THE GREAT INFIDEL DAVID HUME ( )
|
|
- Hedda Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 THE GREAT INFIDEL DAVID HUME ( )
2 Empirisme vs. Rasjonalisme Den aller viktigste debatten i filosofien er den mellom empirisme og rasjonalisme. Går som en rød tråd gjennom hele filosofihistorien. Raser den dag i dag. Om en filosof er empirist eller rasjonalist vil vanligvis påvirke hvordan hun ser på en rekke andre spørsmål: De fleste rasjonalister mener at det finnes objektive moralske sannheter; de fleste empirister mener det motsatte. De fleste rasjonalister mener at matematikk, logikk og andre formelle vitenskaper er uavhengige av naturvitenskapene; de fleste empirister mener det motsatte. De fleste rasjonalister mener filosofien selv (i hvert fall delvis) er uavhengig av vitenskapene, har sin egen metode, og har tilgang til objektive sannheter som ikke faller inn under andre vitenskaper. De fleste empirister mener filosofien ikke har noen selvstendig metode eller grunnlag; filosofiske spørsmål må i siste instans besvares ut i fra premisser hentet fra vitenskapene.
3 Empirisme vs. Rasjonalisme De to posisjonene defineres ut i fra hvordan de svarer på følgende spørsmål: Hvilke kilder har vi til kunnskap om virkeligheten? Empirisme: Rasjonalisme: sanseerfaring sanseerfaring + fornuftsinnsikter Platon Aristoteles Descartes Hume Kant (forkaster begge to)
4 Mer om rasjonalisme Rasjonalisme er altså synet at menneskets fornuft uavhengig av sanserfaringen kan skaffe seg kunnskap om virkeligheten. Noen eksempler: Platons teori om at sjelen hadde kunnskap om ideene før vi ble født, som vi kan huske/påminnes hvis vi stiller oss de rette spørsmålene. Descartes cogito og gudsbevis. Matematiske aksiomer, for eksempel: hvis A er en del av B, og B er en del av C, så er A en del av C hvis tallet rett etter x = tallet rett etter y, så er x = y Mange filosofer mener at grunnleggende moralske prinsipper, som for eksempel at man bør holde det man har lovet, er fornuftsinnsikter.
5 Innvendinger mot Rasjonalisme 1. Det er håpløst obskurt nøyaktig hva fornuften er, hvordan den fungerer og hvordan den skaffer seg kunnskap om en virkelighet utenfor seg selv.? 2+3=5 det er galt å lyve hvis A er en del av B, så kan ikke A være større enn B 2. Troen på fornuftsinnsikter har en dårlig track record. Mange ting som tidligere har blitt fremsatt som fornuftsinnsikter har vist seg å være grunnløse fordommer og/eller kamuflert egeninteresse: Den som dreper en annen sier fra seg retten til sitt eget liv. Ingen objekter kan være to steder samtidig. Alle trekanter må ha en vinkelsum på 1800.
6 Innvendinger mot Rasjonalisme (forts ) 3. Rasjonalisme er en lisens til dogmatisme og intellektuell latskap: Hvis du har lov til å forsvare én oppfatning som betyr mye for deg ved å si: det er en fornuftsinnsikt, hva vil da stoppe deg fra å forsvare alle dine fordommer på den måten? I kontrast til dette må en empirist begrunne alle sine påstander empirisk. Dermed blir det mulig for andre å bevise at hun tar feil.
7 Empiristen Hume Hume beskrev seg selv som en fiende av rasjonalistisk dogmatisme. Hans filosofiske prosjekt har to deler: Negativ del: kritikk av rasjonalisme og utvalgte rasjonalistiske dogmer : Årsaksbegrepet Induksjon Objektbegrepet Selvet/jeget At moral bygger på fornuft Positiv del: å vise at det finnes et reelt alternativ, at vi kan klare oss intellektuelt uten å falle tilbake på fornuftsinnsikter. Med andre ord: å vise at vi kan besvare våre vitenskapelige, filosofiske og moralske spørsmål ut i fra sanseerfaring alene. Dette er ikke enkelt. Som vi skal se, er det langt fra klart at Hume greier å vise at moralen og vitenskapen kan klare seg uten fornuftsinnsikter.
8 Humes psykologi Det første vi trenger er en teori om hvordan sanseerfaring virker og hvordan den gir opphav til senere tankevirksomhet. Humes svar: Sanseerfaring består av inntrykk. Disse er sterke og livaktige. Vi er passive mottakere av disse. Vi behøver for eksempel kun å åpne øynene, og så flommer synsinntrykkene over oss. Vi har ingen påvirkning på hva vi ser. (Neste uke vil vi se at Kants uenighet med Hume starter her) Ytre inntrykk: syn, hørsel, etc. Indre inntrykk: følelser, sult, smerte og lyst, etc. Sinnet lager kopier av disse inntrykkene. Disse kopiene kaller Hume ideer. De er svakere og mindre livaktige enn originalene. Når vi tenker på ting i verden er det disse ideene vi tenker med. For eksempel, når du tenker på hunder så opptrer ideen hund i tankene dine, og den er en svak kopi av sanseinntrykkene du har hatt av hunder.
9 Induksjon Induksjon er å slutte fra observerte enkelttilfeller til en generell regel. Eksempel: Denne isbiten smeltet ved 0 grader, og denne isklumpen smeltet ved 0 grader, og denne istappen så da vet vi at is smelter ved 0 grader. Obs: legg merke til at konklusjonen sier mer enn premissene. Is smelter ved 0 grader sier at all is, alle steder og til alle tider, smelter ved 0 grader. Men jeg har jo for eksempel bare sett is smelte 300 ganger, på jordkloden, i perioden Hvis induksjon er til å stole på så må det være fordi vi kan stole på følgende forutsetning: Naturen vil i fremtiden fortsette å oppføre seg som vi er vant til. - Men sanseerfaring kan ikke fortelle oss at dette er tilfelle.
10 Induksjon (forts ) Man kunne innvende at vi har erfart at naturen er regelmessig. Derfor har vi empirisk grunn til å anta at den vil fortsette å være regelmessig. Hume svarer: dette ville bare være nok et eksempel på induksjon: I 1982 oppførte naturen seg på samme måte som i 1981, og i 1983 oppførte naturen seg igjen på samme måte, og i 1984 derfor er naturen regelmessig. Igjen sier konklusjonen mer enn premissene. At naturen har vært regelmessig så lenge vi har observert den er ikke det samme som at den alltid (inkludert i fremtiden) vil være regelmessig. Man kommer derfor ikke utenom at all bruk av induksjon må forutsette at naturen er (og vil fortsette å være) regelmessig. Denne forutsetningen kan vi ikke belegge empirisk. (Siden vi ikke kan ha sanseerfaring om fremtiden.)
11 Induksjon (forts ) Hume mener altså: 1. Sanseerfaring er vår eneste kilde til kunnskap om verden. 2. Sanseerfaring kan ikke vise at induksjon er til å stole på. Han følger sine egne premisser dit de leder: 3. Vi har ingen rasjonell grunn til å stole på induksjon. 4. Vi har ingen rasjonell grunn til å tro at vi vet noe om fremtiden. Hvis vår bruk av induksjon ikke kan rasjonelt begrunnes, hvorfor finner vi det da så åpenbart at is vil smelte ved 00 også i morgen? Humes svar: 5. Vår tillit til induksjon hviler på primitiv, dyrisk vane, ikke på rasjonelle grunner.
12 Kausalitet Kanskje hviler ikke vår tro på at vi kan vite noe om fremtiden på induksjon alene, men også på noe annet? En kjemiker kan trekke generelle konklusjoner om egenskapene til et stoff på grunnlag av undersøkelser hun har gjort på ett eneste eksemplar. Men: sett at du har observert tre hundre biler svinge til venstre i et veikryss, og ingen til høyre. Du vil likevel ikke konkludere: Alle biler svinger til venstre i dette krysset. Hvorfor denne forskjellen? Svar: vi tror at visse typer observasjoner gir oss innsikt i tingenes kausale egenskaper, og at andre ting av samme slag vil ha de samme kausale egenskapene. Kan slik kausal kunnskap likevel gi oss rasjonelle grunner til å tro at vi vet noe om fremtiden? Hume: Nei! Fordi: Vi har slettes ikke noen slik kausal kunnskap.
13 Kausalitet (forts ) Hvorfor ikke? Fordi sanseerfaring ikke kan gi oss kausal kunnskap. For å vise dette analyserer først Hume årsaksbegrepet, altså hva det betyr når vi sier A forårsaket B. Han finner at årsaksbegrepet har fire komponenter: Rekkefølge. Først skjedde A, og så skjedde B. Kontakt i tid og sted. Hvis A for eksempel er bevegelsen til billiardkule 1, og B er en etterfølgende bevegelse til billiardkule 2, så så vi at kule 1 traff kule 2. Konstant samsvar. Hendelser av A sin type blir alltid etterfulgt av hendelser av B sin type. For eksempel: hvis en billiardball ruller rett på en annen (på et rett bord, uten at de er limt fast, etc.), så begynner den andre ballen å trille i samme retning. Så langt, så godt. Dette erfarer vi. Men ifølge Hume har årsaksbegrepet en fjerde del, nemlig: Nødvendig sammenheng. Siden A skjedde så måtte B også skje. A frembrakte B. Ball 1 "tvinget" ball 2 til å rulle. Denne delen av årsaksbegrepet har ifølge Hume ingen kilde i erfaringen. Vi kan ikke egentlig se noen nødvendig sammenheng mellom A og B.
14 Kausalitet (forts ) Alt vi ser er at A skjedde før B, at det var kontakt mellom A og B, og at hendelser av A sin type hver gang følges av hendelser av B sin type. Hvor kommer så ideen om en nødvendig sammenheng mellom A og B fra, ifølge Hume? Når vi har sett slike hendelsesforløp mange ganger, så oppstår det en forventning i oss om at det ene vil følge etter det andre. Denne forventningen projiseres ut i tingene og oppleves av oss som at den ene hendelsen frembringer den andre.
15 Kausalitet (forts ) Hume har et argument for denne diagnosen: Se for deg en nyskapt Adam som for første gang ser et billiarspill. Han ville til å begynne med bare se at ball 1 beveger seg bort til ball 2, og så begynner ball 2 å bevege seg. Han ville til å begynne med ikke se noen nødvendig sammenheng mellom det ene og det andre. Han ville for eksempel, andre gang han ser en ball rulle rett mot en annen, være sikker på at det samme vil skje igjen. Men etter hvert ville det oppstå en forventning om hva som vil skje. Til slutt ville Adam se den ene ballen frembringe bevegelsen til den andre, akkurat som oss. Men han ser ikke, i bokstavelig forstand, noe nytt. Den ekstra ingrediensen må derfor ligge inne i ham, ikke i det han ser.
16 Kausalitet (forts ) Hume mener altså: 1. Sanseerfaring er vår eneste kilde til kunnskap om verden. 2. Kjernen i årsaksbegrepet er ideen om en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning. 3. Sanseerfaring kan ikke gi oss kunnskap om noen slik nødvendig forbindelse. Igjen følger Hume sine egne argumenter dit de leder: 4. Vi har ingen kunnskap om årsakssammenhenger i verden. 5. Våre oppfatninger om årsakssammenhenger hviler ikke på noe rasjonelt grunnlag. 6. Vi har ingen rasjonell grunn til å tro at vi vet noe om fremtiden. Hvis våre oppfatninger om årsaksforhold ikke kan rasjonelt begrunnes, hvorfor finner vi det da så åpenbart den ene ballen forårsaker den andre ballens bevegelse? Humes svar: 7. Våre oppfatninger om årsaksforhold hviler på primitiv, dyrisk vane, ikke på rasjonelle grunner.
17 Det store bildet Mange av antikkens tenkere antok at naturens grunnleggende krefter var gjenkjennelige for vår fornuft. Eksempel: Aristoteles' fysikk. I den kristne middelalderen antok man at Gud hadde skapt verden etter en fornuftig plan, og deretter hadde skapt mennesket i sitt bilde, og lagt inn i oss en (liten, feilbarlig) versjon av guds egen fornuft. Derfor antok man at vår fornuft var egnet til å avdekke naturens vesen. Hume forkaster alt dette, og sier at vi har ingen grunn til å tro at vår fornuft og naturens underliggende virkemåter "passer sammen". Tenk for eksempel på en hund. Er det noen grunn til å tro at hundens måte å erfare og tenke på er egnet til å avdekke naturens grunnleggende virkemåter? Nei: hundens måte å erfare og tenke på er bestemt av hva som fungerer i praksis for hunder. Humes grunntanke er at mennesker er også bare dyr. Vår måte å erfare og tenke på er bestemt av hva som fungerer i praksis. Vi har ingen rasjonell grunn til å tro at de gir oss innsikt i naturens grunnleggende virkemåter. Humes skeptiske konklusjon: denslags kan vi ikke vite noe om.
18 Vitenskap, empirisme og rasjonalisme Hvis vi spør for eksempel en moderne fysiker om hun forsøker å avdekke naturens grunnleggende virkemåter, så vil hun antakelig svare "Ja". Hvorfor er hun ikke enig med Hume? Hovedforklaringen er at moderne vitenskap bygger på abduktive slutninger slutning til beste forklaring som det ikke er plass til i Humes empirisme.
19 Vitenskap, empirisme og rasjonalisme (forts ) Abduktive slutninger? Hæ?
20 Vitenskap, empirisme og rasjonalisme (forts ) Moderne vitenskapskvinner velger altså hvilken teori de skal tro på ved hjelp av slutning til beste forklaring. En teori regnes som mer sannsynlig jo bedre den kan forklare observasjonene vi har gjort. Men hva menes med "beste" forklaring? En teori er bedre hvis den: Er enkel. Er økonomisk (postulerer få typer objekter og egenskaper). Har stor forklaringskraft (kan forklare mange fenomener på mange områder). Men sanserfaring kan ikke vise oss at teorier (om ikke-observerbare ting) er mer sannsynlige hvis de har disse egenskapene. Hvilken rasjonell grunn har vi egentlig til å tro at teorier med disse egenskapene er mer sannsynlige? Et mulig svar: fornuften forteller oss det. I så fall bygger moderne vitenskap på et rasjonalistisk fundament.
21 Vitenskap, empirisme og rasjonalisme (forts ) Empirisme: Rasjonalisme: sanseerfaring sanseerfaring + fornuftsinnsikter Platon Aristoteles Descartes Hume Kant (forkaster begge to)??? moderne vitenskap???
22 Moral uten fornuftsinnsikter Hvordan vet vi for eksempel at det er galt å påføre andre unødvendig smerte? Rasjonalister svarer: vi ser det med vår fornuft. Hume vil ikke ha noe med "fornuftsinnsikter" å gjøre. Så hvordan fungerer moralen? Humes teori er at moralske dommer (eks: Det er galt å stjele ) ikke egentlig er påstander om hvordan noe er i virkeligheten. Moralske dommer kan ikke være sanne eller usanne. Det finnes ingen moralske fakta. Moralske dommer er egentlig følelser/begjær/ønsker/preferanser. Utsagnet det er galt å stjele utrykker din negative følelse overfor stjeling, og ditt ønske om at folk ikke skal stjele.
23 Moralsk sentimentalisme "La oss ta en hvilken som helst handling som er anerkjent umoralsk, for eksempel overlagt mord. Undersøk den fra alle sider, og se om du kan finne den kjensgjerning eller faktisk eksisterende ting som du kaller det moralsk onde. Hvordan du enn ser på den, så finner du bare visse følelser, motiver, viljesbeslutninger og tanker. Det er i denne sak ingen andre kjensgjerninger. Det onde unnflyr deg alltid så lenge du betrakter objektet. Du kan først finne det når du vender din refleksjon innover i ditt eget bryst og finner en følelse av misbilligelse som der reiser seg mot denne handling. Her er en kjensgjerning; men den er et objekt for følelsene, ikke for fornuften. Den ligger i deg, ikke i objektet. Så når du erklærer at en handling er moralsk ond, så mener du ikke annet enn at du ut fra din natur har en følelse av misbilligelse ved betraktningen av den." (THN, bok 3, del1 / s. 113 i tekstsamlingen)
24 Moralsk sentimentalisme (forts ) Som en følge av dette slutter Hume at moraldommer ikke kan være rasjonelle eller irrasjonelle. Siden de ikke kan være sanne eller usanne kan de ikke utsettes for rasjonell kritikk. "Fornuften er, og bør bare være, pasjonenes slave Det er ikke i strid med fornuften å foretrekke verdens undergang fremfor en risp i min finger. Det er ikke i strid med fornuften om jeg velger min egen totale undergang for å forhindre det minste ubehag for en indianer eller en person jeg ikke kjenner." (THN, bok 2, del 3, seksjon 3)
25 Moralsk sentimentalisme (forts ) Når Hume sier at fornuften er begjærenes slave, mener han følgende: Den rasjonelle handlingen i en gitt situasjon er den som maksimerer din forventede begjærtilfredsstillelse. Den som (med størst sannsynlighet) vil gi deg mest mulig av det du ønsker deg. Dette er standard oppfatning i økonomisk teori. En handling kan altså være irrasjonell, hvis den ikke maksimerer forventet begjær-tilfredstillelse, men begjærene/ønskene selv kan ikke være rasjonelle eller irrasjonelle.
26 Det er viktig å se hvor radikalt dette synet er: Vi kan ikke si at mennesker vi er moralsk uenige med tar feil: de har simpelthen andre preferanser. Vi ønsker at verden skal være på én måte (f.eks. likestilling, demokrati), de ønsker at verden skal være på en annen måte (f.eks. slaveri, prestestyre). Igjen: moraldommer kan ikke være sanne eller usanne.
27 To utfordringer til Hume Humes teori er overraskende på flere måter. Den later til å ha usannsynlige implikasjoner. For det første: er den ikke empirisk problematisk? Er det ikke slik, rent psykologisk, at moralsk motivasjon er noe annet enn begjær/ ønsker/preferanser? Det er 30. April. Du har hatt en inntekt som ikke har blitt rapportert til skattetaten, og du vet at de aldri vil oppdage den hvis du ikke selv fører den i selvangivelsen. Men du føler at du bør. Ifølge Hume har du et begjær/ønske om å rapportere inntekten. Kan det virkelig stemme? Humes syn virker altså å være i konflikt med moralens psykologi. Det føles ofte som om moral er noe som står i konflikt med, som legger begrensninger på, våre begjær og ønsker. Humes første oppgave blir derfor å gjøre det plausibelt at vi virkelig har slike moralske begjær/ønsker, og forklare hvordan de oppstår.
28 To utfordringer til Hume (forts ) For det andre: hvis moralske dommer bare er begjær/ønsker, som ofte står i konflikt med egoistiske begjær/ønsker, og hvis rasjonell handling alltid er den handling som maksimerer dine begjær/ønsker, vil det ikke da ofte være rasjonellt å handle umoralsk? Følger det ikke av Humes syn at det rasjonelle valget ofte er å lyve og stjele? Hume ønsker ikke å forsvare denne konklusjonen. Han ønsker å vise at også en empirist som ham kan forsvare en tradisjonell, snill moral. Hans andre oppgave blir å forklare hvorfor moralsk handling er det rasjonelle.
29 Moralens utgangspunkt: sympati I Humes teori starter all moral fra et lite men viktig utgangspunkt: Å tenke på eller se for seg at en annen har det vondt, er å oppleve følgende: man erfarer en liten mini-smerte lokalisert i et mentalt bilde av den andre. Man opplever altså en liten smerte. Det liker vi ikke. Derfor liker vi ikke å tenke på at andre har det vondt. Derfor vil vi helst at andre ikke skal ha det vondt. På samme måte: å tenke at en annen har det godt er å oppleve en mininytelse lokalisert i sitt mentale bilde av den andre. Det liker vi! Så assosierer vi fra disse tingene vi liker/ikke liker tilbake til deres årsaker: vi liker oppførsel og karaktertrekk som vanligvis fører til fører til at en selv og andre får det bra, og vi misliker oppførsel og karaktertrekk som vanligvis fører til ulykke for en selv eller andre. Moralsk oppførsel og moralske karaktertrekk er derfor bare oppførsel og karaktertrekk som typisk fører til at folk flest får det bra.
30 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) Så langt har Hume forklart hvorfor vi liker moralsk oppførsel, moralske karaktertrekk, og moralske personer. Han kan også forklare en svak motivasjon til å handle moralsk: vi ønsker at andre skal ha det bra. Men moralsk motivasjon er ofte ganske sterk. For mange er det helt uaktuelt å stjele en jakke, selv om man er blakk og har veldig lyst på den. Hvordan kan Hume forklare dette? Videre: mange vil mene at personer som stjeler jakker de har veldig lyst på handler feil. Hume ønsker også å si dette, men hvordan kan han forklare det?
31 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) Humes forklaring på hvorfor moralsk motivasjon ofte er sterk, og hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk, er at vår motivasjon for å handle til andres beste allierer seg med andre, mer egoistiske typer motivasjon. 1. Vi ønsker å like oss selv, og det er vanskelig hvis ikke andre liker oss. "vårt ønske om å bli likt av andre ser ut til å stamme fra vårt ønske om å like oss selv; og for å oppnå dette, finner vi det nødvendig å støtte vår nølende selvurdering på en korresponderende anerkjennelse fra menneskeheten." (Enquiry, seksjon 9, del 1)
32 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) 2. Det føles godt å handle moralsk: "den umiddelbare følelsen av velgjørenhet og vennskap, menneskelighet og vennlighet, er søt, mild, og komfortabel, uavhengig av alle følger og omstendigheter. Disse dygdene følges dessuten av behagelige minner, og holder oss i godt humør med andre og oss selv, mens vi beholder den gledelige vissheten om å ha gjort vår del for samfunnet og menneskeheten." (Enquiry, seksjon 9, del 2)
33 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) Sammen kan dette forklare hvorfor moralsk motivasjon er sterk når noen ser oss, og hvorfor det vanligvis er begjær-maksimerende å handle moralsk. Men hva med unntakene, når ingen ser oss, og vi har mye å vinne på å handle umoralsk? Hvorfor er mange motivert til å handle moralsk også da? Og hvordan kan Hume forklare at vi bør handle moralsk også da? Hume ser for seg en "fornuftig skurk", som tenker som følger: "At ÆRLIGHET VARER LENGST er nok en god allmenn regel, men den har mange unntak, og han er mest fornuftig som følger den allmenne regelen, men utnytter seg av alle unntakene." (ibid)
34 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) Hume inrømmer at det ikke er lett for ham å vise at den fornuftige skurken tar feil: "Jeg må innrømme, at hvis en mann synes denne tenkemåten egentlig trenger å tilbakevises, så vil det være litt vanskelig å gi et svar som for ham vil fremstå som tilfredsstillende og overbevisende. Hvis hans hjerte ikke gjør opprør mot slike fordervelige prinsipper, hvis han ikke føler noen motstand mot en slik usselhet og skurkaktighet, så mangler han faktisk et viktig motiv for redelighet, og vi kan forvente at hans oppførsel vil svare til hans spekulasjon." (ibid.)
35 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) Men Hume gjør et forsøk: 3. Den fornuftige skurkens plan er risikabel. Kan han være sikker på at ingen ser han? "[Vi andre] får ofte gleden av å se skurker, med alle deres utspekulerte evner, bedratt av sine egne prinsipper; og mens deres hensikt var å bare bedra sjelden og i hemmelighet, så oppstår en fristende mulighet, naturen er svak, og de faller i snaren, som de ikke slipper unna uten å tape sitt omdømme fullstendig, og miste all fremtidig tillit fra menneskeheten." (ibid.)
36 Hvorfor det er rasjonelt å handle moralsk (forts ) 4. Dessuten: hva er det egentlig den fornuftige skurken vinner? "["fornuftige skurker"] er til slutt de største dårene, som har ofret den uvurderlige nytelsen av anerkjennelse, fra seg selv i det minste, til fordel for anskaffelsen av verdiløse leker og pyntegjenstander. Hvor lite er det ikke man trenger for å tilfredsstille naturens behov? Og hva gjelder nytelse, hvordan kan man sammenligne den ukjøpte tilfredsstillelsen av en god samtale, selskap, studier, helse og naturens frie skjønnhet, men fremfor alt fredfull refleksjon over sin egen adferd, hvilken sammenligning, spør jeg, mellom alt dette og febrile, tomme forlystelser av rikdom og luksus?" (ibid.)
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerHume (sms-versjonen)
Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerDavid Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011
David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerSKOTSK FILOSOF SOM LEVDE FRA 1711 TIL 1776 EN AVHANDLING OM MENNESKENATUREN FORFATTET I , UTGITT I TO DELER I 1739 OG 1740
Ingvild Torsen * Ex.Phil. høst 2019 * ingvild.torsen@ifikk.uio.no DAVID HUME SKOTSK FILOSOF SOM LEVDE FRA 1711 TIL 1776 EN AVHANDLING OM MENNESKENATUREN FORFATTET I 1734-1737, UTGITT I TO DELER I 1739
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN
HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerEXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
DetaljerMatematisk induksjon
Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerAllmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode
Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man
DetaljerVi snakker om: god mat, godt vær, god nyhet, god tid. «Han gjorde en god jobb» «Det er et godt stykke herfra
Vi snakker om: god mat, godt vær, god nyhet, god tid Vi sier: eller eller «God dag» «Han gjorde en god jobb» «Det er et godt stykke herfra Gud sier at det gode liv er et liv fylt med godhet at man
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerDavid Hume
David Hume 1711-1776 Opplysningstiden 1700-tallet kalles opplysningstiden fordi vitenskapen nå løsriver seg fra teologien. En mer nøytral betegnelse ville imidlertid vært sekulariseringstiden. Senere blir
DetaljerKants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerLogikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
Detaljer1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.
Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerFilosof? Så spennende! Hva slags filosofi da? Etikk. Åh, etikk Ja det er jo veldig relativt, ikke sant?
MORALSK RELATIVISME Filosof? Så spennende! Hva slags filosofi da? Etikk. Åh, etikk Ja det er jo veldig relativt, ikke sant? Plan for dagen 1. Opprydding. Skille mellom forskjellige typer relativisme. 2.
Detaljer7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!
7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach! Av Rachel Wilmann 7 avgjørende punkter du bør ta hensyn til for deg og din bedrift. Enten du er liten eller stor bedrift. 7 stegs guide til suksess som terapeut/coach!
DetaljerLogisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerKUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna
KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen
Detaljer19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerReduksjonisme: identitet eller eliminasjon?
Reduksjonisme: identitet eller eliminasjon? Dagens tema: Hva er identitetsteori og lar den seg forsvare? (Kim kap. 4) Eliminativ materialisme (Churchland) Er hele debatten feilslått fordi det mentale forsvinner?
DetaljerHume versus Descartes «empirismus versus rationalismus»
Skriveoppdrag Jeg skal i denne forsøke å besvare følgende problemstilling: «Hva er Humes argumenter for hans empiristiske erkjennelsesteori? Hvordan bryter Hume her med Descartes' erkjennelsesteori? Ser
DetaljerAv Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder
Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerPAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS, Parental Alienation Syndrome,
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerKort repetisjon fra 3. forelesning. Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme
Kort repetisjon fra 3. forelesning Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme Hva taler for typeidentitetsteori? Oppløser problemet med mental-fysisk interaksjon
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerDavid Hume: naturalisme, skeptisisme, og sentimentalisme
Einar Duenger Bøhn og Olav Gjelsvik David Hume: naturalisme, skeptisisme, og sentimentalisme David Hume var skotsk, med base i Edinburgh, og levde fra 1711 til 1776. Han jobbet innenfor mange forskjellige
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerRené Descartes 1596-1650
René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerInnhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerKan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte
DetaljerVisjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerEXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
DetaljerPlaton (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerSinnsfilosofi en innføring
Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHumanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
DetaljerGud og det ondes problem
Gud og det ondes problem -det har vært det mest benyttede argument mot kristendom. Men kristendom er det eneste livssyn som forklarer det ondes eksistens - ved menneskets frie vilje, og forsyner en løsning
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerS I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
DetaljerDet viktigste spørsmål å besvare:
TROSFORSVAR Hvorfor: 1 Pet 3,15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Hvordan: 2 Kor 10v4-5: Våre våpen er ikke
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerLast ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes. Last ned
Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes Last ned Forfatter: René Descartes ISBN: 9788203359699 Antall sider: 154 sider Format: PDF Filstørrelse:20.98 Mb René Descartes (1596-1650)
DetaljerDavid Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal
David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerFigurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.
DetaljerNorges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral
Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger
DetaljerInstruktørkurs Det er vanskelig å utrykke seg om sikkerhet uten å være formanende
Det er vanskelig å utrykke seg om sikkerhet uten å være formanende Sikkerhet er ikke noe man har, men noe som må skapes Det er vanskelig å måle en flygers flyutøvelse med henblikk på hvor sikkert han flyr
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
Detaljer