tvers over ny fv. 17 medfører skjæring i kollen også mot sør. Samlet sett vil terrenginngrepene i området bli omfattende.

8 Ved Jåddåren og vestover er den nye veglinjen trukket inn mot den skogkledde åssiden og bort fra dyrkamarka der lokalvegen går. I åssiden er det flere terrengrygger som stikker frem, og som traséen vil gå gjennom med skjæringer. Mellom ryggene vil vegen gå på fyllinger. På Myrvang medfører ny adkomstveg til Råmmåaunet tydelige terrenginngrep. Reiseopplevelse: Vegtraséen vil på en lang strekning gå i åsen som følger planområdet i sør. Atkomsten til området fra sør vil bli endret ved at vegen nå går gjennom åsen og ikke rundt den. Utsikten og kontakten med jordbrukslandskapet vil bli redusert i forhold til i dag da vegen vil ligge mellom flere høye skjæringer. Mellom skjæringene vil det bli glimt ut i det åpne landskapet. Nærmiljø og friluftsliv: Dagens fylkesveg vil i ny situasjon få funksjon som lokalveg, og gir potensial for tryggere gang- og sykkeltrafikk. Dette vil være positivt for nærmiljøet på strekningen Jåddåren-Myrvang. Mellom Røseggkrysset og Jåddåren vil det nye krysset og de nye lokalvegforbindelsene kunne gjøre gang- og sykkelturene tryggere, men også noe mer tidkrevende enn de er i dag. Fig. 5: Friluftsområdet i Heltuvberget Heltuvberget er registrert som friluftsområde. Området er et viktig og tilrettelagt leke- og rekreasjonsareal, og er bla. Brukt av nærliggende barnehage. Friluftsområdet blir direkte berørt av prosjektet, og vil kunne bli mer støyutsatt enn hva det er i dag. For at det skal være trygt å oppholde i området, forutsettes etablert sikring langs fjellskjæringer. Det forutsettes en godt planlagt anleggsfase med tilstrekkelig informasjon, noe som vil gi en mer forutsigbar situasjon for de som blir berørt. Kulturminner: Tiltaket vil komme i konflikt med et uavklart gravfelt (ID 26199) på Jåddåren. Et eldre vegfar i skogen bak grendehuset vil også bli berørt. Førøvrig er det ingen kjente registreringer av fornminner innenfor planområdet, noe som i hovedsak skyldes at området ikke er undersøkt. Det uavklarte gravfeltet (ID 26199) viser at det har vært fornminner i planområdet, og at det er et potensiale for flere funn under flat mark. Arkeologiske registreringer med hjemmel i 9 i kulturminneloven vil bli gjennomført som del av reguleringsplanprosessen i de områdene som er vurdert til å ha et potensiale for funn. Undersøkelsene kan gi funn som medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon. Tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser. Fylkeskommunen i Trøndelag vil avklare undersøkelsesplikten i høringsperioden. Naturmangfold: Temarapport for naturmangfold KU-rapport for naturmangfold fv. 17 Dyrstad-Kvarving, Asplan Viak datert , er det faglige grunnlaget for beskrivelsen av naturmangfoldet. Tabell 7 side 55 i planbeskrivelsen gir en omfangsvurdering (påvirkning) av de ulike lokalitetene av naturmangfoldet innen planområdet. Feltkartlegginger for naturtyper og arter samt befaring av elveløp, med egne vurderinger av funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter som påvirkes av tiltakene, er utført av Asplan Viak AS i slutten av mai Fra planområdet er det omtalt ti naturtypelokaliteter, og av disse er hele ni nye, noe som viser behovet for naturtypekartlegginger i denne type prosjekt. Lokalitetene fordeler seg på fem lokalt viktige (C-verdi), fem viktige (B-verdi) og ingen svært viktige. Kunnskapsgrunnlaget for naturtypelokalitetene er derfor vurdert som god. Fullstendige naturtypebeskrivelser er gitt i eget vedlegg i forbindelse med konsekvensutredningen.

9 Det har ikke vært gjennomført feltarbeid for kartlegging av vilt og fugl fordi kunnskapsgrunnlaget for disse kategoriene er vurdert som tilstrekkelige på dette plannivået. Samlet sett er kunnskapsgrunnlaget for alle kategoriene av tema naturmangfold vurdert til å være tilstrekkelige i dette prosjektet. Landbruk: Jordvernspørsmålet anses å være prinsipielt avklart i konsekvensutredningen. Der ny fv. 17 deler driftsenheter ved Klett, etableres landbruksovergang. Nye underganger (kulverter) ved Jåddåren og Myrvang vil også fungere som driftsadkomst for landbruket. Direkte arealbeslag av fulldyrket jord, skog og myr, samt dannelsen av barrierer: Totalt permanent arealbeslag er på ca. 163 daa. Det blir ut i fra arealberegningene skapt 10,5 daa restareal (inneklemt areal). Grunnforhold / geoteknikk: Veglinja som er prosjektert går over store områder med meget bløt, setningsømfintlig og delvis kvikk leire. Det vil derfor kunne foreligge geotekniske utfordringer i anleggsperioden. Geotekniske undersøkelser viser at det er en del mulig kvikkleire i området. Sprengning av grøfter eller sprengning generelt i nærheten av kvikkleire må ta hensyn dette. Det vises til utførelse i henhold til vedlagt geoteknisk rapport. Det er på strekningen 5 bergskjæringer med høyder mellom 5 og 25 meter. Lengder på bergskjæringene varierer mellom 90 og 420 meter. Skjæringer utformes med helning 10:1. Endelig beslutning for skjæringsutforming avgjøres etter at berget er avdekket. For sikring av bergskjæringer forventes det i hovedsak rensk, sikring med bolter og noe steinsprangnett. Endelig beslutning av stabilitet og omfang av bergsikring skal vurderes av ingeniørgeolog i anleggsfasen, etter at skjæringene er ferdig sprengt og bakenforliggende berg er synlig. ROS: Det er utarbeidet en ROS-analyse for tiltaket i forbindelse med konsekvensutredningen, som følger planen som vedlegg. Fra kommunens overordnede ROS-analyse er følgende sårbarhetsforhold vurdert som relevante for planområdet (se tabell 10 side 58 i planbeskrivelsen): Flom Skred. Analysen viser at det gjennom videre planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. For de hendelsene som havner i gul sone, er det foreslått tiltak og eventuelt oppfølgende undersøkelser. Når disse følges opp vurderes hendelsene å være

10 innenfor et akseptabelt risikonivå. Det er vurdert at når påpekte tiltak blir fulgt opp i byggeplanfasen, vil det totale risikobildet være akseptabelt, og tiltaket kan gjennomføres. Massehåndtering: Mengdeberegninger viser et generelt overskudd av løsmasser i veglinja. Ny fv. 17 medfører også et betydelig uttak av fjellmasser, som skal deponeres. Anleggsfasen: Trafikksikkerheten skal ivaretas i hele anleggsperioden. Der anlegg- og riggområde krysser avkjørsler og adkomstveger/driftsveger, skal anleggsdriften planlegges og utføres slik at den ikke hindrer bruken av disse. Det må forventes noe redusert framkommelighet langs deler dagens fv. 17 i løpet av anleggsperioden. Berørte boligeiendommer skal sikres atkomst i hele bygge- og anleggsperioden. Detaljer for utforming av den enkelte atkomstveg/avkjørsel skal avklares i byggeplanfasen. Saksvurderinger: Generelt Utbedring av Fv. 17 på strekningen Dyrstad - Kvarving er en viktig del av det store fv. 17- prosjektet. Parsellen forbi Jåddåren har lenge hatt behov for vesentlige utbedringer for å øke både framkommeligheten, trafikksikkerheten og ellers forbedre nærmiljøet ved Jåddåren med mindre tungtrafikk og støy. Det er svært positivt at parsellen nå få sin løsning, som et ledd i det store prosjektet. Alternativer for trasévalg SVV har vurdert 4 alternative traséer for veiføring forbi Jåddåren (se kap. 6.2 i planbeskrivelsen). Konsekvensutredningen er klar på at det er alternativ 4 som er det beste og som følgelig er utredet fullt ut i reguleringsplanfasen. Rådmannen mener alternative trasévalg er tilstrekkelige utredet og støtter SVV i valget av alt.4 som også formannskapet tidligere har gjort (utvalgssak 18/88). Vedtak i Formannskapet : Formannskapet støtter anbefalingen til Statens vegvesen om at traséen beskrevet som alternativ 4 velges, og at denne legges til grunn for det videre arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for fv. 17, strekningen Dyrstad - Kvarving. Formannskapet ber samtidig om at Statens vegvesen i det videre arbeidet med reguleringsplanen har en tett dialog med grunneierne i området, slik at de landbruksrelaterte forhold som er bemerket til den valgte linja i de innkomne uttalelser i høringsperioden blir vurdert nøye og ivaretatt i størst mulig grad. Konsekvenser for eksisterende boliger / nærmiljøet Støysituasjonen og nærmiljøet for eksisterende boliger på Jåddåren forbedres permanent i forhold til eksisterende trasé. Forbedrede støyforhold, mindre trafikk i nærområdet og økt trafikksikkerhet, tryggere ferdsel for barn og unge og for myke trafikanter generelt er fordeler å vektlegge med dette prosjektet fremfor eksisterende trasé. Planen medfører imidlertid innløsning av en bolig (eiendom 420/7) ved Jåddåren, noe som alltid er beklagelig, men som ofte er nødvendig for å realisere utbygging av nye veger så også her. SVV har gode prosesser for å håndtere innløsning av boliger og rådmannen er trygg på at dette blir ivaretatt på en god måte også i dette tilfellet. Rådmannen mener punktet er tilstrekkelig utredet.

11 Massehåndtering Det er beregnet overskudd av løsmasser og fjellmasser i veglinja og det er ikke avsatt noen deponiområder i plankartet som kan ta imot disse massene permanent eller beskrevet i planbeskrivelsen hvordan disse tenkes håndtert. Det er dog nevnt i planbeskrivelsen at noe dyrket mark vil kunne gjenskapes dersom planlagt deponi sør for fv. 17 avsluttes med toppflate egnet for drift (side 57 i planbeskrivelsen). Rådmannen ber om at Statens vegvesen klargjør dette punktet i løpet av høringsperioden. Rådmannen mener punktet for øvrig er tilstrekkelig utredet. Landbruk / jordvern Rådmannen påpekte i fm. behandlingen av konsekvensutredningen og valg av trasé (utvalgssak 18/88) at det i reguleringsplanfasen er viktig å finne gode løsninger og avbøtende tiltak i tett dialog med grunneierne siden området rundt Jåddåren er et spesielt intensivt jordbruksområde i Steinkjer kommune. Dette gjelder spesielt i forhold til beitedyrproblematikk, oppdeling av dyrkajord og nye barrierer for adkomst. Etablering av underganger/kulverter (evt. bruer) med tilstrekkelig bredde tilpasset moderne landbruksdrift vil være avgjørende for å opprettholde god adkomst for driverne av arealene i dette området, men også for å ivareta beitedyr i området. Dette mener rådmannen at SVV i stor grad har ivaretatt med tilrettelegging av nye underganger (kulverter) ved Jåddåren (SKV5) og Myrvang (SKV8), men også gjennom egne driftsadkomster fra; Tessemvegen mot Dyrstad (SKV10), ved Røseggkrysset (SKV11), til Nordtuv (SKV6) og til Klett over fv. 17 i bru (SKV7). Imidlertid er en god dialog med grunneierne avgjørende videre fremover, og rådmannen henstiller SVV om å opprettholde dialogen også i byggeplanfasen. Beslaget av dyrkajord er beregnet til 70 daa, noe som er 8 daa mer enn hva konsekvensutredningen anslo. I tillegg forsvinner ca. 10 daa dyrkajord i form av inneklemte arealer. Økningen i tap av dyrkajord i fh.t. anslaget i konsekvensutredningen er naturligvis negativt og kunne vært en kilde til feilinformasjon mht. valg av vegtrasé. Imidlertid mener rådmannen så ikke er tilfellet og at det har ikke påvirket dette valget fordi samme metodikk er benyttet i beregningene for de andre alternativene som ble vurdert. Imidlertid er dette input som Statens vegvesen bør ta til seg i arbeidet med forbedringer av metodikken som benyttes. Natur (naturmangfoldlovens 8-12) Forholdet til naturverdier er etter rådmannens vurdering ivaretatt på en tilfredsstillende måte i konsekvensutredningen som ledet til valg av trasé (alternativ 4). Det er foretatt egne supplerende undersøkelser dokumentert i de vedlagte temarapportene til konsekvensutredningen (utvalgssak 18/88 i formannskapet). Det er benyttet anerkjent metodikk, og kartlegginger og vurderinger er gjennomført av solide fagmiljøer på området. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som utmerket basert på ovennevnte. Imidlertid, i fm. konsekvensutredningen påpekte rådmannen følgende: «Det er spesielt i forhold til vilt og viltkryssinger som gjør at alternativet scorer dårligere enn eksisterende trasé. Det er mye elg i området og det er identifisert viktige viltområder både i og like utenfor planområdet, i vest ved Myrvang og på Kvarvingmyra, men også i øst ved Heltuv. Det er viktig at viltkryssinger i disse områdene blir ivaretatt av SVV i reguleringsfasen og fulgt opp senere både i bygge- og driftsfasen av evt. ny veg». Rådmannen kan ikke se at det i reguleringsfasen så langt er fulgt opp med betraktninger rundt dette temaet annet enn at «Trekkvegen for hjortevilt påvirkes negativt av planlagt vegalternativ fordi det utgjør en ekstra barriere». Rådmannen mener det blir feil at situasjonen for viltet skal forverres av tiltaket og ber derfor SVV klargjøre evt. avbøtende tiltak i løpet av høringsperioden. Dette er ikke bare et viltfaglig problem, men også et trafikksikkerhetsproblem som SVV må ta på alvor. Naturmangfoldlovens 8-12 anses godt ivaretatt i planmaterialet, og rådmannen mener punktet for øvrig er tilstrekkelig utredet. Hensynet til barn og unge Tiltaket er å regne som et trafikksikkerhetstiltak som etter Rådmannens oppfatning utelukkende er positivt for barn og unges ferdsel både i skole- og i fritidsammenheng. Avstanden fra fv. 17 til bebyggelsen på Jåddåren øker med denne utbyggingen og er svært positivt mht. bomiljøet i området.

12 Grunnforhold og ROS-analyse Det er utført ROS-analyse i fm. med konsekvensutredningen og det er ikke identifisert risiko som ikke kan reduseres ved avbøtende tiltak. Rådmannen mener punktet er tilstrekkelig utredet. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Rådmannen at ny fylkesveg 17 i området reguleres iht. framlagte planforslag. Rådmannen tilrår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.