STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Transkript

1 A/06&0O0S/ ARBEIDSDOKUMENT STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Østamdatan 25. P.O.Box 55. N stwai. Nofway

2 7 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ESTIHATER AV DOSER TIL BEFOLKNINGEN FRA NEDFALLET OVER NORGE DE TO FØRSTE UKENE ETTER KJERNEKRAFTULYKKEN I SOVJET RAPPORTEN ER FORELØBIG OG IHNEHOLDER ENDEL UNØVAKTIGHETER SOM VIL KUNNE RETTES OPP I EN SENERE VERSJON. National Institute of Radiation H-ygian* starndalcn «stari* Norway

3 RADIOAKTIVT NEDFALL OVER NORGE FRA ULYKKEN I TSJERNOBYL. FORELØPIGE RESULTATER ETTER DE FØRSTE 14 DAGENE Den 29. april 1986 ved 14 tiden ble Statens institutt for strålehygiene fra egne malinger oppmerksom på at stråledosene ved instituttet hadde ekt sammenliknet med den naturlige bakgrunnsstrålingen. Dette forårsaket at instituttet såtte igang en omfattende malevirksomhet med dosemalinger. maling av radioaktivitet i luft, vann. nedbør, nedfall på bakken, i snø og også i enkelte matvareprodukter. Takket var* hjelp fra Meterologisk institutt. Norsk institutt for luftforskning og en rekke andre institusg'oner og enkeltpersoner, har det vart mulig å få tilsendt prøver for måling fra steder spredt utover hele landet. Resultatene fra disse målingene presenteres i denne rapporten sammen med en beregning av stråledosen* og estimater av den strålemessige belastningen på den norske befolkningen. En foreløpig strålehygienisk vurdering er også foretatt i denne forbindelse. Denne viser at det radioaktive nedfallet over Norge de første 14 dagene etter 29. april etter ulykken i Tsjernobyl har vart av liten helsemessig betydning. Resultatene som pr*s*nt*r*s her må betraktes som foreløpige. Materialet har vart mulig å skaffe til veie såvidt raskt takket vare»n fremragende innsats av alle instituttets ansatte og skyldes deres faglige tyngde, deres innsats og evne til å tilpasse seg h»lt ekstraordinare forhold. Johan Baarli di'.philos Direktør SIS

4 mmmm*mm*mmmmmmmxm*-* [nnledning I denne rapporten oppsummeres data fra nedfallsmålinger ved Statens institutt fer strålehygiene (SIS) de første to ukene etter kjernekraftulykken x Sovjet. Utfra disse malingene er det gjort estimater av tilleggsdosene til befolkningen fra ekstern gamma stråling. inhalert aktivitet og fra konsum av melk i den ferste perioden etter ulykken. utfra måling av luftaktivitet i ulike regioner av landet har vi delt inn landet i ulike soner, og estimert midlere doser og kollektivdoser i disse sonene.

5 Aktivitet i luft, forste uke etter ulykken. Fig. t. viser hvordan luft fra Kiev-området kom inn over Norge i perioden etter ulykken. Fig. 2 viser malinger av luftbåren.iktivltet ved SIS av og Cs-137 i den samme perioden. Norsk institutt for luftforskniny (NILU) har malestasjoner i ulike distrikter landet, og luftfiltre fra disse staslonene ble sendt oss for analyse etter ulykken. I Fig. 3. ser vi resultatene av den midlere aktivitet av I -131 og Cs-137 ved disse målestasjonen» i per ioden.det er en god sammenheng mellom de meteorologiske prognoser o aktivitetsmønstret. I uke 2 etter ulykken har luftaktivite ten over SIS på Østerås vist variasjoner som skyldes ulike meteorologiske ' forhold, men disse må lingerie viser at de luf tstriammene som nå kommer inn over landet har vesentlig lavere aktivitetskonsentrasjoner en hva vi fant i forste uke. utfra dataene i Fig. 3. er landet delt inn i 3 suner etter mengden aktivitet i lufta uke 1 etter ulykken. Dette er vist i tabell 1. Tabell 1. Soneinndelino etter luftaktivitet uke 1. Sone I : Nordmøre. Sul r - og Nord -Trøndelag Sone ti : Akershus. Østfold. Vestfold. Buskerud. Oppland. Hedmark. ^nnia III : Rusten av landet. ^ Målingane av I i luft er usikre, da det ikke er helt klart hvor stor del av aktiviteten som har vart partikkelbundet og derfor lai seg s.uni» opo på filtr*. Det er rimelig S tro at en god del av aktiviteten har vart i gaisform. og at tallene for I-131 i.fig. 3 er for lav*. Dett* vil bli diskutert under dosuojtimatene. Oa inna s t r 3 ^ \ ng. Fi'j. 4 visor målte verdier for ekstern! < og kosmisk) pl SIS. Jit-jrås de ftfrste to uken? etter ulykken. I middel har rnan i denn--

6 6 perioden hatt et tillegg i gamma stråling på 4 ur/h 1 m over bakke utenclurs. Malinger innendørs pa SIS (betonghus) viser ingen signifikant økning av -y - eksposisjonsraten. Malinger utført av Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) i Trøndelags fylkene viser ei ztcjrk dlcninq som ytterligere bekrefter nedf allsinøns tret den Førsti ui<e etter ulykkon. Aktivitet depunert pi bakken. I Appendix I vises malinger av aktivitet i jordsmonnet i ulike omrader i landet. Utfra disse dataene kan det gjøres es tima ter av nedfallet den første perioden etter ulykken. I Appendix II vises aktivitet deponert med regnet i en del nijlepunkter. Aktivitet i melk. I de Fleste områder av landet var kuene Fortsatt på bås. Aktivitet i melka skyldes derfor at kuene har inhalert I og at muligens r.oe au aktiviteten har satt seg i høyet også inne på låven. I A^aendix og Appendix IV vises konsentrasgonene i melk Fra Ot.^landsområdet og noen verdier for aktivitet i gress. Foreleaia vurdørinn. Ut Fra mønsteret med aktivitet i iu Ft. i f. uke kan man estimere situasjonen* i de ulike områder i landet Fram til nå. Ni-df allimøns toret utover sommeren vil antagelig vatre mest avhonui-j av nedbørsmengden i de ulike distrikter i det det kan forvent*', a: aktiviteten etter hvert blir nokså guvrit Fordelt i luftmaoene. Ser man samlot på resultaten* så langt er felger.de e-:timater 'jjor. av a.tuvit'it i lutt. lord ny mulk tamt okspo; i-, jonorito I m ovet bakken: I) Mul.!-ir- lu f t.iktivit:.-t i de tu f'ti--.te uki>n«etter nedfallet ur ber-?g:iot til 50 Z av aktiviteten i 1. uke.

7 7 2) Utfra aktivitetsmålinger i lufta, jordsmonnet 09 nedbør. er det farsokt estimert midlere aktivitetsmengde deponert pa bakken i de ulike soner gjennom de første Z ukar. 3) Eksposxsjonsrate fea nedfallsnuklider er estimert utfra malinger pa StS og generell viten om nedfallsmønsteret. 4) Aktivitet i melk er antatt proporsjonalt med luftaktiviteten i de ulike soner.

8 B I tabell 2. 3 og 4 er disse estimatene vist: Tabell 2. Ned fallsmtonster foi- I -131 i ds uliku* soner i de Første Z ukene etter ulvkken. Sune Midlere aktivitet Aktivitet avsatt Aktivitet i i luft pa bakken melk J (Bq/m ) - 2 f kstim ) Dg /kg EO (20 100) 20 (Estimat) It O.S IS ( S - 2S) 5 0. t Tabell 3. Nedfallsmanster For Cs-137 i de ulike soner de f»rste 2 ukene etter ulvkken. Sone Midlere aktivitets Aktivitets avsatt Aktivitet i konsentrasjon i luft på bakken melk <Bg/m 3 ) tkbnm' 3 ) Bu/kg (2-15) 0.7 III 0.1

9 9 Tjibi-'l! i. Estimjter av midiere takninq ay eksposis jonsrj ten for Qamm,r Jtt, i.lin'.i cie 2 f'jrste ukene *ttor ulvkken. Curie Tilife-jy i gamrnj s Cral.Lrifj pr/h IS (Estimat) I I t III <1 (Estimat) Oostfa&reaninoer. AJ inmieftnq- Den effektive dos«ekvivalent ImCv) er beragnet utfra falaerkie for H *??, <;, v,t AH nvor ALt * annual limit of intake (For effektiv doseekvivalent fur inhalasjon) C» luf(konsentrasjon Bqm* v inhalert luftvolum pr. time T i antall timer i Z uker. Vi antar v * 1.2 m pr. time for voksne. Barn inhalerer mindre, men d<i3ef aktoren for I-tll er 10 ganger sterre «nn fer voksn*. Vi antar at Jo..;n til Isarn fei " J»:? gangur hey<m'* «nn for vtikr.:»». i tabell 5 IM* je*;ul ta t*.*nu fur vukune.uitisutmuurt. Estiitutor for b'irn i pat-tuti"».

10 10 Tjball 5. Effektiv closeekvivalent For inhalert aktivitet første 2 uker. (tnsv) 131,' 107, _., Sun* t Ca Tilsammisn II 3.10" 3 I2.10" 2 ) 2.1U" (2.10" to"* (2.1Q~ 3 t pga at man ikke har fastlagt oppsamlingseffektiviteten for "jod pa filterne. k.«n uosene fra vare opptil 10 ganger st»rre- 61 GammastrSlino. Total tillegg til den effektive doseekvivalent fra gammastriling er peregnet utfra felgende: H * 0.7. X. T. 1Q~ 5 (msvl hvor faktoren 0.7 er «n sk'jermingsf aktor tinkl. rad/r forholdet) X * eksposisjonsrate i yr/h i T * jntjll tim»r i 2 uker 10* > konversjon fra uråd til msv. I tabell ( er «-stimatur av tillegg til effektiv doseekvivalent satt opp.

11 Tabell 6. Tillegg til effektiv doseekvivalent fra oammastrålinq Sone Tillegg: effektiv doseekvivalsnt {msw! fra gamma stråling første 2 uker etter ulykken. Il I II Disse tallene overvurderer sannsynligvis dosene en del ved at det er antatt at doseratene innenders er lik utendersdoseraten. Gammastralingen for nedfall er sannsynligvis vesentlig mindre innendcrs. tnntak av melk- Estitnatar av effektiv stosaekvivalent fra inntak av melk de forste 2 ukene etter ulykken er gjort ved a anta konstant konsentrasjon av i melka i denne perioden. Cs-137 er enns ikke detektert i melka. Effektiv doseekvivalent for voksne er beregnet utfra inntak av 1 kg melk pr. degn. Dose faktoren for barn er satt en 10 ganger neyere enn for voksne. ALI verdien som er benyttet er *. 10 S Bq I tabell T er result*ten* av disse estimatene vist.

12 12 Tabell 7. Effektiv doseekvivalent fi*a inntak av nielk for voksn og barn. Effektiv doseekvivalent (msv) fra i melk Voksne Garn It III Oornummerinci OM rliikus-ir.n. Utfra de ei timater som her er gjort kan felgende totale effektive doseekvivalent i de ulike soner estimeres. Et slikt estimat er vist i tabell 8. Tabell 8. Total effektiv doseekvivalent ag kollektiv doseekvivalent i de fei-ste 2 ukar etter ulvkken. Sone Antall Effektiv doseekvivalent (msv) Kollektiv innb.(mili) eff.dose.ekv. Barn Voksne man Sv I 0.6 l.to" * 2 50 It IO" "* * !Il" ' 4.10 f" talt

13 Utfra dette kan man fastslå at dosene for den første fase ettei ulykken nar vart små. og at den eksterne gammastrålingen og inhalasjon har gitt det starste dosebidraget. Måling av jordsmonnet viser imidlertid at man i lepet av det kommende ir vil kunna få en del stråledosar via Cs-t3T i matvan Dette dosebidraget vil nok dominere i det totale dosebildet fra ulykken. men det er på det nåvjerende tidspunkt vanskelig å gi ne gode estimater for dette, i det nedfsllsmansteret i tid er vanskelig å forutse. Dorsum man antar samme opptaksmekanismer i den nåværende situasj 13 7 som den man hadde i årene. vil Cs i matvarer kunne bidr. med en kollektivdose på noen hundre mansv det kommende år. Likedan vil I i melk også kunne gi stråledoser til befolkninga på noen titalls man Sv i resten av året. Totalt sett kan man derfor si at dosene til befolkningen fra den ferste fasen av nedfallet var svart beskjedne (opptil 100 mansv) og at det er sannsynlig at dosene fra Cs-137 i matvarer vil bli det starste dosebidraget. Risikovurdering. Utfra risikoestimater gitt av ICRi*. kan man anslå den totale ri-sik.» fur dvrielig kru ft disse dosene har innbefattet. I tabellen nedenfor er slike tali. fursutkt gitt. Risikoen fra andre kjen ta årsaker er satt upt; til sammeitliijnir.j. Hi'; ikuestinui ten» er bas**; 1 ", på data for voksn* yrkus«kspon«rte. Dette inneberer en usikkerhet. i. det alderafordelingen i den genurellu befolkning er noe attiifirledeu.. Tabe'-L '.). Risiko»?stim.«ter.... V irsknmhi-.t; Ri->iUo or-milliun o^rsoner Zn%a r*r-jt.s :* dager ettai" nedfallet ;.: T>itaJ <), } :.: rra n^iiraxlut i l*p-:t av ":-!>c i - 10

14 Kj*r* km med bil Rcyke 20 sigaretter pr. dag i i Sr

15 Figurar. Fiy. l.la-d) Uuftbevagelsev fra Kiev-oinrådet etter ulykkert ved ulike starttidspunkt. Fig. 2. ' 3, I og Cs i luft v«d SIS. Østerås. Fig.3. I og Cs ved NIUU's målestasjoner i, 3, perioden 2SM - 5/ Fig.t. GammastrSling ved SIS, Østeris i de to figrste ukene etter ulykken. (E3/ut"i-apport" I

16 ' < i > i sis it \ <x / ~HL'aasHa* n, --aai^a&, 5 e Æ",T "92S W HPfl"flNflLtSER \.-A

17 * / > K."SKA v' \ \ vi r v-! i - r? \i * \ '"i '"> * \ / />*" \ Ml 150KM TRflJEKTORIER. START 26:04: GtfT 925 HPR ANALYSER. MARKERING HVER 6. TIME \ /Å /

18 < I \ /> - r^- c MI ISOKM IRfiJEKTORIER. STSfiT 26:01: GMT S2S HPfl finfiltsep.. HflP.HEP.iNG hvef. S. TIME

19 CP * &./J? '-v,f 1 / \ v-. ) o~ft \ s> %\ \ ' «r\ lrv 1 \ ^ *: «^ \ >>. * >^r y * - r / s 5i5ft?røffi 5^S-"«&, K'»8 E ",I 925 HPfl finfllts

20 ACTIVITY IN 4IR AT OS 10

21 JltoVTIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE PPK ØSTERÅS - NORWAY IP Fallout data Airtt P?ii[a>0 1//-*/* * <*: Material "**""""_,»*,. $ Activity»' r " '<*" Unit Sg/'

22 EXTERHAL GAIWA AT OSLO o GROUND X 7~* ABOVE 6R0UUD o X* o Hottnn. Level 1~ Asove GROUND X *%» «% % Vs DATE.