NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2019

Transkript

1 NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 01 Økt etterspørsel etter arbeidskraft Av Ås hild Male Kal stø 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen etter og mangel på arbeidskraft, både fylkesvis og innenfor den enkelte næring. Resultatene fra årets undersøkelse tyder på at norsk øko no mi vil fort set te i en po si tiv ret ning. Vå ren 01 har vi på bak grunn av virk som he te nes innrapporteringer estimert mangelen på arbeidskraft til 5 50 personer. Ledigheten har fortsatt å gå ned det siste året. Målt i an tall per so ner er man ge len på ar beids kraft 050 høy ere enn for et år siden. Mangelen på arbeidskraft er størst innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tje nes te yt ing. Det er også høy man gel in nen hel se- og so si al tje nes ter samt in nen bygge- og anleggs virk som het. Ser vi på en kelt yr ker, er det på sam me måte som i fjor størst man gel in nen uli ke helseyrker som sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også stor mangel innen håndverksyrker som tømrere og snekkere, elektrikere og rørleggere. Virksomhetenes sysselsettingsforventninger er om trent som i fjor og året før, men en del høy ere enn i åre ne 0 0. Det er imid ler tid for skjel ler mel lom uli ke fyl ker og næ rin ger. Be drif te ne i Nordland og Vestfold og Telemark er de mest op ti mis tis ke, mens be drif te ne i Vest land og Inn landet relativt sett er mindre optimistiske. Det ventes imidlertid sysselsettingsvekst innen samtlige fylker i 01. Informasjon og kommunikasjon, er som i fjor, næringen med høyest nettoandel bedrifter som venter sysselsettingsvekst det kommende året. Industribedriftene er mer optimistiske enn i fjor, spesielt innen produksjon av elektriske og optiske produkter og innen produksjon av maskiner og utstyr. Det ventes sysselsettingsvekst innen samtlige industrinæringer det kommende året. 1 Takk til analyse- og statistikk-kontaktene ved alle NAVs fylkeskontor for bidraget til gjennomføring av datainnsamlingen for undersøkelsen. 1

2 Innledning Bedriftsundersøkelsen kartlegger etterspørselssiden av arbeidsmarkedet. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir inn sikt i even tu el le van s ker med å skaf fe den etterspurte kompetansen. Kunnskap om hvilke typer kompetanse arbeidsgivere har problemer med å få tak i er vik tig for at NAV skal kun ne yte god service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Informasjonen om bedriftenes behov for ulike typer arbeidskraft, og hvil ke stil lin ger det er van ske lig å få kva li fiser te sø ke re til, bru ker vi for å es ti me re man gel på arbeidskraft. I tillegg gir undersøkelsen innsikt i virksomhetenes bemanningsbehov framover. NAVs sysselsettingsbarometer viser om bedriftene venter å øke, redusere el ler å ha sam me an tall an sat te det kom men de året. Virksomhetenes forventninger til fremtidig sysselsetting tar temperaturen i arbeidsmarkedet og gir en pe ke pinn på hvil ken ut vik ling vi kan vente oss i må nedene som kommer. Undersøkelsen gjennomføres blant et representativt utvalg av alle landets offentlige og private virksomheter. Utvalget er trukket fra Bedrifts- og foretaksregisteret virksomheter svarte på undersøkelsen, og det gir en svar pro sent på 68. Sva re ne sam les inn fyl kes vis. I år had de Finnmark en så lav svar pro sent at vi har valgt å ikke gi ut re sul ta ter fra fyl ket, men svarene er med i landstallene. Undersøkelsen ble gjennom ført fra. ja nu ar til 1. mars i år. Re sul ta te ne presenteres både nasjonalt og region/fylkesvis, samt et ter næ ring. Re gi o ne ne og fyl ke ne har i år selv fått vel ge om de vil føl ge den nye re gi on struk tu ren i NAV. Den følger stort sett de samme nye regionstrukturene som trer i kraft Det be tyr at Vestfold og Telemark er slått sam men til en re gi on med sam me navn, Hedmark og Opp land er slått sam men til Innlan det, Aust- og Vest-Agder til Agder og Hor da land og Sogn og Fjordane til Vest land. Unn ta ket er Vi ken som i NAV er delt i to om rå der; Vest- og Øst-Vi ken. Vest-Vi ken be står av Buskerud samt As ker og Bæ rum, mens Øst-Vi ken be står av Østfold og de res te ren de kommunene i Akershus. Alle regionene/fylkene, bortsett fra Finnmark og Troms har valgt å føl ge den nye inndelingen i årets undersøkelse. Hovedtendenser Rekrutteringsproblemer I alt svar te 0 pro sent av virk som he te ne at de har hatt pro ble mer med å få tak i rett kom pe tan se (fi gur 1). Det te er en noe høy ere an del enn i fjor og året før. 1 pro sent opp gir at de ikke fikk an satt noen, mens 7 prosent opp gir at de an sat te noen med la ve re el ler an nen formell kompetanse. Virksomhetene med rekrutteringsproblemer blir bedt om å oppgi om rekrutteringspro ble me ne skyl des for få kva li fi ser te sø ke re på stillin gen(e), el ler om det skyld tes and re år sa ker. 17 prosent av bedriftene oppga at de hadde rekrutteringspro ble mer på grunn av for få kva li fi ser te sø ke re, mens pro sent opp ga at det skyltes and re år sa ker (fi gur ). Mangel på arbeidskraft På bakgrunn av virksomhetenes besvarelser har vi estimert mangelen på arbeidskraft våren 01 til 5 50 per so ner (ta bell 1). Det er 050 fle re enn på sam me tid i fjor og fle re enn i 017. Si den dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til estimatene på mangel av arbeidskraft. Vi har beregnet at det med 5 pro sents sann syn lig het mang ler mel lom og per so ner. Stør rel sen på usikkerheten i estimatene for de ulike næringene og fyl ke ne pre sen te res i fi gur og i me to de ved leg get. På grunn av endringer i estimeringsmodellen og spørre skje ma fra og med 01, kan man ge len på ar beidskraft kun sammenliknes med resultatene fra og med 01. Åre ne 0 0 var pre get av spe si elt sto re re gionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Nedgangstider i oljebransjen rammet særlig bedriftene i Rogaland, men også and re ste der på Sør- og Vestlandet. Dis se forskjellene preger fortsatt arbeidsmarkedet i Norge, men ikke i like stor grad. I Vest-Vi ken, Oslo og Troms fin ner vi den høy es te an de len virk som he ter som oppgir å ha hatt re krut te rings van s ker de siste tre må nede ne (fi gur 1). Re krut te rings pro ble me ne er minst i Vi har endret litt på spørsmålsformuleringen på dette spørsmålet fra i fjor, så resultatene er ikke nødvendigvis helt sammenliknbare. I fjor var spørsmålsformuleringen som følger: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? I år er spørsmålet stilt på følgende måte: Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ ønsket kompetanse?

3 Figur 1. Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med annen eller lavere formell kompetanse enn man søkte etter, etter region/fylke. Prosent Vest-Viken Oslo Troms Nordland Møre og Romsdal Øst-Viken Vestfold og Telemark Vestland Rogaland Innlandet Trøndelag Agder I alt 1 7 Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 Agder, Trøn de lag og Inn lan det. For to år si den var det i Rogaland vi fant den laveste andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer. Ledigheten har fortsatt å gå mye ned i fyl ket det siste året, og i år lig ger Ro galand omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rekrutteringsproblemer. Målt i antall personer, er mangelen på arbeidskraft høy est i Oslo, med 650 per so ner (ta bell 1). Målt ved stramhetsindikatoren er mangelen høyest i Nordland fulgt av Troms. Sam men lik net med for ett år si den har mangelen økt i alle fylker/regioner bortsett fra Trønde lag som har en li ten ned gang. Ro ga land har størst Figur. Virksomheter med rekrutteringsproblemer som skyldes for få/ingen kvalifiserte søkere eller om det er andre årsaker, etter region/fylke. Prosent Vest-Viken Oslo Troms Nordland Møre og Romsdal Øst-Viken Vestfold og Telemark Vestland Rogaland Innlandet Trøndelag Agder I alt 17 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 For få kvalifiserte søkere Annet

4 økning i mangel på arbeidskraft sammenliknet med i fjor, fra en man gel på per so ner i 018 til 600 personer i 01. Når vi fordeler mangelen etter samme yrkesgruppeinndeling som NAV benytter i ledighetsstatistik ken fin ner vi at det er høy est man gel in nen bygg og Mangel på arbeidskraft Definisjon For å kartlegge omfanget av virksomhetenes rekrutterings pro ble mer, er det nyt tig å måle man gel på ar beidskraft i an tall per so ner. Man gel på ar beids kraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av tre spørs mål. Virk som he te ne blir bedt om 1) å be sva re om de har mis lyk tes med å re krut te re ar beids kraft de siste tre månedene, eller om de har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Der som sva ret er ja, bes virk som he te ne om ) å opp gi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom dette er til fel le, bes virk som he te ne om ) å opp gi hvor man ge stillin ger det gjel der, og in nen for hvil ke yr ker. Man gel på arbeidskraft hos den enkelte virksomheten er lik antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet. Ved hjelp av svarene på det tredje spørsmålet estimeres mangelen på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene. Det kan være mangel på arbeidskraft innen yrkesgrupper som vi ikke fanger opp i vår undersøkelse. Eksempelvis kan det være yr ker hvor kun én be drift har opp gitt man gel på én per son, og som der med får en es ti mert man gel på til nær met null. Det kan også være yr ker vi ikke får fan get opp blant be drif te ne som har svart. Stramhetsindikatoren Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, hvor ønsket sysselsetting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mangelen. Stramhetsindikator utrykker dermed hvor stor andel av den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen utgjør. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett indikerer et problem med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene. Den estimerte mangelen på arbeidskraft i an tall per so ner vil ha sam men heng med hvor stor yr kes gruppen er, mens den relative mangelen, målt ved stramhetsindikatoren, vil ta hensyn til ulik størrelse på yrkesgruppene. Det presenteres to stramhetsindikatorer. Én for yrker (STYRK- 08) og én for næringsgrupper (SN007). I stramhetsindikatorene er antall personer virksomhetene mangler basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse våren 01. Sysselsettingstallene etter næring er hentet fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk fra fjerde kvartal 018. Sta tis tik ken gis ut en gang per år, slik at det te er den siste sysselsettingsstatistikken som foreligger. Sysselsettingen for de ulike yrkene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser, og er gjennomsnittstall for 018. Stramhetsindikatoren er ikke nødvendigvis direkte sammenliknbar mellom virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen offentlig sektor og virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen privat sektor. Mens private bedrifter trolig uttaler seg om mangelen på arbeidskraft ut fra faktisk behov, vil offentlige virksomheter i stør re grad for hol de seg til bud sjett mid ler og ram mevil kår når de sva rer på hvor man ge per so ner de mang ler. Denne forskjellen mellom offentlig og privat sektor gjelder også for de enkelte yrkesgruppene. Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft etter region/fylke Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for estimert mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutterings-problemer Øst-Viken ,6 18 Vest-Viken , 0 Oslo ,6 17 Innlandet ,0 Vestfold og Telemark ,0 Agder , Rogaland , Vestland ,0 Møre og Romsdal ,5 Trøndelag ,7 Nordland , 1 Troms ,8 1 Landet , 17 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01

5 an legg, es ti mert til 00 per so ner, 6 00 fle re enn i fjor (ta bell ). Sær lig er det stor man gel på tøm re re og snek ke re ( 00), elek tri ke re ( 00) samt rør leg ge re og VVS-mon tø rer ( 0) (ta bell 7). Bygge- og an leggsar bei de re er en av yr kes grup pe ne som har hatt stor ned gang i brut to le dig he ten de siste åre ne, og det er dermed ikke overraskende at den estimerte mangelen har gått opp. Man ge len in nen hel se, pleie og om sorg har også gått noe opp det siste året og er nå es ti mert til i alt (ta bell ). Det er størst man gel på sy ke plei e re ( 500), hel se fag ar bei de re ( 650) samt spe si al sy ke plei e re (1 0) (ta bell 7). In nen den ne yr kes grup pen har det vært stor man gel over fle re år. Le dig he ten lig ger på om trent sam me nivå som for ett år si den, men er blant de la ves te av alle yr kes grup per (1,5 pro sent av ar beidsstyr ken i feb ruar 01). Man ge len in nen in gen iør- og ikt-fag har også gått opp si den i fjor og er i år es ti mert til per so ner, 1 50 fle re enn for ett år si den (ta bell ). Det er in nen den ne yr kes grup pen at le dig he ten har gått mest ned de to siste åre ne. Pro gram va re ut vik le re (800) og in gen iø rer in nen pe tro le um, berg verk og me tal lur gi (800) er en kelt yr ke ne det er es ti mert høy est man gel på in nen den ne yr kes grup pen (ta bell 7). At det nå er man gel på in gen iø rer in nen pe tro le um, berg verk og me tal lur gi hen ger sam men med at det igjen er oppgang i olje in ves te rin ge ne et ter ned tu ren i åre ne 0 0. Man ge len in nen in du stri ar beid har også økt si den i fjor, et ter at den dob let seg fra 017 til 018, og er nå es ti mert til per so ner (ta bell ). In nen den ne yr kes grup pen har også le dig he ten gått be ty de lig ned de siste to åre ne. En kelt yr ke ne med høyst es ti mert man gel in nen industrien er svei se re (700) og an leggs ma skin- og in du stri me ka ni ke re (600) (ta bell 7). For en mer de tal jert over sikt over hvil ke yr ker be drif te ne mang ler ar beids kraft in nen, se ta bell 7 i ved leg get. Tabell. Mangel på arbeidskraft våren 01 etter yrkesgruppe, sammenliknet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 01 Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 01 Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid 0 50 Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 6 0 I alt Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 5

6 Positive sysselsettingsforventninger Nettoandelen virksomheter som venter sysselsettingsvekst i vå rens un der sø kel se er på pro sent, som er ett prosentpoeng høyere enn de to foregående årene. 5 prosent av bedriftene forventer å øke bemanningen det kommende året, 11 prosent forventer nedgang, mens 6 pro sent ikke for ven ter noen end ring (Ta bell ). I fi gur vi ses net to an de len virk som he ter som ven ter opp be man ning de nes te tolv må ne de ne (venst re akse), samt årlig sysselsettingsvekst ifølge Arbeidskraftsunder sø kel sen (AKU) og na sjo nal regn ska pet fra 00 til 018 (høy re akse). Net to an de len virk som he ter som ven ter å øke be man nin gen har vist seg å kor re le re godt med den faktiske sysselsettingsveksten samme år, selv om det i en kel te år har opp stått et av vik. Når sysselsettingsforventningene nå samlet sett er på samme nivå el ler noe høy ere enn i fjor kan det tyde på at sysselsettingsveksten også vil fortsette framover. I samt li ge re gi o ner/fyl ker er det fle re be drif ter som forventer at de skal oppbemanne enn nedbemanne, men forventninger går i litt ulike retninger sammenlik net med i fjor (fi gur a og b). Her kan vi imid ler tid ikke sammenlikne alle regionene direkte i og med at det har skjedd en del sam men slå in ger si den i fjor. Tabell. NAVs sysselsettingsbarometer. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse Figur. NAVs sysselsettingsbarometer (venstre akse). Årlig sysselsettingsvekst ifølge nasjonalregnskapet og AKU (høy re akse). Pro sent 5 6,0 0 5, Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 00 01, SSBs nasjonal regnskap, SSBs arbeidskraftundersøkelse,0,0,0 1,0 0,0-1,0 -,0 Nettoandel virksomheter som forventer økt bemanning de neste 1 månedene, v. a. Sysselsettingsvekst (NR) Sysselsettingsvekst (AKU)

7 NAVs sysselsettingsbarometer Sysselsettingsbarometeret utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Tallverdien i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom prosentvis andel virksomheter som oppgir at de forventer økning i sysselsettingen og prosentvis andel virksomheter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhete nes for vent ning for det kom men de året. En høy ver di på sysselsettingsbarometeret er et tegn på høy etterspørsel etter arbeidskraft i den gitte næringen. I Nordland samt Vestfold og Telemark fin ner vi den høyeste nettoandelen virksomheter som forventer økt be man ning med hen holds vis og 0 pro sent. Nordland lå i and re en den av ska la en i fjor, mens be drif te ne i Telemark også var blant be drif te ne med høyest sysselsetningsforventninger i 018. Bedriftene i Vestfold lå på lands snit tet for ett år si den. Be drif te ne i Vest land og Inn lan det er minst po si ti ve med tan ke på å øke be man nin gen i 01, beg ge med en net to an del på pro sent. Figur a og b. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter region/fylke. 018 og 01. Prosent 01 Nordland Vestfold og Telemark Vest-viken Trøndelag Troms Oslo Øst-viken Møre og Romsdal Rogaland Agder Innlandet Vestland Landet Vest-Agder Telemark Trøndelag Østfold Hedmark Hordaland Aust-Agder Akershus Oppland Møre og Romsdal Vestfold Oslo Buskerud Troms Rogaland Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Landet Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 018 og 01 7

8 Noen utvalgte næringer Vi vil her se nær me re på re sul ta ter for uli ke næ rin ger. Informasjon og kommunikasjon er næringen med høyest nettoandel bedrifter som venter sysselsettingsvekst det kom men de året, fulgt av berg verks drift og ut vin ning samt bygg og an legg. Det er kun in nen of fent lig for valt ning at det er det fle re be drif ter som svarer at de forventer å nedbemanne enn oppbemanne (ta bell og fi gur 5). Tydelig optimisme innen bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass Utviklingen innen bergverksdrift og utvinning av råolje og na tur gass har vært pre get av fal let vi har sett i ol jeprisen og oljeinvesteringene i de foregående årene. Før ol je pri sen be gyn te å falle i 0 var det te den mest optimistiske næringen, med en nettoandel på prosent som ven tet økt sys sel set ting. I 0 had de net to ande len falt til -7 pro sent, og det var med and re ord fle re bedrifter som ventet å nedbemanne enn å oppbemanne. I 017 snud de det te, og det var igjen fle re be drif ter som sa de vil opp be man ne enn ned be man ne. I 018 var det betydelig større optimisme innen denne næringen, og i årets undersøkelse er virksomhetene enda mer optimistiske. Innen bergverksdrift og utvinning venter nå pro sent av be drif te ne vekst i an tall an sat te de nes te tolv må ne de ne, og an de len som ven ter ned gang er prosent, slik at net to an de len er 0 pro sent (ta bell og fi gur Tabell. NAVs sysselsettingsbarometer, etter næring. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 5 0 Industrien totalt 8 5 -Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet 6 6 Informasjon og kommunikasjon 8 1 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting 8 6 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 8

9 Figur 5. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter næring. Prosent Informasjon og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Industrien totalt Elektrisitet, vann og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Varehandel, motorvognreparasjoner Helse- og sosialtjeneste Undervisning Offentlig forvaltning I alt Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 018 og 01 5). Vi er der med nes ten til ba ke til for vent nin ge ne i tiden før oljekrisen. Sysselsettingen innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester økte med 0, pro sent i 018, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Det te kom et ter en ned gang på hen holds vis -6,0 og -11, prosent i 017 og 0. Den økte optimismen innen næringen henger sammen med økte investeringer i oljerelatert virksomhet. Ifølge tall fra SSB økte investeringene innen utvinning og rørtrans port fra mil li ar der kro ner i 017 til mil liarder i 018. I 01 forventes investeringene å økes ytterligere. Det er også store endringer innen bergverks drift, hvor in ves te rin ge ne i 018 var hele 11 prosent høy ere enn i 017. Det ny es te an slaget i SSBs investeringsundersøkelse fra februar indikerer også positive utsikter for 01. Virksomhetene forventer en investeringsvekst på 1 prosent sammenliknet med tilsva ren de tall for 018 gitt i feb ruar i fjor. 11 prosent av bedriftene innen bergverksdrift og utvinning opp ga at de ikke had de fått re krut tert ar beids kraft grunnet at de ikke fikk kva li fi ser te sø ke re til stil lin gen (fi gur 8). Det er en del høy ere enn i 018 og 017 da an de len lå på hen holds vis 5 og pro sent. Man ge len på arbeidskraft i denne næringen er estimert til 600 personer i år, opp fra kun 50 i fjor (ta bell 5). Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse tyder på at vi igjen vil få sysselsettingsvekst in nen berg verks drift og utvinning av råolje og naturgass. Størst mangel på arbeidskraft innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomhet, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft.

10 Tall fra nasjonalregnskapet viser sysselsettingsvekst i både 017 og 018 in nen næ rin ge ne ei en doms drift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. I årets be drifts un der sø kel se fin ner vi at net to an de len som ven ter økt be man ning det kom men de året er på pro sent, opp fra 5 i 018 (fi gur 5). 0 pro sent av be drif te ne opp ga at de had de mis lyk tes i å re krut te re arbeidskraft i lø pet av de siste tre må nede ne. Det te er en del høy ere enn det som har blitt rappor tert de siste åre ne (fi gur 7). Fra 0 til 018 har den ne an de len lig get på mel lom og 1 pro sent. pro sent av be drif te ne opp ga at de ikke had de fått re krutter inn noen på grunn av for få kva li fi ser te sø ke re (fi gur 8). Den es ti mer te man ge len på ar beids kraft i den ne næ rin gen er på 1 50 per so ner På sam me måte som i fjor er det te næ rin gen som har størst man gel målt i an tall per so ner. Næ rin gen er også blant de med det strammeste arbeidsmarkedet med en stramhetsindikator på,. Høye sysselsettingsforventninger innen informasjon og kommunikasjon Nettoandelen bedrifter innen informasjon og kommunikasjon som forventer oppbemanning det kommende året er på hele 1 pro sent. Det te er der med næ rin gen med høyest sysselsettingsforventninger, som den har vært de siste åre ne. pro sent av virk som he te ne opp gir at de for ven ter å opp be man ne det kom men de året, mens 8 pro sent for ven ter å ned be man ne (ta bell ). Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen in nen in for ma sjon og kom mu ni ka sjon i 018 (+, %) et ter at den holdt seg re la tivt sta bil i 017 (+ 0,8 %). Bruttoproduktet økte med,0 prosent (målt i løpende pri ser), opp fra 0, pro sent i 017. prosent av bedriftene innen informasjon og kommunikasjon melder i år om å ha hatt rekrutteringsproble mer, mot 1 pro sent i fjor (fi gur 7). Man ge len på arbeidskraft i næringen er estimert til 50 personer som er noe høy ere enn i fjor (ta bell 5). Over halv parten av man ge len er å finne i Oslo og Vest-Vi ken I SSBs statistikk er næringen delt i to: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt forretningsmessig tjenesteyting. Vi har her benyttet samlet sysselsetting i disse. (ta bell 6). Ut i fra virk som he te ne svar kan vi for ven te at sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon vil fort set te å vok se i 01. Optimisme, men rekrutteringsproblemer innen bygg og an legg I årets bedriftsundersøkelse er mangelen på arbeidskraft i bygge- og an leggs næ rin gen es ti mert til 50 per so ner, som er mer enn dob belt så man ge som for ett år si den. Det er man gel på den ne ty pen ar beidskraft i hele lan det. Med en stram hets in di ka tor på, er det te en av næ rin ge ne med det stram mes te ar beidsmar ke det (ta bell 5). I 018 var det som i de to siste åre ne re la tivt god sys selsettingsvekst i næringen. Ifølge nasjonalregnskapet økte bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet med,7 pro sent, og sys sel set tin gen med, pro sent, beg ge noe la ve re enn i 017. Brut to le dig he ten in nen bygg og an legg har også fort satt å gått ned det siste året. Boliginvesteringene økte betydelig i årene 0 0, ifølge tall fra SSB. I 017 av tok veks ten og i 018 hadde vi en nedgang i boliginvesteringene sammenliknet med året før. Utviklingen i boliginvesteringene henger sammen med antall igangsettingstillatelser av nye boliger. Antall igangsettelser begynte å falt gjen nom 017 for så øke noe igjen gjen nom 018. Fal let var imid ler tid fra et re kord høyt nivå, og i 018 ble det gitt igang set tings til la tel ser til 1 67 nye bo liger som er 66 fær re enn i 017. Årets bedriftsundersøkelse viser at andelen bedrifter i bygg og anlegg som har opplevd rekrutteringsproblemer i år er på pro sent, opp fra 18 pro sent i fjor (figur 7). Net to an de len be drif ter i næ rin gen som ven ter å opp be man ne det kom men de året er på 0 pro sent, 5 pro sent po eng høy ere enn i fjor (fi gur 5). Dis se re sultatene tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen i denne næringen det kommende året. Stadig høyere forventninger innen industrien Samlet har nettoandelen bedrifter innen industrien som venter å øke sysselsettingen gått betydelig opp de siste åre ne. I 017 og 018 var net to an de len som for ven tet å opp be man ne på hen holds vis 17 og pro sent, mens den i år er på hele pro sent (fi gur 6). Sam men lik net

11 med i fjor er nettoandelen som forventer økt sysselsetting høyere innen samtlige industrinæringer, bortsett fra innen petroleum og kjemisk produksjon. Den oljerelaterte industrien ble i 0 rammet av fallende oljeinvesteringer og fallende produksjon. Andre deler av in du stri en har de siste åre ne nytt godt av en svak kro nekurs. I fjor så vi en økt op ti mis me blant næ rin ge ne som er knyttet til oljeindustrien, og denne trenden er enda tydeligere i årets undersøkelse. Innen produksjon av ma ski ner og ut styr, som le ve rer mye til olje, var det i 0 nes ten like man ge som ven tet å ned be man ne som å øke be man nin gen. I årets undersøkelse forventerventer hele 5 prosent at de skal oppbemanne, og kun 6 prosent at de skal nedbemanne. Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet for in du stri en økte med 1,0 pro sent i 018, et ter det holdt seg sta bilt i 017 og gikk ned i 0 og 0. Ned gan gen i de fore gå en de åre ne skyl des i stor grad fallende produksjon i næringene som leverer til oljeindustrien. Nedgangen i industriproduksjonen har også ført til nedbemanninger i industrinæringene. Sysselsettingen i in du stri en gikk ned med, pro sent i 0 og 1, pro sent i 017, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. I 018 økte imid ler tid sys sel set tin gen igjen med 1,1 pro sent. Med unn tak av tryk king og re pro duk sjon av innspilte opptak samt produksjon av møbler og annen industriproduksjon holdt sysselsettingen seg stabil eller økte innen samtlige industrinæringer i 018. Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med bak grunn fra in du stri ar beid har gått mye ned de siste to åre ne, fra 000 i feb ruar 017 til 8 0 i feb ruar 01 (ta bell ). I følge SSBs investeringsundersøkelse var det en sterk vekst på prosent i utførte investeringer i industrien i 018 sam men lik net med 017. Opp gan gen i 018 skyl des i stor grad at næ rings grup pen ol je raf fi ne ring, kjemisk og farmasøytisk industri samt næringsmiddelindustrien hadde en betydelig investeringsvekst. I de siste anslagene fra februar antyder virksomhetenes en kraftig vekst for industriinvesteringene i 01. Sammenliknet med tilsvarende anslag for 018 ligger det an til en opp gang på hele 0 pro sent. NAVs bedriftsundersøkelse viser at andelen industribedrifter som har hatt rekrutteringsproblemer er på pro sent, som er en noe høy ere enn i fjor da an de len lå på 11 pro sent (fi gur 7). In nen in du stri næ rin ge ne produksjon av maskiner og utstyr samt innen produksjon av metallvarer melder henholdsvis hele prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer. Figur 6. NAVs sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter industrinæring Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 -Prod. av maskiner og utstyr -Prod. av metallvarer 8 5 -Petroleum og kjemisk prod. 8 -Trevarer 1 1 -Prod. av annen industri Tekstil- og lærvarer -Nærings- og nytelsemidler 1 -Treforedling og grafisk prod Industrien totalt Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 018 og 01 11

12 Mangelen på arbeidskraft i industrien er estimert til 650 per so ner, som er over 80 pro sent høy ere enn i fjor da man ge len var es ti mert til 1 50 per so ner. Bedrifter innen produksjon av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer samt innen nærings- og nytelsesmidler har størst mangel på arbeidskraft (ta bell 5). Det er i Øst-Vi ken og Vestfold og Telemark det er størst mangel på arbeidskraft innen industrien (ta bell 6). Re sul ta te ne fra årets un der sø kel se ty der på fortsatt vekst i sysselsettingen innen industrien. Gode ti der in nen over nat tings- og ser ve ringsvirk som het Overnattings- og serveringsvirksomhet er en næring som har nytt godt av den sva ke kro ne kur sen de siste åre ne. Brut to pro duk tet i næ rin gen had de en vekst på,1 prosent i 018, som er noe la ve re enn i 017, men høy ere enn i 0, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Sys sel set tingsveks ten i 018 var på,1 pro sent som er noe la ve re enn i de to forutgående årene. 1 prosent av virksomhetene innen overnattings- og serveringsvirksomhet oppgir å ha hatt re krut te rings pro ble mer de siste tre må ne de ne (fi gur 7). Det te er en del høy ere enn de to siste åre ne. Mangelen på arbeidskraft er estimert til å utgjøre 050 per so ner som er 650 fle re enn i fjor (ta bell 5). Det er man gel i hele lan det, men den er spe si elt stor i Oslo (ta bell 6). Med en stram hets in di ka tor på, er dette blant næringene som opplever det strammeste arbeidsmarkedet. Net to an de len be drif ter som ven ter økt be man ning det kom men de året er i år på pro sent, ned fra 17 pro sent i fjor og 1 pro sent i 017 (fi gur 5). Figur 7. Virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søkte etter, etter næring. Prosent Helse- og sosialtjeneste -Prod. av maskiner og utstyr -Prod. av metallvarer Bygge- og anleggsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Undervisning Overnattings- og serveringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring -Prod. av elektriske og optiske produkter Industrien totalt -Prod. av annen industri Offentlig forvaltning -Trevarer Bergverksdrift og utvinning Finansierings- og forsikringsvirksomhet -Petroleum og kjemisk prod. Personlig tjenesteyting -Nærings- og nytelsemidler Elektrisitet, vann og renovasjon -Tekstil- og lærvarer Varehandel, motorvognreparasjoner -Treforedling og grafisk prod I alt 1 7 Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 1

13 Økt mangel innen varehandelen Bruttoproduktet innen varehandel og reparasjon av motorvogner økte med,7 pro sent i 018, som er noe høy ere enn i 017. Sys sel set tin gen har imid ler tid holdt seg re la tivt sta bil de to siste åre ne på hen holdsvis -0,1 og +0, prosent. Bruttoledigheten innen bu tikk og salgs ar beid har også holdt seg re la tivt sta bil det siste året. 1 pro sent av be drif te ne i den ne næ rin gen opp gir at de har hatt rekrutteringsproblemer, opp fra prosent i fjor (fi gur 7). Den ne næ rin gen er den som i minst grad rap por ter å ha pro ble mer med å re krut te re kva li fi ser te sø ke re til le di ge stil lin ger (fi gur 8). 11 pro sent av virksomhetene i næringen varehandel og reparasjon av motorvogn venter å nedbemanne, mens 1 prosent ven ter å opp be man ne (ta bell ). Man ge len på ar beidskraft innen varehandel er estimert til personer, som er 50 fle re enn i fjor. Man ge len er for delt i hele lan det (ta bell 5 og 6). Nettoandelen bedrifter som venter å oppbemanne de nes te tolv må ne de ne er på 8 pro sent, som er noe la ve re enn i 018 og 017 da an de len lå på 1 pro sent. Det te er så le des en av få næ rin ger om har la ve re for vent ninger enn i fjor. Vi for ven ter at sys sel set tin gen i den ne næ rin gen vil hol de seg sta bil el ler øke noe i 01. Noe høyere sysselsettingsforventninger innen transport og lagring Næ rin gen trans port og lag ring be står av post og dis tribusjonsvirksomhet, samt passasjer- og godstransport på vei, jernbane, lufttransport eller sjøtransport. Tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttoproduktet i transport, Figur 8. Virksomheter med rekrutteringsproblemer som skyldes for få/ingen kvalifiserte søkere eller om det er andre årsaker, etter næring. Prosent Helse- og sosialtjeneste -Prod. av metallvarer -Prod. av maskiner og utstyr Bygge- og anleggsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Undervisning Overnattings- og serveringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring -Prod. av elektriske og optiske produkter Industrien totalt -Prod. av annen industri Offentlig forvaltning -Trevarer Bergverksdrift og utvinning Finansierings- og forsikringsvirksomhet -Nærings- og nytelsemidler -Petroleum og kjemisk prod. Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon -Tekstil- og lærvarer Varehandel, motorvognreparasjoner -Treforedling og grafisk prod I alt 17 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 For få kvalifiserte søkere Annet 1

14 uten om uten riks sjø fart, økte med 0, pro sent i 018. I 0 og 017 gikk det ned med hen holds vis -0,8 og -0,1 pro sent. Sys sel set tin gen økte med 0,6 pro sent i 018, et ter en ned gang på -0, pro sent i 017. Andelen bedrifter som har opplevde rekrutteringsproble mer har gått litt opp fra i fjor, fra til 18 pro sent (fi gur 7). 1 pro sent av virk som he te ne har hatt re krutte rings pro ble mer grun net for få kva li fi ser te sø ke re (figur 8). Man ge len på ar beids kraft har også økt med 00 per so ner fra 018 og er i år es ti mert til 050 perso ner (ta bell 5). Sysselsettingsforventningene er også noe høyere enn i fjor, med en net to an del på 1 pro sent som ven ter å oppbe man ne (mot 8 i 018 og i 017) (fi gur 5). Re sul tatene i vårens undersøkelse tyder på at sysselsettingsveks ten in nen trans port og lag ring vil fort set te i år. Offentlig sektor Offentlig sektor består blant annet av offentlig forvalt ning, of fent lig fi nan si ert un der vis ning, samt helse- og sosialtjenester. Sektoren står for over en tredjedel av sysselsettingen i Norge. Undervisning fortsatt rekrutteringsproblemer Innen undervisning forventer 18 prosent av bedriftene å ned be man ne, mens 0 pro sent ven ter at de skal oppbe man ne, noe som gir en net to øk ning på pro sent. Det er om trent sam me for vent nin ger som i fjor (ta bell og fi gur 5). Vi vet fra tidligere undersøkelser at skoler og barnehager, i lik het med and re de ler av of fent lig sek tor, pleier å være mer for sik ti ge enn be drif te ne i pri vat sek tor når de be sva rer un der sø kel sen. For de fles te næ rin ge ne hen ger den faktiske utviklingen i sysselsettingen godt sammen med bedriftenes forventninger, mens for offentlige sektor er den systematisk bedre enn undersøkelsenes resultater kunne tilsi. Til tross for lunkne forventninger innen undervisning i fjorårets undersøkelse viser tall fra nasjonalregnskapet at sysselsettingen økte med 00 per so ner (1,6 %) i 018, som er det sam me som året før. Yr ker in nen un der vis ning har len ge vært blant dem med lavest arbeidsledighet. Ved utgangen av februar var bruttoledigheten på 0, prosent for denne yrkesgruppen, mot en samlet bruttoledighet på,0 prosent. Undervisningsnæringen er blant næringene som har en særlig høy andel virksomheter som har mislyktes med re krut te ring på grunn av for få kva li fi ser te sø ke re. 1 pro sent av virk som he te ne svar te at de ikke had de fått ansatt ønsket personell eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søk te et ter (fi gur 7). Man ge len på ar beids kraft er es timert til per so ner, som er 50 fær re enn i fjor (ta bell 5). Store rekrutteringsproblemer i helse- og sosialtjenestene Over 0 pro sent av de sys sel sat te i Norge job ber in nen næringen helse- og sosialtjenester. Sammen med eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt bygg og an legg er det te næ rin gen med størst man gel på ar beids kraft med per so ner, som er fle re enn for ett år si den (ta bell 5). Det er mangel i hele lan det. Det er særlig stor mangel på sykepleiere. Med en mangel på 500 personer er dette enkeltyrket, uansett næring, hvor mangelen er størst (ta bell 7). Hele 6 pro sent av virk som he te ne in nen helse- og sosialtjenesten oppgir å ikke ha fått ansatt ønsket kompetanse de siste tre månedene. prosent av virksomhetene oppgir at de har hatt rekrutteringspro ble mer grun net for få kva li fi ser te sø ke re (fi gur 7 og 8). Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte sysselsettingen in nen for hel se- og om sorgs tje nes ter med 0,7 pro sent i 018, som til sva rer 00 per so ner. Det te er om trent sam me vekst som i 017. Nettoandelen virksomheter innen helse- og sosialtjenes ter som ven ter vekst i sys sel set tin gen det kommen de året, er om trent som i fjor (7 mot 8 pro sent) (fi gur 5). Vi for ven ter fort satt høy et ter spør se len et ter arbeidskraft i denne næringen det kommende året.

15 Tabellvedlegg Tabell 5. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. 01 Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Prosentvis andel bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer Jordbruk, skogbruk og fiske ,0 Bergverksdrift og utvinning ,1 11 Industrien totalt , -Nærings- og nytelsemidler , -Tekstil- og lærvarer , -Trevarer , 11 -Treforedling og grafisk produksjon , 7 -Petroleum og kjemisk produksjon ,5 -Prod. av annen industri ,5 1 -Prod. av metallvarer , 0 -Prod. av maskiner og utstyr , 1 -Prod. av elektriske og optiske produkter ,8 Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , 1 Varehandel, motorvognreparasjoner ,8 8 Transport og lagring , 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , 17 Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,7 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting , Offentlig forvaltning ,7 1 Undervisning ,8 18 Helse- og sosialtjeneste ,1 Personlig tjenesteyting , Totalt , 17 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01

16 Tabell 6. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og fylket/regioner. 01 Øst-viken Vest-viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske produksjon Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

17 Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemiske produksjon Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 01 17

18 Tabell 7. Estimert mangel på arbeidskraft for utvalgte yrker. Sortert etter antall personer bedriftene mangler. 01 Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for estimert mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Sykepleiere ,8 Tømrere og snekkere ,5 Helsefagarbeidere ,7 Elektrikere , Andre helseyrker ,5 Rørleggere og VVS-montører ,6 Lastebil- og trailersjåfører ,6 Andre salgsmedarbeidere ,0 Butikkmedarbeidere , Spesialsykepleiere ,0 Kokker , Hjelpearbeidere i anlegg ,1 Taktekkere ,0 Andre håndverkere , Grunnskolelærere ,0 Betongarbeidere ,6 Programvareutviklere , Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi ,6 Vernepleiere ,6 Servitører ,1 Sveisere ,0 Anleggsmaskinførere , Anleggsmaskin- og industrimekanikere , Bussjåfører og trikkeførere ,1 Legespesialister ,5 Politibetjenter mv ,7 Andre administrative ledere , Førskolelærere ,6 Frisører , Overflatebehandlere og lakkerere ,7 Revisorer, regnskapsrådgivere , Psykologer , Andre ingeniører , Andre sikkerhetsarbeidere , Malere og byggtapetserere ,5 Sivilingeniører (bygg og anlegg) ,0 Systemanalytikere/-arkitekter ,0 Vektere ,1 Platearbeidere , Applikasjonsprogrammerere ,6 Postbud og postsorterere ,7 18

19 Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for estimert mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Gulv- og flisleggere , Renholdere i bedrifter ,6 Ledere av bygge- og ,6 Matematikere, statistikere mv ,5 Bygningsingeniører , Kontormedarbeidere ,7 Bartendere , Telefon- og nettselgere 00 8,8 Murere ,0 Andre bygningsarbeidere ,5 Bilmekanikere ,5 Ledere av industriproduksjon mv ,6 Andre programvare- og applikasjonsutviklere , Elektronikkingeniører ,7 Regnskapsmedarbeidere , Reiseledere og guider ,0 Isolatører mv ,1 Kopper- og blikkenslagere ,0 Automatikere 50 17,8 Energimontører ,8 Montører av mekaniske produkter , Bil-, drosje- og varebilførere ,6 Kjøkkenassistenter 50 5, Sivilingeniører (industri og produksjon ,5 Sivilingeniører (telekommunikasjon) 00 18,5 Jordmødre ,8 Organisasjonsrådgivere mv ,0 Driftsteknikere, IKT ,5 Nettverks- og systemteknikere, IKT , Gips- og sparklingsarbeidere Andre montører ,5 Andre ledere av produksjon og tjenesteyting , Universitets- og høyskolelektorer/-lærere ,6 Lektorer mv. (videregående skole) 0 5 0,5 Spesiallærere / spesialpedagoger 0 5,8 Finans- og investeringsrådgivere 0 1 7, Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet , Salgskonsulenter innen IKT-produkter 0 6 5, Sikkerhetsanalytikere mv ,6 Jurister og advokater ,7 Andre personlige tjenesteytere ,7 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv ,6 Barnehage- og skolefritidsassistenter mv ,1 1

20 Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for estimert mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Andre pleiemedarbeidere , Bakere, konditorer mv ,1 Møbelsnekkere ,0 Salgs- og markedssjefer 0 6 0,6 Ledere av utdanning og undervisning 0 7 1, Restaurantsjefer 0 5 1,5 Sivilingeniører (elkraftteknikk) 0 5 1,6 Sivilingeniører (elektronikk) , Sivilarkitekter 0 7 1,1 Allmennpraktiserende leger 0 6 0,8 Yrkesfaglærere , Andre lærere 0 187, Personal- og karriererådgivere ,0 Reklame- og markedsføringsrådgivere , Nett- og multimediautviklere ,5 Systemadministratorer 0 5, Maskiningeniører ,0 Arbeidsleder, bygg og anlegg 0 5,0 Religiøse yrker 0 1, Andre yrker innen estetiske fag ,7 Hotellresepsjonister , Lønningsmedarbeidere 0 5 1, Logistikkmedarbeidere ,7 Kjøreskolelærere , Butikkavdelingssjefer 0 5 0,6 Dørselgere , Brannkonstabler 0 7,0 Skogbrukere 0 1, Kuldemontører mv. 0 06,7 Metalldreiere mv ,8 Tele- og IKT-installatører 0 8 7,7 Slaktere, fiskehandlere mv ,1 Operatører innen kjemisk industri , Montører av elektriske og elektroniske produkter 0 7 5, Kran- og heisførere mv. 0 65, Finans- og økonomisjefer , Personalsjefer ,6 Strategi- og planleggingssjefer , Forsknings- og utviklingsledere 50 5,8 Ledere av olje- og gassutvinning mv , Ledere av IKT-enheter ,5 Ledere av omsorgstjenester for barn 50 1,1 Ledere av helsetjenester 50 0, 0

21 Mangel på arbeidskraft i antall personer 5 % konfidensintervall for estimert mangel, nedre grense 5 % konfidensintervall for estimert mangel, øvre grense NAVs stramhetsindikator Ledere av eldreomsorg ,0 Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter ,8 Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) ,1 Sivilingeniører (geofag, petro- leumsteknologi, metallurgi mv.) ,6 Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi ,8 Arealplanleggere , Grafiske- og multimediadesignere ,6 Tannleger ,0 Spesialister i pedagogikk ,8 Andre språklærere Andre musikklærere 50 7,8 Rådgivere innen kompetanseutvikling ,0 Databasedesignere og -administratorer ,7 Nettverksansvarlige Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap 50 71,8 Rådgivere innen sosiale fagfelt , Geistlige yrker ,7 Journalister , Elkraftingeniører ,1 Arbeidsleder, bergfag ,5 Agroteknikere ,7 Dyrepleiere ,7 Helsesekretærer , Regnskapsførere , Forsikringsagenter , Selgere (engros) ,1 Innkjøpere , Andre yrker innen forretningstjenester , Saksbehandlere innen sosiale ytelser , Andre yrker innen offentlig forvaltning , Trenere og idrettsdommere 50 0, Sjefskokker , Internett-teknikere , Dataregistrere 50 6,8 Kundebehandlere, bank og postkontor , Reisebyråmedarbeidere mv ,7 Kundesentermedarbeidere ,0 Andre opplysningsmedarbeidere 50 Forsikrings- og finansmedarbeidere ,8 Lagermedarbeidere og materialforvaltere , Kosmetologer mv , Vaktmestre , 1