Helse og yrke H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og yrke H. Aschehoug & Co."

Transkript

1

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 Del 3 handler om at samfunnet er i stadig endring, og vi viser hvordan endringer påvirker yrkesutøvingen i oppvekst-, helseog sosialsektoren. Blant annet har mange yrker fått nytt innhold, og vi har også fått mange nye yrkesgrupper. I løpet av de siste 40 årene har mange mennesker fra andre deler av verden flyttet til landet, og Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Disse endringene påvirker yrkesutøvingen, og i kapittel 10 ser vi på noen utfordringer og muligheter dette fører med seg. I eksemplet nedenfor kan du lese om Rahila og noen av de utfordringene hun møter i sin første jobb. Noen utfordringer kommer av at hun selv har flyttet til Norge fra et annet land, mens andre utfordringer får hun på grunn av endringer som hele tiden skjer i samfunnet. Vi ser også at Rahila er flink til å se mulighetene som ligger der. Tenk over hvordan det ville være å leve i en annen tid eller i en annen kultur. Hva ville du savnet av det du i dag synes er en selvfølge? Hvordan møter du endringer i livet ditt? Synes du endringer er spennende, eller vil du helst at alt skal være som det har vært? Hva kan du lære av dette?

5 Kapittel 9 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: hvordan i oppvekst-, helseog sosialsektoren Se en sak fra flere sider. Forandring er som får betydning for oss, for eksempel i måten vi lever på, hva slags jobb vi har, og hvor vi bor. Slike forandringer ser vi tydeligst om vi tar et historisk tilbakeblikk og sammenligner med samfunnet slik det er i dag. Dette handler om hvilke konsekvenser samfunnsendringer har for blant annet hvilke nye oppgaver som skal dekkes. Gjennom eksemplene nedenfor får du et innblikk i endringene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren fra 1850 til i dag.

6 Kap. I dette kapitlet skal vi drøfte hvordan endringer i samfunnet har påvirket yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. I historiene ovenfor ser du eksempler på hvordan oppvekst-, helse- og sosialsektoren har endret seg gjennom ca. 150 år. Disse endringene har påvirket både selve innholdet i yrkesutøvingen og gitt oss nye yrker. Etter hvert som velferdsstaten vokste fram, har det offentlige tatt over mange av oppgavene som familien og nærmiljøet tok seg av tidligere. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hvordan utviklingen har vært. Tenk tilbake på da du var sju år. Er det noe som har endret seg? Snakk med en eller flere eldre personer og finn ut hva de mener har endret seg mest fra da de var sju år.

7 Vi skal se nærmere på hvordan oppvekst-, helse- og sosialsektor en har utviklet seg fram til i dag. Det gjør vi med en forenklet fram - stilling som gir deg et innblikk i endringene og hvordan de har påvirket yrkesutøvingen i denne perioden. Vi stopper opp omkring år 1850, 1900, 1950 og avslutter med en kort beskrivelse av hvordan det er i dag. Omgangsskoler var vanlig på bygda helt fram til midten av 1800-tallet. Da var det læreren som reiste rundt på gårdene og hadde undervisning. Det sier seg selv at undervisningen ble relativt begrenset, men store deler av befolkningen lærte i alle fall å lese og skrive. Noe helse- og sosialsektor fantes ikke, og de vanskeligstilte ble sendt på legd. Det vil si at bøndene rundt om i landet hadde plikt til å gi mat og husrom til de fattige for et visst tidsrom. Slik ble de sendt fra gård til gård. Dette systemet fungerte gjennom hele 1800-tallet på bygda, mens i byene ble det opprettet fattighus for dem som var såkalt «rettmessig fattige», det vil si foreldreløse, gamle og mennesker med funksjonshemning. Da Rikshospitalet ble bygd i 1826 var det Norges første sykehus. Noen år tidligere var det også satt i gang medisinundervisning ved universitetet i Kristiania. I dette århundret var smittsomme infeksjonssykdommer som tuberkulose, tyfus og kolera den største trusselen for folk. For å forebygge mot disse sykdommene ble det i 1860 innført en sunnhetslov.

8 Det var skoleplikt i sju år for alle barn i Noen barn arbeidet i tillegg. På denne tiden fikk også jenter muligheter til videregående skolegang, noe som tidligere bare var forbeholdt gutter. De sosiale støtteordningene var det i stor grad kirken og frivillige humanitære organisasjoner som sto for. Sosiale ordninger var rettet mot mødrene som kunne oppsøke prevensjons- og mødrehygienisk kontor. Ellers var det fattigvesen, kommunale barnehjem og aldershjem. Først på begynnelsen av 1900-tallet, da industrialiseringen for alvor hadde begynt, kom det forsikringsordninger for ulykker og sykdom og arbeidsløshetskasser. Rundt 1900 ble det bygd omtrent 50 sykehus i Norge. Sykehusene tok seg av dem med smittsomme sykdommer og utførte en del operasjoner. Tuberkulose var skremmende fordi så mange unge voksne døde av det. Det ble vanlig å holde dem som hadde tuberkulose, atskilt fra andre for å hindre smittespredning. Det ble derfor på denne tiden bygd institusjoner for mennesker med tuberkulose. En slik institusjon ble kalt sanatorium. Det var opprettet såkalte sunnhetskommisjoner over hele land et. De hadde som oppgave å følge med på og bedre hygienen. Det fantes verken antibiotika eller vaksiner, bortsett fra difteriserum, som reduserte dødeligheten ved difteri. Forventet levealder var 55 år for kvinner og 54 år for menn. Lærere fikk mer ordnede forhold etter at folkeskolen ble for alle. I helsesektoren arbeidet blant annet sykepleiere og leger. Forholdene var etter dagens standard enkle, men oppgavene ble utført. Noe sosialvesen var det egentlig ikke, men familien og kirken hjalp dem som var i nød. Det ble også opprettet kommunale barnehjem og aldershjem. Kap. Alle barn gikk sju år på skole, seks dager i uka. Mange tok videregående utdanning, og flere tok også høyere utdanning. I 1969 ble det innført niårig skole for alle i Norge. Utearbeidende kvinner fikk 12 ukers svangerskapspermisjon. Sosiale stønader på denne tiden var barnetrygd, alderstrygd og arbeidsledighetstrygd. Noe senere kom loven om sosial omsorg (1964) og loven om folketrygd (1967). Folketrygden sørget for at mennesker som av ulike grunner ikke kunne skaffe seg nødvendig inntekt, fikk hjelp. Det var få barnehager på denne tiden, men kvinnene var i stor grad hjemmeværende, og det var derfor ikke så stort behov for barnehager.

9 Det var stor satsing på forebyggende helsearbeid. Vi fikk både helse stasjoner og skolehelsetjeneste på denne tiden. Noe senere kom loven om helsetjenesten i kommunene (1982), som i tillegg til det forebyggende arbeidet også skulle sørge for legehjelp til dem som trengte det. Vaksinene gjorde sitt til at de smittsomme barnesykdommene ikke spredte seg like mye. Blant annet fikk vi poliovaksine i Antibiotika var også i alminnelig bruk nå etter at det første legemiddelet av denne typen, penicillin, ble oppdaget omkring Gjennomsnittlig levealder i 1950 var 73,7 år for kvinner og 70,4 år for menn. Norge er blitt et velferdssamfunn. Alle barn har ti år obligatorisk skolegang og rett til tre års videregående opplæring. Universiteter og høgskoler har tusenvis av studenter på de rundt 40 studie stedene i landet. Arbeidere har sju og en halv times arbeidsdag, fem dagers uke og fem ukers ferie. Det er mange kvinner i arbeid, og de aller fleste barn får tilbud om barnehage. Sosialsektoren dekker mange ulike behov. Det kan være mennesker som ikke klarer å arbeide, som får sosiale stønader, mennesker med særlig tungt omsorgsarbeid som får avlastning, eller mennesker med rusavhengighet som får oppfølging og behandling.

10 Helsesektoren gir tilbud om behandling for mange sykdommer. I tillegg er det mye forebyggende og helsefremmende arbeid. Det er blant annet svangerskapskontroll for gravide, helsestasjon for barn og helsestasjon for unge. For de eldre er det blant annet eldresenter der de eldre holder på med ulike aktiviteter. I tillegg er helseopplysning et viktig virkemiddel for å øke befolkningens kunnskap om hva som gir god helse. Hjerte- og karsykdommer og kreft er de vanligste dødsårsakene. Forventet levealder er nå økt til 81 år for kvinner og 75 år for menn. Kap. Du har nå lest om noen endringer i samfunnet fram til vår egen tid. Vi har sett at familiesammensetningen har endret seg fra å være storfamilie til kjernefamilie med færre familiemedlemmer og med begge foreldrene i arbeid. Det offentlige har overtatt mer og mer av ansvaret fra familiene, for eksempel gjennom barnehager og sykehjem. Alle er nå sikret ti års grunnskole, og de aller fleste fortsetter i den videregående skolen. Helse- og sosialsektoren tilbyr mange flere tjenester enn tidligere. Folk lever stadig leng er, blant annet takket være forebyggende helsearbeid og gode behandlingsmetoder. Mennesker som trenger for eksempel økonomisk hjelp hele eller deler av livet kan få det. Alle disse endringene har ført til et økt behov for utdannet arbeidskraft innenfor alle sektorene. Samfunnet endres hele tiden. For eksempel vil det stadig komme ny kunnskap som vil påvirke innholdet i yrkesutøvingen. Vi skal se nærmere på noen av endringene som har påvirket og fortsatt vil påvirke yrkesutøvingen innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. En viktig endring innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren er at det har blitt flere yrkesgrupper. Yrkene du kan utdanne deg til i videregående opplæring i dag, er nye yrker. De har alle oppstått i løpet av de siste 50 årene. Innenfor høgskoleutdanningene har også mange yrkesgrupper blitt etablert i samme periode. De yrkene som eksisterte i 1850, var apoteker, lege, tannlege, jordmor og lærer. Først i 1868 startet sykepleierutdanningen i Norge. I dag består oppvekst-, helse- og sosialsektoren av mer enn hundre

11 yrkesgrupper, og over en kvart million mennesker arbeider innenfor disse sektorene. Velferdsstaten innebærer at det offentlige tilbyr mange tjenest er, for eksempel barnehage, SFO, sykehjem, sykehus og institusjoner for barnevern og rusmiddelomsorg. For å kunne tilby disse tjenestene trengs det yrkesutøvere i mange ulike yrker. Dette gjør at yrkesutøvingen endrer seg, rett og slett fordi nye oppgaver må løses. Et annet tegn ved samfunnet vårt er at mange har begynt å bruke tjenester som tidligere var luksus. Eksempler på slike tjenester er hud- og fotpleie, kroppsmassasje og aromaterapi. På nesten alle nye hoteller er det nå spa-avdelinger som gir denne typen tjenester. Dette skaper selvfølgelig mange nye arbeids plasser og gir også disse yrkene et litt annerledes innhold: En behandling på en spa-avdeling på et hotell er oftest for fornøyelsens skyld, mens dersom en oppsøker en hud- eller fotklinikk er det kanskje mer knyttet til et behov for de ulike behandlingene som tilbys. Gjennom forskning finner man hele tiden fram til ny kunnskap. Det kan være nye behandlingsmåter innenfor hjertesykdommer, rusomsorg eller hvordan man skal arbeide med mishandlede barn. Ny kunnskap fører til at hvert enkelt felt innenfor oppvekst-, helse- eller sosialsektoren har så mye avansert kunnskap at for å ha oversikt er det nødvendig med spesialisering. Det betyr at hver enkelt konsentrerer seg om et mindre felt. Et eksempel er arbeidet til en sykepleier. Tidligere hadde sykepleieren arbeidsoppgaver som i dag utføres av fysioterapeuter, ergoterapeuter og sosionomer. I tillegg til grunnutdanningen er det

12 i dag flere spesialutdanninger for sykepleiere. For eksempel kan en sykepleier utdanne seg til operasjonssykepleier, kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier. I de senere årene ser vi lignende eksempler på spesialisering for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. De kan gjennom fagskole spesialisere seg blant annet innenfor eldreomsorg, kreftomsorg, rehabilitering og psykisk helsevern. Vi ser altså at mange spesialiserer seg, og at hver enkelt yrkesutøver vil ha oversikt over et snevrere kunnskapsfelt. Det viser hvor viktig det er at alle yrkesutøverne har en grunnutdanning som gir dem en grunnleggende kompetanse på alle områdene, slik at de lettere kan ha et helhetlig bilde av brukerne. Kap. Utviklingen av velferdsstaten har gjort at de fleste har fått gode levekår, men den har også ført med seg nye livsstilssykdommer. Disse sykdommene påvirkes blant annet av kosthold, fysisk, sosial og kulturell/åndelig aktivitet i tillegg til psykisk balanse. Etter hvert som samfunnet endrer seg, blir også disse faktorene endret. Et eksempel er kostholdet vårt i dag sammenlignet med tidligere tider. På 1900-tallet spiste nordmenn hovedsakelig grovt brød, poteter, kjøtt og fisk, mens vi i dag spiser for eksempel pizza, pasta og fint brød og drikker cola. Det forskes stadig på sammenhengen mellom livsstil og sykdommer, og om noen år vet vi enda mer om dette enn i dag.

13 Det er likevel ingen tvil om at måten vi lever på, har betydning for sykdommer vi utvikler. Hvilke sykdommer befolkningen har, vil selvfølgelig påvirke arbeidet til dem som arbeider i helse- og sosialtjenesten. I dag reiser folk mye, både innenlands og utenlands. Mange nordmenn drar til andre land for å oppleve nye kulturer og feriere, mens andre kommer til Norge for å skape seg et nytt liv. Mennesker som kommer hit fra fattige land, har ofte ikke fått samme helsehjelp som vi som bor i Norge. Det kan for eksempel være at de ikke har fått vaksiner. De som kommer til Norge uten vaksine mot for eksempel tuberkulose eller meslinger, kan få disse sykdommene, og slik kan sykdommer som var nesten utryddet i Norge, blusse opp igjen. Når vi reiser på ferie til andre land, kan vi også bli smittet av mikroorganismer som vi ikke er vant til. Mange har opplevd at de har blitt syke på en reise langt hjemmefra. Hiv og aids er et eksempel på en ny infeksjonssykdom. Den oppsto første gang tidlig i 1980-årene. I dag har mange millioner dødd av sykdommen. Et annet tegn ved samfunnet vårt er at matvarer blir fraktet over lange avstander, både innenlands og mellom land. Det er opprettet kontroller som skal sikre at matvarene ikke er forurenset med ulike bakterier, men noen ganger får vi likevel forurenset mat som gjør mange syke. Med mye frakt av både mennesker og matvarer vil smitte også lettere spre seg over store områder og skape alvorlige sykdomstilstander. En viktig endring for yrkesutøvingen i nyere tid er informasjonsteknologien. For det første er det vanlig at yrkesutøverne bruker informasjonsteknologi i sitt daglige arbeid. Det kan være for å

14 dokumentere arbeidet eller for å søke kunnskap for å holde seg faglig oppdatert. Tilgangen på informasjon gjennom Internett kan oppfattes som uendelig, og en viktig kompetanse er å kunne sile ut den informasjonen som er viktig og troverdig. Brukerne av oppvekst-, helse- og sosialtjenestene har samme tilgang på informasjon som de ansatte. Selv om de ikke har den samme grunnkompetansen, vil brukerne likevel få nok innsikt til å kunne stille spørsmål og krav til tjenestene som tilbys. Med mer kunnskap vil brukerne lett bli mer kritiske, noe som krever at yrkesutøveren både er oppdatert på ny kunnskap og er god til å kommunisere med hver enkelt. I arbeidet med barn og unge vil det være viktig å hjelpe dem med å sortere informasjon gjennom Internett. Med lite livserfaring kan alt Internett byr på, bli overveldende og umulig å sortere. Alt kan virke like sant. Kap. I Norge fødes det stadig færre barn, og flere lever lenger. Dette gjør at vi i framtiden får færre i arbeid og mange som blir gamle og trenger hjelp. Denne situasjonen er gjerne kalt «eldrebølgen». Riktignok klarer de fleste gamle seg godt, men mange trenger hjelp i hverdagen. En grunn til at noen trenger hjelp, er at de blir demente. Å være dement vil si at de husker dårlig det som nettopp har skjedd, og etter hvert husker de mindre og mindre av både mennesker og daglige aktiviteter. Det fører til at mange eldre har behov for hjelp, og det betyr igjen at det er behov for stadig flere yrkesutøvere innenfor eldreomsorgen.

15 Et annet forhold som har påvirket befolkningssammensetningen i Norge, er innvandring. I løpet av de siste 40 årene har mange mennesker kommet til landet, som innvandrere, flyktninger eller asylsøkere, og Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Vi har et flerkulturelt samfunn når folk med ulike religioner, livssyn, språk, tradisjoner, historie, normer og verdier bor i samme land. Når ulike kulturer møtes, vil vi kunne se det på ulikheter når det gjelder mat, høytider, musikk, måter å kle seg på og ikke minst forskjellig språk. Dette påvirker selvfølgelig yrkesutøvingen. I det neste kapitlet kan du lese om utfordringer og muligheter med å arbeide i et flerkulturelt samfunn.

16 Kap. Sammendrag

17

18 Kap.

19 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for og som vårt representerer for yrkesutøvingen i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Forhold som krever tiltak og løsninger, noen ganger betegnet som et problem. Dette er situasjoner som åpner opp for en løsning på et problem eller et forhold. Om en benytter seg av mulighetene som finnes, kan det bidra til vekst og utvikling. Samfunn med mennesker med bakgrunn fra flere ulike kulturer. Kapittel 10 Lisa er utdannet barne- og ungdomsarbeider og er ansatt som assistent i sjette klasse på Vik skole. Hun er ofte med i undervisningen for å være til støtte for tre jenter fra Irak. I dag skal de ha juleavslutning. Noen er allerede i gang med å lage julepynt, andre søker etter julesanger på nettet, og andre igjen lager spørsmål til en konkurranse. I denne historien ser vi hvordan Lisa møter elevene som har en annen religion og kultur enn hennes egen. Hun respekterer andres holdninger til feiringen. Hun inviterer dem inn i fellesskapet på deres egne premisser. Hun skaffer seg kunnskap om jentenes tradisjoner. Hun inviterer jentene til å presentere sine markeringer og feiringer, og på den måten bidrar elevene til at alle får erfaringer med kulturen til hverandre.

20 Kap. Dette kapitlet handler om utfordringer og muligheter som vårt flerkulturelle samfunn representerer for yrkesutøvingen. Det handler om dem du som yrkesutøver møter på jobben, både dem du jobber sammen med, og dem du jobber for. Noen har bodd i Norge hele sitt liv, andre har flyttet hit enten nylig eller for lenge siden. Det er mennesker fra nesten hele verden. Når mennesker fra mange land og kulturer bor i samme land og lever i det samme samfunnet, kaller vi det et flerkulturelt samfunn. Det er derfor Norge er et flerkulturelt samfunn. Å arbeide med og for mennesker fra mange forskjellige land eller fra mange ulike kulturer er annerledes enn bare å arbeide med mennesker fra samme kultur. Kjenner du noen fra andre kulturer? Det å leve i et flerkulturelt samfunn hvilke utfordringer og muligheter ser du?

21 Et flerkulturelt samfunn byr på et kulturelt mangfold. Det kulturelle mangfoldet kan gi en del utfordringer, men også mange muligheter. Ikke minst kan vi lære mye av hverandre dersom vi er åpne for det. Møter mellom mennesker fra ulike kulturer vil bidra til å utvide forståelse og toleranse for hverandre. Et flerkulturelt samfunn kaller vi et fargerikt fellesskap. For deg som yrkesutøver innebærer et flerkulturelt samfunn at du vil møte brukere fra andre kulturer enn den du selv tilhører. De kan ha andre tradisjoner og ofte et annet språk. Du møter barn, unge og foreldre i oppvekstsektoren. I helse- og sosialsektoren møter du mennesker i alle aldersgrupper. I tillegg vil dine framtidige kolleger være en del av det kulturelle mangfoldet. Du vil derfor komme til å arbeide sammen med mennesker som kan ha et annet syn på ting enn det du selv har. Det viktigste i møtet med mennesker fra andre kulturer enn din egen er å vise respekt, både for deg selv med din kultur, og for andre med sin kultur. Selv om vi er oppdratt i en bestemt kultur, blir vi påvirket av det miljøet vi lever i. På den måten utvikler vi oss på vår egen unike og individuelle måte gjennom livet vi får vår egen kultur. Kunnskap om andres kulturer er viktig når du skal møte brukere og samarbeide med kolleger fra andre kulturer enn din egen. Denne kunnskapen blir en ressurs som gjør at du kan møte mennesker med empati, omsorg, respekt og forståelse. Med dette utgangspunktet kan du bidra til at brukernes møte med oppvekst-, helse- og sosialsektoren blir en positiv opplevelse. Hver bruker har sin unike historie og bakgrunn, akkurat som du har din historie og bakgrunn. I møte med andre tar vi oftest utgangspunkt i vårt eget ståsted, det vil si vår egen måte å se verden på. Men avstanden kan være stor mellom vårt eget og andres ståsted. Dette er en utfordring i seg selv, men enda større når de du møter, har en kulturbakgrunn som er veldig annerledes enn din egen. Men mye er også likt mellom mennesker, uavhengig av hvor vi kommer fra, og ofte kan forskjellene overskygge at det er mange fellestrekk. Mennesker i alle kulturer stifter familie, oppdrar barna sine og tar seg av de gamle i familien. Vi gjør det kanskje bare på ulike måter. Alle mennesker opplever sykdom, sorg og tap, men vi

22 Kap. har også mange gleder. Vi blir alle påvirket av de samme følelsene, men de kan uttrykkes på ulike måter. Når vi aksepterer hverandres ulikheter, blir mangfoldet en ressurs. Vi møter mennesker med utgangspunkt i at alle er ok og gjør sitt beste. Samtidig tar vi høyde for at alle har levd forskjellige liv og har ulike erfaringer. Som yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren er det viktig at du signaliserer verdien av et kulturelt mangfold og gir praktisk innhold til verdier som frihet, likhet og solidaritet. Uansett yrke er det viktig å arbeide mot fordommer og diskriminering for mennesker som er annerledes enn en selv. Fordommer vil si at vi dømmer noen på forhånd uten at vi har nødvendig kunnskap. En grunn til fordommer kan være at en er usikker og frykter det fremmede. Diskriminering kan forklares med forskjellsbehandling, og i denne sammenhengen er det snakk om diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse eller hudfarge. Diskriminering forekommer på ulike nivåer i samfunnet, i skolen, i fritiden og i arbeidslivet. Når vi møter mennesker fra andre miljøer eller kulturer som er ukjente, må vi tenke nøye gjennom hvilke holdninger vi møter dem med. En gyllen regel er å møte andre slik du selv vil bli møtt. Det beste middelet mot fordommer og diskriminering er kunnskap. Kunnskap om religioner, kulturer og tradisjoner vil

23 hjelpe deg til å forstå hvorfor noen reagerer som de gjør, og du vil kunne møte andre mennesker med en inkluderende holdning. En stor utfordring er holdningsskapende arbeid. Et flerkulturelt samfunn innebærer at mennesker fra ulike kulturer skal lære seg å leve sammen, arbeide sammen og møtes i mange ulike sammenhenger. For at dette skal gå bra, må vi være åpne for at folk er forskjellige. Vi må ha toleranse for forskjeller enten det gjelder klesdrakt, religion, matvaner eller andre forhold. Å være tolerant betyr at du aksepterer andre som de er, og ikke dømmer dem. Barn har i utgangspunktet ingen fordommer, de aksepterer lettere enn andre at folk er forskjellige. Det er derfor de voksne må ta ansvaret dersom barn utvikler holdninger som inneholder fordømmelse av andre for eksempel på grunn av hudfarge eller religion. De som jobber med barn, har derfor et spesielt ansvar for å skape gode holdninger. Dette er vanskelig dersom en selv ikke har holdninger som innebærer toleranse for forskjeller og en vilje til å se og akseptere andre slik de er. Et slikt holdningsskapende arbeid starter derfor med deg selv. Å bli kjent med dine egne holdninger er en utfordring og helt nødvendig hvis du skal arbeide med mennesker. Det er spesielt viktig når du arbeider med små barn, fordi de ikke har lært seg kritisk tenkning eller å stille motspørsmål, og de godtar det voksne sier. Voksne overfører, noen ganger uten å mene det, sine holdninger til barna.

24 Kap. For ca år siden var landet vårt dekket av is. Etter hvert som isen forsvant, flyttet folk til det som i dag er Norge. Disse menneskene er forfedrene våre. Blant de første innvandrere til Norge regner vi samene. Hvor lenge de har vært i landet, er noe usikkert. Det er også flere minoriteter som har bodd i Norge i mange hundre år, for eksempel jøder, romfolket (sigøynere), romanifolket (tatere) og finske innvandrere. Dermed kan vi si at Norge har vært et flerkulturelt samfunn lenge, men først for omtrent 40 år siden kom det mange nye innvandrere til Norge. Etter den andre verdenskrigen kom det flyktninger fra Øst- Europa og senere arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp på arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS-området økt. I dag er rundt personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrer foreldre. Til sammen utgjør innvandrerne i underkant av 10 prosent av folkemengden, og dette er mennesker med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 25 prosent av befolkningen. Nedenfor ser du en oversikt over hvor stor del av befolkningen som er innvandrere i de ulike fylkene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av hele befolkningen. 1. januar Gjennomsnitt for hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent (Kilde:

25 Hvor de fleste innvandrerne kommer fra, kan du se i diagrammet nedenfor. Det viser at mer enn halvparten av innvandrerne er fra land i den tredje verden. Når det gjelder innvandring fra enkeltland, kommer det flest fra Polen, Pakistan, Sverige og Irak. En av fem innvandrere har bodd i Norge i mer enn 15 år, og to av fem har bodd her i 4 år eller mindre. De 15 største innvandregruppene i Norge. 1. januar Absolutte tall. Polen Pakistan Sverige Irak Somalia Vietnam Danmark Tyskland Bosnia-Hercegovina Iran Tyrkia Sri Lanka Russland Storbritannia Kosovo Førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn Personer født i Norge av utenlandsfødte foreldre Det er forskjellige grunner til at mennesker flytter til Norge. I perioden var dette noen av grunnene: 27 prosent kom på grunnlag av flukt. 24 prosent ble gjenforent med familie. 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. 21 prosent fikk opphold på grunnlag av arbeid. 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. (Kilde: Uansett hva som er årsaken til at en flytter til et nytt land, byr det på mange utfordringer. For dem som kommer fra et land som er veldig forskjellig fra Norge, er det mye nytt. Men bakgrunnen for å komme til Norge vil påvirke hvor lett eller vanskelig det blir. For eksempel vil en som skal gjenforenes med familien sin, komme til kjente som allerede bor her. Det samme vil i større og mindre grad også gjelde dem som kommer på grunn av familieetablering. De som kommer for å studere eller for å arbeide, kommer kanskje alene. De må skaffe seg nye bekjentskaper og har ikke noen som kan hjelpe dem i en vanskelig situasjon. Den gruppa som har de største utfordringene, er nok likevel flyktningene.

26 Nesten 30 prosent av menneskene som har kommet til Norge har flyktet fra undertrykkelse eller forfølgelse på grunn av religion, nød eller krig. Flere har opplevd tortur, og de har sett og opplevd ting som har vært svært vondt. Mange har mistet venner, familiemedlemmer eller kanskje hele familien. Gjennom flukten har de mistet det meste av det som var kjent for dem. Kap. Noen kan ha vært utsatt for voldelige og traumatiske opplevelser, en dramatisk flukt, fengselsopphold og tortur. Andre har vært vitne til vold mot nær familie, ransakelse av hus, bortføring eller drap av slektninger. Slike forhold setter spor i et menneske, og det kan utløse alvorlig psykiske problemer. Det tar tid å kunne oppleve trygghet igjen, hvis de i det hele tatt gjør det. Med en slik bakgrunn er det krevende å skulle tilpasse seg en ny tilværelse i et nytt land. Raji i eksemplet nedenfor var en av dem som flyktet.

27 Aller vanskeligst er det likevel for barn og unge som kommer alene til landet, for de har mistet alle sine nærmeste. Dette er en gruppe som trenger mye og intensiv hjelp. Møte med flyktninger er en utfordring, både for dem som arbeid er med barn og ungdom i oppvekstsektoren, og for dem som arbeider i helse- og sosialsektoren. Det krever tid og omsorg å støtte mennesker med slike vonde opplevelser når en skal hjelpe dem å bli inkludert i samfunnet. Det viser seg at kunnskap om årsakene gjør det lettere å hjelpe. Innvandrere fra kulturer som er svært forskjellige fra den norske kulturen, kan oppleve det som vanskelig å tilpasse seg norske forhold. De må blant annet finne ut hvordan det norske samfunnet er organisert. Det kan gjelde både utdanning, helsevesen, sosial tjenester, trygdeordninger og arbeidsliv. I tillegg vil mange uskrevne regler være ukjente og kan gjøre samhandling vanskelig. Vi skal se på et eksempel.

28 Kap. Et tiltak for å gjøre tilpasningen lettere er et introduksjonsprogram for nye innvandrere. Det er kommunene som har ansvaret for å gjennomføre dette programmet. Etter en kartleggingsfase der helse-, familie- og boforhold blir vurdert, får innvandrere tilbud om et kursopplegg som kan vare opptil to år. Kurset består av norskopplæring og hvordan norsk samfunns- og arbeidsliv fungerer. Kommunene har også et godt samarbeid med NAV, som har egne introduksjonsprogrammer spesielt tilpasset utlendinger som skal ut i arbeid. Det er et viktig tiltak, for det er omtrent dobbelt så mange innvandrere som er arbeidsledige enn etniske nordmenn. Noen skaper sin egen arbeidsplass gjennom for eksempel matvarebutikker og restauranter, men mange får ikke arbeid til tross for at de er mer enn kvalifisert for jobben. Det å være uten arbeid er en belastning for den det gjelder og for vedkommendes familie og kan fort skape fysiske, psykiske og sosiale problemer. I ditt møte med brukerne skal du være en brobygger mellom systemene og brukerne. Språket er kanskje den største utfordringen både for dem som kommer til et nytt land, og for dem som møter de nyankomne i sin yrkesutøving. I historien nedenfor får vi et bilde av hvordan Turid hadde det da hun ble syk på en ferietur og ikke kunne språk et. Legen som behandlet Turid, syntes nok også at situasjonen var vanskelig.

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM Utlendingsdirektoratet INTRODUKSJONSPROGRAM Gir deg nye muligheter i Norge Jeg heter Sayed Salih Nasir og er kurder fra Mosel i Irak. Jeg er 33 år, gift

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Brukersamlinger et delprosjekt

Brukersamlinger et delprosjekt Brukersamlinger et delprosjekt 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap Hvor? Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn Gjennomføring og innhold Stavanger (Statped

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 Kva kompetanse- og rekrutteringsutfordringar har pleie- og omsorgstenesta i kommunane nå? Sigrun Heskestad, prosjektleiar 1 Gratulerer! Norsk gull i helsearbeidarfaget! 2 Kompetanseløftet

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer