NETTMØTE. Tomlene opp for. SLIK BLIR GASS- KNUTEPUNKTET s RÅDYRE ELEKTRIKERE OG FET LØNNSVEKST s Tema: OLJE OG GASS

Transkript

1 Tomlene opp for NETTMØTE INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR Tema: OLJE OG GASS Nå kan du møte din rådgiver i Sparebanken Møre ansikt til ansikt enten du er hjemme, på kontoret, bor i Oslo eller andre steder langt vekk fra bankens lokaler. Artig med nettmøte. Det føles mer personlig enn å prate i telefon. Anbefales! (Kunde) Jeg kan vise modeller og andre rådgivningsverktøy til kunden samtidig som jeg forklarer. Det er en kjempefordel. (Rådgiver) Kontakt din rådgiver for nettmøte! Alf Dahl på Vestbase: - DET KAN BLI EI LITA NEDKJØLING s SLIK BLIR GASS- KNUTEPUNKTET s RÅDYRE ELEKTRIKERE OG FET LØNNSVEKST s Offshoresatsing på Nordmøre: INDRE VIL UT s. 8-9

2 Kjemper for olje og gassfylket Vi må vere robuste nok SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe for denne utgåva: Ove Rødal, Terje Heggem, Ingrid Kvande, Inger Moene, Trygve Grydeland, Elin Johanson Lyngstad, Ingvild Dverseth Sæter, Ole Helge Haugen og Bengt Endreseth. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Foto framside: Island Offshore Trykk: Mediatrykk Vil gi kortreist vedlikehald s Klatrar til botnen s.35 Indre vil ut s. 8-9 Tjeldbergodden en solskinnshistorie s Klar for gigantutbygging s s. 6-7 Ein tydeleg medspelar s Til topps med høy kompetanse s Petroleumsproduksjon og -eksport er den største inntektskjelda i Norge. I tillegg er maritim næring og leverandørindustrien den største eksportartikkelen vår. Møre og Romsdal ligg heilt framme i løypa. Den posisjonen må vi ikkje kaste bort. To ilandføringsanlegg for gass ligg i Møre og Romsdal. Dei bidreg til at Norge har blitt den viktigaste kjelda av gass til Vest-Europa med ein marknadsdel på 25 prosent i 27 EU-land. Anlegget på Nyhamna aleine dekkjer 20 prosent av gassbehovet i Storbritannia. Hendingane i Ukraina syner at denne eksporten også kan vere viktig for Europa i eit tryggleiksperspektiv. I tillegg nyttar vi om lag 1 prosent av gassproduksjonen til industriformål på Tjeldbergodden. Petroleumsnæringa er ein enorm velferdsgenerator for fylket og landet. Det er difor ein høgt prioritert oppgåve for Møre og Romsdal fylkeskommune å vere medspelar for fortsatt vekst og regional utvikling innanfor denne sektoren. Vi ser no at næringa står overfor to utfordringar. Den eine er kostnadsauken i bransjen. Om vi skal kunne vere attraktive på den europeiske gassmarknaden, må vi vere kostnadseffektive nok. Dette kan vere ein trussel for leverandørindustrien, men gir også moglegheiter for nyskaping og auka marknadsdeler. Den andre utfordringa er at leiteaktiviteten i Norskehavet går kraftig ned. I 23. konsesjonsrunde tek olje- og energidepartementet til orde for å lyse ut berre sju blokker, medan det til samanlikning vart lyst ut 68 blokker i 20. konsesjonsrunde. Om vi skal kunne oppretthalde og vidareutvikle Vestbase, leverandørindustrien og gasstilførsel til Nyhamna, må denne aktiviteten aukast i åra som kjem. Når det normalt tek ti år frå funn til produksjon, må vi halde innsatsen oppe for å generere aktivitet i regionen langt fram i tid. Slik har det alltid vore. Vi retta søkjelyset på ilandføring til Ormen allereie i 1999, og arbeidde målretta for at dette skulle bli eit framtidig gassknutepunkt. Først i 2016 blir det ein realitet. Så, kva kan fylkeskommunen bidra med? Prioriterte innsatsområder for oss er mellom anna tilrettelegging av infrastruktur, rekruttering og utdanning av den arbeidskrafta som næringa treng. Ei robust strømforsyning er naudsynt. Linja Sogndal Ørskog, planlagd ferdig i 2016, er eit døme på eit slikt infrastrukturprosjekt. I denne utgåva av SPOR rettar vi blikket mot den største næringa vår. Ikkje berre har den vore ein føresetnad for vekst og utvikling i Møre og Romsdal, men den har også skapt ein leverandørindustri i verdsklasse. No, når prosjekta blir enno meir krevjande, må vi med full kraft halde oppe arbeidet for å utvikle fylket vidare i møte med dei utfordringane som kjem. Og så skal vi vere stolte av det vi har fått til. Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Opplag: eks Kontakt: spor@mrfylke.no SPOR på nett: Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf MILJØMERKET 241 Trykksak 599 ISSN Kjemper for olje og gassfylket Indre vil ut Ein tydeleg medspelar Ærlig talt: Mari Klokk Leite Kort sagt Fosnavågs rike onkler Vil gi kortreist vedlikehald Tjeldbergodden en solskinnshistorie Det var en gang Klapper for kai Til topps med høy kompetanse Campus Ålesund Klatrar til botnen Klar for gigantutbygging Gass gull verdt Lokale jakter Ormen Midtnorsk mester i olje- og gass Kort sagt Rådyre elektrikere og fet lønnsvekst Oppbremsing rammer fylket Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune saman med Gassco arrangerer konferansen Jazzgass, tysdag under Moldejazz-veka? Møre og Romsdal forsyner Storbritannia med 20 prosent av landets gassbehov? metanolfabrikken på Tjeldbergodden er den største i Europa og utgjer 25 prosent av den samla europeiske metanolproduksjonen? Møre og Romsdal står for 71 prosent av verdiskapinga innan olje- og gassnæringa i Midt-Noreg? Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider for utnytting av spillvarme fra Nyhamna. Etter utvidelsen på Nyhamna, vil energimengden i spillvarmen tilsvare om lag fire Altakraftverk. For 100 år sidan: Utover byrjinga på 1900-talet vart det bygd ut fleire vasskraftverk i fylket vårt. Formålet for kraftutbygginga var primært å gje kraft til industri, men det vart også installert i private heimar. Kraftutbygginga fekk etter kvart stor innverknad for etablering av bedrifter. Dei store vassmengdene i fjellheimen, utviklia eit ønskje om å byggje ut med tanke på storindustri, og i 1913 vedtok Amtstinget samrøystes å støtte utbygginga av elvene Aura, Litledalselva og Mardøla. Det var samstundes eit ønske om å bygge ut Tafjord. Devoldfabrikken i Langevåg var den første til å ta i bruk elektrisk lys her i fylket i Tretten år seinare fekk Ålesund by elektrisk kraft frå eit nytt kraftverk. Dei første åra var kraftverket berre i drift frå august til mai. Straumen gjekk til gatelys og 90 private brukarar. Kjelde: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2,

3 SØKNADS- FRIST: 15. APRIL Fagskolen i Ålesund holder til i nye og tidsmessige lokaler. Den ligger i området ved Nørvasundet i Ålesund og er nærmeste nabo til Høgskolen i Ålesund og NMK-senteret. Fagskolen i Ålesund Fra Gossen barne- og ungdomsskole på Aukra. VIKTIG FOR NORGE. ORMEN LANGE HAR PÅ FEM ÅR BIDRATT MED MER ENN 200 MILLIARDER KRONER TIL SAMFUNNET. DET ER NOK TIL Å FINANSIERE ALLE LANDETS BARNESKOLER I SAMME PERIODE. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. Partnere: KUNNSKAP FOR FRAMTIDA Høgskulen i Volda ligg ved dei majestetiske Sunnmørsalpane, og er med over 4000 studentar den største utdannings institusjonen mellom Bergen og Trondheim. Vi har eit breitt studietilbod og tilbyr studium innan: Administrasjon, planlegging og leiing Helse- og sosialfag Historie, kultur, samfunn og religion Idrett og friluftsliv Kulturfag Lærarutdanningar Mediefag Språk og litteratur Studentsørvis sok@hivolda.no hivolda.no facebook.com/hivolda START TUREN PÅ VIGRA CHARTER SOMMER 2014 Bodrum Mandager (Detur) Bodrum Mandager (Detur) Marmaris Mandager (Detur) Marmaris Mandager (Detur) Antalya Antalya 4 avg. pr. uke (Detur, Ving, Nazar, Tyrkaireiser, Star Tour) 4 avg. pr. uke (Detur, Ving, Nazar, Tyrkaireiser, Star Tour) Bulgaria Bulgaria Torsdager Torsdager (Apollo) (Apollo) Mallorca Mallorca Lørdager (Apollo) Lørdager (Apollo) Kroatia Lørdager (Apollo) Kroatia Lørdager (Apollo) Kreta Lørdager (Apollo) Kreta Lørdager (Apollo) Rhodos Søndager (Apollo) Rhodos Søndager (Apollo) VINTER 2013/ 2014 Gran Canaria 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) Tenerife Søndager (Ving, Star Tour) START TUREN P START TUREN PÅ V START TUREN PÅ VIGRA CHARTER SOMMER 2014 VINTER 2013/ 2014 Gran Canaria 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) Tenerife Søndager (Ving, Star Tour) Fagskoleutdanning i Ålesund Fagskole er en selvstendig utdanning som bygger på videregående opplæring (fagbrev) og utdanner ingeniører, dekkoffiserer og maskinoffiserer. Skoleslaget ligger under lov om fagskoleutdanning. Skolen har tilbud innen følgende fagområder med fordypninger: Bygg og anlegg: Elektro: Teknikk og industriell produksjon: Maritime fag: INTERNASJONALE RUTEFLY INTERNASJONALE RUTEFLY København København DAGLIG untatt untatt lørdag lørdag Amsterdam Amsterdam 2 daglige avganger 2 daglige avganger Gdansk Gdansk Tirsdag, torsdag og lørdag Tirsdag, torsdag og lørdag Vilnius Onsdag og søndag Vilnius Onsdag og søndag Bygg Anlegg Automatisering Elkraft Alicante Lørdag Alicante Lørdag Las Palmas Las Palmas Tirsdag Maskinmekanikk Dekkoffiser Maskinoffiser For nærmere opplysninger, ta kontakt med: Fagskolen i Ålesund Tlf Tirsdag London London Fredag og mandag Fredag og mandag Riga Riga Fredag og søndag Fredag og søndag CHARTER CH Tener Søndag Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Det tas fo Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres 4 5

4 Kjemper for olje- og gassfylket Vestbase Tjeldbergodden Vi befinn oss på den grønaste greina, og treet ser ut til å vekse inn i himmelen. Men korleis blir det framover? Nyhamna Leverandørindustri Maritim klynge FRAMOVER: Fylkesordførar Jon Aasen og leiar i regional- og næringsutvalet, Randi Asbjørnsen, trur fylkeskommunen kan gjere fylket enno meir attraktivt ved å byggje gode samfunnstrukturar. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Fylkesordførar Jon Aasen og leiar i regional -og næringsutvalet Randi Asbjørnsen sit på kontoret til førstnemnde i Molde. Utsikta over fjord og fjell er formidabel, men likevel er det ikkje det dei ser frå vindauget som imponerer mest i dag. Det er det menneskeskapte: Den maritime klynga i sør, leverandørindustrien i Molderegionen, Nyhamna rett ut fjorden og Vestbase og Tjeldbergodden i nord. Industrieventyr smurt i olje og gass. Jon: Frå 2008 til 2012 har Shell lagt igjen 2,1 milliardar i Molderegionen (Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde og Sandøy) til drift og investeringar av Ormen Lange-anlegget. Dette har vore eit eventyr, og det betyr så mykje meir enn reine investeringar. Ein kan seie at det er oljenæringa som betalar investeringane i den maritime klynga. Randi: Det er meir enn tilsette i den maritime klynga, og om ein reknar alle innan olje- og gassrelatert verksemd. Den maritime næringa har vore solid og viktig. Sjølv når det har vore krisetider i landet, har Møre og Romsdal klart seg. Utan denne næringa hadde det ikkje vore like kjekt som i dag. Jon: Det som olje og gass gir av moglegheiter er spennande og utfordrande, og vi i fylkeskommunen gjer det vi kan for å legge til rette. Verknaden av olje og gass på godt: Jon: Vi er det fremste eksportfylket i landet. Utan olje og gass hadde vi ikkje vore med på lista ein gong. Randi: Olje og gass gjer at vi utviklar oss. Vi byggjer mellom anna verdas mest avanserte offshorefarty. Vi er teknologisk svært langt framme. Og på vondt: Randi: Det er ingen tvil om at vi opplever press på lønsnivået. Jon: Det er ei todeling av norsk økonomi, og vi har tendensar vi også, naturlegvis. Vekst og utvikling skjer på kysten, men slik har det eigentleg alltid vore, berre tenk på fiskeri etc. Randi: Men det er gledeleg at no er det heile ytre delen av fylket som har vekst også Kristiansundsregionen. Utfordringar: Jon: Det er fleire og fleire som pendlar hit for å utføre dei arbeidsoppgåvene som trengs og vi skulle gjerne sett at dei blei verande her også i framtida. Folkeveksten i fylket kjem hovudsakleg av innvandring, ikkje av fødselsoverskot. Vi importerer arbeidskraft, og har ingen garanti for at folka blir verande. Og så er det kvinnene. Vi har mannsoverskot i Møre og Romsdal, og det bør vi gjere noko med. Vi veit at når ungdom reiser ut for å studere, er det mindre sannsynleg at dei blir buande i Møre og Romsdal enn om dei tek utdanninga si her. Det er flest kvinner som reiser ut, og i mange tilfelle kjem dei ikkje attende. Dette er kvinner som burde tatt høgteknologisk utdanning og fått seg jobb i t. d. olje- og gassindustrien her. Difor må vi sjå litt på oss sjølv både når det gjeld utdanning og næringsliv. Kanskje også næringa må skjerpe seg for å ikkje verke for maskulin. Framover: Jon: Det vil bli større aktivitet i nord, og gassen kjem til å kome innom Aukra, som blir innfartsvegen til Europa når det gjeld gass. På dei nye felta vil det bli brukt tekniske løysingar som ikkje er oppfunne enno, og vi treng kompetente folk som skal arbeide både med drift og utvikling. Randi: Dette er utfordrande og kompetansedrivande for heile næringa. Mørke skyer? Jon: Det blir snakka om investeringsstopp, og det kan vi frykte. Kanskje treng selskapa ein tenkepause i påvente av enda betre tekniske løysingar. Randi: Det er ingen tvil om at mykje har skjedd svært fort, og det er krevjande. Jon: Statoil, som er toneangivande på norsk sokkel, har sagt at dei vil vente litt. No har vi ein oljepris på mellom 105 og 110 dollar fatet. Statoil seier dei må ha 100 dollar fatet for å byggje ut. Då blir vi svært avhengige av at oljeprisen held seg høg. Har vi hatt flaks? Randi: Om ikkje flaks, så har det skjedd mykje på rett tidspunkt for oss. At Ormen Lange var funnen då det var funne, og at ilandføringa vart vedteke og gjennomført på rekordtid, har gjort at vi er der vi er i dag. Vestbase, Norges største forsyningsbase, ligg i fylket vårt, og den er i vekst. Den maritime klynga gjer det svært bra. Jon: Og Molderegionen er etter kvart betydeleg når det gjeld kompetansearbeidsplassar innan engineering og industri. Korleis dra nytte av dette i framtida? Jon: Vi må bygge strukturar. Gi tilbod om utdanning slik at folk finn det interessant å bli her. Vi må vere frampå slik at både vidaregåande, høgskule og universitet er med når det gjeld nye næringar, og vi er i god dialog med arbeidsgivarane i desse spørsmåla. Randi: Vi er relativt gode allereie. Mellom anna har vi satsa på internasjonal skule i Ålesund for å vere interessant for tilflyttar arbeidskraft og utanlandske firma. Jon: Og så er det samferdsel. Vi må knyte saman fylket slik at det blir lettare å forflytte seg. Fjordane er det største hinderet. Folk aksepterer ein pendlaravstand på minutt, men ikkje meir. Med Møreaksen og Hafast vil vi ha ein heilt annan kvardag. Når eg skal heim til Vanylven, brukar eg fire timar, og når eg er framme viser kilometernåla at eg berre har køyrd 16 mil. Det er ikkje berekraftig, og viser at vi treng større bu- og arbeidsmarknadsregionar. Arbeidsplassane har vi. Randi: Utviklinga som vi er inne i, og som er venta framover, gjer det enda viktigare å få på plass tilbod om utdanning og gode løysingar innan samferdsel. Jon: Vi konkurrerer med alle andre om kompetent arbeidskraft. Olje og gass er ikkje noko kvilepute, men ein pådrivar. Vi må vere attraktive! 6 7

5 Indre vil ut Den tradisjonelle vareproduserande industrien er sterk på indre Nordmøre. No går verksemdene saman for å levere til offshorenæringa. SER OPP OG UT: Industrinettverket In2offshore, her representret ved Magne Løfaldli, Nina Marie Holmvik Solem og Gunnar Edvin Nisja, består av 15 verksemder innan vareproduserande industri på Indre Nordmøre. No vil dei ha f leire leveransar til olje- og gassmarknaden. Tekst og foto: Ingrid Kvande In2offshore er namnet på industrinettverket som inngrep i marknaden. Det er ulike tradisjonar og med. Desse bedriftene var allereie leverandørar til å gå i ein bane lenger ut. Det er litt atomfysikk i In2offshore, og starta i jobben den 1. januar i år. vi er større innanfor kvart fag. I tillegg er det større skal kople den mekaniske og prosessbaserte indu- struktur frå ytre til indre, og når det gjeld produk- offshoremarknaden. det her, seier Nisja. Ho har studert materialteknikk ved Høgskolen i Sør aktivitet mellom deltakarane. No når vi har blitt strien på Indre Nordmøre med den petroleums- sjon har vi på indre lange og gode tradisjonar og kan I eit nettverk er alle viktige, men nokon må Storvik på Sunndalsøra har om lag 70 til- Trøndelag, og arbeidde med vedlikehaldsprosjekt i kjent, ser vi at vi kan samarbeide og kjøpe tenester baserte næringa i ytre. Prosjektet er treårig, og blir vere med på å gjere miljøet meir komplett. Dette er vere leiarar. Her har Storvik det vi kan kalle bjelle- sette, og i dag går om lag 40% av omsetnaden til Trondheim før ho kom attende til heimkommunen av kvarandre, fortel Nisja. leia av SIV Industri-inkubator i Surnadal. eit potensiale for oss, seier inkubatorleiaren. saurolla, dei er grunnleggjande nødvendig, seier Hydro. Tidlegare var det mykje meir. i fjor sommar. No ser ho fram til å arbeide for vekst i Det er heilt klart at industrien på Indre har mykje å hente i offshoremarknaden. Der er vi svake i dag, seier Magne Løfaldli, dagleg leiar i SIV Industri-inkubator. Veksten kjem innan olje- og gass, og då må vi vere sterkare representert, og det har vi gode moglegheiter til, meiner Løfaldli, som ser både mot Kristiansund, Molde, Nyhamna, Orkanger og Fosen. Halv milliard i Surnadal og Rindal Her i regionen har vi god tradisjonell industri med Nettverk god ide SIV Industri-inkubator starta i 2010, og Løfaldli var med frå starten. Ideen om eit nettverk av verksemder fekk han tidleg, og då forprosjektet om eit petroleumsretta bedriftsnettverk starta i november 2012, var store selskap som Langset og Storvik i Sunndal Løfaldli. Samarbeid gir styrke Gunnar Edvin Nisja er leiar i prosjektavdelinga ved Storvik. Han meiner det gir styrke og kraft å stå saman. Med samarbeid som dette får ein energi til Hydro og aluminiumsbransjen har vore ein stor og viktig kunde som har gitt oss mykje oppdrag. Finanskrisa i 2008 råka også Hydro, og gjorde at vi måtte omstille oss. Vi måtte redusere og omstrukturere nokre år, men opplever vekst igjen no. Etter 2008 har vi også satsa meir internasjonalt, og vi har fått fleire leveransar inn mot olje og gass, fortel Nisja. Hydro god læremeister Nisja meiner at Hydro har vore god læremeister regionen, og er godt i gang. Det er mange som bur her som jobbar offshore, og no prøvar vi å kome i kontakt med dei. Dette er personar som vil vere ein kompetansemessig ressurs for oss både ved at dei kan gi oss råd og tips, og kanskje også vere framtidige tilsette, meiner Solem. Kontor i Kristiansund Solem har kontor på SIV Industri-inkubator i Surnadal, men In2offshore er også representert i Kristiansund. I mars var Viktor Røsand, som skal drive med In2Offshore Industrinettverk på Indre Nordmøre. Eit samarbeid som skal gi betre marknadsmoglegheiter i olje- og gassmarknaden. Består av 15 verksemder med ein halv milliard i omsetnad i 2012 og 328 tilsette totalt i kommunane Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa og Tingvoll ein region med innbyggjarar. gode handverkarar og solide bedrifter. I Rindal og Surnadal, to av kommunane som er med i nettverket, gir den vareproduserande industrien ei lokal verdiskaping (driftsresultat + lønskostnader) på rundt ein halv milliard. Dette er bra med tanke på at folketalet er på om lag 8.000, meiner Løfaldli. Men industrien her leverer altså lite til olje- og gassindustrien, og Løfaldli meiner at samarbeid vil gjere det enklare å nå nye kundegrupper. Vi er ein region med mange små bedrifter, og det kan verke problematisk å gå inn i offshoremarknaden, der krava til sertifisering og dokumentasjon er stor. Vi vil difor jobbe saman for å få MAGNE LØFALDLI. Dagleg leiar i SIV Industri-inkubator. NINA MARIE HOLMVIK SOLEM. Prosjektleiar In2offshore. GUNNAR EDVIN NISJA. Leiar i prosjektavdelinga ved Storvik A.S for Storvik, og at dette blir viktig framover. Hydro har brakt med seg internasjonale krav, og som underleverandør har vi fått prøve oss mot det grensesnittet. Vi er opplært i eit regime der det har blitt stilt strenge krav, og vi har levert i forhold til dette, meiner Nisja. Til dømes måtte industrien på indre tidleg ta innover seg krav til HMS og kvalitet. Allereie for 20 år sidan måtte vi forhalde oss til krav til ISO-sertifisering, fortel Nisja. Prosjektleiar Nina Marie Holmvik Solem er prosjektleiar for sals- og marknadsarbeid, på plass på kontoret på Vestbase. Det å vere på plass der det skjer er viktig for å bli med i vurderinga når store og små prosjekt skal ut på marknaden. Meir handel deltakarane mellom Aktørane i In2offshore er positive på vegne av prosjektet, og Gunnar Nisja meiner han ser positive resultat av arbeidet allereie no. Gjennom forprosjektet har vi blitt betre kjent med kvarandre, og vi ser at det er muligheiter til å ta større og andre oppdrag enn vi kunne gjort aleine både ved at det er fleire fagområde i klynga, og fordi Forprosjekt var ferdig hausten Det treårige hovudprosjektet starta januar 2014, under leiing av SIV Industri-inkubator i Surnadal. Innovasjon Norge er hovudfinansieringspartnar. Kommunane og dei fleste lokalbankane er også støttespelarar. Mål: i samarbeid med kristiansundsmiljøa søkje om å bli Arenaprosjekt, eit nasjonalt klyngesatsingsprogram. 8 9

6 ENERGI PÅ DAGSORDENEN: Lina Jonasson, Ketil Valde og Bengt Endreseth (fremst) i Energiregion Møre som er saksbehandler i energirelaterte saker for politisk behandling i hovedutvalg, Fylkesutval og Fylkesting. Ein tydeleg medspelar Møre og Romsdal fylkeskommune har engasjert seg sterkt i utviklinga av petroleumsnæringa i Møre og Romsdal. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Som eit tiltak for å legge til rette for regional utvikling og verdiskaping i energisektoren, blei Energiregion Møre etablert i Førebur på framtida Innanfor satsingsområda kraftforsyning, fornybar energi og petroleum skal vi sjå framover, og bidra til å legge til rette for ei ønska samfunnsutvikling, seier leiar i Energiregion Møre, Bengt Endreseth. Korleis vil framtida sjå ut? Med jamne mellomrom utarbeider eller innhentar vi statusoversikter, scenario og andre prognoser, der vi får kartlagt korleis regionen kan utvikla seg utifrå forventningar om energimarknaden internasjonalt og behova i Europa. Om lag 99% av norsk gassproduksjon går til eksport, så ein må vere tidleg ute for å førebu seg på det som kjem, meiner Endreseth. Energiregion Møre vil også ha meir innanlands bruk og verdiskaping av petroleumsressursane. På Tjeldbergodden har vi engasjert oss i å bruke gass til å foredle mineralar gjennom Ironman-prosjektet, fortel Endreseth. Langsiktig fokus Energiregion Møre jobbar lite med det som skal skje i nær framtid. Då er det andre aktørar som er på banen, mellom anna næringslivsverksemder. Vi er ikkje særleg synleg i det daglege nyheitsbiletet, vi jobbar mest i forkant. Til dømes starta vi allereie i 1999 å legge til rette for at Nyhamna skulle bli gassknutepunkt, og som vi veit kom vedtaket i Stortinget først i fjor sommar. Vi jobba også intenst med å få på plass kraftforsyningslina Ørskog-Fardal før den var vedteke. Utan den hadde det ikkje blitt noko beslutning om gassknutepunkt. Sikker kraftforsyning var eit krav, seier Endreseth. Prosjekt framover For å kunne legge til rette, må ein vite kva som skjer, og Energiregion Møre har tett kontakt med både departement, direktorat og næringslivet, både for å halde seg orientert og ikkje minst å påverke utviklinga. No er det to ting vi er spesielt opptekne av, nemleg borring frå land og kjølevatnprosjekt på Nyhamna. Dette er prosjekt som kan bli viktige for utviklinga av regionen vår framover, og blir også tema på konferansen Jazzgass som vi arrangerer i sommar, fortel Endreseth. Norskehavet og Polarled Aktiviteten i Norskehavet er svært viktig for petroleumsnæringa i Møre og Romsdal, og Endreseth fortel at Energiregion Møre er ein pådrivar for å halde trykket oppe i det området. Vi vil at Norskehavet skal spele ei viktig rolle framover. Polarled (480 kilometer lang gassrørletning frå Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal red. anm.) vil bli bygd, og det er viktig at den blir fylt opp mest mogleg. Vårt signal til sentrale myndigheiter er å auke tildelinga av nye blokker i konsesjonsrundane, og å tildele område til nye aktørar som kan etablere seg i regionen, seier Endreseth. UTDANNING Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha fleire studietilbod til Kristiansund. I 1999 etablerte fylkeskommunen fagskole-utdanning innen petroleumsteknologi i Kristiansund. No jobbar vi med å få ei petroleumsretta bachelorutdanning til byen. Det er naturleg at den blir lagt der med tanke på moglegheiter for lærekrefter mellom anna innanfor subsea og kompresjon, som vil bli bygd opp på Vestbase, fortel Bengt Endreseth i Energiregion Møre. SIKKER KRAFTFORSYNING Kraftforsyning er eit av satsingsområda til Energiregion Møre. Møre og Romsdal har mykje kraftkrevjande industri, og er også vertskap for to gassilandføringsanlegg. Difor er både kraftforsyning og forsyningstryggleik viktig. Energiregion Møre sitt arbeid med betring av kraftforsyningssituasjonen har i stor grad vore konsentrert om å påverke innhaldet i og framskunde tidspunktet for rettskraftige konsesjonar. Gjennom deltaking, dialog, nettverksbygging og påverknad har det vore lagt ned eit omfattande arbeid både politisk og administrativt, fortel Bengt Endreseth. I dag er situasjonen temmeleg sårbar, og ny 420 kv linje mellom Ørskog og Sogndal, planlagt ferdigstilt 2016, var en føresetnad for etablering av Nyhamna som gassknutepunkt. Ettersom det berre er ei linje, 420 kv, frå Viklandet i Sunndal fram til gassbehandlingsanlegget ved Nyhamna i dag, har vi stor fokus på forsyningssikkerheit til Nyhamna. Olje og Energidepartementet har difor gitt Statnett dispensasjon frå konsesjonsvilkåra for drift av reservekraftverket ved eit utfall av kraftforsyning til Nyhamna. Dette reduserer risikoen for utfall av gassproduksjonen og eksporten av gass. Utfall er negativt ut frå omdømmet som gassleverandør og for omdømmet til regionen som fasilitator for eksisterande og nye petroleumsaktørar, fortel Endreseth. Han meiner ei permanent løysning må på plass for å ytterlegare å betre forsyningstryggleiken. I så måte er vi også opptekne av den vidare skjebnen til Statnett sin områdesentral på Sunndalsøra. Vi meiner denne bør oppretthaldast ut frå beredskapsomsyn i ein slik kraftkrevjande region som Midt Norge, seier Endreseth. SPELAR EI VIKTIG ROLLE Trøndelagsregionen har seinast i haust utarbeidd ein fyldig rapport som beskriv petroleumsaktiviteten i Møre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag. Den viser at aktiviteten i Møre og Romsdal er høgare enn i trøndelagsfylka til saman.i rapporten får også engasjementet frå regionale og lokale myndigheiter merksemd. Det offentlege viktig Auka næringspolitisk engasjement blir trekt fram som ei hovudutfordring i Trondheim, medan Kristiansund får honnør av verksemdene som ein kommune der det politiske miljøet er tydeleg interessert i næringa, og at dette er motiverande. Dette viser at arbeidet som det offentlege gjer har ein effekt, at vi utgjer ein skilnad, meiner Bengt Endreseth. Langsiktig arbeid Energiregionleiaren fortel at Møre og Romsdal fylkeskommune lenge har spela ei aktiv rolle som regional utviklingsaktør. Frå etableringa av eit oljeutval i 1971, via oppmodinga til sentrale myndigheiter om å starte oljeleiting nord for Stad med Kristiansund som hovudservicebase, etablering av Vestbase, arbeidet med å få Ormen Lange til Nyhamna, og til vedtaket som gjorde Nyhamna til gassknutepunkt, gjekk det meir enn 40 år. Det tyder på at ting tar tid, og at det ikkje er noko som blir av seg sjølv, men at det går an. Vi må informere og kommunisere med dei fremste industrielle, politiske og administrative miljøa som er aktørar i slike saker. Vi må også bygge og vedlikehalde relasjonane til dei selskapa som opererer på sokkelen. I tillegg må eit styrt og målretta arbeid i fylkeskommunen engasjere og aktivisere lokale og regionale aktørar innanfor industri og organisasjonslivet, ikkje minst politisk, meiner Endreseth

7 En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE LOGISTIKKUTDANNINGER Vi har også Bachelor og Masterstudier i Sykepleie, Vernepleie, Økonomi, Idrett, Juss og Samfunnsfag. Bachelor / årsstudier Master / videreutdanning Velkommen til Moldebadet Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! Følg oss på facebook Vernepleie Sykepleie, Molde og Kristiansund IT Logistikk og SCM Petroleumslogistikk, Kristiansund Beredskapsledelse, Kristiansund Sport Management Idrett Juss og administrasjon Juridiske fag (Juss) Statsvitenskap Bedriftsøkonomi Revisjon og regnskap Økonomi og administrasjon Logistikk Engineering Logistics Event Management Sport Management Økonomi og administrasjon (Siviløkonom) Samfunnsendring, org. og ledelse Ledelse i helse- og sosialtjenesten Helse- og sosialfag Alvorlig sykdom og død Aldring og eldreomsorg Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid med barn og unge Miljørabeid og tverrprofesjonalitet litt ferie hver dag Åpent: Mandag Tirsdag - fredag Lørdag - søndag Morgensvøm: Tirsdag og torsdag Tel: moldebadet.no Søknadsfrist 15. april

8 Ærlig talt Hvorfor vil ikke kvinnene? Foto: Erik Birkeland Mari Klokk Leite Mari Klokk Leite er assisterende daglig leder ved Oshaug Metall, med ansvar for salg og marked. Hun startet i 2009, da hun var ferdig med master i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Samfunnsutviklingen har ryddet vei for kvinnene. Vi har lik rett til utdanning, og vi studerer like mye som menn. Vi har samme muligheter som menn når det gjelder topplederjobber og styreverv. Likevel er vi underrepresentert. Hvorfor? På Styredagen i regi av Molde Næringsforum i februar ble dette faktum belyst tallene var klare. I møtet ble vi beroliget med at kvinnene vil komme etter. En gang. Jeg er enig med de som sier at dette kommer til å endre seg på sikt. Selv om jentene har satt sitt preg på utdanningsinstitusjonene i mange år så kan man se på aldersfordelingen i styrene for å finne en åpenbar årsak til at menn fortsatt dominerer oversiktene. Når 69,5 % av styrerepresentantene i Nordmøre og Romsdal er mellom 45 og 66 år vil det naturlig nok ta tid før kvinnene preger styrerommene på samme måte som menn. Men er det også slik at de faktisk ikke har lyst? Det er kanskje et naturlig spørsmål å stille i debatten. Det kan tilsynelatende være en trend at kvinner foretrekker lederstillinger i stab, og dermed kanskje ikke får den erfaringen og kompetansen som ettertraktes i styrer. Og i så fall, hvis de ikke har lyst, da kan vi vel bare la hele debatten ligge? Nei, sier jeg. Dette handler ikke om å gjøre kvinnene en tjeneste, det handler ikke om at «alle skal få lov til å være med». Det handler om at vi trenger alle de kloke hodene vi har tilgjengelig om vi skal lykkes i dagens konkurransepregede marked. Hvis vi skal rekruttere til toppledelse og styrer bare blant halvparten av de som tar høyere utdanning, begrenser det mangfoldet som ellers ville vært tilgjengelig for styrket næringsutvikling og verdiskaping. Så om det er slik at de ikke har lyst hva kan vi gjøre for at det skal endre seg? Det er det som er spørsmålet! Ingeniørmangelen er skrikende i fylket vårt, og 30 % av studentene på NTNU er jenter. Likevel har vi et kvinneunderskudd som vi veldig gjerne skulle ha sett annerledes. Vi må sørge for å være attraktive for alle, ikke prøve å finne unnskyldninger for hvorfor vi eventuelt ikke lykkes. I industriklyngen ikuben tar topplederne i 19 innovative, internasjonalt orienterte industribedrifter denne problemstillingen på alvor og de ser at den beste måten å kunne endre dette på er å få kvinnene selv til å si hva som trengs. Prosjektet ikvinner er en arena for kompetanseheving og nettverksbygging for kvinner i regionens industri. Et av virkemidlene er møteplassen Inspiro, som skal gi faglig inspirasjon, og være et sted for erfaringsutveksling og deling av kunnskap. I mange industribedrifter er det ikke så mange kvinner, og ikvinner ønsker at kvinnene som begynner skal komme inn i et miljø. Det skapes en arena der det faktisk skjer noe, og det bidrar til et godt miljø mellom bedriftene. Kanskje er det feil å fokusere på et opplegg kun for kvinner. Men det er et aktivt tiltak, og vi har ingenting å tape. Tapet er om kvinnene, halvparten av befolkningen, ikke deltar på lik linje med menn. SIDSEL ENDRESEN ARTIST IN RESIDENCE YLVIS IBRAHIM MAALOUF SIVERT HØYEM TIMBUKTU JARLE BERNHOFT TOM HARRELL FEAT. ESPERANZA SPALDING, JALLEL SHAW, WAYNE ESCOFFERY, JOHNATHAN BLAKE & UGONNA OKEGWO ELEPHANT9 M/REINE FISKE SWEDISH AZZ EVIYAN M/IVA BITTOVA & SANDEEP DAS Sidsel Endresen LARS ANDREAS HAUG BAND THOMAS DYBDAHL HIGHASAKITE PIXEL SUSANNA OG ENSEMBLE NEON SJUR MILJETEIG SNARKY PUPPY HONNINGBARNA TRONDHEIM JAZZORKESTER/ KRISTOFFER LO SOLVEIG SLETTAHJELL MED FUGLSET MANNSKOR JON LARSENS WILLIE NICKERSONS EGG MED TOMMY MARS Ylvis Esperanza Spalding Tom Harrell Sivert Høyem Ibrahim Maalouf Timbuktu Elephant9 m/reine Fiske Thomas Dybdahl Solveig Slettahjell Jarle Bernhoft FLERE KOMMER... Billettservice.no, tlf , Posten og Narvesen RABATTERT 2-DAGERSPASS til konsertene på museet 16. og 17. juli kr 890,- / kulturrabatt for ungdom år kr 650,- / barnerabatt 7-14 år kr 650,- Billettgebyr kommer i tillegg

9 Kort sagt Ny app for ferjeruter MR ferjeruter er en ny app som er enkel å bruke og som gir deg oversikt over alle ferjeog hurtigbåtavganger i Møre og Romsdal. App viser om ferja eller hurtigbåten er i rute I februar vart ein ny mobilapp som viser ferje- og hurtigbåtavgangar Lønnsamt med redusert sjukefråvær og energisparing Miljøfyrtårndagen sett søkelyset på korleis miljø- og samfunns- i sanntid lansert. Med appen MR ferjerute kan du finne rutetider i engasjement kan bidra til utvikling og auka lønnsemd i verksem- sanntid og halde deg oppdatert på eventuelle avvik som måtte opp- der. Konferansen vart arrangert i Ålesund og Tingvoll i byrjinga av Alternativ løype blir utvida til heile fylket Prosjektet I UNG har som mål at ungdom mellom 16 og 21 år som fell ut av vidaregåande skule skal kunne full- stå medan du er på farten. Utviklinga av appen er eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen. I løpet av året vil reisande i tillegg få servicemeldingar om avvik via appen. april. Miljøfyrtårn er ei lønnsam, konkret og enkel sertifisering for bedrifter og kommunar. Ordninga har vist seg spesielt lønnsam med omsyn til redusert sjukefråvere og energisparing. Fleire barnefamiliar besøker bokbåten Under bokbåten Epos sin rundtur i januar og februar, har det vore føre vidaregåande opplæring gjennom eit alternativt ei auke i talet på barnefamiliar i høve til tidlegare. I år vart rute- opplæringsløp. No blir ordninga utvida til heile fylket plana endra slik at ettermiddagsstoppet vart lagt ein time seinare etter at Regionalt forskingsfond går inn med støtte på 2,1 million kroner. LED-skilt skal vise avviksinformasjon på ferjekaiene For å betre informasjonen til ferjepassasjerar i Møre og Romsdal, blir det satt opp nye led-skilt på 35 kaier i fylket. Skilta vil informere SkatteFUNN-skole skal gi forskingsboost og pengar i kassa SkatteFUNN er ei ordning som kan gje skatte- enn før. Dette viste seg å vere vellukka. Det vart såleis registrert 250 fleire besøkande på ettermiddag-og helgastoppa, noko som viser at tilbodet blir sett pris på. Alt er så kjekt med bokbåten, sa ein far etter at Epos hadde vita Longva. Planlegging på kryss og tvers i fylket Fylket vårt har tre regionale plannettverk: Nordmørsnettverket, Romsdalsnettverket og Sunnmørsnettverket. Dette er uformelle nettverk for planleggarar, politikarar og andre som er involvert i planar- om rutetider i sanntid og vise eventuelle trafikkavvik som er relevant for dei reisande. Molde og Vestnes ferjekai er dei første som får slike skilt. Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om prosjektet og i løpet av hausten skal alle skilt vere på plass. frådrag til bedrifter som har forskings- og utviklingsprosjekt (FOU). No ønskjer Norges forskingsråd og Innovasjon Norge at ordninga skal blir meir kjent, og har starta SkatteFUNN-skolen i samarbeid med Møre Kreativitet og skaparglede på Fylkesmessa I slutten av mars vart Fylkesmessa for ungdomsbedrifter beid i regionen. Under to nettverksamlingar i januar var planlegging og Romsdal fylkeskommune og SIVA. Våren arrangert i Molde. Her var det mange bedrifter som ville for eit mangfaldig samfunn tema. Møre og Romsdal fylkeskommune 2014 blir det dagssamlingar over heile fylket. vise seg fram og selje produkt og tenester. Dei fire beste har eit koordinerande ansvar for nettverkssamlingane. Treng du hjelp: ta kontakt med kvalifiserte bedriftene skal representere Møre og Romsdal under NM rettleiarar i næringshagar, kunnskapsparkar for ungdomsbedrifter på Lillestrøm 29. og 30. april. og/eller hoppid.no-kontor. Ladestasjon for elbil i Geiranger Det er no sett opp tre nye ladepunkt for elbil ved Hotel Union i Geir- Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområde I haust starta arbeidet med å kartleggje og verdisetje friluftslivsområde i fem kommunar i Møre og Romsdal. Friluftslivsarealet har stor verdi for trivsel og identitet, og er særleg viktig i det helsefremjande arbeidet. Målet er å få oversikt over friluftslivsareala i kommunane. Verdisettinga vil gi eit betre grunnlag for gode avgjersler anger. Ladestasjonen er eit resultat av eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Hotel Union. Opninga av ladestasjonen vart markert under konferansen Grøn Fjord Ladestasjonen er plassert utanfor hovudinngangen til hotellet, og dei har ladekabel til utlån for dei fleste elbilistar Tilbyr deltidsutdanning for tannhelsesekretærar Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr no gratis vaksenopplæring for Fokus på barn og unge i planlegginga Barn og unge er ei gruppe som ofte blir gløymd i planleggingsarbeidet. Dette vart det sett fokus på under samlinga Berre blir sett men for sakshandsamarane i kommunane, i politiske avvegingar mellom ulike interesser og i planarbeidet i kommunane. Kartlegginga vil også kunne bidra til eit meir systematisk Fordeling av midlar til kultur 5. mars 2014 fordelte Kultur- og folkehelseutvalet i fylkes- dei som kan tenkje seg ei framtid som autorisert tannhelsesekretær. Utdanningsløpet er komprimert til 1,5 år, og tilpassa vaksne som er i arbeid. Utdanningstilbodet er oppretta for å møte ein stadig aukande ikkje haurt, der fleire kommunar fortalte om sine prosjekt og erfaringar for å få synleggjort denne gruppa i planarbeidet. arbeid for folkehelse gjennom auka opphald i naturen. kommunen om lag 52 mill. kroner i faste kulturtilskot, til etterspurnad av autoriserte tannhelsesekretærar. kulturinstitusjonane og frivillige lag og organisasjonar i Møre og Romsdal

10 Det tar 31,7 år å telle til en milliard med et tall i sekundet. I Fosnavåg i Herøy kommune på Sunnmøre bare renner milliardene inn. SPEIDER: På torvet i Fosnavåg speider fiskerkvinnen utover havet. Er det milliardene hun ser? BRA UTGANGSPUNKT: At Herøy hadde en stor og lønnsom fiskef låte var viktig ved overgangen til offshore, tror Per Sævik. (Foto: Havyard Global Solutions AS) LØNNSOMT I MARITIMT: Sjøhus og luksusbiler = sant i Fosnavåg. Milliardene renner inn MEKTIG: Kjersti Kleven er en av verdens mektigste innen olje og gass. i offshorehovedstaden Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Espen A. Istad I tettstedet med bystatus og 3700 beboere er offshorenæringens suksess eventyrlig og tilsynelatende grenseløs. Ringvirkningen i Fosnavåg og Herøy kan ikke verdsettes høyt nok, mener en av Herøys rike onkler og bidragsyter, nestor og offshoregründer Per Sævik. Verdensledende klynge Det er ikke uten grunn at Fosnavåg omtales som Norges offshorehovedstad med klynga Havila Shipping, Olympic Shipping, Bourbon Offshore Norway, Rem Offshore, Fosnavåg Shipping, Remøy Management, Remøy Shipping, Asper Norway og Neptune Offshore. Herøy-miljøet leder an internasjonalt med sine avanserte offshore serviceskip. Med innovasjon og teknologi konkurrerer de smart og lønnsomt til tross for høye kostnader og lønnsutgifter, sier daglig leder av Møreforskning Molde, dr. ing. Oddmund Oterhals. Møreforskning har fulgt den eventyrlige offshoresuksessen i Fosnavåg tett i flere år. De over Offshorenæringen i Fosnavåg har gått rett til 100 offshoreskipene har en markedsverdi på svimlende 35 milliarder kroner. Ifølge tall fra Sunnvakt og brønnbåter er doblet på åtte år, og mar- himmels etter Flåten av 100 offshore-, kystmørsposten hadde offshorerederne i Fosnavåg i kedsverdien firedoblet i samme periode. Antallet fjor driftsinntekter på fem tusen millioner kroner, ansatte har økt med nærmere 70 prosent og er i eller fem milliarder. dag Rederiene i Fosnavåg sysselsetter drøye Fylkets rikeste Herøy har også fylkets rikeste mann. Grunnleggeren og storaksjonæren av Rem Offshore, Aage Remøy, hadde en formue på 534 millioner ifølge skattetallene for Men det er flere enn styrtrike redere som har til salt i maten i Herøy. Mange millionærer Alt for tre år siden var hver tiende skatteyter i kommunen millionær. I Fosnavåg er det kort mellom mangemillionærene for ikke å si milliardærene, men langt mellom de prangende luksusvillaene. Selv om både båt- og bilparken virker å være skyhøyt over snittet for tettsteder på samme størrelse av kommunens 9000 innbyggere. For offshorenæringen er det en økende usikkerhet på grunn av den globale situasjonen, men pr. i dag ser vi ingen mørke skyer for videre vekst, sier Oterhals. Enorm stedsutvikling Oljeboomen har bidratt til en vanvittig utvikling av Herøy og Fosnavåg som to ganger er kåret til årets næringsby av Kapital. Befolkningsvekst, nye arbeidsplasser og innbyggere som nyter godt av solide bidrag fra næringslivet, er noen stikkord for utviklingen i Herøy. Nytt badeland, nytt hotell, flott konserthus, kino og simulatorsenter åpner i år. Investeringer til en halv milliard kroner. Selv kommunens slagord er en suksess og mer enn en lek med ord som i mange andre kommuner: Ei båtlengd føre. For utviklingen av Fosnavåg og Herøy har offshorenæringa nær sagt betydd alt, mener Oterhals i likhet med Sævik. Rike onkler En av flere rike onkler er Stig Remøy, grunnleggeren av suksessen Olympic Shipping og rangert på 24. plass på en internasjonal liste over verdens mektigste innen leverandørindustrien til olje og gass. Remøy og rederiet bladde opp ti millioner til nye Fosnavåg konserthus. Rik og mektig er også Per Sævik som i lag med Remøy har finansiert det meste av det nye hotellet. Halvparten av badelandet til 100 millioner er også finansiert av næringslivet. Vi har alle gitt solide bidrag til utviklingen av Fosnavåg og Herøy. Ikke fordi vi er så gavmilde, men fordi vi har sett det som en nødvendig investering i trivsel for å gjøre Fosnavåg og Herøy attraktivt. Vi trenger viktig arbeidskraft, sier Sævik. Fra fisk til olje Sævik er en av de som fikk omvendt fiskerbyen Fosnavåg til en offshorehovedstad. Han var selv den første til å legge igjen trålen på kaia og satse på oljebransjen på 1980-tallet. Den tidligere Herøyordføreren og stortingsrepresentanten (KrF) har startet tre kjempestore rederier i Herøy og skapt et tusentalls arbeidsplasser. I dag er hans sønn Njål, sjef for et av rederiene, Havila Shipping. Per Sævik og familieselskapet Havila Holding er største eiere i skipsteknologiselskapet Havyard Group som har hatt en kraftig omsetningsveks fra en halv milliard til to milliarder siden oppkjøpet fra Kværner i Rik og nøktern Sævik er selv ifølge Kapital god for over en og halv milliard kroner. Men rikdom er ikke noe han flagger. Det dyreste han kjøpte til seg selv i fjor var to par sko til rundt 500 kroner. Fordel med fiske At Fosnavåg og Herøy hadde en stor og lønnsom fiskeflåte tror Sævik hadde betydning for en vellykket overgang til offshore. Han mener det å drive en fiskebåt og et forsyningsskip byr på mange av de samme utfordringene. Dessuten er Herøy et godt eksempel på at de to næringene ikke fortrenger hverandre. Sameksistens Vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må. Sameksistensen gir en dynamikk som gjør oss alle bedre, sier Sævik som en forklaring på offshoresuksessen. Han er selv en av nøkkelpersonene bak den mektige offshoreklyngen. Men at offshoremiljøet i Fosnavåg skulle utvikle seg til hva det er i dag, er mer enn hva selv Per Sævik hadde tenkt var mulig. Verdensliste for olje og gass: Mektige sunnmøringer Seks sunnmøringer er på lista over verdens mektigste innen leverandørindustrien til olje og gass. Det er det internasjonale magasinet Offshore Support Journal som har rangert de mektigste. Sverre Andreas Farstad, Farstad Shipping i Ålesund, er på sjetteplass på lista over verdens mektigste innen leverandørindustrien til offshore. Njål Sævik, Herøy, sjef for Havila Shipping og sønn av grunnleggeren Per Sævik, er den nest mektigste av sunnmøringene på en syvende plass i rangeringen. Håvard Ulstein, Island Offshore i Ulstein, er rangert som den 14. mektigste innen leverandørindustrien. Gunvor Ulstein, Ulsteingruppen, er rangert fire plasser bak, på 18. plass. Kjersti Kleven i Kleven-Gruppa er plassert som nummer 20 på verdenslista. Stig Remøy, Olympic Shippings grunnlegger og sjef, er vurdert til en 24. plass

11 Vil gi kortreist vedlikehald Åsgard A. Åsgard B. Kristin Heidrun Vestbase er ein av landets største forsyningsbasar. No ser ein fram til nye oppgåver i ei ny tid. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Njord Draugen FMC Technologies si avdeling i Kristiansund har vokst frå 20 tilsette i 2006 til 73 tilsette ved utgangen av 2013, og er tilført f leire funksjonar og meir kompetansetunge ingeniørtenester. Her er den nye hallen deira på Vestbase, som mellom anna rommar kontor. (Foto: Ingrid Kvande) Vi går inn i ein periode med anna type aktivitet og nye tenester for vår del. Dette heng saman med at omfanget og bruken av subseateknologi blir betydeleg i bransjen, seier Alf Dahl ved Vestbase i Kristiansund. Vestbase er ein av Norges største forsyningsbasar, og plattformene Draugen, Heidrun, Åsgard B, Njord og Kristin, samt boreskipet Åsgard A er blant dei faste offshoreinstallasjonane i Norskehavet som får leveransane sine herifrå. Meir kompetanseintensivt I dag driv vi baseaktivitet med logistikk og vareforsyning i botn. Vi ventar ikkje noko stor auke på det feltet, men i staden vil det bli fleire serviceoppgåver, verkstadarbeid og tilhøyrande tenester. Perioden vi går inn i blir meir kompetanseintensiv, seier Alf Dahl, som tykkjer dette er ei positiv utvikling. Det er ei ønska endring for vår del. No veks det fram eit større behov for langsiktige service- og vedlikehaldsoppgåver, og vi skal bidra til å legge til rette for dette på ein god måte. Nye oppgåver krev anna fagkunnskap og kompetanse, og det gjer at både Vestbase og dei lokale leverandørane utviklar seg. Vestbase har over tid blitt ei klynge knytt til offshorelogistikk- og vedlikehald, og den blir no sterkare gjennom nye moglegheiter og oppgåver, meiner Dahl. Korrigering i bransjen Aktiviteten på Vestbase heng naturleg saman med offshoreaktiviteten i Norskehavet og i petroleumsnæringa generelt. I det siste har operatørsel- STOLT: Oljeverksemda har gjort noko med folk og med regionen. Stemninga er meir positiv og offensiv. Folk er meir stolt av regionen no enn berre for nokre år sidan, seier Alf Dahl. Vestbase Ormen Lange Ligg i Kristiansund. Vestbase Kristiansund Forsyningsbase til olje- og gassverksemda i Norskehavet. Forsyner plattformene Kristin, Åsgård A og Åsgard B, Heidrun, Njord, Draugen, samt boring på Ormen Lange, i tillegg til fleire boreriggar (4-8 riggar) tonn dekkslast, samt store mengder bulkprodukt, borevæsker, fuel og prosjektmateriell går ut frå Vestbase i løpet av året. Dette gjer Vestbase til ein av dei største forsyningsbasane for offshoreindustrien. skapa varsla at dei vil redusere investeringstakta og bremse aktiviteten framover. Skatteskjerpingar frå myndigheiter og krav til kostnadskutt gjer at investeringstakta kan bli dempa. Dette er inga krise, men det kan vere ei lita nedkjøling. Vi har vore gjennom periodar med timeout og korrigering mange gonger tidlegare. Det er mellom anna dei marginale felta som er kostnadskrevjande å byggje ut, som selskapa no vurderer, meiner basesjefen, som uansett er optimist for dei neste fem åra. Her er det allereie beslutta store utbyggingsoppgåver, og det er gjort avtalar. Store bygg og nye areal Vestbase er i dag eit kvm stort område ved sjøen i Kristiansund dekt av store bygg, den eine hallen større enn den andre. Høge hallar med spesialutrusting må til om bransjen skal få utført dei tenestene som trengs. Dahl fortel at subseautstyr blir stadig større og meir krevjande å handtere, noko som stiller krav til verkstadbygg og utstyr. Dei største og mest avansert verkstadbygga i bransjen er no under ferdigstilling på Vestbase. Om nokre år disponerer vi eit areal på 900 mål, Vestbase Averøy inkludert. Auke i areal gir rom for vidareutvikling både for dei leverandørane som er her i dag og nye aktørar. Vi har funne eigna areal som gjer at vi kan fortsette veksten. Akkurat no pågår fleire byggeprosjekt her. Statoil gjer klart for Aasgård gasskompresjonsanlegg med totalt fire nybygg, og Shell er i gong med ein ny hall på 7000 kvm som blir det største subseabygget på basen. Det skal dekke servicefunksjonar for Ormen Lange og Draugen; alt blir samla i eit bygg. På Vestbase Averøy er eit nytt kaianlegg snart ferdig. Samla investering i desse byggeprosjekta er ca 500 millionar kroner, fortel Dahl. Anlegg på havbotnen Norskehavet er inne i ein vekstfase. Utviklinga skjer på havbotnen, og Dahl meiner at heile leverandørindustrien i Midt-Norge bør sjå moglegheiter her. Gasskompresjon, det å auke oljeutvinninga i etablerte felt (IOR-aktivitetar), samt ny infrastruktur på havbotnen har fokus i bransjen no. Teknologien er eit svært viktig virkemiddel for å få meir ut av brønnene og funna. Både Statoil og Shell har ambisjon om å ha eigen fabrikk på havbotnen med elforsyning, kompressor og alt nødvendig utstyr for å kunne produsere olje/ gass utan bruk av plattform på havoverflata. Nye subsea-produksjonsanlegg vil bli kopla opp mot eksisterande infrastruktur for produksjon av gass, fortel Dahl. Kortreist vedlikehald Aasgård er eit viktig første steg, og dette krev også ny kompetanse på land. Innanfor subsea vil det bli meir serviceoppgåver, og for oss er meir kortreist vedlikehald ei moglegheit. For at ein større del av vedlikehaldsoppgåvene skal bli utført lokalt, må vi mellom anna utvikle fagkompetanse, utstyr og anlegg. Dette er vårt viktigaste bidrag til kostnadsreduksjon i bransjen, meiner Dahl, som tykkjer han opererer i ein fascinerande bransje. Ingenting er statisk. Ny kunnskap om reservoar og metodar, samt teknologisk utvikling gjer at vi får forlenga levetida på anlegga. Mellom anna skulle Draugen eigentleg vore stengt ned i 2013, men er no tenkt å vare til Dette er noko som gjer at det framleis er kjempespennande å vere med på denne reisa, seier basesjefen. Folk er stolte Vestbase i Kristiansund er i ein robust fase no, og i dag er det ca 1000 menneske som jobbar på Vestbaseområdet. Aker Solutions og Statoil er dei største aktørane i Vikangården, eit nyoppført bygg som er ca 45 meter høgt og har ca kvm i golvareal. Petroleumsnæringa er synleg på mange vis i Nordmørsbyen. Oljeverksemda har gjort noko med folk og med regionen. Stemninga er meir positiv og offensiv. Folk er meir stolt av regionen no enn berre for nokre år sidan, meiner Dahl. Statoil gjer klart for Aasgård gasskompresjonsprosjekt med totalt fire nybygg på Vestbase. (Foto: Ingrid Kvande) Vikangården på Vestbase er ca. 45 meter høgt og har ca kvm gulvareal. Statoil er på plass i 6. og 7. etasje, medan Aker Solutions har etasje. (Foto: Ingrid Kvande) 20 21

12 Tjeldbergodden en solskinnshistorie Jofrid Klokkehaug leder et av de største eksportbedriftene i fylket, med en årlig omsetning på vel to milliarder kroner. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Tjeldbergodden har snart hatt 17 gode år og vært fagorganisasjonene og ansatte er godt, sier Klok- ulykker ved det store og meget komplekse anlegget en suksess for alle involverte parter siden starten i kehaug. på Tjeldbergodden. Et resultat av full fokus på sik- DIREKTØR Jofrid Klokkehaug i Statoil leder et industrianlegg med 140 ansatte. Tjeldbergodden har Europas største metanolfabrikk! 1997, sier Klokkehaug. Hvert år går mellom 150 og 200 båter med metanol fra kaianlegget på Tjeldbergodden. Metanol I tillegg er Statoil en stor lærlingebedrift med lokal tyngdekraft. Vi har for øyeblikket 21 lærlinger ved anleg- ker prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Godt vedlikehold og bruk av Statoils arbeidsprosesser, gjør at vi unngår alvorlige hendelser, er et flytende råstoff som blant annet brukes i get, sier direktøren. I tillegg leier Statoil og eier- sier hun. bygningsvarer, maling, plast og i transportsek- partnere inn en del fagfolk utenfra. Totalt jobber I den vanlige arbeidshverdagen skjer det lite av toren til biodiesel eller direkte som drivstoff. rundt 200 på anlegget. De lokale ringvirkningene hendelser. For å få nødvendig trening har indus- Godt marked For øyeblikket, i første kvartal 2014, er det et godt er merkbare på andre områder også. Heidrun trianlegget en meget avansert simulator. marked for metanol, med tilfredsstillende priser. Metanolfabrikken forsynes av gass fra Heidrun-fel- Vi merket finanskrisen i 2008 og 2009, men produksjonen er lønnsom, med betydelig verdiskap- tet via den 250 kilometer lange og 16 tommer store Haltenpipe. Fabrikken utnytter stort sett all gass- Industrianlegget på Tjeldbergodden ning, sier Klokkehaug. Metanolfabrikken er et av verdens mest energieffektive anlegg og gir i forhold til andre metanolanlegg meget lave CO2-utslipp per produsert tonn. Lavt utslipp gjør at Tjeldbergodden får tildelt avgiftsfrie CO2-kvoter. kapasitet fra Heidrun, men gassrøret til land har ytterligere kapasitet på mellom 60 og 70 prosent. Det betyr at flere kan koble seg i fremtiden. For å kunne produsere metanol er det også bygd en stor luftgassfabrikk. Fabrikken produserer årlig tonn oksygen, tonn Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget ble offisielt åpnet 5. juni Metanolfabrikken er den største i Europa. Flott arbeidsplass Klokkehaug leder en Statoil-stab på 130 på Tjeldbergodden. nitrogen og tonn argon. HMS og sikkerhet i fokus Sikkerhet står aller øverst på agendaen for direktør Den forsynes av gass fra Heidrun-feltet via den 250 kilometer lange og 16 tommer store Haltenpipe. Tjeldbergodden er en fantastisk arbeids- Jofrid Klokkehaug og hennes stab. Gjennom snart plass. Vi har stor stabilitet, og samarbeidet med 17 års drift har det ennå ikke skjedd noen alvorlige 22 23

13 1971 Fylkeskommunen etablerte eget oljeutvalg i mars. I juli vedtok oljeutvalget å sende en henstilling til sentrale myndigheter om å starte undersøkelser etter olje nord for Stad. Spørsmålet om oljebase var også tema på møtet. Det var en gang 1975 Etter forslag fra regjeringen ble Kristiansund utpekt av Stortinget som hovedservicebase for oljeletingen nord for 62 utenfor Møre og Trøndelag. Fylkestinget og Midt Norsk Oljeråd ga sin tilslutning til dette. Slik starter de fleste eventyr. Her er noen viktige hendelser i olje- og gasseventyret i Møre og Romsdal Første byggetrinn på Vestbase sto ferdig. Samtidig startet letevirksomheten på Haltenbanken Draugen på Haltenbanken, det første oljefeltet nord for 62, kom i drift. Det forsynes fra Vestbase Det gigantiske gassfeltet Ormen Lange ble funnet Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre hadde offisiell åpning den 5. juni. Anlegget består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgass-fabrikk Prosjektet Ormen til Møre ble formelt etablert 1.mai etter initiativ fra fylkeskommunen Det bli opprettet Fagskoleutdanning i petroleumsteknologi i Kristiansund Nyhamna i Aukra, 135 km fra det framtidige havbunns- anlegget, ble valgt som ilandføringssted. 14 ulike områder ble vurdert Møre og Romsdal fylkeskommune etablerte Energiregion Møre som har tre satsingsområder. Leverandørnettet Ormen Lange ( i dag Navitas) etablert for å kvalifisere lokale bedrifter til oppdrag i forbindelse med bygging av landandlegget på Aukra Ålfoten 2011 Sunndalsøra Ny 420 kv kraftlinje Ørskog- Fardal ble vedtatt den 21. NCE Maritime. Den desember. Linja er planlagt maritime klyngen på ferdigstilt i 2016, og er en Sunnmøre fikk nasjonal forutsetning for etablering klyngestatus. av Nyhamna som gassknutepunkt. Førde Ørskog Ålesund Sykkylven Ørsta Moskog 2013 Høyanger Tegnforklaring Sogndal Under bygging Meldt/ konsesjonssøkt Aktuelle tiltak på sikt Spenningsoppgradering er stiplet Stortinget vedtok at gass fra de nye Høgskolen i Molde feltene Aasta Hansteen og Linnorm startet studiet i Petroleumslogistikk ved utvides i perioden Med dette skal føres til Nyhamna. Anlegget skal Høgskolesenteret vedtaket er Nyhamna gassknutepunkt. Kristiansund Produksjonen på kvm av Nyhamna startet i Vestbase sikret seg Vestbase Averøy var oktober. et område på knapt ferdigstilt og klargjort 300 mål på Averøy. til bruk. Utbygging av Ormen Lange ble vedtatt i Stortinget. Ringvirkningene av investeringene fra Ormen Lange til leverandører i De totale ringvirkningene av Ormen Lange når det gjelder sysselsetting Omtrent er ansatt i petroleums-relatert virksomhet i Møre og Det er maritim og offshore leverandør industri som eksporterer mest i Møre og Romsdal ga en samlet verdiskaping på rundt 2,0 milliarder. er pr 2012 anslått til 1000 årsverk. Romsdal i Av disse er i den maritime klynga, de øvrige i Møre og Romsdal, etter sjømat og kraft krevende industri. Anslaget for ringvirkningene i fylket for Ormen Lange fase 2 med Ved tilknytning av Asta Hansteen ventes dette å øke med ytterligere drift, baseaktivitet og annen petroleumsrelatert næring. tilknytning av Aasta Hansteen er 2.2 mrd kroner. 210 årsverk

14 Enda bedre! Utvidet med vinhus og større spisestue for små grupper med store oppgaver Ro og kvalitet! Bjorli Låve er en høystandardopplevelse uten at det koster mer enn hva du betaler på et hotell. Egner seg til store og mindre grupper, bedrifter og organisasjoner til venneselskap og andre private feiringer. 15 dobbeltrom Spisestuer med plass til 50 personer Spa-avdeling Vinhus i portugisisk utførelse Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 1100 m² KOM DEG UT MELD DEG INN Molde og Romsdals Turistforening er regionens største friluftslivsorganisasjon som er basert på dugnad og frivillighet. I 2014 er MRT 125 år, og blant de 98 turene som arrangeres, er det en jubileumstur i hver kommune. Jubileumsturer Den Norske Turistforening 21. mai Aukra Eidskremheia 25. mai Sandøy Harøyburet 22. juni Vestnes Heia-Vardfjellet-Bjørnetua 27. juni Midsund Rørsethornet 5. juli Nesset og Rauma Måsvassbu 17. august Molde 5-fjellstur i Moldemarka 24. august Rauma Romsdalseggen 31. august Fræna Trollkirka Den 14. juni feirer vi 125 år med arrangement på Hoemsbu. 2-årig fagskoleutdanning. Godkjent av Statens lånekasse. Søknadsfrist 15. mai ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE FOR DEG SOM VIL Vil du jobbe med kunst eller design spesialisere din utdanning lære om kreative prosesser jobbe med kreativ kommunikasjon foredle dine evner bli noe stort? To år ved Ålesund Kunstfagskole gir deg: Erfaring med materialer, teknikker og prosesser Kunnskap om kunsthistorie, arkitektur og teorier Innsikt i visuell kommunikasjon og samtidskunst Opplevelser fra studiereiser, samhold og møte med kunstnere Utfordringer som utvider dine horisonter, ferdigheter og muligheter BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: E-post: post@bjorlilaave.no Visste du at vi merker og vedlikeholder 445 kilometer med løype og sti? FØLG OSS PÅ FACEBOOK Finn ut mer på alesundkunstfagskole.no post@alesundkunstfagskole.no Telefon Hellegata 12, 6004 Ålesund 26 27

15 fra fartøyene, men vi må også ta hensyn til område, og nå må politikerne ta det videre, sier publikum. På Vestbase er det stor trafikk med Honstad. skip ut og inn hele dagen, så her kan man ikke legge seg til ved kai. Er det en kombinasjon av Fra vei til vann mange båter og dårlig vær i området, må vi Hitra ligger mellom Kristiansund og Trondheim, løse det, og i slike tilfeller har vi brukt kaiom- og har dermed naturgitte forutsetninger for å få god rådet ved tidligere Sterkoder, fiskerikaier og trafikk. også lagt til kai på Averøya, forteller havnefog- På Hitra begynner bygging av ny kai som skal den. forsyne Marine Harvest sitt anlegg; verdens stør- Arealbehov ste miljøvennlige lakseslakteri, i mars. Det kan bli offshorerelatert virksomhet der også, og Kristian- Han oppsummerer at det er behov for mer areal sund og Nordmøre havn investerer 30 mill i blant til kai, blant annet etter press fra oljenæringa. annet kaifasiliteter, opplyser Honstad. Det jobbes kontinuerlig med å se på nye muligheter. Båtene vil helst til Kristiansund til for- Har tatt en rolle syningsbasen og logistikknutepunktet. Vi er et tyngdepunkt innen marin, maritim og Kristiansund er lokomotivet i offhore-næringa, petroleumsrelatert virksomhet, og det er viktig å vi- men Honstad mener det er viktig å se på hele dereutvikle denne posisjonen. Vi må legge til rette havnedistriktet, som går helt opp til Hitra. for å få kostnadene ned i næringa, og også å få inn Ved å bygge ut kaifasiliteter kan en større nye aktører. Infrastruktur til sjøs er et viktig bidrag del av regionen knyttes tettere opp mot Vestba- i så måte, sier leder i Energiregion Møre, Bengt se og aktiviteten i ytre strøk. I Surnadal på in- Endreseth. dre Nordmøre kan det være aktuelt med lager. Kristiansund og Nordmøre Havn har en rolle Det stilles krav til bra adkomst, dype og sterke her, og Endreseth mener de har vært flinke til å ta kaier med nødvendige fasiliteter som kraner den rollen. etc. Det politiske miljøet på Smøla er også Man bygger sammen regionen ved å bygge ut GODS TIL SJØ: Surnadal har store tilgjengelige næringsarealer nær havneområdet, og kan bli en større stykkgodshavn. Det er et ønske fra myndighetene å få mer gods fra vei til sjø. Veldig interessert i den biten der, og man har sett på et areal på Vikan som mulig utviklings- havner, og her lager de i tillegg løsninger for transport mellom havnene, sier Endreseth. På Hitra, midt mellom Trondheim og Kristiansund, jobbes det med nye kaifasiliteter. Ca 400 dekar vil være byggeklart i Klapper for kai Hitra Sjøveien inn og ut av Møre og Romsdal er sterkt trafikkert. I Kristiansund og Nordmøre står aktiviteten innen olje og gass for halvparten av trafikken. Og mer skal det bli. Tekst: Ingrid Kvande Arnt Honstad er havnefogd i det interkommunale selskapet Kristiansund og Nordmøre havn, med trafikkgrunnlag, anløp og tonnasje som er større enn Trondheim og Ålesund til sammen. I hele havneriket håndteres ca båtanløp og 7 millioner tonn med gods i året. Stamnetthavn Kristiansund og Nordmøre havn er stamnett- dag, og dette vil bare vokse de neste årene. Han forteller at dette er en utvikling som stiller store krav til kaiene. For det første blir båtene større og større, noe som krever større kaier og dypere havn. Når skipene er i land vil de gjerne fylle på vann og bli kvitt avfall etc, så det trengs fasiliteter av den typen. Det er også en fordel om det er mulig å få utført reparasjoner når man ligger Vi blir ukentlig kontaktet av aktører som har behov for å lagre tungt utstyr. Da kreves store kaier og sterke kaier. Surnadal, Sunndal og Smøla har fasiliteter som kan være aktuell for dette. For lagring av utstyr over tid spiller det liten rolle om lageret ligger noen timer unna Vestbase, sier Arnt Honstad. Smøla Kristiansund Tjeldbergodden Surnadal havn, dvs en havn med riksvegtilknytning gjennom Nasjonal Transportplan, og har blant til kai. I det hele tatt mobilisering og demobilisering av skipet at det gjøres klart til å ta KRISTIANSUND OG NORDMØRE HAVN annet ansvar for å ta i mot Hurtigruta som har to anløp i døgnet. I 2014 er det også forventet 22 cruisebåtanløp, men det er basevirksomheten som står for det meste av trafikken. Halvparten offshorerelatert Honstad anslår at nesten halvparten av skipstrafikken er relatert til offshore-/oljenæringa i i mot nye jobber. Det kan også være behov for lagringsplass, forteller Honstad. Kort tid ved kai I dag er det flere kaier i Kristiansund, blant annet i sentrum, men det er begrenset hvor mye aktivitet som kan skje der. Vi må imøtekomme mange krav, ikke bare Interkommunalt selskap som eies av kommnene Hitra, Hemne, Halsa, Gjemnes, Averøy, Aure, Tingvoll, Surnadal, Sunndal, Smøla og Kristiansund. Nesten halvparten av skipstrafikken er relatert til offshore-/oljenæringa. Sunndalsøra 28 29

16 TILKOMST: I starten drev AAK med fjellføring. Det er mange fellestrekk mellom klatring og teknikker som brukes ved rigg og løft på plattformer. Her fra oppdrag i skvalpesonen. Foto: Håvard Fosse DIREKTØR SOM TROR: Torgeir Nærø sier AAK er et større selskap om fem år enn i dag. Til topps med høy kompetanse PÅ VESTBASE: AAK er representert på Vestbase med selskapet AAK IRV. (Foto: Espen A. Istad) Vi skal komme styrket gjennom 2014 og være et større selskap om noen år, sier Torgeir Nærø, administrerende direktør i AAK AS. Tekst: Ingrid Kvande AAK, som startet som et selskap med fjellførere i alpebyen og klatrehovedstaden Åndalsnes, er i dag en anerkjent aktør i olje- og gassmarkedet, og selskapet har langsiktige avtaler med for eksempel Aibel og Statoil. Sammen med sistnevnte introduserte AAK tilkomstteknikk som metode på norsk sokkel allerede i Geografisk opererer vi på hele sokkelen, til både flyttbare boreinnretninger og faste installasjoner. Vi er også en del på verftene rundt omkring, og i det siste har det blitt mer aktivitet på land til industrianlegg på østlandet og i Hordaland, sier administrerende direktør i AAK AS, Torgeir Nærø. Ikke bare olje Nærø forklarer at det å spre seg på flere bransjer som bygg/anlegg og energi er en del av en strategi for å bli mindre følsom for sesongvariasjoner og konjunkturer. Men olje og gassbransjen er viktigst. I konsernet utgjør olje og gass ca 80% av omsetningen i dag, og andelen har vel ikke vært større de siste årene. Prosenten vil være omtrent den samme også om fem år, men da vil AAK være et større selskap. Markedet skal opp igjen Dette sier Nærø selv om vi er i begynnelsen av et år der operatørselskapene varsler kutt. Jeg tror det blir muligheter for sammenslåinger i 2014, som vil være et turbulent år for bransjen. Operatørselskapene bebuder overkapasitet og konsolidering, og det vil bli restrukturering fordi mange strever med marginene. Har ventet på innsparinger AAK-direktøren er ikke overrasket over de varslede innsparingene. Det har ligget i kortene lenge. Oljebransjen er veldig syklisk, og det har vært en del gode år nå, der man har hatt kraftig vekst, gjort mange ansettelser og fått tilhørende kostnadsøkninger. De store oljeselskapene har også store låneopptak, noe som går utover kontantstrømmen. Nå må vi ha en korreksjon for å få et bærekraftig nivå igjen. Derfor vil veksten flate ut i år, og i de store byene forbereder man seg på en nedgang i kapasiteten, sier Nærø, som mener at dette gir kjempemuligheter for AAK. Muligheter på lang sikt På kort sikt må marginene bedres, noe som gir utfordringer i år og neste år. Men det vil bli en kraftig oppsving igjen i , så den som har evne og vilje til å stå gjennom 2014 vil klare seg bra. Det tror vi fullt og fast på at vi vil gjøre. Det evner vi, men vi må selvsagt være tilstede og justere kursen underveis. Vi må ha smartere løsningsvalg, lettere utstyr, smartere tilkomstteknikk, og kunne tilby kostnadsreduksjon, mener Nærø som mener olje- og gassbransjen på lang sikt vil gi større muligheter enn før. Ser man ti år fram er denne næringen fremdeles robust. Det er varslet en produksjonsøkning, noe som gir enorme muligheter for leverandørbransjen. De neste årene vil være veldig investeringsintensive, tror Nærø. Erfaring og holdninger teller AAK har vært i oljenæringa i 27 år, noe som er lenge for en ung næring. Det gir kunden trygg- het, og er et konkurransefortrinn. At vi har holdt på så lenge, er et signal til kunden om at vi er solide, og at vi vil være her også neste år. Vi er ingen døgnflue, og ved siden av masse erfaring, har vi også veldig motiverte og gode folk. Kundene opplever at det er gode holdninger blant våre ansatte. De jobbene vi begynner på, fullfører vi vi går ikke fra noe halvgjort. Bransjen driver 24/7, og da må vi levere både i form av holdninger og godt arbeid, sier Nærø. Å bygge kultur Nærø er siviløkonom og mariningeniør fra Bergen. Da han begynte hos AAK i desember 2012, kom han til et selskap med masse historie. Direktøren mener historikken til AAK er en viktig del av selskapskulturen også i dag. Arbeidskultur og selskapskultur kommer ofte av gode historier. AAK ble startet av og med folk som var sterkt engasjert i bratt friluftsliv, og det preger oss. Folkene liker å eksponere seg selv for naturkrefter, og dette er sunne holdninger som de tar med seg i det daglige arbeidet. OPPDRAG: AAK-medarbeidere inspiserer og godkjenner kraner på Floatel Superior under landligge Bergen Group Hanøytangen. Foto: Bent Andre Øvrebotten Dette er verdier vi ser etter også i rekrutteringsarbeidet. Vi følger den samme policyen som vi har gjort i snart 30 år, og da ender vi opp med et godt selskap, sier Nærø. Friluftsliv og praksis For AAK er det også viktig at folk har kontakt med markedet, og kjenner hverdagen til kundene. Også der er røttene viktig. De fleste av våre ingeniører har turer ut i Nordsjøen eller til verftene. Alle har klatrekurs, og praktiserer nettopp for å ha forståelse for det vi jobber med. Dette er tiltak vi vektlegger veldig sterkt, det er en del av kulturen vår. Samtidig er det slått fast at kostnaden for utøvende tjenester skal ned. I takt med det må vi spesialisere oss og bli mer kunnskapsbasert, slik at vi kan tilby mer verdi til kunden gjennom prosjektene. Bare slik kan vi konkurrere. Så er det også en fordel at Møre og Romsdal er fylke nr 1 når det gjelder innovasjon og industri i Norge. Vi tar med oss det også, avslutter AAK-sjefen. AAK Startet som senter for klatring og fjellsport på Åndalsnes i Introduserte tilkomstteknikk som metode på norsk sokkel sammen med Statoil i Leverer tjenester innen engineering, inspeksjon, installasjon, modifikasjon, reparasjon og vedlikehold, decommissioning, sikkerhetsutstyr, rådgivning, opplæring og prefabrikasjon gjennom selskapene AAK AS, AAK Safety AS, og AAK IRV AS. Kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansund (Vestbase), Åndalsnes, Verdal og Svarstad. Ca 170 ansatte i selskapet, derav 35 fast på Vestbase og ca 40 på Åndalsnes

17 Høgskolen i Ålesund Fagskolen i Ålesund Norsk Maritimt Kompetanse-senter Campus Ålesund Plattform for en karriere offshore FORNØYD: Høgskoledirektør Roar Tobro og dekan Hans Petter Hildre (t.v.) er svært fornøyd med Campus Ålesunds maritime satsing, blant annet nautikk. Neste store satsingsfase blir subsea! NAVIGERER: Instruktør Robert Rylander navigerer fartøyet i retning mot den nye Lepsøybrua i simulator. UTSTYR: Utstyr som følger studentens fokus i simulatorrommet. Campus Ålesund merk deg uttrykket! Midt mellom Moa og Ålesund sentrum har det vokst opp unike høgskoletilbud, en simulator-klynge - og samarbeidsmodeller som utmerker seg selv i landsmålestokk. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Studenttallet i Ålesund har økt mye det siste tiåret. I tillegg kommer den sterke veksten som har skjedd innen kurs -, etter- og videreutdanninger. Og en stadig større andel av studentene velger Nordvestlandet som bosted også etter fullført utdanning. Årsaken er at næringslivet i regionen setter pris på studentene, og tilbyr dem gode og spennende jobber. For Høgskolen i Ålesund er dette det beste bevis på at studiene er relevante. I et kompakt og integrert Campus-miljø samarbeider fagskole, høgskole, forsknings- og innovasjonsmiljø og regionens næringsliv tett. Dette sikrer at utdanningen imøtekommer de behovene og kompetansekravene som stilles i arbeids- og næringslivet rundt oss, sier høgskoledirektør ved Høgskolen i Ålesund, Roar Tobro og dekan Hans Petter Hildre ved Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. De fremhever det nære samarbeidet med næringslivet som kjennetegner Høgskolen i Ålesund. En av våre sterkeste sider er evnen til å kaste oss rundt når de trengs, forteller Hans Petter Hildre og viser til et ferskt eksempel på hvor man raskt har utviklet et kurstilbud i elkraft-teknikk for maskinister. Det første kurset gjennomføres etter påske, kort tid etter forespørselen kom. En viktig forklaring på dette er at næringslivet stiller opp med moderne utstyr, en høyspent-lab til 3,5 millioner kroner! Undervannsteknologi Hvis dere ser framover, er det noe spennende på gang? Vi vil nok satse mer og mer på subsea. Det skyldes at de tradisjonelle plattformene etter hvert blir erstattet av undervannsløsninger, og dette skaper behov for kompetente medarbeidere som kan håndtere avanserte spesialskip, undervannsfartøy og installasjoner. Vi har allerede subsea som element i enkeltfag ved høgskolen. Det jobbes nå for å bygge opp nye kurs- og utdanningstilbud. Men det er et arbeid som tar tid, og som må godkjennes av ulike instanser før nye studier kan startes opp. Campus Ålesund Campus Ålesund er summen av alt som ligger i området; Fagskolen og Høgskolen med sine undervisnings- og laboratoriebygg, Norsk Maritimt Kompetansesenter med sine 25 bedrifter inkludert Rolls Royce, Ålesund kunnskapspark og Studenthuset Banken. Studentene overtok det gamle Sparebank Møre-bygget i 2012, og dette har bidratt til et unikt samhold og et svært aktivt studentmiljø de siste årene. Nå kommer snart 170 nye studentboliger noen steinkast unna, i Sørnesvågen, sier Roar Tobro og legger til: Og vi har også et meget godt arbeidsmiljø! Høyt nivå Høgskolen i Ålesund er hovedmotor for Campus Ålesund, med sine studenter. Høgskolen tilbyr bachelor- og mastergradsutdanning innen teknologi- ingeniør- og maritime fag, helsefag, biologiske fag, samt økonomifag og internasjonal markedsføring. Jentene er på full fart veg inn i et mannspreget og offshore-relatert fag som nautikk. 330 søkere til 40 plasser i 2013 ga et karaktersnitt på 5,1, det høyeste på skolen. 25 prosent av de nye nautikkstudentene er jenter! Både guttene og jentene er flinke og motiverte, det er høyt nivå på alle. Jentene er nok litt mer forsiktige i simulatoren, sier prosjektleder i nautikk, Arnt Håkon Barmen, og legger til at nettopp det kan være en god egenskap når de en gang i framtiden skal bevege offshorefartøy i tøffe havforhold nær olje- og gassinstallasjoner til milliarder av kroner. Barmen har som mange av lærerne lang praktisk erfaring på sjøen innen fiskeri og offshore, og kombinerer teori og praksis på en forbilledlig måte overfor studentene. Han lærer studentene betydningen av god samhandling mellom ulike grupper på en arbeidsplass. Dekker landsdels- og regionalt behov De aller fleste kandidatene fra Høgskolen i Ålesund får jobb i regionen. Innen maritime og biomarine utdanninger leverer vi kandidater til hele landsdelen, mens flesteparten av sjukepleierne, ingeniørene og økonomene får jobb på Sunnmøre. Den maritime næringen er den klart største, med en verdiskapning på 55 milliarder. Men biomarin næring, som i dag omsetter for 5 milliarder, har et enormt potensiale i framtida, ifølge Tobro og Hildre. Behovet for mat og energi må i framtida i langt større grad dekkes fra havet og Norges lange kyst gir unike muligheter for å satse på nye, kompetansekrevende næringer. Her kommer det til å bli en sterk vekst framover, spår de to. Og felles for alle de næringene som i framtida skal utnytte ressursene i havet er at de vil kreve yrkesutøvere som kan utvikle utstyr til og som er i stand til å utføre avanserte maritime operasjoner. På dette feltet er vi unike, og skal forbli unike også i framtida. To av tre studenter innen bachelor-utdanningen er fra regionen, og undervisningsspråket er norsk. I mastergrads-utdanningen er det satt et tak på 50 prosent studenter fra utlandet. Av norske studenter er to av tre fra regionen. Undervisningen foregår på engelsk. Samkjørte høgskoler Både Romsdal og Nordmøre har store offshoremiljøer, med Ormen Lange, Vestbase, Tjeldbergodden og mange store ingeniørbedrifter innen offshore. En del studenter fra nord-fylket søker seg til Ålesund, men mange velger det mer nasjonale tilbudet ved NTNU i Trondheim med sin store bredde. Tobro og Hildre ser konkurransen som sunn. Tilbudet i Ålesund dekker kompetansemessig mye av det ingeniørmiljøet lenger nord har behov for. Skolen merker også stor interesse fra ungdom i Sogn og Fjordane i tillegg til det gode studentgrunnlaget som legges gjennom de mange maritime og marine klyngene langs kysten og et regionalt helsevesen som krever stadig nye medarbeidere, forteller Tobro og Hildre. Vi har en sammensetning i utdanningstilbudet som samsvarer godt med behovene i det regionale arbeids- og næringslivet. Og tilbudene mellom de tre høgskolene i fylket er veldig godt tilpasset hverandre og er komplementære i fordelingen av fag. Vi er komfortabel med den arbeidsdelingen som er mellom de tre høgskolene. Det er sunt for regionen. Vi samarbeider samtidig nært med fire andre institusjoner som driver maritim utdanning; Høgskolen i Buskerud-Vestfold, Høgskulen i Stord/Haugesund og Universitetet i Tromsø

18 BRA UTDANNING: Frode Kvalheim er glad han tok fatt på utdanninga i petroleumsteknologi. Dette skulle eg ha gjort for mange år sidan, seier han. Sikret jobb midt i studiet Halvannet år før han er ferdig utdannet innen nautikkstudiet har Simon Steindal fra Bergen fått jobb hos offshorerederiet Havila i Herøy. BORESKIP: Når Kvalheim ikkje går skule jobbar han på dette skipet. Fagskole Sjølvstendig utdanning som byggjer på vidaregåande opplæring (fagbrev eller tilsvarande). Dei fleste studietilboda ved fagskolane i Møre og Romsdal går over to år. INSTRUKSJON: Student Simon Steindal følges nøye av instruktør Arnt Håkon Barmen i en av høgskolens simulatorer. Spesialbriller viser hvilke objekter øynene fokuserer på under skipsoperasjonene. Dette takket være det nære samarbeidet mellom skole og næringsliv. Vi treffer Simon mens han trener i en av simulatorene. Han bestemte seg tidlig for å satse på en offshore-karriere, og var både lærling og tok fagbrev som matros før han startet på nautikkutdanningen ved Høgskolen i Ålesund. Det er kjempebra å vite at man allerede har sikret seg jobb, sier Steindal, som flytter tilbake til Bergen etter studiene. Prosjektleder Arnt Håkon Barmen fra Selje er instruktør for Steindal denne dagen og gir SIMULATOR: Student Simon Steindal følges nøye av instruktør Arnt Håkon Barmen i en av høgskolens simulatorer. Spesial-briller viser hvilke objekter øynene fokuserer på under skipsoperasjonene. studenten et dytt framover i læreprosessen med navigering rundt en plattform. Det er krevende operasjoner som utføres via ulike spaker. Spesialbriller synliggjør for instruktøren hvordan studenten prioriterer oppgavene under navigeringsprosessene. Barmen er en av rundt 10 instruktører ved skolen som underviser i navigering og tar imot både studenter, styrmenn og kapteiner. Det gir en spennende arbeidsdag for en instruktør som jevnlig må ut på sjøen på korte jobber for å få beholde «sjømannsblodet» i seg. TESTING: Instruktør Arnt Håkon Barmen har full kontroll over ankerhåndteringsfartøyet på veg mot en plattform i en av simulatorene til Høgskolen i Ålesund. Avanserte læringsverktøy Høgskolen i Ålesund har 20 simulatorer hvor blant annet framtidas styrmenn og skippere i norsk offshorenæring skaffer seg høy nautisk kompetanse. De fleste simulatorene er gaver fra næringslivet vi samarbeider med. De er svært positive til å bidra med utstyr som gjør at utdanningen blir best mulig tilpasset bedriftenes ønskemål, sier dekan Hans Petter Hildre. Fem simulatorer kan kobles sammen samtidig, slik at det i hvert rom sitter studenter som styrer skip i et felles navigasjonsmiljø. Simulatordekningen er ekstra viktig for høgskolen og samarbeidende aktører på Campus Ålesund, med trening på meget risikable operasjoner. Simulatorene gir effektiv undervisning, og det nyeste av programvare sikrer at man alltid er ajour med behov og krav. Sikkerheten til sjøs settes høyt og er en av årsakene til den kraftige veksten i kurs og etterutdanning ved Campus Ålesund. Det kreves jevnlig sertifisering og nye formelle krav kommer stadig. Derfor er det store og små grupper med yrkesaktive her i tillegg til studentene, sier Hildre. Klatrar til botnen Dei tre siste åra har Frode Kvalheim gått fagskule ved sidan av jobb. No ser han fram mot å få større utfordringar i oljenæringa. Tekst og foto: Ingrid Kvande I mai 2005 starta moldensaren Frode Kvalheim (40) som matros i Ulstein-selskapet Island offshore. Året etter blei han assisterande tårnoperatør, og i 2008 vart han plukka ut til å ta VK1 i brønnteknikk. Sidan har han vore junior supervisor på Island Constructor, eit avansert boreskip som utfører vedlikehald på olje- og gassbrønner installert på havbotnen. Skule i kombinasjon med jobb For tre år sidan begynte Kvalheim på studiet i petroleumsteknologi ved Fagskolen i Kristiansund. Han går no siste året, og fordjupar seg i fagområdet havbotnsinstallasjon. For å kunne klatre vidare oppover i systemet i Island offshore, måtte eg ha fagskole. Eg fekk beskjed om at eg ikkje ville kome vidare utan, seier Kvalheim som tek skulegangen i kombinasjon med jobb. Fornuftig utdanning Havbotnsinstallasjon passar til den jobben Kvalheim har i dag, og han meiner valet er smart også for dei som skal velje på fritt grunnlag. Eg meiner dette er den beste linja i forhold til marknaden. Mange tenkjer at olja snart er ferdig, men dette har knapt begynt. Det er viktig at ungdom er klar over det, meiner Kvalheim. Blei fiskar som 18-åring Det er no meir enn tjue år sidan Kvalheim gjekk ut i arbeidslivet; han har meir praksis enn skulegang. Eg var 18 år då eg drog ut på fiskeri eg dreiv både med autoline og tråling. Bror min var også fiskar, så eg vart nok påvirka av ham. I yrkeslivet har eg reist og opplevd mykje, og no i ettertid hugsar ein berre det artige ikkje at ein fraus og at det var nestenulukker, smiler Kvalheim. Tra år tilpassa turnusen Det første året på Fagskolen er det tøffaste. Ein god del av timane er matte og fysikk, noko som er nødvendig kunnskap for å klare resten. Fag- Møre og Romsdal fylkeskommune har to fagskolar: Fagskolen i Ålesund og Kristiansund videregående skole avd. fagskole. Sjå meir om tilbod og opptakskrav på nettsidene til fagskolane: studietilbod fagskole. Søknadsfrist: skolen i Kristiansund har tilpassa utdanninga til ein såkalla 2-4 turnus, med to veker skule, to veker heimearbeid og to veker jobb. Dette gjer at utdanninga går over tre år i staden for to. Kvalheim merka at overgangen var stor, men han klarte seg likevel godt. Eg vil ikkje kalle det eit sjokk å byrje på skulen, men starten kunne vore rolegare og snillare. Til dømes kunne det vore greitt med eit forkurs i matte, og det forstår eg det er tilbod om for dei som byrjar no. Samstundes er det kanskje greitt å bli kvitt dei som ikkje er seriøse, meiner sisteårsstudenten. Studentane har eksamen kvart år, og no er Kvalheim i gong med prosjektoppgåva. Eg skriv om brønnvedlikehald med lett utstyr, og oppgåva løyser eg i samarbeid med Nils Bergheim. Brønnvedlikehald er ei typisk oppgåve vi utfører frå Island Constructor, så dette er svært relevant i jobben min, seier Kvalheim. I mai har han sin siste undervisningstime på Fagskolen

19 Klar for gigantutbygging Utbyggingen av Nyhamna betyr nye milliardinvesteringer og trolig 4500 flere arbeidsplasser i Møre og Romsdal frem til år Utbyggingen vil gi Nyhamna og Aukra en helt sentral rolle i norsk gasseksport. Tekst: Freddy Kongsberg STØRRE: Slik blir Nyhamna etter utvidelsen. De nye anleggene markert i farge. Grunnarbeidene på Nyhamna startet i høst og er godt i gang. Utbyggingen Ekspansjonsprosjektet gir en ny periode med høy aktivitet på Aukra, forteller Kitty Eide, kommunikasjonssjef i Shell. Shell er driftsoperatør for Ormen Lange og Nyhamna. Gassknutepunkt Nyhamna blir utgangspunkt for det som omtales som et av Europas største industriprosjekt til over 70 milliarder kroner. Utbyggingen av Nyhamna er beregnet til 15 milliarder. Nyhamna går gjennom utbyggingen av Aasta Hansteen feltet og gassrøret Polarled fra å være gassterminal for Ormen Lange til å bli det sentrale gassknutepunktet for gass fra Norskehavet. Det er forventet at Nyhamna som offisielt gassknutepunkt vil gi 4500 flere arbeidsplasser i Møre og Romsdal frem til år 2020, ifølge regional- og næringssjef i fylkeskommunen, Bergljot Landstad. Milliarder Økonomiprofessor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde har beregnet ringvirkningene i Møre og Romsdal fra investeringene på Aasta Hansteen, Polarled og Nyhamna-utvidelsen frem til 2016 til 2.2 milliarder. Øket eksportkapasitet Ekspansjonsprosjektet på Nyhamna består av to hoveddeler: Kapasitetsutvidelse og installering av landkompresjon for Ormen Lange, forteller Kitty Eide. Anlegget har i dag en eksportkapasitet på 70 mill kubikkmeter gass pr. dag. Eksportrøret Langeled fra Nyhamna til Easington i England har en kapasitet på 84 millioner. Hensikten med modifikasjonene på Nyhamna er å fylle den ledige kapasiteten i eksportrøret, og inntrekking av Polarled gir flere felt muligheter til å knytte seg til Nyhamna. I første omgang gjelder dette gass fra Aasta Hansteen-felt vest for Bodø. Nyhamna vil ikke lenger være avhengig av produksjon fra kun et felt. Kapasitetsutvidelsen innebærer blant annet at vi installerer en ekstra eksportkompressor i tillegg til de tre vi har fra før. Vi må også bygge mottaksanlegg for gassen fra Polarled og utvide kapasiteten på en del av støttesystemene som finnes på Nyhamna, forteller Eide. Shell har ansvaret for arbeidet som gjøres på Nyhamna, mens Statoil er ansvarlig for legging av rørledningen og utbyggingen av Aasta Hansteen. Hente ut mer gass Den andre hoveddelen av Ekspansjonsprosjektet gjelder Ormen Lange hvor to nye landkompressorer skal på plass. De skal bidra til at mer gass kan hentes ut fra reservoaret 120 km ute i havet nordvest for Nyhamna, forteller Shells kommunikasjonssjef. Krevende Selv om Ekspansjonsprosjektet i størrelse ikke er i nærheten av utbyggingsfasen til Ormen Lange, er det på mange måter mer komplisert, krevende og utfordrende: Det aller meste av påbyggene og ombyggingene skal gjøres midt i Nyhamna uten å forstyrre den daglige driften og eksporten av gass fra Ormen Lange. To Eiffeltårn Rundt 19 tusen tonn ekstra stål noe som tilsvarer mer enn to Eiffeltårn skal inn på anlegget og passe sammen med det som står der fra før. Nyhamna har de siste fem årene forsynt Storbritannia med ca 20 prosent av deres gassforbruk, og dette markedet er avhengig av at leveransene er stabile med minst mulig forstyrrelser. Derfor skal utstyret være mest mulig ferdig før det kommer til anlegget for å monteres, sier Kitty Eide ekstra Anleggsområdet skal ikke utvides, og alt utstyr skal på plass innenfor dagens gjerder. Men i den mest hektiske fasen av prosjektet må kapasiteten utvides i anleggshotellet, kantina og flere kontorbrakker utenfor anlegget. De største oppgavene på Nyhamna vil komme i , med en bemanningstopp i slutten av Da er nærmere 1000 ekstra personer ventet til Nyhamna. Enda mer til Aukra Nyhamna og Aukra kommune med sine i underkant av 4000 innbyggere står midt i et petroleumseventyr som stadig sprenger nye grenser. Ormen Lange har endret kommunen sin økonomi de siste fem årene. I dag henter kommunen for eksempel inn nærmere 137 millioner kroner i årlig eiendomsskatt fra anlegget på Nyhamna. Hvis reglene for eiendomsskatt forblir uendret, betyr utbyggingen og fase to at eiendomsskatten vil øke med ytterligere millioner kroner årlig, sier Aukra-ordfører Bernhard Riksfjord

20 Seks milliarder til Midt-Norge: Gass gull verdt Gass er gull verdt for lokale og regionale bedrifter som har levert varer og tjenester for hele seks milliarder kroner til Ormen Lange de fem første produksjonsårene. Nyhamna har blitt en større gullgruve enn forventet. Tekst: Freddy Kongsberg Det viser en analyse fra Møreforskning om ringvirkningene i Midt-Norge - Møre og Romsdal og de to Trønderlagsfylkene - i perioden 2008 til Effekten Nyhamna har på arbeidsplasser i for eksempel Molde-regionen når opp i 700 årsverk. Samfunnseffekten ble i 2003 anslått til rundt 400 årsverk. Det er ved selve driften av Nyhamna at de lokale bedriftene henter mest. Dette viser at det lokale næringslivet har vært flinke til å se og utnytte muligheter knyttet til den daglige driften av anlegget, sier områdedirektør Odin Estensen i Shell. Analysen fra Møreforskning viser at regionen har bygd mye relevant kompetanse nær Nyhamna, og det er ifølge Estensen en god og smart posisjonering for et anlegg som er ventet å ha lang levetid. Ormen Lange har betydd mye for kompetansebygging og teknologiutvikling for bedriftene som har vært involvert, og bidratt sterkt til regional næringsutvikling, sier Oddmund Oterhals, daglig leder og forskningsleder ved Møreforskning. Landanlegget på Nyhamna har ca 520 årsverk og 89 prosent av disse er lokalisert i Midt- Norge. PS: årsverk er knyttet til olje og gass her i fylket, ifølge Møre og Romsdal fylkeskommune. Arbeidsplassene er fordelt på drift av ilandføringsanlegget på Nyhamna, Vestbase i Kristiansund som er Norges største forsyningsbase, drift av Tjeldbergodden, leverandørindustrien som er stor i Romsdalsregionen og ikke minst den maritime klynga på Sunnmøre. ORMEN LANGE Norges nest største gassfelt. Funnet i 1997, satt i drift september Dypeste produksjon i Europa, i vanndyp ned mot 1100 meter. Feltet er bygget ut med undervannsinstallasjoner og prosesseringsanlegg på land på Nyhamna i Aukra kommune. Feltet forsyner ca 20 prosent av Storbritannias gassbehov. Partnere: Shell (driftsoperatør) Petoro, Statoil, DONG og Exxonmobil. Lokale jakter Ormen Så langt har 14 av 33 Kværner-kontrakter for fase to av Ormen Lange gått til lokale leverandører. Interessen fra lokale bedrifter er enorm. Tekst: Freddy Kongsberg Så langt har 14 av 33 Kværner-kontrakter for fase to av Ormen Lange gått til lokale leverandører. Interessen fra lokale bedrifter er enorm. Det forteller daglig leder Ingrid Sara Grimstad Amundsgård i Navitas Network. Navitas legger til rette for at det lokale næringslivet har kontaktpunkt og nettverk i forhold til mulige kontrakter som leverandører. Navitas har også utviklet kontraktmatch-makeren Det er Kværner som er Shells hovedkontraktør for Nyhamna og Ekspansjonsprosjektet. Det betyr at de fleste kontraktene som gjelder prosjektet går gjennom Kværner. Kontraktsstrategi Derfor har det vært viktig for oss å ha en klar strategi for kontraktstildeling, som vi også forventer at våre underleverandører følger, sier kommunikasjonssjef i Shell, Kitty Eide. En av strategiene er å legge til rette for lokale leveranser der det er mulig, men de lokale leverandørene må selv følge med i prosessene og være aktive med det man har å tilby. For å gjøre det lettere å følge med i prosessene og være oppdatert, har Shell knyttet seg tett til Navitas. Lokal kompetanse Hvorfor er lokale leveranser viktige for Shell? Det er først og fremst lokal kompetanse som er viktig for oss. Den bygges ofte gjennom lokale leveranser. Man får kontrakt når man er konkurransedyktig i kvalitet og pris, og det gir fordeler allerede å være lokalt etablert. For en del av kontraktene som går til ikke-lokale krever vi at de etablerer seg lokalt. Det er spesielt viktig i forhold til skader og feil på utstyr. Når kompetansen finnes lokalt for å få fikset ting, sparer vi tid, og tid er penger, forteller Eide. Satser på lærlinger Shell bygger også lokal kompetanse gjennom å satse sterkt på lærlinger, og har på kort tid blitt en av fylkets største lærlingbedrifter. Vi tar inn flere enn det vi trenger å rekruttere. Vi ser at dette betaler seg gjennom at mange lokale underleverandører på denne måten for tilflyt av arbeidskraft som har kompetanse til å forstå hvordan Nyhamna fungerer. I utgangspunktet sa vi at vi skulle ha et kjerneteam på 70 fast ansatte og at innleide skulle gjøre det mest av vedlikeholdet. Men vi så tidlig verdien av å ansette lokalt i stedet for å leie inn, så i dag er vi dobbelt så mange ansatte, sier Kitty Eide. Drifta viktigst Selv om ekspansjonsprosjektet får mye oppmerksomhet, er det driften av Nyhamna som betyr mest for det regionale næringslivet gjennom fast ansatte og langsiktige kontrakter lokalt. Ringvirkningsanalysen fra Møreforskning viser at 17 prosent av den totale pengebruken for Ormen Lange offshore og onshore er å regne som midtnorske leveranser, mens tallet for Nyhamna drift og lokale leveranser er 45 prosent