;^4M NORSK INSTITUTT FOR LUFTFQRSKMING Kjeller

Transkript

1 ;^4M NORSK INSTITUTT FOR LUFTFQRSKMING 2007 Kjeller

2 NILU Teknisk notat nr 23/72 Referanse: EO Dato: Februar 1972 KVALITATIV VURDERING AV NÆRBELASTNING VED ALTERNATIVE BYGGESTEDER FOR KJERNEKRAFTVERK (Belastet areal/befolkningsfordeling) Bjarne Sivertsen NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING Postboks 15, 2007 Kjeller Norge

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING 1 2 DATAGRUNNLAG Vind-data Stabilitetsdata Vurdering av datagrunnlaget ved de enkelte byggesteder 2 2.t Xonsentrasjonsdata 5 3 VIDEREFØRTE BEREGNINGER Eksempel pa beregningsprosedyre 7 4 RESULTATER 9 5 REFERANSELISTE IM APPENDIX I AREALBELASTNING DAGANLEGG 15 FJELLANLEGG 33 APPENDIX II GANGEN I NÆRBELASTNINGSUTREDNINGEN (FLOW-DIAGRAM).. 38

4 - 1-1 INNLEDNING Beregningene som presenteres i denne rapporten er basert på NILU Teknisk Notat nr IK/71 (1), Teknisk Notat nr 16/71 (3) og Teknisk Notat nr 21/72. I den første nærbelastningsrapporten (2) hadde en konsentrert seg om de første 5 km, og de beregnede konsentrasjonene er relativt pålitelige inntil denne avstand. Beregningene ble utført for noen få utvalgte avstander og retninger (til tettsteder). I denne rapporten er konsentrasjonsberegninger utført ut til 10 km fra byggestedene for et stort antall avstander og retninger. Dette er gjort for å finne det areal som belastes med relative konsentrasjoner > 10~ 6 og > 10~ s s»m~ 3 med en sannsynlighet på 5%. Konsentrasjonsgrensene som presenteres til slutt i denne rapporten gi elder diffust bakkeutslipp og er primært beregnet for daganlegg. En har også vurdert datagrunnlaget ved hvert enkelt byggested. Rapporten representerer et meget kort resymé av de beregninger og vurderinger som ligger til grunn for hele nærbelastningsutredningcn. 2 DATAGRUNNLAG 2.1 Vind-data Estimerte vindfordelinger ved de forskjellige byggestedene ble presentert i NILU Teknisk Notat nr IM/71 (1). Fremgangsmåten for vurdering av vindforholdene er vist i NILU Teknisk Notat nr 16/71 (3). Vindfordelingen er benyttet her, og er basert på mange års malinger ved Meteorologisk Institutt's værstasjoner i de aktuelle områdene, samt egne meteorologiske undersøkelser rundt byggestedene det siste året.

5 - 2-2 Stabllitetsdata Stabilitetsfordelinger er basert på malinger av luftens termiske stabilitet ved Sonsasen i Oslofjorden og ved Herøya i Porfagrunn-området. Stabilitetsdata er kombinert med vindmålinger til klasser av kombinasjoner mellom vind og stabilitet (2). Det hadde vært ønskelig med en noe lengere tidsserie med stabilitetsmålinger i Oslofjorden, enn de som her er benyttet. Dette har dog ikke vært mulig å frembringe, og en må enda vente noen år før det foreligger et godt statistisk materiale. 3 Vurdering av datagrunnlaget ved de enkelte byggesteder Vi skal kort skissere de spredningsmeteorologiske data som ligger til grunn for beregningene ved hvert enkelt byggested. 1 Brenntangen I forbindelse med Brenntangen-rapporten CM) ble det med utgangspunkt i Meteorologisk Institutt's faste værstasjoner på Rygge, Ås, Jeløy og Slagentangen stipulert en vindfordeling på Brenntangen (3). Denne vindfordelingen er også benyttet i naerbelastningsberegningene, men da sammenholdt med vindmålinger på Sonsasen. Vindfordelingen på Brenntangen synes å være fornuftig, og avviker ikke vesentlig fra vindmålingene som hittil er foretatt på stedet. Stabilitetsfordelingen fra Sonsasen synes også å kunne benyttes på Brenntangen. 2_^ Sonsasen Vindmålinger er foretati på Sonsasen i ett år. De 9 måneder som er benyttet i denne rapporten, synes å være relativt representative for hva som kan ventes på Sonsasen etter en lengere tidsserie. Stabilitetsforholdene er vurdert ut fra temperaturmålinger på toppen av Sonsasen og ved fjorden (Laksa). En har således ikke målt stabilitetsforholdene over Sonsasen, men det er rimelig å anta at fordelingen på de forskjellige klassene ij-ke avviker nevreverdig fra de som foreliggar.

6 2a Mgrk For å beregne en vindfordeling ved Mørk har en tatt utgangspunkt i vindmålinger på Sonsasen som ligger 2 km unna. En har tatt hensyn til kanaliseringseffekter i den dalen byggestedet ligger, og redusert vindstyrken på grunn av friksjon over store skogområder. (Den generelle innflytelse av økt bakkeruhet på vindstyrke og retning er godt kjent). På dette grunnlag kan en med rimelig sikkerhet si at vindfordelingen ved Mørk synes fornuftig. Stabilitetsfordelingen fra Son - Laksa kan meget godt anvendes ved Mørk. U Vardasen Vindfordelingen rundt Vardasen er fremkomraet ved I benytte vind-data fra Meteorologisk Institutt's værstasjon Rygge, som ligger bare noen kilometer øst for Vardasen. Ved spredning utover 1 km er denne vindfordelingen godt brukbar for Vardasen. Det er de siste månedene målt vind ved dette byggestedet, men data fra denne måleserien foreligger ikke enda. Stabilitetsmalingene fra Sonsasen kan også benyttes ved Vardasen. Noe usikkert er det hvorvidt sjøbrisen her ute vil forandre stabilitetsfordelingen ved vinder fra sør- og sørvestlig kant. Dessuten kan stabilitetsfordelingen på vindstyrkeklasser være en annen ved Vardasen. Disse modifikasjonene har ikke vesentlig betydning for denne utredningen. 5 Langgngij f jorden Vindfordelingen ved Langangsfjorden er stipulert ut fra en sammenstilling mellom 5 års vindmålinger på Lakollen og 5 maneders vindmålinger på Gampedalsåsen (Ormefjorden). Det er tatt hensyn til bakkefriksjon, skog og kanaliseringfieffekter. Det er vanskelig å si hvor god den antatte vindfordelingen er. Det males i dag vind i 25-meter mast ved Langangen. Data fra denne måleserie har ikke foreligget til dette arbeidet. Stabilitetsmalingene fra indre Frierfjord er noe tvilsomme å benytte her, men som de eneste foveliggende er de med enkelte tilpasninger banyttet i nærbelastningsberegningene.

7 - <* - 7 QrUSf jorden vind er målt ved Ormefjorden i 6 måneder. Vind fra denne perioden er sammenholdt med flere års data fra Lakollen for å gi en arsfordeling av vind ved Ormefjorden. Vindfordelingen synt? å være god, og representerer de forventede årsmidlede vindforholdene på toppen av Gampedalsåsen. Stabilitetsforholdene mellom Lakollen (23D moh) jg Torsberg (140 moh) er blitt benyttet for å gi utsagn om stabiltet. Dis = e er usikre, men er kun benyttet i den første nærbelastningsrapporten (2), I denne rapporten fom primært gjelder daganlegg er Ormefjorden vurdert uten beregr.ingsgrunnlag. 8 Vinje Vindfordelingen ved Vinje er beregnet ut fra 6 måneders data fra vindmålinger ved Abyfjorden. Disse er sammenholdt med alle andre vindmålinger i Nedre Telemark, blant annet Meteorologisk Institutt's værstasjon Jomfruland. Dette har gitt arsfordeling av vind. Vindfordelingen er imidlertid usikker på grunn av lokale topografiske effekter. Stabilitetsfordelingen fra indre Frierfjord er også usikre for anvendelse ved Vinje. Vi har målt stabilitet ved Brevikbroen, men ingen av Hisse data foreligger enda på en form som kan benyttes her. 24 Hovland_og_25 Igrven Vindfordelingene på disse byggestedene er fremkommet ved å sammehholde en rekke av Meteorologisk Institutt's værstasjoner langs kysten, og tilpasse de storstilte luftstrømmer til lokal topografi og fordeling av land og sjø rundt byggestedene. Vindfordelingene gir brukbare estimat, som tilfredsstiller kravene til denne rapporten. Stabilitetsfordelingei-.e fra Telemark er imidlertid usikre her ute.

8 - s - 5 Hiuw Ved byggestedet er det målt vind i 6 måneder. Vindfordelingen her viser en utpreget kanalisering i nord-sør retning. Denne vindfordelingen er tilpasset årsfordelingen av vind inn og ut Oslofjorden, beregnet på grunnlag av data fra Slagentangen, Horten, Jeløy og Rygge. Vindfordelingen representerer godt forventet vindfordeling. Stabilitetsfordelingen fra Sonsåsen er benyttet, men delvis tilpasset byggestedets beliggenhet i relasjon til sjø og skogområder. Stabilitetsfordelingen synes fornuftig.?3 Slagentangen Meteorologisk Institutt har målt vind på Slagentangen i flere år Disse data er anvendt for å fremskaffe vindfordelingen. På Slagentangen er iraidlertid stabilitetsfordelingen fra Sonsåsen lite representativ. Når det gjelder fordeling av stabilitetsklasser på vindretninger er det forsøkt tatt hensyn til byggestedets beliggenhet i relasjon til fordeling av sjø og land. 10 gstentoj_ll Valhall_og 21 Huseby For å estimere vindfordeling ved byggestedene i Fredrikstadregionen har en brukt data fra Meteorologisk Institutt's faste værstasjoner Rygge, Kalnes, Rød i Råde, Ferder og Prestebakke. Vindfordelmgene er relativt gode, da man ikke har altfor komplisert topografi ved noen av byggestedene. Stabilitetsmålinger mangier en deriomt her ute. Det er forsøkt å gjøre estimat utfra stabilitetsfordelingen på Sonsåsen, men det er vanskelig å si hvor gode disse antagelsene er. Kons entras i onsdata Avgassenes relative konsentrasjoner i luften er beregnet i NILU Teknisk Notat nr 21/72 (2). Disse er plottet som funksjon av vindstyrke og stabilitet og sammenholdt med prosentvis frekvens av vind/stabilitetsklasser. På denne bakgrunn ble det beregnet sannsynlighet for at visse relative konsentrasjoner skijlle opptre på. gitte avstandar fra utslippet,

9 - 6-3 VIDEREFØRTE EERESN'INGER Vi skal nå gå videre og beregne avstandene fra utslippet som begrenser områder med relative konsentrasjoner større enn IO" 5 og 10~ 6 s/m 3 og som forekommer med en sannsynlighet på 5%. For å finne disse avstandene må en kjenne 5-prosentilkonsentrasjonen som funksjon av avstanden fra reaktoren for alle vindretninger 1 '. I retninger hvor det blåser i mindre enn 5% av total tid, vil 5-prosentilen aldri oppnås. Avstand (km) Figur 1: 5-prosentil-konsentrasjonen som funksjon av avstanden fra utslippet (Sonsåsen vind fra NNE, 30,total frekvens 20%). 5-prosentil defineres her som forekomst av fenomen i 5% av total tid.

10 - 7 - Eksempel på beregningsprosedyre (?a Sonsasen alt. Mørk) I figur 1 har en som eksempel vist hvordan 5-prosentilkonsentrasjonen varierer med avstanden fra utslippet. Eksemplet er gitt for stabilitetsforholdene med vind fra nord-nordøst (30 ) på Sonsasen, under forutsetning av at det blåser totalt 20% av tiden i denne sektoren. Vindstyrk eklasse Stabilitet < 2 m/s 2-4 m/s 4-6 m/s > 6 m/s A - B C - D D - E F U Tabell 1: Frekvens av stabilitetsklassene (A - F) fordelt over 4 vindstyrkeklasser, for vind fra nord-nordøst på Sonsasen (totalt 20% vind i denne retning). Diagram for hvordan sannsynligheten for de gitte konsentrasjonene varierer med avstanden kan også utarbeides. Eksempel på dette er gitt i figur 2.

11 p{v.) «0 '? * 15 6 * ', f f 6 s m " 3 o + + l' sm^ +- J- - " - ^ X T. ' 'i ' «Avstand (km) Figur 2: Sannsynligheten (p) for relative konsentrasjoner IO" 5 og IO -6 s>m~ 3 som funksjon av avstanden fra utslippet (Sonsåsen vind fra NNE, 30, total frekvens 20%). Figuren viser at hvis det blåser totalt i 20% av tiden fra denne retning vil en stabilitetsfordeling gitt ved vind fra 30 på Sonsåsen, resultere i at konsentrasjonen 10" s s»m" 3. forekommer med 5% sannsynlighet p en avstand av ca 3 km fra utslippet. Den samme sannsynlighet for IO" 6 s-m -3 forekommer km fra utslippet. På avstanden 1500 meter er det 10% sannsynlighet at konsentrasjonen IO" 5 s«nt 3 skal forekomme.

12 RESULTATER Denne beregningsprosedyren er gjennomfart for alle vindretninger ved 20 byggesteder. Resultatene er presentert som isokonsentrasjonslinjer i figurene bak i denne rapporten. Avstanden til relative konsentrasjoner 10 -s og IO -6 s/m 3 er inntegnet på kart for befolkningsfordelinger rundt byggestedene, og er tilpasset topografien i de forskjellige spredningsretningene. Topografien er angitt med høydekoter for 60 og 120 meter. Grunnlagskartene med befolkningsfordeling er utarbeidet av Samfunnsteknikk VBB A/S. Resultatene er gitt i tabellform med korte kommentarer for hvert byggested. Det er også gitt omtrentlige tall for hvor mange mennesker som belastes av konsentrasjoner > 10" s s«m~ 3 > IO -6 s-m -3 i 5% av tiden. Dette er basert på befolkningsfordelingen slik den er i dag. Store forandringer i bosetningen nært byggestedet (innenfor» - 5 km) kan forandre effekten av nærbelastningen. Det vesentligste resultat av denne nærbelastningsutredningen er at rent sikkerhetsmessig skiller byggested nr 11 Valhall seg ut son. et ugunstig byggested. Nummer 6 og 6a ved Langangsfjorden synes å være gunstige byggesteder sammenlignet med de øvrige alternativer.

13 1 1C DAGANLEGG Region Byggested Antall mennesker innenfor område med rel. kons. Kommentarer -6 > 10 s/m 3 > 10 s/m : o CL, 2a Sonsåsen alt. Mørk 4b Vardåsen alt. Evje 4c Vardåsen alt. Li 6a Langangsfjorden alt. Saga Byggestedet belaster tettstedet Son spesielt i vinterhalvåret (Moss ligger på grensen) Moss by ligger innenfor området som belastes med relative konsentras j oner > 10-6 s-m" 3. Ligger bedre an enn 4b. med hensyn til nærbelastningen Liten bebyggelse seiv innenfor relative konsentrasioner > 10" 6 s/m 3. 8a Vinje Befolkning nært byggestedet (< 5 km) kun i Bamble. Brevik/Stathelle belastes svakt spesielt i sommerhalvåret. 24 Hovland 300 \ (i utkanten av nærbelastningen) 25 Våle 50 ^ (i utkanten av nærbelastningen) Sandefjord by ligger i utkanten av området med relative kon konsentrasioner på > 10-6 s/m 1. En del bebyggelse også nært byggestedet. Få mennesker innenfor neerbelastningsområdet. Larvik ligger i spredningsretningen ca 8-10 km fra, kan få relative konsentrasioner på > IO -6 s/m 3. Tabellen fortsetter på side 11

14 11 - Region Byggested Antall mennesker innenfor område med rel. kons. Kommentarer >. IO" 5 s/m! > IO" 6 s/m 3 5 Hurum alt. Skjøttelvik 5a Hurum alt. Knatvold Tettstedet Holmsbu ligger innenfor nærbelastningsområdet med relative konsentrasjoner på > IO" 5 s/m' Lite forskjell fra 5 SLAGEN - HURUM 23 Slagentangen 200 -x Det beste av byggestedene ved Slagentangen. Relativt begrenset nær^ belastning. Bare østlige deler av Tønsberg innenfor 10" 6 s/ra'. 2 3a Slagentangen alt. Tverrved 300 -\J Nærbefolkning belastes noe mer enn fra b Slangentangen alt. Hytten 350 -v Det dårligste av byggastedene ved Slagentangen. Større deler av Tønsberg belastes av relative konsentrasjoner på > 10 6 s/m'. FREDRIKSTAD 21 Huseby Relativt liten nærbelastning. Befolkningen bor på tvers av spredningssektorene.

15 - 12 FJELLANLEGG Segion Byggested Antall mennesker innenfor område med rel. kons., > 10 _s s/m 3 > 10" 6 s/m 3 ' Kommentarer 1 1 Brenntangen 250 x Moderat nærbelastning. Befolkning som belastes med relative konsentrasjoner > 10~ 6 s/m ligger helt i ytterkant av området. MOSS 2 Sonsåsen Fjellanlegget synes gunstigere enn daganlegget 2a Mørk. Kvantitative beregninger ikke utført. ta Vardasen Utslippene fra -ta Vardasen kan synes noe gunstigere enn fra lb Evje. Kan sammenlignes med Mc Li. Beregninger ikke utført. PORSGRUNN 6 Langangsfjorden *. 50 v Nærbelastningen liten, men Langesund by ligger innenfor området med relative konsentrasjoner på > 10" 6 s-m" 3. Fjellanlegget synes derfor ugunstigere enn daganlegget 6a. 7 Ormefjord 1 Ikke beregnet. Sannsynligvis mindre gunstig enn Langangsfj orden. Tabellen 1 "ortsetter på side 13.

16 13 Antall mennesker Region Byggested innenfor område med rel. kons. > IO -5 s/m 3 > 10" 6 s/m 3 Kommentarer 5c Hurum Ikke beregnet. Med x alt. Haraldsfjell utgangspunkt i 5 og «5a synes dette gunstigere enn f eks Slagentangen. 10 Østento Virker relativt gunstig med hensyn til nærbelastning, men feriestedet Hankø D ligger innenfor < området med relative H konsentrasjoner på X. > 10 s s-m 3. M o 11 Valhall Et ugunstig byggested K med hensyn til nærbelastningen. Fredrikstad by ligger nærmere belastning 10" s 7-m~ 3 enn IO" 6 s-m" 3.

17 REFERANSELISTE (1) Sivertsen, B (2) Sivertsen, B (3) Sivertsen, B (4) Tveten, Mikelborg, Sivertsen En foreløpig vurdering av meteorologi og spredningsforhold ved alternative byggesteder for kjernekraftverk. (NILU Teknisk Notat nr 14/71, oktober 1971). Nærbelastningsvurderinger ved alternative byggesteder for kjernekraftverk (meteorologi og spredning av gasser). (NILU Teknisk Notat nr 21/71, januar 1971). En foreløp'.g vurdering av meteorologi og spredningsforhold ved Brenntangen i Oslofjorden. (NILU Tekrisk Notat nr 16/71, november 1971). (Del III, ref 4). Kjernekraftverk ved Brenntangen. En foreløpig vurdering av atmosfæriske sikkerhetsmessige forhold (IFA, NVE, NILU, 1971).

18 I I APPENDIX I AREALBELASTNING DAGANLEGG Moss-regionen 2a Mb 4c Sonsåsen alt. Mørk Vardåsen alt. Evje Vardåsen alt. Li Porsgrunn-regionen: 6a Langangsfjorden alt. Saga 8a Vinje 24 Hovland 25 Våle Hurum-Slagen regionen: Fredrikstad-regionen: 21 Huseby 5 Hurum alt. Skjøttelvik 5a Hurum alt. Knatvold 2 3 Slagentangen 23a 23b Slagentangen alt. Tverrved Slagentangen alt. Hytten

19 APPENDIX I (forts) MOSS-REGIONEN

20 T I I Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10~ S sek/m 1, med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 5%sann^ynlighe^forrelative fj&_ 2a SOHSÅSEN alt. MØRK tlooooo Ekv OOm Q Dag anl. o 10 Porsonor O SO Ai

21 4b VARDE Å SEN alt. EVJE Begrensning av område som belastes av relative 1: EKv. 60m konsentrasjoner >10" s sek/m', r med forventning 5% som resultat n n..~» D a g a n L av diffust bakkeutslipp av gass. 1 "ornonor S% sannsynlighet for relative O 50 konsentrasjoner >10~' sek/m s.

22 4c VARDEÅSEN Begrensning av område som belastes av relative 1: konsentrasjoner >10 s sek/m, med forventning 5% som resultat o av diffust bakkeutslipp av gass. U Da 9 anl - 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10~'. sek/m 3. Ekv eom 0 50 /Oi a!t. LI 10 Personor

23 2C APPENDIX I (forts PORSGRUNN-REGIONEN

24 'Begrensning'av område som belastes av relative konsentrasjoner >10~ 5 sek/m', med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. I konsentrasjoner >10-6 i~ 5* sannsynlighet for relative sek/m. ea^langan'gsfjqrden alt. i: loo ooo Ekv 60 m QDag onl. o 10 Porsonor O 50 > Tott=tad

25 ± ÉÉ s 8a V!NJE Begrensning av område som " belastes av relative V konsentrasjoner >10~ s sek/m', med forventning 5% som resultat QoagnnI. av diffust bakkeutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10~' sek/m a. Ekv 60m 10 Personar O 50 JU.

26 ili /Md Vrfe I c^j «siilér Si; r^ <^j.j= i «* ^ I I' Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10" 5 sek/m', med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >1D~' sek/m s. 24 HOVLAND 1: Ekv 60m ODag anl. 10 Porsonor O 50 o Tot to lod

27 Be.nrensning av område som belastes av relative konsentrasjonen >10~ 5 sek/m 3, med forventning S% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative konsentras-inrnan Md" 6 c At/«3 25 VÅLE 1: Ekv 60 m Dag anl Poroonor O 50. /~\

28 APPENDIX I (forts) HURUM-SLAGEN REGIONEN

29 I r Begrensning av område som belastes av relative ' konsentrasjoner >10~ 5 sek/m 1, med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. - 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10~ 6.sek/m 1. 5 HURUM alt.skjøttelvik Ekv 60m Dag anl.. 10 Personor r\ O 50 " '

30 5a HURUM alt. KNATVOLD IL Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10~ 5 sek/m 3, med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 1: D Dag ant. Ek v 60 m 10 Porsoner O 50

31 I r Begrensning-av område som belastes av relative konsentrasjoner >10" 5 sek/m 3, med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. S% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >1(T 6 sek/m 3. 1: Ekv. 60m O Dag anl. o. 10 Porsonor 0 50 o Tottoiod

32 '. Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10 sek/m, med forventning Si som resultat av diffust bakkeutslxpp av gass.» _ 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10" s sek/m.' 23 a SLAGENTAKGEN alt. TVERRVcD 1: Efcv 60m O Dag ant. a O 50 n. 10 Pcrsonor

33 S =^, 13 3 s I r Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10" s sek/m s, med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10" 6 sek/m 3. 23b SLAGENTANGEN ali. HYTTEN 1: D Dag anl. Ekv. 60 m o 10 Poroonor o so Q Tottsii tstod

34 APPENDIX I (forts) FREDRIKSTAD-REGIOHEN

35 Begrensning av område som' belastes av relative konsentrasjoner >10~ 5 sek/m', med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. '\ sannsynlighet for relative krnsentrasjoner >10~ 6 sek/m HUSE BY Ekv 60m O Dag anl 10 Personor * O, SO

36 APPENDIX I (forts) FJELLANLEGG Moss-regionen : 1 Brenntangen Porsgrunn-regionen : 6 Langangsfjorden Fredrikstad-regionen : 10 Østento 11 Valhall

37 I Begrensning av område som belastus av relative konsentrasjonér >10" s sek/m', med forventning 5% som resultat av diffust bakkéutslipp av gass. "- 5% sannsynlighet for relative "1 konsentrasjonar >10" 6 sek/m 1. 1 BP.ENNTANGHN 1: Ekv. (50 m Fjell anl. o 10 Porsoner O so ii (_/ TottstotJ

38 . Begrensning av område som 6 LAN8AWGSFJOPJDEM belastes av relative konsentrasjoner >10 sek/m, l: Ekv 60m med forventning 5% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. fj Fjcllanl. a., p e r 9 o n

39 ife^... Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10~ s sek/m 3, med forventning 5% som resultat av diffust bakjceutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative konsentrasjoner >10" 6 sek/m 3.' 10 ØS7SNTO 1: Ekv 60 m D Fjell onl o to Por3Cflar O 50»

40 Begrensning av område som belastes av relative konsentrasjoner >10" s sek/m', med forventning S% som resultat av diffust bakkeutslipp av gass. 5% sannsynlighet for relative I! VALHALL 5 ^ ^ " Ekv GOm D Fjoll anl 10 Pcrsone O SO»

41 APPENDIX II GANGEN I NÆRBELASTNINGSUTREDNINGEN (FLOW-DIAGRAM)

42 for 39 - FLOWD!AGRAM nærbelastningsutredningen App«ndix II Konttnirasjons- ' " *M* r i.c n ti) 1! r *>*elii)<^r lar m««*r ft"*l'- Gi'-ft for h, / f i r * «"drtin'^ /o T %,-U*t-m l % 0= 1 \ % * U awtontf Cim) Åømbisiastoner &v *«* Oa vmchty*t; T1 tfir el ftij f" W/e => f f*.ri