Aristoteles: Platon vs. Aristoteles ARISTOTELES. ontologi og epistemologi. Skolen i Athen ONTOLOGI FORM-BEGREPET ( )
|
|
|
- Mari Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ARISTOTELES Aristoteles: ( ) ontologi og epistemologi Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU 1 Elev av Platon; var 20 år ved Akademiet Deskriptiv biolog, (formal)logiker, ontolog, epistemolog og politisk filosof Enorm innflytelse, spesielt i middelalderen Skolen Lykeion besto i over 860 år Aristoteles' tenkning er preget av biologien Platons tenkning av matematikken 2 Platon vs. Aristoteles Skolen i Athen Platon Aristoteles matematikken er idealvitenskap fokus: det evige & uforanderlige dualistisk ontologi (virkelighetsoppfatning); verden er "dobbel" biologien er idealvitenskap fokus: det foranderlige livet & den fysiske natur verden er "enkel", og alle ting "streber" mot å realisere sitt "telos" Platon (t.v.) og Aristoteles (maleri av Rafael, finnes i Vatikanet i Roma) 3 4 FORM-BEGREPET Aristoteles "drar ideene ned i tingene", Platons idélære: og kaller dem "former" Formen er avhengig av "substanser" for å kunne eksistere "Uten stoff, ingen form" "Form" = det allmenne, dvs. det bestemte (enkelt)ting har felles "Fordobler verden" "Ontologisk ekstravaganse" "Overbefolker verden med ting Virkeligheten "stopper" på nivå 2 (linjelignelsen) "Det finnes ingen idé kule ved siden av de enkelte kuler Verden består av substanser/enkelt-ting 5 6 1
2 FORM & STOFF Mennesket: alle har samme/felles form, men forskjellig/individuelt stoff ("kjøtt og bein") Mennesket = "Et levende vesen med tenkeevne/ fornuft" Det som er felles formen griper vi ved tanken; 1. vi sanser/betrakter en (enkelt)ting 2. deretter abstraherer ( trekke fra, skille ut ) vi formen FORM = NATUR Når vi tenker på mennesket, er det formen vi tenker på Det finnes to typer former: enkelt-former (formen sammen med stoffet i den enkelte ting) og allmenn-former (formen abstrahert fra stoffet og "plassert" i vår bevissthet) Å oppdage formen = oppdage det som er nødvendig/vesentlig for tingen 7 8 Epistemologi: FORANDRING Viten = innsikt i det allmenne ved en ting, dvs. dens form/natur = det vesentlige Svart, "rødhåret, osv. u-vesentlige egenskaper; aksidenser Når vi abstraherer, innser vi det allmenne i de mange enkelttilfellene Overgangen kalles også induksjon ("føre, lede inn") Jfr hær-lignelsen: "plutselig står hele hæren snudd som én mann NB! Ikke generalisering/ moderne induksjon hypoteser Derimot fast/uforanderlig/evig viten Form/stoff-tesen forklarer forandring: form = virkelighet stoff = mulighet Mennesket forandres/vokser (stoffet endrer seg) virkeliggjøring av formen (mer og mer virkelig) En tings mangel = forklarer prosessen 9 10 De fire årsaker: Aristoteles årsaksbegrep: 1. Den formale årsak (formale prinsipp) 2. Den bevirkende årsak (kausalitet-prinsippet) 3. Den stofflige årsak (materielle prinsipp) 4. Formåls-årsaken (teleologiske prinsipp) = mønsteret skomakeren arbeider etter = skomakeren og omformingen av råstoffet = det skoen er laget av = beskyttelse av foten 11 Begrepet om årsak (causa) mye videre enn vårt årsaksbegrep Inkluderer ikke 1 og 3, men 4 i moderne biologi De fire årsaker gjelder alle ting. MEN: skille mellom: natur-ting som har årsakene "innebygd" i seg, selv om disse er avhengige av ytre faktorer som lys, gjødning, etc. (frøet som blir tre) naturlig forandring kultur-ting ("kunstige") som er forårsaket av mennesker (skoen) påtvunget forandring 12 2
3 Fire typer bevegelse/ forandring: a) Steds-bevegelse b) Kvalitativ bevegelse c) Kvantitativ bevegelse d) Tilblivelse og tilintetgjørelse = en ting forandrer sted; vasen flyttes = egenskapsforandring; den gule vasen males blå = forandring av størrelse; vasen blir tyngre med hanker = substansiell forandring; vasen blir til/opphører å eksistere MEN: stoffet vedvarer (evig) jf materiens konstans (vs. ex nihilo) 13 FORM & STOFF Form/stoff er ikke sammensatt i bokstavelig forstand Form/stoff er "to sider av samme sak" to aspekter Vi kan ikke ha stoff uavhengig av form eller vice versa Dersom vi fjernet alt stoffet, kunne ikke tingen forandre seg (ingen potensialitet) Fjernet vi formen var tingen ikke lenger virkelig (ingen aktualitet) Unntak: Den første beveger 14 Skillet tingen/tingens egenskaper: Tingen/substansen har selvstendig eksistens (malingen) Egenskaper har relativ eksistens (brunfargen) (filosofen i malingbutikken!) Er skillet tingen/tingens egenskaper meningsfullt? Hva er en opprinnelig brun dør når alle dens egenskaper er fjernet? Kan vi lukke et rom med den?! Løsning : skillet er analytisk Syllogisme-logikk Hovedpremiss: Alle levende vesener (blyanter) er dødelige Underpremiss: Alle mennesker er levende vesener (blyanter) Konklusjon: Alle mennesker er dødelige Alle A er B Alle C er A Alle C er B (NB! 2 sanne premisser gir nødvendigvis sann konklusjon) Logikkens far Syllogisme-læren ( sammentenkning, sammenregning ) i logikken Syllogismene viser tankenødvendige overganger. Kontradiksjons-prinsippet: "En ting kan ikke både ha egenskapen A og - A samtidig Lar seg ikke benekte: i så fall bekreftes det! (sant eller ikke sant). 18 3
4 TEORETISKE VITENSKAPER Logikken er et verktøy/hjelpemiddel Teoretiske vitenskaper Gr: theoria; "betraktning, måte å se på 1. Naturviten: natur = fysis (inkl. bios) 2. Matematikk: abstraksjoner som er uforanderlige uten selvstendig eksistens 3. Metafysikk: "første-filosofi --- Aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal; jf Euklids geometri. En moderne (mulig) inndeling: - Natur-vitenskaper (fysikk, biologi, etc.); "Hendelser" - Human-vitenskaper (historie, språk, etc.); "Handlinger" - Samfunns-vitenskaper (sosiologi, etc.); "Handlinger" - Formal-vitenskaper (logikk & matematikk); "Bevis" Element-læren: Hva er "urstoffet"/substansen? NB! I hver av substansene De fire elementer: jord, vann, luft og ild Det finnes ikke ett urstoff (kontra atomistene) Alle ting "inneholder" de fire elementene Elementer og egenskaper Hvert av de fire elementene har en overvekt av én bestemt egenskap: "jord er mer tørr en kald, vann er mer kaldt enn fuktig, luft mer fuktig enn varm, og ild mer varm enn tørr ILD varmt/tørt JORD LUFT kaldt/tørt varmt/fuktig VANN kaldt/fuktig Elementer og egenskaper Teoretisk: 6 mulige kombinasjoner I praksis: bare 4, ettersom tørr/fuktig og varm/kald opphever/ødelegger hverandre Elementene har fellesnevnere/mellomledd: ild og luft har varme som "slektskapsledd", osv. Tingens "blandingsforhold" angir tingens retning/"streben 23 Kosmologi (geosentrisk): I den sublunære biosfæren (området for liv) har vi følgende oppbygning nedenfra (innenfra jordkloden): jord vann luft ild Helt ytterst, utenfor biosfæren, finnes det supralunære området Himmellegemene består av eter = det femte element 24 4
5 Kosmologi: Himmellegemene gjennomgår bare én type forandring: stedsbevegelse, og da i form av sirkelbevegelse. Sirkelen symboliserer det evige. Derfor har himmellegemene større virkelighet. Kan ikke ødelegges: de er ikke utsatt for vesentlig forandring (tilblivelse og tilintetgjørelse). Ettersom himmellegemene er evige, må stoffet de er laget av være "uforanderlig og upåvirkelig". Universet fylt av stoff vs. Demokrit 25 Den første beveger (DFB) DFB er kun form, ikke stoff: alle tings form-giver. Derfor ren virkelighet (aktualitet) og således den egentlige årsak til alle overganger fra mulighet (potensialitet) til virkelighet (aktualitet). Ettersom DFB er uten stoff/potensialitet, er DFB ikke bare alle tings beveger, men alle tings ubevegede beveger. DFB er unntaket som bekrefter regelen: form/ stoff-tesen. For DFB er jo form uten stoff, noe som normalt er umulig. 26 5
Aristoteles: ontologi, epistemologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Platon vs. Aristoteles ARISTOTELES (384-322)
ARISTOTELES (384-322) Aristoteles: ontologi, epistemologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Lars Johan Materstvedt! www.materstvedt.net! 1 Elev av Platon; var 20 år ved Akademiet Deskriptiv
Aristoteles ( )
Aristoteles (384-322) Elev av Platon Biolog, logiker og filosof Ontologi Epistemologi Etikk Politisk filosofi 1 Der Platons tenkning var preget av matematikken, var Aristoteles' tenking preget av biologien.
STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES
1 ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES I. Aristoteles inndeling av vitenskaper: Aristoteles skiller mellom tre former for tenkning (kunnskap, vitenskap); teoretisk (theoria), praktisk (praxis)
Tidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte
René Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet
Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
Disposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
Den vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
Kosmologi og astronomi i antikken
Kosmologi og astronomi i antikken Aristoteles (& Platon): geosentrisme Det supralunare sfæren består av et femte element, eter. Jorden ligger i universets sentrum, ubevegelig Begrunnelse: observasjon Himmellegemene
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
Tidlig gresk naturfilosofi
Naturfilosofisk periode: 600-450 Tidlig gresk naturfilosofi 1. Spørsmål: hva er det uforanderlige/ evige midt oppe i all forandring? 2. Svar: vann, "apeiron", atomer, osv. 3. Argumenter: enten a) sanse-
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
Temaer fra vitenskapen i antikken
Temaer fra vitenskapen i antikken Matematikkens utvikling i det gamle Hellas. Etablering av begrepet om aksiomatisk system. Utvikling av astronomien som et geosentrisk matematisk system. 1 Nøkkelmomenter
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
Tvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
René Descartes 1596-1650
René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren
SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
Immanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA
URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
René Descartes ( )
René Descartes (1596-1650) Filosof Matematiker Oppfant analytisk geometri Fysiker Bevegelseslære som hadde sterk innflytelse på Newton Biolog Teori om blodomløpet 1 René Descartes (1596-1650) «Den moderne
SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
Fysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesning Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/ arntvi MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for min forelesning (stikkord for egen
Bevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010
Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,
Evolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.
EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig
Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede
FEILTAKELSER SLUTTER IKKE Å VÆRE FEILTAKELSER SELV OM DE BLIR MOTER -G.K. CHESTERTON
KUN TO MULIGHETER «Vi er enten skapt i Guds bilde, eller flinke, morderiske aper, som kjemper for kontroll over bananforsyningen. Det er ikke noen middelvei.» FEILTAKELSER SLUTTER IKKE Å VÆRE FEILTAKELSER
KVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
Ungdoms utdannings- og yrkesvalg
Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for
Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn
Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 RENÉ DESCARTES (1596-1650) - Filosofien underbygger/begrunner vitenskapen
Hume (sms-versjonen)
Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:
Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev
vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Gud, en vrangforestilling Repetisjon fra sist gang: Verdensbilder - Kunsten å vurdere verdensbilder
Fysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2007 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger oktober
I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul
2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative
Tid en sosial konstruksjon?
Tid en sosial konstruksjon? BOKOMTALE: «Jeg vet godt hva tid er, forutsatt at ingen spør meg,» sa Augustin. I Tid: en sosial konstruksjon? anskueliggjør Sverre Moe begrepet ut fra filosofiske utsiktsposter
Fysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
Fysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
Kant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
Logisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid,
Logisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid, på samme måte. B. Påstand A og ikke-a (motsetningen)
EX Generell informasjon
EX-100 1 Generell informasjon Emnekode: EX-100 Emnenavn: Examen philosophicum Dato: 06.12.2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Vekting er slik at historiedelen teller
Immanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
David Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011
David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?
MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:
Bevissthet, en oppsummering. Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger
Bevissthet, en oppsummering Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger The explanatory gap Hvordan kan vi forklare at materie, uansett hvor komplekst den er organisert, er korrelert med opplevelser? Er det
Logikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI
FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI THALES HERAKLIT - DEMOKRIT Ex nihilo nihil fit argumenterte Parmenides. Ingenting kan komme fra ingenting. Denne påstanden la grunnlaget for historiens tidlige
Forskningsprosessen & metodelære
Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...
dekan Universitetet i Stavanger
Grønn endring i byggenæringen - Et paradigmeskifte Av Professor dr.philos Per Arne Bjørkum Kilde - 2009 dekan Universitetet i Stavanger Bergen 1.4.2011 NLA,Bergen 1 Endringene som ligger foran oss er så
Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Planetene - Dava Sobel Last ned Forfatter: Dava Sobel ISBN: 9788202253820 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse:25.16 Mb Historie, mytologi, kunst og vitenskap smelter sammen i Dava Sobels
Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Planetene - Dava Sobel Last ned Forfatter: Dava Sobel ISBN: 9788202253820 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse: 12.01 Mb Historie, mytologi, kunst og vitenskap smelter sammen i Dava Sobels
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
Last ned Det levende universet - Duane Elgin. Last ned
Last ned Det levende universet - Duane Elgin Last ned Forfatter: Duane Elgin ISBN: 9788292773345 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse:11.25 Mb Vitenskapen har tradisjonelt ment at universet består
ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES
ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES 1. INNLEDNING 1.1 Descartes har hatt en enorm innflytelse på moderne filosofi. Enkelte vil gå så langt som å hevde at ingen av nytidas filosofer har hatt større
EXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
Forandring og mangfoldighet: en introduksjon til utviklingen av presokratisk filosofi
Forandring og mangfoldighet: en introduksjon til utviklingen av presokratisk filosofi Av Ole Martin Moen Presokratene er en samlebetegnelse vi bruker for å referere til filosofene som levde før (pre) Sokrates.
MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
Hva er naturfag i barns lek?
Hva er naturfag i barns lek? Redigert av Guri Langholm Naturfagsenteret Et revidert utdrag av Forskerfrøboka Hva er naturfag i barns lek? Et revidert utdrag av Forskerfrøboka Biologi, fysikk, kjemi, geologi
Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.
1 Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. De fleste av oss kjenner pi som størrelsen 3,14, og mange
50 liter vann inneholder energi lik Norges årsforbruk. 1.8 KW inn, 24 KW ut! Mao. en "COP" på 13, uansett utetemperatur!
1 av 5 1.8 KW inn, 24 KW ut! Mao. en "COP" på 13, uansett utetemperatur! Ener Produkt (Bø i Telemark) lanserer i disse dager (nov. 2010) en "energerisentral" med ytelser som nesten virker for utrolige
Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING
Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.
Innhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
Last ned Åndsfilosofien - G.W.F. Hegel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Åndsfilosofien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Åndsfilosofien - G.W.F. Hegel Last ned Forfatter: G.W.F. Hegel ISBN: 9788279901662 Antall sider: 213 Format: PDF Filstørrelse:38.93 Mb Åndsfilosofien er tredje del av Hegels lærebok i filosofi,
Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje?
Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje? Det finnes mange syn på om mennekset har en fri vilje eller ikke. Det deles ofte inn i tre forksjellige syn: Liberalistisk-syn, determenistisk-syn og et kombatibalistisk
Platon: epistemologi, ontologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi)
Platon: epistemologi, ontologi, menneskesyn, etikk og statslære (politisk filosofi) Lars Johan Materstvedt! www.materstvedt.net! 1 Elev og beundrer av Sokrates Skrev over 20 dialoger Den første store systemtenkeren
Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23
Innhold Forord... 5 Fysikkdidaktikk: En innledning... 15 Fysikk i skolen: Hvorfor og for hvem?... 15 Fysikk som allmenndannende fag... 16 Fysikk som studieforberedende fag... 17 Å være fysikklærer: Kort
DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
AST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
Last ned Frihetens århundre. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Frihetens århundre Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Frihetens århundre Last ned ISBN: 9788276343823 Antall sider: 325 Format: PDF Filstørrelse:23.64 Mb Program for kulturstudier Frihetens århundre. Vol. III 1700-tallet er det århundre hvor grunnlaget
Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten. EXPHIL03 våren Cand. Philol. Kari B.
Ekstra forelesning med gjennomgang av eksamensoppgaver på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 våren 2019 Cand. Philol. Kari B. Sletnes Hva kreves? Forberedelse til eksamen Det forventes at du forbereder deg
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer
Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700
Den vitenskapelige revolusjonen 1500-1700 Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net Nikolas Kopernicus (1473-1543) 2 Hovedelementer: Dybvig & Dybvig, s. 138: