Svartvika hyttefelt. Temautredning Landskap og terreng

Transkript

1 Svartvika hyttefelt Temautredning Landskap og terreng

2

3 Dokumentinformasjon Forslagsstiller: Tiltakshaver/oppdragsgiver: Rapportnavn: PLAN arkitekter AS Jørgen Aunaas Temautredning - Landskap og terreng Utgave/dato: Oppdrag: Svartvika hyttefelt Reguleringsplan med KU Oppdragsbeskrivelse: Som del av konsekvensutredning for regulering Svartvika hyttefelt skal det utarbeide landskapsanalyse som beskriver landskapet og dets verdier, samt tiltakets konsekvens for landskap og terreng. Konsekvensvurderingen skal basere seg på Vegvesenets håndbok V712. PLAN arkitekter AS I

4 PLAN arkitekter AS II

5 0 Sammendrag Innledning... 2 Avgrensning av fagområdet... 2 Definisjon av undersøkelsesområdet... 2 Planprogrammets krav... 2 Krav og retningslinjer Metode... 2 Generelt alternativet... 3 Plan- og Influensområde... 3 Overordnete karakteristiske trekk... 3 Registreringskategorier og delområder... 3 Kriterier for verdi... 3 Kriterier for omfang... 4 Kriterier for konsekvens... 5 Avbøtende tiltak Alternativbeskrivelse... 7 Overordnet beskrivelse av planområdet... 7 Status i overordnende planer og tilstøtende planer alternativet... 8 Alternativ Svartvika hyttefelt Registering og verdi figur undersøkelsesområdet... 9 Landskapsregioner... 9 Generell beskrivelse av planområdet med influensområdet Fastsetting av landskapsverdi Omfang og konsekvens alternativet Utbyggingsalternativet Usikkerhet Oppfølging i reguleringsplan Bestemmelser Avbøtende tiltak Kilder PLAN arkitekter AS III

6 PLAN arkitekter AS IV

7 0 Sammendrag PLAN arkitekter har på oppdrag av Jørgen Aunaas gjennomført en konsekvensutredning av planlagt fritidsbebyggelse og omlegging av veger i Svartvika. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets håndbok V712. Det er foretatt befaring i området med fokus på landskap og terreng. Det som har utpekt seg som viktige elementer å ivareta i landskapet er i hovedsak knyttet opp mot områdets topografi og naturverdier. Det er - Sjøen og strandsonene - Kraftig terrengrygg i øst - Kraftig terrengrygg i vest - Utløp og elveoset for elva i øst (Fætten) - Mindre koller med spredt vegetasjon som romdannere Tiltaket vil i liten grad påvirke åkerlandskapet i sørvest, ved Undlien Nordre. Vegjusteringen videre nord- og østover medfører noe terrenginngrep, spesielt inn mot den kraftige nord-sørgående terrengryggen, men det er kun i de nedre deler at denne blir berørt og disse inngrepene vil relativt raskt gro til igjen. Hogst i forbindelse med vegbygging og hyttebygging er det som vil danne det mest synlige tiltaket, spesielt i byggetida. Etterhvert vil tomtene gro til og uttrykket blir mer likt det som er dagens hyttefelt, og slik sett ikke fremmed i området. Svartvika og skogen ovenfor denne er en kraftig vegg i dag, dersom denne åpnes noe opp i forbindelse med tiltaket vil det kunne oppleves som positivt for opplevelsen av Svartvika. Med unntak av 2 tomter vi ikke tiltaket berøre de områder som er angitt som viktige, de kraftige terrengformene og landskapsrommene forblir uberørt, sjøen og strandsonen berøres ikke og heller ikke elvedeltaet Fætten. Tiltakenes skala vil være dempet og godt tilpasses dagens landskap og bebyggelse, det er snakk om mindre hyttebygg med samme skala og uttrykk som dagens bebyggelse. Tiltakets skala, omfang av inngrep og uttak av landskapsverdier gjør at omfanget vurderes å være lite negativt for terrengforhold, landskap og fjernvirkning. Det vil være en noe større negativ konsekvens i og umiddelbart etter byggeperioden, men omfanget vil relativt raskt avta over tid. En åpning av tette skogsområder kan oppleves som positivt for landskapsopplevelsen og kan gjøre viktige terrengformasjoner tydeligere, samtidig som utsikten fra området bedres. Samlet vurderes utbygging iht. foreslått plan å ha lite til intet negativt omfang for landskapsbildet. Tiltaket vil i liten grad gripe direkte inn i formasjoner som vurdert til å ha betydning for landskapets karakter. Utbyggingen vil ha karakter av spredt bebyggelse med innslag av vegetasjon. Deler av området vil i noen grad miste sitt rene naturpreg og vil gli mer over i spredt bebygd område, men dette oppfattes ikke som spesielt negativt. Ut i fra tiltakets omfang og områdets verdi settes den samlede konsekvensen til å være ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). PLAN arkitekter AS 1

8 1 Innledning Avgrensning av fagområdet Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. Utredningen av landskapsbildet er avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Det er dermed de visuelle forhold ved tema som kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø som omtales. Historiske innhold eller landbruksfaglige vurderinger vektlegges ikke. Definisjon av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet går utover det definerte planområdet, avgrensningen er definert av landskapsrom. Det er tatt utgangspunkt i det foreslåtte planområdet, men opplevelsen av landskapsrom har gjort at undersøkelsesområdet strekker seg utover det forhåndsdefinerte området. Området for Svartvika hyttefelt er avgrenses av fjorden i nord og landskapsformer i sør, øst og vest. Landskap/ visuelle konsekvenser Planprogrammets krav Inngrep i landskapsbildet og fjernvirkning Registrere landskapskvaliteter, vurdere visuelle konsekvenser av bebyggelsen generelt og spesielt bebyggelse innenfor 100 m beltet. Utredningen bør inkludere fjernvirkningsstudier. *) All bebyggelse innenfor 100 m beltet er etter planprogrammets vedtak tatt ut av planen, dette tema er derfor ikke videre fulgt opp i denne utredningen. Krav og retningslinjer Plan- og bygningsloven (PBL) ( 1-1) henstilling til ivaretakelse av «estetisk utforming av omgivelsene» Naturmangfoldloven (NML) Lovens 36 gir føringer for hva som anses som vernekriterier for landskap: Det er økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller hvorvidt det er identitetsskapende. Virkninger for landskapsmangfold i en konsekvensanalyse behandles under landskapsbilde, for øvrig behandles virkninger for naturmangfold under utredning Naturmiljø. Den Europeiske landskapskonvensjonen (ELK): Artikkel 6 C. i kartlegging og vurdering, inngår følgende mål: kartlegge egne landskap analysere landskapenes karakter og hvilke krefter og trusler som fører til at de endrer seg merke seg endringene 2 Metode Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Statens Vegvesen håndbok V712: Trinn 1, verdi: Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang: Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. PLAN arkitekter AS 2

9 Det henvises til Håndbok V712 for en nærmere beskrivelse av metoden. 0-alternativet Referansesituasjonen, 0-alternativet, er videreføring av dagens regulering og bruk i planområdet, samt videreføring av bruk i tilstøtende områder og utbygging iht. vedtatte reguleringsplaner i tilstøtende områder. Referansesituasjonen er sammenligningsgrunnlaget for vurdering av konsekvenser, og har per definisjon konsekvens 0. Konsekvenser ved utbygging illustrere dermed forskjellen mellom utbyggingsalternativet og referansesituasjonen. Plan- og Influensområde Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Influensområdet utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema i en konsekvensutredning. Overordnete karakteristiske trekk Det skal gis en kort beskrivelse av hvor planområdet ligger og hva slags landskapstype det er en del av. Beskrivelsen skal få fram hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området en karakter. Overordnete trekk skal beskrives for å få fram viktige sammenhenger i landskapet. Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. Disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og uttrykk. Registreringskategorier og delområder Kartlegging av undersøkelsesområdet utføres vanligvis i to steg: 1. Registrering og kartfesting 2. Inndeling i delområder basert på registreringskategori Inndeling i ulike analyseområde Registreringene er mer detaljerte innenfor planområdet enn innenfor de områdene som bare blir indirekte berørt (resten av influensområdet). Delområdene kan deles inn i kategorier som vist i Tabell 1. Tabell 1 Registreringskategori for landskapsbilde Registreringskategoriene danner utgangspunkt for å skille ut mindre og enhetlige delområder i influensområdet. Influensområdet kan deles i mindre og enhetlige delområder på bakgrunn av registreringskategoriene. Delområdene har en avgrensning som er hensiktsmessig for å kunne sette enhetlige verdier. Lokal bruk og tradisjon er langt på veg lagt til grunn for inndeling av delområdene; et boligområde, møtested, friluftsområde eller lignende. Det ligger faglig skjønn til grunn for avgrensningen av delområdene. Kriterier for verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi. PLAN arkitekter AS 3

10 Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema landskapsbildet er gjengitt i Tabell 2. Verdivurderingen tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper: 1. områder der naturlandskapet er dominerende 2. områder i spredtbygde strøk 3. områder i by og tettbygde strøk. Hvert delområde skal plasseres i en av de tre områdetypene. For områder der naturlandskapet er dominerende, fastsettes verdien ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Har området visuelle kvaliteter som er bedre enn det som er vanlig i området, får området stor verdi. Dersom området har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene, får området liten landskapsverdi. Landskap som er unike i nasjonal sammenheng, vil ha stor verdi. Områder som ikke er vanlige i regionen, men som er vanlige i landet for øvrig, vil vanligvis få middels verdi. For områder med spredt bebyggelse fastsettes verdien på samme måten som beskrevet over. Verdien relateres også til en vurdering av samspillet mellom de bebygde elementene og deres omgivelser. Tabell 2 Kriterier for verdisetting av landskapsbilde I tillegg til håndbok V712 er «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (DN 2011) brukt for å fastsette landskapsverdi. Kriterier for omfang Omfangsvurderingene skal gi en beskrivelse av hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å ha for landskapsbildet i de berørte områdene. Det skal først vurderes om tiltaket vil være positivt eller negativt for det berørte området. I noen tilfeller vil virkingen være av så liten grad at den kan karakteriseres som liten/intet. Deretter skal utreder vurdere graden av påvirkning. Det må begrunnes på hvilken måte og i hvor stor grad tiltaket vil endre landskapsbildet. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. PLAN arkitekter AS 4

11 2.7.1 Kriterier for vurdering av omfang Det skal vurderes hvor godt tiltakets dimensjon er tilpasset områdenes dimensjon/skala. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/ stedets skala negativt dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet positivt i forbindelse med reparasjonstiltak som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at utflytende kryss strammes opp Det skal vurderes hvor godt tiltakets utforming i form av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og utstyr/design er tilpasset områdene. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. positivt dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. Kriterier for konsekvens Konsekvensen er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen i henhold til «konsekvensvifta». Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. PLAN arkitekter AS 5

12 Figur 1 Konsekvensvifte - hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bidra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre). Avbøtende tiltak skal ikke inngå i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Når det gjelder landskapsbilde vil avbøtende tiltak særlig dreie seg om ulike estetiske tiltak. PLAN arkitekter AS 6

13 3 Alternativbeskrivelse Overordnet beskrivelse av planområdet Svartvika ligger i Lofjorden, som er en del av Åsenfjorden. Åsenfjorden ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Skatval. Nærmeste tettsted, Åsen, ligger ca. 13 min kjøring fra Svartvika. Planområdet er et kystnært areal bestående av skog, kulturmark og spredt hyttebebyggelse. Selve planområdet er på ca. 91 daa, mens influensområdet er større. Lofjorden Figur 2 Svartvika ligger i Lofjorden. Status i overordnende planer og tilstøtende planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt av Levanger kommunestyre den (sak nr. 18/11). Planområdet er en del av område SB01, avsatt til LNFR-område, spredt boligbebyggelse. Figur 3 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel PLAN arkitekter AS 7

14 3.2.2 Undlien Nordre Hovedeiendommen er ikke tidligere regulert, men deler av området omfattes av reguleringsplan for deler av eiendommen Undlien Nordre gnr/bnr. 242/8, vedtatt Dette gjelder i hovedsak områder hvor det er behov for utbedring og omlegging av veg. Planen regulerte i sin tid deler av en landbrukseiendom om til fritidsbebyggelse. Det ble også tilrettelagt for småbåthavn og innregulert naust. Det er ikke bygd ut fullt etter planen. Figur 4 Utsnitt fra plankart for Undlien Nordre 0-alternativet 0-alternativet tar utgangspunkt i dages faktiske situasjon, samt forventede enderinger iht. vedtatte planer og forventede enderinger i planområdet uten tiltaket. I referansesituasjonen inngår følgende: - Planområdets regulering til LNF(R)-område videreføres. - Det bygges ut iht. Undlien Nordre Utbygging i henhold til gjeldende planer medfører at det blir flere hytter og noe reduksjon av dyrkamark i tilknytting til planområdet i øst. 0-alternativet medfører ingen vesentlige endringer innenfor planområdet. Referansesituasjonen er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved andre alternativer. Det betyr at referansesituasjonen per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av andre alternativer illustrerer dermed forskjellen mellom alternativet og referansesituasjonen. Alternativ Svartvika hyttefelt Alternativet innebærer at hyttefeltet bygges ut iht. planbeskrivelsen. Dette inkluderer omlegging av veger, opparbeidelse av fellesparkering og grønnstruktur, samt utbygging av hyttetomter. Konsekvensutredningen vil vurdere konsekvensene av utbyggingsalternativet sammenliknet med 0-alternativet.. Det er ikke aktuelt for tiltakshaver å gjennomføre prosjektet på andre lokaliteter enn den foreslåtte. Dette er derfor den eneste lokaliteten som er utredet. PLAN arkitekter AS 8

15 Figur 5 Utsnitt fra plankart for Svarvika hyttefelt 4 Registering og verdi figur undersøkelsesområdet Landskapsregioner Norsk institutt for skog og landskap har beskrevet 45 landskapsregioner i Norge. Lofjorden tilhører «Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden». Planområdet ligger fjordnært, og deler av området ligger innenfor 100 m-sonen. Planområdet består i av skoglandskap som delvis går helt ned til sjøen, spredt bebyggelse i form av hytter og gårdsbruk samt åpent jordbrukslandskap. Det følgende er utdrag fra NIJOS rapport 10/2005, Nasjonalt referansesystem for landskap beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Trondheimsfjorden danner kjernen i en region preget av småkuperte leirbakker omkranset av åser eller høyere fjellrygger. I regionens sjønære områder er fjorden et visuelt samlende element, og som knytter landskapene rundt fjorden til et sammenhengende hele. Jordbruksmarkas ofte dominerende rolle forsterker denne samhørigheten. Analyseområdet Figur 6 Utsnitt fra kart fra NIBIO PLAN arkitekter AS 9

16 Da de fleste fjordnære landområder har forholdsvis rolige former og konturer, vil opplevelsen av fjorden endres ut fra hvor man befinner seg. Regionens fjordsider danner en grovfliket og topografisk variert fjordlinje, med generelt slake fjordsider. Her ligger store åsdrag og bølgende leirbakketerreng om hverandre, noe som gir regionen mange godt definerte landskapsrom. I det omkringliggende skoglandskapet dominerer morenejord i slake lier og senkninger, mens høyere topper ofte kan ha skrint jorddekke eller bart fjell. De store sjøflatene danner vide landskapsrom hvor motstående, og ofte fjerne, åser danner blånende vegger og silhuetter. De karakteriseres av langsmale sjøflater, som gir trangere og mer intime landskapsrom. Trondheimsfjordens kystlinje er todelt. Både Orkdalsfjorden og de øvrige nordvestre fjordsidene har en rettlinjet strandlinje, mens øvrige fjordsider (Slik som Åsenfjorden og herunder Lofjorden) er mer fliket og med små bukter og lune viker. Klimaet er suboseanisk ved fjorden. Her er forholdsvis høy sommertemperatur. Som følge av både bergartenes rike næringsinnhold, og et ofte godt løsmassedekke har regionen en frodig vegetasjon. Granskog er dominerende skogtype. Ut mot kysten og i nord er det også stedvis innslag av kystgranskog (boreal regnskog). På skrinne bergkoller, eller mer spredte grusavsetninger, dominerer furuskogen. Ofte i mosaikk med granskog i renner og sprekker med bedre jorddekke. I det kultiverte jordbrukslandskapet dominerer lauvtrærne, særlig langs vassdrag og mellom eiendoms-/innmarksteiger. Jordbruksbebyggelsen har typiske trønderske trekk, og særlig er våningshuset, trøndelånet, framtredende. Nede ved sjøkanten står rødmalte båtnaust og vitner om et gammelt sjømiljø Generell beskrivelse av planområdet med influensområdet Landskapets overordnede preg - delområder Influensområdet omfatter et utstikkende nes i Lofjorden med en tydelig bukt (Svartvika) i vest og en tilsvarende bukt (Fætten) med elveutløp i øst. Undlimarka ligger som en massiv fjellformasjon i vest, mens østover preges området av kulturlandskap og jordbruksområder. Området som er vurdert og verdisatt (influensområet) er avgrenset av fjorden i nord og av skogkledde terrengformasjoner i øst og vest. I sør er grenset satt der tiltaket ikke lenger vil påvirke landskapet. Gården Undlien Nordre er tatt inn i området fordi den berøres av vegomlegging og er en viktig identitetsskaper i området. Landskapsmessig preges området av Lofjorden i nord, de sentrale områdene med åpen åker og de omkringliggende kraftige fjellformasjonene i sør og vest. Fritidsbebyggelsen er tilstedeværende men ikke dominerende, totalt sett oppleves det sentrale området som et åpent naturpreget kulturlandskap med spredt bebyggelse. De skogkledte avrundede fjellformasjonene på andre siden av Åsenfjorden danner et sammenhengende rolig bakteppe for landskapet. Langøya, med sin bebyggelse, er synlig men ikke dominerende. Influensområdet er delt inn i to delområder som har ulikt preg. Delområde 1 omfatter skogsområdene i vest og sørvest, dette er et typisk naturpreget område med delvis tett barskog. Delområde 2 omfatter de åpnere områdene med dyrkamark og hyttebebyggelse, dette er et spredtbygd område. PLAN arkitekter AS 10

17 4.2.2 Landskapets elementer De følgende avsnittene gir en beskrivelse av de ulike elementene i begge delområdene. PLAN arkitekter AS 11

18 Landskapsrom, høyder og skrenter Delområde 1 er tett skog og inneholder kun mindre rom som er dannet av hogst eller naturlige glenner i skogen. I sørgrensen av dette delområdet er det flere mindre rom som skapes av beite og hogstfelt og når man kommer opp til plangrensen i sør snur fallet på terrenget og landskapet åpner seg mot et større landskapsrom sørover. Delområde 2 oppleves overordnet som to landskapsrom adskilt av en terrengrygg i nord-sørlig retning, ett ved Undlidalen og ett ved Undlien Nordre/Fætten. Hvert av disse store rommene er igjen delt opp i mindre landskapsrom, i tillegg har vi det overordnede rommet som Lofjorden danner. I den vestre delen er det mer bebyggelse og mindre skala på terrengformer og landskapsrom. Det er åkerdraget som skaper de mest markante rommet her. I den østre delen ligger Undlien Nordre, her er det flere store landskapsrom dannet av dyrkamark og også et markert elvedelta (Fætten), og i denne delen er terrenget generelt åpnere og skalaen er større. Det er de kraftige fjellryggene i nord-sørlig retning som dominerer landskapsformene i influensområdet, med åpnere daldrag mellom. Ryggene danner stedvis tydelige, bratte skrenter med høydeforskjeller opp mot 30 meter. Mellom de kraftige ryggene ligger mer eller mindre markerte koller, lavere jo nærmere sjøen man kommer. De er fortsatt viktige elementer fordi de fungerer som romdelere, skaper variasjon og demper bebyggelsen. Fjellryggene er skogkledte mens dalene er jordbruksareal, enten dyrkamark eller beite. Dette er med på å forsterke kollene og ryggene som romdelere. Strandsoner og elvedrag I øst slynger en mindre elv seg ut mot Lofjorden (Sjøbekken/Rinnarn) i et åpent og delvis sumppreget elvedelta (Fætten). Elva går gjennom et bratt område og danner en liten foss (Undlifossen). Deltaet i seg selv skaper et landskapsrom og et viktig element i området, men er relativt lite tilgjengelig. Svartvika er en åpen steinstrand med et kort bakland med eng, dette gir et relativt lite landskapsrom med en kraftig skogvegg i bakkant. Området er, som navnet indikerer, mørkt og mindre attraktivt som i dag på grunn av den tette skogen bak. Standområdet ved marinaen i nordøst er åpnere og mer kultivert med større gressarealer og et fint område med svaberg for opphold. Foto: Elvedeltaet Fætten PLAN arkitekter AS 12

19 Foto: Svartvika Sikt Fra høydedragene i området er det fin sikt nordover mot fjorden og Frosta, men også i de lavereliggende arealene og langs vegen er det siktlinjer som brytes opp av vegetasjon og mindre terrengformet. Sør i planområdet, der fallet snur, blir det sikt sørover ut over et rikt kulturlandskap med beite og åkere og den kraftige Åsvikåsen et stykke unna. Foto: Utsikt mot sjøen fra de lavereliggende delene av planområdet PLAN arkitekter AS 13

20 Kulturmark Store deler av Delområde 2 er kulturmark i form av jordbruksarealer og kultiverte hager. Det ligger en delvis oppdelt fulldyrka åker sentralt i området, denne heller godt mot nord og øst og har flere fine randsoner og åkerholmer. Ved utløpet av Sjøbekken i øst er det et annet stort fulldyrka areal som strekker seg helt ned mot elva. Sør for planområdet åpner landskapet seg mer og kulturlandskapspreget blir mer dominerende med vekslende beite og fulldyrket areal med holmer og ransoner med vegetasjon. Feltene med hyttebebyggelse er delvis åpen naturmark med løvtrær og krattvegetasjon, mens sonen nærmest hyttene for det meste er plen med prydbusker. Lengst øst ligger gården Undlien Nordre som er et fint gårdanlegg med hage på begge sider av vegen. Foto: Dyrkamark og hytteområder med hagepreg i Delområde 2 Skogsområder Delområde 1 er preget av tett skog. Åsene og kollene i og rundt området er grunnlendte arealer, i stor grad barskog med undervegetasjon av lyng. Undlimarka i vest og området ovenfor Svartvika danner en kraftig vegg med tett granskog. I mellom disse områdene ligger skogsarealer med mer innslag av furu og løvtrær som bjørk og rogn. Søkk i terrenget og mer næringsrike lommer har mer løvvegetasjon (bjørk, or, rogn og selje) og kratt og undervegetasjon av urter og gress. I Delområde 2 er det mindre områder med skoginnslag, de lavere kollene og ryggene nærmere sjøen er for det meste dekket av løvskog og blandingsskog og gir et lettere uttrykk. Her er det også mye krattvegetasjon og gress/urter, men også områder med fjell i dagen. Enkelte store eksemplarer av bjørk, gran og furu gir dette området et fint preg. Randsoner, åkerholmer og sideareal til dyrkamarka er krattskog, mye løvoppslag og mer næringskrevende urter. Ryggen som avgrenser influensområdet og Delområde 2 i sørøst er forsterket av tett granskog. Linjer Det går noen private grusveger gjennom området som adkomst til hytter og marina og jordbruksarealene. Forbi Undlien Nordre i sørøst ligger vegen i en bratt slyng gjennom gårdsanlegget. For øvrig er vegene smale og delvis lite oversiktlige. Det er stier inn i skogen flere plasser i vest, disse er tydelige men ikke veldig mye brukt. Stien som går vestover forbi Svartvika er gamlevegen mot Lauvtangen. Dette er en tydelig sti delvis oppmurt med gamle murer. Sjøbekken danner en slyngende linje i øst, den er ikke lett å se fra omkringliggende områder så den danner ingen tydelig linje. Foto: Gamlevegen mot Lauvtangen PLAN arkitekter AS 14

21 Det går noen luftledninger langs vegen og mellom hyttene, men disse oppleves ikke som markante. Elementer Det er få enkeltelementer som skiller seg ut i området. Det er noen flotte enkelttrær, men ellers ikke noe av vesentlig betydning Bebyggelse All bebyggelse med unntak av to mindre naust i Svartvika ligger i Delområde 2. Kystlinja og randsonene ut mot den sentrale åkeren er spredt bebygget med hytter. Tomtene er relativt store, noen hytter ligger sammen i en klynge/tun, mens det for det meste er god avstand mellom dem. Dette er stort sett lavere trebebyggelse med mørke farger som ligger i grønne, hagepregede omgivelser, de er ikke spesielt dominerende og forringer ikke områdets karakter. To gårdstun ligger i influensområdet, det er Undlien Nordre og småbruket Øverplassen. Undlien Nordre hører til en av Undlinengårdene som er noe av den eldste gårdsbebyggelsen i Åsen, slik sett er dette kulturlandskap med en lang historie. Førstnevnte er et veldrevet gårdsanlegg med hageanlegg rundt og driftsbygninger i aktiv bruk, Øverplassen fungerer som fritidsbolig og er ikke tilknyttet gårdsdrift i dag. Ved marinaen i nord ligger det tradisjonelle naust mot sjøen Landskapsopplevelse Delområde 1 er et typisk skogsområde og opplevelsen preges i stor grad av tett skog, men det er enkelte områder som har mer sikt slik som toppene av terrengryggene og grensesonene mot det åpne arealet i sør. Svartvika har fin sjøkontakt, men selve vika har lite åpent bakland og er mørk på grunn av dette. Dette Delområdet oppfattes som et typisk skogsområde i regionen og skiller seg ikke ut hverken i positiv eller negativ retning. Delområde 2 har noe bebyggelse, men denne dominerer ikke. Kulturlandskapet er mest fremtredende her men det er fortsatt også et klart naturpreg gjennom mye vegetasjonskledde arealer. Sjøen er det mest dominerende og tilstedeværende elementet. De ulike landskapsrommene, et småskala landskap og utsikten til sjøen gjør Delområdet til et fint område å bevege seg i. Dette er kulturlandskap med en lang historie som også gir området en egen identitet. De utbygde områdene trekker ikke opplevelsesverdien ned, men det er heller ikke elementer eller opplevelser i området som er spesielt spektakulære Området sett utenfra Planområdet kan oppleves fra sjøen og fra Langøya. Hovedinntrykket er da et overordna grønt område med den tette skogen i sør som dominerende element, men noe av den spredte bebyggelsen langs sjøen er også synlig. Gården Nordaunet sør for planområdet er godt synlig fra Langøya fordi den har et åpent åkerdrag i front. Horisontlinjen dannes av Åvikåsen sør for planområdet og i vest av Undlimarka. Inntrykket skiller seg ikke mye fra omkringliggende arealer. Fra sør oppleves ikke området før man kommer til Undlien Nordre, da åpne landskapet seg opp og man ser sjøen. Foto: Området sett fra Langøya PLAN arkitekter AS 15

22 Fastsetting av landskapsverdi Verdikriterier Analyseområdet er delt inn i to Delområder som er verdivurdert for seg. I de følgende tabellene er det gjort en verdivurdering av landskapet i hvert Delområde, basert på verdikriteriene i Veilederen «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (DN 2011). Verdivurderinga bygger på den foregående beskrivelsen av områdene. Hvert kriterium vurderes langs en glidende skala, jf. Håndbok V712. Vurderingen er skjønnsmessig, og begrunnes i tillegg skriftlig for hvert kriterium. Det gis til slutt en samlet verdi med begrunnelse for områdene som helhet. Delområde 1: Verdikriterier Verdivurdering Begrunnelse Mangfold og variasjon Liten variasjon i skogsområdene, men noen spennende terrengformasjoner, oppfattes som typisk for region og naturtypen. Tidsdybde og kontinuitet Historiske elementer finnes men er lite fremtredende. Helhet og sammenheng Brudd og kontraster Delområdet er enhetlig med god sammenheng, men ikke utover det som er typisk for regionen. Ingen negative kontraster, heller ingen viktige enkeltelement som gir området særlig verdi. Tilstand og hevd Innrykksstyrke og utsagnskraft Delområdet er ikke spesielt skjøttet og fremstår som et rent naturområde og utmerker seg ikke spesielt i denne retning. Kraftige terrengrygger er et særpreg i området, toppen av disse har fin utsikt men er lite tilgjengelige. Lesbarhet Tett skog gir området dårlig lesbarhet, noe som er normalt for slike områder. Tilhørighet og identitet Sjøområdet ved Svartvika har gitt stedet navn, men fremstår ikke som spesielt identitetsskapende. PLAN arkitekter AS 16

23 Delområde 2: Verdikriterier Verdivurdering Begrunnelse Mangfold og variasjon Variasjon mellom åpne rom med dyrka mark og vegetasjonskledde randsoner og koller oppleves som positivt. Spesielt området i nord har en fin skala med stort Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng mangfold i elementer og vegetasjon. Historiske elementer finnes men er ikke spesielt fremtredende. Kulturlandskapet er gammelt og drives fortsatt og gir området en god tidsdybde. Nyere hyttefelt forringer ikke Delområdets karakter. Delområdet er variert med utgangspunkt i et kupert kulturlandskap, arealene har god sammenheng og oppfattes som helhetlig. Brudd og kontraster Tilstand og hevd Innrykksstyrke og utsagnskraft Lesbarhet Tilhørighet og identitet Ingen negative kontraster, heller ingen viktige enkeltelement som gir området særlig verdi. Delområdet er i god hevd, kulturlandskapet skjøttes og hytteområder og gårdsanlegg fremstår som godt vedlikeholdt. Kontakt med sjøen gir Delområdet en egen karakter og verdi. Det er fin sjøutsikt fra flere steder. Fine, mindre landskapsrom er også med på å heve områdets karakter, Linjer og rom og nærhet til sjø gjør Delområdet oversiktlig og gir det god lesbarhet. Sjøen og buktene gir Delområdet en egen identitet, det samme gjør gårdsanleggene og hytteområdet. PLAN arkitekter AS 17

24 4.3.2 Samlet verdivurdering Landskapet i Delområde 1 er et typisk skogsområde som oppfattes som normalt for regionen uten store positive eller negative elementer. Totalt sett oppfattes Delområdet 1 til å ha en verdi på lik linje med det som er typisk for området/regionen, og er angitt med middels verdi for landskapsbildet. Landskapet i Delområde 2 har gode visuelle kvaliteter, og terrengformer, sjøen, kulturlandskapet, skalaen og variasjonen gir området en økt verdi. Totalt sett oppfattes Delområdet 2 til å ha en litt høyere verdi enn det som er vanlig i området/regionen, og er angitt med middels til stor verdi for landskapsbildet Viktige områder Som et supplement til den overordna verdivurderinger viser følgende illustrasjon områder som er vurdert som verdifulle og viktige å ivareta i den videre planleggingen og detaljprosjekteringen av området. - Sjøen og strandsonene - Kraftig terrengrygg i øst - Kraftig terrengrygg i vest - Utløp og elveoset for elva i øst (Fætten) - Mindre koller med spredt vegetasjon som romdannere PLAN arkitekter AS 18

25 5 Omfang og konsekvens 0-alternativet 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold, men tar høyde for utbygging etter gjeldende planer. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av tiltaket. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for landskapsbilde bli ubetydelig Omfang Utbyggingsalternativet Tiltaket vil i liten grad påvirke åkerlandskapet i sørvest, ved Undlien Nordre. Her er det foreslått en omlegging av vegen, dette vil medføre en del terremginngrep, men dette tiltaket ligger i en kraftig bevokst skråning som relativt raskt vil dekke over terrenginngrepene. Helt i bunnen av bakken, i åkerkanten, kan nok tiltaket bli mer synlig over tid, men elverommet Fætten berøres ikke. Sjøbekken og Undlifossen krysses av den nye vegen, dette vil påvirke denne bekken, men kryssingen må gjøres på en slik måte at bekken i hovedsak ivaretas. Vegjusteringen videre nord- og østover medfører også noe terrenginngrep, spesielt inn mot den kraftige nordsørgående terrengryggen, men det er kun i de nedre deler at denne blir berørt og også disse inngrepene vil relativt raskt gro til igjen. De nyregulerte hyttefeltene ligger i skogssida ovenfor den justerte vegen, de vil bli synlig men det er snakk om beskjedne volumer og høyder, bebyggelsen vil ikke bryte horisontlinjen sett fra sjøen. Tomtene 13 og ligger på lokale topper, men det er bakenforliggende terreng som dekker disse i perspektivet. Hyttenes plassering er antydet på fotografiet under. Hogst i forbindelse med vegbygging og hyttebygging er det som vil danne det mest synlige tiltaket, spesielt i byggetida. Etterhvert vil tomtene gro til og uttrykket blir mer likt det som er dagens hyttefelt, og slik sett ikke fremmed i området. Svartvika og skogen ovenfor denne er en kraftig vegg i dag, dersom denne åpnes noe opp i forbindelse med tiltaket vil det kunne oppleves som positivt for opplevelsen av Svartvika. Med unntak av tomt 22 og 23 vi ikke tiltaket berøre de områder som er angitt som viktige i kapitlet foran, de kraftige terrengformene og landskapsrommene forblir uberørt, sjøen og strandsonen berøres ikke og heller ikke PLAN arkitekter AS 19

26 elvedeltaet Fætten. Sjøbekken får en kryssing og tomt 22 og 23 vil berøre den nordsørgående ryggen øst for Svartvika. Men bare en mindre flate på denne ryggen blir berørt, toppen og de bratteste partiene berøres ikke. Marinaen i nordøst er foreslått utvidet slik at den kan romme flere båter enn i dag, men det er ikke tenkt nye anlegg på land. Båtene og bryggene vil være synlige fra sjøen og fra Langøya, men dette oppfattes som en videreføring av eksisterende marina og utrykk og vil ikke fremstå som et fremmedelement. Tiltakenes skala vil være dempet og godt tilpasses dagens landskap og bebyggelse, det er snakk om mindre hyttebygg med samme skala og uttrykk som dagens bebyggelse. Tiltakets skala, omfang av inngrep og uttak av landskapsverdier gjør at omfanget vurderes å være lite negativt for terrengforhold, landskap og fjernvirkning. Det vil være en noe større negativ konsekvens i og umiddelbart etter byggeperioden, men omfanget vil relativt raskt avta over tid. En åpning av tette skogsområder kan oppleves som positivt for landskapsopplevelsen og kan gjøre viktige terrengformasjoner tydeligere, samtidig som utsikten fra området bedres. Samlet vurderes utbygging iht. foreslått plan å ha lite til intet negativt omfang for landskapsbildet Konsekvens Tiltaket vil i liten grad gripe direkte inn i formasjoner som er vurdert til å ha betydning for landskapets karakter. Utbyggingen vil ha omtrent samme karakter som Delområde 2 har i dag, spredt bebyggelse med innslag av vegetasjon. Delområde 1 vil i noen grad miste sitt rene naturpreg og vil gli mer over i spredt bebygd område som Delområde 2, dette oppfattes ikke som spesielt negativt. Ut i fra tiltakets omfang og områdets verdi settes den samlede konsekvensen til å være ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). Figur 7 Bilde tatt fra Langøya, planlagte hytteområder markert med rødt. PLAN arkitekter AS 20

27 Usikkerhet Terrenget er oversiktlig og lett å kartlegge, alle områder er oppsøkt og undersøkt. Landskapsanalysen anses derfor som rimelig god. Befaringen er gjort på høsten, med full vegetasjon. Detaljprosjektering av vegen og hytter vil kunne påvirke konsekvensene for landskapsbildet, men bestemmelsene til reguleringsplanen stiller krav til hvordan disse tiltakene skal utformes og dokumenteres, så konsekvensene vurderes som rimelig forutsigbare. 6 Oppfølging i reguleringsplan Bestemmelser Det stilles i planens bestemmelser krav til at terrenget skal hensyntas ved plassering av bygninger og veger for å unngå skjæringer/fyllinger og terrenginngrep der det er mulig. Hyttene skal individuelt tilpasses tomt og terreng, og fyllinger og skjøringer skal begrenses. Dokumentasjon på dette må følge søknad om tillatelse til tiltak, dette er det stilt krav om i bestemmelsene. Det åpnes for å bygge hytter på pæler for å minimere terrenginngrep. Det stilles også krav til volum og høyder på bebyggelsen, samt til material og fargebruk. Dette for å sikre en moderat utnytting og for å hindre store og prangende hytter i et ellers nøkternt område. I LNFR områder og byggeområder skal tiltak og terrengbehandling ha som hovedhensikt å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Sjøbekken skal ivaretas i forbindelse med omlegging av vegen ved Undlien Nordre, dette er det også stilt krav om i bestemmelsene. 7 Avbøtende tiltak Tiltak som er funnet nødvending for å begrense inngrepenes konsekvenser for landskap og terreng er innarbeidet som krav i reguleringsbestemmelsene, se over. 8 Kilder - «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (Direktoratet for natutforvaltning 2011). - Håndbok v712 konsekvensanalyser, versjon 1.1 (Statens vegvesen 2014) - NIJOS rapport 10/ Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner - Naturbase.no NIBIO.no -kart - Alle foto: PLAN arkitekter as og tiltakshaver PLAN arkitekter AS 21