NETTMØTE. livsviktig! Tomlene opp for. Beltebruk i buss. Det er ikke alltid nok med fjord og fjell. Møre og Romsdal STØRST I LANDET PÅ FERJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NETTMØTE. livsviktig! Tomlene opp for. Beltebruk i buss. Det er ikke alltid nok med fjord og fjell. Møre og Romsdal STØRST I LANDET PÅ FERJE"

Transkript

1 Tomlene opp for NETTMØTE INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR Bypakke Molde, Kristiansund og Ålesund: 15 ÅR MED BYUTVIKLING s Nå kan du møte din rådgiver i Sparebanken Møre ansikt til ansikt enten du er hjemme, på kontoret, bor i Oslo eller andre steder langt vekk fra bankens lokaler. Artig med nettmøte. Det føles mer personlig enn å prate i telefon. Anbefales! (Kunde) Jeg kan vise modeller og andre rådgivningsverktøy til kunden samtidig som jeg forklarer. Det er en kjempefordel. (Rådgiver) Kontakt din rådgiver for nettmøte! Det er ikke alltid nok med fjord og fjell BELTEHELTAR skal lære elevane: Berit Wennersberg ved KUBE og Jugendstilsenteret Beltebruk i buss s livsviktig! s Tema: Samferdsel Møre og Romsdal STØRST I LANDET PÅ FERJE s

2 FRAM-over for dei reisande Å binde saman fylket SPOR s. 6-8 Fylkesmagasin for Gode samferdselsløysingar er veldig viktig for Møre og ansvarleg for at kollektivtilbodet blir så bra at det Møre og Romsdal Romsdal fylke. Vi er eit fylke av fjell og fjord, og treng kan erstatte bilen for fleire reisande. Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Kunsten å berøre s gode samferdselsårer for å binde saman dei ulike lokalsamfunna med kvarandre, og med omverda. Slik skaper vi større bu- og arbeidsmarknadsregioner, slik gjer vi det mogleg for næringslivet å Samferdselssektoren i Møre og Romsdal er ikkje utan utfordringar. Vi har eit stort vedlikehaldsetterslep på vegnettet. Samstundes aukar kostnadane til drift av ferjer og bussar mykje, mens talet på eksportere og importere varer, og slik opnar vi kollektivreisande er på veg ned. Desse utfordringane Ansvarleg redaktør: fylket for turistar og andre reisande. Det er ikkje har vi tenkt å møte offensivt. I år lanserte vi det nye Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Betre vegar på veg Framleis ferjegiganten utan grunn at vi nyttar over 1,2 milliardar kroner; godt over ein tredel av del totale driftsmidlane våre, til samferdselsoppgåver. buss-selskapet vårt, FRAM. Det markerer starten på ei langsiktig satsing der kollektivtilbodet skal vere betre, enklare og meir oversiktlig for brukaren. Redaksjonsgruppe s s Mykje går til vegar, tunnelar og bruer, men ein Eit nytt system for sanntidsinformasjon er på for denne utgåva: god del nytter vi også til kollektivtilbod i form av plass. Då kan dei reisande å vite akkurat når bussen, Terje Heggem, Ingrid Kvande, buss, ferjer, hurtigbåtar og tilrettelagt transport. båten eller ferja går, og om det blir ruteendringar. I Inger Moene, Trygve Grydeland, Eit godt og trygt offentleg kollektivtilbod er viktig. tida framover vil vi ytterligare forbetre dette tilbodet, Elin J. Lyngstad, Ingvild D. Sæter, Arild Fuglseth, Dag Hole, Christoffer F. Lie, Magne A. Vinje og Lage Lyche. Beltebruk i buss livsviktig! s Bypakkar er ikkje nok s Både fordi at ein kan reise i fylket utan å nytte eigen bil, men også fordi det gir lågare miljøutslepp, mindre vegslitasje og færre køar. I dei tre største byane våre ser vi at auka bruk av kollektivtilbodet vil vere ein del og vi vil auke marknadsføringa av kollektivtilbodet. Vi har i dag eit tilbod som er så godt at vi håpar langt fleire vil prøve å reise kollektivt. Vi har alle mykje å tene på at vi lukkast med det. av løysinga for å unngå for stor vekst i trafikken. Grafisk utforming: I Ålesund, Molde og Kristiansund blir det no God reise! TIBE Reklamebyrå AS utforma bypakker kostnadsrekna på til saman over Foto framside: Espen A. Istad FloTT-ordning s milliardar kroner. Her er fylkeskommunen ein sentral partner, både på finansiering og som Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Kontakt: Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan:...har ansvaret for over 3100 kilometer med fylkes- Vegane her i landet som vart laga på SPOR på nett: FRAM-over for dei reisande Betre vegar på veg veg? talet og langt inn på 1800-talet, var stort sett i dårleg stand og ubrukelege store delar av året. Vedlikehaldet Annonsar: Stortrives som pendlarar år med byutvikling har laga ein ny kampanje som skal få skoleelevar til å bruke setebelte i buss? var det dei lokale bøndene som hadde ansvaret for. Etter kvart vart det fastslått av veglova at det er det Møre og Romsdal Media tlf Ferjeturen er ein del av kvardagen Bypakkar er ikkje nok etter vegtrafikklova har ansvar for å tilrå og sam- offentlege som har ansvar for vegane. I 1931 kom ansvarsfordelinga mellom stat, fylke og kommunar i Ærleg talt: Marita Swensen Vaagland Satser på kortreist busspendling ordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket? riks-, fylkes og bygdevegar. Seinare vart bygdevegane kommunale vegar. MILJØMERKET Kunsten å berøre Kort sagt står bak kampanjen Trygt heim for ein 50-lapp? Ordninga er innført med eit ønske om å få til ein re- For litt over 100 år sidan starta den første bussruta i Noreg. Ruta starta 12. mai 1908 og gjekk den Trykksak 599 Kort sagt Køyrer vi frå klimagevinsten? duksjon i talet på ulukker der ungdom er involvert. kilometer lange vegen frå Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra, med ein bil av typen UNIC med seks ISSN M&R framleis ferjegiganten I og på vegen i Møre og Romsdal Statistisk sett Beltebruk i buss livsviktig! seter. I dag er denne vegstrekninga ein etappe av E39. Bussruta vart rekna som eit stort framsteg, fordi passasjerar som ønska å unngå den vêrharde Hustadvika, no kunne ta dette stykket på land. Revolusjon for reisande FloTT-ordning! Kjelde: Samferdsel I Norge. (2014, 19. august), Store norske leksikon/ Norsk rutebilhistorie (Wikipedia). Bru eller tunnel?

3 Foto: Espen A. Istad BESØK MOLDES INTERIØR- OG LIVSSTILSHUS I STORGATA 11 Vi har utvidet våre lokaler og kan nå kalle oss Norges største Palma-butikk. I vårt sortiment finner du alt fra skandinaviske kvalitetsmøbler til kule indiske antikviteter. I tillegg bugner butikkene med et stort utvalg av interiørprodukter, puter, lamper og mye mer. 4 5

4 FRAM-over for dei reisande No skal kollektivtilbodet i Møre og Romsdal bli betre, enklare og meir samla! Tekst: Ove Rødal LOGO: Bybussane i Kristiansund var dei første som fekk FRAM-profilering. 1. januar 2017 vil alle bussar i Møre og Romsdal sjå slik ut (foto: Terje Aamodt). Ved å samle buss, båt og ferjetrafikk under eit namn, FRAM, vil reisande få ein enklare kvardag der ein aktør koordinerer alle operatørar på land og sjø. God planlegging, samordning, marknadsføring og oversiktleg informasjon skal få fleire til å velje kollektivt. Skal vi lukkast må vi ha dei reisande i fokus. Gjennom å legge til rette for god reiseinformasjon og kundeservice, samt moderne billettløysingar håper vi at fleire finn det attraktivt å reise med oss. Ei kollektivreise er både rimelegare og meir miljøvennleg enn om ein nyttar privatbil, seier Guri Viken som har vore prosjektleiar for utviklinga av FRAM. Vil FRAM gje resultat? Berre fem prosent av dei reisande i fylket bruker kollektive framkomstmiddel, og målet med FRAM-prosjektet er å auke dette talet. Vi samarbeider med kommunar og Statens vegvesen om bypakkeløysingar i Ålesund, Kristiansund og Molde, ei satsing som vil gjere dei kollektive reisemåtane meir gunstige, seier Viken. Når meir enn kvar tredje ferjereise i landet skjer i Møre og Romsdal og ein av fire arbeidstakarar pendlar mellom kommunegrensene viser det at potensialet for å auke talet på kollektivt reisande er stort, seier leiar for marknadsseksjonen i samferdselsavdelinga, Konrad Lillevevang. Nettside Vi har sett det som viktig å ha oversiktlige, felles ruteinformasjon, og har utvikla ei ny nettside, der ein finn alt ein treng av opplysningar for kollektivreiser i fylket, seier Konrad Lillevevang. Tidlegare stod operatørane ansvarleg for marknadsføringa av rutetilbodet, og med mange aktørar med eigen profilering har det vore problematisk for dei reisande å få ei god oversikt over rutetilbodet. Gjennom at vi no går over på bruttokontraktar, er fylkeskommunen ansvarleg for kollektivtilbodet, medan operatørane har ansvaret for drifta av transportmidla. Etter kvart som nye kontraktar vert konkurranseutsett overtek vi marknads- og informasjonsansvaret, fortel Lillevevang. Felles ruteinformasjon All ruteinformasjon for buss, ferjer og hurtig- 6 7

5 SMØLA Matroslærling Njård Vik Hammerø tek imot betaling av pendlarane. KRISTIANSUND SURNADAL BUD MOLDE SUNNDALSØRA Stortrivst som pendlarar Vestnes-Molde: Frå venstre Corinna Stene, Gudmund Sylte, Martha Beinset, Johnny Sandnes, Ove Hanssen og Bodil Winther. Gudmund Sylte og Ove Hanssen bruker sykkel frå ferja til arbeidsplassen i Molde. FRAMSYNT: Konrad Lillevevang, leiar for marknadsseksjonen i samferdselsavdelinga og prosjektleiar og rådgivar Guri Viken er stolte over det nye merkenamnet for kollektivtilbodet i fylket, FRAM. Du finn alt om FRAM på eiga nettside, Stortrivst som pendlarar Kvar dag er det rundt pendlarreiser med dei tre ferjene på sambandet Molde-Vestnes. I året utgjer dette reiser. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad båtar er no samla, og det same vil gjelde for billettering, og vil vere ein pådrivar for at Vi er med på å heve kompetansen i Molde Normalt tek dei «Fannefjord» eller «Romsdals- båt. Men dei håper hurtigbåten i ruta Vestnes- billettsystem og takstsystem. Enno er FRAM- ny teknologi skal gjere ruteopplysingar lett til- betydeleg når vi kjem fram, slår Johnny Sandnes fjord» kl , men denne dagen er det motor- Vikebukt-Molde får halde fram også i framtida. profileringa i startfasen. På grunn av lange gjengeleg på mange plattformar. frå Nerås fast. Onde tunger vil ha det til at det problem på «Fannefjord» slik at dei må vente til kl. Vi merkar det når hurtigbåten er ute av drift. kontraktar med mellom anna ferjeselskapa, vil Også i andre fylke er kollektivtilboddet samla. same skjer i Vestnes når vi drar, repliserer og kome litt for seint på jobb. Dei fekk raskt Då vert ferja stappfull av skoleelevar og andre det gå 7-8 år før alt er i hamn, det vil seie at alle Mellom anna har ein, som RUTER i Oslo, Skyss i Gudmund Sylte frå Vestnes som har med seg beskjed om ruteendringa via SMS frå Fjord 1. reisande. bussar, ferjer og hurtigbåtar har ein lik grafisk Hordaland, AtB i Trondheim og Oppland sikringskost, ekte Vestnes-vatn på flaske. Sidan det er salongen på «Moldefjord», som Pendlarane er godt nøgd med dei nye gass- profil. Sølsnes-Åfarnes-sambandet har inngått Trafikk i Oppland fylke. Ramsalt humor pregar pendlargjengen frå dei aldri reiser med elles, godtek dei at ein kar ferjene, som det normalt er lite problem med, bruttokontrakt og fått materiell om FRAM om Vi har hatt tett samarbeid med ulike selskap Vestnes kommune som kvar arbeidsdag samlast har sett seg på den faste plassen. Vi tek praten på men hadde ikkje hatt noko imot at dei gjekk endå bord. Rundt 450 bussar, anten det er Nettbuss, og fekk god innsikt i kva som var deira gode og oppe i øvre salong på ferja mellom Vestnes-Molde tvilling-sofaen mot vest. raskare. Dei reknar med å pendle på same måten så Tide eller mindre selskap, vil vere blå og kvite dårlege erfaringar. Ut i frå det fann vi fram til på morgonkvisten. Den drøye halvtimen over Hadde det vore «våre» to ferjer, hadde vi gått lenge dei er i jobb. Når Møreaksen ein gong kjem, over heile fylket innan 1. januar Fargane kva som ville fungere for oss. Møre og Romsdal fjorden set dei i godlune før alvoret på jobben tek til den faste sofaen. Om det er andre der, er det trur alle at dei er blitt pensjonistar! matchar fylkeskommunen sin velkjende logo. Tydeleg bodskap Med den nye grafiske profilen og det nye namnet tek vi eit stort steg for å gjere kollektivtilbodet meir tydeleg og samla. Vi har stor tru på at vi med FRAM-namnet skal lukkast med å få ei god utvikling, seier både Lillevevang og Viken. Ei brei arbeidsgruppe, mellom anna med Ungdomspanelet, jobba fram forslag til namn, og FRAM skilte seg ut blant mange namneforslag. FRAM fortel godt kva kollektivtrafikk er: Å frakte folk fram i fylket, seier Viken. har sine utfordringar ved at fylket ikkje har ein storby som kan vere eit lokomotiv, slik til dømes Oslo er det for RUTER. Vi er også eit fjordfylke som gir ein del små hinder i trafikkflyten, seier Viken. Start på Nordmøre FRAM-profileringa blei igangsett tidlegare i år. Førebels er ein i gang på Nordmøre, med bybussane i Kristiansund og bussane på Averøy, og snart i andre deler av nordfylket. Frå 1. januar 2015 får alle bussar i Molde og omegn FRAMprofilering. TIMEkspressen kjem med i 2016 og Nye betalingsløysingar Alle bussar har no fått betalingsterminal. Dagens Kollektivkortet vil bli erstatta av Reisekortet, men det tek tid før kollektivkortet vert fasa ut. Fleksikortet bytter namn til impulskort. Det er også utvikla ein ny FRAM-app som gjer at folk kan betale bussreisa med mobilen sin. Appen vil bli testa i eit pilotprosjekt til hausten for bybussane i Kristiansund. til, og heimturen på ettermiddagen er like triveleg. Medan morgonturen går med til munter prat om alt mogleg, er kortspelet Mattis ein viktig ingrediens på turen heimatt med ferja. Det er lite jobbprat, seier pendlarane. Vi har det veldig kjekt saman, ein god start på dagen. Alternativet hadde vore å flytte til Molde, og det vil eg ikkje, seier veteranen Johnny Sandnes etter 25 år som ferjependlar. Fast plass Då SPOR treff gjengen er dei tre menn og tre kvinner. Alle bur i Vestnes kommune, men to av da- greitt. Men dei reiser seg vanlegvis fort når vi kjem og sett oss ned. For det er vår plass, slår gjengen fast. Enkelte dagar er dei over ti rundt bordet i øvre salong. Godt nøgd Pendlargjengen skal til ulike jobbar i Molde, eit par har med bil, andre syklar eller går. Bilistane bruker verdikort med 50 prosent rabatt, resten månadskort til 820 kroner som kan brukast så ofte ein vil. Sjølv om nokon muntert hevdar det, er det ikkje latskap at eit par har med seg bil og innimellom må stå over ei ferje som følgje av kø. Dei treng køyrety i jobben. Saknar «Tresfjord» Det er ingen tvil om kva som har vore favorittferja på strekninga: «Tresfjord» med den store salongen oppe. Det var også halv pris på kaffe for pendlarane i «gamle dagar». Vi skulle hatt ein eigen kaffeautomat oppe i øvre salong. Ja, det burde eigentleg vore gratis kaffe på oss som reiser kvar dag, meiner Johnny Sandnes. Pendlarane saknar elles Anker Grøvdal i MRF. Han ordna kaffe og svele til dei før jul. Men dei har vel ikkje råd no, seier Sandnes og gjengen kostar på seg ein god latter nokre minutt Fylkeskommunen satsar på velprøvde løysingar namnet vil vere FRAM Ekspress. mene kjem frå Trøndelag og Nordfjord. Pendlarane har alltid satsa på ferja, ikkje hurtig- før dei er framme ved Molde ferjekai. 8 9

6 Ferjeturen er ein del av kvardagen Mette Heimdal Eik (56) har i over 30 år brukt hurtigbåt og ferje på Romsdalsfjorden for å komme seg frå øya Sekken til arbeidsplass på fastlandet. Tekst og foto: Ove Rødal det meste av tida også vore faste busspassasjerar mellom heimplass og ferjekaia på Sekken. No må eg ta med bilen for å komme tidsnok på jobb. Derfor er eg sjølvsagt glad for at både bilen og eg reiser på passasjerbillett, seier Mette. For oss er ferjeturen ein del av vegen, eit middel å komme seg på arbeid. Så enkelt er det. Livet blir til ein viss grad styrt av ferjer som går og ikkje går, og det må vi leve med så lenge Sekken ikkje er landfast, konstaterer dei to. forbetringspotensiale. Hurtigbåt Sekken som samfunn og dei enkelte arbeidsreisande i bygda kan få ein svært tung kvardag dersom arbeidsruta med hurtigbåt kl skulle falle bort. Derfor er vi på hogget og deltar i arbeidet for å sikre hurtigbåtdrifta på Romsdalsfjorden, seier Øystein Eik. Han er leiar i Sekken tiltaksnemnd og er representant i Molde kommunestyre. REISANDE: Mette Heimdal Eik har reist med ferje Sekken-Molde i over 30 år og trivst stadig godt! Øya Sekken i Romsdal har berre 170 innbyggarar. Her er både skole, barnehage, butikk og gode heimetjenester. Ferjeturen til og frå Molde tek 40 minutt. Dette er det einaste kollektivtilbodet, og om litt tid blir det med i FRAM. Dei fleste yrkesaktive reiser dagleg over fjorden mellom heim og arbeidsplass. Ferja er også skoleskyss for ein del elevar. Mette Heimdal Eik er ein av mange som reiser med ferja kvar dag, men ho er forsiktig med å snakke om «pendling». Du skal vel krysse ei kommunegrense for å bli definert som pendlar? Og så har det rett og slett å gjere med at vi ser på turen over fjorden som ei arbeidsreise innafor det normale. Sekken er ein fin plass å bu om du har arbeidsplass på fastlandet, seier Mette. Elbil-entusiast I god tid før kl er den tidlegare typografen i ferjekøa på Sekken med elbilen som skal bringe henne fram til arbeidsplassen på Tøndergård skole og ressurssenter. Ektemannen Øystein Eik kjem med sin gamle VW Transporter. Ofte er han avhengig av den i jobben som landmålar ved Romsdal jordskifterett personar reiser med ferja «Ørsta» til arbeid kvar dag. Hurtigbåten «Tiderose» er innom Sekken kl for å hente første pulje med arbeidsreisande. Vi har reist denne vegen i over 30 år og har Saknar utsikt frå ferja Med eldre ferjemateriell blir det ein del avlyste turar av tekniske årsakar eller uver. Når ferja har driftsavbrot, blir det sett inn erstatningsferje av Fjord 1, som drifter ruta på vegne av Torghatten Nord. Erstatningsferjer er gjerne større og kan ikkje gå den smale og grunne leia i Hjertøysundet og må derfor gå vest for Moldeholmane. Rundturane blir minst ti minutt lengre kvar veg, og då får vi ei ekstra påminning om at passasjersalongen ikkje burde ligge nede i skroget. Romsdalsfjorden og landskapet rundt er fantastisk, så det er synd at ei ferje i denne ruta ikkje har utsiktssalong, seier paret i kor, og legg til: Rutefrekvensen er brukbar for oss vanlege arbeidsreisande, men for dei som jobbar turnus og som er med på aktivitet i byen, blir det ofte ventetid på grunn av få avgangar på kveldstid og i helgene. Når det gjeld informasjon ved såkalla driftsavvik, vil vi hevde at Fjord1 framleis har eit Tunnel eller bru? Fastlandssamband er ei anna stor sak. No ventar folket på Sekken spent på om kva som skal skje med kryssing av Langfjorden. Blir det tunnel i nær framtid eller bru lenger fram i tid? Sekken tiltaksnemnd har lenge arbeidd for ei arm frå ein planlagt tunnel under Langfjorden. Statens vegvesen arbeider no med risikoanalyse for tunnel. Resultatet skal, slik eg forstår det, komme i haust, og da kan vi få svar på spørsmålet om tunnel eller bru. Blir konklusjonen bru, vil nok ei ferjefri kryssing av Langfjorden ligge såpass langt fram at vi passerer 2019 og er inne i neste anbudsperiode for ruta Molde-Sekken, seier Øystein Eik, og slår fast: Vi lever med ei viss spenning, og slik vil det vere så lenge ferje og hurtigbåt er vegen vår til fastlandet. Eit livskraftig lokalsamfunn er basert på optimisme, og den må storsamfunnet styrke ved å vise vilje til langsiktig satsing på god infrastruktur. FRÅ SEKKEN: Mette Heimdal Eik køyrer elbil og ferje. 10 BÅTLIV: Øystein og Mette Heimdal Eik bur på Sekken og arbeider i Molde. 11

7 Ærlig talt Trivsel på to hjul! VIKTIG FOR FREMTIDEN. SHELL ER EN AV FYLKETS STØRSTE LÆRLINGEBEDRIFTER. ORMEN LANGE BYGGER KOMPETANSE OG VIL SKAPE VIKTIGE ARBEIDSPLASSER FOR REGIONEN I MANGE TIÅR FREMOVER. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. Partnere: Marita Swensen Vaagland Rektor på Halsa barne- og ungdomsskole. De siste årene har Marita Swensen Vaagland vært ofte å se på elektrisk sykkel. Den bruker hun hver dag hele året uansett vær og uansett sesong. Vinter er ingen hindring; da er piggdekkene på. Jeg begynte å sykle til jobben på Halsa barne- og ungdomsskole for to år siden. Da vi fikk ny skole ble det med ett bare tre kilometer mellom jobb og hjem, og dermed fikk jeg mulighet til å sykle. To av kilometerne er oppoverbakke, og med elsykkelen tar det omtrent ti minutter fra jeg drar hjemmefra til jeg er plass på skolen. Det passer utmerket. Får frisk luft: Sykkelturen gir en god start på dagen. Ti minutter med frisk luft er topp oppladning før jeg skal starte arbeidsdagen. Det er rett og slett kjempedeilig. Og det er takket være elsykkelen at jeg får den friske lufta, for med vanlig sykkel hadde jeg ikke orket alle bakkene. Sparer tid: Også om vinteren er det herlig å være syklist, og jeg synes at jeg sparer masse tid særlig om morgenen. Jeg slipper blant annet å varme opp bilen og å måke oppkjørselen for snø for å komme meg fram. Jeg leier bare sykkelen gjennom nysnøen, og så setter jeg meg på setet når jeg kommer til veien. Trygt: Selv når vinteren kommer føler jeg at dette er trygt. Da har jeg piggdekk, og jeg tilpasser selvsagt farten etter forholda. Den siste biten til skolen sykler jeg på gangog sykkelvei langs E39, men mesteparten av turen er i veikanten da det ikke er noen annen mulighet. Det hadde selvsagt vært tryggere for alle med gang- og sykkelsti hele veien spesielt med tanke på at dette er skolevei, og at det er smalt enkelte steder. Men vi bor på et såpass lite sted, at det nok ikke blir prioritert selv om det hadde vært en fordel for syklistene om det var mer tilrettelagt. Trim? Jeg kan dessverre ikke si at dette er trim. Ettersom jeg har elsykkel får jeg såpass drahjelp at selv om jeg tråkker blir det ikke nok fysisk aktivitet, så jeg må trene litt ved siden av. Men det at jeg kommer meg ut, gjør at jeg blir mer opplagt og får mer energi. Humørgivende: Til lengre turer, når jeg skal handle mye eller ungene skal bringes og hentes, er det bilen som kjøres fram. Og det er greit. Men de dagene jeg tar bilen til jobb fordi jeg skal på et kurs, eller fordi jeg trenger bilen rett etter jobb, er det en dårlig dag. Jeg liker den starten på dagen jeg får på sykkelsetet. For meg er det trivsel og avkobling det er godt for både kropp og hode

8 LOKAL: Lars Chr. Istad er anerkjent kunstner fra Møre og Romsdal som skal ha utstilling på KUBE i høst. KUNSTEN Å BERØRE FORMIDLE: Billed- kunstneren Heidi Rødstøl malte trappekonstruksjoner direkte på galleriveggen på kunstmuseet. Det tradisjonelle maleriet fikk en ny og uventet tredimensjonal form. Ved siden av at kunst og kultur tilfører mennesker noe, kan det også gjøre en by til en attraksjon i seg selv. Tekst og foto: Ingrid Kvande ATTRAKSJON: Kulturtilbud bidrar til å gjøre regionen attraktiv, sier styreleder Berit Wennersberg. Her sammen med kurator Benedikte Holen, kurator Tove Lande og formidler Rita Slotterøy ved Kunstmuseet KUBE. FELLES: Sammen med Jugendstilsenteret utgjør Kunstmuseet Kube Kulturkvartalet. Med én billett kommer man inn på begge steder. GUDS VERK?: Kafeen binder jugendstilsenteret og Kube sammen, og sjokoladekaken som serveres er omtalt i reisehåndboken Lonely Planet som den gud- dommelige sjokoladekaken the cake God created. KUBE skal bevare kunst, formidle kunnskap og gi folk en opplevelse, sier styreleder i stiftelsen Kulturkvartalet, Berit Wennersberg. Kulturkvartalet består av kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret, og Wennersberg mener det å oppleve kunst er noe helt spesielt. Den gode kunsten og opplevelsen skal kunne gjøre oss til bedre mennesker fordi den øker vår evne til å tenke, føle og handle. Glemmer vi det, mister vi kunsten som sådan av syne, sier Wennersberg. Stort besøk KUBE er fylkeskunstmuseet i Møre og Romsdal, og har 400 kvm stort utstilingslokale over tre etasjer i Ålesund sentrum. KUBE er samlokalisert med Jugendstilsenteret, og til sammen hadde de to institusjonene besøkende i fjor en god del var turister. Stor kompetansearbeidsplass KUBE er et kompetansesenter med ansvar for kulturformidling i hele fylket, innenfor de fire søylene design, arkitektur, kunsthandverk og bildekunst. Museet skal samle, dokumentere, forske, formidle og ta vare på kunst, og for å gjøre det tilgjengelig for folk, presenteres utstillinger på museet og rundt omkring i fylket. Vi har en fast kunstsamling, men alt henger ikke ute hele tiden. Vi ønsker å oppleves som aktuelle enten materiellet er historisk eller nytt, sier kurator Benedikte Holen, en av åtte ansatte ved Kulturkvartalet. Hun jobber i fagstaben og har mastergrad i kunsthistorie. Alle i fagstaben har 5-6 års utdanning, master eller hovedfag. Kulturformidling Som kurator jobber Holen med å lage utstillinger - fra ideene til det ferdige produktet. I dette ligger å tenke ut tema, velge kunstnere og sammensetting av verk og kunstnere, og hvordan det skal formidles. Vi ønsker å vise fram kunstnere fra Møre og Romsdal, men også å hente gode kunstnere inn til fylket, sier Holen. Utstillingene skiftes jevnlig Kunsten som stilles ut skal være av høy kvalitet og av anerkjente utøvere, og utstillingene byttes seks ganger i året. Når en utstilling står såpass lenge kan folk komme tilbake og se den flere ganger, og det er ikke uvanlig at folk gjør det, sier Rita Slotterøy. Hun er formidler, og jobber både ved KUBE og Jugendstilsenteret. KUBE har et bredt sammensatt publikum. Ved siden av helt vanlige folk og turister, er det bedrifter, voksen-opplæringa, den kulturelle spaserstokken, kultur-sekken og andre grupper. Slotterøy mener det er en utfordring å være attraktiv for alle. Det er viktig at vi skaper positiv opplevelse når folk er her, at vi gir de lyst til å komme tilbake. Det føles vi at vi lykkes med. Gjennom året har vi mange skoleelever her, og de tar gjerne med seg foreldre og besteforeldre for et nytt besøk, sier Slotterøy. Nye målgrupper KUBE har også vandreutstillinger, dvs utstillinger som er på rundgang og blir vist andre steder i fylket. En stor utstilling som har vandret i mange år er Morgendagens klassikere. Den handler om møbelhistorien i Møre og Romsdal om hvordan man gjennom nyskapende design har hevdet seg i en internasjonal møbelindustri. Dette ønsker vi å gjøre mer av, men det stiller krav til lokalene i vertskommunen både når det gjelder størrelse og kravene til sikkerhet, sier kurator Tove Lande. Attraktiv region Berit Wennersberg mener kultur gir en ekstra dimensjon til livet i en travel hverdag, men at det også betyr noe mer enn opplevelsen der og da. Et godt kulturtilbud er viktig både for å være en attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion, og for å tiltrekke seg turister. Næringslivet vårt har høyt utdannede medarbeidere som kommer fra hele verden, og de er vant til å ha mange tilbud rundt seg, og slik sett er Ålesund heldig. Vi har skapt noe unikt ved at Jugendstilsenteret og KUBE er samlokalisert. De forsterker hverandre, og synligheten og tiltrekningkraften blir større, sier Wennersberg. Mer turisme Styrelederen forteller at mange cruiseturister tar turen til museet og Jugendstilsenteret, og hun tror dette bare vil øke i tiden framover. Det er ikke nok med bare fjord og fjell, man må også tilby noe mer, og kultur er en opplevelse som beriker livet vårt på ulike måter. Vi vet at kultur har blitt den viktigste driveren når man skal velge reisemål. Kunst og kultur kan være en hovedattraksjon og gjøre en by til en sterk merkevare. Tenk bare på jugendbyen Barcelona og Gaudiarkitekturen. Her har Ålesund et potensiale, og vi har planer. Vi har mer å gå på, og gode muligheter til å utvikle oss utifra de omgivelsene vi har her, mener Wennersberg. Kunstmuseet KUBE Møre og Romsdals fylkeskunstmuseum. Kompetansesenter med ansvar for kulturformidling i fylket. Har temporære utstillinger med tema arkitektur, billedkunst, design og skulptur, og eier en fast samling med kunst som tidligere tilhørte Fylkesgalleriet. Har et fagbibliotek med generell kunsthistorie, kunsthistorie fra Møre og Romsdal og materiell om jugendstil. Dette er tilgjengelig for publikum. Er en institusjon i Stiftelsen Kulturkvartalet og er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune og Staten

9 KOM DEG UT MELD DEG INN RASKT TIL ROMSDAL MOLDE LUFTHAVN ÅRØ OSLO Høstnyheter hos Molde Farvehandel STORD ALICANTE RHODOS STAVANGER KØBENHAVN BERGEN LAS PALMAS KRETA ANTALYA Molde Farvehandel har fått flere spennende nyheter i høst. Dekorer med vakkert interiør, møbler og lamper fra Kartell. Gardiner Puter Pledd Den Norske Turistforening avinor.no/molde Vi holder til i Moldes nye interiør- og livsstilshus i Storgata 11. Molde Farvehandel as Molde og Romsdals Turistforening er regionens største friluftslivsorganisasjon som er basert på dugnad og frivillighet, og i 2014 er MRT 125 år. Vi arrangerer fellesturer under ledelse av erfarne turledere. Besøk gjerne våre hytter, eller bli med på våre turer. I turistforeningen finnes tilbud som passer de fleste: Barnas turlag DNT ung Fjellsport Visste du at vi merker og vedlikeholder 445 kilometer med løype og sti? Ordinære fellesturer Seniortilbud FØLG OSS PÅ FACEBOOK Foto: Hugo Opdal Full fremdrift for Møreaksen Møreaksen er del av Fergefri E39 og gjør det mulig å kjøre fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Møreaksen kan realiseres med kjent bro- og tunnelteknologi, og vil gi en samfunnsnytte på kr 2,6 milliarder kroner (tall fra KS1). Dette inkluderer ikke verdien av utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion og næringsutvikling. Betydningen for bo- og arbeidsmarkedsregionen har imidlertid professor Victor Norman utredet på oppdrag fra Statens Vegvesen. Konklusjonen er en årlig nytteverdi av Møreaksen på kr 835 millioner. Professor Torger Reve har utredet at nytteverdien for næringsutvikling er kr 768 millioner årlig. Regjeringen har bestemt at Møreaksen er ønsket løsning for å krysse Romsdalsfjorden. Statens Vegvesen er nå i gang med å planlegge prosjektet ferdig gjennom reguleringsplan. Samferdselsdepartementet har også gitt Statens Vegvesen beskjed om at Møreaksen kan være aktuell som OPS-prosjekt (Offentlig-Privat-Samarbeid). En slik løsning for Møreaksen er nå utredet, og vil bli tatt med i vurderingene når regjeringen legger frem sin OPS-strategi. Veiprosjektet kan stå ferdig i

10 Kort sagt To prisar til Ålesund i NM for Studentbedrifter Ungdommens fylkesting november arrangerer Ungdomspanelet og Møre og Romsdal fylkeskommune Ungdommens fylkesting. Dette er eit årleg arrangement, og er ungdommane sitt Ta master frå sofaen? MOOCs (Massive Online Open Courses) er namnet på Ungt Entreprenørskap arrangerte NM for Studentbedrifter (SB) i Oslo i juni. To studentbedrifter frå Høgskolen i Ålesund deltok. Ajuda SB tok 2. plass i den gjævaste kategorien Norges Beste Studentbedrift Ajuda SB har utvikla eit hjelpemiddel som gjør på- og avtaking av kompresjonsstrømper enklare. Erkna SB vant ManpowerGroup sin pris for beste HR-bedrift. Erkna SB har Karriererettleiing for unge Fylkeskommunen har saman med Ungt Entreprenørskap utarbeidd eit hefte som blir sendt ut til alle elevar som har starta på sitt 10.skoleår til hausten. Med brosjyra vil vi sette fokus på spanande karrieremoglegheiter i vårt eige fylke. Mange unge øvste politiske organ i fylket. Dei diskuterer viktige dei nye opne, nettbaserte studietilboda, der studentar kan utvikla eit innregistrerings- og kommunikasjonsverktøy som forlet Møre og Romsdal til fordel for studiar andre stader i saker som gjeld ungdom i fylket. I tillegg vel dei eit følgje undervisninga heime frå si eiga stove. Kva skjer om skal hjelpe skolar og bedrifter med å effektivisere innregistrering landet, og dette gjeld spesielt mange jenter. Ein viktig faktor i Ungdomspanel som sitt arbeidsutval som jobbar mellom dei beste studentane droppar norske universitet og høg- av oppmøte og kommunikasjonen mellom sender og mottakar. karriererettleiingsarbeidet er å få dei unge til å velje bevisst. kvart fylkesting. UFT lagar eit handlingsprogram som skolar til fordel for nettundervisning frå Harvard eller MIT? Les meir om NM for SB på Ungdomspanelet skal arbeide med det kommande året. 43,5 millionar til forsking i Midt-Noreg Regionalt forskningsfond Midt-Norge lanserer no ei Regional- og næringssjef i Møre og Romsdal, Bergljot Landstad, har vore medlem i MOOC-utvalet, som før sommaren leverte sine anbefalingar til kunnskapsministeren. Utvalet foreslår mellom anna å sette av millionar kroner årleg i fem år, for å få fart på dei Oppstart studiar for tannhelsesekretærar BORK kompetansesenter ved Borgund vgs startar i haust gratis vaksenopp- ny satsing for å styrke dei statlege høgskolane og norske utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med digitalise- læring for å utdanne fleire autoriserte regionale forskingsinstitutta i regionen. Potten ringa. Landstad utfordrar samstundes høgskolane i tannhelsesekretærar. Utdanningsløpet rommar òg 30 millionar kroner til næringsliv og offentlege aktørar i Midt-Noreg som vil løyse problemstillingane sine med forsking. Alle tema er velkomne, og søknadsfristen er 15. oktober Les meir på: Møre og Romsdal til å samarbeide om å gripe rommet som ligg i MOOCs, både i primærutdanninga og ikkje minst i skreddarsydde opplegg til nærings- og arbeidslivet. Karrieredagane 2014 I løpet av september/oktober vil dei fleste 10.klassingane i fylket, få høve til å besøke Karrieredagane. Karrieredagane gjev eksempel på mangfaldet og moglegheitene i arbeidslivet, både innanfor privat og offentleg sektor. Målet med Karrieredagane er gje elvane unike moglegheiter til å få er komprimert og tilpassa vaksne som er i arbeid. Opplæringa fører fram til ein tverrfagleg eksamen på VG3-nivå våren Utdanningstilbodet er eit tiltak frå fylkeskommunen, for å dekkje opp for ein auka etterspurnad etter kvalifiserte fagfolk innafor tannhelsetenesta. vite kva for yrke og karrierevegar som er aktuelle for dei. Med i verdas største arkitektkonkurranse Ørsta kommune har kome gjennom nålauget som deltakar til Europan ei konkurranse for unge arkitektar i verda. Europan er verdas største, og blir arrangert annakvart år i over 20 land og 60 byar. Ørsta kommune søkte, i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om deltaking og fikk plass saman med Oslo, Bergen, Os, Trondheim og Stavanger. Tema for konkurransen er «Adaptable cities»; fleksible bya.europan omfattar også verkstader der dei ulike deltakarane kan lære av kvarandre. Meir Kompetanseløft for tannhelsetenesta «Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge» er under oppbygging i Trondheim og skal blir bemanna med tannlegespesialistar og forskingskompetanse. Forutan å tilby høgspesialisert og tverrfagleg behandling, skal kompe- Næringsministeren kjem til Mørekonferansen Mørekonferansen 2014 går av stabelen tysdag 25. november på Rica Hotel Parken i Ålesund. Tema i år er Vertskapsattraktivitet. Næringsminister Monica Mæland kjem, det gjer også Roy Reite frå VARD, Kristin Hurum frå Cermaq ASA og mange fleire. Mørekonferan- Foto: Hans Jørgen Brun Leve av talentet ditt? Driv du innan kreative næringar og har ambisjonar om større lønnsemd? Då kan du melde deg på Business boot camp for kreative næringar i Sunndal, september. Her får du verktøya du treng til å planlegge og styre bedrifta di på ein smart og lønnsam måte. Målet er at du informasjon finn du på tansesenteret drifte eit tverrfagleg nettverk for elektronisk sen er ein viktig møteplass for næringsliv og set i gang ein prosess i forretningsutvikling. Metodikken kommunikasjon med privat og offentleg tannhelseteneste for politikarar på alle nivå. Sjå heile programmet som nyttast er inspirert av den amerikanske Lean- å sikre pasientane tilgang til riktig kompetanse i regionen. på startup. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å Kompetansesenteret dekkjer Møre og Romsdal og Trøndelags- styrke dei kreative næringane, og gründerhjelpa hoppid. fylka, og er eigd av fylkeskommunane. no har utvikla eigne kurs for bransjen. Informasjon og påmelding på

11 Foto: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Foto: Ingrid Kvande Foto: Kurt Vaagen Møre og Romsdal Foto: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad mange fjordkryssingar gjerast med båt eller ferje. Dette er ein betydeleg flaskehals i transportsystemet. Det er difor ei viktig regionalpolitisk oppgåve å arbeide vidare for å avløyse ferjene med vegfaste samband. Ferjene vil likevel vere viktige for fylket i lang tid framover, seier Fuglseth. 21 år Ferje- og hurtigbåtrutene i fylket blir i dag drifta av Fjord 1, Norled og Torghatten Nord, med Fjord 1 som den store aktøren. Snittalderen på ferjene i 2014 er 20,6 år. Då er reservefarty, ferjer i kommersielle ruter og ferjer som går ekstra i sommarhalvåret halde utafor. Eldste farty i flåten er «Driva» frå På 70- og 80-tallet vart det bygd mange små og mellomstore ferjer som enno er i drift, og der behovet for oppgraderingar er stort. Men det har kome nye, miljøvenlege gassferjer dei siste åra og fleire av dei eldre ferjene har fått universell standard. Nye miljøtiltak er under vurdering, som uttesting av ei ferje med batteridrift. Vi skal framover sjå nærare på talet på avgangar, opningstider, nattope samband, kvalitet og tilgjenge for alle trafikantgrupper og betre ferjemateriell. All kontrahering av nye ferjer og utbetring av gamalt materiell må gjennomførast etter prinsippa for universell utforming, seier Fuglseth. Han er litt uroa over at kontraktsprisen i nye ferjeanbod stig raskt. Mellom anna gjekk det siste tilbodet for Sølsnes-Åfarnes opp med over 40 prosent i høve til førre avtale. Årsaka er høgare olje- og gassprisar, auka mannskapskostnader og nye krav på ulike felt, mellom anna innan sikkerheit. For å få ei betre ferjeflåte med ei slik kostnadsutvikling, må difor både fylket og staten inn med meir midlar, legg Fuglseth til. Han ynskjer at dei største sambanda skal vere nattopne og dei mellomstore ha ope 19 timar i døgnet. Dette vil saman med fleire avgangar føre til redusert ventetid og sparte transportkostnader for næringslivet. Bruk av gassferje bør også vidareførast på fleire samband der det ligg til rette for det, meiner Fuglseth. Behov for større ferjekapasitet Han legg ikkje skjul på at det er kapasitetsproblem i dei store sambanda Molde-Vestnes og Halsa- Kanestraum. Dei tre ferjene på ruta Molde-Vestnes frakta i fjor 1,5 mill. personbileiningar og passasjerar og talet er jamt aukande år for år. Med ei ferje nr. 4 over Romsdalsfjorden under planlegging vil det berre bli 20 minutt mellom kvar avgang og med det minske problemet med attståande bilar. Det er også eit generelt behov for større ferjekapasitet, spesielt i sommarhalvåret når trafikken er ekstra stor. Mange større samband er sårbare når ferjer må ut av trafikk for vedlikehald. Der er viktig at ferjekapasiteten, både med omsyn til storleiken på ferjene, talet på ferjer og talet på avgangar, er god nok med tanke på ytterlegare trafikkvekst i åra som kjem, seier Fuglseth og meiner at fleire nye og meir driftssikre ferjer vil gjere situasjonen monaleg betre. Ein billett eitt kort Samferdselssjefen vil ha ei gjennomgåande billettering, etter Fuglseth si meining eit avgjerande punkt for heilskapen i transporttilboda. Dette betyr at dei reisande kan løyse ein billett eller nytte eit kort på heile reisa. Bruk av Autopass-brikke og sjølvbillettering vil også føre til meir effektiv ferjedrift, med reduserte administrasjons- og driftskostnader. Ferjene kan då bemannast ut frå omsyn til tryggleik og utan omsyn til billettering om bord. Men for å gjennomføre eit elektronisk billetteringssystem må ein fjerne passasjerbetalinga og redusere talet på takstgrupper på ferjene, fastslår Fuglseth. Samferdselssjef Arild Fuglseth (t.h.) med sine nytilsette Atle Ræstad (i midten) og Magne Hanestadhaugen som begge har lang driftserfaring frå Fjord 1. framleis ferjegiganten Utvikling av personbileiningar (PBE) langs dei fem største sambanda : Nedlagte fergeruter: Rutenamn Nedlagt Rutenamn Nedlagt Ei rekkje ferjesamband er lagt ned dei siste 50 åra, og erstatta av bruer og tunnelar. Men framleis er Møre og Romsdal det store ferjefylket i Norge. Meir enn kvar tredje ferjereise i landet skjer i vårt fylke! Tekst: Ove Rødal Ser ein på heile landet, frakta ferjene til saman 14 millionar køyrety for to år sidan, av dette ca. 6,1 mill. i vårt fylke. Vi er det klart største ferjefylket, med Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane på dei neste plassane, fortel samferdselssjef Arild Fuglseth. Sterk auke Trafikken har auka sterkt trass i langt færre samband; frå 1975 til 1995 vart talet redusert frå 42 til 28. I dag er det 24; 20 fylkeskommunale, fire statlege og i tillegg er det to kommersielle samband. I 1993 blei det frakta 3 mill. personbil-einingar med ferjene i fylket. I 2013 var talet 9,97 mill. personbileiningar. Samferdselssjefen er ikkje overraska over den aukande trafikken til ferjene i fylket. Om lag 25 % av yrkesaktive pendlar mellom kommunane. Stadig fleire brukar verdikort som gir 50 prosent rabatt. Dei reisande har også større kjøpekraft enn før, ferjetilbodet er betre og næringslivet i regionen går godt, påpeikar Fuglseth. Flaskehals Talet på ferjesamband vil gå ytterlegare ned dei komande tiåra om dei mange store samferdsels-planane vert realisert. Store tunnel- og bruprosjekter kan føre til at rundt nye ferjesamband blir avvikla, mellom anna fleire av de største. Men fjordfylket vil truleg aldri bli ferjefritt! Regionen er heilt avhengig av eit godt fungerande ferjetilbod. Mange ferjeavløysing-prosjekt dei siste tiåra har betra transportvilkåra og gjort situasjonen enklare for dei reisande. Men framleis må Solevåg -Festøya Molde - Vestnes Ørsnes - Magerholm Hareid - Sulesund Åfarnes - Sølsnes Midsund Midøy Ørsnes 1970 Røyra Stokksund 1976 Vikan Vihals Stemshaug 1976 Aure Svinvik 1976 Sundsbø Hollingen 1977 Torvik Ulsteinvik Runde 1982 Tafjord Valldal 1982 Hareid Ålesund 1983 Ålesund Valderøy 1987 Hoff Flatholmen Skateflukaia 1987 Sykkylven Ikornes 1988 Ålesund Giske Godøy 1989 Ålesund Hamnsund Skjelten 1989 Ørjavik Tøvik 1989 Ervik Rendal 1989 Straumen Forsnes 1989 Øverås Eikesdal 1990 Lønset Grønnes 1991 Molde Bolsøya 1991 Kvitnes Høgset Bergsøy 1992 Angvik Tingvoll 1992 Kvalvåg Kvisvik 1992 Molde Vikebukt 1993 Aure Ånes 1995 Eiksund Rjånes 2008 Kristiansund Bremsnes

12 I og på vegen i Møre og Romsdal hoppid.no i din kommune tilbyr kurs, råd og rettleiing. 62 Vi har i dag 62 fylkesvegtunnelar i Møre og Romsdal Talet på trafikkerte fylkesvegbruer i fylket per dags dato. Dvs alle bruer med trafikk over og/eller under seg, og med eit spenn på minimum 2,5 meter; alt frå gigantbruer som Sykkylvsbrua på 860 m og ned til små kulvertar. En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) Kurs hausten 2014 «Skal skal ikkje?» For deg som vil starte bedrift 11. september - Ålesund 30. september - Ulsteinvik 1. oktober - Haram 9. oktober - Vestnes 23. oktober - Eide 4. november - Ørsta 5. november - Norddal 31 Det er 31 ferjer på 24 samband i Møre og Romsdal. 90% er reduksjonen av NoXutslepp på gassferje samanlikna med vanleg ferje. SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME Forretningsplanlegging utvikling av forretningsmodell 23. september - Sunndal 14. oktober - Ulsteinvik 15. oktober - Haram 13. november - Rauma 18. november - Ørsta 20. november - Eide Kurs i styrekompetanse meter 16. oktober - Giske 20. oktober - Stranda 30. oktober - Rauma 6. november - Surnadal Workshop i merkevarebygging oktober - Norddal 1,2 km Er snittlengda på ein fylkesvegtunnel i Møre og Romsdal. Samla lengde for alle fylkesvegbruer. 57 Talet på ferjekaier som fylkeskommunen har ansvar for. Her er Vikebukt ferjekai og Bøfjord hevebru inkludert. 20% Det er eit mål å redusere klimautsleppa med 20% i perioden Velkommen til Moldebadet Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! Bygg bedrift Forretningsutvikling for kulturnæringane To samlingar: september - Sunndal oktober - Kristiansund Fleire kurs og påmelding: år Følg oss på Facebook I Møre og Romsdal er det 400 bussar i rute. Hurtigbåtane i Møre og Romsdal er i snitt 5 år gamle. litt ferie hver dag Åpent: Mandag tirs-fredag lør-søndag Tel: (+47)

13 Foto: Kurt R. Vaagen Rutehefta vil framleis bli trykt. Men den digitale verden har skapt ein ny kvardag for dei ferje- og hurtigbåtreisande i Møre og Romsdal! Revolusjon for reisande DIGITALT: Rådgivar Bjørnar Kvalsnes ved Samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune ved skiltet nærmast ferjekaia i Molde der dei reisande får oppdatert informasjon. I løpet av hausten får 39 ferjekaier i fylket slike skilt. Gjemnesbrua (foto: Dreamstime). Bru eller tunnel? Det er ein kamp i ulike lokalmiljø i Møre og Romsdal om bru eller undersjøisk tunnel som avløysing for ferjesamband. Kva er best? Møreaksen eit nøkkelprosjekt Fjordane blir stadig større barrierar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal og sjølv med ei betre ferjetilbod, til dømes over Romsdalsfjorden, er ikkje samfunnet nøgd, påpeikar direktør Kjetil Strand i Statens Vegvesen i ein artikkel i magasinet RISS som omhandlar fjorden si rolle; om han går frå ferdselsåre til hinder og til ny ferdselsåre. Strand ser eit ferjefritt E39 som det store grepet som kan samle Vestlandet og gje betre kommunikasjon for folk og næringsliv. Den aller største nytteeffekten av å realisere ferjefri E39 ligg truleg i utviklinga av større og meir robuste bu-og arbeidsmarknader. God vekst i riksvegferje-sambanda I ei større reisevaneundersøking for riksvegferjesambanda i Norge er tre av sambanda i Møre og Romsdal med, Solavågen-Festøya, Molde-Vestnes og Halsa-Kanestraum. Felles for sambanda er at veksten i biltrafikk og passasjertrafikk er større i perioden enn gjennomsnittet for landet. Snittet i Norge var 3 prosent for passasjerar og køyrety. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Dei reisande får sanntidsinformasjon via skilt, mobil og web om når transportmiddelet har forventa avgang og beskjed om ruteendringar, seier rådgivar Bjørnar Kvalsnes ved Samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal. Avdelinga har jobba med prosjektet sidan 2011, og gjort seg nytte av dei beste erfaringane frå prosjekt i andre delar av landet. I tillegg skjer det heile tida justeringar og forbetringar av systema. I tillegg til skilt på kaiene og ny mobilapp MR ferjerute vil ein etter kvart finne skjermar på trafikkterminalane med oppdaterte ruteoversikter. App med reisetider Mobilappen er i bruk, og her får ein alle moglegheiter til å planlegge reisa og oppdatere seg undervegs, mellom anna med bilde av kor ferjene/hurtigbåtane ligg til ein kvar tid, ved kai eller på veg til og frå. På appen finn ein rutetider for alle ferjeog hurtigbåtruter i fylket i sanntid, og du kan halde seg oppdatert på avvik som kan oppstå i trafikken, fortel Kvalsnes. Appen er tilgjengelig på IPhone, Android og finn den også på webadressa 39 kaier Dei mest trafikkerte ferjestrekningane har allereie fått digitale skilt på plass ved ferjeleia. I løpet av hausten vil lysande skilt i sanntid vere å finne på 39 av dei 58 ferjekaiene i fylket (dei mest trafikkerte). Skilta viser dei neste to avgangane, og ved avvik vil ein få informasjon om innstilte avgangar og store forseinkingar. Både ferjemannskapet og Trafikanten i Kristiansund kan oppdatere skilta med avviksinformasjon, difor er opplysningane oppdatert også utanom vanleg opningstid, fortel Kvalsnes. Universell utforming Vi brukte strekninga Molde-Vestnes som testrute frå februar og har lagt vekt på å få rett plassering av skilta, også ut frå miljøomsyn, og at det er universell utforming både av skilt og appen. Vi brukar gult på svart bakgrunn Det er den beste løysinga for god lesbarheit. Vi har ulik leseavstand for skilta på kaiene, frå 150 meter til 25 meter. På grunn av lange køar trengs det fleire skilt på dei store sambanda, slik at alle kan få Skiltkaiene: Molde, Vestnes, Sykkylven, Magerholm, Hareid, Sulesund, Festøya, Solavågen, Volda, Folkestad, Sølsnes, Åfarnes, Halsa, Kanestraum, Hollingsholmen, Aukra, Eidsdal, Linge, Seivika, Tømmervåg, Stranda, Liabygda, Solholmen, Mordalsvågen, Årvika, Koparneset, Kvanne, Rykkjem, Lauvstad, Skjeltene, Brattvåg, Edøya, Sandvika, Haramsøya, Harøya, Larsnes, Sæbø, Leknes og Dryna. APP: Last ned mobilappen MR ferjerute. Der ligg alt ein treng for ein tur med ferje og hurtigbåtbåt i fylket. Mellom anna kor fartya er i sanntid, her på strekninga Molde- Vestnes. Tekst: Ove Rødal Det varierer frå prosjekt til prosjekt, ifølgje strategisjef Kjetil Strand i Statens vegvesen Midt. Kvalitets- og sikkerheitskrava er skjerpa for både bruer og tunnelar og dei tekniske løysningane blir stadig betre for både tunnel og bru. Saman med nyutvikla materiell vil vedlikehaldet truleg også bli mykje mindre kostbart i framtida. For undersjøiske tunnelar med lange løp og høg trafikk, er det i dag krav om to separate tunnelar. Det er også strengare krav til stigning enn før, seier Strand. For prosjekt med liten trafikk kan slike krav gjere at prosjektet blir for kostbart. Erfaringane i Møre og Romsdal har vist at det er store vedlikehaldsutgifter med dei gamle undersjøiske tunnelane. Men det same gjeld bruene, til dømes i Krifast-sambandet. Det har vore store kostnader både på hengebrua over Gjemnessundet og flytebrua over Bergsøysundet. Strand viser til at det er godkjend ganske lange undersjøiske tunnelar. I Rogaland, Rogfast, kjem det ein tunnel på 25 kilometer. Bortsett frå Møreaksen er dei eit gjennomgåande trekk for dei framtidige ferjeavløysingsprosjekta i Møre og Romsdal at ein i dag ikkje veit kva løysing det blir, bru og tunnel. Her blir det ei meter lang hengebru over til Otrøya og undersjøisk tunnel med to løp til Vestnes. Brua er to hundre meter lenger enn Hardangerbrua. Om det vert bru over Halsafjorden, blir den på heile 2 kilometer, og truleg ein kombinasjonsløysing av omsyn til seglingshøgde. Røyrbru jobbar vi med, og vi leitar etter ein stad for å prøve ut teknologien. Eg blir ikkje overraska om denne løysinga kan bli vurdert for Halsafjorden, seier Strand. Om Sølsnes-Åfarnes som planlagt kan bli bygd med eit eitt tunnelløp finansiert av bompengar og ferjeavløysingsmidlar trur strategisjefen dette prosjektet kjem først, truleg etter Ei ny utgreiing frå Statens vegvesen kjem til hausten, og blir konklusjonen då at det må to tunnelløp til eller bruløysing, vil det krevje store offentlege tilskot og kome bak i prioriteringskøa, seier Strand. Då trur eg Møreaksen kjem først. Vi vonar at prosjektet er med i NTP for og med rundt fem års byggetid, kan det bety opning i siste halvdel av 20-talet. I desse dagar starter vi på arbeidet med forslag til trafikkløysingar mot Sunnmøre, det vil seie Ørskogfjellet eller Solnørdalen, og Framtidige ferjeavløysingsprosjekt: Rutenamn Larsnes Åram Voksa Kvamsøy Årvik Koparnes Hareid Sulasund Festøya Solavågen Magerholm Sykkylven Austnes Kjerstad Skjelten Brattvåg Fjørtoft Myklebust Solholmen Mordalsvågen Aukra Hollingsholmen Sølsnes Åfarnes Kvanne Røkkum Halsa Kanestraum Erstattast av Sande fastlandssamband Rovdefjordbrua Hafast Fefast Storfjordsambandet Nordøyvegen Nordøyvegen Møreaksen Møreaksen/ Kjerringsundet Langfjordsambandet Todalsfjordprosjektet Halsafjordsambandet Windows Phone og kan lastast ned gratis på App Store, Google Play og Windows Phone Store. Ein med seg ruteopplysningane. På sambandet Molde- Vestnes har vi to skilt ved kvar kai. undersjøisk tunnel eller ulike bru-løysingar. Det einaste som er klart er at Møreaksen får forbi Molde sentrum, eit arbeid som vil ta fleire år, opplyser Strand. Seivika Tømmervåg Talgsjøsambandet 24 25

14 BYPAKKAR Betre vegar på veg Snart skal det blir bypakkar i dei tre største byane. Men kva er eigentleg dette? Vi tok ein prat med rådgivar i Møre og Romsdal fylkeskommune, Gry Halvorsen. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Kva er bypakkar? Det er nye innfartsvegar, betre kollektivtilbod og betre gang- og sykkelvegar. Sagt på ein annan måte er det byutvikling. Bypakkane handlar om transport, trafikktrygging, klima og miljø, og om å legge til rette for menneske i byane. I dette er samanhengen mellom transport og boligbygging arealbruk sentral. Kvifor? Trafikkmengda er i ferd med å bli for stor. Presset på vegen aukar og vi får problem med kø, forureining og ulykker. Ei målsetting i arbeidet med bypakkane er at veksten i persontrafikk skal bli dekt med at folk går og syklar meir, og at ein nyttar kollektivtrafikk. Dette for å nå klimamålsettingane. I dag er byane våre dårleg tilrettelagt for gåande og syklande, og kollektivtilbodet er ikkje ei god nok erstatning for personbilen. Pris? Vegvesenet reknar kontinuerleg på dette. Slik det ser ut no, kostar det 2,5 milliardar i Kristiansund, 3,5 milliardar i Molde og 4,5 milliardar i Ålesund. Finansiering? Staten kan dekkje oppimot 30 % av kostnadane, kommunane skal inn med 5 %, fylkeskommunen 5 %, og resten blir dekt gjennom bompengeinnkreving. Bompengesøknadane skal bli behandla lokalt, og Vegdirektoratet er no i ferd med å gå gjennom utkasta til søknader. Når vi får dei att, skal vegvesenet korrigere, før det blir behandling i kommunane i oktober og i fylkestinget før jul. Når? Målet er at arbeidet med bypakkane skal skje parallelt i alle byane utifrå omsyn til konkurranse. Fokuset er på å dra lasset saman, med felles belastning men også samarbeid. Innkrevjing av bompengar kan kome i gong den 1. januar 2016 dersom det går gjennom i Stortinget. Det er ein føresetnad at finansieringa og miljøprofilen stemmer, og ein må vise at det er eit samarbeidsprosjekt. Framdrift? Vi skal jobbe med bypakkane fram til 2030 avhengig av dei midlane vi får. Vegløysingar blir finansiert over programområde som i dag. Vi har ingen signal på at vi får prosjektpengar, og vi er dermed avhengig av budsjett frå år til år. Kor raskt vi får jobba og kor mykje vi får gjort, avheng av kor mykje vi får inn i bompengar. Talet på bompengestasjonar, prisen per passering og timesregel vil spele inn her. Jo lågare pris per passering, og jo større tidsintervall med fri passering, jo mindre pengar kjem inn. Har det vore krevjande? Naturleg nok var ingen positive til bompengar i starten, men det er bompengar som er løysninga i Norge. Somme meinte at trafikkproblema kunne bli løyst på annan måte enn med bypakkar. Fokuset bør vere på kva dette vil gi oss, og fordelane er mange. Vi vil få byar med mindre trafikk. Det blir enklare og tryggare å sykle og gå, og i kombinasjon med betre kollektivtilbod blir det eit realistisk alternativ til privatbilen. Vi får meir effektive byar, der det blir enklare å kome seg fram. Det blir mindre utslepp, og bysentra blir trivelegare og tryggare. Får vi fleire over frå privatbilar vil det også frigjere plass til varetransport og godstransport, noko som er bra for næringslivet. Utfordringar ift bypakkane: Legg ein for godt til rette for privatbilisme blir det mindre attraktivt med buss og sykkel. Det heng saman. Frå forsking veit vi at for å endre reisevanane til folk må ein ha eit godt kollektivtilbod. Så hurtig framføring av kollektivtrafikken vil vere viktig. Men ein må stramme inn i tillegg. Det trengs både gulrot og pisk. Restriksjonar ift parkering er effektivt. Bompengesatsen har også vore diskutert. Det same med rushtidsavgift og sambruksfelt

15 BYPAKKAR 15 år med byutvikling Dei neste åra vil Ålesund, Molde og Kristiansund bli oppgradert når det gjeld trafikkløysingar. Bypakkar er noko alle spleisar på og alle får glede av. Tekst: Ingrid Kvande Å sykle og gå Den delen av persontrafikken som blir gjennomført på sykkel og til fots er låg i Møre og Romsdal. I dag er tala 2 % for Kristiansund, 3% for Molde og 1% for Ålesund. Etter at bypakkane er gjennomført er målet å ha følgande andel gåande og syklande: Kristiansund 10 % Molde 10 % Ålesund 15 % Kollektivtransport Det er eit mål å auke kollektivandelen til 20% i Ålesund og 15% i Molde og Kristiansund. I dag er kollektivandelen ca. 5% i Ålesund, så målet er ambisiøst. Arbeidet med bypakkane er eit viktig tiltak i så måte. Kristiansund Dette er ei heilskapleg modernisering av byen. Folk veit nok ikkje kva bypakke betyr i praksis i dag, men ein gong vil det bli betre bymiljø, lettare å ta seg fram til fots, på sykkel og å bruke kollektivtrafikk, samt at det vil bli god flyt i trafikken generelt. På veg dit tenkjer folk innfartsveg og bompengar, meiner Odd Arild Bugge i plan- og bygningsenheten i Kristiansund kommune. Det siste året har han jobba med bypakken i Kristiansund eit samferdselsprosjekt som etter plana har oppstart ved nyttår Dei første to åra vil det bli starta med ein liten parsell i Wilhelm Dalls vei ved Atlanten. Her blir det ny undergang, firefelts veg og to store rundkjøringar. Dette vil gi betre trafikkavvikling. Det blir også starta med første del av sykkelvegen frå Goma, Frei og inn til sentrum samt ein del mindre strakstiltak på kollektivtransport, fortel Bugge. Ålesund Bypakken er viktig for å sikre at Ålesund også i framtida blir eit senter for byen og området rundt. Bypakken er del av ein byutviklingsstrategi, der vi mellom anna tenkjer på eit trygt og effektivt transportsystem på aksen mellom knutepunkta bysentrum, Moa, høgskuleområdet og sjukehusområdet, seier Ole Søvik, plan- og bygningssjef i Ålesund kommune. I bysentrum vil det bli ny bussterminal - ein gateterminal lagt nær den nye vidaregåande skulen i sentrum. Dette er eit døme på at nye prosjekt heng saman, og det er eit positivt grep totalt sett, meiner Søvik. Ei ny bru over Brosundet skal gjere sørsida klar for utbygging, og Søvik trur denne blir bygd tidleg. Brua er ein føresetnad for å få den nye byskulen på plass. Eg håpar også at bussterminalen blir prioritert, det same med vegstrekninga frå Breivika til Lerstad, som med tunnelløysing med grøntdrag på lokket vil forbetre miljøet betrakteleg, seier plan- og bygningssjefen. Molde Kommunestyret sitt prinsippvedtak om bypakke er eit aktivt, lokalt grep for å få bukt med aukande kø-problematikk, dårlege forhold for syklistar og gåande, eit lite effektivt kollektivtilbod i og inn til byen, og eit bysentrum prega av kø og gjennomgangstrafikk, seier ordførar Torgeir Dahl. Dahl fortel om køproblem på innfartsåra inn til Molde frå aust både morgon, formiddag og ettermiddag, og at ein har prioritert denne. Her blir det 4-felts veg fram mot Rosebyområdet med gode løysningar for gange og sykkel. Vi såg også for oss ein kort bytunnel frå Felleskjøpet til Reknes for å avlaste Storgata og Øvre veg/sandvegen. Lengda på tunnelen er no til ny vurdering ettersom Møreaksen over Romsdalsfjorden kan bli ein realitet parallelt med gjennomføringa av bypakken. Møreaksen vil gi sterk auke i trafikken frå vest, og då må tunnelen bli forlenga vestover. Vi er no i dialog med departementet om korleis Møreaksen påverkar Bypakken mhp tunnel-løysinga, bompengesystemet og Staten sitt direkte finansieringstilskot. Ny sykkelveg Elvegata-Kviltorp og nye gangvegar har også høg prioritet. Ambisjonen er å fremje miljøvenlege transportformer samtidig som vi må løyse utfordringane for dei 5400 som kvar dag pendlar inn frå våre nabokommunar, seier Dahl. 20,- og 25,- i bompengar Politikarane i Ålesund vil ha ein bompengesats på kr 20,-, medan politikarane i Molde og Kristiansund ser for seg kr 25,- i bompengesats. Det vil bli ulike rabattordningar og også timesregel, slik at ein kan passere fleire bomstasjonar i løpet av ein klokketime utan å betale for meir enn ei passering

16 BYPAKKAR Bypakkar er ikkje nok Bypakkane er nødvendig for å betre trafikkavviklinga i dei tre største byane, men behova er større enn det som har fått plass innanfor dei finansielle rammene. Tekst: Ingrid Kvande Det seier strategidirektør Kjetil Strand i Statens vegvesen. Han fortel at alle tre byane er i ferd med å få avviklingsproblem på hovudvegnettet, og trekkjer fram konkrete reisetidsmålingar som viser dette tydeleg. 30 km/t i rushtidene I Kristiansund ser vi hastigheiter på rundt 30 km/t i rushtidene. Dette gir forseinkingar for trafikantane og svært uforutsigbare reisetider inn mot byane. I tillegg står kollektivtrafikken i dei same køane, og ingen av byane er spesielt godt tilrettelagt for gåing og sykling. Det er difor stort behov for å utvikle betre transportnett som tek omsyn til både gåande, syklande, kollektivtransport og biltransport inklusiv behova i næringslivet, seier Strand. Eigenfinansiering avgjerande Med vedtak om bompenge-finansiering og godkjente reguleringsplanar har byane lagt grunnlag for aktivitet og utbygging dei neste 15 åra. Strand meiner lite ville skjedd utan bypakkar. Med unntak av nokre få prosjekt i Ålesund, er det ikkje sett av pengar til dei tre Mørebyane i Nasjonal Transportplan. For å kome i gang med utvikling av transportsystema har det vore heilt avgjerande at byane sjølv er villig til å bidra gjennom eigenfinansiering, seier strategidirektøren. Store behov Strand meiner at bypakkane vil betre trafikkavviklinga, men at det ikkje er nok til å løyse alle utfordringane i byane. Vi kjem godt i gang, men ikkje i mål. Som elles i landet har vegnettet enorme behov. Det er manglande vedlikehald på eksisterande vegar, og samfunnsbehova har også endra seg. Bypakkane klarer å dekkje rundt halvparten av det som er behovet ei fullverdig løysing ville kosta det dobbelte, meiner Strand. Må stimulere til sykling og gåing Møre og Romsdal var blant fylka med størst vekst i persontrafikken i fjor. I arbeidet med bypakkar er det eit mål at veksten i persontrafikken skal bli dekt av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Ein burde eigentleg ha stoppa veksten i personbiltrafikken. I små byar er det svært mange korte turar, og potensialet for å gå og sykle er stort, men ein gjer det likevel ikkje. Med bompengar blir det færre unødvendige turar, og vi reknar med at bompengar vil gi ein nedgang i biltrafikken på 10 %. Med bypakkane får vi også starta på arbeidet med å lage tilfredsstillande sykkelanlegg slik at folk vågar å sykle, meiner strategidirektøren. Strategidirektør Kjetil Strand i Statens vegvesen

17 BEHAGELIG: Gerd Lægreid fra Bruhagen synes buss er et f lott reisemiddel til og fra jobb. Kortreist mat har blitt en slager, kortreiste turer det samme. Gerd Lægreid fra Bruhagen og Tone Hill fra Kårvåg satser på kortreist FRAM-busstur for å komme til arbeid! Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad og Ove Rødal GODE BUSSER: Sjåfør Oddvar Vebenstad og fast arbeidspendler Gerd Lægreid framme på Kongens Plass i Kristiansund. Jeg har pendlet med buss til Kristiansund i 20 år, forteller Gerd, som har fylt 66 år, har tatt ut AFP, men jobber fortsatt 2-3 dager i uka på sykehuset i byen. Hun er lærer av utdannelse og arbeidet 10 år i PPT-tjenesten. Nå har det blitt en like lang periode ved sykehuset. Jeg synes det er veldig behagelig å bruke buss til og fra jobb. Før reiste jeg med 8-bussen om morgenen fra Bruhagen, nå tar jeg en litt senere buss. Returen er i 16-tiden, sier den blide pensjonisten. I tillegg til en busstur på rundt 25 minutter, får hun god trim både før hun entrer bussen og fra Kongens Plass i Kristiansund til sjukehuset tar hun også beina fatt. Jeg kommer til å jobbe så lenge helsa holder. Å sitte på bussen er avslappende og bekymringsløst, man er omgitt av hyggelige mennesker og sjåførene er kjekke. Dessuten er det en trygg måte å komme fram på. Har aldri opplevd et uhell på de 20 årene jeg har tatt buss til jobb, sier 66-åringen. Hun er opprinnelig fra Odda, men har bodd i Averøy de siste 33 årene. Hun savner ikke ferja til byen. Jeg likte ikke å være avhengig av ferjetidene. Selvsagt var det sosialt om bord, men i det store og hele savner jeg ikke den tiden. Busstur fra A til Å er bedre. Og mannen er pensjonist og er hjemme. Så han lager middagen, smiler hun. Tone Hill er assistent ved den moderne og flotte Bruhagen barneskole. Hun og mannen bor i Kårvåg. Hver arbeidsdag kjører hun til Ekkilsøy med egen bil. Derfra tar hun buss til skolen. Jeg reiser med bussen kl.08 hver dag fram til arbeidsplassen, og siden det er skolebuss er jeg ofte den eneste voksne som er med, forteller Tone. Hun legger til at alle i bussen er svært flinke til å feste seg i setebeltene. Bussen kjører ikke før alle har sikret seg. Kl drar hun med buss tilbake til Ekkilsøya, før hun selv kjører hjem til Kårvåg. Bussene er gode og behagelige å sitte i, sier Tone, som ikke reiser kollektivt i særlig grad ellers, siden hun og mannen disponerer to biler. Men da vi bodde i Oslo var buss hovedtransportmiddelet, og mye av grunnen var at det var så hyppige avganger. 48-åringen liker opplegget for FRAMprosjektet, som ligner mye på RUTER-systemet i hovedstaden. At alle bussene og etter hvert ferjer og hurtigbåter får samme farger og logoer, og at billett- og informasjonssystem samkjøres, synes hun er flott. Det gjør det mye lettere å være kollektivreisende i fylket. Til nå har det vært for mange ulike selskap, og det gjør det mer komplisert å bruke kollektive reisemidler, mener Tone. Satser på kortreist busspendling TRYGT: Tone Hill tar bussen mellom Ekkilsøy og Bruhagen barneskole i Averøy hver arbeidsdag

18 Kort sagt Foto Berit Sandvik Skeide Foto: Statens vegvesen Nytt knutepunkt på Garnes Tidlegare i haust opna den nye bussoppstillingsplassen på Garnes i Ulstein kommune. Dette er eit Foto: Ungt entreprenørskap Gründercamp på Blindheim ungdomsskole Omsett frå bm til nynorsk: Blindheim ungdomsskole i Ålesund arrangerte Gründer camp for første gong frå 5. til 13. juni. Gründercamp (GC) er eit program frå Ungt Entreprenørskap og gir trening i problemløysning ved hjelp av kreativitet og nytenkning.elevene vart delt inn i Nytt hoppid.no-kontor i Ulstein, Herøy og Hareid Har du ein god forretningsidé og bur i Hareid? Lyst å starte for deg sjølv? Då kan du ta kontakt med det nye hoppid.no-kontoret som vert etablert for Hareid i haust. Med opning av hoppid.no-kontor i Ulstein og Herøy i vår, og no i Hareid, har i alt 33 kommunar (av 36) hoppid.no-kontor i Møre og Romsdal. Her kan gründeren få gratis råd og rettleiing, tilbod om kurs og opplæring, råd om tilskot og finansiering og hjelp i søkeprosessar og til nettverksbygging. Og det beste av alt, er at du kan få gründerhjelp på eit hoppid.no-kontor nær deg! knutepunkt for busslinjene mellom Fosnavåg, Hareid, Årvik og Ørsta/Volda. Bakgrunnen for Garnes-prosjektet er eit auka behov for betre busstilbod etter opninga av Eiksund-sambandet. I haust vil også rundkøyringa knytt til bussoppstillingsplassen stå ferdig i samanheng med ombygginga av T-krysset mellom Garnesvika/Haddalsvika. Elevar på jobbsøkekurs 12. og 13. juni deltok elevar ved Molde vgs på programmet «Frå utdanning til jobb». Programmet er utvikla av Ungt Entreprenørskap og Manpower. Det skal førebu elevane på jobbsøknader og jobbintervju. På programmet sto mellom anna synlege og skjulte arbeidsmarknader, kartlegging av eigen kompetanse, skrive jobbsøknad og utarbeide eigen CV, førebu jobbintervju og kva kan ein gjere i etterkant. Elevane fekk òg utdelt eit hefte med råd og tips for overgangen frå utdanning til yrkesliv. Les meir om Frå utdanning til jobb på grupper på 4-5, og fikk reelle oppdrag frå næringslivet som dei skulle presentere ei løysing på. 29 bedrifter gav oppdrag til elevene. Før elevane fekk oppgåvene, fekk dei bryne seg på teatersport med Tor Ivar Forsland. Finalen vart arrangert i aulaen på Blindheim ungdomsskole. Løysningene vart vurdert av ein jury og premiert. I alt 145 elevar fra 9. klassetrinn deltok på opplegget. I juryen satt Tone Aure Strand, Kortshop, Nina Reinseth, lærar Ålesund vgs, Vibeke Thu, Les meir om Gründercamp på E-bøker på biblioteket Med appen ebokbib kan du få tilgang til ca 420 ulike bøker rett på nettbrettet og smarttelefon. I første om- Nye bussavgangar på Sula På rute 440 Langevåg-Fiskerstrand-Sunde-Ålesund auka tilbodet med fire nye avgangar på strekninga frå og med måndag 18. august i år. Frå denne datoen fekk ruta 25 avgangar på kvardagar. I den andre retninga, auka også avgangane frå 18. august. Ruta har no 26 avgangar på kvardagar, kor tre av desse er nye. Laurdagar og søndagar vil tabellen bli uendra i begge retningar. Fleire avgangar betyr Ferjekonferanse i Molde Statens vegvesen arrangerer i år sin nasjonale ferjekonferanse i Molde. Konferansen blir arrangerert anna kvart år og samlar representantar for rederi, maritim industri, sjøfartsmyndigheiter, Statens vegvesen og fylkeskommunane. Hovudtema for konferansen er i år miljø og sikkerhet. Foredraga blir heldt av anerkjente personar innan bransjen. Konferansen vil finne stad på Rica Seilet 13. til 14. november. Utprøving av programområde i vidaregåande skole For at alle 10.klassingar i Møre og Romsdal skal bli kjent med utdanningsprogram dei vil vite meir om, får dei moglegheita til å prøve ut to av program- områda i vidaregåande skole. I løpet av dei to dagane, vil også elevane få eit bilete av korleis det er å vere elev i vidaregåande skole. Utprøvinga går føre seg i november. gang vil dette vere populære romanar for vaksne, men det eit betre tilbod midt på dagen og i tida når det er rush på vil og vere nokre barne- og ungdoms- denne strekninga, opplyser rådgivar ved Samferdselsavdelinga bøker tilgjengeleg, og fleire bøker i Møre og Romsdal fylkeskommune, Svein Ivar Aarskog. vil kome til etterkvart, seier fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær. Fylkes-biblioteket, dei 36 folke- Senterstrukturplana Fylkesutvalet har gjort vedtak om å legge ut biblioteka og 17 vidaregåande skolar Regional delplan for attraktive byar og tettstader til of- har gått saman i eit spleiselag om ei fentleg ettersyn. Planen skal erstatte gjeldande senter- felles e-boksamling. Dette betyr at alle strukturplan frå Føremålet med planen er å styrke med lånekort i eit folkebibliotek i fylket eksisterande byar og tettstader gjennom å gi retnings- fritt kan låne av denne samlinga. Appen ebokbib er gratis og kan lastast ned på nettbrett og smarttelefon frå Google Play eller App Store. Pris for betre tryggleik på vegen Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) i Møre og Romsdal deler i oktober ut Trafikktryggingsprisen for Aktuelle kandidatar til prisen er organisasjonar, lag eller enkeltpersonar som har gjort eit særleg godt arbeid for trafikktrygging. Prisen er eit kunstverk og kr ,- Prisen vert delt ut i samband med Fylkestinget si samling. I fjor vart prisen delt ut til Trafikksikkerhetssutvalget ved Gomalandet skole i Kristiansund v/fau-leder Tore Lyngvær. liner for lokalisering av kjøpesenter, handel og tenester. Planen skal vidare fremme samordna areal- og transportplanlegging i fylket. Plandokumenta finn ein på og høyringsfristen er sett til 1. oktober. Tusenvis på hoppid.no-kurs Visste du at gründerhjelpa hoppid.no har kursa godt over 3000 gründerar og potensielle etablerarar sidan oppstart i 2006? Vi har levert fleire hundre kurs, som avklaringskurset Skal, skal ikkje og kurs forretningsutvikling, styrekompetanse og sal- og marknadsføring. Tanken er at vi skal gjere det lettare å bli gründer, og målet er fleire nye og levedyktige bedrifter i Møre og Romsdal. hoppid.no er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunane, Innovasjon Norge og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Lyst på kurs? Sjekk kurskalender vår på

19 Køyrer vi frå Tekst: Ingrid Kvande VIL NÅ MÅLA: Magne Hanestadhaugen og Dag Hole ved Samferdselsavdelinga fortel at det er skjerpa miljøkrav i nye kontraktar som blir inngått. Målet er å redusere utsleppa med 20% innan 2020 (foto: Espen A. Istad). Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret er endra. Ferjene er lengre, og motstanden sjeldne avgangar. Dei ferjene som tek 100 bilar klimagevinsten? for hurtigbåtar, ferjer (20 av 24 ferjeovergangar er fylkesveg) og bussar i rutetrafikk. Desse, som andre transportmiddel slepp ut klimagassar, og målet er å redusere utsleppa med 20 % innan Skjerpa miljøkrav mot rørsle i vatn har blitt mindre, noko som gjer at dei dermed brukar mindre drivstoff, seier Hanestadhaugen. Lettare hurtigbåtar Om ein ser på hurtigbåtane, har det også eller meir er dei nyaste vi har, seier Hole. Fart gir meir utslepp Når fartya er relativt nye, og teknologien er ny, men utsleppa likevel ikkje går ned kva skal så til for å nå klimamålet? For å oppnå dette er det skjerpa miljøkrav i nye skjedd ei endring. Tidlegare var skroga laga av Vi må sørgje for at vi kan transportere kontraktar som blir inngått. Vi stiller krav til aluminium, men i dag er carbonsandwich det flest mogleg ved å ha tilgjengelege kollektive leverandørane i anbodsdokumenta, med tanke på mest nytta materialet. Dette er mykje lettare, og løysingar og funksjonell infrastruktur. Dvs å nå miljømåla, fortel Dag Hole. Han jobbar i jo lettare båtar, jo mindre drivstoff. Ny design moderne fasilitetar som gjer det enkelt å halde samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkes- har også gjort at forbruket av drivstoff går ned. energiforbruket nede. Når fleire brukar kollektiv- kommune, som seksjonsleiar for forvaltning- og Medan dei eldre hurtigbåtane låg nedi vatnet, transporten blir også utslepp pr passasjer utviklingsseksjonen. ligg nyare båtar meir oppå og det trengs mindre kilometer lågare, seier Hole, som peikar på at krav Moderne teknologi og konstruksjon gir lågare energiforbruk og dermed mindre klimautslepp. Men auka trafikk og høgare fart verkar motsatt. Fleire avgangar Å vere meir miljøvenleg har likevel vist seg å vere krevjande. I perioden har det ikkje vore reduksjon i klimautslepp i ferjetrafikken, og Hole meiner at auka trafikk og dermed behov for fleire ferjer må ta det meste av skulda. I 2010 var det berre ferjeovergangane Molde-Vestnes, Hareid-Sulesund og Festøya- Solavågen som hadde meir enn ei ferje. I 2014 er det fleire ferjer også på Seivika-Tømmervåg, Halsa-Kanestraum og Sykkylven-Magerholm, energi for å få framdrift, seier Hanestadhaugen. Å gå over til gass som drivstoff er ikkje aktuelt når det gjeld hurtigbåt. Dei nye mindre hurtigbåtane har ofte mariniserte lastebilmotorar. Her er det ikkje mogleg å bruke gass - krava til mellom anna doble rør gjer at det blir for tungt. Difor er batteri/ elektrisk det alternativet som ligg nærast, og frå 1. januar 2015 blir ferje med slik motor sett i drift på sambandet Lavik-Oppedal over Sognefjorden. Ubåtar har gått på batteri lenge, så det i seg sjølv er ikkje noko nytt, opplyser Hanestad- til effektivisering også har motsatt verknad. Folk vil fort fram, og med høgare fart vil forbruket av drivstoff og dermed utslepp gå opp. Hastigheit er ekstremt energikrevjande, og forbruket aukar meir enn lineært med fartsauken. Så langt kan vi seie at effektivisering ved høg fart og fleire avgangar har ete opp utslepps- reduksjonen når det gjeld ferje, fortel Hole. fortel seksjonsleiaren. haugen. Sjølv om ein også har byrja tenkje på Gassferjer: positivt og negativt På landsbasis har utslepp av NOx, svovel og Co2 gått litt ned. Det heng saman med at det har blitt fleire gassferjer, og desse slepp ut 90 % mindre NOx enn vanlege ferjer. Til gjengjeld har utslepp av metan, som kjem frå gassmotorar, gått opp dei siste åra. Lettare og smartare Magne Hanestadhaugen er rådgivar drift ved samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han fortel at også konstruksjon og materialbruk er faktorar som spelar inn når det gjeld energiforbruk og utslepp. Dei fleste ferjene er framleis laga av stål, som er batteridrift på hurtigbåtar ligg nok dette noko fram i tid. Alder Nyare bussar, båtar og ferjer har som regel lågare utslepp enn eldre, og Dag Hole fortel det er ulik på alder på det materiellet som er i drift i Møre og Romsdal. Ikkje berre bruk, men også produksjon av ferjer, båtar og bussar gir utslepp av klimagassar, så vi handlar ikkje nytt heile tida. Hurtigbåtane er fem år gamle, noko som er bra. Bussane er det også ok alder på, medan ein del av ferjene er gamle. I 2012 var snittalderen på ferjene 17 år. Det er ikkje gunstig når det gjeld utslepp og universell utforming. Difor blir dei Utslepp: Fylkesvegferjene : ca. 45 kg Co2 per km. Utslipp pr passasjerkilometer på ferje: ca 500 gram pr passasjer. Ferje : tonn. Kjøretøy + passasjerer: 5 kilo Co2 pr reise. Flyreise med SAS frå Molde til Oslo: 180 gram pr passasjer pr km. (ved kabinfaktor på 71,6 %). Personbil (innanfor EU-norm): ca 120 gram per km. Buss: ca 110 gram Co2 pr passasjer pr km. eit tungt materiale. Men utforminga på skroget eldste ferjene sett inn der det er lite trafikk og 36 37

20 Enda bedre! Utvidet med vinhus og større spisestue for små grupper med store oppgaver 15 dobbeltrom Spisestuer med plass til 50 personer Spa-avdeling Vinhus i portugisisk utførelse Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 1100 m² Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte START TUREN PÅ START VIGRA TUREN PÅ Ro og kvalitet! CHARTER SOMMER 2014 Antalya Lørdager (Nazar, Star Tour) Kreta Lørdager (Apollo) INTERNASJONALE RUTEFLY CH Bjorli Låve er en høystandardopplevelse uten at det koster mer enn hva du betaler på et hotell. Egner seg til store og mindre grupper, bedrifter og organisasjoner til venneselskap og andre private feiringer. Kroatia Lørdager (Apollo) Mallorca Lørdag 4/10 (Apollo) Mallorca Fredag 3/10 (Ving, Star Tour) VINTER 2014/2015 Gran Canaria 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) København DAGLIG untatt lørdag Amsterdam Gdansk Tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag. 2 daglige avganger Vilnius Onsdag og søndag London Fredag og mandag Alicante Lørdag Gran Canaria Mandag Riga Fredag og søndag BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: E-post: Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres 38 Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres 39

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche

NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013. Lage Lyche NTN-Seminar Tønsberg 23 10 2013 Lage Lyche Møre og Romsdal fylkeskommune Budsjett på ca 1,4 milliard I perioden 2009-2013 har Samferdselsavdelinga økt fra 13 til 28 ansatte Frå 2010: 3108 km fylkesveg

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Ferje- og hurtigbåtrute. Møre og Romsdal. Gjeld frå 1. mai 2015 til og med 30. april 2016. Foto: Terje Aamodt

Ferje- og hurtigbåtrute. Møre og Romsdal. Gjeld frå 1. mai 2015 til og med 30. april 2016. Foto: Terje Aamodt Ferje- og hurtigbåtrute Møre og Romsdal Gjeld frå 1. mai 2015 til og med 30. april 2016 Foto: Terje Aamodt Foto: Terje Aamodt Kjære reisande Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 06.03.2013

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 06.03.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 13.02.2013 8873/2013 Frode Kvalheim Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 06.03.2013 Ruteendringsprosessen 2013 Bakgrunn Samferdselavdelinga har motteke

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Hva skjer i Møre og Romsdal?

Hva skjer i Møre og Romsdal? Hva skjer i Møre og Romsdal? Lage Lyche Samferdslesavdelinga Norvegkonferansen 7. sept 2010 1 Innovative Møre og Romsdal Verdensrekord i djupne på undersjøisk fjelltunnel (Eiksundsambandet) 287 meter Ei

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2013/1006 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet RUTEENDRINGSPROSESSEN 2014 - TILLEGGSFRÅSEGN Administrasjonen

Detaljer

Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak:

Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak: Saksutredning: VR-sak 16/14: REISEPASSORDNING FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Bakgrunn I sak 0018/13 Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020 gjorde Vestlandsrådet følgjande vedtak: 1.

Detaljer

Ferje- og hurtigbåtrute for Møre og Romsdal

Ferje- og hurtigbåtrute for Møre og Romsdal Ferje- og hurtigbåtrute for Møre og Romsdal gjeld frå 1. mai 2009 - til og med 30. april 2010 Kjære ferje- og hurtigbåtreisande! Vegane er på mange måtar blodårene i Norge, og knyt folk og samfunn saman.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga

Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane. Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Utfordringar hurtigbåt og ferje i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, seniorrådgjevar kollektivtrafikk ved samferdsleavdelinga Dagens organisering ferje Gjennom sams vegadministrasjon brukar Sogn og Fjordane

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

REDUKSIONI RUTEKM- UTKASTTILTILTAKI NETTBUSSM-N, REGIONMØRESØR

REDUKSIONI RUTEKM- UTKASTTILTILTAKI NETTBUSSM-N, REGIONMØRESØR buss Møre ogromsdalfylkeskommune Samferdsleavdelinga Fylkeshuset 6404 MOLDE Dykkar ref: Dato: 15.11.2013 REDUKSIONI RUTEKM- UTKASTTILTILTAKI NETTBUSSM-N, REGIONMØRESØR Vedlagt følgjer notat med tiltak

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Oppsummering fylkesrådmann

Oppsummering fylkesrådmann Oppsummering fylkesrådmann Bakgrunn Sambandet hadde i 2011 en ÅDT (årsdøgntrafikk) på 756 pbe. (se punkt 1) Det ble i 2011 registrert 3512 gjenstående kjøretøy, en økning på ca 500 fra 2010. /Se punkt

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett inn innstillingen under denne linja

Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett inn innstillingen under denne linja Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Eva Fosshagen og Inge Horstad, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15 / 8257-5 Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Kollektivtransport i Hordaland Konkurranseutsetting av busstrafikken vart vedtatt av

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 13.10.2014 62073/2014 Merete Jeanette Daae Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Ståplasser i skolebusser Bakgrunn I møte i samferdselsutvalet

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Ref. sak. 4917/2013/N02 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/1720 1513/2013 N02

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid.

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/7031-3 Fylkeskryssande bussruter Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Tussa og elbilar Tussa og elbilar I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Fossilt drivstoff er nær 100 % dominerande innan segmentet

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Korleis reiser du som er elev eller pendlar mellom Suldal og Sauda? Kollektivtransport til Sand på skuledagar

Korleis reiser du som er elev eller pendlar mellom Suldal og Sauda? Kollektivtransport til Sand på skuledagar Kollektivtransport i Suldal og Sauda frå 1.1.2016 Den nye brua over Sandsfjorden fører til at ferja blir nedlagd 1. januar 2016 og at buss og båtrutene blir endra. I dette heftet finn du rutetabellar og

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer