DYR FUNIKS - GOD BUSINESS SIDE 32. ISSN Løssalg kr. 20,- NR. 1, 2004

Transkript

1 DYR FUNIKS - GOD BUSINESS SIDE 32 Johnny Bårdsen, Finnsnes. ISSN Løssalg kr. 20,- NR. 1, 2004 Aspmyra Stadion AS: Tapte 2 mill. Oljeskatten må ned RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ på valutalån Foto: Pål Guttormsen. Vil man ha selskaper som kan og vil lete og ta ledelsen i å utvikle ny teknologi, må man betale hva det koster. Hva gjør finansminister Per Kristian Foss med det? Side 31 Lønnsomt yrke Daglig leder og styreleder, fremst Gunnar Karlsen, bakerst Bjørn Tore Hansen. Selskapet Aspmyra Stadion AS, hvor Bodø/Glimt eier to tredeler av aksjene, har det siste året tapt rundt 2 millioner kroner på et risikofylt valutalån. Se side 5 Partnere i de store revisjonsselskapene KPMG, Ernst & Young og PricewaterhouseCoopers i Nord-Norge tjener millioner som medeiere i selskapene. 34- åringen Kent-Helge Holst (bildet) tjente 2 mill. kr. på å være revisor i PwC i Side 12 Nær og internasjonal Ta kontakt på telefon

2 2 SIDE TO Kultur: Gullgruve? Når staten må spare Komma på feil plass: 10 millioner pr. dag, og 65 millioner totalt på forfatterarrangementer i Tromsø til høsten. Tro det den som vil. 65 millioner kroner. Sekstifem millioner kroner, lover arrangørene at det lokale næringsliv kan vente seg i omsetning fra norgeshistoriens største litterære arrangement, som går av stabelen i Tromsø til høsten. For det første omfatter arrangementet P.E.N. International, altså P.E.N.s verdenskongress, som venter å samle 400 deltagere i Tromsø. I tillegg blir også Ordkalotten og urfolksdagene Nana, lagt til Tromsø på samme tid. Arrangementene vil finne sted i løpet av en snau uke i september, lover de entusiastiske arrangørene, som lover en omsetning for lokalt næringsliv på ca 10 millioner kroner daglig. Alt i følge Nordlys. Sterke løfter, spør du oss. Rent konkret antas P.E.N.-kongressen å samle 400 deltagere, og det er faktisk det mest konkrete arrangørene har å fare med. Vi håper inderlig ikke det er disse som skal fylle næringslivets kasser, for da blir det dyrt for forfatterne. Med utgangspunkt i en omsetning på 65 millioner, skulle det bli ca kroner pr. tilreisende forfatter, og da har det skjedd mirakler med forfatternes økonomi. Selv har vi aldri greid å få en norsk forfatter til å betale så mye som en kopp kaffe selv, men internasjonale størrelser er selvsagt noe annet. Nå kan vel de andre arrangementene også samle noen i Tromsø, men de skal jaggu ha noe til lommebøker skal de greie arrangørkomiteens løfter om omsetning for den lokale handelsstand. Løftene skal visstnok være basert på beregninger fra Destinasjon Tromsø. Da vet de noe om forfatterøkonomi vi ikke vet. Nå har arrangørene problemer med å få næringslivet med på å sponse arrangementene. Det er enten lusent gjort, eller det kan komme av at de næringsdrivende kan hoderegning, og skjønner at med så enorme beløp i sirkulasjon, så er sponsing fra næringslivet knapt påkrevd over hodet. Vi kan bare ønske lykke til, men råder Destinasjon Tromsø til å sjekke om komma har havnet på rett plass. Finn Bjørnar Hansen Statens utgifter har økt kraftigere enn finansministeren liker. Derfor er mange sektorer innenfor statsforvaltningen satt på sparebluss inneværende år. Finansministerens bekymring er kanskje forståelig, fordi vi har gjennom alt for mange år hatt en voldsom vekst innenfor de fleste offentlige sektorer. Nå har neppe veksten nådd nivåer som innebærer trusler mot vår økonomi, men det er åpenbart en av den sittende regjerings hovedmål å både bremse og snu veksten i offentlig sektor til fordel for ny vekst i den private. Derfor er kommuner satt på sparebluss, derfor er sykehus over hele landet beordret til å slanke aktiviteten, og derfor opplever vi, for første gang i etterkrigstiden at politiet får svekket sine budsjetter, og må redusere sin synlighet. Det er vel og bra at staten vil spare, men vi kan ikke fri oss fra en viss undring over de sektorene det går ut over, og metodene som tas i bruk. Den samme regjering som beordrer sykehusene til å redusere aktiviteten med milliardbeløp, er faktisk den samme som sender en håndfull F-16 jagere til Afghanistan, og som opererer med et militært nærvær i Irak. Begge deler rendyrkede symbolhandlinger, men med milliarder i kostnader. Eller tror ikke Bondevik og co at amerikanerne har nok F-16 jagere? Eller ingeniørsoldater? Vi uttrykker ikke dermed generell skepsis til norsk militært nærvær i utlandet, men vi stiller oss noe undrende til statens prioriteringer, dersom det virkelig er slik at vår økonomi er i fare på grunn av statlig overforbruk. Å spare på penger til grunnleggende trygghet for nasjonens innbyggere, enten det nå dreier seg om helsetiltak eller politi er uansett så tåpelig at man kan lure på om regjeringen er i ferd med å søke døden, ganske frivillig? Symbolpolitikk: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Leder et sulteforet Forsvarsdepartement, mens norske F-16 fly bedriver norsk symbolpolitikk over Afghanistan, til en halv milliard kroner. Universitetene forblir statlige Næringsrapport skrev rett før jul om Ryssdalsutvalgets forslag om å fristille landets universitet og høyskoler fra Staten og la dem bli selveide enheter. Forslaget møtte kraftige reaksjoner fra forskere og studenter, det lå også an til at forslaget ikke kom til å få nødvendig oppslutning i Stortinget. Som følge av dette har utdanningsminister Kristin Clemet bestemt at Staten fortsatt skal ha styringen med institusjonene, slik at de forblir forvaltningsorgan under departementet. Løsning på kryssordet 25.03: Markedsorientert verdiskaping i marin sektor Markedsorientering: hva-hvorfor-hvordan, merkevarebygging, kundens ønsker vår lov, eksempler Verdikjedetenkning, erfaring fra svinekjøtt, hvitfisknæring i Alaska, fiskeforedling, markedsføring Dep.råd Jørn Krog, 1.aman. T. Trondsen/K. Hansen, viseadm. dir. J. Blichfeldt, markedssjef S. Hamnvik, dagl.leder S. Rist, Robert Wahren, adm.dir. S. Ulve, prof. K. Grunert, salgssjef T. Halhjelm, sen.forsker B. Dreyer, p.leder P. Swensson 26.03: Workshop: Markedsorientering i marin sektor Forutsetning for ferskfiskindustri, de riktige virkemidlene, markedsorientering og fiskereguleringer Øvrige konferanser under Næringslivsdagene: 24.03: Regionalisering og næringsutvikling 25.03: IKT som muliggjører for nordnorsk næringsliv og offentlig forvaltning Påmeldingsfrist 12. mars 2004 Se programmet + påmelding på: NorInnova AS, Pb. 6413, 9294 Tromsø, Tlf./ fax: / , E-post: post@norinnova.no TROMSØ KOMMUNE

3 LEDER 3 ETTER RDA, hva nå? Fra nyttår forsvant selve granittfundamentet for norsk distriktspolitikk, den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften. Den forsvant som følge av et elendig utført politisk arbeid for mer enn ti år siden, og den forsvant også som følge av at norske EU-forhandlere, sannsynligvis med vitende og vilje inkluderte norsk distriktspolitikk i EØS sitt avtaleområde, mens et flertall av norske politikere trodde dette dreide seg om beskatning. Nå skal vi ikke dvele med snøen som falt i fjor, bare konstatere at selve bærebjelken i norsk distriktsutbyggingspolitikk nå er borte, og at vi ikke lenger tillates å ha en geografi-spesifikk distriktspolitikk, med få unntak. Nordnorske bedrifter betaler nå prisen for dette elendige politiske arbeidet, mens staten etter hvert fører merbeskatningen tilbake til de distriktene der bedriftene blir rammet. I utgangspunktet er dette et håpløst system. På bakgrunn av en internasjonal avtale tvinges nordnorske bedrifter til å betale mer i arbeidsgiveravgift enn deres egne nasjonale myndigheter synes de bør, hvorpå merbeløpet returneres til det geografiske område bedriftene ligger i, for å fordeles etter kriterier som knapt eksisterer og av en myndighet som savner legitimitet i forhold til bedriftene selv. Kan systemet bli mer håpløst? Ifølge norske myndigheter skal fylkeskommunene i samarbeid med næringslivet bestemme hva pengene skal brukes til, og det skal etter hvert dreie seg om svært mye penger, faktisk milliardbeløp årlig. Og vi mer enn aner at det i dette systemet ligger åpenbare interessekonflikter Derfor bør nå Finansdepartementet snarest foreta en gjennomgang av dette systemet, og fjerne fylkeskommunene fra disse pengesekkene, før bedriftenes penger blir brukt til ganske andre formål enn det bedriftene selv ser seg tjent med. mellom næringslivet, som har betalt pengene, og en offentlig forvaltning som alt lenge har ligget på sotteseng hva gjelder forankring og legitimitet i vårt demokrati, nemlig fylkeskommunene. Derfor bør nå Finansdepartementet snarest foreta en gjennomgang av dette systemet, og fjerne fylkeskommunene fra disse pengesekkene, før bedriftenes penger blir brukt til ganske andre formål enn det bedriftene selv ser seg tjent med. For vi kjenner til at det i fylkeskommunene og i andre deler av offentlig forvaltning allerede lekes med ideer som dessverre på en overbevisende måte dokumenterer den grunnleggende forskjellen mellom næringsliv og offentlig forvaltning. Næringslivet er vant til å måtte tjene penger før noe kan brukes, mens offentlig forvaltning er vant til å bruke, uten å skjele til lønnsomhet eller andre former for forretningsmessig rasjonalitet. Slutt på distriktspolitikken: Kommunal og regionalminister Erna Solberg. Har vi en regionalpolitikk, som muligens dreier seg om noe annet enn kommunesammenslåing og nedleggelse av fylkeskommuner? For eksempel en distriktspolitikk? Derfor er det all grunn til å frykte at næringslivets penger raskt vil bli redusert til å bli en ny pengesekk som fylkeskommunene kan forvalte etter vanlig politisk hensiktsmessighet, og klattes rundt til alle gode samfunnsformål, mens det næringsliv som er brannskattet for pengene knapt får noe de skulle ha sagt. Systemet med RDA ble av alle, også innad i EU karakterisert som glimrende som distriktspolitisk virkemiddel, først og fremst på grunn av sin treffsikkerhet når det gjaldt å være geografi spesifikk. Områder med spesielle problemer knyttet til lavt folketall, fravær av naturressurser, lange avstander og svak infrastruktur fikk kompensert noen av ulempene gjennom en slik beskatningsmodell. Dersom det er regjeringens oppfatning at norsk distriktspolitikk har vært så vellykket at den har overflødiggjort seg selv, så vil vi gjerne vite det. På bakgrunn av en internasjonal avtale tvinges nordnorske bedrifter til å betale mer i arbeidsgiveravgift enn deres egne nasjonale myndigheter synes de bør, hvorpå merbeløpet returneres til det geografiske område bedriftene ligger i... Da vi måtte gi opp denne modellen forsvant også en bærebjelke i norsk distriktspolitikk, uten at vi kan se at det en gang er gjort et forsøk på å definere hva en slik politikk skal være i fremtiden. Det vi imidlertid vet er at samtlige nye mulige tiltak må være geografi nøytrale, og da forsvinner selve innholdet i begrepet distriktspolitikk, sammen med virkemidlene. Distriktspolitikk betyr å definere forskjeller mellom regioner, og bøte på urimeligheter i deres økonomiske og sosiale utvikling gjennom geografisk spesifikke særtiltak. Det har vi en femti årig tradisjon for i Norge, der vi faktisk har hatt Europas mest virkningsfulle og effektive distriktspolitikk, og dermed i bemerkelsesverdig grad har greid å opprettholde en balansert demografisk og økonomisk utvikling i det vi kan kalle utkanter stort sett gjennom hele etterkrigstiden. Det vi nå har fått er en rasering av et hovedfundament for denne politikken, uten at vi aner hva som nå kommer til å skje. Så vidt vi kan se er det eneste distriktstpolitiske tiltak som etter nyttår er iverksatt av den sittende regjering at SND har skiftet navn til Innovasjon Norge I tillegg har vi fått noen ha-stemte foredrag fra særlig næringsministeren om viktigheten av nytenkning og ja, innovasjon. Du verden. Dersom det er regjeringens oppfatning at norsk distriktspolitikk har vært så vellykket at den har overflødiggjort seg selv, så vil vi gjerne vite det. Dersom så ikke er tilfelle, så synes vi at regjeringen skylder å fortelle oss hvordan den definerer distriktspolitikk, og hvordan innholdet i selve begrepet skal kunne defineres i forhold til geografisk nøytrale virkemidler? Eller er regjeringens distriktspolitiske ambisjonsnivå oppfylt ved at RDA opprettholdes kun i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark? Nå har vi faktisk en kommunal- og regionalminister her til lands, Erna Solberg, som etter sigende har evne til betydelig handlekraft. Så vidt vi kan se var hun temmelig taus under fjorårets høylytte debatt om RDA, og overlot den til finansminister Per Kristian Foss, ettersom dette offisielt dreide seg om et skattespørsmål. Det var det jo slett ikke, men tvert i mot et spørsmål om bruk av et distriktspolitisk virkemiddel, som ESA definerte som ulovlig. Gullgruve Når staten må spare Etter RDA, hva nå? mill. i nødhjelp Tapte2 mill. på valutalån Fikk 6 mill. fra kommunen Exit både foran og bak Snøhvit ga hurtig vekst Ny giv i Barentshavet Stter bremser på utlånsveksten Bodø-markedet med DnB-dominans Millionpartnere i nord Vår oppgave er å uttale oss om Viktige endringer for de næringsdrivende INNHOLD NR : Mange baller for reklame-jan Roger Sjøfarerguden på Leknes En glad laks Positive vedtak fra Inovasjon Norge Helt vilt i Rana Tøffe tider for telefonselgere Støtte er mer enn penger Livet etter Snøhvit Politisert sløseri Flott med bonus, men hvorfor? Kosttilskudd gir overskudd Nærgående Et liv etter døden? Tar det easy med issørpe Matnyttig SMS-tjenester Lukrative tilbud Premiert nykommer Om nytten ved å tenket Flammende konfliktdyrker år siden Nord-Norge banen ble skrinlagt Kastet kortene Næringshistorisk perle TVA modell for Lofoten Tro, håp og kjærlighet Nord-Norge kan bli taperen i debatten om oljeskatt 31 Business for Bårdsen NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Markedskonsulenter Remi Kristiansen, remi@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Stian Skaar, @mobilpost.no, Ingrid Klein Hedlund, ingrid@nrapp.no Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år

4 4 FOTBALLØKONOMI FK Bodø/Glimt fikk: 44 mill. i nødhjelp Strandgt Mosjøen Tlf.: Fax: Mail: res@fruhaugans.no De siste årene har 44 mill. kroner fra gode hjelpere berget FK Bodø/Glimt. I år skal klubben gå i null. Når regnskapet for 2003 legges frem på årsmøtet den 27. februar, viser det et underskudd på tre millioner kroner. I 2004 er det meningen at Bodø/Glimt skal gå i null. - Vi har spart inn millioner på de siste årene, etter et driftsunderskudd på 19 millioner i 2001, forteller daglig leder Gunnar Carlsen tydelig stolt, og vektlegger forenklingen etter avviklingen av AS Anleggsutvikling (drev kunstgressbanen) og den forestående avviklingen av Bodø/Glimt Sport ASA (skulle sørge for inntekter gjennom salg av spillere og markedsarbeid). Lønnen til spillerne er også betraktelig redusert fra 2000, da 78 prosent av inntektene gikk til å betale spillerne. Men vel så viktig er bidragene til tre aktører, som i direkte nødhjelp spyttet ut 44 mill. kroner til den kriserammede nordlandklubben. Den såkalte 22-gruppen, eller Fotballinvesteringsgruppen Bodø AS, kom opp med 25 mill. kroner da Glimt slet som verst høsten For denne summen overtok selskapet spillerrettighetene til Glimt i tre år, disse har man siden tjent 11,3 mill. på gjennom salgene av Bengt Sæternes og Trond Fredrik Ludvigsen. I sommer vil man også få euro rundt kroner - som siste del av betalingen fra Club Brügge for Sæternes. Likevel vil det gjenstå rundt 13 mill. som Glimt har forpliktet seg å betale for å kjøpe spillerrettighetene tilbake til klubben. - Dette er nå blitt utsatt til 31. desember 2004, fordi Glimt ikke er i stand til å betale, sier Gunnar Carlsen. - Personlig tror jeg at man på den datoen sier at det ikke er grunnlag for å få tilbake pengene, og avskriver hele beløpet, sier Ove Andreassen, daglig leder av 22-gruppen. I tillegg kjøpte Nordlandsbanken ASA i 2002 aksjer i daværende Aspmyra Eiendomsutvikling AS for 10 mill. kroner, langt over pålydende, i noe som nok var en ren redningsaksjon. - Dette var etter en helhetsvurdering for å finne ut hvordan vi best kunne ivareta engasjementet i Aspmyra og Glimt, sier informasjonssjef Bjørn Sture Trymbo. Og Aspmyra Næringsbygg AS, som leier ut næringsarealer på Aspmyra og er eid av bl. a. Kjell Lorentsen (50 prosent) og Nordlandsbanken ASA (20 prosent), etterga velvillig 9,2 mill. som Aspmyra Stadion AS, FK Bodø/Glimt og AS Anleggsutvikling skyldte selskapet. - Støtten har vært betydelig, konstaterer Gunnar Carlsen. Stian Skaar Vi bygger betongtankene på Snøhvit!

5 FOTBALLØKONOMI 5 Aspmyra Stadion AS: Tapte 2 mill. på valutalån Selskapet Aspmyra Stadion AS, hvor Bodø/Glimt eier to tredeler av aksjene, har det siste året tapt rundt 2 millioner kroner på et risikofylt valutalån. Aspmyra Stadion AS, tidligere Aspmyra Eiendomsutvikling AS, tjener sine penger på å leie ut fotballbanen til Bodø/Glimt. Det var selskapets lån på 20,5 mill. kroner til Nordlandsbanken ASA som i januar 2003 ble konvertert til et valutalån i sveitsiske franc (CHF). Dette risikable lånet var ennå ikke innfridd den 21. januar i år. Gunnar Carlsen, daglig leder i både Aspmyra Stadion AS og FK Bodø/Glimt, innrømmer at utviklingen til sveitsiske franc ikke gikk den rette veien for nordlandsklubben i 2003: - Kursen har ikke akkurat gått ned, sier han tørt til Nærings- Rapport. Da Glimt ordnet seg valutalånet i januar i fjor, var snittkursen på 501,15. Kursen 12 måneder senere, den 21. januar i år, var på 547,45. En økning på nesten ti prosent på ett år, som betyr at lånet til Aspmyra Stadion AS økte med rundt 2 mill. kroner. Fallende renter og en fortsatt sterk kronekurs, gjør at vi fraråder opptak av valutalån nå, skrev Dine Penger samme måneden som Aspmyra Stadion AS gamblet på sveitsiske franc. Bedret likviditeten Grunnen til at Glimt og Nordlandsbanken, som eier en tredjedel av aksjene i Aspmyra Stadion AS etter redningsaksjonen i 2002 (se egen sak side 4*), valgte å konvertere 2 millioner tapt på valutalån: Daglig leder og styreleder, fremst Gunnar Karlsen, bakerst Bjørn Tore Hansen. Foto: Pål Guttormsen. selskapets lån til et valutalån, er sannsynligvis ønsket om bedre likviditet for klubben. Et valutalån i sveitsiske franc betyr svært lave renter og som leiesum for Aspmyra har Bodø/Glimt avtalt å dekke renteutgiftene til utleier Aspmyra Stadion AS. Dette utgjør rundt kroner i Men selv om sveitsiske franc nok er den valutaen som svinger minst, er det fortsatt knyttet stor usikkerhet til den fremtidige utviklingen. Det kan i verste fall bety større tap i fremtiden: - Hele poenget med valutalån forsvant egentlig da Norges Bank begynte å senke renten i fjor. Man må ta høyde for en svekkelse av kronen, som vil spise opp rentedifferansen ganske fort. Jeg anbefaler ikke valutalån nå, sier senioranalytiker John Einar Tørklep i DnB NOR Valuta Markets. Nordlandsbanken ASA ønsker ikke å si noe mer om betingelsene knyttet til lånet. For høy verdi Et ytterligere problem for FK Bodø/Glimt og Nordlandsbanken ASA, eierne av Aspmyra Stadion AS, er verdifastsettelsen av de varige driftsmidlene i selskapet. I årsregnskapet for 2002 er disse satt til 30,6 mill. kroner. Men siden selskapet kun fikk inn en symbolsk sum på kroner i leie i 2002, fastslo revisor NorRevisjon at den virkelige verdi av de varige driftsmidler er vesentlig lavere enn balanseført verdi pga. de begrensede inntjeningsmuligheter. Etter vår mening burde selskapet nedskrive de varige driftsmidlene med et vesentlig beløp ( ) I tillegg nevner revisoren brudd på aksjelovens paragraf 3-9, siden Glimt får leie banen for en så lav sum. - Dette handler egentlig om god regnskapsskikk, sier revisor Reidar Andersen i NorRevisjon, og legger til at det også skal være et rimelig forhold mellom fremtidige inntektsmuligheter og balanseført verdi noe han ikke så i Aspmyra Stadion AS. Etter hva NæringsRapport forstår, har likevel ikke det Glimteide selskapet nedskrevet verdien av de varige driftsmidlene i regnskapet for Generelt kan jeg si at vi ikke mener regnskap bør ha slike anmerkninger fra revisor, men Nordlandsbanken er medeier i mange selskaper hvor den daglige driften av selskapet foretas av styret, bemerker informasjonssjef Bjørn Sture Trymbo i Nordlandsbanken ASA. - Vi skal jobbe for å få rettet dette opp, men det vil ikke skje på de neste årene, slår daglig leder Gunnar Carlsen fast. Stian Skaar - Gir goodwill Nordlandsbanken vil fortsette som Bodø/Glimts viktigste samarbeidspartner. - Det er vanskelig å oppsummere verdien Nordlandsbanken har av å støtte Bodø/Glimt, målt i kroner og øre. Vi er imidlertid av den oppfatning at avtalen med Glimt er av stor verdi, og at det er en fornuftig avtale for begge parter, forteller Bjørn Sture Trymbo, informasjonssjef i Nordlandsbanken. - Befolkningen i Nord-Norge bryr seg om hvordan det går med Glimt, og har gode følelser for laget. Vi føler oss trygge på at vårt forhold til klubben gir Nordlandsbanken goodwill, fortsetter han. Bodø/Glimt er bankens største sponsor- eller samarbeidsavtale, og ifølge Avisa Nordland forpliktet man seg til å betale 2,5 mill. kroner hvert år til Glimt i treårsavtalen signert i DnBs overtagelse av Nordlandsbanken har tilsynelatende heller ikke endret forutsetningene for støtten. - Det gode forholdet til Bodø/Glimt var faktisk noe av det første Svein Aaser kommenterte i forbindelse med DnBs overtagelse av Nordlandsbanken, avslutter informasjonssjefen.

6 6 FOTBALLØKONOMI Tromsø idrettslag: Fikk 6 mill. fra kommunen Ex. styreleder Knut Wilhelmsen har hatt mange store opplevelser fra dette vinduet på Alfheim. Wilhelmsen var styreleder i 7 år, noe i meste laget mener nok noen. Ved å garantere for et lån på 6 mill. kroner som kommunalt eide Alfheim Stadion AS tok opp, sørget Tromsø kommune for likvide midler til Tromsø IL i november. Det var på møtet i kommune-styret den 5. november i fjor at det ble banket gjennom en kommunal garanti til et låneopptak på 6 mill. kroner i Alfheim Stadion AS, et selskap eid av kommunen (56,3 prosent) og Tromsø IL (22,6 prosent). Nesten hele summen ble umiddelbart tilbakeført til økonomisk vanskeligstilte TIL, som innfrielse av et lån til Alfheim Stadion AS på 5,4 mill. kroner. - Dette lånet var for oppgraderinger gjort på stadion siden I tillegg betalte vi noen andre smågreier for TIL, bekrefter styreleder Tormod Seljevoll i Alfheim Stadion AS. Samlet skal TIL ha fått 5,8 mill. fra Alfheim Stadion AS, gjennom det kommunalt garanterte lånet tatt opp av like økonomisk vanskeligstilte Tromsø kommune. - Vi har vurdert det slik at Alfheim Stadion AS ikke driver næringsformål, sier Gøril Bertheussen ved Fylkesmannens kontor som forklaring på hvorfor det nye lånet på 6 mill. kroner i selskapet ble godkjent. Vil ut av selskapet Utgangspunktet var egentlig ikke at kommunen skulle sørge for millionhjelp til Tromsø IL. Tvert imot skulle et utvalg, satt ned allerede i august 2000, vurdere kommunens videre engasje-ment i Alfheim stadion. Kommunen eier anlegget, og betaler gjennom en avtale med TIL nesten halvparten av selskapets renter og avdrag, pluss for at klubben drifter stadion. De 1,2 millionene dette utgjør i året, ønsket kommunen ikke lenger å betale. Men da TIL rykket ned til Invitasjon til å fremme prosjektsøknader Søknadsfrist 15. mars 2004 Interreg IIIA Nord er et program for samarbeid over landegrenser på Nordkalotten og i Barentsregionen. Prosjektstøtte kan søkes på et bredt felt av samarbeidsområder, men hovedvekt vil bli lagt på tiltak som hever regionens kompetanse og fremmer næringsutvikling. For fyldig informasjon om programmets innsatsområder, søknadsveiledning m.m. henvises til følgende web-sider: 1. divisjon i 2001, utsatte man hele problematikken - og utsettelsene har vart helt frem til i dag. - Kommunestyret har uttrykt et ønske om at vi skulle trekke oss ut. TIL er ikke uenig, men siden klubben sliter økonomisk er kanskje ikke tidspunktet det mest gunstige, sier Tor Zachariassen (Ap) i idrettsanleggsutvalget. Han håper imidlertid forhandlingene med klubben vil føre til en løsning i løpet av våren. Hvis ikke, kan det bety fortsatte utgifter for kommunen i anlegget. TIL har foreslått at klubben kan overta stadion, slik at det kommunale engasjementet kan opphøre, men først må kommunen gjøre en verdifastsettelse av eiendommen som den eier. Denne er foreløpig ikke klar. I tillegg til å garantere for lånet, betalte kommunen i fjor kroner for å dekke renter og avdrag i Alfheim Stadion AS. Hentet inn friske penger Signalene om TILs vanskelige økonomiske situasjon har vært tydelige i flere måneder. Spillerlønninger reforhandles, stallen slankes, andre ansatte mister jobben, og nå sist trakk administrerende direktør Jan Henry T. Olsen seg. Han ønsket forøvrig ikke å si noe til NæringsRapport om klubbens økonomi. I løpet av 2003 skulle opprettelsen av det nye selskapet Alfheim Arena AS gi midler til TIL. Kapitalen på 9,9 mill. ble hentet ut, og det var også en forutsetning at det nye selskapet skulle innfri et lån på 5,2 mill. kroner til TIL da Idrettsbygget AS ble innfusjonert i september. Gjelden i Tromsø IL var den 31. desember 2002 på nesten 10 mill. kroner, og egenkapitalen, som var på godt over 30 mill. for noen år siden, var skrumpet inn til 8 mill. Budsjettsprekken blir også betydelig. Fra et budsjettert overskudd på 6,4 mill., har man nå konstatert røde tall i fjorårsregnskapet. Og både fjorårets direktør og styreleder gir seg. Stian Skaar (under utarbeidelse) (for delprogram Nordkalotten) (for delprogram Kolarctic; dvs inkl nordvest-russland) (norsk side for delprogram Kolarctic) (for delprogram Sápmi) Norske prosjektpartnere må ta kontakt med ett av følgende undersekretariat for å få nærmere veiledning og informasjon om spesielle forhold som gjelder norsk deltakelse: Delprogram Nordkalotten: Delprogram Kolarctic: Delprogram Sápmi: Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Sametinget Karasjok Regional utviklingsetat Regionalutviklingsetaten Kultur- og næringsavd. Kontakt: Bjørn Berg Kontakt: Jan Martin Solstad Kontakt: Tove Anti Tlf Tlf Tlf bjorn.berg@troms-f.kommune.no jan.martin.solstad@ffk.no tove.anti@samediggi.no CICERO ev Møter, incentive-reiser og teambuilding med HURTIGRUTEN i sentrum! Be om vår nye katalog med oversikt over anbefalte løsninger nå! den smarte konferanseløsningen tlf

7 FOTBALLØKONOMI 7 FK Bodø/Glimt og TIL: Exit både foran og bak Mens Bodø/Glimt var tidlig ute med hestekuren, og nå har muligheten til å sikre seg en plass i norsk fotballs økonomiske elite, har Tromsø IL snart ikke flere nødutganger igjen. Høsten 2001 stod gulkledde Glimt i fare for å miste profflisensen, noe som ville sendt klubben til 2. divisjon og en usikker fremtid. Takket være 25 millioner fra den såkalte 22-gruppen berget man plassen i Tippeligaen og samtidig startet man en snuoperasjon som var tvingende nødvendig. Litt historie: Bosman-dommen, som ga fotballspillere muligheten til gå vederlagsfritt til en en ny klubb ved kontraktens utløp, førte til lengre kontrakter med bedre lønnsbetingelser. En større økonomisk byrde for den enkelte klubb, som man i Norge trodde kunne utlignes ved å selge spillere til utlandet for gode penger. Samtidig profesjonaliserte man klubbene, med flere ansatte i administrasjonen, man satte i gang en byggeboom, og man startet aksjeselskaper som man trodde skulle kanalisere penger fra de mange investorene på slutten av 90-tallet inn i klubbene. Boblen sprakk ettertrykkelig da spillersalgene til utlandet stoppet opp. Kanskje noen i ettertid vil se ironien i at 22-gruppens millioner skulle tilbakebetales nettopp gjennom salg av spillere? Selv om man i sommer vil ha fått tilbake nesten halvparten av nødhjelpen, kan andelseierne trolig se langt etter de resterende millionene. Sannsynligvis er de avskrevet allerede. Og selv om dårlig likviditet trolig er årsaken til et risikofylt valutalån i sveitsiske franc, som man ennå kan tape mer penger på, har faktisk Glimt-sjarken i disse dager satt kursen mot et eventyrlig fiske. Til høsten kommer klubben inn i 2. kvalifiserende runde i UEFAcupen. Møter man tyske, engelske eller spanske lag, betyr det en god slump penger fra TV-avtaler. Avanserer man til 1. runde, kan man tjene enda mer og deretter spilles det gruppespill med åtte grupper á fem lag. Kommer Glimt til dette gruppespillet kalt Champions League B kan man trygt regne med 10 millioner i ubudsjetterte inntekter. I tillegg starter Royal League den nordiske ligaen opp denne høsten. Ligaen lover gode inntekter for deltagende lag, og fra Tippeligaen stiller de fire beste. Man er nesten garantert 2 millioner bare for kampene i gruppespillet, og en eventuell vinner kan ende opp med 10 mill. i seierspenger. Klarer Glimt å gjenta bedriften fra i fjor, med en andreplass i serien, er man med i denne nyvinningen. Selv med resultatforverring på den sportslige fronten, kan man komme med. Dessuten vil en andreplass i årets Tippeliga trolig bety en mulighet til å kvalifisere seg til Champions League i De gode resultatene til norske lag i årets UEFA-cup Rosenborg og Vålerenga videre etter jul betyr verdifulle poeng på nasjonsrankingen for Norge, noe som kan gi to kvalikplasser til den gjeveste klubbturneringen i verdensfotballen neste sommer. Noen millioner vil det trolig bety uansett kommer man til gruppespillet, snakker vi om mill. Minst. Selvfølgelig er dette bare forlokkende muligheter for øyeblikket. Uten sportslige forsterkninger, synes det urealistisk at Glimt skal klare dette. Og forhåpentligvis vil klubben uansett ikke satse alt på disse mulighetene, men heller bare ta gevinsten om den skulle komme. Dersom ikke 22-gruppen eller andre investorer skulle være villige til å spytte inn penger for spillere med tilstrekkelig kvalitet, har nemlig ikke Glimt råd til å sette troverdigheten sin på spill enda en gang. Edruelighet er nok fortsatt best i nordnorsk fotball. Mens Glimt har muligheten til å bli blant de økonomiske vinnerne Slaget om Nord Norge: Fra Nord Norsk derby på Alfheim, kampsituasjon med Bodø Glimt s keeper til venstre. i Tippeligaen, også på grunn av tilskuertendensen og økende sponsorinntekter, sliter Tromsø IL fremdeles etter nedrykket i Ja, man kan si at dette nedrykket egentlig var like alvorlig for klubben som Glimts nestenkonkurs. Regningen etter opprykket endte nemlig på 11 mill. kroner. Tidlige tanker om et konservativt budsjett i 1. divisjon, på 18 mill., ble kastet på dynga, og man endte opp med kostnader på 32 mill. Nedrykkssesongen gikk man dessuten 8 mill. i minus. Nå får man røde tall også i Dette etter at man budsjetterte med å gå over 6 mill. i pluss! Det er sprøytet mange millioner i likvide midler inn i TIL i løpet av 2003, men man sliter fremdeles med likviditeten og den innleide direktør Jan Henry T. Olsen forlater klubben midt i snuoperasjonen man er inne i. Den oppbygde egenkapitalen på over 30 mill. kroner, skaffet gjennom lukrative spillersalg før markedet kollapset, er snart borte. Man har fremdeles salgbare spillere i stallen, som den ferske landslagsspilleren Morten Gamst Pedersen, men den anstrengte økonomien gjør at man tvinges til å snu alle stener for å bedre likviditeten og redusere kostnadene. TIL var den økonomiske suksesshistorien i norsk fotball, ved siden av eventyret Rosenborg. Nå må Gutan sjekke hvor den nærmeste nødutgangen er. Stian Skaar

8 8 SNØHVITEFFEKTEN Snøhvit ga hurtig vekst SNØHVIT-EFFEKTEN: Grunnarbeidene ved Melkøya har gitt eksplosiv vekst for Alta-bedriften GeoFinnmark. Innfelt: Daglig leder Anita Kjellmann Kristiansen. Familiebedriften Geo- Finnmark AS i Alta har hatt formidabel vekst som følge av Snøhvitutbyggingen. Siden april 2002 har antall ansatte økt fra to til 15, og daglig leder Anita Kjellmann Kristiansen (27) tror bedriften kan opprettholde bemanningen selv når strømmen av oljepenger avtar. GeoFinnmark har ni ansatte i sving døgnet rundt ved industriområdet på Melkøya utenfor Hammerfest. Her utfører bedriften ulike oppmålingstjenester for AFS Pihl Group. Snart er grunnarbeidene ferdig - den såkalte civil 1 fasen - og arbeidet med installasjonene kan ta til. GeoFinnmark deltar også i civil 2 fasen, men må etterhvert finne annen sysselsetting for de ansatte. Anita Kjellmann ser ikke mørkt på situasjonen. - Snøhvit-kontrakten har gitt oss en ekstraordinær oppdragsmengde de siste to årene, noe som har styrket vårt økonomiske fundament. Ringvirkningene av Snøhvit har også varmet opp klimaet for investeringer i vårt område. Selv om de to siste år har vært hektiske har vi beholdt fokus på lokalmarkedet og fulgt opp gamle kunder. Nå opplever vi en kraftig vekst i etterspørselen etter våre tjenester i Hammerfestområdet, og vi har også etablert avdelingskontor i Tromsø. Vi er optimister og tror vi skal klare å holde bemanning og omsetning, sier Anita Kjellmann. Historien om GeoFinnmark rommer en god porsjon pågangsmot og evne til å være fleksibel og kreativ. I et begrenset lokalmarked har det vært nødvendig å ha flere bein å stå på. På bedriftens hjemmeside tilbys de fleste tjenester innen kart og oppmåling, og for ett år siden styrket bedriften dette området ved å investere i en 35` målebåt supplert med ROV/miniubåt og multistråle sonar. MS Geofjord ble brukt til å dokumentere montering av "Landfall Casings", dvs. inntaksrør for gassledning fra Snøhvitfeltet, og er godt egnet til det meste av undervannsarbeider, f.eks. kartlegging av større sjøområder, posisjonsbestemmelse og inspeksjon av undervannsledninger. Søke- og redningsoperasjoner er også et mulig bruksområde for båten. Kuriøst nok er bedriftens hjemmeside laget av grunnlegger Per Espen Kjellmann, som med sine 49 år er en mannsalder unna snittalderen for en typisk webdesigner. Hjemmesiden er presentabel og oversiktlig, og bedriften har tydeligvis tatt faget lenger enn å lage pene presentasjoner på nettet. Produksjon og tilpasning av internettbaserte applikasjoner er å finne blant bedriftens tjenester. Per Espen Kjellmann startet opp Geo Finnmark som enmannsbedrift i 1995, og i 1999 gikk datteren Anita inn i bedriften etter å ha fullført studiet som Bygg- og anleggsingeniør. Studiet ble lagt til Høgskolen i Gjøvik - den eneste som tilbød fordypning i landmåling. For ett og et halvt år siden overtok hun som daglig leder etter faren. Foruten far og datter har bedriften tre ansatte som bærer navnet Kjellmann. Ytterligere en ansatt tilhører familien, men har annet etternavn. - Familietilhørighet har ikke vært vektlagt, men det har heller ikke vært noen ulempe, ler Anita Kjellmann. Hun medgir at det største problemet ved å ekspandere så hurtig har vært fylle stillingene med de rette personene. I perioder har vi hatt et hardt arbeidspress, og da er personlige egenskaper ofte viktigere enn lang utdannelse. I denne prosessen har vi blant annet hentet hjem tre personer fra Alta som var flyttet sørover. I dag har vi en flott stab med kompetanse som gjør at vi kan hevde oss i markedet, fastslår lederen. Regnskapstallene for Geo Finnmark forteller om en rivende utvikling. I 2002 steg omsetningen fra 1,7 til 5,8 millioner kroner. Driftsresultatet for 2002 ble 1,5 million kroner og årsresultatet endte på kroner. Tallene for 2003 er ennå ikke klare, men Anita Kjellmann sier omsetningen økte noe i fjor. Resultatet blir derimot betydelig lavere, blant annet som følge av kjøpet av MS Geofjord, med en prislapp på rundt to millioner kroner. Her bidro SND med kroner fordelt på lån og tilskudd. Jonas Ellingsen Din logistikkpartner for Snøhvit og Barentshavet Havneveien Rypefjord Telefon/Phone: Telefax: MED UTSTYR FOR maritim og landbasert industri Løfteutstyr Jernvarer Fritidsklær Transit Wire og kjetting Redningsutstyr Flåtestasjon Zodiac redn. flåter Tauverk Støvler og vernesko Storhusholdning Fiskeutstyr Arbeidsklær Proviant K&G Tromsø A/S Blakkevollvn Tromsø Tlf: Faks: Vakt: Forhandler av RDF-flåter K&G Hammerfest A/S Brennerivn. 10, Boks Hammerfest Tlf: Faks: Vakt:

9 OFFSHORE 9 Oljeleting: Ny giv i Barentshavet Oljeletingen i Barentshavet lot seg ikke stanse. Snøhvit inneholder 151 milliarder kubikkmeter gass og 5,1 millioner tonn kondensat. Ikke langt unna Snøhvit finner vi også oljefeltet Goliat, med 11,3 millioner kubikkmeter olje. Behovet for å styrke lønnsomheten for å forsvare økte kostnader i Snøhvitutbyggingen har vært kjent lenge. I januar solgte Norsk Hydro sin 10 prosent andel til Statoil, som dermed ble sittende med 32,29 prosent av feltet. Hydro solgte seg ut mens debatten raste om Barentshavet overhodet skulle åpnes for olje- og gassleting, Det kan i ettertid ses på som en noe merkelig strategi, all den stund selskapet var sterkt på offensiven når det gjaldt å åpne felter for oljeboring både utenfor Lofoten og i Barentshavet i den samme perioden. Etter salget av Snøhvit andelen har Norsk Hydros generaldirektør, Eivind Reiten pådratt seg enda mer skyts da han innstendig appellerte til nordnorske ordførere om å legge press på sentrale myndigheter for ytterligere å øke leteområdene utenfor Nord-Norge. For et selskap som i realiteten har trappet ned sitt nordlige nærvær virker denne strategien merkelig. Det er ikke så lenge siden Norsk Hydro la ned det meste av sitt kontor i Harstad, og altså i fjor solgte seg ut av Snøhvit. Men Statoil visste nok hva konklusjonen ville bli i regjeringen. At områdene utenfor Lofoten ble midlertidig fredet og at Barentshavet ville bli åpnet. Et slikt kompromiss lå i kortene da saken kom både på regjeringens bord og senere til Stortinget. Det gir Statoil kjærkomne muligheter til å gjøre nye funn der allerede eksisterende infrastruktur i Snøhvit feltet kan brukes, noe som styrker økonomien i prosjektene, blant annet ved at terskelen for drivverdighet i eventuelle nye funn blir kraftig redusert. Nå har Regjeringen nylig utlyst den 18. konsesjonsrunden med felter i Nordsjøen og Norskehavet. Det fleste av de velkjente aktørene i norske områder er ventet å delta i denne runden, med unntak av BP, som har valgt seg en annen strategi, med oppkjøp i russiske selskaper, som driver omfattende virksomhet flere steder i Russland. Velkjente selskaper på norsk sokkel i årrekker, Exxon og Total unnlot å delta alt i 17. konsesjonsrunde, som i hovedsak omfattet arealer i Nordsjøen. Trolig er forventingene til fortsatt leting i Nordsjøen blitt stadig mindre. Tross alt har det pågått leting i Nordsjøen i snart 40 år. Mulighetene synes avgjort større og mer interressante lenger nord. For norske myndigheter er både den 18. konsesjonsrunden og TFO 2004 svært viktige. Den norske andelen av verdens letebudsjetter har falt kraftig de senere år, samtidig som selve leteinnsatsen etter nye olje-og gassressurser har gått betydelig ned uansett leteområde. Det siste hadde sammenheng med prisnedgangen på olje i 1998 å gjøre. Andelen leteinvesteringer i norske områder var i fjor og året før på et lavmål, og Regjeringen har nok vært under et kraftig press både fra oljeselskapene og offshore-selskapene for å stimulere til økt aktivitet. Det er ikke rart, både Norsk Hydro og Statoil bruker mer penger på oljeleting utenfor Norge enn i norske farvann. Slike stimuli kommer nå, men avføder selvsagt de vanlige rituelle protestene fra naturvernhold, som i kjent stil maler fanden på veggen Mot Nord Nå fikk både Regjeringen og oljeindustrien uventet støtte nylig da nordområdeutvalgets innstilling Mot Nord ble avgitt. Her åpnet utvalget for at petroleumsvirksomhet og tradisjonelle fiskerier skal kunne leve side om side, i tillegg til full bevaring av det eksisterende biologiske artsmangfold i områdene. Utvalget konstaterer at dette vil bli krevende, men forutsetter at aktiviteten skjer innenfor rammene av strenge miljøkrav og definerte rammebetingelser. Sannsynligvis har ikke utvalget vært fremmed for at en negativ holdning til norsk petroleumsaktivitet i nordområdene ville etterlatt Russland som eneste aktør på denne sektoren i områdene, og at dette neppe vil være særlig gunstig, verken for miljøstandarder eller utviklingen av teknologisk kompetanse på petroleumssektoren i nordområdene. Fra russisk side vet vi allerede at aktiviteten vil bli økende, ikke minst når utbyggingen av gassfeltet Sthtokmanovskoye kommer i gang i løpet av få år. Å gå inn for full stans i norsk petroleumsaktivitet i Barentshavet mens russerne drastisk trapper opp sin aktivitet i tilgrensende områder er rett og slett en strutsepolitikk som kun norske miljøvernorganisasjoner kan se logikken i. Særlig når man vet at norsk teknologi på både leting og utvinning fortsatt ligger langt foran det russerne alene kan stille opp med, for ikke å snakke om miljøstandarder. Den sannsynlige utvikling i Barentshavet vil kunne bli forsterket interesse for leting i disse områdene, og et hvert funn av ressurser i områder nær Snøhvit, og de mindre funnområdene, Askeladd og Albatross vil forlenge levetiden til infrastrukturen i form av rørledninger og anlegg på land utenfor Hammerfest. Det gir også muligheter for en kraftig forbedring i driftsøkonomien i både Snøhvit, og senere funn som ellers ville vært for marginale for utvinning. Finn Bjørnar Hansen Hammerfest Vadsø Påan igjen: Norsk oljevirksomhet flytter ubønnhørlig nordover. Tildeling av lisenser i TFO 2004 er ventet før jul. Konsesjonsbelagt område Utlyste blokker Seismikkområde Forhåndsdefinert område 73 Kartene viser konsesjonsbelagte områder og utlyste blokker per 29. januar. Dette arealet kan endres i løpet av søknadsperioden. Oppdaterte kart (ODs interaktive faktakart) som viser tilgjengelig areal finnes på Oljedirektoratets nettside. Samarbeidspartner for Snøhvit Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 30 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro. Vi arbeider innenfor følgende områder: ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER Elektroinstallasjon: Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB Automatisering: PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Svakstrøm: Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Ingeniørtjenester: Rådgivning - Prosjektering DAK Vakttelefon:

10 10 FINANS Bankene i Nord-Norge: Setter bremser på utlånsveksten Nordnorske banker kommer i løpet av de neste årene til å bremse utlånsveksten i betydelig grad. Årsaken til dette er at stadig flere oppfatter det voksende gapet mellom kapital generert gjennom lokal sparing og utlånsveksten som stadig mer bekymringsfull Resultatet vil bli en knapphet på penger til finansiering, særlig innenfor næringsliv. Dagens situasjon er at gapet mellom sparing og utlån for praktisk talt det samlede nordnorske bank- og finansvesen har vært drastisk økende gjennom en årrekke og situasjonen i dag er at det kun er spart lokalt ca 55 kroner for hver utlånt hundrelapp. For ikke mange år siden var dette forholdstallet 100 utlånte mot 75 sparte kroner. Resten er skaffet som utlånskapital ved at bankene har lånt i det sentrale pengemarkedet sørpå. Utviklingen har altså skutt fart, og skapt et inntrykk av en kapitalrikelighet det ikke var reelt grunnlag for. Det er sentralt plasserte bankledere som sier dette til NæringsRapport, og av konkurransehensyn vil de ikke stå frem offentlig. Det de sier støttes for øvrig av andre observasjoner, der bankene generelt stiller strengere krav til egenkapital i prosjekter som tidligere var atskillig lettere å finansiere. Denne utviklingen er ikke diktert ut fra en konjunkturelt betinget tapssituasjon for finansnæringen, men at det over år har utviklet seg en kraftig ubalanse mellom lokale innlån og utlån, der bankenes marginer, særlig under et lavrenteregime blir kraftig presset. Det bankene i økende grad kommer til å gjøre er å sette bremser på utlånsveksten. Det skjer neppe over natten, men våre kilder sier at det neppe er noen deler av det nordnorske bankvesenet som vil unnlate å bli mer restriktive til utlån i årene fremover, og dette vil sannsynligvis ikke være et forbigående fenomen, men være en grunnleggende policy for fremtiden for et samlet bank- og kredittvesen i landsdelen. Og det er et landsdelsfenomen, i den forstand at finansiell sparerate i Nord-Norge er svært mye lavere enn den er i sentrale strøk. Kapital som Knapphetsfaktor Det vi derfor kan vente oss i årene fremover er at penger til ulike formål vil komme til å bli en knapphetsfaktor i landsdelen, ikke minst fordi bankene også står som Nordlandsbankens Nils Moe finansierte det meste med markedslån. eiere og er delvis de som direkte og indirekte også finansierer mer spesialiserte og målrettede finansinstitusjoner rettet mot næringslivet. Også disse vil dermed bli underlagt det samme regimet, mens bankene selv vil rette sitt fokus mot de sikreste og mest lønnsomme delene av sin portefølje, og det vil for de fleste små enhetene i Nord-Norge være personmarkedet. Men vil så en knapphet på penger som innsatsvare nødvendigvis være en ulempe? Nei, ikke nødvendigvis, svarer representantene for bransjen. Den umiddelbare konsekvens av en slik policy-endring vil være strengere vurdering av kreditter til både person- og næringslivsmarkedet, og en slik endring har vi allerede fått det siste året i store deler av landsdelen. I Bodø ble Nordlandsbanken ved nyttårstider i fjor overtatt av DnB, som umiddelbart sørget for installasjon av sitt eget kredittvurderingssystem i Nordlandsbanken. Et temmelig unisont næringsliv i Bodø vil kunne skrive under på at kravene til å oppnå kreditter i denne delen av bank- og kredittmarkedet i Bodø er betydelig skjerpet. ( Se artikkel: Bodø-marked med DnBdominans ) Tilsvarende skjerpelser er trolig høyst merkbare også i andre deler av landsdelen, der også andre forhold har ført til skjerpet overvåkning av kredittgivning til bestemte distrikter og bransjer. Men denne er av mer rutinemessig og konjunkturell karakter. Den knytter seg ikke nødvendigvis opp mot et ønske om en bedre balanse mellom sparing og utlån. Gildeskål Sparebanks Ivar Helgesen, stoler på egne krefter Nå innrømmer banknæringen uten videre at dagens lavrentemarked ikke akkurat virker stimulerende på spareviljen i befolkningen. Gjennom lang tid har dessuten bankenes markedsmessige fokus vært rettet mot utlån, ut fra filosofien at ingen ville skifte bankforbindelse mot et par tideler mer i sparerente, mens det kunne ligge gevinster i å tilby lavere utlånsrente. Markedsføringen ble derfor innrettet deretter, men er nå kraftig endret Kapitalnæringens Føre-var prinsipp Er så kapitalknappheten et tilbakeskritt i retning1970-tallets kvotering av kapital, og lovbestemte utlånsrammer? Nei, langt i fra. Men det er en slags innføring av et føre-var prinsipp i bank- og finansnæringen. Den har opplevd økende tap og stadig trangere marginer gjennom de senere årene, og den har opplevd i økende grad å gjøre seg avhengig av funding utenfra. Mens utlånsmassen årlig har økt med 8-10 prosent, inflasjonskorrigert, har spareveksten økt med bare 3 til 5 prosent. Nøkternt sett kommer nordnorsk næringsliv i løpet av dette året til å ha et finansieringsproblem i en størrelsesorden på pluss minus 5,0 milliarder kroner. Da tar vi utgangspunkt i en beregning fra helgelandsregionen, der Rana Invests daglige leder, direktør Nils Fr. Røv overfor NæringsRapport anslår regionens kapitalbehov til å være om lag 1,0 milliard kroner Røv etterlyser 1 milliard i Helgelandsregionen. større enn den kapitalmengde som er tilgjengelig i år. I en landsdelssammenheng innebærer dette ca 5,0 milliarder kroner. Det skaper et problem som bedrifter flest søker å løse ved å vende seg sørover til banker og andre kapitalkilder sørpå. Men ikke alle. Banksjef Ivar Helgesen i vesle Gildeskål Sparebank forteller til NæringsRapport at banken nå hyppig får henvendelser fra både bedrifter og privatpersoner i hele midtre Nordland om bistand til finansiering av lånebehov. Dette er henvendelser som banken må si nei til, rett og slett fordi den ikke ønsker en kunstig oppblåsing av sin balanse. Banken har innskudd på 230 millioner og utlån på 260 millioner kroner, og ønsker ikke å strekke seg lenger, fordi den da måtte ut på et uoversiktlig og labilt kapitalmarked for å hente inn penger. Det er ikke ønskelig. Trolig opplever de mindre bankene i landsdelen tilsvarende henvendelser fra potensielle kunder utenfor sine naturlige nærområder. Lånekapital vil bli en knapphetsressurs i fremtiden i Nord-Norge. Det behøver ikke bare å være en ulempe, for bankene vil ha bedre balanse mellom sparing og utlån, og det vil gi både banker og kunder en sunnere økonomi. Nordlandsbankens Skjebne frister ikke Psykologisk sett har nok Nordlandsbankens skjebne bidratt til en ny nøkternhet i deler av det nordnorske banksystemet. Banken gikk faktisk ikke nedenom på grunn av Finance & Creditskandalen alene, men fordi bankens tillit i kapitalmarkedet var sterkt svekket. Det betød at banken måtte betale mer for innlånene og svekket bankens marginer og lønnsomhet. Da Nordlandsbanken gikk nedenom hadde banken samlede utlån på 24,2 milliarder kroner, men samlede innskudd på bare 9,2 milliarder. Faktisk sank innskuddene i banken fra 2001 til 2002 fra 11,1 milliarder til 9,2 milliarder. Samtidig økte bankens obligasjons- og sertifikatgjeld fra 6,8 til 11,2 milliarder kroner det samme året. Og utlånene økte samtidig med 3,4 milliarder kroner. Til sammenligning økte utlånene i Sparebank1 Nord- Norge, som er en atskillig større bank med bare halvparten, eller 1,7 milliarder kroner. Nå ble 2002 selve katastrofeåret for NB, men den rakk en utlånsøkning på vel 1,7 milliarder kroner, mens innskuddene formelig rant ut av banken. I bankens siste driftsår drev banken utlån med en dekning på kun 35 prosent av egne innskudd, mens resten ble kompensert med obligasjonslån og sertifikater. Det er denne typen utvikling de regionale og lokale bankene nå vil sikre seg mot, og derfor har de satt på bremsene for fullt. Det er sikkert fornuftig sett fra deres ståsteder, men samtidig åpner de trolig et helt nytt marked for nye aktører både i Sør-Norge og i utlandet. Nordnorske bedrifter med gode forretningsideer og solid økonomi lar seg neppe stoppe av lokal pengeknapphet. Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no - Etikk - Kvalitet - Miljø Garantert god handel Kaffe på jobben! Tlf.:

11 FINANS 11 Bodø-marked med DnB-dominans Kapitalmarkedet i Bodø er nå så dominert av DnB, gjennom oppkjøp av Nordlandsbanken og sammenslutningen med Gjensidige NOR at det er spørsmål om normal konkurranse i markedet fungerer slik den skal. Ifølge bankfolk NæringsRapport har vært i kontakt med har DnB konsernet kontroll med mellom 60 og 70 prosent av det totale kapitalmarkedet i Bodø, uansett person- eller næringsmarked. For personmarkedet har dette egentlig betydd ganske lite, men implementeringen av DnBs kredittsystemer i særlig Nordlandsbanken har ført til hittil ukjente utfordringer for byens næringsliv. Det har fått oppleve krav til egenkapital, sikkerhet og garantier som det tidligere ikke har møtt. Og opplevelsen av et langt strengere kredittregime er ikke begrenset til fylkeshovedstaden. Nordlandsbanken, som tradisjonelt har hatt et solid grep på fiskerifinansiering knyttet til lofotfisket har som en del av DnB-konsernet kommet med atskillig strengere krav til kreditter til fiskekjøpere og foredlingsbedrifter i Lofoten. Det førte til at Norges Råfisklag ble alarmert over at kreditter ikke var på plass når kjøpstillatelser skulle tildeles. I de fleste tilfeller løste imidlertid disse problemene seg. Samlet sett er inntrykket av DnBs nye inntreden, som markedsdominerende bank i Bodø og Nordland, vært en markant styrking av kravene til næringslivet for å gi kreditter. Det er kanskje ikke så rart etter de enorme avskrivningene på tapsprosjekter etter overtagelsen av Nordlandsbanken, men mange føler også at det nye kredittregimet også overser Nordlandsbankens kunnskaper og kompetanse på lokalt næringsliv over hele fylket, der banken i mange ti år gjorde et svært godt bankfaglig arbeid og tjente så gode penger at den i mange år var blant norsk banknærings mest lønnsomme bedrifter. Nordlandsbanken var også kjent for sin særdeles gode innsikt i lokale forhold, og dens evne til å finne gode løsninger når bedrifter i distriktene havnet i vansker, enten nå slike vansker var av konjunkturell eller av annen karakter. Det er ikke ukjent at det innad i banken stilles spørsmål ved om de nye eiere vet å forvalte denne lokale kompetanse på en riktig måte, og om slik kunnskap og kompetanse vektlegges i tilstrekkelig grad i forhold til de nye krav som stilles til kundeforhold. Det nye kredittregimet har alt ført til at både bedrifter og privatpersoner har byttet bankforbindelse, etter mange års kundeforhold i Nordlandsbanken. Både Sparebank1 Nord-Norge og Nordea har fått nye kunder etter at Nordlandsbanken mistet selvstendigheten, men trolig ikke i noe stort omfang etter det vi erfarer. Det har neppe funnet sted noen regulær kundeflukt, slik enkelte spådde, og slett ikke av lokalpatriotiske grunner. Derimot har noen skiftet bankforbindelse fordi de oppdaget at et langvarig kundeforhold knapt hadde noen verdi i forhold til andre kriterier knyttet til f. eks. egenkapital og forventet lønnsomhet. Etter bankovertagelsen for ett år siden har det foregått tilpasninger både på kunde- og banksiden slik at overgangen til et regime med strengere kundekrav har gått forholdsvis smidig. Men det er ingen grunn til å skyve under teppet at prosjekter både er sterkt forsinket og lagt på is, fordi de ikke tilfredsstilte nye krav til soliditet og lønnsomhet. Det skapte frustrasjoner, men var nokså uunngåelige fordi DnB måtte bruke tid, både på en grundig gjennomgang av Nordlandsbankens kundeportfølje og implementering av nye kredittsystemer. DnB konsernets inntreden, som dominerende bankaktør i Bodø har på en temmelig drastisk måte endret byens bankmarked, og neppe i tråd med hvordan norske myndigheter helst ser konkurransesituasjonen i et fritt marked. I Bodø finnes i dag bare tre banker, reelt sett, ettersom både Nordlandsbanken og Gjensidige NOR inngår i DnB-konsernet, for øvrig sammen med Postbanken. Så få banker har det ikke vært i Bodø siden tallet, da tidligere Fellesbanken etablerte seg med filial i Bodø, og ble byens tredje bankalternativ i konkurranse med nettopp Nordlandsbanken og Bodø Sparebank. De to sistnevnte var den gang lokalt eid og kontrollert. Bodø Sparebank gikk, som de fleste vil huske inn i Sparebanken Nordland, som selv ble et offer for 1990-tallets bankkrise, og forsvant inn i Sparebanke1 Nord- Norge fordi Sparebankenes Sikringsfond ikke kunne møte sine forpliktelser. I fjor forsvant Nordlandsbankens selvstendighet, og Bodø samfunnet sitter igjen med tre alternativer, hvorav den ene dominerer minst to tredeler av markedet. Finn Bjørnar Hansen InnovasjonsOperatør Markedsmakt: Nordlandsbankens sjef Morten Støver. Største enhet i et konsern som kontrollerer prosent av bankmarkedet i fylkeshovedstaden. Framtiden krever nye løsninger, men det nye bygger nesten alltid på det kjente I TOTAL har vi en lang tradisjon for å utvikle teknologiske nyvinninger. En tradisjon vi prøver å føre videre der vi møter utfordringer. Kreativitet er evnen til å tenke utenfor rammene når rammene er trukket opp. Når vi smelter ny innsikt sammen med eksisterende kunnskap, blir vi i stand til å møte nye utfordringer med gode løsninger. Vi ønsker å verne om miljøet ved å minimere virkningene av vår produksjon og ved å utvikle fornybare energiformer. Det er vår oppgave å finne løsningene og vi er overbevist om at vi lykkes. Energi skaper verdi!

12 12 REVISJONSMARKEDET Revisorbransjen: Millionpartnere i nord Partnere i de store revisjonsselskapene KPMG AS, Ernst & Young AS og PricewaterhouseCoopers DA i Nord-Norge tjener millioner som medeiere i selskapene. Når overskuddet fra de ulike revisjonskontorenes avdelinger i hele landet fordeles, tilgodesees de enkelte partnere med prosenter av inntektene. På samme måte fordeles konsernets kostnader på alle avdelingskontorene. Overskuddsfordelingen innebærer at en partner i Tromsø eller Mo i Rana har inntekter fra revisjonsselskapets virksomhet i resten av landet, og viceversa. PricewaterhouseCoopers (PwC) sine partnere over hele landet betalte eksempelvis 7.9 millioner kroner i inntektsskatt til Tromsø kommune i 2002, fordi PwC har avdelingskontor i byen. Det er stedbunden beskatning på inntekter fra et ANS-foretak som har kontorsteder i flere ulike kommuner, forteller kontorleder Frode Danielsen i PwC Tromsø. Siste regnskapsår viser et overskudd på 189 mill. kroner for PwC. 108 mill. fordeles på 37 ansvarlige partnere som får omlag 3 mill. hver. Andre partnere i det indre selskap får ca 1.8 mill. hver av overskuddet. Tallene gjelder siste halvdel av 2002 og første halvdel Interne mekanismer Registrerte revisorer har gjennomført en treårig høyskoleutdanning. Denne utdanningen kan kvalifisere til høyere revisorstudium (1,5 år) som vil føre til statsautorisasjon. En partner må være statsautorisert revisor og godkjent av de andre partnerne i selskapet. Fordelingsnøkkelen for partnerne avgjøres blant annet av formelle kvalifikasjoner og intern ansiennitet og fartstid i selskapet. Veien til revisorpartnerskap styres av mekanismer innenfor selskapet der unge revisorer med ambisjoner løftes opp og kan få bli partnere, sier Danielsen. Danielsen selv er lignet for en nettoinntekt på nærmere 1.8 millioner kroner i I tillegg til kompensasjon for ansvaret som kontorleder for PwC i Tromsø henter han altså inntekter fra PwCs landsdekkende virksomhet. At det er en lukrativ affære å være revisorpartner, avviser han derimot: Det kan virke som om vi tjener mye. Men partnerne kommer nakne inn og går nakne ut fra selskapet, sier Danielsen. De andre nordnorske PwCpartnerne er Kent-Helge Holst, Bjørn Sælen og Øyvind Kjelstrup og Per Erik Pedersen i Mo i Rana/Oslo. Uten unntak er disse Nasjonalt ansvar: Frode Danielsen (38) er kontorleder for PricewaterhouseCoopers DA sin avdeling i Tromsø. Sekretær Beate Kirkvik til høyre. lignet med millioninntekter for Indre selskap Partnerfellesskapene i revisorselskapene er såkalte indre selskap, hvor nøkkelmedarbeidere utgjør et Formuende: PwC sin partner på Sortland, Roy Ingebrigtsen har en formue på nær 7.7 millioner kroner. Mot toppen: Øyvind Kjelstrup er markedsansvarlig i PwC Tromsø og tjener netto over 3.3 millioner. selskap i selskapet og er ikke ansatt i tradisjonell forstand, men medeiere i det indre selskapet. Det består i at enkelte av de ansatte har skutt inn penger, mot å få sin andel av resultatet. Slik ender enkelte revisjonspartnere Kommer heldig ut: Kan en formue på 5.5 millioner for KPMG-partner John Tore Berntsen på Finnsnes vitne om god plassering i den interne fordelingen av overskuddet? Gamle penger: John Giæver har i tillegg til partnerskap i revisorselskapet Ernst og Young solid formue på grunn av familiens forretningsvirksomhet. opp med inntekter på flere millioner. Også i de to andre store selskapene KPMG og Ernst & Young nyter partnerne godt av overskuddsfordelingen. De nordnorske partnerne deres følger opp På topp i nord: Gunnar Alskog er hovedpartner for KPMG i Nord- Norge og sitter med ansvar som betaler seg godt. Up and coming? 34 år gamle Kent- Helge Holst tjener gode penger som partner i PricewaterhouseCoopers DA. millionlønningene med god margin. Gunnar Alskog i KPMG er hovedpartner for hele landsdelen, og har en sentral rolle i konsernet. En nettoinntekt på 3.2 millioner kroner gjenspeiler at det store ansvaret også har sine fordeler. Ernst & Young-partner John Giæver er lignet med en nettoinntekt på 5.4 mill. i Dette skyldes en sluttavtale han inngikk med PwC da han måtte fratre bedriften fordi hans bror Ole er aksjonær i TFDS som PwC har revisjon for. Han har i tillegg formue som skriver seg fra familiens forretningsdrift, så hans ligning gjenspeiler altså ikke bare inntektene fra revisorpartnerskapet. Ingrid@nrapp.no Nordnorske partnere i KPMG AS: Gunnar Alskog og Kjell Ole Straumsnes i Tromsø, John Tore Berntsen, Finnsnes, Ingar Andreassen og Ivar Martinsen i Bodø. PwC-partnerne: Frode Danielsen, Kent-Helge Holst, Bjørn Sælen, Øyvind Kjelstrup, alle Tromsø og Per Erik Pedersen, Mo i Rana/Oslo. Ernst & Youngs partnere i nord: John Giæver, Tromsø og Roy Ingebrigtsen, Sortland. Rangering inntekt 2002: John Giæver (38) Ernst & Young: ,- Øyvind Kjelstrup (56) PwC: ,- Gunnar Alskog (44) KPMG: ,- Per Erik Pedersen (46) PwC: ,- Kent-Helge Holst (34) PwC: ,- Kjell Ole Straumsnes (41) KPMG: ,- Frode Danielsen (38) PwC: ,- Bjørn Sælen (56) PwC: ,- Roy Ingebrigtsen (59) Ernst & Young: ,- John Tore Berntsen (45) KPMG: ,- Ingar Andreassen (48) KPMG: ,- Ivar Martinsen (51) KPMG: ,- Rangering formue 2002: John Giæver: ,- Roy Ingebrigtsen: ,- Per Erik Pedersen: ,- John Tore Berntsen: ,- Ingar Andreassen: ,- Bjørn Sælen: ,- Ivar Martinsen: ,- Gunnar Alskog: ,- Øyvind Kjelstrup: ,- Kent-Helge Holst: ,- Frode Danielsen: ,- Kjell Ole Straumsnes: 0,-

13 REVISJONSMARKEDET 13 Revisorene: «Vår oppgave er å uttale oss om» Dette er en formulering som går igjen i praktisk talt samtlige revisjonsberetninger for norske bedrifter. Før dette har revisor foretatt en ansvarsfordeling, der ansvaret for årsregnskap og årsberetning er behørig spikret til bedriftens styre og øvrige ledelse. Men også revisor uttaler seg om årsregnskapet, men i henhold til revisorlovens krav. Nå er det intet motsetningsforhold mellom denne ansvarsfordelingen, men hendelser de senere år har satt søkelyset særlig på revisors forhold til de bedrifter de reviderer, særlig fordi denne oppfattes som selve garantisten for at innholdet i regnskaper og årsberetninger er korrekt, og ikke inneholder feilaktig eller villedende informasjon. De siste årene har spektakulære konkurser og økonomsk kriminalitet knyttet til f. eks. Sponsor Service AS og Finance & Credit satt søkelys på revisors rolle. I sistnevnte sak er det reist gigantiske søksmål mot et revisjonsselskap for ikke å ha avslørt regulær manipulasjon av enorme beløp, mens det i førstnevnte tilfelle også er reist spørsmål ved nære personlige forbindelser mellom revisor og bedriftsledelse og sentral eier. Nå synes spørsmål om revisors rolle å være et tema som dukker opp med ca 10 års mellomrom. Under bankkrisen på begynnelsen av1990-tallet var det Sparebanken Nordlands kontrollkomite som oppdaget at banken befant seg på stø vei utfor stupet, mens dens revisorer hadde gitt banken en beretning uten merknader. Mange råtne egg i utlånsporteføljen var rett og slett ikke revisorenes bord. Også den gang fikk vi tendenser til en debatt, slett ikke ulik dagens, men uten nye og mer omfattende krav til revisors rolle og plikter. Det som er nytt omkring revisors rolle denne gangen er fortsatt ikke knyttet til enkeltstående hendelser, men snarere til en mer langvarig tendens til en omstrukturering og utvidelse av revisors rolle som rådgiver for den samme virksomhet som han reviderer. Dette er som en hovedregel ikke noe stort problem for de aller fleste revisorer, og heller ikke for de frittstående, og mindre revisjonsfirmaene, men derimot har problemet åpenbart oppstått i stor skala for de større firmaene, som tilbyr at langt bredere spektrum av tjenester og med en langt bredere faglig kompetanse enn kun revisjon. Dette er en internasjonal utvikling, som har alarmert tilsynsmyndigheter i mange land, også USA og innen EU. Samtidig har man både i USA og EU opplevd spektakulære konkurser, der rolleblanding og mangelfull revisjon har medvirket til enorme tap for aksjonærer, som har følt seg trygge på revisorenes beretninger. I Norge satte Kredittilsynet i 2002 i verk såkalt tematilsyn med revisjonsselskapenes rådgivningsvirksomhet, en virksomhet som har hatt en kraftig økning i omfang de senere år. Blant de tingene de fant innenfor de største selskapene var at rådgivning og andre tjenester for de fem største revisjonsfirmaene i Norge hadde langt større inntektsmessig betydning enn de rene revisjonsoppdragene. Ett av selskapene hadde faktisk fire ganger mer i inntekter på rådgivning enn på revisjon, for de andre var variasjonene betydelige, men bare ett selskap hadde mer i inntekt fra revisjonsoppdrag enn rådgivning. Og tilsynet fant også at det var på rådgivningssektorene selskapene hadde største vekst i salget av sine tjenester. Kredittilsynets viktigste funn var imidlertid at det innenfor revisjonsselskapene hadde utviklet seg en tolkningskultur for grensegangen mellom rådgivning og revisjon. I sum fant tilsynet at tolkningene i alminnelighet var mer liberal enn lovverket ga grunnlag for. Det bør understrekes at revisjonsselskapene selv i betydelig grad var uenige med Kredittilsynet i deres tolkninger, uten at det endret tilsynets oppfatninger. Kort oppsummert fant Kredittilsynet grunnlag for kritikk mot 8 revisorer for utføring av tilleggstjenester i strid med regelverket. I ett tilfelle ble det vurdert å tilbakekalle godkjenningen som revisor, men tilsynet nøyde seg til slutt med verbal kritikk. Det Kredittilsynet kritiserte konsentrerte seg om åtte forskjellige forhold: Revisor kan ikke opptre slik at han i neste omgang skal revidere resultatet av egne råd og eget arbeid. Revisor kan ikke ta beslutninger eller opptre som fullmektig for den revisjonspliktige. Revisors rådgivning kan ikke erstatte foretakets egne kontrollfunksjoner. Revisors kompetanse skal ikke kunne erstatte foretakets mangel på egen kompetanse og kapasitet. Revisor skal ikke kunne påvirke beslutningsprosesser i et foretak. Revisor kan ikke utarbeide selskapets årsberetning. Revisor kan ikke fastsette prinsipper for utarbeidelse av budsjetter. Revisor kan ikke foreta bokføring eller registrering av regnskapsdata. Kredittilsynet mener at dette klart fremgår av lovens bestemmelser og forarbeider, og er tilsynelatende en temmelig elementær opplisting av forhold som åpenbart strider mot både loven og god revisjonsskikk. Kredittilsynets rapport ble i fjor sommer oversendt til Finansdepartementet, som i oktober ga tilsynet i oppgave å utarbeide forslag til en ny og mer presis forskrift for revisorers rådgivning overfor revisjonsklienter, for øvrige i tråd med tilsynets egen tilråding. I tillegg til dette er også gjennom EØS-avtalen forpliktet i forhold til en ny rekommandasjon fra EU om revisors uavhengighet. For å skaffe hjemmel for nye forskrifter og presiseringer har derfor Kredittilsynet latt utarbeide et forslag til ny forskriftshjemmel, som gir juridisk grunnlag for å gripe inn med strengere reguleringer og presiseringer der dette anses nødvendig. Som nevnt har den norske revisorbransjen vært reservert til en skjerping av regelverket gjennom en ny og tydligere forskrift. Det er kanskje ikke så rart. DnR, Den norske revisjonsforening vedtok nemlig i juni 2002 nye regler om revisors uavhengighet, som trådte i kraft fra Dette er et regelverk som er en oversettelse av IFAC, Internatioal Federation of Accountants Revisorene i hardt vær: Direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet. Med strengere krav til norske revisorer, som har vedtatt internasjonale regler, som strider mot norsk lov. regler. I sin rapport til Finansdepartementet skriver Kredittilsynet at det har merket seg at IFAC s regler faktisk åpner for at revisor i visse tilfeller kan påta seg regnskapsførsel. Dette er det totalforbud mot i den norske revisorloven. Også i andre deler av IFACs regler ligger det an til kollisjoner med norsk lovgivning, og norske myndigheters tolkning av lov- og regelverk. Prinsippielt sett er det jo påfallende at norske revisorer slutter seg til et internasjonalt regelverk, som kan fungere i åpenbar strid med den norske lovgivningen de selv er underlagt. Revisorforeningen har gjort sine medlemmer oppmerksomme på at norsk lovgivning faktisk går foran IFACs regler, i tilfelle konflikt mellom disse, men Kredittilsynet vurderer faktisk å ta dette opp med revisorforeningen for ytterlig å tydeliggjøre dette, går det frem av rapporten fra tilsynet til Finansdepartementet. Nå har Revisorforeningen hele tiden hatt den oppfatning at noen skjerping og tydeliggjøring av norske regelverk slett ikke var nødvendig, rett og slett fordi norske revisorer for lengst har innrettet seg etter de signaler myndighetene har gitt. Formannen i revisorforeningen mener at nye EU-direktiver trolig vil gjøre det nødvendig med en full gjennomgang og tilpasning av norsk lovgivning. Det er åpenbart ikke norske myndigheter enige i. Finn Bjørnar Hansen Nasjonalt ansvar for helse PricewaterhouseCoopers DA sitt kontor i Tromsø har hatt nasjonalt ansvar for rådgiving under overgangen fra fylkeskommunal til statlig drift av sykehusene i Norge. PWC har bistått Helsedepartementet med kartlegging av bygningsmassen som skulle overdras til Staten. I tillegg gikk sykehusdriften ved omleggingen over fra kommunalt regnskap til å være underlagt regnskapsloven. Også her har PWC bidratt med sin kompetanse, sier kontorleder Frode Danielsen i Tromsø. Solid i nord Fire ansatte hos PWC Tromsø har hatt spesialansvar for samarbeidet med sykehusene. I tillegg jobber 39 revisorer, 11 av dem statsautoriserte, en jurist samt 3 administrativt ansatte i de nye lokalene like ved Tinghuset i Tromsø. PWC har markert seg solid i landsdelen etter fusjonen med revisjonskontoret Jensen og Co sommeren Spisskompetanse Vi er det største kompetansehuset lokalisert på et sted i PWC Norge. Vi konkurrerer om oppdrag med alle de andre kontorene i landet, og jobber stadig for å bygge opp kompetansen vår. Vi satser også på å spisse kompetansen slik at vi kan ta flere landsdekkende oppdrag, sier Danielsen.

14 14 GJESTESKRIBENTEN Viktige endringer for de Lokal samarbeidspartner Vi har valgt å etablere oss som et landsdekkende selskap Vi ønsker å være nær deg som oppdragsgiver og skyldnerne vi skal håndtere Vi har 12 kontorer hvorav 4 i Nord-Norge Bodø, Narvik, Harstad og Tromsø Vi har lokale inkassoteam for maksimal tilgjengelighet Vi har tekniske løsninger tilpasset dine systemer og rutiner Fordi pengene er dine Tilbakeført kapital er vårt hovedfokus Vi kombinerer rettslige skritt med tele fonoppfølging for å imøtekomme skyldneren med løsninger Utvikling Vi tilbyr online innsyn i inkassodata, grunnlag, utførte hendelser, og debitorstatus Elektronisk registrering av innbetalinger direkte til ditt økonomisystem Mulighet for e-postvarsling ved diverse kritiske inkassohendelser som innsigelser, konkursvarsler, eller løsning på sak Kurs & kompetanse Vi er en av de største arrangører innen kreditt- faglige seminarer Våre kurs dekker alt fra bedriftsinternhåndtering av fordringer, inkassosaksbehandling til strategiske beslutningssystemer Ta kontakt å få tilsendt vår kurskatalog Finn ditt lokale kontor på: Eller kontakt oss på tlf: / næringsdrivende Det foregår stadige endringer i bedriftenes rammebeingelser, fastslår statsautorisert revisor Finn Heggdal i Noraudit Sentrum Revisjon i Tromsø. Næringslivet står overfor stadig nye utfordringer, og beslutninger treffes raskere. Når kravene til beslutningskvaliteten øker, og informasjonsmengden galopperer, blir bedriften avhengig av å ha riktig beslutnings-grunnlag. Heggdal viser under til en rekke forhold som den næringsdrivende må kjenne til og forberede seg på. Arbeidsgiveravgiften økes! Systemet med økt arbeidsgiveravgift er kommet, selv om ikke alle detaljer er avklart ennå. Systemet gir muligheter for betydelige tilpasninger ved at driften organiseres i mindre enheter som hver kan utnytte fradraget. Dog er det viktig å være oppmerksom på at formelle forhold må oppfylles, og at kostnadene kan bli ganske store. Pensjonsreformen kommer! I begynnelsen av januar ble Pensjonskommisjonens utredninger og anbefalinger lagt frem. Det vurderes blant annet ordninger som kan sikre de som i dag ikke er i offentlig eller privat forsikringsordning. Dette dreier seg om knappe en million arbeidstakere. Det kan medføre store ekstra kostnader dersom en ordning med tvungen pensjonsordning blir innført. Et alternativ som vurderes politisk er å gi småbedrifter skattelettelse for å inngå pensjonsavtaler for de ansatte. Dette kan være en vei å gå, men vil neppe dekke alle. Skauge-utvalget var ikke dødt Det har vært stille omkring Skauge - utvalget siden innstillingen ble fremlagt. Dette har forledet mange til å tro at utredningen er lagt bort og at den etter en stund vil bli helt borte. Dette er nok å mistolke situasjonen. Den såkalte delingsmodellen er nå så hullete at den gir helt ubetydelige skatteinntekter. Så vel behovet for skatteinntekter til staten som behovet for en viss rettferdighet i mellom beskatning av kapital og lønn, medfører at endringer vil Noraudit Sentrum Revisjon AS er et lokalt eiet revisjonsog rådgivningsfirma i Tromsø med 6 ansatte. Vi er tilknyttet Noraudit, en landsdekkende enhet av frittstående og lokalt eide revisjonsselskaper. Statsautorisert revisor Finn Heggdal har drevet revisjonsvirksomhet i Tromsø siden måtte komme.: Hvilke av alternativene som vil bli valgt gjenstår å se, men en utbyttebeskatning er nok mest aktuelt. Ny regnskapslov - igjen Innen regnskapsføring er det 2 større endringer som kommer: IFRS er nok et ukjent begrep for de fleste, men mange vil nok i større eller mindre grad bli kjent med dette begrepet. IFRS står for International Financial Reporting Standards. EU har besluttet at alle børsnoterte selskaper innenfor EU skal avlegge konsernregnskap etter disse reglene. EØS avtalen medfører også at alle norske børsnoterte konsern også må avlegge sine regnskaper etter disse reglene. Ny regnskapslov kommer med virkning fra 2005 slik at årsregnskapet for 2004 kan avlegges etter de nye reglene. I den nye loven søker man å gå videre i forenklingen av regnskapsreglene for små selskaper samtidig som grensen for små selskaper økes vesentlig. endre ting som ikke har fungert tilfredsstillende i dagens lov åpne for en samordning mellom norsk regnskapslov og EUs krav om bruk av IFRS ene som grunnleggende regnskapsstandarder. Offentlig aksjonærregister lettelser for mange men mye rapportering! Det skal opprettes et sentralt aksjonærregister. Dette skal inneholde alle endringer i aksjonærforhold inklusiv alle salg og andre overføringer av aksjer, utdelt utbytte mm. Aksjonærene vil da for fremtiden få tilsendt et ferdig utfylt realisasjonsskjema hvor alle opplysninger vedr. solgte aksjer fremkommer. Systemet har i seg alle ingredienser til å bli komplisert og vanskelig og nytten av det er diskutabel. Hvitvasking - rapporteringsplikt ved mistanke Loven gjeldender fra og med 1. januar Formålet med loven er å bekjempe økonomisk kriminalitet og terrorisme. En rekke yrkesgrupper er gitt rapporteringsplikt til politiet, blant annet revisorer, regnskapsførere, advokater, banker og bedrifter som selger kapitalvarer. Rapportering skal skje til politiet / økokrim. Økt fokus på utbytte og andre uttak fra aksjeselskap Fra og med 2003 skal det på side 1 i selvangivelsen angis om det er stillet betryggende sikkerhet for lån fra selskap til aksjonær. Vi påpeker sterkt at det er viktig at det er inngått en låneavtale og at denne følges. Dersom ikke, risikerer en lett at lånet blir betraktet som ulovlig utdelt utbytte eller som lønn. Dersom en har overført verdier til aksjonær, og skattemyndighetene kommer til at dette var ulovlig utdelt, vil en etter aksjelovens 3-7, 1 ledd måtte tilbakebetale eller tilbakelevere det en har mottatt. Selv om beløpet tilbakebetales, vil ligningskontoret beskatte aksjonæren for ulovlig utbytte samt tilleggsskatt. En kan her få en marginalskatt på inntill 76,9 % i tillegg til at eiendelen må leveres tilbake. Stor MVA-reform for kommunene For å sikre konkuransen i kommunene blir det fra 2004 innført en ordning slik at kommunene får refundert all merverdiavgift på kjøp som foretas. Refusjonen gjelder både for kjøp av varer og tjenester. Dette fjerner et stort hinder for private bedrifter som ønsker å selge varer eller tjenester til kommunene. Frem til nå har private tilbydere alltid hatt en konkurranseulempe ved at disse måtte legge på 24 % MVA.

15 AKTØRENE 15 Mange baller for reklame-jan Roger I 2001 utsatte vi en planlagt vekststrategi til vi fikk bedre tider med større inntekter, og i dag tjener vi såpass bra at vi vil utvide og utvikle de områdene vi allerede har. I tillegg ønsker vi å se på mulighetene for ekspansjon til Trondheim, Kristiansand og Bergen, sier Jan Roger Eriksen. JR Partner AS ble dannet som grafisk byrå av Jan Roger Eriksen (38) i 1990 og har siden ekspandert til å bli et toneangivende reklameselskap med 40 ansatte fordelt på kontorene i Harstad, Narvik, Tromsø, Bodø og Stavanger. Kjernevirksomheten er kommunikasjonsstrategi, kurs, profilering, design, tekniske arrangementstjenester og markedsføring. (flyplassreklame) Strategisk plassert JR Partners morselskap i Harstad ligger strategisk til, veien er kort Offensiv: Gründer og daglig leder Jan Roger Eriksen i JR Partner AS i Harstad ønsker å utvide selskapets aktivitet mot sør. til de fleste norske kundene. Det gode klimaet i reklamemiljøet i byen bidrar også til at Eriksen er fornøyd med satsningen på firmaet. De siste 15 årene har det vært et veldig godt miljø for reklamebedrifter i Harstad, Admiralen (nå majoritetseid av K. Nordahl på Sortland) og Trykksentralen er blant de mange andre som har fått det til her, sier Eriksen. Snur kapitalstrømmen Vi omsatte for 36 mill. kroner i 2003 og har budsjettert med en omsetning på 40 mill. i år. Det er vekst i både årsresultat og driftsresultat i 2003, og vi forventer fortsatt økning i 2004, sier Eriksen. Harstadbaserte JR Partner AS har planer om utvidelse mot markedet sørpå. De er allerede sterkt inne i Stavanger-området, med eget avdelingskontor som kjøpte opp Fjetland Skiltdesign AS ved inngangen til Nå planlegges også utvidelse til Trondheim, Kristiansand og Bergen. Til Murmansk og Alaska kroner i bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge til JR Partners Tromsø-kontor bidrar til at både JR Partner og andre nordnorske selskap kan delta på messer i utlandet. Tilskuddet er delt i to, kroner går til LINK 2004 Interprise, et partnersøk tilknyttet fiskerimessa i Murmansk i mars i år som arrangeres for at norske og russiske fiskeribedrifter skal kunne møtes og danne nye partnerskap. Prosjektet omfatter nærmere 90 norske og russiske bedrifter, og over 100 møter planlegges avviklet over tre dager i Murmansk. Deler av de resterende kroner bidro til tromsøfirmaet Rya Produkter sin deltakelse under Winter Cities i Alaska, hvor JR Partner arrangerte en fellesstand for flere nordnorske bedrifter, sier Stian Jørgensen som er avdelingsleder for kontoret i Tromsø. Kongelig møte Jørgensen og JR Partner Tromsø er i disse dager i gang med planleggingen av Troms fylkes fellesstand under messen Nor- Fishing i Trondheim i august. Vi ønsker å gjøre standen til den mest aktive møteplassen for bedriftene som deltar på messen. Daglige debatter på standen med politikere og representanter fra fiskerinæringen er spesielt populært, sier Jørgensen. Populariteten nåddde et aldri så lite høydepunkt under fjorårets messe, da Kong Harald besøkte de nordnorske utstillerne som første stopp på sin omvisning. Der fikk han smake sel- og kvalkjøtt fra lokale produsenter, samt møte en kongekrabbe fra Havbruksstajonen i Tromsø. Nøkkeltall JR Partnergruppen 2002: JR Partner Harstad AS: Driftsinntekter: 16 mill. kr. Driftsresultat: Minus ,- Årsresultat: Minus ,- EK: 2,3 mill. kr. JR Partner Bodø AS: Driftsinntekter: 1,36 mill. kr. Driftsresultat: Minus ,- Årsresultat: Minus ,- EK: Minus ,- JR Partner Tromsø AS: Driftsinntekter: 3,2 mill. kr. Driftsresultat: ,- Årsresultat: ,- EK: Minus ,- Fjetland Skiltdesign AS: Driftsinntekter: 0 Driftsresultat: Minus ,- Årsresultat: Minus ,- EK: 3,1 mill. kr. Poseidon Sjøfarerguden på Leknes Poseidon Simulation AS på Leknes er en av verdens ledende leverandører av PCbasert opplæring for maritim utdanning. I desember fikk bedriften 1 million kroner i bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. Poseidon Simulations radiokommunikasjons- og navigasjonssimulatorer er i bruk i omlag 50 land. Nå vil de lage to nye generasjoner av programvaren i simulatorene. Midlene skal brukes til delfinansiering av et utviklingsprogram som går over 3 år og har en totalramme på 5.8 mill. kroner, sier daglig leder Bjarne Pedersen Poseidon Simulation AS har blant annet utviklingssamarbeid med Tromsø Maritime skole og Høyskolen i Narvik. Flere hovedfagsstudenter har hatt prosektoppgaver i samarbeid med oss. Bedriften har også rekruttert ansatte fra høyskolen, sier Bjarne Pedersen. Gjenskaper reelle situasjoner De viktigste produktene fra Poseidon Simulation er navigasjonssimulator og radiokommunikasjonssimulator, såkalt GMDSS (General Maritime Distress and Safety System) GMDSS-simulatoren er i bruk hos flere hundre kunder i 50 land. Simulatorene gjenskaper forholdene i de instrumentene som brukes i navigasjon og radiokommunikasjon. Simulatorene kjøres i nettverk og har en egen instruktørstasjon slik at læreren kan ha oversikt over opplæringen. Check Me Bedriften har også utvilket Check Me! som er et registreringsverktøy til bruk på passasjerbåter. Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap er de første som har tatt systemet i bruk på hurtigbåten MS Renøy. Stor i Asia Poseidon har etablert Poseidon Asia Inc. som er et datterselskap på Filippinene. 50 maskinist- og styrmannsskoler er kunder hos oss, og vi har etablert et kontor med fire ansatte i Manila for å betjene disse. Filippinene er en av verdens størte leverandører av sjøfolk til både norske og andre flåter, og vi har kontrakter med halvparten av de filippinske sjøfartsskolene, sier Bjarne Pedersen. Ingrid@nrapp.no Poseidon-konsernet består av aksjeselskapene Poseidon Consulting, Poseidon Education, Poseidon Observer og Poseidon Simulation som alle eies av Poseidon Holding, hvor Bjarne Pedersen er eneaksjonær. I tillegg kommer Poseidon Training Center Lofoten AS som eies av Poseidon Holding AS, Tor Kristensen, Arne Nilssen og Prestengbrygga. Sjøfarerguden: (innfelt) Bjørn Pedersen Poseidon-sjefen på Leknes. Brosimulatoren gir styrmannsstudenter nyttig opplæring i å navigere skip. Nøkkeltall 2002: Poseidon Simulation AS: Driftsinntekter: 9,6 mill. kr. Driftsresultat: kr. Årsresultat: kr. EK: kr. Poseidon Holding AS: Driftsinntekter: 1,2 mill. kr. Driftsresultat: ,- Årsresultat: Minus ,- EK: ,- Con Tra AS: En glad laks Det utvikles stadig nye produkter fra det rikholdige livet i vannet. Siste skudd på stammen er laksekaviar utviklet i Alaska og Tromsø. Den tromsøbaserte bedriften Con Tra AS vil utvikle og forbedre prosesser for overflatebehandling av lakserogn, for om mulig å starte produksjon av laksekaviar i Norge. I dag er Con Tra engasjert i utvikling av produktet i Alaska. Foreløpig har vi ikke marked i Norge, men tror at bedriftsutviklingstilskuddet fra SND på kroner kan være en drahjelp for å nærme oss hjemmemarkedet, sier styreformann Kjell Nilsen. Con Tra har 3 ansatte ved kontoret i Tromsø. Nilsen opplyser at bedriften hadde et estimert overskudd på 1 mill. kroner i I og med at tallene for 2003 ikke var klare da Næringsrapport gikk i trykken, anslår han at omsetningen vil ha en økning i forhold til 4 mill. kroner i Kjell Nilsen er fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøyskole i Tromsø, og har som flere andre med fiskeriutdanning valgt å kombinere fag og business. Han etterlyser imidlertid større fokus på salg innenfor vitenskapen: Jeg har inntrykk av at forskningsmiljøene jobber med endel prosjekter som kan lede til kommersialisering. Se bare på Sintef som utvikler gelatin av fiskeskinn. Problemet er at det er tette skott mellom miljøene, man holder kortene tett inntil brystet for at ikke andre skal snappe eventuelle patenter foran øynene på en, sier han. Nøkkeltall 2002: Ingrid@nrapp.no Driftsinntekter 4 mill. kr. Driftsresultat: kr. Årsresultat: Minus ,- Egenkapital: 1 mill. kr.

16 16 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE I listen over positive Innovasjon Norge-vedtak er ikke tilskudd til landbruket og bygdeutviklingsmidler tatt med. NORDLAND Desember Ambiente AS, RANA, , Etablererstipend Futurum AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Futurum AS, NARVIK, , Utviklingstilskudd (ekskl. BUS) Lofoten Næringshage AS, VESTVÅGØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Narvik Tredreieverksted, NARVIK, , Etablererstipend Norrøna Fisk, VÆRØY, , Investeringstilskudd Lakseservice AS, BODØ, , GFL-flåte Magic North AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Narvikgården AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Vesterålen Fiskeripark AS, ØKSNES, , Diverse tilskudd Clive Ardagh, STEIGEN, , Etablererstipend Ofotbanen AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Only Natural Norge sus v/ Øystein Rist og Kjetil Østenstad, VESTVÅGØY, , Etablererstipend Opag AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd SN Aqua AS, SKJERSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Hans Johan Tobiassen, BØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Hans- Kristian Augustinussen, VÅGAN, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Håkon Sørensen., BØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Unni Fredriksen, SALTDAL, , Etablererstipend Drag Industrier AS, Bodø, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Mona Madsen Hermansen, SALTDAL, , Etablererstipend Poseidon Simulation AS, VESTVÅGØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Franzefoss Kalk AS, Ballangen, BALLANGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Lofotr Næringsdrift AS, VESTVÅGØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Morten Aasen, RANA, , Etablererstipend Kristin Wiik, ANDØY, , Etablererstipend Prosjekt "Nyskaping i Narvik", NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd European Billing Partner AS, BODØ, , Distriktsrettede risikolån Fram Nordland, NORD- LAND, , Bedriftsutviklingstilskudd Høllalaks AS, VÅGAN, , Distriktsrettede risikolån Lovundværing AS, LURØY, , GFL-flåte Lovundværing AS, LURØY, , GFL-flåte SND Nordland, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd SND Nordland, NORDLAND, , Etablererstipend SND Nordland, NORDLAND, , Bedriftsutviklingstilskudd Statles Eiendom AS, VESTVÅGØY, , Investeringstilskudd Thulefjord AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Tomma Marinfisk AS, NESNA, , Bedriftsutviklingstilskudd Bunes Fisk AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Heile Dæ, BØ, , Etablererstipend Mona Lindal, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Reiseliv i Hamsuns rike, STEIGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Bø Seafood AS, BØ, , Investeringstilskudd Bø Seafood AS, BØ, , Distriktsrettede risikolån Bø Seafood AS, BØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Glomfjord Smolt AS, LURØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Myre Fryseterminal AS, ØKSNES, , Bedriftsutviklingstilskudd Odd Henning Alsos, ANDØY, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Olav T. Olsen, VEGA, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Salten Havbruk AS, SKJERSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Straumfisk A/S, BØ, , Lavrisikolån Bjørn Ellingsen, MOSKENES, , Etablererstipend H. Sverdrup AS, MOSKENES, , Bedriftsutviklingstilskudd Minikraft AS, RANA, , Bedriftsutviklingstilskudd Smolt 2000 AS, STEIGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Tore Stensen, VESTVÅGØY, , Distriktsrettede risikolån Delitek AS, ØKSNES, , Bedriftsutviklingstilskudd Destinasjon Bodø AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Knut Gunnar Thindberg, TYSFJORD, , Etablererstipend Kunnskapsparken Bodø AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Otto Skoglund, SORTLAND, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Team Bodø v/bodø Kommune, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Bodø Sildoljefabrikk A/S, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Br. Hansen ANS, HAMARØY, , GFL-flåte Br. Hansen ANS, HAMARØY, , Distriktsrettede risikolån Br. Hansen ANS, HAMARØY, , Etablererstipend Futurum AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Helgeland Skogselskap, VEFSN, , Verdiskapingsprogram skog Myklevold Bakeri AS, BALLANGEN, , Investeringstilskudd Myklevold Bakeri AS, BALLANGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Ofotbanen AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Sæterstad Gård, HATTFJELLDAL, , Bedriftsutviklingstilskudd Fjord Havvekst AS, BRØNNØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Fjord Marin ASA, ALSTAHAUG, , Bedriftsutviklingstilskudd Fjord Marin ASA, ALSTAHAUG, , Bedriftsutviklingstilskudd Helgeland Industrier AS, VEFSN, , Investeringstilskudd NESO BA, VÅGAN, , Bedriftsutviklingstilskudd Rødøy Fiskebåtrederi AS, RØDØY, , Distriktsrettede risikolån Sea Snack Norway, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Seløy Fisk Eiendom AS, HERØY, , Investeringstilskudd Seløy Fisk Eiendom AS, HERØY, , Distriktsrettede risikolån Daniel Estefanos, RANA, , Etablererstipend Michele Sarno, FLAKSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Storvik Salong AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Polarfangst AS, MELØY, , Distriktsrettede risikolån SportSplint DA, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Catch Privat AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Jakobsen Holding AS v/kjell Inge Jakobsen, HERØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Rapp Marine AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Knut Tverå, VEFSN, , Verdiskapingsprogram skog Leines Seafood AS, LEIRFJORD, , Bedriftsutviklingstilskudd Tor Håkon Thomassen, VÆRØY, , GFL-flåte Januar Lofoten Mussel Company AS, VESTVÅGØY, , GFL-flåte Båragutt AS, TJELDSUND, , GFL-flåte Kjell Ingebrigtsen, BODØ, , GFL-flåte Jarstein Sjømat AS, LEIRFJORD, , Garantier, landsdekkende Johan B. Larsen AS, MOSKENES, , Bedriftsutviklingstilskudd Øystein Pettersen., VEGA, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Harald T. Hansen, VÅGAN, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Lars Rask, HADSEL, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Sea Snack Norway, BODØ, , Diverse tilskudd Sømna Jord og Kompost AS, SØMNA, , Bedriftsutviklingstilskudd Tine Meieriet Nord BA, avd. Sømna, SØMNA, , Bedriftsutviklingstilskudd Høllalaks AS, Arctic Rein og Vilt AS: Helt vilt i Rana Det ferske selskapet Arctic Rein og Vilt AS har 4 ansatte som jobber med videreforedling av reinkjøtt. Deres planer om å føre reinkjøtt i ulike varianter ut til butikkene i Nord-Norge har utløst totalt ,- fra Innovasjon Norges verdiskapningsprogram for mat og reindrift. Vi vil bruke moderne tilberedingsmetoder på gamle samiske tradisjoner og oppskrifter, for å videreføre den verdifulle arven vi har, sier daglig leder John Anders Lifjell. Røykakjøtt, reinkjøttdeig og spekepølse er bare noen av de mange produktene som lages i anlegget på Gruben i Mo i Rana. På sikt håper Lifjell på å bygge seg inn i markedet i Nordland, Nord-Norge og landet forøvrig. Nordlands eneste Arctic Rein og Vilt eies av blant annet Statskog, Rana Utviklingsselskap, Umbyen sameby (Sverige) og fire samiske aksjonærer fra Nordland. Firmaet ble stiftet i mars i fjor og kom i drift like før jul. Det er totalt investert 7 millioner i anlegget som foreløpig er det eneste som har spesialisert seg på foredling av reinkjøtt i Nordland. Uprøvde veier Det er mange uprøvde veier for viltkjøtt, ferskt elgkjøtt fins for eksempel bare i et par spesialbutikker i Nord-Norge i dag. De fleste produsentene har hittil satset på storhusholdning og restauranter. Vi vil i første omgang produsere pålegg, tørkakjøtt, røykakjøtt, steik, filet og andre ferskvarer som også kan dekke vanlige forbrukeres behov. Vilt og godt: John Anders Lifjell i Arctic Rein og Vilt AS i Mo i Rana er klar til å by landsdelen på gamle samiske reinkjøttoppskrifter i moderne utforming. Foto: Geir Pedersen Vil vekke appetitten For øyeblikket jobber vi med Norsk Design for å få en unik emballasje som kan vekke både interessen og appetitten hos kunden, sier Lifjell. For ham er reinkjøtt mer enn finnbiff av reinskav, og han håper at produktene fra Arctic Rein og Vilt blir en trofast gjest på norske middagsbord: De gamle samiske oppskriftene på reinkjøtt er en del av vår nordnorske kulturarv, og vi ønsker at så mange som mulig skal få gleden av den unike smaken og kvaliteten på nordnorsk reinkjøtt. Det nyetablerte callsenteret Procall i Sørreisa har gått til det skritt å si opp syv av sine ansatte på grunn av svikt i oppdragsmengden. Procall hadde ved oppstarten i 2003 fullt ansvar for formidling av lodd og kalendre for Foreningen for hjertesyke barn, men kontrakten med dem måtte revideres etter fjoråret. Foreningen valgte å fordele distribusjon, salg og fakturering av sine produkter på flere andre aktører, og Procall har i dag ansvaret kun for telefonsalget. Etter reduksjonen på syv mann har Procall i dag 18 ansatte fordelt på 12 årsverk. Bedriften var den største nyetableringen i Troms i 2003 med 30 arbeidsplasser. På grunn av endringen i kontrakten med Foreningen for hjertesyke barn forsvinner altså syv av disse. Et annet nordnorsk callsenter, Easy Connect Finnmark i Karasjok, gikk Procall i Sørreisa: Tøffe tider for telefonselgere nylig konkurs og 30 ansatte mistet jobben. Det er ingen dramatikk i at vi har sagt opp syv av våre ansatte, sier daglig leder Ceila Tande i Procall. Hun frykter ikke at selskapet kommer til å lide samme skjebne som Easy Connect. Vi opererer i en tøff bransje, arbeidet er sesonbetont og styrt av ulike kampanjer fra firmaer og foreninger. Vi jobber hele tiden for å finne nye oppdragsgivere, blant annet ved å markedsføre oss overfor andre callsentre som har for mye å gjøre. Telefonsalgbedriften Procall AS i Sørreisa fikk kroner i bedriftsutviklingstilskudd fra SND i fjor sommer. ingrid@nrapp.no

17 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE 17 VÅGAN, , Bedriftsutviklingstilskudd Bodø KråkebolleKlekkeri BKK AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Arctic Rein og Vilt AS, RANA, , Verdiskapingsprogram mat Arctic Rein og Vilt AS, RANA, , Verdiskapingsprogram reindrift Salten Kartdata AS, FAUSKE, , Bedriftsutviklingstilskudd Ipas AS, NARVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Malin Jørgensen Røssvoll, TRÆNA, , Etablererstipend Ole-Richard Kjelstrup, RØDØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Helgeland Seafood DA, ALSTAHAUG, , Bedriftsutviklingstilskudd Sjøbruk AS, BØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Arbor- Hattfjelldal AS, HATTFJELLDAL, , Investeringstilskudd Lab Bodø AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd OPUS Landbruk, VEFSN, , Fylkesvise BU-midler Sortland Hotell AS., SORTLAND, , Lavrisikolån Sortland Hotell AS., SORTLAND, , Distriktsrettede risikolån TROMS Desember Malangen Bryggeutleie AS sus, BALSFJORD, , Bedriftsutviklingstilskudd Helse Nord-UNN HF, TROMSØ, , Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter Eksportutvalget for fisk, TROMSØ, , NUMARIO (Fiskeridepartementet) Jorunn Nyheim, TROMSØ, , Etablererstipend ConTra AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd BIOFORM AS, DYRØY, , Investeringstilskudd BIOFORM AS, DYRØY, , Bedriftsutviklingstilskudd BIOFORM AS, DYRØY, , Distriktsrettede risikolån Eivind Idar Hansen og Vibeke Pedersen, SØRREISA, , Fylkesvise BU-midler Ken Bjørnar Johansen, SALANGEN, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Kjell-Otto Knoph, TROMSØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Magne Bertheussen, TROMSØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Nord-Troms Fiskeriselskap AS, LENVIK, , GFL-flåte Reinøy Eiendomsutvikling AS, KARLSØY, , Investeringstilskudd Reinøy Sjømat AS, KARLSØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Eva M. Gamst, NORDREISA, , Etablererstipend Skagøysund AS, TROMSØ, , Distriktsrettede risikolån Skagøysund AS, TROMSØ, , GFL-flåte Akvaplanniva AS, TROMSØ, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Auriga nettverkskredittgruppe, MÅLSELV, , Etablererstipend Auriga nettverkskredittgruppe, MÅLSELV, , Etablererstipend Auriga nettverkskredittgruppe, MÅLSELV, , Etablererstipend LYST AS (sus), KVÆFJORD, , Bedriftsutviklingstilskudd Orcator AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Børingen Invest AS v/per Jensen, DYRØY, , Investeringstilskudd Eksportutvalget for fisk, TROMSØ, , Tilskudd til marint innovasjonsprogram FHL Havbruk, TROMSØ, , Tilskudd til marint innovasjonsprogram Monica Jensen, TROMSØ, , Etablererstipend Nettverkskredittgruppe 2 i Sørreisa v/leder Henrich Henrichen, SØRREISA, , Etablererstipend Nettverkskredittgruppe 2 i Sørreisa v/leder Henrich Henrichen, SØRREISA, , Etablererstipend Nettverkskredittgruppe 2 i Sørreisa v/leder Henrich Henrichen, SØRREISA, , Etablererstipend Stiftelsen M/S Polstjerna, TROMSØ, , Investeringstilskudd Viken senter for psykiatri og sjelesorg, BARDU, , Investeringstilskudd Yngve B. Hansen, TROMSØ, , Etablererstipend Norsk Institutt for Fiskeri og Havbruksforskning AS, TROMSØ, , Tilskudd til marint innovasjonsprogram Trine Sørli, BALSFJORD, , Etablererstipend Werner Myrslett, BALSFJORD, , Etablererstipend Christine Elisabeth Fagertun, TROMSØ, , Etablererstipend ResultatLedelse AS, Tromsø, TROMSØ, , Etablererstipend ResultatLedelse AS, Tromsø, TROMSØ, , Inkubatoretablering Stella Polaris AS, LENVIK, , Lavrisikolån Altinex ASA, HARSTAD, , Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter Ibis IKT A.S., TROMSØ, , Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter ROBIO as, TROMSØ, , Inkubatoretablering Well Diagnostic AS, TROMSØ, , Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter Norges Råfisklag, TROMSØ, , Garantier, landsdekkende Skulbaren Rederi AS, TROMSØ, , Distriktsrettede risikolån Skulbaren Rederi AS, TROMSØ, , GFLflåte Januar Tor Moe, HARSTAD, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Trond Ivar Larsen, TROMSØ, , Etablererstipend Hege Kristin Dahlbæck, MÅLSELV, , Etablererstipend Norsk Institutt for Fiskeri og Havbruksforskning AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Torfinn Brønseth, BALSFJORD, , Etablererstipend KRISTIAN HOLST A/S,, HARSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Marion Daleng, MÅLSELV, , Etablererstipend Nicopan AS, TRANØY, , Investeringstilskudd Leikvika Næringseiendom sus, KVÆ- FJORD, , Distriktsrettede risikolån Straumen Industrieiendom sus, KVÆFJORD, , Distriktsrettede risikolån Tormod Heggelund, NORD- REISA, , Investeringstilskudd Stiftelsen Nordlysfestivalen, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Hamco Bygg AS, LENVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Hamco Bygg AS, LENVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd JR- Partner Tromsø AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd JR-Partner Tromsø AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Susanne Seifert Bühler, TROMSØ, , Etablererstipend Reisamat AS, NORDREISA, , Bedriftsutviklingstilskudd Torsvågbruket AS, KARLSØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Troms Marin Yngel AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Harstad Utviklingsselskap AS, HARSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Norges Råfisklag, TROMSØ, , Garantier, landsdekkende Pål- Christian Olsen, SØRREISA, , Etablererstipend Harstad Handelsstandsforening, HARSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd NorInnova AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Målselv nettverkskredittgruppe v/leder Bjørn Nilsen, MÅLSELV, , Etablererstipend Målselv nettverkskredittgruppe v/leder Bjørn Nilsen, MÅLSELV, , Etablererstipend Målselv nettverkskredittgruppe v/leder Bjørn Nilsen, MÅLSELV, , Etablererstipend Reisamat AS, NORD- REISA, , Investeringstilskudd Anvendt Teknologi As, HARSTAD, , Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter Hagbart Hansen, TROMSØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Innovasjon Norge - Troms, TROMSØ, , Etablererstipend Ole-Petter Pedersen, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd "Styreakademiet Harstad v/høgskolen i Harstad", HARSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd. Glasshytta Blåst AS: Støtte er mer enn penger De er kreative og har gode lunger. De averterer med unike gaver. De er glassblåsere med visjoner. De har etablert sin egen bedrift i Tromsø sentrum. Siden starten for ett år siden har produksjonen ved Glasshytta Blåst AS variert fra dekorative engler og fisker til bruksgjenstander som mugger og drikkeglass. Farger og myke kurver er gjennomgangstonen i arbeidet som glassblåserne både utfører og selger i glasshytta. En av initiativtakerne, Silja Skoglund fra Mortenhals i Malangen ønsket å komme hjem til Troms etter utdanning i glasskunst på Kosta Bodas glasskole i Sverige og praksis ved blant annet Hadeland Glassverk. Hemmelig drøm Det var lenge en hemmelig drøm å starte for seg selv i Tromsø. Etterhvert fikk jeg med meg flere andre interesserte, og da søknaden til Innovasjon Norge (tidligere SND) var ferdig skjønte vi at drømmen begynte å gå i oppfyllelse, sier Skoglund. Glasshytta Blåst har mottatt ,- i etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Av dette er ,- driftstilskudd. Glassblåsing krever god plass til både utstyr og selve arbeidet, som foregår med stor presisjon og nøyaktighet. I tillegg til ren økonomisk støtte har Glasshytta fått drahjelp ved at blant annet Martekonferansen og Innovasjon Norge har brukt Blåst som leverandør av gaver til sine forbindelser. Trening for nyetablerte Innovasjon Norge ga høsten 2003 et tilbud om flere ulike typer veiledning for nyetablerte bedrifter. Tilbudet besto av kurs i både markedsføring, økonomistyring og coaching. Birger Haugland fra Resultatledelse ledet prosjektet og Kjersti Lunde fra Malangen har stått for den praktiske gjennomføringen av coachingen. De ansatte på Glasshytta Blåst uttrykker stor glede over å ha fått et slik tilbud fra Innovasjon Norge i tillegg til økonomisk drahjelp: Til coachinga har vi bare Daniel Persson er medeier i Glasshytta Blåst. måttet betale en egenandel på 2500,- og har fått veldig mye tilbake for dette. Vi har blitt coachet som gruppe, og har fått hjelp til å fokusere på hvordan vi skal nå de målene vi hadde når vi startet, og de nye målene vi har oppdaget underveis, sier Silja Skoglund. Denne typen oppfølging av nyetablerere har vært et satsningsområde for oss. Vi ser verdien av å kurse de som mottar stipend fra oss, slik at de kan forvalte midlene Glasshytta Blåst eies og drives av daglig leder Elisabeth Hansen (35), Daniel Persson (28), Silja Skoglund (30) og Karl Øystein Gjelland (35). Bedriften har totalt 3,5 stilling. Omsetning 2002: kroner Driftsinntekter: kr. Driftsresultat: kr. Årsresultat: kr. Egenkapital: kr. på en best mulig måte, sier soussjef Tove Forså i Innovasjon Norge. Glass: Glassproduksjon er en mer enn 7000 år gammel tradisjon som oppsto da en syrisk handelsmann plasserte et kokekar på natronblokker. Sandet og sodaen i blokkene smeltet av varmen og dannet et stoff som er forløperen til det vi kjenner som glass. Flytende glassmasse lages i dag ved at en blanding av sand og forskjellige råstoffer blir varmet ved 1400 C. Glassblåsingen må skje i den korte tida massen er så myk at den kan bearbeides. Glassblåseren henter den varme glassmassen på en pipe, og begynner å forme glassemnet. Glasset blåses og formes med verktøy og ulike former. Det kreves stø hånd og raske bevegelser for å forme glasset før det blir for avkjølt til å kunne behandles. Coaching: Uttrykket er hentet fra ordet coach som betyr trener. Coaching er en guidet prosess som skal åpne for potensiale og øke personlige prestasjon i bedriftssammenheng. En coach er en mentor som observerer i en nær prosess den enkeltes adferd og bruker ulike verktøy for å hjelpe de involverte til å få klarhet og ta bort selvpålagte begrensninger. Den som blir coachet får tilgang til sine indre styrker og lærer å kartlegge hensikter og hvordan man skal gjennomføre sine mål. Prosessen hjelper til å oppnå klarhet i hvem en er, hva en gjør, hvor en er på vei og hvorfor en gjør det.

18 18 MEDIA FINNMARK Desember Arvid Reinholtsen, MÅSØY, , GFL-flåte Ryggefjord Fiskebåtrederi AS, MÅSØY, , GFL-flåte Ryggefjord Fiskebåtrederi AS, MÅSØY, , Distriktsrettet låneordning Finnmark Hotellforening, PORSANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Its on Top AS, PORSANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Norsk Institutt for Fiskeri og Havbruksforskning AS, VADSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Boazu Sami Siida as, GUOVDAGEAIDNU- KAUTOKEINO, , Bedriftsutviklingstilskudd Fjord Marin ASA, LOPPA, , Bedriftsutviklingstilskudd Fjord Marin ASA, LOPPA, , Distriktsrettede risikolån Ingeniør Torstein Bjerkås, ALTA, , Bedriftsutviklingstilskudd Nordic Safari Wildlife Adventures AS, GAMVIK, , Distriktsrettede risikolån Nordic Safari Wildlife Adventures AS, GAMVIK, , Investeringstilskudd Nordlysørret as SUS, KARASJOHKA-KARASJOK, , Bedriftsutviklingstilskudd SND Finnmark, HAMMERFEST, , Bedriftsutviklingstilskudd Januar Hasvik kommune, HASVIK, , Omstilling og nyskaping Alf Mathis Eira og Tor Henrik Eira, KARASJOHKA-KARASJOK, 9 000, Verdiskapingsprogram reindrift Inger Anita Smuk, UNJARGGA- NESSEBY, , Verdiskapingsprogram reindrift Geir Håkon Sundelin, DEATNU-TANA, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Johnny A Aslaksen, HAMMERFEST, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Inga Karen Anna Logje Gaup, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Verdiskapingsprogram reindrift Nils Terje Ludviksen, GAMVIK, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Næring & Energi AS, HAMMERFEST, , Bedriftsutviklingstilskudd BRUM BRUM ADVENTURE AS, PORSANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Bernt Edgar Henriksen, LOPPA, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Bjarne Abelsen, VARDØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Skrovnesfisk AS, BÅTSFJORD, , Distriktsrettet låneordning Skrovnesfisk AS, BÅTSFJORD, , GFL-flåte Kirkenes Næringshage AS, SØR- VARANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd IKKE FYLKESVISE VEDTAK Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Diverse tilskudd Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FLERE FYLKER, , Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening, FLERE FYLKER, , Landsdekkende risikolån Kunnskapsparken Bodø AS, FLERE FYLKER, , Nasjonale tiltak for regional utvikling, Apriori Grethe Stave, Tilskudd, Nasjonale tiltak for regional utvikling, , Utviklingstilskudd (ekskl. BUS), Bedriftskompetanse AS Bergen, Tilskudd, Nasjonale tiltak for regional utvikling, , Utviklingstilskudd (ekskl. BUS), Kvinneuniversitetet, Tilskudd, Nasjonale tiltak for regional utvikling, Reiselivsbedriftenes Landsforening - Oslo, Tilskudd, Sentrale BU-midler, SINTEF Teknologiledelse, Tilskudd, Nasjonale tiltak for regional utvikling, , Utviklingstilskudd (ekskl. BUS), SMB Innovasjon, Tilskudd, Bedriftsutviklingstilskudd, Bedriftskompetanse Bergen, ,- Statens Vegvesen, Tilskudd, Verdiskapingsprogram skog, N Æ R I N G S K R Y S S E T Løsning på side 2 Barlindhaug Consult AS: Planlegger livet etter Snøhvit Barlindhaug Consult, konsulentdelen av Barlindhaugkonsernet har fortsatt et tungt engasjement i Snøhvitutbyggingen, som står for ca 35 prosent av selskapets totale aktivitet. Og slik vil det trolig være også ut neste år. Administrerende direktør i konsernet, Truls Mølman ser likevel fremover og mot et liv etter Snøhvit. Å se fremover er Barlindhaugs fremste kjennemerke, der langsiktigheten dyrkes fremfor kortsiktige gevinster. Mølman medgir gjerne at Barlindhaug knapt er noen pengemaskin, selv om konsernet har jevnt brukbare resultater, bransjen tatt i betraktning. I fjor fikk Barlindhaug Consult også oppdrag i forbindelse med Ormen Lange utbyggingen, på Aukra. Dette oppdraget er mer knyttet til kaier og havneutvikling. Det er ikke så omfattende som Snøhvitkontrakten, men er likevel betydningsfullt for selskapet. Mølmann medgir gjerne at det ikke er lett å tjene penger på å være konsulent for petroleumsindustrien, da må man ha et nesten daglig fokus på kostnader, sier han til NR. Og igjen er det langsiktigheten som er viktigst. Det er 18 år siden Barlindhaug foretok en studie av Snøhvit, og først nå er utbyggingen i gang, og Nordnorsk flaggskip: Konserndirektør Truls Mølmann i Barlindhaugkonsernet. Langsiktig tenkning fremfor kortsiktige gevinster, synes å være selskapets mantra. produksjon er planlagt til Det er 21 år etter at feltet ble oppdaget. Det er knapt noen hemmelighet at Barlindhaug Consult posisjonerer seg med hensyn til utviklingen på russisk sektor i Barentshavet. Selskapet har seks russiske ansatte i sin organisasjon, deriblant en forsker med en doktorgrad på rørlegging i havområdene mellom Kola og Novaja Zemlja. Selskapet ser åpenbart for seg store muligheter når russerne for alvor går i gang med å åpne olje- og gassfeltene i nord, og tar beslutninger om hvordan oljen og gassen skal distribueres til markedene. Barlindhaug har tidligere vært direkte knyttet opp til planlegging av både ilandføring og foredling av petroleumsprodukter gjennom flere prosjekter, ikke minst i Petsjengafjorden, tidlig på 1990-tallet. Av nyere dato er forslag om etablering av LNGbedrifter på Kolakysten, for senere distribusjon på kjøl til, ikke minst det amerikanske markedet. Men dette er fortsatt fremtidsmusikk, selv om det er åpenbart at beslutninger om slike utbygginger har rykket nærmere. Barlindhaug Consult er et selskap med 86 ansatte, hvor opptil 40 personer kan ha tilknytning til Snøhvit på ett eller annet tidspunkt. I størrelse ligger bedriften på plass i Norge, og forteller at bedriften er målrettet. Kontrakten med Snøhvit ble undertegnet ved utgangen av 2000, og er et prosents samarbeid med Multikonsult i Oslo. Økonomisk innebærer kontrakten en omsetning på ca 12 millioner kroner siste år, opplyser Truls Mølmann. Finn Bjørnar Hansen

19 MEDIA 19 Pressestøttens Fem på topp: Politisert sløseri Det mest groteske sløseri med statlige midler her til lands finner vi antagelig innenfor den delen av pressestøtten som går til de såkalte meningsbærende avisene. De mottok i fjor 116,3 millioner kroner på deling, og er en ytterst eksklusiv klubb bestående av fem aviser, hvorav fire er lokalisert til Oslo. Av denne delen av pressestøtten gikk altså i fjor 107,3 millioner kroner til Oslo-aviser. De fem avisene i pressestøttens Fem-på-topp-klubb er Dagsavisen, 39,9 millioner, Vårt Land, 31,2 millioner, Nationen, 23,1 millioner, Klassekampen, 13,1 millioner og Dagen, 9,0 millioner kroner. Å bære meninger koster altså norske skattebetalere dyrt, og er selvsagt et resultat av politiske prosesser som tradisjonelt besto av en allianse mellom Ap, Sp og Krf, som i tidligere tider hadde et flertall på Stortinget, slik at de kunne sikre sine politiske hovedorganer en noenlunde trygg økonomi. Samtidig sikret partiene seg en slags partipresse i tider når de hadde problemer med å nå ut med budskap. Subsidiekalvene i norsk presse er altså en politisk konstruksjon, som fortsatt lever fordi Høyre er villig til å parkere sin prinsippielle motvilje mot pressestøtten på mørkeloftet så lenge regjeringssamarbeidet med Krf fortsetter. Derfor kan sløsingen fortsette, fordi den har en politisk beskyttelse, enn så lenge. For sløsing er det, og sløsingen blir dessverre bare mer og mer meningsløs. Om denne voldsomme Subsidietopp: På subsidietoppen i eksklusiv norsk avisgruppe med større årlige overføringer enn en middels norsk fiskeriavtale. subsidie innsatsen overfor dette fåtall aviser - opprinnelig bare tre, Dagsavisen, Vårt Land og Nationen, senere supplert med Klassekampen og Dagen, noen gang har hatt en mening, så er den ettertrykkelig fjernet i dagens mediabilde, der ingen av avisene står for verken verdier eller meninger, som ikke lett kan kjennes igjen i andre deler av vår mediaverden. Avisene Vårt Land og Dagen bygger på temmelig tradisjonelle kristne grunnverdier, Nationen på landbruk og bygdeverdier, vel og merke sør for Trøndelag. Klassekampen er fortsatt organ for rød enøydhet, og så Dagsavisen da, opprinnelig Arbeiderbladet, som sannsynligvis opprettholdes av rent sentimentale grunner. Noen annen begrunnelse kan vi faktisk ikke finne. At dette sammensurium av kristelighet, radikal sosialisme, bonderomantikk og sosialdemokratisk nostalgi skal være verdt mer enn 116 millioner subsidie kroner i fjor er oss en gåte. Og sannsynligvis ikke bare for oss. De fem avisene hadde et samlet daglig opplag på eksemplarer. Det betyr at vi, skattebetalerne subsidierte hver eneste leser med kroner i fjor. Men det er ikke bare fjorårstallene som er interessante: For det skjedde pussige ting fra 2001 til 2002 med tre av avisene i dette eksklusive utvalget av norsk presse. Da må vi ha klart for oss at den politiske konsensus for å hjelpe sine antatte politiske hovedorganer, Dagsavisen, Vårt Land og Nationen ikke er av ny dato, men har røtter flere tiår tilbake i tid. Da Arbeiderpartiet i sin tid trengte hjelp til å skaffe daværende Arbeiderbladet romslig økonomisk bistand, etter årrekker med underskudd, som verken partiet eller fagbevegelsen orket lenger, så ble den politiske regningen betalt med betydelige tilskudd til Vårt Land og Nationen. I forhold til støtten til Arbeiderbladet var det temmelig beskjedne summer til å begynne med men regningen økte etter hvert. I en årrekke lå Arbeiderbladet/Dagsavisen på rundt 30 millioner kroner i pressestøtte, og de to andre til sammen på omtrent det samme. Men i 2002 skjedde det noe. Da fikk Dagsavisen en kraftig økning i pressestøtten, fra 32,5 til 41,6 millioner kroner. Men da det rant på presten dryppet det ikke på klokkeren det striregnet. For plutselig spratt pressestøtten til Nationen opp fra 13.1 millioner til 23,9 millioner kroner. Og Vårt Land gjorde det nesten like bra med en økning fra 21,6 til 31,8 millioner kroner. Samtidig fikk også Klassekampen og Dagen hyggelige påplusninger. Særlig Klassekampen hadde grunn til å glede seg. Pressestøtten økte fra 5,0 til 12,5 millioner kroner i ett jafs. La oss legge til at dette skjedde til en avis som i sin tid hadde en grundig og langvarig intern diskusjon om avisen skulle la sin integritet og uavhengighet besudle ved overhodet å motta penger fra en statsmakt den var ytterst kritisk til. Avisa Dagen var billigere, den fikk kun en økning fra 6,3 til 8,6 millioner kroner, og gikk nærmest på billigsalg. Det hører med til historien at ingen av disse meningsbærende aviser noen gang trykket en eneste kritisk mening om at de med dette ble såpass dramatisk begunstiget med norske skattepenger. Det skal man kanskje ikke vente heller. Det får være grenser for å være meningsbærende. Det utrolige faktum er faktisk at i den siste femårsperioden er denne gruppen på fem aviser blitt subsidiert av norske skattebetalere med til sammen 428,1 millioner kroner. Av dette har nær innpå 400 millioner havnet hos de fire med adresse i tjukkeste Oslo. Hva betyr så dette? Jo, det betyr at den såkalte subsidieringen av visse deler av nordnorsk næringsliv, i form av direkte tilskuddsordninger eller andre former for begunstigelser blir for peanøtter å regne mot pengeslukene i Oslo sentrum, der subsidiegraden pr. ansatt blir astronomisk. Den statlige subsidiegaloppen for de meningsbærende aviser blir derfor for oss her nord først og fremst et uhyre velkomment argument når vi skal diskutere lønnsomhet, tilskuddsordninger, verdiskapning og statsfiksering, her nord og der sør. Dagsavisen skal visstnok ha 50 journalister, noe redaktør Hilde Haugsgjerd betrodde oss da avisen på grunn av konkurstrussel fant det nødvendig å holde det gående under forrige journaliststreik. Ettersom få av oss så forskjeller på avisen før og under streiken er det grunn til å stille spørsmålstegn med hva de fordriver tiden med, når de altså ikke streiker. Hver og en av dem er i hvert fall subsidiert med hundretusener, og likevel befinner avisen seg på gravens rand? Finn Bjørnar Hansen Flott med bonuser, men hvorfor? Vårt hovedsakelig statlig eide oljeselskap, Statoil, hadde et glimrende år i fjor og overleverer sine eiere et glimrende resultat, som aksjonærene sikkert vet å sette pris på. Det vet sikkert de ansatte også, fordi selskapets ledelse har bestemt at samtlige ansatte skal få en bonus i forhold til lønn som en påskjønnelse for strevet. Hvilket strev? Hvilken ekstra innsats fra de Statoil-ansatte er det som har gitt selskapet et så utmerket resultat. Så vidt vi kan se er resultatet et resultat av OPECkartellets rimelige kloke behandling av produksjon i forhold til etterspørsel som igjen har opprettholdt en høy og stabil oljepris gjennom hele 2003 og som har skapt Statoils resultat. Vi får derfor en ikke uberettiget anelse om at bonusen til de Statoil-ansatte er en avlat for atskillig mer lukrative bonusavtaler for Statoils toppledelse for det glimrende resultatet. De avtalene får vi neppe innsyn i før vi får selskapets regnskaper og årsberetninger senere i år. Og når fotfolket har fått sitt, så vil sikkert slike bonuser til topplederne neppe vekke særlig oppsikt. Men, stopp en halv! Det er fortsatt prisnivået på olje som har skapt resultatet og slett ikke ledelsens oppofrelse og dyktighet. Derfor er bonusene rett og slett en tilsnikelse på bekostning av eierne, og før noen glemmer det. Eierne, det er faktisk for mer enn 80 prosents vedkommende oss. Finn Bjørnar Hansen Nord-Norges beste brenseltilbud! Store, fine briketter av sortert returtrevirke hvor du nærmest bestemmer lengden selv, ved å knekke eller sette sammen. Med bare 60% i forhold til vedfylling, får du like sikker fyring og like varmt over lengre tid, og til bare 75% av prisen. Prøv selv? For bestilling og levering i Nord-Norge: tel mob Gunstig transport om ønskelig helt hjem. Rimelig, trygt og miljøvennlig - gir deg en behagelig varme TROBIO AS BRENSELBRIKETTER Stakkevollvn. 1 (Kullkransvingen) 9010 Tromsø

20 20 NATURPRODUKTER «Pellera» i nord: Kosttilskudd gir overskudd Produksjon og salg av kosttilskudd er i sterk vekst, og tre av de største aktørene i markedet er Bioform AS og Orcator AS i Troms og Vesterålens Naturprodukter AS i Nordland. Vi produserer og selger urtete og kosttilskudd av plante- og urteekstrakt i kapsler, pulver- og flytende form til helsekostbutikker i hele Norge. Nå er også flere av våre produkter på markedet i Sverige, og jeg har nettopp vært i Danmark for å se på mulighetene der, sier daglig leder Trond Solstrand i Bioform i Brøstadbotn. Utvider Nå står også en ny fabrikk i Sørreisa på trappene. Solstrand regner med at man vil ha etablert ti nye arbeidsplasser der i løpet av de tre neste årene. Med økende omsetning har vi per i dag ikke kapasitet til å produsere mer fra anlegget i Brøstadbotn. Fabrikken i Sørreisa vil være farmasøytisk godkjent og vil komme til å mangedoble produksjonen vår, spår han. Bioform AS mottok i desember kr. i investeringstilskudd og kr. i bedriftsutviklingstilskudd fra SND. Dette skal blant annet brukes til fabrikken i Sørreisa. Ulike forretningsmetoder Bioform leverer sine egenproduserte varer gjennom grossist til kjeder som Sunkost, Life og Naturligvis. Vesterålens Naturprodukter med sine 30 ansatte har valgt en annen løsning, nemlig et abonnementssystem på postordre hvor kunder i hele Norden får jevnlige påfyll av fiskeoljekapsler direkte i postkassen. Orcator AS i Tromsø har gjennom sitt datterselskap Probio blant annet distribuert fargepigmentet Satses: Bioform AS mottok i desember kr. i investeringstilskudd og kr. i bedriftsutviklingstilskudd fra SND. Dette skal blant annet brukes til fabrikken i Sørreisa. På bildet Trond Solstrand i Bioform. INTERESSERT I NÆRINGSEIENDOM? Med lave renter og fornyet optimisme i næringsivet, kan kjøp av næringsarealer nå være meget klokt. Vi har for salg gode eiendommer / seksjoner sentralt i Tromsø i prisklasser fra ca. 4 mill. til ca. 20 mill. Vi kan bistå med finansiering, samt for enkelte seksjoner også garantere leieinntekter. Vennligst ta kontakt med Inge Falck Olsen på telefon evt , epost ingefo@online.no eller telefax AstaXin som utvinnes fra rekeskall, for lakseoppdrett. I dag satser selskapet på helsekost og marin bioteknologi. Orcator AS har foruten Probio to andre datterselskap; fabrikken Nutra AS på Andenes og Poltec AS i Tromsø og har totalt 20 ansatte. Orcator mottok i desember kroner i bedriftsutviklingstilskudd fra SND. Kraftig oppgang Veksten hos disse tre selskapene har vært formidabel. Bioform omsatte i 2003 for 7 mill. kroner, en økning fra 5,2 mill. året før. Overskuddet for 2003 anslår Trond Solstrand til å være ca 1 mill. kroner. Probio har også hatt stigende kurve på omsetningen, 16,3 mill. i 2001 og 19,5 mill. i Vesterålens Naturprodukter omsatte i 2002 for nesten 45 mill. kroner, mot 38,5 året før. Konsernsjef Svein Erik Nicolaysen melder at selskapets tall for 2003 også viser økning. Regnskapstallene er imidlertid ennå ikke klare for offentliggjøring. ingrid@nrapp.no Bioform AS: Nøkkeltall 2002: Driftsinntekter: 5,2 mill. kr. Driftsresultat: 1,3 mill. kr. Årsresultat: kr. EK: kr. Vesterålens Naturprodukter AS: Nøkkeltall 2002, normalregnskap: Driftsinntekter: 44,8 mill. kr. Driftsresultat: 17,3 mill. kr. Årsresultat: 14,9 mill. kr. EK: 2,8 mill. kr. Konsernregnskap: Driftsinntekter: 67,4 mill. kr. Driftsresultat: 19,9 mill. kr. Årsresultat: 14,4 mill. kr. EK: 2,1 mill. kr. ProBio Nutraceuticals AS: Nøkkeltall 2002: Driftsinntekter: 19,5 mill. kr. Driftsresultat: Minus 2,8 mill. kr. Årsresultat: Minus 2,1 mill. kr. EK: 2,9 mill. kr. Overflødige produkter? Kosttilskudd er god butikk, men enkelte kritiske røster innen fagmiljøet stiller seg tvilende til behovet for dem: Dersom man har en variert og sunn kost, har man strengt tatt ikke behov for kosttilskudd, sier biokjemiker Janne Kjellevold Midtbø. Hun har hovedfag fra Fiskerihøyskolen i Tromsø og studerte blant annet marine fettstoffer. Spis fisk Kroppen kan ikke produsere Omega 3 selv, det finnes kun i organismer fra havet. En spiseskje tran hver dag eller et par fiskemiddager i uka vil kunne dekke behovet for disse nødvendige fettsyrene, sier Midtbø. Hun påpeker derimot at havet inneholder flerfoldige ukjente ressurser, og mener at det satses for lite på fri forskning på marine organismer. Potensialer i avfall I dag er det meste av den marine forskningen sponset av ulike foretak som har egeninteresser som muligens påvirker resultatet. Havet er i dag mindre utforsket enn verdensrommet, og det ligger ufattelige potensialer i for eksempel avfallsstoffer fra de ulike organismene. Man har blant annet funnet enzym i smeltevann av reker som har blitt renset og videreforedlet til produktet SAP, som brukes i blant annet genforskning.