Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten. EXPHIL03 våren Cand. Philol. Kari B.

Transkript

1 Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 våren 2019 Cand. Philol. Kari B. Sletnes

2 Hva kreves? Forberedelse til eksamen Det forventes at du forbereder deg på hva det vil si å avlegge en eksamen på universitetsnivå Gjør deg godt kjent med hele pensum

3 Lengde? - Ikke spesifisert Hva kreves? Har jeg tilgang til nett under eksamen? - Nei (kun til Inspera) Kan jeg bruke hjelpemidler? - Nei

4 På eksamen: svar på oppgaven Det er viktig at du faktisk gjør det du blir bedt om i oppgaven du har valgt. Dekonstruer oppgaven din se: hva blir du bedt om å gjøre? Hvis du blir bedt om å redegjøre gjør det. Se om du skal argumentere gjør det. Se om du blir bedt om å ta standpunkt selv da gjør du det. Sammenligne? gjør det. Hvis du blir bedt om å drøfte gjør det. Les oppgaven veldig nøye

5 Forberedelse til eksamen Les pensum både originalteksten(e) og sekundærlitteraturen (artiklene skrevet av -eksperter). Hør gjennom podcastene (forelesningene) på nytt. Hva er filosofen/forfatteren av artikkelen opptatt av? Hvilke spørsmål? Hvilke svar gis? Ta notater. Studer. Repeter.

6 Skaff deg oversikt. Bruk Flexphil Lag tankekart? Les (og løs) tidligere gitte eksamensoppgaver e-eksamensoppgaver/

7 Oppgave 1 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Enten 1. Syn på viten i antikken og i nyere tid a) Redegjør for Aristoteles' syn på ulike former for kunnskap. b) Få frem likheter og forskjeller mellom Aristoteles og Platons syn på erkjennelse. c) Sammenlign Aristoteles vitensoppfatning med synet til en filosof i nyere tid.

8 Erkjennelsesteoriske (epistemologiske) standpunkter Rasjonalister Empirister Platon (400-t f.v.t.) René Descartes ( ) Immanuel Kant Aristoteles (300-t f.v.t.) David Hume ( ) ( )

9 ARISTOTELES ( f.kr) Elev ved Platons akademi i ca. 20 år. Grunnla senere sin egen skole Lykeion i ca. 335, i utkanten av Athen. Skrev både dialoger og avhandlinger, dialogene er stort sett tapt. (Merk: ikke skriv denne typen innledning, den tar bare opp plass, og gir ikke svar på oppgaven. Gå rett på! F eks en tidfesting kan gjøre seg innledningsvis )

10 Aristoteles: erkjennelse innebærer å skille form fra stoff Sansning Minne Erfaring Induksjon Abstraksjon Idealisering Viten EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

11 Aristoteles: erkjennelse forts. Viten er kjennskap til naturen, til det virkelige, til de allmenne former. Gjennom vårt kreative intellekt blir form skilt fra stoff. Den som har viten kan gi sammenhengende redegjørelse for hvorfor noe er på en bestemt måte EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

12 3 kunnskapstyper (former for viten): 1) Produktiv kunnskap (teknologisk produktiv viten) (poiesis) produksjon Teknisk ferdighet, håndverk, kunst, virksomheter av skapende karakter, fagkunnskap kan være Intellektuell dygd: techne (gr.) = Kunnen 2) Praktisk kunnskap (etikk og politikk) (praxis) handling Filosofi om spørsmålet: Hva er det gode liv? bør være Intellektuell dygd: phronesis (gr.) = Klokskap 3) Teoretisk kunnskap (deles i 3: metafysikk, naturviten, matematikk) (theoria) betraktning En type kunnskap som har verdi i seg selv. hva er Intellektuell dygd: sophia (gr.) = Viten EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

13 2 intellektuelle tradisjoner Utsnitt fra Skolen i Athen (Rafael) på veggen i Vatikanets Stanza della segnatura (1510/1511) Platon - idealisten? Aristoteles - realisten?

14 Hvordan sammenligne? Platon Rasjonalisme? I ontologien: virkeligheten og væren er delt i to en ontologisk dualisme. Ideene har selvstendig eksistens (idelæren). I epistemologien: Erkjennelse skjer gjennom bruk av vår fornuft, og innsikt i ideene (idelæren). Sansning (sanseopplevelser/ følelser) gir tro/mening (doxa), ikke viten/kunnskap (episteme) (idelæren). Aristoteles Empirisme? I ontologien: det finnes bare én virkelighet, den vi kan sanse og erfare. I epistemologien: Erkjennelse gjennom sansning (sanseerfaringen), som gir minne, induksjon, abstraksjon, idealisering og viten. Viten kan hierarkiseres.

15 René Descartes ( ) Filosofisk prosjekt (erkjennelsesteoretisk) Hva kan jeg vite med sikkerhet? Hva er det umulig å tvile på?

16 Descartes gjennomfører en metodisk tvil. - en filosofisk metode som forkaster alt som usant, hvis det er mulig å tvile på at det er sant. Kriteriene er klarhet og tydelighet

17 Descartes tviler på: 1) Tradisjonen (den aristotelisk-skolastiske) 2) Sansenes observasjon av fjerne gjenstander. 3) Sansenes observasjon av nære gjenstander (vår kropp) 4) Fysikkens beskrivelse av sammensatte gjenstander 5) Matematikkens beskrivelser av de enkle grunnformene 6)

18 Den kartesianske metode Deduksjon Aksiomatisk metode

19 Cogito Cogito, ergo sum (jeg tenker, altså er jeg)

20 Med Descartes blir den moderne filosofiens født (En påstand som må begrunnes i teksten din? Eller passer den som en innledning til svar på spørsmål c)?) Descartes har i særlig grad idehistorisk betydning: Etter Descartes tar filosofien en epistemologisk vending! (Ontologien går inn i naturvitenskapene på samme tid)

21 David Hume ( ) Empirisme Naturalisme Inntrykk og ideer Radikal skeptisisme Induksjonsproblemet Analyse av årsaksforestillingen EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

22 Humes prosjekt: empiristisk kunnskapskritikk! Bort med metafysikk og spekulasjon! Hume begynner sin undersøkelse av vårt sinn, vår bevissthet: 1) Hva består bevisstheten vår av? 2) Hvordan fungerer den? EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

23 Tabula rasa (en tom/blank tavle) Vår bevissthet er en tom/blank tavle Avviser at vi har medfødte forestillinger Erfaringen setter sine avtrykk! Inntrykk blir til persepsjoner Skiller mellom INNTRYKK (impressions) og IDEER (ideas) EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

24 Humes erkjennelsesteori (A Treatise of Human Nature (1740), oversatt til norsk: En sammenfatning av en nylig utgitt bok, kalt En avhandling om menneskenaturen, osv.) Persepsjoner (det som kan være tilstedeværende i bevisstheten) kan bestå av inntrykk eller ideer (Hume, 2015, s. 92). Det som skiller inntrykk og ideer er at inntrykkene er mye mer livaktige. Ideer kan være enkle eller sammensatte. EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

25 Ideer kan være enkle eller sammensatte Sammensatte persepsjoner kan deles opp Enkle persepsjoner kan ikke deles opp EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

26 Humes empiristiske kriterium: Hvis det ikke kan påvises et inntrykk til en forestilling, må forestillingen forkastes som betydningsfull den er da betydningsløs, tom for innhold (Hume, 2015, s. 93). EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

27 Refleksjonsinntrykk er inntrykk av ideer av sanseinntrykk (Bøhn og Gjelsvik, 2015, s ), som gir opphav til noe nytt utover ideen av sanseinntrykket Slik: vi har et sanseinntrykk X, som kopieres til en idé Y, en idé som vi igjen gir opphav til et inntrykk Z. EXPHIL03, vår 2019, Kari B. Sletnes, IFIKK,

28 Immanuel Kant ( ) Det filosofiske prosjektet: å finne mulighetsbetingelsene for vår viten (den rene fornuft) og vår handling (den praktiske fornuft, grunnlegging til moralen ) Mennesket er fritt, autonomt - og aktivt!

29 Lesningen av Hume - et viktig utgangspunkt Hume fratar naturlovene deres sikkerhet! For Kant er dette uholdbart! Kants erkjennelsesteori: Å begrunne vår sikre viten - han undersøker: hvordan er denne mulig?

30 Kopernikansk vending i filosofihistorien Kants svar: kilden til sikker kunnskap finnes i jeg et! Vi må fastsette noe om gjenstandene før de blir gitt oss. Eksempel: all ytre erfaring er av substanser i rom og tid. Vi må anta at gjenstandene retter seg etter vår erkjennelse.

31 Kopernikansk vending i filosofihistorien Påstanden om en slik bevegelse må begrunnes! (Ikke bare server påstanden, men vis hva bevegelsen handler om) Og: En posisjon mellom rasjonalisme og empirisme? Eller rasjonalisme? (må også diskuteres - og begrunnes)

32 Oppgave 2 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Eller: 2. Hume og Kant Redegjør for grunnleggende trekk ved Humes etikk og legg særlig vekt på Humes syn på følelsenes og fornuftens rolle i etikken. Sammenlign med Kants syn på forholdet mellom følelse og fornuft i etikken.

33 Oppgave 3 Del 2 Etikk Enten 4. Normativ etikk - dydsetikk, utilitarisme og deontologi Hva er de viktigste trekkene ved dydsetikk, utilitarisme og deontologisk etikk? Besvar spørsmålet med utgangspunkt i Rosalind Hursthouse, Charles Fried og J.J.C. Smart sine normative teorier. Drøft kort eventuelle likheter og forskjeller mellom de tre teoriene.

34 John Jamieson Carswell Smart ( ) Monash University (Melbourne) Empiristisk holdning til spørsmål om mål og midler (2015, s. 73) Analytisk filosofi Riss av et system for en utilitaristisk etikk (et utdrag fra verket An Outline of a System of Utilitarian Ethics (1961).

35 Charles Fried (1935 -) - et forsvar for deontologi som normativ etikk Det rette vs. Det gode Intensjon Bivirkninger Kategoriske normer Respekt for personer Juridisk tankegang Artikkelen «Elementer» er et kapittelutdrag fra Right and Wrong (1978), Kap 1. «Elements»

36 Rosalind Hursthouse ( ) Head of Philosophy,Univ. Of Auckland, New Zealand «Virtue Theory and Abortion», fra Philosophy and Public Affairs, 1991, vol 20. no. 3, på norsk: «Dydsetikk og abort» Ny-aristoteliker Eudaimonistisk dydsetikk Teleologisk etikk Aktørbasert etikk Kasuistikk

37 Normativ etikk Dydsetikk Deontologi Utilitarisme

38 Normativ etikk stiller spørsmålet - hva skal vi legge vekt på når vi gjør moralske vurderinger? Aktøren? Dvs. den som handler = aktør-fokus er særlig viktig for dydsetikere Konsekvenser? Dvs. konsekvenser av handlingen = særlig viktig for utilitarister Handlingen? Dvs. handlingen som velges = fokus på handlingen er særlig viktig for deontologer

39 Utilitarismen er en normativ etisk teori som setter som mål: lykke, nytte, velferd etc. Utilitarisme er en konsekvensialistisk teleologisk etikk De faktiske konsekvensene av handlingen er av avgjørende betydning for om handlingen er moralsk rett

40 Dydsetikk et alternativ til deontologien og utilitarismen Deontologisk etikk Gir ikke rom for følelser, medmenneskelighet osv. Gjelder bare en mindre del av livet: Det som er klart forbudt (eller klart påbudt) Utilitarismen Fører til inkonsistens: Det kan være rett å uføre en moralsk dårlig handling, hvis konsekvensen er god Overser de svakest stilte

41 For deontologer (og regelutilitarister) er handlinger enten forbudt (de skal vi ikke gjøre, ut fra negativ plikt), påbudt (de skal vi gjøre, ut fra positiv plikt) Eller tillatt, men ikke påbudt (de kan vi gjøre eller la være å gjøre, ingen plikt)

42 Hursthouse: Dydsetikken gir svar på spørsmål om Det Gode som: Hva bør jeg gjøre? Hva slags menneske bør jeg være? Hvilken person vil jeg være? Hvilken karakter vil jeg bygge opp?

43 Fried kritiserer konsekvensialisme (utilitarisme) Fried: «I motsetning til dette undertrykkende og besettende regimet, er deontologiens begrensede absolutisme en befrielse» (Fried, 2015, s. 81)

44 Hursthouse s ny-aristotelisme Hvor kommer dydene fra? Hursthouse: fra erfaring og oppdragelse, og fra forbilder Bygger på Aristoteles begrep om utvikling av fronesis: praktisk visdom /praktisk klokskap/praktisk fornuft dømmekraft Aristoteles: Dydene handler om det som er vanskelig for mennesket

45 Hva er en dyd? «En dyd er et karaktertrekk som et menneske trenger for å utfolde seg og leve et godt liv» (Hursthouse, 2015, s. 97). En dyd er Et menneskelig mer eller mindre varig karaktertrekk En (stabil) disposisjon En rett holdning En rett bruk av evner og forutsetninger Det motsatte av en last (Se dikotomien Virtues (dyder) Vices (laster))

46 Viktige begreper innen dydsetikk: Aktør Visdom - dvs. intellektuell dygd: fronesis (gr.) (praktisk visdom/praktisk klokskap/praktisk fornuft) Dyd (dygd) Følelser Den enkelte situasjon Konsekvenser Handling Telos: eudaimonia (lykke) Kasuistikk

47 Dydsetikere er ikke så opptatt av handlinger som av å utvikle dyd å ville gjøre godt (Blomstring) / eudaimonia / lykke

48 Er dydsetikk mer åpen for relativisme enn deontologi og utilitarisme? Absolutistiske normative posisjoner (jfr. Fred Feldman, 198): Handlingsutilitarismen Det kategoriske imperativet (deontologien) Feldmans "Relativismen" - Kari B. Sletnes,, v19 48

49 Hursthouse: Relativisme (kulturpluralisme)? Tilbakevisning av den 7.nde kritikken: hvilke karaktertrekk representerer dydene? «( ) dette spørsmålet åpner for omfattende diskusjon, eller er spesielt utsatt for trusselen fra moralsk skeptisisme,«pluralisme» (merk fotnote 4 om pluralisme), eller kulturrelativisme (Hursthouse, 2015, s ). Dydsetikk - Kari B. Sletnes, 49

50 Grunnverdier i dydsetikken: karakterutvikling og eudaimonia (lykke i betydningen et godt liv) deontologien: menneskeverd, personer, iboende verdi, enkeltindividets frihet utilitarismen: velferd (lykke, nytte, egeninteresse rettet mot fravær av smerte)

51 Passer for? Dydsetikk det forstående menneske (fokus: aktøren med dyd, vurdering av enkeltsituasjonen) Deontologi det normstyrte menneske (fokus: plikt til å følge regler 3 handlingstyper) Utilitarisme det interessestyrte menneske (fokus: handlingen gir instrument til konsekvenser)

52 Hva kreves? Tips: Les Innledningen til Exphil-pensumet av Camilla Serck-Hansen i Exphil del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie. Denne teksten gir god oversikt over både del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie og del 2 Etikk!

53 Skriv ditt svar på oppgaven! Generell regel 1: Ikke start med biografi! Gå rett på å svare på spørsmålet! Generell regel 2: Det finnes mange mulige svar på oppgaven ikke let etter fasit. Bruk pensumstoffet. Vis din forståelse av dette. Jobb med å tenke ut en struktur mens du kladder ned en disposisjon

54 Før eksamensdagen Sjekk at du har kandidatnummer i studentweb (kandidatnummer er noe annet enn studentnummer) Logg inn i Inspera med brukernavn og passord, og gjør en test i Inspera/gjør deg kjent med dette eksamensprogrammet

55 Hvordan blir besvarelsen min vurdert? Se karakterbeskrivelsen for selvstudiumsvarienten karakterbeskrivelse_selvstudium.html

56 På eksamensdagen Når du har logget deg inn i Inspera, fremkommer kandidatnummeret automatisk øverst oppe til venstre i dokumentet Eksamensvakten skal se at du har levert (grønn hake)

57 Eksamensdagen (Exphil selvstudiumsvarianten) Møt opp i Silurveien senest 30 min før eksamen skal starte dvs. møt opp kl Tirsdag 7. mai kl Kunngjøring av eksamensresultater: i midten av juni Lykke til!