SKOTSK FILOSOF SOM LEVDE FRA 1711 TIL 1776 EN AVHANDLING OM MENNESKENATUREN FORFATTET I , UTGITT I TO DELER I 1739 OG 1740
|
|
- Thomas Ask
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ingvild Torsen * Ex.Phil. høst 2019 * ingvild.torsen@ifikk.uio.no DAVID HUME SKOTSK FILOSOF SOM LEVDE FRA 1711 TIL 1776 EN AVHANDLING OM MENNESKENATUREN FORFATTET I , UTGITT I TO DELER I 1739 OG 1740
2 KONTEKST David Hume regnes som del av The Scottish Enlightenment - En periode i skotsk historie som kjennetegnes av en enorm intellektuell og vitenskapelig aktivitet og utvikling. - Denne perioden inkluderte andre kjente filosofer som John Locke, Adam Smith og Thomas Reid og poeten Robert Burns.
3 HUME ASSOSIERES GJERNE MED TRE -ISMER Empirisme Naturalisme Skeptisisme
4 HUME ASSOSIERES GJERNE MED TRE -ISMER Empirisme (fra empereia = erfaring på gresk) filosofisk posisjon som baserer kunnskap på erfaring. Empirismen søker 1) å la observasjon diktere innholdet i teoretisering (heller enn å la tidligere teoretisering diktere hvordan man skal tolke observasjoner) 2) og å spore alle mentale forestillinger tilbake til deres opphav i erfaringen
5 HUME ASSOSIERES GJERNE MED TRE -ISMER Naturalisme et prosjekt som søker å forklare uten å trekke inn ting (som guder, abstrakte enheter), egenskaper (som grunnleggende verdier eller meninger), eller hendelser (som mirakler eller frie handlinger uten årsak) som ligger utenfor naturen eller naturvitenskapelig undersøkelse
6 HUME ASSOSIERES GJERNE MED TRE -ISMER Empirisme (fra empereia = erfaring på gresk) filosofisk posisjon som baserer kunnskap på erfaring. Empirismen søker 1) å la observasjon diktere innholdet i teoretisering (heller enn å la tidligere teoretisering diktere hvordan man skal tolke observasjoner) 2) og å spore alle mentale forestillinger tilbake til deres opphav i erfaringen Naturalisme et prosjekt som søker å forklare uten å trekke inn ting (som guder, abstrakte enheter), egenskaper (som grunnleggende verdier eller meninger), eller hendelser (som mirakler eller frie handlinger uten årsak) som ligger utenfor naturen eller naturvitenskapelig undersøkelse Skeptisisme å tvile eller å legge mindre vekt på oppfatninger som vanligvis antas å være sanne
7 HUMES PROSJEKT: MENNESKEVITENSKAPEN å prøve om vitenskapen om mennesket kanskje kan åpne for den samme nøyaktighet som flere områder av naturfilosofien [det vi ville kalt naturvitenskap] har vist seg mottakelig for. Det kan man gjøre ved å gi vitenskapen om mennesket en vitenskapelig form, dvs. følge en slik metode: Hvis vi finner ut, når vi undersøker flere fenomener, at de kan samles i ett felles prinsipp, og at vi kan føre dette prinsippet tilbake til et annet, vil vi i det minste bli ledet til disse få enkle prinsippene som resten avhenger av. Og selv om vi aldri kan komme til de mest fundamentale prinsippene, er det en tilfredsstillelse å gå så langt som våre åndsevner tillater. Sammenfatning, s. 91
8 HVORFOR ER DETTE VIKTIG? It is evident, that all the sciences have a relation, greater or less, to human nature: and that however wide any of them may seem to run from it, they still return back by one passage or another. Even Mathematics, Natural Philosophy, and Natural Religion, are in some measure dependent on the science of MAN; since they lie under the cognizance of men, and are judged of by their powers and faculties. It is impossible to tell what changes and improvements we might make in these sciences were we thoroughly acquainted with the extent and force of human understanding, and could explain the nature of the ideas we employ, and of the operations we perform in our reasonings. Treatise of Human Nature, 4
9 VITENSKAPEN OM MENNESKESINNET Hume foreslår at for å få fremgang i denne vitenskapen må vi revurdere all forutgående filosofi, unngå spekulasjon og a priori påstander, og avvise ethvert filosofisk system som ikke er basert på fakta og observasjon. I stedet må vi begrunne vår vitenskap i erfaringen.
10 VITENSKAPEN OM MENNESKESINNET Humes prosjekt er dermed både kritisk og konstruktivt. Den kritiske delen: skeptisisme. Det konstruktive eller positive prosjektet: En naturalistisk og empirisk fundert vitenskap.
11 VITENSKAPEN OM MENNESKESINNET Humes prosjekt er dermed både kritisk og konstruktivt. Den kritiske delen: Hume avdekker at en rekke tidligere teorier og sentrale begreper ikke kan begrunnes i erfaring og dermed bør vi forkaste dem eller i det minste endre vår forståelse av disse. Denne delen av hans arbeid blir ofte beskrevet som et eksempel på skeptisisme. Det konstruktive eller positive prosjektet: Hume mener vi kan etablere en vitenskap som er både deskriptiv og i stand til å forklare en rekke fenomener denne vitenskapen kjennetegnes som naturalistisk og empirisk fundert.
12 VITENSKAPENS FUNDAMENT: PERSEPSJON De grunnleggende bestanddelene i menneskesinnet er perspesjoner. Alt vi tenker og tror kan føres tilbake til erfaring og menneskelig erfaring er persepsjon. Persepsjoner deler Hume inn i to klasser: INNTRYKK OG IDEER
13 PERSEPSJON: SANSEINNTRYKK Følelsene eller opplevelsene vi får gjennom våre sanser og i tillegg nytelse og smerte Disse kaller han opprinnelige, fordi vi kan ikke spore dem lenger tilbake det ville være å gå ut over erfaringen
14 PERSEPSJON: IDÉER Dette er tanker eller begreper som er kopier av inntrykk. Idé: Smerte Inntrykket er sterkere og mer livaktig en idéen, som er en blek kopi
15 IDEER OG INNTRYKK: ENKLE ELLER KOMPLEKSE Både inntrykk og ideer kan være enkle eller sammensatte. For eksempel er sanseinntrykket av det røde eplet sammensatt (av rødt, glatt, litt tungt, svakt duftende) Enkle ideer er direkte kopier av enkle inntrykk rød Hume antar konstant samsvar og en én-til-én relasjon mellom enkle inntrykk og enkle ideer
16 REFLEKSJONSINNTRYKK Disse er lidenskaper, pasjoner, begjær og følelser. Disse oppstår som reaksjoner på ideer, derfor kaller Hume dem sekundære inntrykk. E. Munch, Sjalusi, 1934
17 HVORDAN OPPSTÅR KOMPLEKSE IDÉER? ASSOSIASJONSPRINSIPPENE Hume: det finnes et hemmelig bånd eller forbund blant bestemte ideer, som gjør at bevisstheten forbinder dem hyppigere, og som får den ene, når den kommer til syne, til å introdusere den andre (102) Vårt sinn har en naturlig evne til å assosiere bestemte ideer
18 HVORDAN OPPSTÅR KOMPLEKSE IDÉER? ASSOSIASJONSPRINSIPPENE De tre assosiasjonsprinsippene er: Likhet (nb, ikke identitet), nærhet i tid og rom, og årsakssammenheng (kausalitet) Det er disse som gjør at vi for eksempel kan ha en tankerekke: når det gjelder bevisstheten er assosiasjonsprinsippene de eneste leddene som binder sammen universets deler og forbinder oss med en hvilken som helst person eller gjenstand utenfor oss selv. For siden disse er de eneste båndene våre tanker har, er de virkelig universets bindemiddel for oss (102)
19 REDEGJØRELSEN AV FORHOLDET MELLOM INNTRYKK OG IDÉER GIR OGSÅ TEORIEN ET KRITISK POTENSIALE: Metafysikken, for eksempel, er full av vage begreper. Nå kan vi teste dem: Utgangspunkt: Et vanskelig begrep ê Idé, sammensatt ê Bryt ned i mindre komplekse og til slutt enkle idéer ê som har sine inntrykk Hvis vi gjør dette kan vi bli klar over innholdet til det opprinnelige begrepet. Kanskje finner vi ikke noen enkle idéer eller inntrykk som kan sies å ha gitt opphav til begrepet? Da har vi grunn til å være kritisk til bruk av begrepet (jf. s. 93)
20 EKSEMPEL: KAUSALITET (ÅRSAKSSAMMENHENG) Årsakssammenhengen er sentral for våre resonnementer om fakta og for vårt begrep om naturlover. Men hva er årsakssammenheng? Vi observerer to hendelser, en kaller vi årsak og den andre virkning. Hva har vi inntrykk av når kule A forårsaker bevegelsen til kule B? 1. Kontakt i tid og rom 2. Bevegelsen til kule A har forrang i tid 3. Det er konstant samsvar mellom årsak og virkning
21 EKSEMPEL: KAUSALITET (ÅRSAKSSAMMENHENG) Det er ingen logisk sammenheng mellom årsak og virkning (Argument: fordi vi kan forestille oss at A skjer uten at B følger). Vi har heller ikke et inntrykk av kausalitet forstått som en nødvendig forbindelse (jeg ser A og så B, men jeg ser ikke at A må forårsake B). Det følger av dette at alle resonnementer som gjelder årsak og virkning er basert på erfaring, og at alle resonnementer ut fra erfaringer er basert på den antakelse at naturens jevne gang vil fortsette akkurat på samme måte. (95) Denne antakelsen kan ikke bevises, men har sitt opphav i vanen.
22 KONKLUSJON: HVA ER ÅRSAKSSAMMENHENGER? De kreftene som setter legemer i bevegelse, er fullstendig ukjente. Vi persiperer bare deres sansemessige egenskaper, og hvilken grunn har vi til å tro at de samme kreftene alltid vil være knyttet til de samme sansemessige egenskapene? Det er altså ikke fornuften som er veiviser i livet, men vanen (95) Hva synes vi om en slik konklusjonen? Hvilke konsekvenser har den for vitenskapens status?
23 KONKLUSJON: HVA ER ÅRSAKSSAMMENHENGER? Hvor kommer da vårt begrep om kausalitet fra? Fra vår evne til å trekke kausale slutninger (via assosiasjonsprinsippene) og et refleksjonsinntrykk: vi gir en følelsesmessig tilslutning til resonnementer som bygger på årsakssammenheng, vi har en følelse av nødvendig sammenheng. Merk at denne nødvendigheten er i oss og ikke i tingene vi observerer kun konstant samsvar.
24 KONKLUSJON: HVA ER ÅRSAKSSAMMENHENGER? Nå som vi har forsøkt å føre begrepet tilbake til sine byggesteiner av inntrykk og ideer, kan vi si at Humes teori om årsakssammenhenger er skeptisk med hensyn til metafysikk (den sier ingenting om hvorvidt det finnes ikke-sansbare krefter i naturen som gjør at A forårsaker B) og reduksjonistisk med hensyn til epistemologi (å vite at A er årsaken til B betyr bare at vi har nærhet i tid og rom, orden, konstant samsvar -- erfaring av regelmessighet -- og vanemessig tilslutning).
25 HVA ER MORALENS GRUNNLAG? FØLELSER VS. FORNUFT Hume argumenterer eksplisitt mot rasjonalisme i tekstutdraget på pensum. Selv kategoriseres han gjerne som en sentimentalist og dydsetiker. Det er ikke slik at moralsk verdi kan baseres i fornuften eller at vi ved hjelp av fornuften kan utlede moralske lover eller plikter.
26 HVA ER MORALENS GRUNNLAG? FØLELSER VS. FORNUFT I stedet er dyder og laster det som har moralsk verdi. Når vi evaluerer handlinger som moralsk gode eller dårlige er det i lys av de dyder og laster handlingen illustrerer. Vi gjenkjenner disse ved hjelp av vår moralske sans: følelsen av billigelse (en slags samtykke) eller misbilligelse (avvisning).
27 ARGUMENTER MOT FORNUFTEN Fornuften er passiv Fornuften beveger oss ikke til å handle Fornuften er et instrument Fornuften kan kun trekke slutninger om hvilke midler som kan lede oss til et mål, men den kan ikke selv sette mål. Eksempel: Sanseinntrykk: jeg har et ekkelt sug i magen Ide: Jeg er sulten Refleksjonsinntrykk: Jeg begjærer å stille min sult Fornuften: Å spise en yoghurt vil stille din sult Fornuften er her kun et instrument som opererer på vegne av følelsene. Det er lidenskapen som gjør at jeg faktisk spiser en yoghurt.
28 ARGUMENTER MOT FORNUFTEN - Moralske distinksjoner (godt/ondt) motiverer oss til å handle. Fornuften kan ikke motivere oss handling. - Derfor kan ikke moralen ha sitt utspring i fornuften - Lidenskaper eller viljesakter representerer ingenting, dermed kan de ikke være sanne eller falske. - Men fornuftens jobb er å dømme om relasjoner som kan være sanne eller falske (for eksempel om en ide korresponderer med en kjensgjerning)
29 ARGUMENTER MOT FORNUFTEN Eksemplet med frøet og treet Fornuft og vitenskap er ikke noe annet enn jevnføringen av ideer og oppdagelsen av deres relasjoner, og hvis de samme relasjoner kan ha forskjellig karakter (her: moralsk karakter), må konklusjonen nødvendigvis bli at denne karakter ikke oppdages ved fornuften alene. (s. 111)
30 ARGUMENTER MOT FORNUFTEN Eksemplet om overlagt mord: Undersøk handlingen fra alle sider, og se om du kan finne den kjensgjerning eller faktisk eksisterende ting som du kaller det moralsk onde. Hvordan du ser på det, så finner du bare følelser, motiver, viljesbeslutninger og tanker. Det onde unnflyr deg alltid så lenge du betrakter objektet. Du kan først finne det når du vender din refleksjon innover i ditt eget bryst og finner en følelse av misbilligelse som der reiser seg mot denne handling. Her er en kjensgjerning; men den er et objekt for følelsene, ikke fornuften. (s. 113) Cézanne, Mordet ( )
31 HUMES ALTERNATIV Dyder er kvaliteter ved en persons sinn som er nyttige eller behagelige for personen selv eller andre. Eksempler er mot, generøsitet, beskjedenthet, ro, godt humør. Dyder deles inn naturlige og kunstige. (De over er naturlige: kvaliteter alle mennesker bifaller uavhengig av livssituasjon eller samfunn)
32 HUMES ALTERNATIV Dyder og laster er virkelige og angår oss, men de er ikke egenskaper ved tingene (handlingene), derimot tilhører de persepsjoner (refleksjons-inntrykk) i sinnet.
33 DYDER NATURLIGE OG KUNSTIGE Mary Bennett: "Unhappy as the event must be for Lydia, we may draw from it this useful lesson: that loss of virtue in a female is irretrievable; that one false step involves her in endless ruin; that her reputation is no less brittle than it is beautiful; and that she cannot be too much guarded in her behaviour towards the undeserving of the other sex. Jane Austen, Pride and Prejudice, kap. 47 Hvorfor anses kyskhet som en dyd, og først og fremst for kvinner og ikke menn? Pride and Prejudice, episode 5
34 DYDER NATURLIGE OG KUNSTIGE Kunstige dyder har basis i samfunnets interesser, men vil ikke anerkjennes utenfor en gitt sosial kontekst. Kyskhet kan ikke utledes fra fornuften alene. Noen kan påstå at det er fornuftig og nødvendig at menn er sikre på at avkommet de før på er deres og at det derfor er fornuftig å straffe utro hustruer. Men hvordan skal denne fornuftige overveielsen om samfunnets virke mot andre lidenskaper, som for eksempel seksuelt begjær? Svaret er en kunstig dyd den oppøves gjennom oppdragelsen av jenter.
35 DYDER NATURLIGE OG KUNSTIGE Kyskhet er avhengig av den sosiale konvensjon som ekteskapet er. Kvinners trofasthet har instrumentell verdi i et samfunn der mannen er familieoverhode og ansvarlig for å fø både kone og barn è kunstig dyd
36 DYDER NATURLIGE OG KUNSTIGE Hume kan forklare dobbeltmoralen som synes å ligge i denne dyden: Det er i motstrid med et sivilisert samfunns interesser at mennene skulle ha fullstendig frihet til å tilfredsstille sitt begjær etter seksuell nytelse. Men siden denne interesse her er svakere enn i kvinnenes tilfelle, så må de moralske forpliktelser som oppstår av den, svekkes i tilsvarende grad (s. 116)
37 OPPRINNELSEN TIL MORALSKE DOMMER Moralsk evaluering avhenger av sympati, en evne til å relatere til aktørens karakter ved hjelp av assosiasjonsprinsipper. Når vi sier at en handling er god eller ond er det fordi vi tilskriver den et motiv i aktøren. Vi forestiller oss hva aktøren føler (morderen: raseri og hevn) og vurderer også dette opp mot det generelle perspektiv det vil si hvorvidt dette karaktertrekket er godt for aktøren selv og for folk flest. Resultatet er en moralsk følelse, misbilligelse i dette tilfelle. Det onde stammer fra en last, et karaktertrekk ved aktøren som vekker avsky. Sympati er ikke selv en følelse, men en mekanisme som gir opphav til moralske følelser, fordi den muliggjør et moralsk perspektiv, ikke bare egeninteressens perspektiv.
38 ER OG BØR På slutten av vårt utdrag fra THN 3, Om Moralen (s. 113), bemerker Hume at mange moralfilosofer resonnerer fra hvordan ting er til hvordan de bør være uten forklare hvordan det er mulig. En annen måte å si det på er at mange moralfilosofer slutter fra deskriptive påstander til normative påstander. G.E.Moore kaller en slik slutning fra er til bør en naturalistisk feilslutning
39 ER OG BØR Hva mener Hume? Det er uenighet om hvordan man skal tolke denne bemerkningen noen tolker dette som at Hume mener børpåstander aldri kan utledes fra hvordan noe er, noen mener Hume kun kritiserer andre filosofer for ikke å undersøke hvordan bør påstander dannes (som vi har sett har de ikke sitt utspring i relasjoner mellom objekter eller fornuft). Som vi har sett mener Hume at det gode er forankret i våre følelser, ikke i noen uavhengige egenskaper, men han mener samtidig at mange av disse følelsene er naturlige gitt våre følelser er det slik at generøsitet er en dyd (vi føler velbehag i møte med dyden), dermed blir vi motivert: vi føler at vi bør utføre generøse handlinger.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerHume (sms-versjonen)
Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerDavid Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011
David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille
DetaljerDavid Hume
David Hume 1711-1776 Opplysningstiden 1700-tallet kalles opplysningstiden fordi vitenskapen nå løsriver seg fra teologien. En mer nøytral betegnelse ville imidlertid vært sekulariseringstiden. Senere blir
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerDavid Hume: naturalisme, skeptisisme, og sentimentalisme
Einar Duenger Bøhn og Olav Gjelsvik David Hume: naturalisme, skeptisisme, og sentimentalisme David Hume var skotsk, med base i Edinburgh, og levde fra 1711 til 1776. Han jobbet innenfor mange forskjellige
DetaljerLast ned En avhandling om menneskets natur - David Hume. Last ned
Last ned En avhandling om menneskets natur - David Hume Last ned Forfatter: David Hume ISBN: 9788253032382 Antall sider: 559 Format: PDF Filstørrelse:25.60 Mb En avhandling om menneskets natur er filosofens
DetaljerTHE GREAT INFIDEL DAVID HUME ( )
THE GREAT INFIDEL DAVID HUME (1711-1776) Empirisme vs. Rasjonalisme Den aller viktigste debatten i filosofien er den mellom empirisme og rasjonalisme. Går som en rød tråd gjennom hele filosofihistorien.
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerHumanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerKUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna
KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen
Detaljer1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.
Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert
DetaljerIngvild Torsen * ex.phil. høst 2019 *
RENÉ DESCARTES FRANSK MATEMATIKER, FILOSOF OG NATURVITENSKAPELIG FORSKER SOM LEVDE FRA 1596 TIL 1650 MEDITASJONER BLE UTGITT I 1641 OG SÅ UTGITT PÅ NYTT MED SYV SETT INNVENDINGER OG SVAR I 1642 Ingvild
DetaljerFEILTAKELSER SLUTTER IKKE Å VÆRE FEILTAKELSER SELV OM DE BLIR MOTER -G.K. CHESTERTON
KUN TO MULIGHETER «Vi er enten skapt i Guds bilde, eller flinke, morderiske aper, som kjemper for kontroll over bananforsyningen. Det er ikke noen middelvei.» FEILTAKELSER SLUTTER IKKE Å VÆRE FEILTAKELSER
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerBevissthet, en oppsummering. Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger
Bevissthet, en oppsummering Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger The explanatory gap Hvordan kan vi forklare at materie, uansett hvor komplekst den er organisert, er korrelert med opplevelser? Er det
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerDAVID HUME. Om religion. Oversatt og med innledning av Petter Nafstad
DAVID HUME Om religion Oversatt og med innledning av Petter Nafstad HUMANIST FORLAG, OSLO 2002 HUMANIST FORLAG 2002 OMSLAG: TALÉN JAKOBSEN Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-8282-097-4
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerFunksjonalisme, kort oppsummering
Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerForståelsen av abstrakte størrelser
Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,
DetaljerØkologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen
Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerMental kausalitet, en oppsummering
Mental kausalitet, en oppsummering mentality matters Våre hverdagslige antakelser er at mentale tilstander kan bevirke både andre mentale tilstander og fysiske tilstander: Tanker fører til følelser Ønsker
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerReduksjonisme: identitet eller eliminasjon?
Reduksjonisme: identitet eller eliminasjon? Dagens tema: Hva er identitetsteori og lar den seg forsvare? (Kim kap. 4) Eliminativ materialisme (Churchland) Er hele debatten feilslått fordi det mentale forsvinner?
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerDet viktigste spørsmål å besvare:
TROSFORSVAR Hvorfor: 1 Pet 3,15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Hvordan: 2 Kor 10v4-5: Våre våpen er ikke
DetaljerEXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerAv Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder
Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,
DetaljerIntroduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme.
Moralsk Relativisme Torfinn Huvenes 1 1 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo November 26, 2013 Metaetikk Anvendt etikk handler om konkrete moralske problemstillinger.
DetaljerLar moralen seg begrunne?
Lar moralen seg begrunne? ]]]]> ]]> Hvorfor skal vi egentlig føye oss etter moralen? Hvorfor bør vi være gode mennesker som tar hensyn til andre og gir av oss selv fremfor å karre til oss mest mulig uten
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerFinnes det materielle ting?
1 Fjerde forelesning Finnes det materielle ting? Av Torstein Theodor Tollefsen Når man studerer filosofi som fag, blir det lett til at man, som i andre fag, blir overveiende opptatt av hva som står i tekster,
DetaljerDebatten om bedrifters sosiale ansvar (I)
Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerLast ned Åndsfilosofien - G.W.F. Hegel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Åndsfilosofien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Åndsfilosofien - G.W.F. Hegel Last ned Forfatter: G.W.F. Hegel ISBN: 9788279901662 Antall sider: 213 Format: PDF Filstørrelse:38.93 Mb Åndsfilosofien er tredje del av Hegels lærebok i filosofi,
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerSinnsfilosofi en innføring
Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerHva er en teist - og grunner til å være det?
Hva slags liv? Enten eksisterer Gud, eller han gjør det ikke Enten har livet en objektiv hensikt, eller det har det ikke Enten finnes objektive moralske verdier, eller ikke Enten har vi en viss grad av
DetaljerForelesning 1 Joachim Thøgersen
Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerPlaton (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerFIRST LEGO League. Härnösand 2012
FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall
DetaljerLast ned Sinn og kosmos - Thomas Nagel. Last ned
Last ned Sinn og kosmos - Thomas Nagel Last ned Forfatter: Thomas Nagel ISBN: 9788293235064 Antall sider: 136 Format: PDF Filstørrelse:37.51 Mb Den moderne, materialistiske tilnærmingen til livet har åpenlyst
DetaljerGud ikke er stor. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev
Gud ikke er stor For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Det beste argumentet mot Gud Hvorfor er det lidelse og ondskap hvis Gud er både allmektig og god. Det logiske argumentet fra
DetaljerLogikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerGol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven
Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerMastergrad Læring i Komplekse Systemer
Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis
DetaljerAldersgrenser og barn og unges mediekompetanse
Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerTenk tanken. Kan det være menneskehandel?
Tenk tanken Kan det være menneskehandel? «No one ever asked! We have to realize this is existing. It is huge, it is large. We must be concious of where we live, people need to wake up from where they are
DetaljerTenk tanken. Kan det være menneskehandel?
Tenk tanken Kan det være menneskehandel? Hva er menneskehandel? Menneskehandel er utnyttelse av mennesker i svært sårbare livssituasjoner. Ved bruk av tvang, vold, trusler og forledelse utnyttes både voksne
DetaljerFEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI ELIN SVENNEBY FORELESER UT FRA MARILYN FRIEDMANS ARTIKKEL November 2010 Artikkelen er plassert i DEL 1 Metaetikk A: Feministisk etikk B: Moralsk autonomi C:
DetaljerI de to følgende versene forklarer han samme forhold nærmere, og gjentar da nesten ordrett det han tidligere sa i v. 15 og 17.
Rom 7, 18 18: For jeg vet at i meg, det vil si, i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode, finner jeg ikke kraft til i meg selv. For jeg vet. Det Paulus her sier
DetaljerHume. Hume. David. Epistemologi: Bøtte -teorien om bevisstheten. Hva kan vi begripe/forstå? a) impressions (inntrykk) (1711-1776)
Hume David Hume (1711-1776) Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 Hovedskikkelsen i klassisk, britisk empirisme ved siden av Locke og Berkeley Empiristisk
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
Detaljer4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary
4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde
DetaljerNORD Universitet. «Endringskompetanse den menneskelige faktor og endringsvillighet» Fagruppe trafikk Fagseminar. Trondheim den 22 november 2018
«Endringskompetanse den menneskelige faktor og endringsvillighet» NORD Universitet Fagruppe trafikk Fagseminar Trondheim den 22 november 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal
DetaljerGEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd
GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerBygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid
Bygging av Mestringstillit Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid Hallgeir Brumoen (1958-2011) - Satte fokus på forholdet mellom «lysten», som en innlært mekanisme, og ønsket om å bryte
DetaljerLogisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
DetaljerLast ned Gud - John Bowker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gud Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Gud - John Bowker Last ned Forfatter: John Bowker ISBN: 9788276941319 Antall sider: 400 Format: PDF Filstørrelse:14.25 Mb Det har aldri eksistert et samfunn hvor ikke Gud. i en eller annen form.
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
Detaljer