Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg. Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad - sluttbehandling

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Tilleggssak Tilleggssak vedr. Revidering av vedtekter eiendomsskatt vil bli sendt ut så snart den er klar. SAKSKART Side Saker til behandling 100/18 16/ /18 14/ Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad - sluttbehandling /18 17/ Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - høring /18 17/ Salg av Vestvold /18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ Søknad om økonomisk støtte til Mulighetsriket - Partnerskap for næringsutvikling i Østfold Aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion - forslag, avtaler og prinsipper for videre utvikling Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet

2 108/18 18/ Referatsaker Handlingsplan med økonomiplan med årsbudsjett /18 18/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 100/18 Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Vestby Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avholder ikke folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. Vedlegg: 1) Innbyggerforslag mottatt fra minsak.no 20. september 2019 «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg» 2) Link til veileder om innbyggerforslag: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag med overskriften «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg». Rådmannen mener de formelle kravene til innbyggerforslag er oppfylt, og at bystyret skal realitetsbehandle forslaget. Sarpsborg bystyre vedtok 11. oktober 2018 (sak 72/18) at Sarpsborg kommune slutter seg til videreføring av Bypakke Nedre Glomma, og med det en bompengefinansiert utbygging av transportsystemet i regionen. Dersom en folkeavstemning ender med et nei til Bypakke Nedre Glomma, vil det mest sannsynlig medføre at transportsystemet i Sarpsborg ikke blir vesentlig oppgradert på lang tid. Rådmannen mener utviklingen av transportsystemet i Nedre Glomma bør ses i sammenheng med samfunnsutvikling i Sarpsborg for øvrig. Kommunens rolle i dette må etter rådmannens oppfatning ivaretas av bystyret. Rådmannen anbefaler ikke folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. Utredning: Sarpsborg kommune mottok 20. september 2018 innbyggerforslag med overskriften «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg». Ifølge «minsak.no» følger det 428 underskrifter med forslaget. Forslaget er utdypet med følgende tekst: «Bypakken for Nedre Glomma vil resultere i 23 bomstasjoner i Fredrikstad og Sarpsborg, hindre kommunikasjon både mellom byene og 3

4 innad i byene og bommene vil påføre oss innbyggere store ekstrautgifter. Vi mener folket må høres i en så omfattende sak og vil ha folkeavstemning i Sarpsborg om Bypakke Nedre Glomma.» Krav til innbyggerforslag Ordningen med innbyggerforslag er beskrevet i kommunelovens 39a. Loven gir innbyggere anledning til å fremme forslag som gjelder kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Dersom 300 innbyggere eller 2 prosent av det totale antall innbyggere i en kommune stiller seg bak forslaget plikter kommunestyret å ta stilling til det. Kommunal og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om innbyggerforslag, som redegjør for hvordan lovteksten og ordningen skal forstås. Denne er vedlagt saken. Loven krever at 300 personer bosatt i Sarpsborg stiller seg bak forslaget for at det skal anses som et innbyggerforslag. Med det innsendte forslaget følger over 400 navn på personer som i henhold til listen har bostedsadresse Sarpsborg. Det vil kreve urimelig mye ressurser å undersøke hvorvidt samtlige personer på listen faktisk er registrert bosatt i Sarpsborg og om de faktisk stiller seg bak forslaget. Rådmannen mener det er overveiende sannsynlig at kravet til antall innbyggere er oppfylt, og legger dette til grunn. Loven har videre bestemmelser om at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som har blitt behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Bystyret i Sarpsborg behandlet også 16. februar 2012 et innbyggerforslag (da het det «innbyggerinitiativ») om bompenger. Dette var imidlertid i foregående bystyreperiode. Rådmannen ser derfor ikke at forslaget rammes av disse bestemmelsene. Rådmannen anser derfor at bystyret har plikt til å realitetsbehandle det innsendte innbyggerforslaget. Sarpsborg kommune mottok forslaget 20. september. Ved at forslaget forelegges bystyret i desember oppfylles lovens krav om at forslaget skal behandles innen seks måneder. Folkeavstemninger nasjonalt og lokalt Det er avholdt seks nasjonale folkeavstemninger i Norge: En om unionsoppløsningen i 1905, en om monarkiet i 1905, to om brennevinsforbud i henholdsvis 1919 og 1926, og to om medlemskap i EF/EU i 1972 og I Norge har det vært avholdt 956 lokale folkeavstemninger om ulike temaer i tidsrommet 1970 til Det årlige antallet har variert fra tre avstemninger i 2008 til 204 i De aller fleste avstemningene gjaldt kommunesammenslåinger. Målform og alkoholsalg har det historisk sett også vært mange folkeavstemninger om. Kommuneloven fikk i 209 en bestemmelse som sier at kommunestyrer og fylkesting selv kan bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger, uten at bestemmelsen angir noe nærmere om hvordan dette skal gjennomføres. Av lokale folkeavstemninger i Sarpsborg kan nevnes de tre folkeavstemningene om vinmonopol, i 1946, 1951 og De to første avstemningene endte med nei til polutsalg i Sarpsborg, før det i 1959 ble ja med mot stemmer. Et utsalg ble så åpnet i I forkant av at storkommunen Sarpsborg ble etablert i 1992 ble det avholdt folkeavstemninger i kommunene Varteig, Skjeberg og Tune. I samtlige avstemninger var det flertall mot storkommune, uten at dette synet ble tatt til følge av Stortinget. Derimot ble en folkeavstemning i Nordre Borge på samme tid avgjørende for hvor grensen mellom Sarpsborg og Fredrikstad går i dag. 4

5 I 2005 var det folkeavstemning om bompengefinansiert veiutbygging i kommunene Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy, da om Tønsbergpakken fase to. Resultatet ble nei til bompenger, og pakkens andre fase ble ikke iverksatt. Folkeavstemningens form Alternativer for folkeavstemning Det er opp til bystyret å avgjøre om det skal avholdes en folkeavstemning eller ikke. Bystyret må også avgjøre en eventuell folkeavstemnings tidspunkt og form. Resultatet av en folkeavstemning vil ikke være juridisk bindende for bystyret. Rådmannen ser det imidlertid som unaturlig at bystyret først initierer en folkeavstemning for så ikke å respektere flertallets syn i denne. Det kan eventuelt settes en nedre grense for deltakelse for at avstemningen skal oppfattes som bindende. Dersom bystyret ønsker en folkeavstemning om bompenger, må det også fattes politiske vedtak om: - Dato for folkeavstemning - Hvem som er stemmeberettiget, inkludert dato for når man må ha bosatt seg i kommunen. - Utforming av stemmesedlene. - Informasjon til innbyggerne. - Stemmekretser og andre forhold rundt gjennomføringen. Konsekvenser for arbeidet med nytt transportsystem Sarpsborg bystyre vedtok 12. april (sak 14/18) en ny samfunnsplan for Sarpsborg. To av strategiene i planen er: Utnytte regionens sentrale beliggenhet og utvikle effektive transportsystemer til lands og til sjøs Utvikle et transportsystem som gjør det lett og komme til og fra arbeidsplasser i Nedre Glomma. Samfunnsplanen legger også vekt på at Sarpsborg skal være en bærekraftig by sosialt, økonomisk og miljømessig. Sarpsborg bystyre vedtok 11. oktober 2018 (sak 72/18) at Sarpsborg kommune slutter seg til videreføring av Bypakke Nedre Glomma, og med det en bompengefinansiert oppgradering av transportsystemet i regionen. Vedtaket innebærer tilslutning til bompengefinansiering av en prosjektportefølje på 12,3 mrd 2018-kr, i tillegg til at gjeld knyttet til bypakkas fase 1 og Kråkerøyforbindelsen skal nedbetales. Sammen med tilsvarende vedtak fra Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune vil dette være grunnlag for forhandlinger med staten om en byvekstavtale, som blant annet vil omhandle statlig bidrag til Nedre Glomma. Det vil også være grunnlag for en stortingsproposisjon og i neste omgang et stortingsvedtak om videreføring av bypakke Nedre Glomma. I vedtaket heter det også at «Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune forutsetter at staten finansierer en betydelig andel av Bypakke Nedre Glomma ved neste rullering av Nasjonal Transportplan (NTP).» I henhold til saksframlegget som lå til grunn for bystyrets vedtak er det planlagt oppstart av utbygging av to prosjekter og oppstart av bompengeinnkreving fra Denne framdriften forutsetter at igangsatt regulering og annen planlegging kan videreføres. En folkeavstemning om bompenger i Sarpsborg kan etter rådmannens vurdering avholdes tidligst våren 2019, fire til seks måneder etter at denne saken behandles i bystyret. I tillegg til at ovennevnte forhold må avklares og avstemningen forberedes, er det behov for noe tid til offentlig debatt. Dersom bystyret vedtar at det skal avholdes en folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma, må det påregnes at arbeidet med regulering og planlegging vil stoppe opp i 5

6 påvente av et avstemningsresultat. Videre må det påregnes at forhandlingene med staten om en byvekstavtale ikke vil starte opp. Dersom en folkeavstemning ender med et nei til Bypakke Nedre Glomma, vil det mest sannsynlig medføre at transportsystemet i Sarpsborg ikke blir vesentlig oppgradert på lang tid. Det foreligger i dag ikke noen alternativ måte å bygge ut veinettet på enn den bompengefinansierte bypakken som er vedtatt. Hvis veinettet i Sarpsborg ikke oppgraderes vil det bli vanskeligere å nå samfunnsplanens mål om vekst i innbyggertallet og vekst i antall arbeidsplasser. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til samfunnsplanens strategier om å utvikle et effektivt transportsystem i Nedre Glomma, som også skal gjøre det lett å komme til og fra arbeidsplasser. Dette er etter rådmannens syn sentrale strategier for å nå planens ambisjoner om befolkningsvekst, vekst i antall arbeidsplasser og en høyere skatteinngang per innbygger, med grunnlag i forutsetningen om et bærekraftig Sarpsborg. Rådmannen forstår at bompenger utgjør en stor belastning for mange innbyggere, men mener det er nødvendig for å nå viktige samfunnsmål. Hensikten med en bompengefinansiert bypakke er å utvikle et fungerende transportsystem for Sarpsborg, og må ses i sammenheng med samfunnsutvikling i Sarpsborg for øvrig. Kommunens helhetlige rolle som samfunnsutvikler må etter rådmannens oppfatning ivaretas av bystyret som det øverste folkevalgte organ. Dermed bør det også være bystyret som beslutter hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å oppnå den ønskede samfunnsutviklingen. Rådmannen anbefaler med grunnlag i dette at det ikke avholdes en folkeavstemning om bypakke Nedre Glomma. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Rådmannen har beregnet at en folkeavstemning blant innbyggerne i Sarpsborg kommune vil medføre kostnader på rundt kroner. De største utgiftspostene vil være godtgjøring til stemmestyrene samt overtidsbetaling til kommunalt ansatte valgmedarbeidere. I tillegg til kostnadene kommer kommunalt ansattes bruk av ordinær arbeidstid, som vil fortrenge andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at folkeavstemningen gjennomføres på én dag, med mulighet for forhåndsstemming i en begrenset periode. Videre forutsettes at avstemningen gjennomføres uten bruk av valgkort, noe som ville medføre en ekstra kostnad på minimum kroner. Rådmannen understreker at dersom folkeavstemningen avholdes i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, vil kostnadene være langt lavere. Miljø: Å avholde en folkeavstemning vil i seg selv ikke ha betydelige konsekvenser for miljøet. Dersom Sarpsborg kommune avviser Bypakke Nedre Glomma vil det stoppe den planlagte utviklingen av et mer miljøvennlig transportsystem i Sarpsborg, som skal stimulere innbyggerne til å reise kollektivt, sykle og gå framfor å kjøre bil. Folkehelse: Å avholde en folkeavstemning vil i seg selv ikke ha betydelige konsekvenser for folkehelsen. Dersom Bypakke Nedre Glomma ikke realiseres vil det i mindre grad bli lagt til rette for at innbyggerne skal sykle og gå, noe som vil være negativt for folkehelsen. 6

7 101/18 Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Terje Gjelten Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune slutter seg til forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad mellom Omberg og Torp med tilknytningsveier til fv. 109 og rv. 111, slik det framkommer i planbeskrivelse med planbestemmelser datert og plankart datert Vedlegg: 1. Planbeskrivelse med planbestemmelser datert Plankart datert Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens kommentarer Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Fredrikstad kommune har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide et forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad, bestående av planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Planforslaget er utarbeidet i samsvar med planprogrammet vedtatt På bakgrunn av konsekvensutredningen som ble lagt ut på høring, og en oppfølgende tilleggsrapport, vedtok bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg og fylkesutvalget at traseen for brua skulle være mellom Omberg og Torp. I planbeskrivelsen er det vist til rapportene som er utarbeidet i analysefasen og som ligger til grunn for kommunedelplanen. Hovedinnholdet i kommunedelplanen er at det båndlegges en korridor som er bred nok til at det kan reguleres og bygges en ny veiforbindelse med bru over Glomma mellom fv. 109 på vestsiden og rv. 111 på østsiden. Det er foreslått en trasé for veien, men endelig plassering av selve veitraseen innenfor det båndlagte området gjøres ved vedtak av reguleringsplan. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn våren 2018, og det kom inn 23 høringsuttalelser. Flere av innspillene er innarbeidet i de reviderte plandokumentene, men mange av innspillene gjelder forhold som behandles i reguleringsfasen. 7

8 Rådmannen mener at forslag til kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad er i samsvar med forutsetningene i planprogrammet og senere politiske vedtak om valg av trasé, og anbefaler at planen vedtas i tråd med plan- og bygningsloven Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Fredrikstad kommune har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide et forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad. Planarbeidet er forankret i Bypakke Nedre Glomma. Tiltakene i Bypakke Nedre Glomma baserer seg i stor grad på gjennomført og kvalitetssikret konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Nedre Glomma fra Denne KVU-en påpeker at det er behov for økt transportkapasitet på tvers av Glomma, da de eksisterende bruene i byene har full kapasitetsutnyttelse i lange perioder av dagen. I henhold til KVU-en vil en supplerende kryssing mellom Sandesund bru og Fredrikstadbrua kunne redusere trafikkarbeid og reisetid vesentlig. Det er også behov for en alternativ bruforbindelse for å redusere barrieren som Glomma utgjør, slik at mobiliteten på tvers av Glomma øker og sårbarheten reduseres. Kommunedelplanen er utarbeidet i samsvar med planprogrammet for kommunedelplan Ny Glommakryssing i Fredrikstad, vedtatt i formannskapet i Fredrikstad Planprogrammet oppgir følgende fem punkter som hovedhensikten med planarbeidet: Avklare trasé for ny bru- og veiløsning over Glomma i Fredrikstad og sikre arealer til ønsket løsning. Avklare god og nødvendig kobling til fv. 109 og rv. 111, samt sikre arealer som ivaretar dette. Avklare sikre og effektive løsninger for sykkel, gange og kollektivtransport, samt sikre arealer som ivaretar dette. Framtidig veiløsning for ny Glommakryssing vil kunne berøre framtidig dobbeltsporet jernbane på vestsiden av Glomma. Planarbeidet skal gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo - Halden og melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan Bidra til at Bypakkas mål nås og at framdriften i Bypakka overholdes. Forslag til kommunedelplan bygger på følgende rapporter/notater: Planprogram for kommunedelplan: Ny Glommakryssing i Fredrikstad Ny Glommabru i Fredrikstad kommune. Kommunedelplan. Oppsummering av idéseminar Ny bru over Glomma - Målnotat Temautredning Transportanalyse Temautredning Støy og luftforurensning Temautredning Nærmiljø og friluftsliv Temautredning Kulturminner og kulturmiljø Temautredning Vassdrag og vassdragsmiljø Temautredning Landskapsbilde Temautredning Lokale og regionale virkninger Temautredning Naturressurser Temautredning Naturmiljø, revidert Temautredning Prissatte konsekvenser Hovedrapport Konsekvensutredning Arbeidsrapport Teknisk/økonomisk gjennomførbarhet Supplerende vurderinger av midtre og nordre alternativ

9 Tekniske tegninger - tegningshefte Risiko- og sårbarhetsanalyse Ny bru over Glomma - Miljøoppfølgingsprogram Ny bru over Glomma - Støyrapport med støysonekart Rapport: Kartlegging av salamandernes trekkruter ved Nordre Torp sept Valg av trasé Planområdet var innledningsvis avgrenset av fv. 109 i vest, rv. 111 i øst, Fredrikstadbrua i sør og litt sør for Visterflo i nord. På bakgrunn av idéseminar og påfølgende møter i planarbeidets faggruppe, ble det besluttet å konsekvensutrede sju traséalternativer fordelt på tre korridorer. Den nordre korridoren hadde tre traséalternativer mellom Valle/Omberg og Torp/Moum, den midtre korridoren hadde to traséalternativer mellom Råbekken og Sandem, mens den søndre korridoren hadde to traséalternativer mellom Kiæråsen og Lundheim. Et 0- alternativ (eksisterende bru) ble også utredet. Konsekvensutredningen ble lagt ut for høring og offentlig ettersyn høsten Etter høringen ble det gjort en tilleggsutredning for traséalternativ 2.4 mellom Råbekken og Sandem samt et optimalisert alternativ basert på en kombinasjon av de to traséalternativene 1.2 og 1.3 mellom Omberg og Torp/Moum, kalt alternativ 1.8. Med utgangspunkt i konsekvensutredningen, høringsuttalelsene til denne, samt tilleggsutredningen, fattet bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg og Fylkesutvalget i Østfold , beslutning om at det skal legges fram et forslag til kommunedelplan som baserer seg på traséalternativ 1.8 mellom Omberg og Torp. Ved førstegangsbehandling av saken i formannskapet i Fredrikstad ble det vedtatt å utvide planområdet øst for Glomma før planforslaget ble sendt til høring og offentlig ettersyn. Medvirkning Utover lovpålagte høringer og offentlig ettersyn av plandokumenter, har det vært lagt opp til brede og åpne medvirkningsprosesser. I ulike faser av planprosessen er det blitt arrangert til sammen fire åpne møter med høy deltakelse. Egne møter med berørte grunneiere har blitt avholdt. Innenfor utredningstemaet nærmiljø og friluftsliv har det blitt arrangert medvirkningsverksteder. På disse har lokalsamfunnsutvalgene samt lokale lag, foreninger og privatpersoner bidratt med lokalkunnskap som har dannet et viktig grunnlag for konsekvensutredningen for nærmiljø og friluftsliv. Foreslått trasé og innhold i planen Det er laget et forprosjekt for veien som underlag for kommunedelplanen. Ny tilførselsvei tar av fra fv. 109 i kryss med Bjørnengveien, og følger denne i ca. 900 meter fram til forbi godsterminalen på Valle. Traseen dreier så svakt mot øst for å følge Ombergveien til den krysser over Glomma like nord for Ombergfjellet. På østsiden av Glomma kommer brua inn mellom dyrket mark på Torp Nordre. Traseen tilknyttes rv. 111 rett nord for Torpebergveien. Traseen kan justeres noe innenfor det området som båndlegges i kommunedelplanen. Endelig plassering innenfor det båndlagte området og teknisk utforming av veianlegget med tilstøtende arealer, vil bli fastsatt i en reguleringsprosess etter at kommunedelplanen er vedtatt. Forprosjektet har ikke tatt stilling til endelig design eller utforming av brua. Kommunedelplanen skal i første rekke sikre traseen for ny bru over Glomma med forbindelsesveier og tilknytning til fv. 109 og rv Det er avsatt en korridor som er bred nok til å ivareta veien med sideareal, areal til midlertidige anleggstiltak og omlegging av tilstøtende veier og avkjørsler. Det er ikke tatt stilling til om anlegget skal bygges med to eller fire kjørefelt, men i forprosjektet er det tatt utgangspunkt i en trasé med fire felt og med adskilte gang- og sykkelveier. 9

10 Kommunedelplanen båndlegger et areal på 600,3 daa, inkludert områder i vann. Skisseprosjekt for ny bru og adkomstvei tilsier at om lag 80 daa landareal vil bli permanent beslaglagt til samferdselsformål ved en senere regulering. Av dette anslås ca. 30 daa å være landbruksareal i drift, samt ca. 6 daa beitemark og skog. Planområdet berører ca. 40 grunneiendommer, i hovedsak eksisterende landbruksareal, industri og veiareal. Det skisserte veianlegget berører ca. 10 boliger. I tillegg kan ca. 45 boligeiendommer utenfor plangrensen bli berørt av støy. Anlegget tilfredsstiller kravene til universell utforming med maksimalt 5 prosent stigning. Etter tilbakemeldinger fra Borg Havn og Kystverket settes den frie seilingshøyden under brua til minimum 34 meter. Fri høyde over jernbanen settes til 7,7 meter. Plankart og bestemmelser Plankartet inneholder ikke arealformål, og arealformålene innenfor planområdet vil derfor samsvare med gjeldende kommuneplan i Fredrikstad. I plankartet er areal til nytt veianlegg vist med hensynssone "H 710 båndlegging for framtidig regulering" og rutet skravur. Denne båndleggingen dekker alt areal innenfor planavgrensningen. Et båndleggingsvedtak er i utgangspunktet tidsbegrenset til fire år, men kan forlenges til åtte år. Traséalternativ 1.8 er tegnet inn med tykk rød strek, sideveier med tynn rød strek og gang- og sykkelveier med stiplet rød strek. Disse har ingen tidsbegrensning. Den inntegnede traseen for hovedveien, sideveiene og gang- og sykkelveiene er ikke juridisk bindende ved vedtak av kommunedelplanen og ved en framtidig regulering kan plasseringen justeres innenfor det båndlagte området. Dette gjelder også annen veigrunn, grøntareal og tekniske anlegg. Antall felt for veianlegget vil også bli bestemt i reguleringsprosessen. Foruten bestemmelsene knyttet til hensynssoner, dreier mange av planbestemmelsene seg om forhold som må hensyntas og/eller utredes nærmere i reguleringsfasen. Det stilles blant annet rekkefølgekrav, krav om geotekniske og arkeologiske undersøkelser og at bruas synlighet og samspill med omgivelsene utredes under reguleringen. Konsekvenser av planforslaget I planbeskrivelsen er det tatt med en vurdering av konsekvenser av planalternativet sammenlignet med 0-alternativet, som er definert som dagens Fredrikstadbru og tilhørende veinett, og hvordan forholdene på eksisterende veinett som fv. 109, rv. 110 og rv. 111 vil utvikle seg dersom ny Glommabru ikke bygges. Konsekvensene er vurdert innenfor følgende kategorier: transportanalyse, prissatte konsekvenser, ikke-prissatte konsekvenser, lokal og regional utvikling og andre konsekvenser. En vurdering av samlet virkning er at et nytt veianlegg som kommunedelplanen legger til rette for, vil ha en samlet positiv konsekvens sammenlignet med 0-alternativet når alle utredningstemaer sees i sammenheng. Alternativ er valgt med sikte på å oppnå positive konsekvenser og begrense negative konsekvenser. Den nordre korridoren, som omfatter den valgte traseen, gir best måloppnåelse med hensyn til kjøretid/forsinkelser for transport mellom Øra og E6 mot Oslo, og den gir mulighet til å etablere nye busslinjer som kan gi en god kollektivbetjening på begge sider av Glomma. Foreslått traséalternativ gir en av de laveste investeringskostnadene pga. minst usikkerhet om grunnforhold og at terrenget muliggjør en kortere bru. Traséalternativ 1.8 er også blant de beste når det gjelder hensynet til naturmangfold. Ulempene er forsøkt begrenset ved at anlegget legges slik at det går med minst mulig jordbruksareal og færrest mulig boliger blir berørt. 10

11 Høring og offentlig ettersyn av planforslaget Forslag til kommunedelplan lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden Bane NOR ble gitt utsatt frist til høringsuttalelser ble sendt inn: 11 fra offentlige instanser, 3 fra foreninger eller bedrifter og 9 fra privatpersoner. Se vedlegg 3 for sammendrag av innspillene og rådmannens kommentarer til dem. Vurdering av innspill Mange av innspillene som kom inn i høringsperioden gjelder forhold som avklares først i reguleringsfasen. Blant privatpersoner spesielt er det mange som har spilt inn at veitraseen øst for Glomma bør flyttes lenger nord i planområdet, for å få veien lenger unna boligbebyggelsen på Torpeberget. Nøyaktig trasé fastlegges gjennom vedtak av reguleringsplan. Rådmannen vurderer at traséalternativ 1.8 bør forbli inntegnet i plankartet, da dette alternativet vurderes å ha størst samfunnsnytte og minst negative konsekvenser totalt sett i konsekvensutredningen. Basert på innkomne innspill fra høringen er det gjort noen revideringer av planforslaget. Dette gjelder både tekstlige småfeil eller uklarheter i planbeskrivelsen, men også noen endringer i planbestemmelser, plankart og innhold/vurderinger i planbeskrivelsen. For de mindre revideringene vises det til rådmannens kommentarer i vedlegg 3, mens de større revideringene gjennomgås under. Bane NOR varslet i høringsperioden innsigelse om det ikke ble tatt større hensyn til eksisterende jernbane og planlegging av framtidig dobbeltspor i planbestemmelsene og plankartet. I et møte mellom Fredrikstad kommune, plankonsulent Asplan Viak, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Bane NOR, ble det enighet om nye/endrede planbestemmelser og avgrensninger av hensynssoner i plankartet. De konkrete endringene er gjengitt i sammendraget av Bane NORs innspill, se vedlegg 3. I planforslaget som ble sendt på høring satt planbestemmelse 1.B seilingshøyden under brua til 34 meter ved normalvannstand i Glomma. Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse at det er uheldig å fastsette vertikal klaring i planbestemmelser, da det på senere tidspunkt kan komme momenter som medfører behov for å endre vertikal klaring. Tidligere i planprosessen har imidlertid Borg Havn gitt tilbakemelding om at 34 meter seilingshøyde er tilstrekkelig for skipstrafikken til Sarpsborg. Rådmannen vurderer at dette best løses ved å endre den nevnte planbestemmelsen til å fastslå en seilingshøyde på minimum 34 meter. I praksis åpner dette for en seilingshøyde mellom 34 og 39,5 meter under ny bru, da sistnevnte er seilingshøyden under Fredrikstadbrua. Etter innspill fra fylkeskonservatoren legges det inn i plankartet en hensynssone H730 for bevaring kulturminner på jordet sør for Valle godsterminal. Her ble det sent i 2017 oppdaget et forholdsvis omfattende forhistorisk bosetningsområde, som er automatisk fredet. Johan M. Torp, en berørt grunneier på østsiden av Glomma, har engasjert biologisk kompetanse for å få gjennomført en naturtypekartlegging på eiendommen. I følge biologisk mangfold-rapporten som ble lagt ved høringsuttalelsen, vil traséalternativ 1.8 berøre flere registrerte naturverdier som ikke eller i liten grad er omtalt i høringsutgaven av planbeskrivelsen, deriblant hule eiker, stor salamander og naturtypen store, gamle trær. Planbeskrivelsens/konsekvensutredningens vurderinger av naturverdier baserer seg på tilgjengelig informasjon i relevante databaser, noe som er i tråd med planprogrammet. For å kvalitetssikre funnene i den innsendte rapporten, har det i september 2018 blitt gjennomført en registrering av vandringene til salamander fra salamanderdammen på gården Torp nordre. Basert på funnene har det blitt gjort endringer i planbeskrivelsen og relevante grunnlagsdokumenter. For å sikre at det tas hensyn til trærne og salamanderne ved Torp nordre, er det i revidert plan lagt inn en hensynssone med særlige hensyn til bevaring (H560) rundt gården, med tilhørende bestemmelse 2.C. 11

12 Rådmannens vurdering: Det er rådmannens vurdering at forslag til kommunedelplan er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Det følger opp vedtatt trasé for ny bru over Glomma i Fredrikstad. Selv om det er vist en foreslått trasé for veien, vil rådmannen peke på at det fremdeles er muligheter til å justere traseen innenfor det båndlagte området i forbindelse med den påfølgende utarbeidelsen av reguleringsplan. Utvidelsen av planområdet nordover mot Leca på østsiden av Glomma, som ble vedtatt ved utlegging av planforslaget til høring og offentlig ettersyn, gir et større mulighetsrom for justering av traseen. Bygging av ny bru over Glomma vil få konsekvenser for nærmiljøet. Dette er beskrevet i dokumentene det er vist til i planbeskrivelsen, og oppsummert i den. Rådmannen mener at fordelene er større enn ulempene ved bygging av ny bru. Plankart og planbestemmelsene ivaretar nødvendige forhold som skal ivaretas i en kommunedelplan, og gir viktige føringer for det påfølgende reguleringsarbeidet. For å sikre en forsvarlig behandling, mener rådmannen at det har vært nødvendig med den ekstra tiden planprosessen har tatt sammenlignet med opprinnelig framdriftsplan. Mange alternativer har blitt grundig utredet og det har vært gode og brede medvirkningsprosesser utover lovens minstekrav. En ny veiforbindelse over Glomma er viktig for å avlaste Fredrikstadbrua og dempe trafikken gjennom de hardt belastede kryssene langs fv. 109 og rv. 110 sentralt i byen. Både av hensyn til trafikkflyten og samfunnsberedskapen er det viktig å ha et alternativ til Fredrikstadbrua i de tilfeller den blir stengt eller har begrenset framkommelighet, enten det er av planlagte årsaker eller ikke. En ny tverrforbindelse over Glomma åpner for nye kollektivruter som kan styrke bussens attraktivitet. God tilrettelegging for gående og syklende over ny bru og langs tilkomstveiene kan gjøre det enklere å velge sykkelen eller å ta beina fatt i hverdagen. Med gode koblinger til Glommastien åpner ny Glommakryssing også for nye turmuligheter. Hvor mange felt veianlegget skal ha og om enkelte av feltene skal være forbeholdt eksempelvis kollektivtrafikk eller samkjøring, avgjøres ikke på dette plannivået. Av hensyn til Bypakke Nedre Glommas operative mål om nullvekst i personbiltrafikken, er det imidlertid viktig å være bevisst på at en ny bru i utgangspunktet også vil gjøre det raskere og enklere å kjøre bil. Det finnes imidlertid flere tiltak som kan iverksettes for å begrense denne effekten, og for å tilrettelegge for økt bruk av sykkel, gange og kollektivløsninger. Rådmannen forutsetter at dette blir en viktig del av det videre arbeidet med bruprosjektet. Hensynet til nullvekstmålet og bilrestriktive tiltak må imidlertid ses i sammenheng med og balanseres mot bypakkas mål om et effektivt og hensiktsmessig transportsystem for regionens næringsliv. For å unngå unødig langvarig båndlegging av arealene som blir dekket av hensynssone for veianlegget, er det viktig at reguleringsarbeidet kommer raskt i gang etter vedtak av kommunedelplanen. Det er viktig for næringslivet og beboerne i området å ha klare rammer for hvordan de kan drive næringsvirksomhet i området og hvordan boforholdene kan forventes å bli. Arealene langs tilkomstveiene til brua vil bli attraktive for utbyggingsformål, spesielt til næringsvirksomhet. Det er viktig at Fredrikstad kommune er dette bevisst og at det føres en arealpolitikk som er i tråd med nasjonale og regionale føringer og kommunens overordnede planer. Rammer for dette legges i ny kommuneplan, arealdelen ( ) Behandling i Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma: Saken er behandlet i Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppas vedtak er i samsvar med rådmannens innstilling i denne saken. 12

13 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Etter vedtaket overtar Østfold fylkeskommune som prosjekteier og Statens vegvesen vil få ansvar for å utarbeide reguleringsplan. Miljø: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for miljøet. Konsekvenser, herunder for miljøet, av ny bru over Glomma i Fredrikstad er beskrevet i planbeskrivelsen kapittel 6. Folkehelse: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for levekår/folkehelse i Sarpsborg kommune. I et folkehelseperspektiv er det positivt med en bruforbindelse som gir bedre mobilitet for gående og syklende på tvers av Glomma. En ny veiforbindelse vil i anleggsfasen og etter åpning påvirke nærmiljøet. Det er utarbeidet en støyrapport for veianlegget. Det må gjøres tiltak for å redusere støypåvirkningen på nærmiljøet slik at denne er innenfor de gjeldende normene. 13

14 102/18 Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - høring Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Irene Vestby og Øystein Ulfeng Paulsen Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune har følgende innspill til Østfold fylkeskommune angående sak om «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold Høringsforslag»: a) Dagens bussrute Halden Fredrikstad Moss har et visst «underveismarked», blant annet i Skjeberg. Det er et felles bo- og arbeidsmarked i regionen, og det er uheldig at det ikke vil være et effektivt kollektivtilbud mellom Skjeberg og Fredrikstad. Tilbudet bør opprettholdes. b) Sarpsborg kommune mener det er viktig å opprettholde et busstilbud som Sarpsborg Oslo og rute Halden-Sarpsborg-Moss frem til Intercity er et reelt alternativ, herunder at det er inngått en avtale med Jernbanedirektoratet om pris på togstrekning tilsvarende bussrute. c) Det nye tilbudet må fremstå som attraktivt, helhetlig og sømløst, og det må legges vekt på god tilrettelegging for overgang mellom trafikantgrupper. 2. Innspillene i punkt 1 samt saksframlegget oversendes Østfold fylkeskommune som Sarpsborg kommunes høringsuttalelse til «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold». Vedlegg: 1. UA-rapport 101/2018 Utredning av kollektivtilbudet i Østfold 2. Saksframlegg utredning av kollektivtilbudet i Østfold Høringsforslag. Sak PS 52/2018 i samferdselskomitéen, Østfold fylkeskommune. Sammendrag: UA-rapport 101/2018 «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold» er sammen med fylkeskommunens merknader sendt på høring. Svarfrist er 30. november I denne høringsuttalelsen er det lagt vekt på forhold som har betydning for Sarpsborg kommune. Østfoldringen Askim Mysen Rakkestad - Sarpsborg Skiptvet foreslås delt i to der østre linje (Askim Mysen Rakkestad Sarpsborg) får høyere frekvens enn vestre linje (Askim Skiptvet). Sarpsborg Skiptvet dekkes av sekundærlinje. En sammenslåing av to ruter medfører at ruten som binder sammen byene Halden Fredrikstad Moss går ut, og tilbudet blir Halden-Skjeberg-Sarpsborg-Kalnes-Rygge-Råde- Moss. Ved å slå rutene sammen kan frekvensen økes og driftsdøgnet forlenges. Reisende til Fredrikstad henvises til Glommaringen til/fra Fredrikstad. 14

15 Det er også sett på noen endringer som kan komme den dagen InterCity er på plass. Videre er det pekt på tiltak som innfartsparkering på ruter knyttet til Sarpsborg. Rådmannen støtter de forslagene som er fremmet for langrutene med tilknytning til Sarpsborg, men vil i likhet med Østfold fylkeskommune foreslå følgende unntak: Utredningen foreslår at det ikke blir noen forbindelse fra Halden til Fredrikstad via Skjeberg. Dagens rute binder byene Halden Fredrikstad Moss sammen og har et visst «underveismarked», blant annet i Skjeberg. Rådmannen mener det er uheldig at det ikke vil være et effektivt kollektivtilbud for de som pendler til/fra Fredrikstad i dette området. Tilbudet bør opprettholdes. Utredningen foreslår at busstilbudene Halden-Sarpsborg-Oslo avvikles når InterCitytilbudet er oppgradert. Rådmannen mener dette forutsetter at det foreligger en avtale med Jernbanedirektoratet om pris på togstrekning tilsvarende bussruter. Det nye tilbudet må fremstå som attraktivt, helhetlig og sømløst, og det må legges vekt på god tilrettelegging for overgang mellom trafikantgrupper. Utredning: Bakgrunn for saken UA-rapport 101/2018 «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold» er sammen med fylkeskommunens merknader sendt på høring. Svarfrist er 30. november Fylkesrådmannen har gitt Urbanet Analyse, i samarbeid med Asplan Viak, i oppdrag å utarbeide et helhetlig kollektivtilbud for Østfold. Dagens tilbud og nye tilbud skal ses i sammenheng, og det skal tas utgangspunkt i kundenes eksisterende og fremtidig forventede reisebehov frem mot Utredningen skal bidra til utvikling av et nytt kollektivtilbud i Østfold med forslag til rutestruktur- og tilbud, frekvenser samt økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak på kort og lang sikt og med fokus på sømløse reiser. Hovedmålet med prosjektet er å utrede et enklere tilbud som treffer markedet det skal være enkelt å bruke enkelt å videreutvikle enkelt å informere om. Prosjektet har vært todelt, der «Utredning av kollektivtilbudet i Nedre Glomma» er gjennomført og nytt tilbud ble satt i drift 25. juni 2018, med utgangspunkt i fylkestingets vedtak 7. desember Sarpsborg bystyre behandlet høringsuttalelse til denne utredningen i sak 114/17. Foreliggende utredning omfatter kollektivtilbudene i Østfold utenfor Nedre Glomma, og tar utgangspunkt i vedtatte prinsipper for et fremtidig kollektivtilbud i Østfold, jf. sak til Samferdselskomitéen 7. februar 2017; «Etablering og endring av kollektivtilbudet i Østfold skal ta utgangspunkt i rutehierarkiet slik dette fremgår av fylkesrådmannens vurdering». Prinsippene kan leses i vedlagte saksframlegg utredning av kollektivtilbudet i Østfold Høringsforslag. Sak PS 52/2018 i samferdselskomitéen, Østfold fylkeskommune. Forslag til nytt kollektivtilbud skal baseres på dagens driftsrammer. Sarpsborg kommune berøres i denne utredningen hovedsakelig av tilbudet i regionale ruter. I denne høringsuttalelsen er det lagt vekt på forhold som har betydning for Sarpsborg kommune. Utredningen foreslår følgende endringer på busslinjer som angår/berører Sarpsborg Regionale ruter - Østfoldringen foreslås i rapporten inndelt i to, der én rute (Ø1) betjener strekningen Askim-Mysen-Rakkestad-Sarpsborg og én rute (Ø2) strekningen Skiptvet-Askim - (Mysen). Ø1 bør ha faste avgangstider og kan kjøres med timefrekvens, eventuelt med en ekstra avgang morgen og ettermiddag for å betjene arbeidsreisemarkedet. 15

16 - Med forslaget om Ø1 og Ø2 kappes Østfoldringen i to og som en kompensasjon foreslås et sekundærtilbud mellom Skiptvet og Sarpsborg. Det foreslås et par avganger om dagen, tilpasset arbeidsreiser. Dette vurderes som nok da reiseetterspørselen er lav. - Dagens rute Halden Skjeberg Fredrikstad - Moss og ruten Sarpsborg - Moss går mellom de største byene, gjennom hele fylket, binder byene sammen og har et visst «underveismarked». Disse rutene foreslås slått sammen til en ny rute. Denne nye ruten vil betjene strekningen Halden-Skjeberg-Sarpsborg-Kalnes-Rygge- Råde-Moss. Ved å slå rutene sammen kan frekvensen økes og driftsdøgnet forlenges. Det blir ikke lenger tilbud om buss fra Halden via Skjeberg direkte til Fredrikstad. Da må reisende bli med til Sarpsborg sentrum og ta Glommaringen derfra. Viktige tiltak for å bygge oppunder kollektivtransporten Utredningen peker på en rekke tiltak for å sikre bussen god fremkommelighet. Tiltak som er relevante for Sarpsborg er følgende: - Innfartsparkering til tog. Det pekes på at Råde er et reelt innfartsparkeringsalternativ for beboere i Sarpsborg når de skal reise med tog. Utredningen foreslår at det også legges til rette for at de som parkerer der kan velge alternativet å reise videre med buss. - Det er viktig å etablere parkeringsplasser ved de regionale hovedrutene og det pekes særlig på ruten Askim Mysen Rakkestad Sarpsborg. Utredningen foreslår innfartsparkering i Rakkestad, evt. Rudskogen. Østfold fylkeskommune har følgende merknader til utredningen: - Utredningen foreslår å fjerne ruten Sarpsborg Oslo på lengre sikt. Dette med bakgrunn i forventet kapasitetsøkning og flere avganger i forbindelse med InterCity-utbyggingen. Det vurderes at denne ruten vil bli overflødig. Østfold fylkeskommune gjør oppmerksom på at denne ruten er en kommersiell busslinje som Østfold fylkeskommune ikke har råderett over. Fylkeskommunen har imidlertid inngått en avtale om kjøp av lokale busstjenester fra linjen. Denne avtalen vurderer Østfold fylkeskommune at kan gå ut ved en betydelig økt satsing på ruten mellom Halden-Sarpsborg-Moss. - Ruten Halden Fredrikstad Moss og ruten Halden Sarpsborg Moss har en del lokale reiser og skolereiser som gjør det vanskelig å redusere disse tilbudene nevneverdig. Hvis det oppnås enighet om en avtale med Jernbanedirektoratet om pris på togstrekning Halden Sarpsborg Fredrikstad, kan man vurdere en reduksjon og heller øke busstilbudet til jernbanestasjonene. - Det bør vurderes en omlegging av Østfoldringen i tråd med anbefalingene i rapporten. Årsaken er at disse tilbudene er svært kostbare pr reise, og en omlegging kan gi rom til å styrke andre lokale reiser og tilbringerskyss til knutepunkt. Rådmannens vurdering UA-rapport 101/2018 Utredning av kollektivtilbudet i Østfold redegjør på en god måte hva som er dagens situasjon både med hensyn til fakta knyttet til befolkning, pendling, reisebehov og transportstrømmer. Utredningen sier også noe om dagens bruk av kollektivtilbudet i Østfold samt hvordan befolkningen opplever tilbudet og hvor kjent det er. For Sarpsborg kommune er det viktig at nytt kollektivtilbud sørger for god tilgjengelighet til viktige arbeidsplasser i arbeidsmarkedet i Østfold, herunder Grålum og Kalnes. Det er viktig å ha et miljøvennlig tilbud gjennom regionale ruter med gode muligheter for overganger mellom tog og buss. Det kan ikke forventes at kollektivreisende bytter til tog dersom 16

17 bussruter blir fjernet. Rådmannen mener at prisene på togreiser må ned dersom togreiser skal være et reelt alternativ for buss. Rådmannen vurderer at det er utredet og foreslått fornuftige løsninger for flere av langrutene som berører Sarpsborg. Den nye løsningen med Ø1 og Ø2 vil kunne øke frekvensen for den delen av Østfoldringen der det er størst befolkningsgrunnlag og størst pendling. Rådmannen støtter forslaget med sekundærrute mellom Sarpsborg og Skiptvet for å kompensere for «kappet» Østfoldringen. Utredningen foreslår at det ikke blir noen forbindelse fra Halden til Fredrikstad via Skjeberg. Rådmannen ser at det kan være en gevinst med sammenslåing av rutene det gir en økt frekvens fra Halden til Kalnes, og samtidig gir det et nytt tilbud med kobling Halden til Sarpsborg sentrum. Dagens rute binder byene Halden Fredrikstad Moss sammen og har et visst «underveismarked», blant annet i Skjeberg. Rådmannen støtter fylkeskommunens vurdering og mener det er uheldig at det ikke vil være et effektivt kollektivtilbud for de som pendler til/fra Fredrikstad i dette området. Rådmannen støtter ikke en avvikling av ruten Sarpsborg Oslo før tidligst når ny Intercityløsning er på plass, og da under forutsetning om at det er en avtale med Jernbanedirektoratet om en pris på togstrekning tilsvarende bussrute. Fylkeskommunen mener det samme, men kommenterer også at en økt satsing på ruten Halden Sarpsborg Moss kan kompensere for tilbudet Sarpsborg Oslo. Dette er rådmannen ikke enig i da dagens rute Sarpsborg Oslo er en mer effektiv pendlingsrute til Oslo uten så mange stopp som ruten Halden Sarpsborg Moss. Dette må også sees opp mot behovet for «Sømløse reiser». For å gjøre kollektivtilbudet så attraktivt som mulig og for å oppnå best mulig nytte, er det viktig at overganger mellom forskjellige reisemidler gjøres så sømløse og effektive som mulig. Det kan være en utfordring dersom mange stopp og/eller «skyttelbuss» til stasjonen blir en barriere og en tidstyv. Rådmannen støtter fylkeskommunens standpunkt om at et forbedret busstilbud til togstasjonene kan prioriteres på bekostning av rute Halden-Sarpsborg-Moss dersom det oppnås enighet med Jernbanedirektoratet om en prisavtale på togstrekning tilsvarende bussrute. Rådmannen er positiv til tiltak knyttet til innfartsparkering dette gir en reell mulighet for flere til å reise kollektivt til Sarpsborg. Dette sammen med de øvrige tiltakene for bedre kollektivtilbud, vil bidra til færre reiser med personbil og færre kjøretøykilometer. Dette er viktig for å nå målene i bypakka og inngå en byvekstavtale. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: De foreslåtte endringene på rutetilbudet er utelukkende knyttet til fylkeskommunale eller statlige veier. Det får ikke konsekvenser for evt. tiltak som f.eks buss-skur langs kommunal vei. Anbefalingene i utredningen medfører ikke konsekvenser for kommunal økonomi. Miljø: Transportarbeid utført med kollektivtransport er sammenlignet med personbil mer ressursbesparende og krever mindre areal til infrastruktur. Forslagene som ligger i utredningen knyttet til langrutene vil kunne øke andelen kollektivreisende til/fra nedre Glomma. Dette er positivt for målet om færre personbilreiser og færre kjøretøykilometer. Folkehelse: Reisevaner som innebærer bruk av kollektivtransport medfører også ofte bruk av sykkel og gange til holdeplasser/målpunkt, og bidrar slik til økt fysisk aktivitet. 17

18 103/18 Salg av Vestvold Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Elisabeth Grønberg Langvik, Halvor Nome, Christoffer Ramstad, Trond Klausen, Sten Erik Knive, Emilie Cosson-Eide Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune selger jord- og skogsarealene tilhørende eiendommen Vestvold som tilleggsarealer til annen landbrukseiendom. 2. Rådmannen gis fullmakt til å tilby de lag og foreninger som i dag benytter kulturhuset evt. øvrige foreninger i omegn å overta dette vederlagsfritt. 3. Dersom ingen lag og foreninger er interessert i å overta kulturhuset innen mai 2019, selges det på det åpne marked. 4. Inntektene fra salget tilfaller Lensmann A. Næss og hustrus veifond, i tråd med testamentariske bestemmelser for eiendommen. Vedlegg: 1. Møteprotokoll fra møte i Lensmann A. Næss og hustrus veifond fra 11.oktober Kopi av testament 3. Kartutsnitt som viser arealene Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune beholder det gamle barnehagebygget på Vestvold, da det er behov for å benytte dette til et skjermet tilbud til enkelte skoleelever. Rådmannen foreslår at kulturhuset og øvrig bebyggelse overdras vederlagsfritt til lag og foreninger med naturlig tilhørighet i nærområdet. Det tilrås også at kommunen selger jord- og skogarealene under eiendommen Vestvold som tilleggsarealer til annen landbrukseiendom. Utredning: Faktum om eiendommen, bygningene samt dagens bruk Eiendommen Vestvold, (gnr bnr. 10 og 17 og gnr 3042 bnr 19) var i sin tid en testamentarisk gave fra Lensmann Anders Næss og hans hustru Olga Næss til Varteig kommune. Eiendommen består i dag av flere teiger på til sammen ca. 100 dekar. Eiendommen ble overtatt av Varteig kommune i 1952 og overført til Sarpsborg kommune etter kommunesammenslåingen i

19 Testamentarisk bestemmelse ved salg av hele eller deler av Vestvold Ved en vurdering om salg, må testamentet fra ekteparet Næss tas hensyn til. I testamentet heter det: «Såfremt kommunen senere vil selge eiendommen, innbo og utvendig løsøre, skal salgssummen herfor overgå til det foran nevnte veifond.» Veifondet det henvises til i testamentet er Lensmann A. Næss og hustrus veifond. Inntektene fra et evt. salg vil derfor ikke tilfalle Sarpsborg kommune, men nevnte veifond. Eiendommens størrelse, bruk og økonomi Av eiendommen leier Sarpsborg kommune ut om lag 50 dekar til Varteig Agro DA som drifter den delen av eiendommen som består av dyrket mark. Eiendommen har også noe skog. Disse arealene har planstatus LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Resten av eiendommen har planstatus bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. På denne delen av eiendommen ligger bygningen tidligere Vestvold barnehage, Vestvold kultursenter, en nedlagt barnepark og noen uthus av varierende størrelse. Det tidligere barnehagebygget brukes for tiden delvis av kommuneområde velferd i forbindelse med avlastningsvedtak og som dagsentertilbud til en person med spesielle behov. Vestvold kultursenter 2. etg brukes av Varteig bygdekvinnelag som vevstue. Vestvold kultursenter leies ut til lag, foreninger og privatpersoner gjennom servicetorget. I 2017 var leieinntektene for bygget kr ,-. Energiutgifter, forsikring og kommunale avgifter på eiendommen var på kr ,- i Under eiendommen Vestvold er det pr i dag 5 festetomter. Inntekter av tidligere innløste festetomter under Vestvold har tilfalt Lensmann A.Næss og hustrus veifond i tråd med testamentarisk bestemmelse for eiendommen. Kommunen har sendt ut informasjonsbrev til samtlige som fester tomt av Sarpsborg kommune og opplyst om mulighetene for innløsning. Det er frivillig og helt opp til fester om man vil innløse sin tomt eller ikke. Festetomtene og utleien av 50 dekar til Varteig Agro beløper seg til kr årlig. Vurderinger om kommunalt behov for eiendommen og evt salg Beholde det tidligere barnehagebygget Under arbeidet med saken har rådmannen avklart at kommunen selv har behov for å benytte det gamle barnehagebygget som avlastningstilbud for skole. Enhet alternative skolearenaer og til dels enkelte skoler har i deler av skoleåret behov for å skjerme elever fra den ordinære undervisningen. Perioden hvor eleven/elevene har behov for skjerming er vanskelig å definere da det er ut fra den enkelte elevs behov. Skjermingen er av en slik karakter at et grupperom i tilknytning til resten av skolen ikke er godt nok. Skjermingen er et nødvendig tiltak for at eleven skal få ro og en mulighet til å bygge seg opp for å klare komme tilbake til en ordinær opplæringssituasjon. De siste årene har omfanget for slik skjerming av enkelte elever økt. Rådmannen vurderer at det gamle barnehagebygget på Vestvold er egnede arealer til slik bruk og at det er hensiktsmessig å beholde dette i kommunalt eie. Det samme gjelder de gjenværende arealene som i dag er bortfestet inkl. arealer til veigrunn og grøntområde rundt boligfeltet Vestvoldlia. Det er pr i dag 5 festetomter igjen og ved innløsning av disse vil salgssummen tilfalle Lensmann A.Næss og hustrus veifond. 19

20 Selge jord- og skogarealene Rådmannen anbefaler videre å selge eiendommens jord- og skogbruksarealer.). Det er flere nabobruk som er aktuelle kjøpere og som allerede har meldt sin interesse for dette. Et slikt salg forutsetter landbruksmyndighetens tillatelse til konsesjon og deling da alt kommunalt eid jord og skogsarealer betraktes som en driftsenhet. Det vil ved delingssaken kunne settes vilkår om hvem som skal kjøpe arealene, ut fra arronderings- og driftsmessige hensyn. Det er Fylkesmannen i Østfold som er jordlovsmyndighet og som behandler saker der kommunen er eier og part. Overdra Vestvold kulturhus til lag/foreninger i omegn Tilstand og beliggenhet gjør at Vestvold kulturhus ikke er egnet til annen kommunal bruk. Den kan heller ikke på lengre sikt sies å være av strategisk betydning for kommunen. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er uforholdsmessig høye sett i forhold til de inntekter dagens husleie innbringer. Et salg i det åpne marked vil medføre at dagens brukere må finne alternative lokaler. Kommunen har i dag ingen erstatningslokaler utover de møtelokaler som kan leies pr. sesong eller tilfeldig på timesbasis via kommunens servicetorg. Rådmannen understreker at det i utgangspunktet heller ikke kan forventes at kommunen skal sørge for faste lokaliteter til lag og foreninger. Varteig bygdekvinnelag benytter dag lokalene til bla. vevstue. Vevene som benyttes er av slik størrelse at de ikke lett kan flyttes ved evt sambruk av lokaler. Varteig historielag benytter også de to uthusene til lagring av diverse historiske gjenstander Rådmannen vil anbefale å overdra kulturhuset vederlagsfritt til lag og foreninger med naturlig tilhørighet i nærområdet, evt forespørre om de sammen med øvrige lag og foreninger ønsker å danne et grendelag for overta huset. En slik gaveoverdragelse bør sette vilkår om bruk som forsamlingslokale/grendehus og at lokalene er åpen for utleie til andre frivillige lag/foreninger i kommunen. En klar forutsetning for en slik overdragelse er at kommunen ikke har noen juridiske eller økonomiske forpliktelser for eiendommen. En slik løsning ble blant annet gjennomført for den nedlagte Agnalt skole. Med bakgrunn i testamentsbestemmelsen om at salgssummen skal tilfalle veifondet, har rådmannen avklart og fått legatsstyrets samtykke til vederlagsfri overdragelse av kulturhuset til lag/foreninger evt. grendelag, jf. møteprotokoll av 11.oktober 2018 fra møte i Lensmann A. Næss og hustrus veifond. Dersom det gis politisk tilslutning til dette alternativet, vil rådmannen sjekke ut med dagens brukere og øvrige aktuelle organisasjoner om de kan være interessert i en overtakelse. En nærmere og detaljert deling av arealene mellom kultursenteret og det gamle barnehagebygget vil måtte avklares etter dialog med de som overtar og evt. vilkår som blir satt av delingsmyndigheten. Dersom ingen lag og foreninger er interessert i å overta kulturhuset, selges det på det åpne marked. 20

21 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Salgsinntekter fra Vestvold vil tilfalle veifondet, men driftsutgifter og inntekter bortfaller i kommunens budsjetter. Den primære hensikten med å avhende store deler av eiendommen Vestvold er følgelig ikke å få inn salgsinntekter, men å unngå framtidige kostnader. Den frigjorte kapitalen kan på sin side igjen disponeres av veifondet til dets vedtektsfestede formål. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: En vederlagsfri overdragelse av Vestvold kulturhus til lag og foreninger i nærområdet vil bidra til å styrke frivilligheten og skape møteplasser i nærområdet. Det er i tråd med føringene i Plattform for frivillighet og være positivt for folkehelsen. 21

22 104/18 Søknad om økonomisk støtte til Mulighetsriket - Partnerskap for næringsutvikling i Østfold Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Thomas Engh Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Søknad fra Østfold fylkeskommune om økonomisk bidrag til Mulighetsriket innvilges med kr ,- for Tilskuddet finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for Vedlegg: 1. Søknad Sarpsborg kommune Budsjett Prosjektplan Mulighetsriket Sammendrag: Mulighetsriket er et prosjekt i regi av Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold. Prosjektet ledes av Østfold fylkeskommune. Mulighetsriket har gjort markedsundersøkelser og utarbeidet en strategi for å markedsføre Østfoldbyene og fylket frem mot 2020 og videre. Det er igangsatt diverse markedsføringstiltak som over tid skal bygge kjennskap til Sarpsborg og Østfold. Mulighetsriket har et budsjett på inntil 8 millioner kroner for For 2018 er det forutsatt at bykommunene bidrar med 3. kr pr innbygger. Østfold fylkeskommune har søkt Sarpsborg kommune om kr i støtte til tiltak og markedsaktiviteter i regi av Mulighetsriket for Rådmannen anbefaler å imøtekomme søknaden. Beløpet finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for Utredning: Sommeren 2016 opprettet 21 sentrale aktører i Østfold et partnerskap for næringsutvikling i fylket. Sarpsborg og de fem andre byene i Østfold er med. Det samme er fylkeskommunen, fylkesmannen, NAV, NHO, LO, Høgskolen i Østfold, næringsforeninger og flere andre som gjennom samarbeid ønsker å skape et mer slagkraftig fylke og attraktive Østfoldbyer. Gjennom partnerskapet arbeides det nå med fire fyrtårnsprosjekter: 1. Statlige arbeidsplasser til Østfold (Prosjektledelse Mossergionens nærinsgutvikling) 2. Store Datasenter til Østfold (Prosjektledelse Sarpsborg kommune) 3. Digital bærekraft Østfold (Prosjektledelse Smart Innovation Norway AS) 4. Mulighetsriket Østfold (Prosjektledelse Østfold fylkeskommune) 22

23 Målsetningene til Mulighetsriket er: Mulighetsriket skal styrke kunnskapen om fylket vårt og byene våre, om mulighetene og næringslivet her, blant folk i og utenfor Østfold. Prosjektet skal skape mer positive oppfatninger av Østfold, byene og næringslivet og bygge stolthet, samhold og entusiasme. Målet er at prosjektet sammen med andre tiltak skal bidra til flere nyetableringer, mer tilflytting av bedrifter, større verdiskapning og flere arbeidsplasser i Østfold og i byene. I 2018 og 2019 er det planlagt/vurdert en rekke markedstiltak rettet mot innbyggere utenfor og i Østfold. Kampanje for å løfte frem de gode eksemplene: Gjennom videofilmer/teksthistorier løfte frem de gode eksemplene/historiene fra Østfold og byene. Her er fokus på bedrifter/personer som har satset i Østfold og lykkes. Innovasjon er stikkordet her. Annonsekampanjer regionalt i Oslofjordområdet for å forsterke disse historiene og spre kunnskap om og bygge kjennskap til Østfold og byene. Kampanjer i Østfold fortrinnsvis gjennom lokalavisene for å spre kunnskap om og bygge kjennskap til hele Østfold og andre Østfold-byene og ikke minst bygge stolthet. Det er ønskelig med Østfold-ambassadører som framsnakker bedriftene og byene våre. Digital spredning i sosiale medier av de gode eksemplene. Heie på naboen-kampanje/video + plakater. Vi må skryte mer av hverandre på tvers av bygrensene. For å styrke kjennskapen til naboene, men viktigere: bygge samhold og stolthet i Østfold. Etablere Ambassadørprogram med 12 østfoldinger. Mulighetsriket har et budsjett på inntil 8 millioner kroner for Østfold fylkeskommune har bevilget fire millioner kroner pluss forprosjektstøtte på kroner. For at disse fire millionene skal utløses, forutsettes det at prosjektpartnerne stiller opp med et tilsvarende beløp. SpareBank1 Østfold Akershus og to av sparebankstiftelsene er inne som bidragsyter med inntil 1,5 millioner kroner over to år, for å finansiere ambassadørprogrammet i 2018 og Alle kommunene i Østfold har nå fått forespørsler om å støtte prosjektet økonomisk i Fredrikstad, Halden, Marker og Rømskog kommuner har bevilget kr. 3,- pr. innbygger. Østfold fylkeskommune har søkt om det samme fra Sarpsborg kommune. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Dersom formannskapet slutter seg til rådmannens innstiling vil formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2018 bli redusert med kroner. Før møtet 29. november gjenstår kroner på kontoen. Miljø: Ingen direkte konsekvenser for miljøet. Folkehelse: Ingen direkte konsekvenser for folkehelse. 23

24 105/18 Aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion - forslag, avtaler og prinsipper for videre utvikling Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Ellen T. Bråtekas, Tommy Kruse, Lars Jørgen Thoresen (alle kommuneområde teknisk) Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg idrettsråds plan for aktivitetsanlegg i friområdet ved Sarpsborg stadion tas til orientering. 2. Nye aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion etableres i Sarpsborg kommunes egen regi. Dette utelukker ikke samarbeid med frivillige. 3. Kommunale bevilgninger til planlegging og etablering av nye aktivitetsanlegg vurderes i forbindelse med budsjett- og handlingsplanprosessen for Rådmannen gis fullmakt til å inngå grunneieravtale med Sarpsborg idrettsråd om allerede etablerte anlegg. Vedlegg: 1. Sarpsborg idrettsråd : Plan for opparbeidelse av enkle aktivitetsanlegg i Torsbekkdalen/ gml Valaskjold gård. 2. Kart som viser Sarpsborg idrettsråds forslag 3. Utkast til avtale om disponering av grunn Sammendrag: Sarpsborg idrettsråd er initiativtaker til å etablere nye aktivitetsanlegg i grøntområdene ved Sarpsborg stadion. Det er etablert noen anlegg som det må inngås grunneieravtale om, slik at Sarpsborg idrettsråd blant annet kan søke spillemidler til tiltakene. Rådmannen mener Sarpsborg kommune bør ha hånd om den videre utviklingen, men dette utelukker ikke muligheten for samarbeid med og bidrag fra frivillige. Videre utvikling i området må vurderes i budsjett- og handlingsplanprosessen for , slik at det eventuelt kan avsettes midler både til investering og drift. Utredning: Sarpsborg idrettsråd har tatt initiativ til å etablere aktivitetsanlegg for uorganisert aktivitet i området rundt stadion og i nordre del av Torsbekkdalen. Konseptet «Sarpsborg idrettspark» er i tråd med Mulighetsstudie for idrettsaktiviteter i området Stadion/ øvre del av 24

25 Torsbekkdalen og landskapsplan for Torsbekkdalen som ble behandlet politisk i 2012 (sak 135/12). Bystyret gjorde følgende verbalvedtak ifbm budsjettbehandlingen i bystyret 14. desember 2017: «Utrede aktivitetsmuligheter i Torsbekkdalen (grøntområdene: Kruseløkka skole Sarpsborg stadion. Med bakgrunn i initiativ fra idrettsrådet vurderes nye kommunale aktivitetsanlegg i området, herunder flytting av eksisterende kunstgress på Sarpsborg stadion til treningsfeltet. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst i 2018.» I denne saken behandles ikke spørsmålet om flytting av eksisterende kunstgress på Sarpsborg stadion til treningsfeltet. Dette er det avsatt midler til i rådmannens budsjettforslag for kommende periode. Området omfattes av grøntområdene som eies av Sarpsborg kommune; nedenfor, nord for Korsgata og området som fortsetter nord/øst for St. Mariegate. Idrettsarealene ved Sarpsborg stadion er ikke inkludert: hovedbane (kunstgress), kunstisbanen (betong) og treningsfeltet (naturgress). Det samme gjelder nyetablert asfaltert parkeringsplass (under gruslagt (Sirkustomta)). 25

26 Området har hatt åpne grøntarealer for uorganisert aktivitet. Foruten at det er plassert ut fotballmål hadde området for få år tilbake ikke andre aktivitetsanlegg. De senere årene har Sarpsborg kommune etablert skatepark og Sarpsborg IL helårs skibakke (dry slope). Fra og med høsten 2017 har Sarpsborg idrettsråd etablert: cricket-pitch, volleyball/ fotballtennis på gressbakken, joggeløyper, område med bord/grill og gapahuk ved skateparken. Sarpsborg idrettsråd har i dokument sist datert , se vedlegg, fremmet forslag til en rekke nye aktivitetsanlegg i området: - Treningsapparater - Frisbeegolfbane - Bueskytteranlegg - Minifriidrettsanlegg - Sykkelløype (BMX) - Halfpipe - Bocciabane - Basketballbane - Uteskole/ rekreasjonsområder - O-kart og fast stolpejakt Sist oppdaterte skisse fra Sarpsborg idrettsråd er slik: Om bygging og drift skriver idrettsrådet: 26

27 «Noen anlegg vil kunne finansieres og bygges av idretten, mens andre er det mest naturlig at kommunen finansierer og bygger. Det må inngås en drift/vedlikeholdsavtale mellom kommunen og Sarpsborg Idrettsråd med samarbeidspartnere (Kirkens Bymisjon og idrettslag).» Som det framgår omtaler idrettsrådet i sitt forslag også etablering av møteplass «Dumpa» i brakker på stadion og bruk av «kunstisen» utenom issesongen. Dette behandles ikke i denne saken. Rådmannens vurdering: Med utgangspunkt i at sentrumsplanen legger opp til flere innbyggere i sentrum, er det viktig å gjøre bomiljøet attraktivt for ulike aldersgrupper. Rådmannen mener at både etablerte og foreslåtte tiltak vil gi tilbud også for nærliggende skoler, aktive idrettsutøvere og mosjonister. Etablering av cricket-pitch er et integreringstiltak som Idrettsrådet har delfinansiert med integreringstilskudd fra Norges Idrettsforbund. Rådmannen ser videre at tiltakene vil bidra til å forskjønne området og bidra til økt bruk. Sentrum må ha både arealer for aktivitet og rekreasjon. Det er viktig for den planlagte fortettingen i sentrum, at det finnes både sentrale aktivitetsmuligheter og oppholdsarealer. Det er likevel flere hensyn som må ivaretas når det skal etableres aktivitetsanlegg i dette området: - Grunnforhold, jfr tidligere ras i området ved gml Valaskjold gård. - Området består av tidligere fylling. - Potensiell forurensing i grunnen må undersøkes i forbindelse med grave/ anleggsarbeider. - Bekkefar er lagt i rør. Det ligger VA-anlegg i området. - Hensynet til omkringliggende bebyggelse. - Ved plassering av aktivitetsanlegg må det tas høyde for samtidig aktivitet, slik at brukerkonflikter unngås. Planene må arbeides videre med, også fordi det ikke foreligger detaljerte planer med kostnadsberegninger. I planleggingen må det tas hensyn til framtidig drift og vedlikehold. Ved valg av standarder er det viktig å ta med i betraktning behovet for framtidig drift og vedlikehold. Ved en høyere standard, vil framtidige utgifter til vedlikehold som hovedregel være lavere, enn når anlegg opparbeides med enkel standard. Selv om det gis uttrykk for at idretten og andre samarbeidspartnere kan bidra også med vedlikeholdsoppgaver, vil hovedansvaret for dette på kommunal grunn være Sarpsborg kommunes. Utgifter til dette må derfor innarbeides i årsbudsjett og handlingsplan. Uten ressurser til drift og vedlikehold kan likevel ikke kommunen overta private utbygde anlegg. Etter rådmannens vurdering må videre utbygging av aktivitetsanlegg i området gjøres i Sarpsborg kommunes regi. Dette for å ivareta en helhet i utviklingen, plan- tekniske- og sikkerhetsmessige forhold, samt framtidig drift og vedlikehold. At nye tiltak gjennomføres i kommunal regi, er ikke til hinder for at kommunen kan samarbeide med frivillige om gjennomføringen. Det er skriftlig avtale mellom Sarpsborg kommune og SIL om helårs skibakke. Det er ikke tilsvarende avtale for anleggene som er etablert av SIR. Dette må foreligge dersom 27

28 Sarpsborg idrettsråd skal få godkjent sine spillemiddelsøknader på joggestiene og cricketpitchen. Inntil det eventuelt er avsatt midler til drift og vedlikehold av anleggene som er etablert i privat regimå utbygger dvs idrettsrådet og Sarpsborg IL ha ansvaret for tilsyn, drift og vedlikehold av de aktivitetsanleggene de har etablert. Detaljene i dette reguleres i vedlagte forslag til avtale med Sarpsborg idrettsråd og avtale som allerede er inngått med Sarpsborg IL. Det er forutsetningen fra initiativtaker at Sarpsborg kommune skal overta anleggene til eierskap, drift og vedlikehold. Dette ligger også til grunn, når rådmannen anbefaler at for ytterligere aktivitetsanlegg som planlegges, bør kommunen selv lede prosjektene og være ansvarlig utførende. Dette for bl.a. å sikre helhet, krav til utforming, standard, universell utforming og ivaretakelse av ansvarsforhold. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt midler til detaljplanlegging eller ytterligere aktivitetsanlegg i rådmannens budsjettforslag, utover midler til å flytte eksisterende kunstgress på stadionanlegget til treningsfeltet. Bevilgninger til planlegging og etablering, drift og vedlikehold av nye aktivitetsanlegg i området ved Sarpsborg stadion vurderes i forbindelse med budsjett- og handlingsplanprosessen for Miljø: Ved etablering av anlegg må det foretas undersøkelse om grunnen er forurenset og rasutsatt. Folkehelse: Etablering av nye aktivitetsanlegg er positivt for befolkningens helse og trivsel. Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 28

29 106/18 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Monika Korpalska Enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Utredningen fra Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2. Sarpsborg kommune tar endelig stilling til om man ønsker å være med på å realisere de to interkommunale prosjektene når følgende er avklart: - Endelig fordelingsnøkkel for årlige drift- og vedlikeholdsutgifter. - Kostnadsoverslag for arbeider utomhus. - Ansvar for å få gjennomført regulering av områdene og ansvar for eventuelle kostnader som oppstår som konsekvens av reguleringen. - Bidrag fra andre Østfold-kommuner til drift av anleggene. Vedlegg: 1. Saksutskrift - Sak 50/18 2. Saksfremlegg fylkesutvalget 12. april Sak i fylkestinget Sammendrag: Det har siden vedtaket i bystyret den 21. juni 2018 blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har igjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen politisk sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, for at partene skal ta stilling til en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeide med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Resultatet fra arbeidene viser blant annet at to interkommunale haller er anslått å øke netto investeringsbehov med til sammen 45,2 millioner kroner sammenlignet med at fylkeskommunen bygger kun for sitt behov. Dette er 57,8 millioner mindre en det som ble presentert fra mulighetsstudien i bystyremøtet i juni. 29

30 Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar i det videre planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og planlagt interkommunal flerbrukshall på Frederik ll vgs. med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, men at kommunen foreløpig ikke skal binde seg økonomisk. Grunnen til at rådmannen ikke ønsker å binde kommunen økonomisk nå er at det fortsatt er en del usikre momenter i prosjektet på Greåker vgs. Det er behov for å fastsette en endelig fordelingsnøkkel for investerings- og driftsutgifter. Videre mener rådmannen at kostnadsanslag for utomhusarbeider må foreligge. Rådmannen ønsker også en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det må dessuten avklares om andre Østfold-kommuner vil bidra til å dekke driftskostnader for anleggene. Utredning: «Mulighetsstudie for etablering av interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II videregående skoler», ble lagt frem for bystyret i sak 50/18 den 21. juni Bakgrunnen for dette var at Østfold fylkeskommune våren 2018 inviterte Sarpsborg kommune, sammen med Fredrikstad kommune, til å delta i et forprosjekt. Forprosjektet hadde mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. Fylkeskommunen skal uavhengig av om det blir et interkommunalt samarbeid bygge lokaler for fysisk aktivitet ved de to skolene. Mulighetsstudien beskrev et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. med en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på sitteplasser. I tillegg skulle den inneholde en spinning-sal, styrkerom og buldrevegg. Samlet arealbehov var beregnet til ca kvm brutto. Kostnadsberegningene viste et netto investeringsbehov på 179,2 millioner kroner. Et interkommunalt anlegg på Frederik II vgs. ville inneholde en separat basishall for turn, spinning-sal, styrkerom, fitness-/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy (2 håndballbaner). Samlet arealbehov var beregnet til kvm brutto, og netto investeringsbehov 168,2 millioner kroner. En ren fylkeskommunal hall som dekker fylkeskommunen sitt behov på Greåker vgs. ble i saken skissert å inneholde: 1 håndballbane, 2 aktivitetssaler, 1 spinning-sal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. Samlet areal var beregnet til ca m2 brutto. Netto investeringsbehov var beregnet til 88,3 millioner kroner. Dette er m2 mindre og 90,9 millioner kr mindre enn en eventuell interkommunal hall på Greåker. For Frederik ll vgs. var et rent fylkeskommunalt anlegg estimert til 156,1 mill. kr, det vil si 12,1 millioner mindre, enn det interkommunale alternativet. Det ble lagt til grunn at Sarpsborg og Fredrikstad kommune til sammen måtte dekke merkostnadene på ca. 103 millioner kroner for å kunne etablere de to interkommunale idrettshallene. I tillegg til dette var brutto årlig merutgifter på drift beregnet til 5,6 millioner kroner. Bystyret fattet på bakgrunn av det overnevnte følgende vedtak i saken: 1. Forutsatt at fylkeskommunen står for kostnadene, får rådmannen mandat til å delta i forprosjektet med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg ved nye Fredrik II vgs. og Greåker vgs. 2. For at det skal være aktuelt for Sarpsborg kommune å være med på å etablere interkommunale idrettsanlegg må fylkeskommunen ta en vesentlig større del av kostnadene av investeringene. 30

31 3. Forprosjektet må klargjøre om det er interesse og vilje hos de andre Østfoldkommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Dette gjelder både investeringsog driftsutgiftene. 4. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker vgs. ønsker Sarpsborg kommune dialog med Østfold fylkeskommune om et samarbeid om arealer for fysisk aktivitet. Det har siden vedtaket i bystyret blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har gjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, Saken skal avklare en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeid med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Dersom Sarpsborg og Fredrikstad kommune sier nei til en videre deltagelse i prosjektet blir det ikke interkommunale haller. Fylkeskommunen bygger da haller som dekker de videregående skolenes behov. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Arbeidet har involvert både Sarpsborg og Fredrikstad kommune, de to aktuelle skolene og Østfold Idrettskrets. Saksframlegget vil redegjøre for resultatet av arbeidet nevnt over, med forslag til konsept og ny beregning av kostnader. Sak om eierskap og driftsform vil bli tatt opp i egen sak senere. Anbefalt konsept: Østfold fylkeskommune har tidligere i samarbeid med Østfold idrettskrets, gjennomført ulike prosesser for å finne ut hva som bør prioriteres dersom man skal bygge interkommunale idrettsanlegg ved de to videregående skolene. Man har gjennom disse prosessene prioritert en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett i Sarpsborg. I Fredrikstad prioriteres en flerbrukshall tilrettelagt for kamper i håndball, basketball, volleyball og innebandy på nasjonalt eliteserienivå med en tilhørende basishall for turn og treningsarealer for diverse kampsporter. Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. vil inneholde bl.a. et innendørs friidrettsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende krav fra Norges Friidrettsforbund og areal for ulike typer av ballspill (bl.a. 1 håndballbane), dans, styrketrening og ulike former for basistrening. Brutto arealbehov er videre beregnet til å være ca m2, noe som er ca m2 mindre enn presentert i mulighetsstudien. Det er blant annet skalert ned på antall garderober, areal på sosialt rom og styrketreningsrom, i tillegg til at buldrevegg er fjernet. Det er også redusert noe på ståplasser for tilskuere, uten at det går på bekostning av de krav som stilles av Norges Friidrettsforbund med tanke på å kunne være et konkurranseanlegg for nasjonale mesterskap og stevner. Denne interkommunale hallen vil være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener, samtidig som hallen skal ivareta Greåker vgs. sitt behov på dagtid. Det presiseres at det interkommunale alternativet vil være dimensjonert for å kunne gjennomføre nasjonale mesterskap i friidrett med bl.a. 60m sprintbane, 200m løpebane og 650 tilskuerplasser hvorav minst 500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner. Konseptet har ikke tatt med uteanlegg ved Greåker vgs. da det må sees i sammenheng med en eventuell etablering av ny ungdomsskole i dette området. Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Frederik ll vgs. vil inneholde to håndballbaner som til sammen danner grunnlaget for en komplett «matcharena» for håndball, innebandy og div. andre innendørs ballspill. Arenaen vil ha til sammen 2000 tilskuerplasser hvorav minimum 1500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner på begge 31

32 sider av spilleflaten, noe som muliggjør spill i eliteserien for de ulike ballidrettene. Utover dette anbefales det at hallen inneholder en egen separat hall for basistreningsrelatert aktivitet og egne treningsfasiliteter/saler for ulike kampsporter. Videre inneholder anlegget styrketreningsrom, spinning-sal og danse- og fitnessareal. Brutto arealbehov er beregnet til ca m2. Alternativet til to interkommunale haller, er to fylkeskommunale haller. På Greåker vgs. betyr det at en fylkeskommunal hall vil være en flerbrukshall på ca. 4500m2 brutto som inneholder styrkerom, spinning-sal og et aktivitetsrom. Den fylkeskommunale hallen på Frederik ll vil være ca. 7300m2 brutto og vil ikke inneholde noen spesialarealer av den art som det legges opp til i en interkommunal hall. Ny beregning av kostnader Ifølge Østfold fylkeskommune er beregning av nye kostnader gjort med følgende grunnlag og premisser: Kalkulasjonene av byggekostnadene for de ulike alternativene baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok pr 1 januar 2018, beregninger gjennomført av Norconsult, samt budsjett og regnskap fra sammenlignbare idrettshaller som er bygget i perioden I kalkylene inngår 12% marginer inkl reserver, byggekostander inkl mva, kjøp og bearbeidelse av tomt, kunstnerisk utsmykking (0,5% av byggekost). Kostnader for alt løst inventar og utstyr, utendørs anlegg, prisstigning fram til utførelse, samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak er ikke inkludert i kostnadsanslagene. Når det gjelder kostnader for uteanlegg er dette ikke tatt med da uteanlegg ikke inngår i de interkommunale idrettshallene som anbefales. Løst utstyr inngår heller ikke i den kalkulerte byggekostnaden, da det forutsettes at de ulike brukergruppene (idretten, kommunene og skolene) selv finansierer eget utstyr. Finansieringskostnader er ikke medtatt i kalkylene. Spesielle reguleringsbestemmelser som eksempel krav til estetisk uttrykk og utforming kan medføre øke kostnader. Ved beregning av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene (FDV) er utgangspunktet erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt og erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg, samt beregninger levert av Norconsult. I oversikten over kostnader for drift og vedlikehold av de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på 1000 kr pr. m2 BTA. Det er da forutsatt at det velges bygningsmessige løsninger med en kvalitet som gjør at reparasjonskostnadene kan holdes lave og at det velges renholdsvennlige løsninger. Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018 For tildeling i 2019». Det er gitt klare føringer for tildelingen. I denne sammenheng er særlig følgende bestemmelser viktige: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. For i år gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg i Østfold. Det gis ikke tilskudd til drift. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: 32

33 a. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd. Kommunenes tilskudd må dokumenteres. b. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-årsperioden. Eller at hver deltagende kommune stiller garanti som dekker minimum 5 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget. Den kommunen som står som søker/anleggseier, skal stille garanti slik at den dekker hele driftsunderskuddet etter fradrag for øvrig deltagende kommune(r)s garantidekning. Garantiene skal samlet dekke 100 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget i 20 år. Ved et ordinært offentlig idrettsanlegg gis det normalt 100 % kompensasjon for merverdiavgift, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. Dette innebærer i praksis økonomisk vederlag for utleie utenom skoletiden kun kan dekke kostnader som direkte kan knyttes til renhold. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes at det vil foregå salg og utleie som til dels ikke er kompensasjonsberettiget. Østfold fylkeskommune har derfor for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for framtidig bruk, lagt til grunn en kompensasjon på 80 % av merverdiavgiften både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. Tallet er valgt ut fra erfaringer fra andre anlegg. Kostnader Fylkeskommunalt anlegg Tabellen under (fylkeskommunalt anlegg) viser tall for fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens eget behov. Som det fremkommer av tabellen er fylkeskommunens eventuelle nettobidrag for en mulig realisering av interkommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II beregnet til henholdsvis kr. 80 mill. og kr. 159 mill. (avrundet oppover til nærmeste hele million). Fylkeskommunalt anlegg Greåker Frederik ll Brutto investeringsbehov inkl. mva. 115,0 221,9 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 18,4 35,9 Forutsatt ordinære spillemidler* 14,6 24,1 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,2 3,6 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 79,8 158,7 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Kostnader Interkommunalt anlegg Tabellen under (interkommunalt anlegg) viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Greåker- og Frederik ll videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Ved Greåker vgs. er kalkulert byggekostnad kr. 168 mill. brutto og kr. 115,7 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 7,4 mill. brutto. For Frederik ll er kalkulert byggekostnad kr. 258,1 mill. brutto og kr. 167,9 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 8,8 mill. brutto. 33

34 Interkommunalt anlegg Greåker vgs. Frederik vgs. Brutto kostnader interkommunalt anlegg 168,0 258,1 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 26,9 41,3 Forutsatt ordinære spillemidler* 17,5 33,7 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,6 5,1 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 5,2 10,1 Netto kostnad interkommunalt anlegg 115,7 167,9 Brutto årlig FDV kostnader. 7,4 8,8 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Merkostnader for interkommunale idrettsanlegg Tabellen under (Merkostnader interkommunalt anlegg) viser at økte investerings- og driftskostnader forbundet med å etablere interkommunale idrettsanlegg vil være til sammen ca. kr 45 mill. netto og kr 4,6 mill. i brutto FDV kostnader. Dersom en legger til grunn at Østfold fylkeskommune dekker kostnadene til å løse det fylkeskommunale behovet, og at kommunene dekker merkostnadene for å få interkommunale anlegg som inneholder flere tilleggsfunksjoner, er merkostnadene slik det fremkommer av tabellen nedenfor. Merkostnader interkommunalt anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 115,7 7,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 79,8 4,1 Merkostnad Greåker 35,9 3,3 Frederik II interkommunalt anlegg 167,9 8,8 158,7 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 7,5 Merkostnad Frederik II 9,3 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 45,2 4,6 Finansiering fordeling av kostnader Som beskrevet tidligere i saken så kreves det at minst to kommuner må skyte inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd, samt dekke minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader årlig i 20 år for å utløse ekstra spillemidler igjennom interkommunalt samarbeid. Den samlede brutto investeringskostnaden for bygging av de skisserte interkommunale idrettshallene ved henholdsvis Greåker og Frederik II videregående skole er kr. 426 mill. 34

35 Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke minimum kr. 42,6 mill. av byggekostnadene. Samlede brutto kostnader for drift og vedlikehold er kalkulert til kr. 16,2 mill. og kommunene må derfor ifølge regelverket forplikte seg til å dekke minimum kr : - pr. kommune pr. år i 20 år. Rådmannens vurdering: Sarpsborg kommune har som det framkommer av rådmannens forslag til Handlingsplan med årsbudsjett 2019 store økonomiske utfordringer, både når det gjelder investeringer og drift. Det er blant annet betydelige behov for investering i skole- og omsorgssektoren, Sarpsborg scene, utvidelse av hovedbiblioteket mm. For driften nevnes konsekvenser av nye bemanningsnormer innen skoler og barnehager. En eventuell etablering av disse interkommunale idrettsanleggene vil videre medføre økte økonomiske forpliktelser for Sarpsborg kommune, som ikke er hensyntatt i gjeldende økonomiplan og i rådmannens forslag for Samtidig ser rådmannen at en etablering av interkommunale idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk fornuftig da saken representerer en mulighet til å bygge anlegg som hverken Sarpsborg eller Fredrikstad kommune vil kunne klare å gjennomføre hver for seg. Når man i tillegg tar i betraktning at Østfold, sammen med Oslo og Akershus, har landets laveste tetthet av idrettsanlegg per innbygger, mener rådmannen at etableringen av disse interkommunale anleggene ville gitt Østfold og særlig nedre Glomma en vesentlig bedre tilgang til idrettsanlegg enn det tilfellet er i dag. Anbefalt konsept: Rådmannen mener at det anbefalte konseptet som ligger til grunn for det interkommunale anlegget er et godt konsept. Anlegget blir ikke bare et godt tilbud for idretten i Sarpsborg, men også for resten av friidrettsmiljøet i Østfold. Rådmannen mener det videre arbeidet må avklare om det er interesse og vilje hos de andre Østfold-kommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Bidrag fra flere kommuner vil bety lite for kommunens andel av investeringskostnaden, men vil være en avgjørende faktor for Sarpsborg kommunes driftsutgifter de neste 20 årene. Et annet hensyn som bør tas inn er en eventuell ny ungdomsskole ved siden av Greåker vgs. Om det blir besluttet å bygge en ny skole bør kroppsøvingslokaler til denne medregnes i den videre planleggingen av de interkommunale anleggene, da det vil bli behov for ytterligere aktivitetsflater for skolebruk. En interkommunal hall vil trolig i liten grad øke den samlede kapasiteten for kroppsøving sammenlignet med en fylkeskommunal hall, da friidrettsdelen ikke vil kunne benyttes av særlig mange elever samtidig. Ny beregning av kostnader Det har til nå vært et premiss om at Sarpsborg og Fredrikstad kommune må dekke inn differansen i byggekostnadene mellom de rene fylkeskommunale hallene og de anbefalte interkommunale konseptene. Som synliggjort i tabell «Merkostnader interkommunalt anlegg» tidligere i saken, er den samlede merkostnaden ved etableringen av to interkommunale idrettsanlegg kr. 45,2 mill., noe som innebærer hver kommune må skyte inn kr. 22,6 mill. i investeringskostnader dersom man ser de to prosjektene under ett. Rådmannen mener i likhet med fylkesrådmannen (se vedlegg til sak), at man i et eventuelt videre arbeid må ta utgangspunkt i minimumskravet i spillemiddelbestemmelsene (5% av totale prosjektkostnader) og at Fredrikstad og Sarpsborg sitt samla bidrag i investeringen 35

36 settes til 10% av de samlede brutto investeringskostnadene, fordelt med 5 % på hver kommune. Dette innebærer at Sarpsborg kommune må dekke 21,3 millioner av investeringskostnaden for de to prosjektene, ut fra de nye kalkulasjonene fra Østfold fylkeskommune. Rådmannen ønsker samtidig å presisere at det i arbeidsgruppens utredning ikke her medregnet kostnader for arbeider utomhus og heller ikke kostnader knyttet til eventuelle rekkefølgekrav i forbindelse med infrastrukturen rundt den planlagte friidrettshallen på Greåker vgs. Angående kostnader knyttet til forvaltning og drift de neste 20 årene ved et eventuelt samarbeid om de to interkommunale hallene, sier spillemiddelbestemmelsene som tidligere nevnt at hver kommune må dekke minimum 5 % av de årlige kostnadene, noe som innebærer at Sarpsborg kommune, må skyte inn minimum kr årlig til dekking av drift og vedlikeholdsutgifter. Fylkesrådmannen mener også at evt. merkostnader for drifts- og vedlikeholdsutgifter grunnet en interkommunal hall skal fordeles mellom partene etter faktisk bruk. Rådmannen er uenig med fylkesrådmannen på dette punktet. Rådmannen mener at Sarpsborg og Fredrikstad kommune kun skal dekke 5% av årlige driftsutgifter (Til sammen 10%), og at andre kommuner som ønsker å ha tilgang til friidrettshallen på Greåker skal dekke resterende driftsutgifter sammen med Østfold fylkeskommune. Begrunnelsen for dette er at Sarpsborg og Fredrikstad kommune finansierer en del av investeringen i de to interkommunale hallene, og vil betale renter og avdrag på dette framover. En endelig fordelingsnøkkel som gir et klart bilde på fordeling av driftsutgifter de neste 20 årene må ligge til grunn før Sarpsborg kommune kan binde seg økonomisk til et prosjekt av et slikt omfang. Konklusjon: Rådmannen mener at de to prosjektene som nå ligger til grunn er noe uferdig med at det fortsatt er en del ubesvarte spørsmål. Dette gjelder i særlig grad prosjektet på Greåker vgs. Rådmannen ønsker at det jobbes videre med en total kostnadsramme, der også kostnader utomhus medregnes. Rådmannen anbefaler også at fylkeskommunen går i dialog med andre Østfold-kommuner, samtidig som det redegjøres for et forslag til en endelig fordelingsnøkkel for drift- og vedlikeholdsutgifter for de to interkommunale hallene. Dessuten mener rådmannen det er behov for en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det er også viktig at realismen i prosjektet på Greåker defineres, for å kunne presentere en mulig ferdigstillelsesdato for hallen. Med det mener rådmannen at da kommunene må binde seg til begge prosjektene økonomisk, ikke kan ta sjansen på at kun prosjektet i Fredrikstad blir realisert. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar videre i det planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og en flerbruksarena på Frederik ll vgs., med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, og at dette gjennomføres i første halvdel av Rådmannen anbefaler videre at man tar stilling til om kommunen ønsker å binde seg økonomisk til det interkommunale prosjektet når skisseprosjektet er ferdigstilt. 36

37 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt utredningsmidler eller investeringsmidler i kommunens budsjett i handlingsplan Dermed finansieres skisseprosjektet av Østfold fylkeskommune. Miljø: Det er ingen konsekvenser for miljø slik saken står nå. Folkehelse: Det er ingen konsekvenser for folkehelse slik saken står nå. Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 37

38 107/18 Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: a) Rullert handlingsprogram til kommunedelplan for fysisk aktivitet godkjennes. b) Søknader om spillemidler til idrettsanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: c) Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: 38