Etikk: moderne teorier. side 1 av 26 Timens plan

Transkript

1 Etikk: moderne teorier. side 1 av 26 Timens plan Spørsmål og innledning Middel eller mål? To etiske teorier Historisk bakgrunn De store tenkerne: Kant

2 Etikk: moderne teorier. side 2 av 26 Middel eller Mål? Etikk er overalt. Hvordan begrunner vi våre handlinger? Eksempel 1: Hva ville vi gjort?

3 Etikk: moderne teorier. side 3 av 26 Middel eller Mål? Eksempel 2: House trenger en lever. Hva ville vi gjort? Hvordan begrunner vi det?

4 Etikk: moderne teorier. side 4 av 26 Middel eller Mål? Konsekvensetikk Heter også teleologisk etikk Av Gresk telos = formål, end. I motsetning til Aristoteles sin teleologi (alle ting har et formål, og vi behandler dem deretter) «Tenk på konsekvensene!!» Avhengig av verdilære (fordi vi fortsatt må velge blant konsekvensene)

5 Etikk: moderne teorier. side 5 av 26 Middel eller Mål? Konsekvensetikk 2: Eksempler Utilitarismen «Størst mulig lykke for flest mulig» Jeremy Benthams «hedonistiske kalkyle» - et etisk regnestykke Et sosialt program: politisk reform. GE Moores estetikk «mest mulig skjønnhet i verden» Principia Ethica (1903): det går ikke an å viderebestemme godhet.

6 Etikk: moderne teorier. side 6 av 26 Middel eller Mål? Konsekvensetikk 3: et regnestykke den hedonistiske kalkyle: 1. hvor intenst; 2. hvor varig; 3. hvor sikker; 4. hvor nær; 5. hvor fruktbar; 6. hvor ren/entydig; 7. hvor utbredt lykken er (Bentham, An Introduction to the Principles of Morals and Legislation, 1781: - kap. IV - min oversettelse)

7 Etikk: moderne teorier. side 7 av 26 Middel eller Mål? Konsekvensetikk 4: en dikt Intense, long, certain, speedy, fruitful, pure -Such marks in pleasures and in pains endure. Such pleasures seek if private be thy end: If it be public, wide let them extend Such pains avoid, whichever be thy view: If pains must come, let them extend to few. (ibid)

8 Etikk: moderne teorier. side 8 av 26 Middel eller Mål? Pliktetikk Heter også deontologisk etikk Av det greske «deōn» = bindende Ordet «plikt» er vilkårlig: poenget er at metoden er opptatt av det som bør gjøres Tar ikke hensyn til konsekvenser Avhengig av en kilde og motivering for verdiene: hva bør vi gjøre?

9 Etikk: moderne teorier. side 9 av 26 Middel eller Mål? Pliktetikk 2: noen kilder Eksternt: Religiøse regler eller prinsipp; loven; filosofiske system (Epikurus) Internt: Kants kategoriske imperativ (senere i dag) Ontologisk: som en respons til tilværelsen (til uken)

10 Etikk: moderne teorier. side 10 av 26 Etiske regnestykker Et eksempel: 1: Løgn 2: Case fra Bergem (pause)

11 Etikk: moderne teorier. side 11 av 26 Historisk Bakgrunn Middelalderen: mens Roma falt i stykker, spilte munker på sitt pensum Augustin: Asketisk filosofi Det lykkelige/filosofiske liv Summum Bonum Filosofi som åndelig øvelse Seneca Boethius Ignatius av Loyola

12 Etikk: moderne teorier. side 12 av 26 Historisk Bakgrunn Middelalderen 2: mens Roma falt i stykker, spilte munker på sitt pensum Pensum: Platon eller Aristoteles? En rekkefølge (Aristoteles og så Platon, begynn med Alcibiades...) Oversettelsesbevegelsen i Bagdad: AlMamuns drøm Aristoteles blir 'Filosofen' Logikk og årsak-virkning prioriteres

13 Etikk: moderne teorier. side 13 av 26 Historisk Bakgrunn Middelalderen 3: mens Roma falt i stykker, spilte munker på sitt pensum Sjelen (husk Platon og Aristoteles) Som Gud Avicennas 'flyvende mann' Metaforer

14 Etikk: moderne teorier. side 14 av 26 Historisk Bakgrunn Renessansen: alt braker løst! (se 1500-tallet på tidslinja)

15 Etikk: moderne teorier. side 15 av 26 Historisk Bakgrunn Moderne Filosofi: etter stormen Descartes Nye Filosofi Radikal tvil Drømmer jeg? Er jeg gal? Er jeg lurt av en ond demon? Hva klarer jeg ikke å tvile? Cogito ergo sum Det vesentlige = det åndelige Ikke metafor Ikke kroppslig

16 Etikk: moderne teorier. side 16 av 26 Historisk Bakgrunn Moderne Filosofi: etter stormen Reaksjoner til Descartes Rasjonalismen: tenk, Empirisismen: se! Locke: vi er et tenk, tenk. Spinozas maksimer tabula rasa Leibniz sine små tomme kar Berkeley: alt er små fakta (bare) idéer Hume: ting kan ikke være årsaker til idéer.

17 Etikk: moderne teorier. side 17 av 26 Historisk Bakgrunn Kant «vekket fra sin dogmatiske søvn» Mill «Storbritannias lille geni»

18 Etikk: moderne teorier. side 18 av 26 Kant Godhetens grammatikk: Flykter fra videre bestemmelse Uavhengig av praktiske vilkår Bestemmer moralitet

19 Etikk: moderne teorier. side 19 av 26 Kant Hvordan velger vi? Velg godt.

20 Etikk: moderne teorier. side 20 av 26 Kant Velg selv. Velg handlingen din. Handlinger og forståelse er regel-basert. Illustrasjon: en balls bevegelser. «Kun fornuftige vesen har egenskapen til å handle etter lovers begrep, dvs. etter prinsipp, i.e. å ha en vilje.»

21 Etikk: moderne teorier. side 21 av 26 Kant 2 typer regel: 1: Det hypotetiske imperativ «For å bli lykkelig, må jeg behandle politimenn pent» Målet er gitt; regelen er ikke moralsk, men pragmatisk.

22 Etikk: moderne teorier. side 22 av 26 Kant 2 typer regel: 2: Det kategoriske imperativ mine handlinger skal baseres på en lov som kan anvendes universalt Målet ikke gitt, men bestemt utfra mange viljer og handlinger Uansett hva «det gode» er, må det gjelder alle.

23 Etikk: moderne teorier. side 23 av 26 Kant 2 typer regel: 2: Det kategoriske imperativ. 3 former: Mine handlinger skal baseres på en lov som kan anvendes universalt som naturlov; Mennesker (deg selv eller andre) skal alltid behandles som mål, aldri som middel; Min vilje skal alltid kunne fungere som en universal lov i en et rike av mål-mennesker.

24 Etikk: moderne teorier. side 24 av 26 Kant Bemerkninger! Anti-autoritær: lydighet er kun et hypotetisk imperativ. Uavhengig av markedet: interesser taes ikke med i regningen. Fremtidsorientert: det kan godt hende ingen noensinne har fått dette til. Men vi kan fortsett velge det. Det velgende mennesket bestemmes ikke av det oberverbare mennesket.

25 Etikk: moderne teorier. side 25 av 26 Kant Arvinger Kategorisk Imperativ som åndelig øvelse: Nietzsches evig retur. «Du er en gud og jeg har aldri hørt noe så guddommelig.» Nietzsches Slik Talte Zarathustra

26 Etikk: moderne teorier. side 26 av 26 Kant Arvinger: Kategorisk Imperativ som grunnlag for rettferdighetsteori Rawls sin «slør av uvitenhet» slik at en kan lage lover uavhengig av eget ståsted i samfunn.