SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.

Transkript

1 EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig s ), kap. 10 (særlig s ), kap. 13. Andre deler av pensum kan også trekkes inn for å belyse en eller flere av tenkerne/posisjonene. 1. Besvarelsen bør inneholde systematiske presentasjoner av synet på etikk med vektlegging av hva det vil si at en handling er moralsk god hos de tre ovennevnte tenkerne/posisjonene. Sentrale stikkord ved Aristoteles syn: dygdsetikk, lykke (det gode liv), den gylne middelvei, klokskap, dømmekraft, teleologi, substans (form og stoff) relatert til menneskets form, menneskets sjelsdeler, menneskets plass i samfunnet. Sentrale stikkord ved Kants teori: Praktisk fornuft, autonomi, moralloven og det kategoriske imperativ, sinnelagsetikk, pliktetikk (deontologisk etikk), moralitet vs. legalitet, maksime/handlingsregel. Sentrale stikkord ved utilitarismen: konsekvensetikk, lykke/lyst, alles lykke (alle mennesker teller likt), handlings- og regelutilitarisme, Bentham og Mill. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning - meget god drøfting Minstekrav for å bestå eksamen: - tynn gjengivelse som viser svak kunnskap og svak forståelse av stoffet - liten evne til argumentativ framstilling - NB! Er teorien til kun to av tenkerne/posisjonene behandlet, må omtalen av disse samlet sett være vurdert til minst D. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 8/12-11

2 EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 11/Skriftlig eksamen, 4 t. «Representerer overgangen fra det aristoteliske til det newtonske paradigmet en vitenskapelig revolusjon i Kuhns forstand?» Dybvig og Dybvig: Kap. 3 (delene om Aristoteles' naturfilosofi), ss , kap. 5-7 (de delene som fokuserer på det mekanistiske natursynet), kap. 19. Irrelevant er heller ikke f.eks. kapitlene om Popper (kap. 18 og ss ) og logisk positivisme (Appendiks 2) for så vidt som Kuhns teori kan klargjøres ved å sammenligne den med andres teorier. Besvarelsen bør inneholde systematiske presentasjoner av - Det aristoteliske verdensbildet (sentrale begrep: substans, form og stoff, de fire årsaker, teleologi, de fire typene forandringer, mulighet og virkelighet, naturlig og tvungen bevegelse, kosmologi, tosfæreunivers, elementlære, eterteori), - det newtonske verdensbildet (sentrale begrep: maskin/mekanistisk, stoff, stedbevegelse, mekanistisk bevirkende årsaker, primære og sekundære egenskaper, matematikk, metode, homogent (ensarta) univers), - Kuhns syn på vitenskap (sentrale stikkord: vitenskapelig paradigme, teoriladet observasjon, normalvitenskap, paradigmeskifter, vitenskapelige revolusjoner, relativisme, inkommensurabilitet). I besvarelsen bør en også drøfte om overgangen fra Aristoteles til Newton utgjør en vitenskapelig revolusjon. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling - meget god drøfting Minstekrav for å bestå eksamen: - tynn gjengivelse som viser svak kunnskap og svak forståelse av stoffet - liten evne til argumentativ framstilling - NB! En besvarelse som enten er helt blank på Kuhn eller på begge de nevnte paradigmene, vil få strykkarakter. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 8/12-11 Faglærer/oppgavegiver:

3 Emnekode og navn: EXPH0001, Examen philosophicum Pilot Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 4t «Universet er ikke slik det synes å være.» Drøft denne påstanden ut ifra Platon, Galilei og Descartes. Ragnar Fjelland, Universet er ikke slik det synes å være, kapitel 1, 3 og 6. For øvrig vil det være relevant å trekke inn andre deler av pensum for å belyse problematikken. Oppgavens påstand er det overordnede perspektivet i Pilotens lærebok, og det forventes at besvarelsen fremviser dette i behandlingen av de tre tenkerne. Platon. Svært relevant for påstanden er Platons dualistiske virkelighetssyn, skillet mellom «ideverdenen» på den ene siden, og verdenen av materielle gjenstander på den annen side. Det kreves en rimelig fyldig redegjørelse av dette, hvor fremstillingen knyttes til Platons tre lignelser: linjelignelsen, hulelignelsen og sollignelsen. Det er også relevant å trekke inn geometriens rolle i kosmologien, som ideelle gjenstander som skaper orden i det materielle og foranderlige. Galilei. I forbindelse med Galilei er det en rekke momenter som er relevant å trekke frem, bl.a. geosentrisk verdensbilde vs. heliosentrisk; treghetsprinsippet og relativitetsprinsippet; men også mer generelt hva som ligger i «geometriseringen» av verden. Det blir lagt vekt på om kandidaten kan drøfte påstanden i tilknytning til disse momentene. Descartes. Helt sentralt for oppgaven er Descartes syn på den ytre verden og hans teori om klare og tydelige ideer. Det er også sentralt å gjøre rede for det deterministiske synet på verden, at all fysikk reduseres til mekanikk, som i neste omgang reduseres til matematikk. Nå er det mange andre tenkere og teorier på pensum som også er relevant å bringe inn for å belyse påstanden, som f.eks. Aristoteles, relativitetsteori, kvantemekanikken, fraktalgeometri. Det vil betraktes som en styrke hvis slike også bringes inn i drøftingen. Det blir lagt vekt på om kandidaten gir en drøfting av påstanden ut i fra tenkerne / teoriene. Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. For å få A kreves godt kjennskap til tenkere / teorier og at besvarelsen er grundig og godt reflektert. Det kreves at besvarelsen relaterer de enkelte deler til hverandre. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis og godt strukturert. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i tenkere / teorier. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Er én eller flere av Platon, Galilei og Descartes fraværende, kan det medføre stryk.

4 Emnekode og navn: EXPH 0001, Examen philosophicum Pilot Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 4t a) Gjør rede for Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoner. b) Diskuter både om kvantemekanikk og kaosteori innebærer en vitenskapelig revolusjon. Ragnar Fjelland, Universet er ikke slik det synes å være, kapitel 11 og 8. Del (a). Besvarelsen skal inneholde en redegjørelse av Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoner. Sentralt i dette vil være en redegjørelse av hans teori om paradigmer. Et særskilt problem som bør tas opp er om teorier er inkommensurable eller om det gis uavhengige data / målestokker å vurdere teorier etter. Del (b). For å kunne diskutere dette på en tilfredsstillende måte, bør besvarelsen både gi en redegjørelse av relevante trekk ved klassisk fysikk, og en redegjørelse av relevante trekk ved både kvantemekanikk og kaosteori. Det forventes en redegjørelse av trekk ved disse teoriene som gjør det mulig å drøfte om hver av disse to teoriene kan betraktes som en vitenskapelig revolusjon. Et moment er om krav om deterministisk kausalitet som vi finner i den klassiske fysikk også foreligger i kvantemekanikk og kaosteori. For kvantemekanikkens del er det også et moment om forholdet mellom observatør og den fysiske virkelighet er tilsvarende som i den klassiske fysikk. Det er ikke nødvendig å gi en redegjørelse av tekniske detaljer ved de fysiske teoriene. Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. Punkt (a) teller 2/3, og punkt (b) teller 1/3. Ifm. punkt (b) blir det lagt vekt på om kandidaten gir en diskusjon av problemet, ikke bare en fremstilling av relevant teori. For å få A kreves godt kjennskap til tenkere / teorier og at besvarelsen er grundig og godt reflektert. Det kreves at besvarelsen relaterer de enkelte deler til hverandre. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis og godt strukturert. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i tenkere / teorier. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Mangelfullt svar på én av (a) eller (b) medfører stryk.

5 EXPH6001 Del: Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig s ), kap. 10 (særlig s ), kap. 13. Andre deler av pensum kan også trekkes inn for å belyse en eller flere av tenkerne/posisjonene. 1. Besvarelsen bør inneholde systematiske presentasjoner av synet på etikk med vektlegging av hva det vil si at en handling er moralsk god hos de tre ovennevnte tenkerne/posisjonene. Sentrale stikkord ved Aristoteles syn: dygdsetikk, lykke (det gode liv), den gylne middelvei, klokskap, dømmekraft, teleologi, substans (form og stoff) relatert til menneskets form, menneskets sjelsdeler, menneskets plass i samfunnet. Sentrale stikkord ved Kants teori: Praktisk fornuft, autonomi, moralloven og det kategoriske imperativ, sinnelagsetikk, pliktetikk (deontologisk etikk), moralitet vs. legalitet, maksime/handlingsregel. Sentrale stikkord ved utilitarismen: konsekvensetikk, lykke/lyst, alles lykke (alle mennesker teller likt), handlings- og regelutilitarisme, Bentham og Mill. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning - meget god drøfting Minstekrav for å bestå eksamen: - tynn gjengivelse som viser svak kunnskap og svak forståelse av stoffet - liten evne til argumentativ framstilling - NB! Er teorien til kun to av tenkerne/posisjonene behandlet, må omtalen av disse samlet sett være vurdert til minst D. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 8/12-11

6 EXPH6001 Del: Filosofi og vitenskapsteori Høst 11/Skriftlig eksamen, 6 t. «Representerer overgangen fra det aristoteliske til det newtonske paradigmet en vitenskapelig revolusjon i Kuhns forstand?» Dybvig og Dybvig: Kap. 3 (delene om Aristoteles' naturfilosofi), ss , kap. 5-7 (de delene som fokuserer på det mekanistiske natursynet), kap. 19. Irrelevant er heller ikke f.eks. kapitlene om Popper (kap. 18 og ss ) og logisk positivisme (Appendiks 2) for så vidt som Kuhns teori kan klargjøres ved å sammenligne den med andres teorier. Besvarelsen bør inneholde systematiske presentasjoner av - Det aristoteliske verdensbildet (sentrale begrep: substans, form og stoff, de fire årsaker, teleologi, de fire typene forandringer, mulighet og virkelighet, naturlig og tvungen bevegelse, kosmologi, tosfæreunivers, elementlære, eterteori), - det newtonske verdensbildet (sentrale begrep: maskin/mekanistisk, stoff, stedbevegelse, mekanistisk bevirkende årsaker, primære og sekundære egenskaper, matematikk, metode, homogent (ensarta) univers), - Kuhns syn på vitenskap (sentrale stikkord: vitenskapelig paradigme, teoriladet observasjon, normalvitenskap, paradigmeskifter, vitenskapelige revolusjoner, relativisme, inkommensurabilitet). I besvarelsen bør en også drøfte om overgangen fra Aristoteles til Newton utgjør en vitenskapelig revolusjon. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling - meget god drøfting Minstekrav for å bestå eksamen: - tynn gjengivelse som viser svak kunnskap og svak forståelse av stoffet - liten evne til argumentativ framstilling - NB! En besvarelse som enten er helt blank på Kuhn eller på begge de nevnte paradigmene, vil få strykkarakter. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 8/12-11 Faglærer/oppgavegiver:

7 EXPH 6001, Examen philosophicum distriktsvarianten. Del II: Logikk og argumentasjonsteori Gjør rede for analogiargumenter. Gi eksempler! Hva styrker et analogiargument og hva svekker det? M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel 5.6 og 7.2. Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 6t Kandidaten må gjøre rede for egenarten av analogiargumenter. Kandidaten bør vise til den skjematiske formen ved analogiargumenter: at disse er basert på at det foreligger en likhet. Egenarten av likhet bør drøftes. Relevant er også å nevne skillet mellom direkte og figurativ analogi. Kandidaten må legge vesentlig vekt på rollen som likheter har mht. å styrke analogien eller å svekke den. Her er begrepet om relevant likhet sentralt. Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. For å få A kreves godt kjennskap til teorien og at besvarelsen er grundig og godt reflektert om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling.

8 EXPH 6001, Examen philosophicum distriktsvarianten. Del II: Logikk og argumentasjonsteori Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 6t Gi en definisjon av «argument». Gjør utførlig rede for hva vi legger til grunn når vi skal vurdere om argumenter er gode. M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel , 2.4, 4, 5, 7, 8. Dette er en oppgave hvor kandidaten bør trekke inn store deler av pensum. Kandidaten må for det første gi en definisjon av «argument». Det forventes her at definisjonen er god mht. teorien om definisjoner. Men det forventes ikke noen utførlig drøfting av definisjonsforslaget mht. teorien om definisjoner. Imidlertid forventes en definisjon som både gir rom for logisk gyldige argumenter og omstøtelige argumenter. Dernest må kandidaten redegjøre utførlig for hva vi legger til grunn når vi skal vurdere om argumenter er gode. Begrepene holdbarhet og relevans er sentrale her. Kandidaten forventes å gjøre rede for skillet mellom logisk gyldighet og omstøtelighet ved argumenter. Videre forventes en omtale av de ulike typer relevans ved omstøtelige argumenter. Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. For å få A kreves godt kjennskap til teorien og at besvarelsen er grundig og godt reflektert om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt er argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling.

9 EXPH 6001, Examen philosophicum distriktsvarianten. Del II: Logikk og argumentasjonsteori Juss-pensum enten-oppgaven. Oppgave om definisjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 1 og 3. Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 6t Besvarelsen skal formulere en definisjon av oppgitt term av typen kategori og tilleggskrav. Forslaget skal drøftes i forhold til lærebokens krav til en god definisjon. Besvarelsen bør karakterisere egenarten av en slik type definisjon og også gjøre rede for de ulike krav som stilles til en slik definisjon. Det forventes en fyldig redegjørelse av de teoretiske momentene, ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. For å få A kreves godt kjennskap til teorien og at besvarelsen er grundig og godt reflektert om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler gjerne knyttet til definisjonsforslaget. Kandidatens forslag til definisjon bør være godt, med hensyn til alle sider ved en slik definisjon. Kandidatens drøfting av definisjonsforslaget bør være fokusert i forhold til teoretiske krav. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene til teorien om definisjoner og de krav som stilles til definisjoner. Kandidatens forslag til definisjon må være akseptabelt i formen. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling.

10 EXPH 6001, Examen philosophicum distriktsvarianten. Del II: Logikk og argumentasjonsteori Juss-pensum eller-oppgaven. Oppgave om argumentasjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 4, 5, 6. Høstsemesteret 2011 / skriftlig eksamen 6t Punkt (a). Kandidaten må først gjøre rede for forskjellen mellom deskriptiv og normativ argumentasjon. Kandidaten bør fremvise en klar forståelse av hva argumentasjon er, og hva som er forskjellen på det deskriptive og det normative. Dernest må kandidaten gjøre rede for forskjellen mellom regelbaserte argumenter og konsekvensargumenter. Kandidaten bør peke på hvordan det normative kommer inn ved hver av disse to typene. Punkt (b). Kandidaten skal sette opp to argumentdiagrammer, et for hvert av de oppgitte standpunktene. Det forventes at det både gis standpunktargumenter og relevansargumenter. Det betraktes som en styrke hvis det også gis enkelte holdbarhetsargumenter. Formen på diagrammene bør være tilfredsstillende klar, men det er åpenhet for fleksibilitet i hvordan diagrammene settes opp, men uansett må kandidaten forklare symbolikken i skjemaene. Det kreves at standpunkt- og holdbarhetsargumenter er relevante, og at relevansargumentene reelt uttrykker relevans av et argument. Det forventes også at kandidaten bemerker om standpunktargumentene er regelbaserte eller konsekvensargumenter. Kandidaten bør gjøre rede for sentrale, relevante teoretiske begreper. Det kreves en fyldig redegjørelse av disse teoretiske momentene, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. De enkelte deler gis en samlet vurdering. For å få A kreves godt kjennskap til teorien og at besvarelsen er grundig og godt reflektert om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler gjerne knyttet til diagrammene. Argumentdiagrammene bør være klare i struktur og gode i innhold. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. For å få ståkarakter er kravet vesentlig mindre mht. forståelse og utførlighet, men kandidaten kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene ved de teoretiske momentene. Argumentdiagrammene bør være rimelig gode. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Mangelfullt svar på én av (a) eller (b) kan medføre stryk.