Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt"

Transkript

1 Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt Av: Mariell Berg Huse, Utekontakten bydel Nordstrand (2015) I februar 2014 hadde politiet i Bergen aksjoner mot videregående skoler i byen. Til sammen ble rundt 40 ungdommer tatt for bruk, besittelse og/eller salg av hasj. Disse ungdommene fikk tilbud om påtaleunnlatelse mot at de forpliktet seg til oppfølging av Utekontakten og deres program Tidlig ute 1 (Christophersen 2014). Over natten hadde Utekontakten i Bergen fått 40 nye ungdommer de skulle følge opp. Flere andre oppsøkende tjenester i Norge 2 har også gitt tilbud om oppfølging av ungdommer på bakgrunn av påtaleunnlatelse. Min erfaring er knyttet til en mellomstor utekontakt i Oslo. Ved jevne mellomrom har vi fått forespørsler fra politiet om individuell oppfølging av ungdom. For oss har avgjørelser knyttet til slike forespørsler vært vanskelige. Vanskelig fordi vi tror vi har noe å bidra med, samtidig som vi ser at det å følge opp ungdom på bestilling fra andre kan kollidere med verdigrunnlag, premisser og selve oppdraget for oppsøkende tjenester. For utekontakter består arbeid med ungdom tradisjonelt sett av oppsøkende arbeid, kartlegging, samtaler og aktiviteter som skal fremme endring av uønsket atferd eller belastende livssituasjon. En viktig forutsetning for kontakten er at den er frivillig fra ungdommenes side. Min påstand er at disse forholdene kan bli utfordret ved å tilby oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse. Blant annet fordi vi beveger oss inn på et område som tradisjonelt sett kjennetegnes av straff, kontroll og begrenset frivillighet. I tillegg kan en slik oppfølging føre til kursendring fra og selv definere hvem en skal tilby oppfølgingsinnsatser, til i økende grad å skulle gjennomføre oppfølgingsarbeid på oppdrag fra andre instanser. Før man sier ja til slike oppfølginger bør vi diskutere og bli bevisst på hvilke utfordringer og effekter en slik oppfølging kan ha. 1 Tidlig Ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak i samarbeid med Bergen kommune, Helse Bergen, Bergensklinikkene, Kriminalomsorgen, NAV, Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og Hordaland politidistrikt. Deltakerne i prosjektet får et alternativ til vanlig straffereaksjon i form av individuell tilrettelagt oppfølging (Bergen kommune.no) 2 Utekontakten i bydel St.hanshaugen (Halvårsrapport 2010) og Utekontakten i Ski (Andersen 2013) 1

2 Påtaleunnlatelse En påtaleunnlatelse innebærer en skyldkonstatering, en erkjennelse fra ungdommen om lovbruddet som er begått. Det er en måte å gjøre opp et pådratt straffeansvar. Det er en strafferettslig reaksjon og må ikke forveksles med at forholdet henlegges (Justis- og politidepartementet 2011). Hovedregelen er at lovbrudd skal påtales, og for å kunne gjøre et unntak skal det foreligge særlige grunner for at påtalemyndigheten ikke påtaler handlingen. Ung alder kan være en av disse grunnene. Denne reaksjonen brukes blant annet for å unngå den belastningen en straffesak vil kunne innebære for en ungdom. Avhengig av påtaleunnlatelsens vilkår vil den kunne sikre ungdommen en bedre oppfølging enn bøter, og legge til rette for en rehabiliterende prosess (ibid). Påtaleunnlatelse kan innebære ungdomskontrakter med ulikt innhold, eksempelvis deltakelse i ulike rusprogram som ut av tåka 3 og andre program som legger til rette for individuell oppfølging som tidlig ute. Ved forespørsel om å følge opp en ungdom med påtaleunnlatelse, betyr det at ungdommen har fått tilbud om dette og har takket ja til oppfølging av utekontakten. Vi kan og vil Med sin brede kontaktflate i ungdomsmiljøet er utekontakten i en gunstig posisjon til å utvikle variert og ulik kompetanse, både relasjonelt, metodisk og teoretisk. Gjennom daglige samtaler med ungdom tilegner de fleste feltarbeidere seg viktig kunnskap om endringsarbeid, konflikthåndtering og rusbruk. I tillegg har vi god oversikt over lokale fritidstilbud og aktuelle hjelpetjenester. Mange ungdommer vil komme styrket ut av et oppfølgingsløp hos utekontakten selv med bakgrunn i en påtaleunnlatelse. Måten ansatte i utekontakten møter ungdom, det at tjenesten er fleksibel og kan tilpasse seg den unges behov, gjør at ungdom ofte vil oppleve større eierskap og få mer støtte til eget endringsarbeid. Engasjement gjennom samtaler vil kunne spille positivt inn på motivasjon for endring og kan være drivstoff på veien mot målet. Erfaringsmessig er en av grunnene til at unge ofte sier ja til oppfølging fra utekontakten, nettopp troen på at vi kan bidra positivt. De kjenner noen vi har jobbet med, eller de har hørt rykter i ungdomsmiljøet. Å bli fulgt opp av utekontakten vil for mange kunne oppleves som mindre stigmatiserende enn å være i kontakt med det ordinære straffesystemet. Arbeid mot marginalisering og 3 Ut av tåka tilbyr hasjavvenning, og baserer seg på den svenske psykologen Thomas Lundqvists metode, hasjavvenningsprogrammet (HAP). Prosjektet er støttet økonomisk av Helsedirektoratet, gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Uteseksjonen.no). 2

3 ekskludering er en viktig oppgave i oppsøkende arbeid. Det kan derfor oppleves som vanskelig å argumentere mot utekontaktens deltagelse i gjennomføringen av ungdomskontrakt. Spesielt når dette er en oppgave vi opplever at vi mestrer og som vi tror er gunstig og effektfull for ungdommen. Oppfølging er viktig, men hvem skal definere behovet? Det har de siste årene pågått en diskusjon i det oppsøkende fagmiljøet om innhold og innretning av utekontaktenes oppfølgingsarbeid. Et spørsmål som har vært mye diskutert er om utekontaktene bør sende ungdom videre så hurtig som mulig, eller selv drive oppfølging og sette inn tiltak for ungdom man møter gjennom det oppsøkende arbeidet. Feltarbeider Kihama Whelan (2011) beskriver praksisen som varierende fra tjenestested til tjenestested. Ulikhetene er mest markerte mellom store utekontakter som ofte raskt formidler ungdom videre, og mindre tjenester som selv yter flere av tiltakene som settes inn. Min erfaring er at egeninnsats i oppfølgingsarbeidet styrker tilliten mellom oppsøkere og ungdom. Det gir forebyggende gevinster som er en støtte for det øvrige oppsøkende arbeidet. Jeg tror vi er tjent med oppsøkende tjenester som er i stand til selv å gi faglig god oppfølging til lokale ungdommer, samtidig som en kontinuerlig vurderer videreformidling til andre som kan yte annen hjelp. I mange tilfeller mottar ungdom støtte og hjelp fra både utekontakten og andre tjenester parallelt. Det at utekontakten tilbyr egne tiltak, og at noen av dem er langvarige, gjør imidlertid at tjenesten vil ha mindre tid til å jobbe oppsøkende. Dette får igjen en ekstra dimensjon når vi i tillegg påtar oss oppfølginger fra andre tjenester. Mellom tvang og frivillighet Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom baserer seg tradisjonelt på frivillighet. Utgangspunktet for å bygge en relasjon er at ungdommen selv ønsker og har noen positive forventninger til kontakten (Erdal 2006). Min erfaring er at ungdom opplever å bli tatt på alvor, de får reell medbestemmelse når de blir spurt og får velge om de vil samarbeide og snakke med utekontakten. Hvis utekontakten har kommet i kontakt med ungdommer på bakgrunn av eget oppsøkende arbeid, kan ungdommene når som helst bryte kontakten uten å oppleve negative sanksjoner. Et viktig premiss ved oppsøkende arbeid er vektleggingen av den unges autonomi. De unge er involvert i alle avgjørelser, og man handler ikke «over hodet» på ungdommen. Ungdom trekker frem at relasjon og personlige trekk ved feltarbeideren er avgjørende for hjelpen de får. Egenskaper som å være ærlig, engasjert og 3

4 utadvendt trekkes frem som positivt (Erdal 2006). Andersson (2013) skriver at det å stole på feltarbeideren har stor betydning med tanke på å få mennesker til å forandre livet sitt. Sammenlignet med praktiseringen av frivillighet i oppsøkende arbeid, er frivilligheten i straffesystemet i stor grad begrenset. Dersom kontrakten inngått mellom påtalemyndighet, ungdom og utekontakt brytes, må tjenestestedet gi en tilbakemelding på dette. Dette er altså ikke en organisering av oppfølgingsarbeidet der ungdom kan komme og gå som de ønsker, slik det i utgangspunktet er i oppsøkende arbeid. Vi er tydelige på å informere om frivilligheten til ungdom vi kommer i kontakt med gjennom oppsøkende arbeid. For disse ungdommene kan det være vanskelig og brått skulle forholde seg til utekontakten, som noe de må være i kontakt med, eksempelvis på bakgrunn av påtaleunnlatelse. Trolig vil de kunne oppleve tjenesten mer kontrollerende, ved at utekontakten må rapportere eventuelle oppfølgingsbrudd videre til rettsapparatet. For ungdom som ikke kjenner til utekontakten, spiller det nye kontraktsforholdet og en innskrenket praktisering av frivillighetsprinsippet kanskje en mindre rolle. I ungdomskontraktsaker får ungdommen presentert et tilbud om påtaleunnlatelse, mot at de forplikter seg til engasjement i oppfølging fra for eksempel en ansatt ved utekontakten. De unge står fritt til å velge mellom oppfølging eller en annen type straff. Sett i et slikt perspektiv kan det argumenteres for at oppfølgingsarbeidet er basert på et frivillig valg og aktivt samtykke fra de unge. I landsforeningen for oppsøkende sosialt arbeids kommunale veileder fremheves det at hvis ungdom inngår i avtaler for å tilfredsstille foreldre, skole eller politi, kan medvirkningen og frivilligheten i mindre grad tolkes som reell. Dette kan gjøre den oppsøkende tjenesten med på tiltak som kan defineres som indirekte utøvelse av tvang. Dette er uheldig og slike tiltak bør da utføres i regi av foreldrene, barnevernet eller politiet (Kommunal veileder 2012). Målforskyvning Vi har sett at utekontaktenes medvirkning i gjennomføringen av ungdomskontrakt rører ved grunnleggende verdier i oppsøkende arbeid, som frivillighet og brukermedvirkning. Denne nye praksisen reiser spørsmål om hvor grensen går for utekontaktens oppgaver. Hva må en oppsøkende tjeneste gjøre, hva bør de gjøre og hva kan de gjøre? Et hovedmål for oppsøkende arbeid med ungdom er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal kontakte og etablere tillit til 4

5 ungdom som ikke nås av andre hjelpeinstanser (Erdal 2006). Dette vil i mange tilfeller være unge mennesker som er svært marginalisert, ofte levekårsutsatte unge som av ulike årsaker har begrenset kontakt med øvrig hjelpeapparat. Utekontaktene etablerer kontakt med disse unge gjennom systematisk oppsøkende arbeid og prioriterer å sette inn innsatser ovenfor de mest utsatte i gruppene. Dersom de oppsøkende tjenestene i stadig større grad sier ja til oppfølginger på bestilling fra andre, vil det over tid være en fare for at det vil påvirke sammensetningen av målgruppen utekontakten arbeider med. De unge som blir tatt for lovbrudd som kan igjen leder til påtaleunnlatelse, er ikke nødvendigvis de mest utsatte unge med størst behov for utekontaktens støtte. Mange av disse har allerede store nettverk og ressurssterke familier som kan mobiliseres av andre. Ungdommene som ble tatt i den store politiaksjonen i Bergen var en sammensatt gruppe hvor mange av de unge kom fra hjem med god økonomi og høy sosial status. Majoriteten i denne gruppen var ikke ungdom i marginen, slik målgruppen til oppsøkende tjenester tradisjonelt har vært. Det er nærliggende å tro at de fleste som ble tatt her er ungdom som vil klare seg godt, også uten systematisk oppfølging fra utekontakten. Selv om eksempelet fra Bergen omhandlet ungdom med ressurser, betyr ikke det at alle henvendelser om påtaleunnlatelse er slik. Likevel er det et viktig poeng at en kraftig økning av slike saker, vil gå ut over noen og noe hvis en stor andel av tiden kan bli brukt på oppfølginger av ungdom som allerede er fanget opp av andre deler av hjelpeapparatet. I forlengelsen av dette er det grunn til å spørre om det vil forringe resultatet av det lokalt forebyggende arbeidet på lengre sikt. Trolig vil påtalemyndigheten gjøre en vurdering av hvilke saker det er hensiktsmessig med oppfølging fra utekontakten. Jeg frykter likevel at det etter hvert som vi påtar oss oppfølginger som påtaleunnlatelse, kan danne seg en ny praksis. Dersom innvendinger knyttet til denne oppgaven ikke blir diskutert, kan praksisen lede til uønskede oppgave- og målgruppeforskyvninger for utekontakten. Det er nok ingen myndigheter eller lokale planleggere som ønsker at igangsetting av ungdomskontrakter skal fjerne ressurser fra andre levekårsutsatte og marginaliserte unge. Etter min oppfatning bør utekontaktens oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse vurderes og diskuteres grundig fra gang til gang. For å hindre at man etter en politiaksjon på videregående skoler risikerer å måtte følge opp 40 ungdommer. Et uventet og stort tilfang av nye arbeidsoppgaver vil nødvendigvis gå ut over det ordinære oppsøkende arbeid, utekontaktens fleksibilitet og tilbudet til andre ungdomsgrupper. Utekontaktens fremste styrker er at de står for en stor andel av den innsatsen det offentlige 5

6 retter mot ungdom i ytterkanten av samfunnet. For å kunne beholde fokuset på de mest utsatte og opprinnelige målgruppene, er det avgjørende at oppsøkende tjenester er varsomme med å gjøre arbeidsoppgaver andre deler av hjelpeapparatet kan ivareta. Fra eksperter i oppsøkende sosialt arbeid til lokalsamfunnets tusenkunstner Det er store krav til samarbeid og samordning mellom forebyggende tjenester, og mange barn og unge har behov for tiltak og tjenester fra flere instanser (Henningsen, Gotaas og Feiring 2008). Den økte satsingen på tidlig intervensjonsarbeid rettet mot ungdom, kan være med på å forsterke forventninger om at utekontakten skal bidra som en av flere aktører i oppfølgingsarbeid av ungdom med påtaleunnlatelse. Henningsen, Gotaas og Feiring (2008) advarer mot at dette kan påvirke utekontaktens tradisjon med å respektere ungdoms autonomi. Noen ganger påtar vi oss oppgaver som vi ikke nødvendigvis opplever som kjerneoppgaver, og det kan være ulike grunner til dette. Det kan være at vi anser dem som viktige, samtidig som det også kan handle om å tilfredsstille andre tjenester. Dette som et ledd i å få tverrfaglig samarbeid og fleksible lokale løsninger, som sannsynligvis vil være gunstig for ungdommene på sikt. Jeg mener vi da bør være oppmerksomme på at dette kan føre til at tjenesten får et større generalistpreg, og at vår spisskompetanse kan bli svekket. Slik jeg ser det, er det viktig både for ungdommen og de ulike tjenestene, at hjelperne er spesialister på hvert sitt felt. Ulikheten mellom tjenestene tror jeg er med på å fange opp flere ungdommer totalt, enn om alle jobber samordnet og likt. Et nytt fokus på å følge opp ungdom med påtaleunnlatelser, og økt press på å utføre oppdragsbasert oppfølging utgjør en stor del av hverdagen til mange oppsøkende tjenester. Det jeg frykter ved å inngå slike oppfølginger er at utekontaktens verdigrunnlag og arbeidsmetodikk uthules, at ungdommene skal oppleve kontakten som tvangspreget og hvordan kombinasjonen av hjelp og straff skal praktiseres. Jeg er engstelig for at det skal gå inflasjon i slike oppfølginger, at utekontakten blir institusjonalisert som oppfølgertjeneste ved påtaleunnlatelser, noe som igjen kan føre til uønskede målforskyvninger hos utekontakten. Utekontakten er en forebyggende aktør, og kan ved oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse også tillegges oppgaver og roller som kontrollør og straffegjennomfører. Dersom utekontaktene ukritisk tar på seg slike nye arbeidsoppgaver, kan det over tid undergrave deres tillit i ungdomsmiljøene og dermed vanskeliggjøre oppgaven med tidlig hjelp til de mest utsatte unge. Vi går fra å være eksperter i oppsøkende arbeid til å bli 6

7 lokalsamfunnets tusenkunstner. Frivillighetens verdi Utekontaktene er i en særegen posisjon når det gjelder tillit og relasjonsbygging. Vi er primært en tjeneste for ungdom som ikke nås av det øvrige hjelpeapparatet og/eller som synes det er vanskelig å forholde seg til det. Generelt er utekontaktene rause med å gi ungdommene vi kommer i kontakt med nye sjanser. Det er en viktig del av jobben vår. Selv om fleksibiliteten i møte med de unge er en av våre sterke sider, bør vi være forsiktig så vi ikke strekker den for langt. Jeg er ikke i tvil om at mange ungdommer vil komme styrket ut av en ungdomskontraktbasert oppfølging med utekontakten. Kanskje mer styrket enn om de hadde fått andre reaksjoner, eller oppfølging fra andre tjenester. Det er likevel ikke alltid nok å basere større kursendringer på antagelser om kortsiktige individuelle effekter alene. I iveren etter å hjelpe er det viktig at vi stopper opp og diskuterer de grunnleggende verdiene og premissene for oppsøkende sosialt arbeid, og utfordringene ved en eventuell målforskyvning samtidig som vi diskuterer de konkrete henvendelsene. Slik jeg ser det bør ikke utekontakttjenesten bli en tjeneste som ungdom må ha kontakt med fordi man har gjort noe ulovlig. Utekontakten bør fortsatt være en tjeneste for utsatte mennesker som ikke nås av det øvrige hjelpeapparatet. Ungdommene kan ha kontakt fordi de vil og fordi de opplever at de ansatte kan hjelpe dem i deres streben etter et godt liv. Referanser Andersen, Frida Frykten for å bli tatt er kanskje ikke så stor som den burde være. Oblad.no ( ) 7

8 Andersson, Bjørn Finding ways to the hard to reach considerations on the content and concept of outreach work. European journal of social work. 16: Routhledge Taylor & Francis Group. Bergen kommune Tidlig ute - Alternativ til straff for unge som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet ( ) Bydel St.hanshaugen Halvårsrapport Utekontakten ( ) Christophersen, Rune Skutle kan få tilbud om påtaleunnlatelse. Bergenstidende.no ( ) Erdal, Børge Rollen som oppsøkende sosialarbeider. I Ute: Inne, redigert av Børge Erdal. Oslo: Gyldendal Akademisk. Henningsen, Erik og Nora Gotaas, i samarbeid med Marte Feiring «Møter med ungdom i velferdstatens frontlinje». NIBR-rapport 2008:2. Justis- og politidepartementet Prop. 135 L ( ) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven,straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Kommunal veileder. Pedersen, Henning «Oppfølgingsarbeid i oppsøkende tjenester. En diskursanalytisk tilnærming». Masteroppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag. Uteseksjonen, Velferdsetaten Oslo kommune Ut av tåka. Statusrapport for hasjavvenning i Oslo kommune. Skriftserie 02/2012 Uteseksjonen i Oslo. Whelan, Kihama «Videreformidling eller oppfølging noen paradokser i oppsøkende sosialt arbeid». Rus & Samfunn nr. 3/

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen Fagdag 7. mai Sentrumstiltakene: Uteseksjonen Børge Erdal, seksjonsleder borge.erdal@vel.oslo.kommune.no 1 UTESEKSJONEN Sentrums- og storbyavdelingen i (Oslo kommune). Gatebasert oppsøkende sosialt og

Detaljer

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Malin Rørendal Prosjektleder Ut av tåka Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Håvard Haugstvedt Lena Moen http://uteseksjonen.no/ut-av-taka Ut av tåka Uteseksjonen

Detaljer

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Børge Erdal, institusjonssjef Uteseksjonen i Oslo borge.erdal@rme.oslo.kommune.no Utekontaktenes

Detaljer

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf.

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. Uteseksjonen Hasjavvenning i Oslo Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. 951 30 687 Hvordan jobber vi med HAP i Oslo? Uteseksjonen og bydelene Tilnærming

Detaljer

Årsmelding 2014 Felles Ansvar

Årsmelding 2014 Felles Ansvar Årsmelding 2014 Felles Ansvar Felles Ansvar i Salten 2014 Felles Ansvar i Salten ble etablert som permanent tiltak 1.7.2008. Tiltaket har som hovedoppgave å koordinere, samt følge opp ungdom som har begått

Detaljer

NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig

NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig NAV Grünerløkka Innlegg på Husbankens programsamling 26. september 2012 NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig Hanne Aspelien & Ailin Strømsholm Organisasjon NAV-kommune 2012 Sosialsjef

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester B rådssak 1038.1/12 HØRINGSUTTALELSE - ALTERNATIVE REAKSJONER FOR MINDRE ALVORLIGE NARKOTIKALOVBRUDD Sammendrag: Regjeringen oppnevnte i desember

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

KRÅD konferanse i Stavanger 1.september Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo

KRÅD konferanse i Stavanger 1.september Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo KRÅD konferanse i Stavanger 1.september 2010 Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo Majorstua politistasjon 2010 Majorstua politistasjon Sentrum politistasjon

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

TILSKUDDSKONFERANSE. Ellen Gjeruldsen. Fylkesmannen i Rogaland 14. januar Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet TILSKUDDSKONFERANSE Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Ellen Gjeruldsen Rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet NYTT FRA BUFDIR Informasjon om: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen 1 Sortland kommune Midt i Vesterålen 9800 innbyggere Areal 713 km2 2 3 Sortland -- den blå byen. Kommunesenter og regionsenter Handelssenter for om lag 40 000 4 Utfordringer Vekstkommune Sosiale utfordringer

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Oppfølgingsarbeid i oppsøkende tjenester En diskursanalytisk tilnærming

Oppfølgingsarbeid i oppsøkende tjenester En diskursanalytisk tilnærming Oppfølgingsarbeid i oppsøkende tjenester En diskursanalytisk tilnærming Gatenær 2012 - Oslo 18. april 2012 Henning Pedersen, Kompetansesenter rus - Oslo Bakgrunn for studien Oppsøkende arbeid et lite utforska

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

SaLTo handlingsplan Bydel Østensjø 2009 2012 rapport/status for oppfølging av tiltak per 31.12.2012

SaLTo handlingsplan Bydel Østensjø 2009 2012 rapport/status for oppfølging av tiltak per 31.12.2012 SaLTo handlingsplan Bydel Østensjø 2009 2012 rapport/status for oppfølging av tiltak per 31.12.2012 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført, = videreført i plan 2013-2016 Tiltak Status Merknad 1.1.1.1

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en ekstra hånd å leie i for de som av ulike årsaker trenger

Detaljer

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger.

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger. NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom (2012) Denne spørreundersøkelsen tar for seg NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom i 2012, og samordning med andre aktører som jobber med samme gruppe. Utsatt ungdom

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kommune/bydel: Søknadsskjema skal benyttes av bykommunen/bydelen for hvert enkelt tiltak. (Oversendelsesbrevet skal inneholde en oversikt

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/4139-3 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: "NY GIV" OG "LOS"

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/4139-3 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: NY GIV OG LOS Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-3 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: "NY GIV" OG "LOS" Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politioverbetjent Tor Erik Rønne Forebyggende- og mangfoldskoordinator tor.erik.ronne@politiet.no Tlf 48887308 MI i politiet En målrettet

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER

RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER 1 RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER 3,8 stillinger førstelinjetjeneste rus og psykisk helse. 2,6 stillinger ressurstiltak Beate S. Bakken sosionom med videreutdanning; arbeid med samtidig rus og psykisk

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer